Forord - Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

More documents

Recommendations

Info

$(Microsoft PowerPoint - Pandemisk influensa- oppf\370lging etter ...$

legemiddelet allerede er oppløst (f. eks. amiodarone) vil kolonnen for stamløsning være tom og konsentrasjonen vil være angitt i skravert felt som: “Konsentrasjon: …”. Fortrengningsfaktor: I utblandingskortene er det for de fleste legemidlene ikke tatt hensyn til fortrengingsfaktor ved oppløsning av tørrstoff. I de få tilfellene det er tatt hensyn til fortrengningsfaktor så er dette for legemidler der SPC tydelig tar hensyn til fortreningsfaktor når de angir utblandingsvolum. Eksempler er vorikonazol og mecillinam. Begrunnelsen for dette valget er at fortrengningsfaktor i liten grad blir oppgitt i SPC og denne faktoren kan variere mellom ulike synonympreparater. Tørrstoff vil i varierende grad fortrenge væske slik at totalvolumet av stamløsningen blir høyere enn tilsatt oppløsningsmiddel. Dette er oftest uproblematisk, men konsekvensen er at konsentrasjonen på stamløsningen ikke blir helt nøyaktig, men noe lavere, og ved uttak av deldoser vil dosen ikke bli helt nøyaktig. Det avviket i dose som oppstår er så lite at dette ikke anses å ha noen terapeutisk betydning, da de fleste legemidler har et visst doseringsspenn. Medikamenter med smalt terapeutisk vindu vil som regel bli monitorert med konsentrasjon av legemidlet i blod. Overføringskanyle: Når hele dosen i et hetteglass skal brukes er det vanligvis ikke nødvendig å rekonstituere tørrstoffet før fortynning. I disse tilfellene kan tørrstoffet løses direkte i passende infusjonsvæske med overføringskanyle (adapter). Dette er ikke angitt i blandekortene, og bruk av overføringskanyle for direkte oppløsning i fortynningsvæske må undersøkes for det enkelte medikament. Videre fortynning: I denne kolonnen er det angitt om stoffene må eller kan fortynnes videre og aktuelle fortynningsvæsker. Mange legemidler kan gis både ufortynnet og fortynnet, og det er da opp til sykepleier å velge den mest hensiktsmessige administrasjonsmåten. Faktorer man må ta hensyn til når man velger fortynning eller ei, er først og fremst om legemidlet gir risiko for tromboflebitt, og hvilken type intravenøs inngang man skal gi legemidlet i (SVK/PVK). (For mer informasjon, se «Risiko for tromboflebitt» under ”Merknader”). I tillegg til dette må sykepleier også vurdere faktorer som pasientens vekt/væskestatus og praktiske hensyn ved valg av fortynning eller ikke. Legemidlene skal kun fortynnes med angitte fortynningsvæsker. Vi har kun valgt å angi de vanligste fortynningsvæskene, og dersom andre væsker er ønskelige må dette sjekkes ut spesielt. I kolonnen er det også angitt anbefalt konsentrasjon ved fortynning, eventuelt konsentrasjonsgrenser der dette er aktuelt. Der det er angitt makskonsentrasjon eller minimumskonsentrasjon skal disse grensene ikke overskrides, da dette kan ha innvirkning på stabiliteten av løsningen (utfelling eller kjemisk nedbryting), eller gi større risiko for infusjonsrelaterte bivirkninger. Tilsetning av fortynningsvæske til et legemiddel kan endre stabiliteten selv om legemidlet er stabilt som ufortynnet inj.-/inf.væske, eller som tørrstoff oppløst i sterilt vann. Der det er angitt «Anbefalt minimums- og/eller makskonsentrasjon”, er dette veiledende grenser som angis i kildene. «Anbefalt minimumskonsentrasjon» skal hindre for stor fortynning av legemidlet, slik at volumet ikke blir for stort i forhold til den effekten man ønsker å oppnå av legemidlet. ”Anbefalt makskonsentrasjon” er ofte knyttet til åre- og lokalirritasjon ved administrasjon av legemidlet, men kan også være en konsentrasjon som gir et praktisk volum for infusjon. Innenfor de grensene som er angitt på kortene, må utblandingsvolum alltid tilpasses barnets alder, vekt og hydreringsstatus. Væskerestriksjon: Vi har valgt å spesifikt angi fortynning og administrering av medikamenter ved væskerestriksjon på enkelte kort, slik at sykepleier kan vurdere dette uten særskilt ordinasjon av lege (eks. trimetoprim/sulfa). På enkelte kort er dette nevnt kun som en mulighet, men som må ordineres spesielt av lege. Utover det som er nevnt i www.legemidlertilbarn.no/blandekort 4
