Strinda bygdebok bind 1, 1939 - Strinda historielag

HEG D A LE N
01. matr.nr. 570. Nytt matr.n r. 59. lopenr. 217.
Ol. skyld l ore 8 markI.
Navnet.
Q. Rygh: Her er intet vannløp; første ledd m~ I'ære trenavnet
hegg.
Eiere Ol! brukert,
J-Iegda\en har oprinnelig vært plass under Stendal. Kammerrld
Andreas Solberg, som i 1747 blev eier av Stenda!, SQlgte plasseu
Hegdalen lil Elling Olsen, med det forbehold at eieren av Stendal
skulde ha rett til .I kjøpe Hegdalen tilb;lke om han sl ønsket.
Kammerherre Oien Hornemann som j 1759 blev eier av Stendal,
kjøpte sl Hegdalens jordvei i 1762 av Elling Olsen for 160 rd.
Elling Olsen beholdt og bebodde fremdeles husene; men på grunn
av alderdomssvakhet sl han sig nødt til A skille sig ogsl med
husene og overdrog disse vC'd skjøte av 31. mai 1774 til Hornemann
for 40 rd. [ 1800 bygsler f. Lohrmar1r1 plassen, og i 1813
I. M. Oxholm. Ved skylddelingsforretning av 2S. april 1821 blir
sa Hegda len skyldsatt til l øre 8 markI. Kjøpmann B. Engelsen
hlir eier av glrden ifl. skjøte av 4. juli 1824. (Engelsen eid~ ogsa
Slupptn.) I 1826 blir Einer Pedersen Halse eier, og i 1834 overjeger
Ole Ingebrigtsen Solberg, I. Il. oktober 1798 pl søndre
Solberg i Soknedal. foruten Hegdalen \'ar han eier av øvre Rotvoll
fra 1836-60, og fra 1860 , av Hesthagen. Solberg innehadde
en rekke offentlige hve",: Medlem av Strinda henedsstyre og
JOl

-
ordfører i lI~e perioder. Forlikelsnkommissær, sparebankdirektor
og valgmann. Stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt
1833, 1836, 1842, 1845, 1851 og 18~ . Han døde 2. januar 1874
pl Hesthagen. Han var gift med Dorthea Pedersdtr. Hugaas fra
Soknedal.
J 1837 blir brødrene Knut og Er!k Eriksønner Solberg eiere av ,
t"legdalen, kjø pesum 2500 spd., ogj fra 1839 overtar Kn ut girden
alene. Erik Solberg kjøpte samme IT Ferstad; han blev ~nere
eier av ~ thu s. Stnere .eiere: Mik.1 Widt ISSS, P. A. Olsen 1860.
kapteht Scharfenberg 1861, Amund Aalløi 1875, Elling Wilmann
1877, Johan Wilmann 1892.
l 1S49 blev en parsell utskilt fra Loholt østre og lagt til Hegdalen.
I 1886 blev g~ rd parten Bergheim fradelt Hegdalen.
18351
Samlet folket all Il, derav selveier I, daglønner I, Ijenert 2.
Utsed : 3 tdr. bygg, 4 tdr. hav~ , 12 tdr, poteter.
Beselning: 2 hester, 8 storfe.
•
''''''
1 ~ ml l jord.
Avling: 15 td r. bygg, 30 tdr. havre, :b tdr. poteter, 86 lass ho i.
Besetning: 2 hester, 6 kyr, 3 sal1er.
1875.
Folketall 20.
I:ksetning : ] hest, 7 kyr, 1 ung-naut, 2 sauer, 4 svm.
Utsed: 21/t td. bygg, 6 kg gressfrø, 6 tdr. poteter, Ilt m ~ 1
andre rotfrukter, I l/! td. grønnfor.
Andrt oplysninlltr.
'Barnehjemmet Fridheim, sliftet 8. ~ugu st 1872 av fru Amalie
Jenssen, f. Hagerup, pA Ranheim! ~adde i 1870-!rene lokaler pj
Hegdalen, efter først 1 ha halt tilhold 1,1 Jakobsli. Barnchjl!ll1mct
blev i 1878 flyltet til Wangbergs ~lind e p! Lademoen.
Den 7. desember 1925 brente u lhll~ne ned pl Hegdah:n.
Besetningen blev reddet, men avlingen og ('Il stor del av kjøreredskapene
og jordbruksmaskinene strøk med.
Eiere av tlegdalen. g.nr.52, b.nT. l : Fra 1899 agronom Mathias
Aa~n , fra 1914 F. C Hagen, fra 1923 Henrik Haugen 02 fra
1929 Johan Knotten. Til denne glrd hører ogs!! en parstll av
Loholt (g.nr. 47) og en parse ll ~v Steindal (2.nr. 7Q) S01l1 bleI'
tillagt Hegdalen i 1899.
Skylden var i 1892 og i 1932 8,47 mark.
302
til

