Marte Qvenild.pdf - FAGUS

Fremmede arter – folks opplevelser og oppfatninger
Av Marte Qvenild, PhD stipendiat ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Geografisk
institutt på NTNU
Introduksjon
I mitt PhD prosjekt ser jeg på hvordan fremmede arter kategoriseres og tillegges verdi, med
case fra hagebruksnæringa og folks private hager. Jeg vil gjerne starte med dette bildet av
en lupinblomstrende hage som er hentet fra en privat nettside som viser en hage gjennom
ulike årstider med bilder og tekst.
Bildet er hentet fra
http://www.desperado.no/hagen.htm
Under dette bildet står det;
”De første lupinene kommer tidlig i juni. I midten av juni er det lupinfest i hagen! De vanligste
lupinene er blå, men jeg har også noen mørkt lilla (ikke på bildet), blå og hvite, rosa, rosa og
hvite og jeg har også hatt gule - men vet ikke om det er noen igjen av dem. Lupinene mine er
dyrket frem fra frø, så det er ikke så rart det blir mange farger, men med blått som
dominerende farge.”
Debatten om fremmede arter i Norge har i stor grad fokusert på hvordan vi best mulig kan
begrense, bekjempe og kontrollere spredning og skadevirkninger av fremmede arter. Mindre
oppmerksomhet er imidlertid viet til hvordan ”folk flest” for eksempel hageeiere opplever og
forholder seg til ulike arter. Ettersom det pr definisjon er mennesker som bevisst eller
ubevisst hjelper fremmede arter i å spre seg, er det svært viktig å få større kunnskap om
hvordan ulike mennesker tillegger arter verdier som for eksempel naturlig/ fremmed og nyttig/
skadelig. Jeg mener at problematikken rundt fremmede arter henger nært sammen med
Marte Qvenild: Fremmede arter – folks opplevelser og oppfatninger
NLA og FAGUS 18.11.2008 ”Bærekraftig plantevalg – blikk på klima og grøntanleggsrømlinger
1

menneskers oppfatning av natur og arter, og syn på hva slags natur vi ønsker. Ulike studier
illustrerer også at ”folk flest” ikke nødvendigvis verdisetter arter på samme vis som forskere
og forvaltere (e.g. Harper 2002; Head 2004). Arter som for eksempel er karakterisert i Norsk
Svarteliste som fremmed art med høy risiko kan også ha estetisk, nostalgisk eller nytteverdi
for ulike mennesker. Som et eksempel kan jeg nevne et sitat hentet fra en artikkel som sto i
Bladet Tromsø 21.07.2007;
” Tromsøpalmen inngår allerede på flere måter i byens organiserte liv. Vi har et
eldresenter som heter Heracleum, og den tørkete frøstanden er brukt i flere
sammenhenger som viktig grafisk element, både i offisielle logoer og som viktigste
billedelementer, som i den bunadsinspirerte `Tromsø festdrakt`. Kunstneren Ulf
Dreyer har flere grafiske blad hvor Tromsøpalmen inngår som en viktig del av bildet.
Ønsker vi virkelig å utrydde Tromsøpalmen? (…). Ønsker vi å miste Tromsøpalmen
som det levende symbol på byen som planten faktisk har blitt?”
Sitatet illustrerer at tiltak mot ulike arter kan vekke sterke følelser for eksempel knyttet til
stedsidentitet.
Jeg har holdt på med PhD prosjektet et år og sentrale spørsmål jeg ønsker å belyse i
doktorgraden er hva slags syn hageeiere har på hva som er pent og stygt, hva som hører
hjemme og ikke gjør det? Hvor bevisste er folk på om det de planter er fremmede arter eller
hjemmehørende planter? Hva er viktig for valg av planter? Hvilke planter hører til hvor, og
hvorfor? Er det forskjell på hvordan folk tenker om fremmede arter i hagen og i naturen
ellers? Hvordan beskriver hagesentrene trender innen hage, hvilke planter har størst
omsetning? Hvem setter trendene?
Gjennom å belyse slike spørsmål i PhD prosjektet, ønsker jeg å bidra i debatten rundt
fremmede arter med kunnskap om hvordan ”folk flest” (det vil si hageeiere) relaterer seg til
temaet, hvordan syn har endret seg (eller ikke endret seg) over tid, samt hvordan
hagebruksnæringen og planteskoler forholder seg til problematikken rundt fremmede arter.
Hage som case
Hagen som case er interessant fordi den representerer en privat sfære samtidig som hagen
er av offentlig interesse fordi den for eksempel kan være springbrett for spredning av
fremmede, uønskede arter, eller alternativt en arena for å ta vare på tradisjonsrike
kulturplanter (eller begge deler). Gjennom samtaler med hageeiere kan man få innblikk i
hvordan ulike mennesker oppfatter natur, hvilke arter som hører til hvor og hva slags
”hagepraksis” som foretrekkes. Et perspektiv av interesse er hvordan begrepet natur
oppfattes. Vurderes hagen som et separat og privat ”laboratorium” eller som del av en større
helhet utover hagegjerdet?
Marte Qvenild: Fremmede arter – folks opplevelser og oppfatninger
NLA og FAGUS 18.11.2008 ”Bærekraftig plantevalg – blikk på klima og grøntanleggsrømlinger
2