kortene, kan enkelte andre medikamenter gis i høyere konsentrasjoner enn anbefalt i SVK hvis situasjonen krever det. Dette må i så fall undersøkes for hvert enkelt medikament. Administrasjon: I denne kolonnen er administrasjonsmåte angitt, fortrinnsvis intravenøs injeksjon og/eller intravenøs infusjon. Mye kan også gis intramuskulært eller subkutant, dette er ikke angitt, med unntak av de stoffene der dette er den vanligste administrasjonsformen eller der det aktuelle legemidlet kan gis slik i akuttsituasjon. Det er angitt injeksjons- og infusjonshastighet i de fleste blandekortene. I noen tilfeller er det angitt maksimal infusjonshastighet i tillegg til anbefalt infusjonshastighet, det må da tas hensyn til begge (se eksempel). Eksempel klindamycin: I utblandingskortet er det oppgitt at klindamycin skal gis over minst 10-60 minutter, men ikke raskere enn 20mg/kg/time. 50 mg til et barn på 20 kg må da gis over minst 10 minutter, som er absolutt nedre grense for infusjonstid av klindamycin. Forholder man seg kun til makshastighet på 20 mg/kg/time, ville infusjonstiden blitt 7,5 minutter. (Regnestykket for makshastigheten: 20 mg/kg/t x 20 kg : 60min/t = 6,7 mg/minutt. 50 mg : 6,7mg/minutt = 7,5 minutter.) 300 mg til et barn på 50 kg kan derimot ikke gis på 10 minutter, men må gis over minst 18 minutter fordi makshastigheten på 20 mg/kg/time ikke kan overskrides. (Regnestykket for makshastigheten: 20 mg/kg/t x 50 kg : 60min/t = 16,7 mg/minutt. 300 mg : 16,7mg/minutt = 18 minutter.) Benevnelsen “Etter legens ordinasjon” brukes i de tilfeller der infusjonshastigheten og/eller blandingsforhold varierer mye. I disse tilfellene må infusjonshastighet og/eller blandeforhold ordineres spesielt av lege, eller fremgå av godkjente sprøytepumpeprotokoller/-profiler eller andre tabeller. En spesiell problemstilling er angivelsen av ”langsom IV injeksjon” som kan variere alt fra 30 sekunder til 10 minutter i ulike oppslagsverk. For de legemidlene der ”langsom IV injeksjon” uten nærmere tidsangivelse er eneste opplysning, er det valgt å angi en konkret hastighet i stedet, f.eks. ”over 3-5 minutter”. Dette for å unngå at den enkelte sykepleier må ta stilling til hva som er ”langsomt” og dermed unngå for raske/langsomme injeksjoner. Det er lagt vekt på at valg av tidsangivelsen skal ligge forsvarlig innefor rammene av ”langsom IV injeksjon” og at den er tilpasset vanlig praksis. Opplysninger om filter er angitt for legemidler som av ulike grunner ikke kan gå i in-line filter str. 0,2µm. Holdbarhet: Bakgrunn for holdbarhet: Det er to faktorer som bestemmer holdbarhetstiden for medikamenter. Det ene er stabiliteten av legemidlet og det andre er den mikrobiologiske holdbarheten. I forhold til mikrobiologisk holdbarhet har vi forholdt oss til Norske Legemiddelstandarder (NLS) 2011, Oppbevaringstider og veiledende brukstid for sterile legemidler etter anbrudd. For opplysninger om stabilitet har vi brukt forskjellige kilder, men ofte produsentuavhengig informasjon som f. eks. Handbook on Injectable Drugs (3). Den korteste tiden blir begrensende. Opplysninger om holdbarhet kan avvike fra SPC eller pakningsvedlegget for enkelte preparat, fordi vi forholder oss til norsk praksis ved angivelse av holdbarhet. Holdbarhet av stamløsninger er angitt der tørrstoff er oppløst eller hetteglass er anbrutt, og for ampuller er det angitt at de er for engangsbruk. Holdbarhet av fortynnet løsning er angitt for alle legemidler som kan eller må fortynnes. Fortynnede løsninger og infusjonskonsentrater vil til barn ofte brukes til å trekke ut flere doser fra samme beholder, som www.legemidlertilbarn.no/blandekort 5
Page 1 and 2: Nasjonale blandekort for legemidler
Page 3: Et eksempel er rasburikase der SPC
Page 7 and 8: til tromboflebitt inkluderer både
Page 9: formularet “1 del legemiddel fort

Forord - Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?