Olrden er nu på 135 mlt dyrket jord. I 1935 var besetningen
3 hester, 18 storfe, 13 svin, 12 høns, og avtingtn: 2000 kg byggog
12000 kg poteter.
BEROHEIM.
Ved delingsforrelning av 21. april 1886 blev dette bruk skilt
ul fra Hegdalen, og består av den i 1849 til Hegdalen tilkjople
del av Loholt østre, matr.nr. 73, lopenT. 211 a' a' og et stykke
av den oprinnelige glrd Hegdalen, lopenr. 217 b. Disse 2 pa~lIer
utgjør bruket Ber~heim.
Jens Johansen L>ahl, fikk eiendommen tilskjotet av Elling Wilmann
- den gang tier av Hj!gdalen - den 17. september 18S0
lor kr. 5400.-. Bruket har gjennem årene skiftet eier flere ganger.
r ! eiendommen er et storre stenbrudd, hvotfra der gJennern
tidene er blitt uldrevet en mengde slen.
Eiere av Bergheim, g.nr. 52, b.nT. 3: Kommisjonær Erik Bye
fra 1896, Richard Jenloft fra 1907, frk. Reg-ine Pedersen fra 1911,
Anne Moholt fra 1913, Ole Mathitsen fra 1925, M. Leganger Oj,!
Elisabeth Husby fra 1927 og Johan Dyb'«'ad fra 1930,
I 1892 var skylden 35 ore.
Parsellen Loholt, g.nr. 52, b.nT. 2, som sammen med Bergheim
utgjor el bruk, var i 1892 pl 1,77 skyldmark og i 1932 p~ 1,32
skyldmark.
I
•
I
I
J03

•
, I
\
,
•
MO H OlT
Ol. matr.nr. 589. nyll matr.nr. 61, loptnr. 215.
OL skyld I sp. I are 12 markI. Ny skyld 12 dIr. 2 ort I) skill.
NQ~nn.
Ifølge Rygh : [ Aslak 60115 jOr~ ebok sk~iv e s Magdholte. Moholth
151 4- 1521. Mohal! ill. erkebiskop Olaf Engebretsens jordebok
(avfatte! omkr. 1530). Moeholt 1626, 1667, 1723. Om første
del av navnet hersker der uvisshet. Siste del - holt - betegner
en liten skog ellt'T kanske snarere en haug eller bakke.
Oprinnelig har nok MoholtgArden vært 1'11 bruk, nI!'n er senere
opdeU i flere. Dtn vesentligste del av eiendommen tilhørte Bakke
kloster; en mindre del var i Lad1kiTkes eie. Allerede i !M5 er
der lo Moholtgllrder - Mollolt tre og Mahol! vestre.
MO HOLT VESTRE
1645 er Joen Moholt opfor1 sem fullg5rdsmann. Han er gilt,
men hustruens nav.n er, som vanlig, ikke opfort Av andre som
har tilhold pl gArden, er nevnl Gunhild og Tosten, men om disse
er barn av Joen og kone, kan ikke sees. r ]657 heter opsiueren
Niels. l 166] eier Bakke kloseer en del . av gJrden. mens 1'11 anl1en
del tilhører Lade kirk e, fordelt sltes: Bakke kloster 4 øre. Lade
kirke 1/2 øre. Opsitteren heler Niel . formodentlig den samme som
i 1657. ] \683 eies gArden av C ristoffer Caspersen $chøller. og
eiendommen er sIledes gAtt over i privat eie. Opsitteren (leilendingen)
heter Anders.. I 1701 heler opsilteren Anders Torkildsen.
304

