Forord - Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

More documents

Recommendations

Info

$(Microsoft PowerPoint - Pandemisk influensa- oppf\370lging etter ...$

uten logo og revisjonsdato, og hver enkelt avdeling har mulighet til å tilpasse formatet og innholdet slik de ønsker det. Generelt om blandekortene Utblanding av legemidler: Tilsetning av legemiddel til infusjonsvæsker innebærer risikomomenter som leger og sykepleiere må kjenne til. Det kan oppstå komplikasjoner som utfelling, kjemisk nedbrytning eller mikrobiell forurensing. Ufullstendig blanding kan føre til ujevn dosering, som i verste kan føre til fatale konsekvenser for pasienten. Blandekortene vil ikke ha opplysninger om at legemidlet skal blandes godt før bruk, da vi forutsetter at dette gjøres ved alle tilsetninger, enten det er i hetteglass, infusjonsbag/-pose eller sprøyte. Vi vil likevel minne spesielt om viktigheten av dette ved tilsetninger av små legemiddelvolum (Eks. 0,25 ml alprostadil (Prostivas) i 49,75 ml glukose), og ved tilsetninger av potente legemidler som f.eks KCl. Studier viser at barn er spesielt utsatte for feilmedisinering som skyldes regnefeil, bl.a. ved fortynning av injeksjonsvæsker. Det er helsepersonells individuelle ansvar å sørge for at pasienten får riktig dose og at legemidlenes kvalitet er ivaretatt ved administrasjon til pasienten, dvs. at de er sterile, fri for partikler og kjemisk holdbare. Før bruk av blandekortene: Bruk av disse blandekortene forutsetter at det er gitt opplæring i hvordan opplysningene i kortene skal brukes, og hvilke vurderinger som er gjort. Forordet må leses i sin helhet av alle som skal bruke blandekortene. Det er tatt en del prinsipielle valg i utarbeidelsen av blandekortene, disse er det viktig at ledelsen setter seg inn i og godkjenner før avdelingene tar i bruk blandekortene. Format: Blandetabellene fra Barnelegeforeningens Legemiddelveileder blir nå erstattet med blandekort. Det er valgt å ha kortene og fortynningsforslagene i A5-format. Dette valget er gjort for at utblandingskortene skal kunne skrives ut, eventuelt lamineres med fortynningsforslaget på baksiden og passe inn i A5 permer på medisinrommene. De færreste har PC på medisinrommet og A4 permer tar mye plass. For de som ønsker å bruke flippover vil både kortet og fortynningsforslaget få plass på en side. Bruk av kilder: Blandekortene inneholder referanser for hver opplysning og dette er gjort for at det skal være lettere å kontrollere og revidere kortene. Referanselisten står til slutt i forordet. Forskjellige kilder er brukt for å finne de ulike opplysningene. For utblanding/rekonstituering, fortynning og holdbarhet/brukstider har vi i all hovedsak brukt SPC (2) (fortrinnsvis den norske, dersom preparatet er markedsført i Norge), Handbook on Injectable Drugs (3) og Norske Legemiddelstandarder (NLS) 2011, Oppbevaringstider og veiledende brukstid for sterile legemidler etter anbrudd (15). Opplysninger om administrasjonstid og anbefalt konsentrasjon for injeksjon eller infusjon er stort sett hentet fra BNF for Children (1), fra SPC og/eller fra Lexicomp, Pediatric and Neonatal Lexi-Drugs Online (5). Det er i stor grad forsøkt å finne opplysninger som er spesifikt tilpasset bruk hos barn. Bivirkninger som er listet opp under ”Merknader” er stort sett hentet fra UCLH, Injectable medicines administration guide (4), som har listet opp infusjonsrelaterte bivirkninger. Andre kilder for bivirkninger er BNF for Children (1) og de ulike SPCene. Valg av legemidler: Det er laget blandekort for legemidler som er i bruk på barneavdelinger i Norge. Det er ikke tatt hensyn til om bruken er innenfor godkjent indikasjon, alder og dosering, da dette er legens ansvar ved ordinering. Utblanding av legemidlene etter blandekort kan også i noen tilfeller være utenfor det som er oppgitt i SPC. www.legemidlertilbarn.no/blandekort 2