Innenfor samfunnsvitenskapelig forskning er mange opptatt av hvordan våre tanker rundt hva
natur er og bør være, påvirker vår atferd som igjen får faktiske konsekvenser for den fysiske
naturen. Felles meninger og oppfatninger om et fenomen betegnes gjerne som en diskurs.
Diskurser påvirker hvordan vi tenker rundt og snakker om fenomener, og hva som oppfattes
som normalt og riktig i ulike settinger. Diskurser forandrer seg i ulike kontekster, og arter som
for eksempel ble regnet som dekorative hageplanter sees i dag på som problemarter. Et
eksempel på dette er kjempebjørnekjeksen som på 1800 tallet ble regnet som en eksotisk
prydplante som inspirerte blant annet kunstneren Emille Galle til å designe både vaser og
stoler. Den fysiske naturen påvirkes altså av hvordan vi kategoriserer den og hvilke tanker vi
har knyttet til hva slags natur vi vil ha. Begrepet fremmed art er forholdsvis nytt, og er ikke
nødvendigvis helt lett å forstå i hagebrukssammenheng. De fleste hageplanter og også de
som regnes som gamle kulturplanter er importert fra andre land, og utveksling av
plantemateriale mellom hageeiere og på tvers av landegrenser er en praksis med lange
tradisjoner.
Foreløpige funn
Så langt har jeg intervjuet 20 hageeiere i Oppland (Gjøvik, Toten, Lillehammer, Vingrom,
Tretten, Øyer). De fleste av disse er aktive medlemmer av hagelag og således kanskje mer
enn gjennomsnittlig interessert i hage.
De fleste jeg snakket med definerte fremmede arter som noe som ikke hører hjemme her i
landet, men få assosierte fremmed art med noe uønsket. Noen nevnte typiske fremmede
arter som lupin og parkslirekne, mens andre hadde problemer med å gi eksempler. En
oppdagelse var at veldig mange har lupin i hagen som de synes den er fin og har plantet der
selv. Noen lar den spre seg i skråninger, mens andre holder den mer kontrollert slik at ikke
alle skal bli blå hybrider. En dame husket lupinskråningen fra barndomshjemmet og sa det
var slikt hun drømte om å få det selv. Andre av de jeg snakket med hater lupiner og mener
det ikke bør spres, distribueres eller hører hjemme i Norge
De fleste assosierer ikke hage med begrepet natur. En beskrev hagen som en del av et
større system, det vil si at det man planter i hagen kan spre seg til naturen, og at det vi gjør i
hagen kan få konsekvenser for naturen. De fleste oppfattet hagen som noe separat og privat,
der vi kanskje prøver å etterlikne naturen ved å plante villblomster osv, og få nevnte noe om
hvordan hagepraksis kan tenkes å påvirke verden utenfor hagen. Enkelte nevnte at
fremmede arter som spres kan skape problemer for hageeiere, men ingen nevnte at det kan
påvirke naturen. Videre ble det først og fremst oppfattet som hageeiernes eget ansvar å ikke
spre uønskede arter. Det virket ikke som om folk tenkte på myndighetenes oppgave her,
ettersom hagen er privat. Det synes dermed å være et sterkt skille mellom hvordan
Marte Qvenild: Fremmede arter – folks opplevelser og oppfatninger
NLA og FAGUS 18.11.2008 ”Bærekraftig plantevalg – blikk på klima og grøntanleggsrømlinger
3

hageeiere tenker på hage og natur. I hagen kan naturen etterliknes, men hagen er ikke
egentlig natur. I hagen er mange opptatte av å ”strekke” og utfordre det som regnes som
naturlig, ved at folk ofte setter pris på å få eksotiske planter til å vokse til tross for eksempel
klima og jordsmonn (for eksempel vindruer, gresskar og palmer).
Dette er som sagt bare foreløpige funn, men det peker på noen utfordringer i forhold til det
videre arbeidet med fremmede arter. Mange hageeiere har rik kunnskap om det som spirer
og gror men er ikke vant til å tenke på spredning av fremmede arter som noe potensielt
problematisk. Mye kan nok gjøres i forhold til å gjøre folk bevisste på for eksempel at de
fjerner jord fra planter de har fått eller byttet til seg, og at de sjekker plantens oppførsel på en
liten flekk av hagen som er mulig å kontrollere. Det er også viktig å formidle at hagen ikke er
et privat laboratorium men del av en større natur som påvirkes av folks hverdagsliv, hvordan
vi tenker og hvilke idealer vi har knyttet til hva vi vil eller ikke vil at naturen skal være.
Gartnere, landskapsarkitekter o. l, påvirkning i forhold til hageeiere og valg av planter. Både
i hagelitteratur og i hagesentre er det i dag en rekke fremmede arter som promoteres. Folk
henter inspirasjon fra litteratur og fra hagevandringer hos hverandre eller i vakre parkanlegg.
Det folk ser, blir inspirert av og hører i forhold til å velge visse planter framfor andre har
sannsynligvis større påvirkning enn det de hører om fremmede arter i media. Få av dem jeg
snakket med hadde for eksempel fått med seg mye informasjon om fremmede arter fra
media. De fleste kjente til brunsneglen, og noen hadde hørt at lupin og kjempespringfrø var
uønsket. Viktigere for dem i forhold til valg av planter er samtaler i hagelaget, på det lokale
gartneriet, samt hva de ser i for eksempel offentlige anlegg så vell som i grøftekanter.
Grøntanleggssektoren er dermed en viktig aktør som trendsetter for folk flest.
Innspill eller spørsmål mottas med takk og kan sendes til min epostadresse:
Marte.Qvenild@nina.no
Marte Qvenild: Fremmede arter – folks opplevelser og oppfatninger
NLA og FAGUS 18.11.2008 ”Bærekraftig plantevalg – blikk på klima og grøntanleggsrømlinger
4