I 1722 tieT justitsrld Christian Schøller glrden, og opsitteren
er Anders Torkildsen, som har ilt! lornytt sin, bygsel fra 30 ..
oktober 1721 : han er formentlig den samme Anders Torkildsen
som fra 1701. Justitsrld Christian Sehe1ler selger g1rcten i 1731
til kjøpmann Henrich Meincke som igjen i ] 732 selger til Roald
Andersen, som var sønn all den lorrige leilending Anders Torkildsen.
Efter Roald Anderssen overtok hans sønn Einer Roaldsen
glrden. Men da denne døde kort tid efter overtagelsen, tilfalt
eiendommen som arv hanS bror Anders Rooldsen og svogeren
Ole Qlsw Hlse!. (Denne Ole Hlsel ml ha vært en flink bjomeskytter,
da han pl flere ling sees .I ha fremlagt skinn av bjørntr
SO Ul han hadde skutt). Anders Roaldsen og Ole Hlset solgte i
1763 gården til politimester Søren Næbel for 1050 rd. Ved auksjon
i Næbels dødsbo 1780 blev gården kjøpt av' kjøpmann Dittev
Oadebuch for 15\0 rd. t 1819 kjøpte kjøpmann Arnt Solem eiendommen.
Amt Solem har sitt navn fra gSrden Solem i Klæbu,
hvor han va r født 1178. Han var i mange m!ter en fremragende
mann, sterkt religiøst interesser!, en ekte haugianer og personlig
kjent med Hans Nilsen Hauge. Vagtet hans skoleutdannelse var
hoist tarvelig - han kunde slvidt skrive sitt navn - drev han
omlattel1de handelsforretninger blde i 'Trondhjem og i Oslo, og
var interessert i industrielle foretagender. Han var eier al' flere
store jordeiendommer, sfiledes foruten Moho1t, av Sandaker ved
Oslo, Karlslyst i Homr'hell'ik og Stavne i Strinda. Han døde 1857
henimot 80 lr gl. pl sin eielldom Breidablikk pl Byåsen. Hans
hustru Randi, f. Lovls, døde i 1859, 84 1r gl.
Pl Moholt opforte Solem staTe prektige hus; men disse breIlte
ned 28. september 1901, med undtagelse av to mindre bygninger,
nemlig en smie og en murt{ hvelvkjeller nu,d reisverk over.
Kjelleren er opført av Iver Iversen i 1,836. Årstallet er innhugget
i en stein over inngangsdøren .
r 1824 kjøpte skipper Iver Iversen glrden for 8500 spd., og
han hadde eiendommen til han i 1856 solgte den ti] Ole Bjørnsen
Brurok for 10500 spd. Student Toias Bernhoft kjøpte gården
pA tvangsauksjon i Ole Bruroks konkursbo 9. februar 1869 for
8600 spd. VM kjøpekontrakt mtlltm Lars Sæther og enke titer
stud. Bernhoft og ill. erklæring fra enkefru Thora Bernholt blev
auksjonsskjøte pl eiendommen den 18. september 1875 direkte
meddelt Lars Sæther for en kjopesum av 9500 spd.
,
•
[
•
I 1657 tr leilendingens navn Niels, og glrden tilhørte dengang
Bakke kloster.
•

I
Iksetningen er opfert $lIMes: 3 heslc:r, 13 kyr, 4 lamb, 3 svin.
In3.
rur
j
en tilhører assistensrld Chriltian Schøllc:r. Opsitterens nallrl
er An ers Torkild ~n.
I
Utsed: l Id. bygg, IQ tdr. ha\lre~ Avling: 00 lass høL
Besetning: 3, hester, (i kyr, 6 ungnaut, 8 sauer, 6 geiter.
Beskrive1st:: r solli, kornviss, skarp til eng, tungvunden og tildels
lettvunden. Knapp brenneved. ] kvern.
I 1801 er gArdens samlede folkttall 5, hvorav l tjenestepike.
Opsittiren betegnes som avlsglrds hUSmann.
1819.
Besetning: 4 hester, 18 storfe, 12 sml.!/!.
Utsed: 18 tdr. korn, 5 tdr. poteter.
Beskrivelse: Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost
og skinn. Til opdyrkning , av nylende er nesten ingen anledning.
Driften er ikke besværlig. Engel er fritt for slen og skog. 5 ljåer
al/høster delOlrden mangler brt"neskog og har aldeles utilstrekkelig
havn~ang. Veien fra Trondhjem er megel Desværl ig.
Betaler l rlig landskyld 2 urt.
1835.
Samlet folketall 28, hvorav 1 husmann, ] tjener,
Utse

.. . .
, I
Han solgte dette ir til Elld Vold , Gunvald Johnsen Onsøien,
!)nders Ingebrigtsen Rakbjorg og Hal\'or Ingebrigtsen Rakbjørg.
Disse solJrlc ; IglO til Daniel Foll. I 1916 kjøpte fruene Anne
Haugen og Knti Stoum. Fru Anne Haugen, gift med John Haugen,
blev i 19 13 enf:eier.!
Gården var i 1892 I)a 22,94 skyldmark' og i 1932 på 20,39
~ kyldmark.
G5rd en er nu på 270 mal dyrket jord. Ikserning: 3 hester, 27
storfe. 10 svin. Avling: bOOO kg bygg og 10000 kg poteter.
Dtr selges en del høi, i ett gjennemsnittsår 15 A 20000 kg.
Pl eiendommen er av Trondheim Elektrisitetsverk optert transformatorbygning,
og til denne er av eiendom"l!'n kjøpt 15 mil.
MOHOLT ØSTRE.
Ol. matr.nr, 588. Nytt matr. 60, løpenT. 212, 213 og 214.
Ol. skyld 1 spa nd l øre 12 marklag.
Som tilfelh:t er med Moholl vestre er ogsl )\\oholt østre ne\'11t
som eget bruk i 1045.
Eitrt Olf bruJurt.
Opsitteren er i 164') nev nt som fu1lg1rd smann og heter jacob :
han er gift, men hustruens navn er ikke angitt. Dessuten er opfert
Rasmus og jertru: me ll om disse er barn av opsitteren eller hans
tjenere kan ikke sees. f 1661 heter opsitteren fremd eles jacob.
muligenS den samme jacob som i 1645.
1 1661 er en del av gården krongods av sky ld 4 øre, mens en
annen del av skyld '/1 øre tilhører Lade kirke (samlet skyld
I sp. I øre 12 mark!.). 1 1683 er krongodset gitt over i privat
eie til Kristoffer Kaspersen med I sp. l øre, mens Lade kirke
fremd eles har sin andel med 12 markI. Opsitteren heler nu johann
og driver det hele bruk. I 1701 heter opsitteren loen Simonsen.
og han er prestens medhjelper. I 1722 er den private del av
gården glt! over i justilsrl d Christian Schellers eie: Lade kirke
har fremdeles sin del. Opsitterens nav n er frans. Christian Schøller
eide også Moholt vestre. l 1743 solgte justitsnd Schøller glrden
til kjøpmann Søren fredrik Holst for 350 rd. Holst solgte samme
år del halve av glrden til Rasmus Bauck for 175 rd ., mens han
selv beholdt den annen halvdel. [ 1744 solgte bide Holst og Bauck
sine parter til Lars Andersen Sedermark for til s. 400 rd.
Pl høsttinget 8. november 1743, hvor skjøte fra Christian Schøl1er
til Søren Holst og skjøte fra Holst pl halvparten av eiendommen
til Rasmus Bauck blev tinglyst, protesterte opsitteren frans mot
307
.
I
I
I
•