Et eksempel er rasburikase der SPC kun oppgir utblanding av dosen i 50 ml, men ved bruk til barn har vi opplysninger om utblanding i 10 ml. Konserveringsmiddel: Det opplyses i utgangspunktet ikke om konserveringsmiddel på blandekortene, da dette er legens ansvar å ta stilling til ved ordinasjon. Unntaket er når det finnes preparater både med og uten konserveringsmiddel for samme virkestoff. I de tilfellene vil vi opplyse om konserveringsmiddel slik at sykepleier eventuelt kan velge preparatet uten konserveringsmiddel. For enkelte legemidler er det også satt inn en advarsel mot bruk av det spesielle konserveringsmidlet til barn (eks. noradrenalin). Opplysninger som ikke er tatt med på blandekortene: Det er ikke tatt inn opplysninger/advarsler som: "Må ikke blandes med natriumklorid." o Kun oppgitt at preparatet kan blandes med glukose. "Må ikke oppbevares i kjøleskap." o Kun oppgitt holdbarhet ved romtemperatur. Farge på de ulike løsningene etter utblanding. o Dette varierer mellom ulike synonympreparater og v/usikkerhet må preparatomtale, pakningsvedlegg eller lignende sjekkes. "Løsninger med utfelling må ikke brukes". o Dette anses som selvsagt og innebygget i generell opplæring i administrasjon av injeksjoner/infusjoner. "Må beskyttes mot sollys" o Kun oppgitt lysbeskyttelse når dette gjelder for lampelys. Kommentarer til de enkelte feltene i blandekortene NB! Blandekortene skal leses nedover kolonne for kolonne, med unntak av kolonnene for styrke og stamløsning. Dette er presisert nedenfor. Blandekortene er navngitt etter norske virkestoffnavn. Under virkestoffnavnet er ulike preparatnavn angitt. I de tilfeller der preparatnavnet er det samme som virkestoffnavnet oppgir vi også produsent, fordi disse preparatene ikke nødvendigvis er identiske. Andre preparat kan ha samme navn (eks. Venofer), men komme fra ulike leverandører. Dette er parallellimport der preparatene er i prinsippet identiske, og vi angir derfor kun preparatnavnet og ikke produsentnavn. Styrke: I denne kolonnen er det angitt hvilke styrker som finnes og om de kommer i hetteglass, ampuller eller infusjonsbag. Denne kolonnen må leses sammen med kolonnen for stamløsning. Disse to kolonnene har et felles skravert felt der konsentrasjon av stamløsning eller konsentrasjon av ferdig oppløsning fra produsent er oppgitt. Når et virkestoff har flere preparater med ulik konsentrasjon, vil det være flere skraverte felt. Et eksempel på dette er hydrokortison, der Solu-Cortef har to ulike konsentrasjoner (50 mg/ml og 125 mg/ml) etter utblanding. Stamløsning: Denne kolonnen må ses i sammenheng med kolonnen for styrke. I stamløsningskolonnen vil det være angitt både hvilket oppløsningsmiddel (som oftest sterilt vann) og hvilket volum som skal brukes til utblanding av tørrstoff (rekonstituering). Det er for noen virkestoff angitt utblanding av tørrstoff i flere størrelser (f. eks. benzylpenicillin), det er viktig å lese disse “bortover” slik at mengde tørrstoff og volum oppløsningsmiddel korresponderer for å gi rett konsentrasjon av virkestoffet i stamløsningen. Konsentrasjon for rekonstituerte løsninger (stamløsninger) vil angis i skravert felt som ”Konsentrasjon stamløsning: …” I de tilfeller hvor www.legemidlertilbarn.no/blandekort 3
Page 1: Nasjonale blandekort for legemidler
Page 5 and 6: kortene, kan enkelte andre medikame
Page 7 and 8: til tromboflebitt inkluderer både
Page 9: formularet “1 del legemiddel fort

Forord - Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?