I
•
•
< •
•
disse skjøters Iovliihet, idel han trelnholdt at han in. forordningen
som opsitter 0i bruker av gården t ar nZTm"' til l. - lese den til
sin eiendom', Ugnende protest frfmkom han ogs! med pl vlrtim!"et
5. februar 1744 da skjøter Ifra Bauck og Holst pl begge
halvdeler ti! Sødermark blev tinglyst.
Opsitteren Frans slølter sin protest hl Forordning av 18. juni
1723; den lyder:
cSJsom adskillige jorddrotter i Norge have avhendet de gArde
' som av leilendinger beboes t fterat de mange 1r derpA have
-sidde! og gArden med bygninger saml ager og eng forbedret
«og holdt i fOT!varlig hevd, hvorover leilendingerne ere blev" e
-tvungne til at alvige gkdene Ibr andre, som dem uafvidende.
- sig samme under lllnden kunde ha ve tilforhandlet; gjentages
_herved kgl. befaling lil slatholderen i Norge av 18. jan. 1710:
-Nlr nogen jorddrot ril ~fhenae den gArd som leilendingen
«med bygsel og livsfeste bc:sidder, skal han den leilendinger forsl
«tilbyde om han derfor vil give saa megel som 'en anden.
"Og hvis leilendingen den vil beholde, da han al være nærmesl
" il kjøbt:t og gaarden, han saJledes bt:sidder, lil eiendom al
«nyde, dog odelsløsningsretten herforudin den uforkrænket at
«forbHve'.
I
, Lars Andersen Sødermark' solgte gArden Moholt samme Ar som
han kjøpte den (1744) li! Simon Jonsen Mohott - formodentlig
en $Ønn av Jon Simonsen som i 170 1 var opsitter pl girden.
Simon Jonsens sønn, lon Simonsen, kjøpte i 1773 det halve av
girden, og da faren døde kjøpte han den annen halvdel i 1780.
Jon Simonsen e ft~lol sig ved sin død lo døirc:, Guru og Siric:.
Guru blev gift med glrdmann Otb Einersc:n og Sirie med glrdmann
Lars Svendsen. Ole Eillfrsen log Lars Svendsen blev s.1ledes
yr

MO H o L TØS TRE (Bondegården).
O r. nr. 53. Matr.nr. 60. Bruksnr. 2.
Ved deling i 1820 av den hele gård MO,holt østre tilfal t ovennevnte
bruk Ole Einersen. Denne eiendom blev senere opdelt i
flere parseller, som igjen for en del er kjøpl sammen uten dog
å komme s~mmen med hovedbølet. Dette gjelder især Karinelund
(se n('denfor). Ole Einersens sønn Jens Olsen overtok g1rden efter
faren. fra 1860 ('r Ole Nilsen eier. I 1865 hlev gården kjøpt nv
Lars Vik.
1819.
Besetning: 1 hest, 6 storle og 9 småle.
Utsed: 8 tdr. korn, 2 Idr. poteter, avler 4 og 8 lold.
Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn.
Driften er måtelig besværlig. Enget er fritt for sten og skog. 2
ljåer avhøster del. Gården har tålelig havnegang, men mangler
brenneskog. Veien fra Trondhjem er noget besværlig.
1835.
Samlet folketall 8.
Utsed: 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 10 tdr. poteter.
Besetning: 2 hester, 6 storfe, 7 sauer.
186fl.
80 mll jord.
Avling; 12 Idr. bygg. 15 tdr. havre, 40 tdr. poteter, 50 lass høi.
Besetning: 1 hest, 4 kyr.
1875.
f olketall 4.
Besttning: 2 hester, l okse, 5 kyr, 2 sauer, l svin.
Utsed; l td. bygg, 2 tdr. havre. 9 kg gressfrø, 'I tdr. poteter.
l husmannsplass (Jon frigård) med samlet folketaH 5.
Besetning: 2 kyr, 2 sauer.
Ulsed: Il' Id. bygg, 112 Id. havre, 5 kg gressfrø, 2 tdr. poteter,
Ils mål til andre rotfrukter.
Moholt østre (bondegården), g.nr.53, b.nr. 2, blev i 1901 av
Lars O. Vik solgt til Age Olsen. I 1920 kjøpte Erling 0 150 .
. [ 1892 var skylden 5,63 mark og i 1932 del samme.
309

!
•
,
KAR INELUND
Malr.nr. 60, gArdnr. 53, br.nr. l (av Moho!! o ~tre, malr.nr. 00,)
Dette bruk er for ff1 v~ntlig del utskilt av Moholt østre, glrdsnr.
53. Flere mindre parseller var til forskjellige lider fudelt sist·
nevnte glrd. Disse parseller blev av bakermester Johan Andrus
Riis i lrene UNO, 1848 og 1860 e!teThvert kjøp! og slItt sammen
til elt bruk - Karinelund. I 1864 blev gArden kjøpt av Nils A.
Tothammer for 2000 spd~ og Dr! Bentzen kjøpte den i 1878
for kr. 7200.-. Benl2:en eide dwuten el mindre bruk, lradelt
Mohol~ skyld " ort 16 skill. Dd\le bruk blev av ham sl 51111
sammen med Karinelund, som da fi kk en samlet skyld av 2 dir.
l ort og 22 skill. Jfl. skjøte av 30. mars 1880 kjøpte Erik Willmann
gården for kr. 12000, og Willmann solgte den 3. februar 1885
til Peder Fjermslad.
1800.
Størrelse: 120 mll.
Avling: 20 Idr. bygg, 2Q tdr. havre, 40 tdr. poteter, 70 lass høi.
1 87~
Samlet folketall 9.
Besetning: 2 htSter, 6 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 1 svin.
Utsed: l in Id. bygg, 2 1 {2 td. havre, 20 kg gressfrø, 6 Idr. poteter,
1/4 mål til andre rotfrukter.
Ved folketellingen 1875 er [mder Karinelund opfert 2 hus·
mannsplasser med samlet folketall 8.
310

Beseining: I hest, 2 kYT.
Utsed: 1/8 Id. bygg, ./8 td. ha vre, 2 tdr. poteter.
Karinelun d blev i daglig tale lenge kalt Risgirden efter bakermester
Rii s. Dette navn er nu gAtt mere av bruk, og gårdens
offisielle navn Karinelu nd er nu del almindelige.
I
Karinelund, g.nr. 53, b.nr. I, blev i 1901 av Peder Fjennstad
solgt lil Gunnar Presthus.
'
Skylden "ar i 1892 10,17 mark og i 1932 9,96 mark.
i
,
,
, I
311

,
MO H OLTI 0STRE
Q!rdsnr. 53, bruksnr. 3.
Av Moholt IJSt~ (bondegirden) .bley· v«l kjøpekontrakt i 1860
solgt 10 mIl til Ingeborg Anna Olsdtr. Denne parsell glT ved
skjøte fra Ole Nilsen (eier av bondeg3.rden) over i Odin Sannes's
eie. Fra 1872 er Ellen Oline 01sdtr. eier av delte bruk.
for 1866 er avlingen oprøri med 4 lass høi.
18751
folketall 4.
I
Besdning: I ku, 3 sauer.
Ulsed :' 1/, Id. bygg, 6 kg grestfrø, 2 tdr. poteter, 1/, mAt til
andre rotfrukter.
Moholl østre, g.ilT. 53, b.nT. 3, blev i 1900 kjøpl liv vognmann
Oluf Østborg. [ ]907 blev vokter Ole Ma rlins;co Klep eier.
i 1892 var skylden 82 øre og i 1932 det samme.
MOHOLT øsTRE
Q1rdsnr. 53, hruksnr. 4.
, 1846 blev fradel! Moholl 9slrf (bondegln::lenJ en parstll som
blev solgt til Hans Olscn Østling. Dette bruk blev i 1847 overtatt
av Ole Simonsen Brurok, og han kjøpte i 1859 noe mere av hovedgArden.
og la til bruket. fra ISSI er smed Ole Meland eier og
fra 1892 Ingebrigt Kristoffersen Hobjørg.
312

-
-
1866.
Størrelse 24 mn Avling: 10 tdr. havre, 15 tdr. poteter, 10 lass høi.
Besetning: l ku.
1875.
folketall 3 (eier Ole Simonsen Brurok).
Besetning: 2 kyr, 2 sauer, 1 svin.
Utsed: 1/4 Id. bygg, l Id. havre, 2 tdr. poteter.
Anm.
l 1833 blev fraskilt Moholl østre (bondegården) en parsell kalt
Moholtaunet, deri innbefattet plassen Moholttrøen, ti! lærer PekT
Christiansen Møller. Denne parsell blev i 1835 kjøpt av Anders
Lassen, AngelItrøa, og gikk s1ledes inn i AngelItroa.
Eiere av Mohol! østre, g.nr. 53, b.nT. 4: Handelsbetjent Carl
Haugan fra 1899. Hjalmar Haugan Ira 1927 og Paul Dahl fra 1928.
Skylden var i 1892 2,59 mark og i 1932 2,54 mark.
,
MOHOLT' (østre).
O.hdsnr. 53, bruksnr. 5, skyld 3 dir. 4 oli 7 skilL
Ved delingen i :1820 overtok den ovenfor nevnle Lars Svendsen
dette bruk. Han drev girden til 1845 da sønnen Jon Andreas
Larsen som eneste arving overtok den. GIrden blev senere pl
tvangsauksjon 17. desember 1847 kjøpt av typograf I. P. Wit·
hammer for 850 spd. I 1858 kjøpte handelsmann J. P. Li ndglrd
eiendommen. Agronom Johan N. Ranum overtok glrden ved skjøte
fra skifteretten i J. P. Lindglrds bo 1867. Senere eiere: Johan
Ranums enke, Johan Willmann, Elling Willmann, Ebbe Willmann,
Peder Øfsteng.
I 1880 blev fradelt girden en parsell, Åsvang, skyld 64 øre,
og kjøpt av Strinda, kommune til skolested.
Fra beskrivelsen i 1819 hitsettes :
Eier Lars Svendsen.
Besetning: l hest, 6 storfe, 9 $.mHe.
Utsed : 8 tdr. korn, 2 tdr. poteter, avler 4 og 8 fold.
Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. Driften
er ml telig besværlig. Enget er fritt for sten og skog. 2 Uler avhøster
det. Olrden har tllelig havnegang, men, mangler brenne·
skog. Veien fra Trondhjem er noget besværlig.
1835.
Samlet folketall 5, derav selveier l, tjener l.
Utsed: l td. bygg, 5 tdr. havre, 9 tdr. poteter.
Besetning: 2 hester, 5 storfe, 5 sauer.
,
,
313

1~
ISO mIl dyrket, 100 mll udyrket jord.
Avling: 6 Idr. bygg, 15 tdr. havre, 16 tdr. po let~. 140 lass høi.
(Avlingen bortf0r~).
1875.
Samlet fo lketall 1 l.
Besetning: 2 htster, 1 okse, Il kyr, lungnaut, 7 sautr, l geit,
2 svin.
Utst"d: 4 Idr. bygg, 21(, tdr. havrt, 27 kg gressfrø, 6 Idr. poteter,
'It mll til andre rotfrukter. •
Eiere av Moholt østre, g.nr. 54, b.nT. 5: Johan Ranums enke
Ira 1895, Elling Wiltmann fra 1895', hans sønn Eb~ Ludv. Will·
mann fra 1902 og agronom Peter Økteng fr;'! 1908.
Skylden var i 1892 12,12 mark og i 1932 7,39 mark.
GJ.rden er nu pA 140 mll dyrket jord. I 1935 var bf;setningen
2 h~ l er, ] 2 storfe, 5 svin, 5 kalver, og avling-en: 4 000 kg bygg.
2000 kg havre og 35000 kg poteter.
Der selges en del høi, i ett gjennemsnittsAr ca. 20000 kg.
Fra Moholl, b.nr. 5, blev i 1899 gArden Vold, g.nr. 53, b.nT.7,
utparsellert.
Eiere: Johan Willmann fra 1899, Kvindehjemmet i Trondhjem
fra 19\0 og Den Norske Stat Ira 19! l. Staten driver eiendommen
som forsøksgArd.
Skyldmarken var i 1892 3,43 mark og i 19(2 3,41 mark.
•
3 14 ,

•
•
VA L EN TI N LVST
NovlKt.
Om oprinnelsen til navnet kan ikke uttales noe bestemt. Gårdens
første eier, Marcus Hegge, va r gift med Susanne Katrine, f. Shum
_ datter av Valen tin Shum. De hadde en sønn, f. 1805, død 1814,
Valentin Shum Hegge. Herav sees at navnet Valentin lIaT kriyttet
til Marcus 11egges familie, og gårdens navn kan således stå i
forbi ndelse med dette.
Eitn.
u,ilnanl og magasinforvalter Marcus Hegge kjø ple i '1809 el
Jordstykke av Broset på 40 mAl, skyldsatl til . . . . . . . . 2 markI.
I 1810 kjøple han fremdeles av Brøsel 8 mll . ... pl I/t
I 18 11 av Blu511VOll, 30 mål . . . . . . ···· ·· ·····• 2 -
1812 atler 3\' Brøset, Br(JSels utmark . .. ... · . ·· • 9 t h -
Tils. 14 mark i.
I kjoptmc Ira Brøset var innbefattet 2 husmannsplasser.
Brukets nye matr.nr. 65, IO()enr. 200, skyld 5 dir. 3 ort 6 skill.
Marcus Hegge døde i 1816, og hans enke solgte gården 15.
november samme Ar til regimentskvartermester H ~nr ik AngelI
lysholm, som dell gang var eier av Brøset, for 1000 spd. [ 1828
kjøper enkefru Susanne Hegge gArden tilbake, men selger den
:2 Ir efter - 14. april 1830 - til stolmaker Hennum. Den 3. april
1840 stiger Hennum eiendommen til Nils Madsen Hindrum, som
allerede 21. desember samme Jr stiger til Olaus Johnsen Hestvold.
"5

•
I 1842 blev g!rden kjøpt IV en
ru Ingeborg Dorthea Wessel
(enke efter kaptein Wes.:el). fru Wessels sønn, Eliseus Wessel,
blev j 1853 eier av Brøset, og var, slvidl skjønnes, en tid eier
av Valentinlyst. dog uten skrote. Denne WtsSef døde i 1867, og
Valentinlyst blev pl auksjon i 1809 i Elistus Wessels enkes konkUl1bo
kjøpt av forstander Angell, som imidlertid overdrog sin
Ttlt jil gArden til forv,alter Lars Kroppan, og denne fikk eief!'
dommen Iilhjemlet ved allk5jon ss kj~t e av 21. august 1869.
, I S35 ~
Samlet folketall 4, hvorav l selvf'ie'r, 2 tjenere.
UtS«!; l Id. bygg, 8 Idr. havre, l20 Idr. poteter.
Bestlning: 2 hester, JO storfe. I
Be~ning :
2 hester, 8 kyr.
' 866.
Avli ng: 24 Idr. bygg, 50 Idr. havre. 50 Id r. poteter, 11 0 lus hoi.
Dyrket areal 200 mil. GArden Itfr ingen havnegang eller skog,
er leUbrukt og middels godt dyrk~
1875,
Folketall 7.
Besetning: 2 hester, 6 kyr, tungnaut, 5 sauer, t svin.
Utsed: 5 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 50 kg gressfrø, 7 tdr. poteter,
L/1 mlt til andre rotfrukter.
Andr( Dply*,inztr.
Olrden var i sin lid pent beb*gget, og rester av et vakkert
parkanlegg fi nnes ennu. De gamle lhusbygninger brente hett nM
d~mbe r 1911 , og nye hus blev oplørt.
Enken efter Lars Kroppan solgte i 1908 Valentinlyst, g.nr. 55,
b.nT. I. til Manin Mikalsen Klungerbo. Senere eiere: Magnus Hest
nes fra 1914, Paul Torhaug fra 19,17, Jon A:ursand Ira 1918 og
N. P. Hønls fra 1925.
Eiendommen var i 1892 pl 15hs skyldmark, og i 1932 pl
13,20 skyldmark. I
I
316 • •

•
i
I
i
PE RSA UNE
.
Skriveformen av navnel: J 1500 Pedersøenn, i 1624 Pedersauen,
i 1667 Pedersøffn, i 1722 Persøme; senere Persøvne og Persaune.
GArden var efter gammel landskyld pA. 1/2 spand, ledingsskatten
var 4 mark smør og 8 mark mel.
Beseiningen utgjorde i 1657, 1 h.es!, 9 kyr.
Persaune tilhørte i 1661 borgermester Lauritz Bastiansen som
tillike var eier av Rønnillgen, og tilhørte ogsA for eftertiden
Rønningens eiere, s.å Persaune tilsist blev ett bruk med Rønningen.
[ 1723 er beseining og utsed opgitt særskilt for Persaune.
Beselningen var da; 1 hest, 3 kyr, og utseden 4 !dr. havre.
Der wledes 30 Jass høi.
For 1819· et derimot beseining m. m. opfert under ett med
Rønningen.
l 1822 blev av del oprinnelige Persaune utskilt en del, matr.nr.
7, løpenr. 194 c, som skyldsattes for 5 marklag. Denne del er det
som for eftertiden føres i matrikkelen under navnet Persaune,
mens den øvrige del av det gamle Persaune ml være gUt inn i
Rønningen, matr.nr. 7, løpenr, 194 b, dog s.iledes at glrden Nøisomhet
som fradeltes Rønningen i 1793, utgjør en del ' av det
oprinnelige Persaune.
Anglende eierne av Persaune i tiden fra 1661 til 1822 henvises
til det som linnes .oplyst under Rønningen.
Det i 1822 utskilte bruk Persaune blev av Rønningens, og
Persaunes daværende eier landrldinne Rantzow solgt til kaptein
317
,

Christian Schjødt Sti bolt for 1000 spesiedaltr. J ordan~'alels størrelse
angis lit ca. 60 mJl. 5 10011 blev l>lIinspektør i Kristiansund og
solgte i 1840 Persaune til stolm~ke r Q. Nortvedl. Fra 1843 var
Ole Zakariassen RoJscng eier og fra 1860 kjøpmann W. Orundt.
Han solgte i 1874 glTde" til o\'e r~ssakf0 r er Sverre Kl ingenberg
for 4 0(1) spesiedaler.
Persaune tilhører nu Strinda komm une, som benytter den til
gamlehjem og har opfert sykehus der.
I 1866 va r besetningen pA Persa,une: I hest, S kyr, og avlingen
]6 Idr. bygg, 16 Idr. havre, 100 ,et. poteter, 56 lass høi.
Jordartale! opgis til 65 mIl.
I 1875 var besdningcn: l hest, 4 kyr, 1 ungnaut, l svin, og
u!seden 'lt Id. bygg, 2 Idr. ha vre, Ilt Id. erter, 8 kg gressfrø,
41 /t Id. poteter, Ilt Id. grønnlor.
O\'crrelssakforer Sverre Klingenberg solgte Per$aune, g.nT. 56,
b.nr. 1, i 191 2 til sø nnen Sverre S. Klingenberg. I 191 7 kjøpte
Strinda kommune.
Skylden var i 1892 4,93 mark og i 1932 4,70 mark.
-Eiendommen er nu pl 90 m31 dyrket jord.
I 1935 var besetn ingen 2 hester, 13 storfe. 30 svin, og avl ingen:
4 000 kg bygg og 25 000 kg poteter.
3,.

N0IS0MHET,
nytt malr.nr. 7, løpenr. 195. Eieren av Rønningen og Pers.aune,
kammerjunker v. Krogh, solgte i 1793 el stykke jord, kallet Nøi·
somhet, til fmken Tillisch. Nøisomhet er formentlig en del av
det oprinnelige Persaune, som da \laT dt bruk med Rønningen, og
er derfor ogsl i matrikkelen av 1886 opfort under samme gArdsnummer
som del nuværende Persaune. Efter frk, Tillisch var kjøpmann
Hermann Hoe eier av Noisomhel. Han var innvandrd fra
Flensborg og dreven av de bttydeligste forretninger i Trondhjem.
Il1g. Chr. Thaulow uldelte han store gaver i veldædige oieme

I 1879 utskilles fra Nøisomhd
ØSTE~L1
og solgtes av Nøisomhels , eier Magnus Lie til sønnen kasserer
Olaus lie.
I 1893 utskilles av Nøisomhet ell mindre parsell som gi kk
over til byen.
Eiere av Østerli, g.nr. 56, b.nT. 3: Overrettssakfører jørgen
Hanssen fra 1896, lærer O. Thunl lra 1008, tanntekniker Robert
Sæther fra Igl l, johan Dahlby i ~916, Peier A. Bang fra 1916,
kommandørkaptein Hlkon Moe fra Ig17, gullsmed jacob Møller
fra 1921 og O. Skovik fra 193!.
Skylden var i 1892 og i 1932 10 øre.
•
32ll ,
•

,
•
•
,
TYH O LT
Ol. matr.nr. 492 Nytt matr.nr. 64, løpenr. 192 Ol. skyld l sp.
I øre 12 marklag.
Navf/d.
Efter Q. Rygh kan navnets første del kanskje være Ily (trellkvinne)
eller knytte sig til elvenavnet Tya, som sannsynligvis
også har vært skrevet mtd I), Videre anforer Rygh al der g5r en
bekk østenfor gArden Tyholl. og al gårdsnavnet kan sti i for·
bindelse med del navn denne bekk hu hatt. Noen bekk finnrs
for tiden ikke; men ' eldre folk minnes at der har vært en mindre
bekk der.
Skrivemlten; Thyholte (Aslak Bolts jordebok), Tyhollt 1559,
Thyhollt 1590, Tyeholt 1026, Tyholtt 1667, Tyeholt 1723.
Ek~ og bruktre.
01rden Tyhol! er en av de eldste odelsglrder i Strind n. l Ludvig
Munks lensrcgnskap for 1 590 ~91 er l spand av gArden opfort
som ki rkegods. Senere er Illrden gItt over til krongods. Mell
allerede i 1639 kommer den i privat eie. Den 20. april 1639 Ilr
loged over lnderoens fogderi Jens Friis -conlirmats> pA et make·
skifte, hvorved han Uens Friis) f.ir . kongens> og - kronens> if.hd
Tygholt (TyhoJt) pl Strinden som skylder I sp. leie .•
Som vederlag Ur kronen Iogdens odelsglrd og jordpart Roren
i lnderoens prestegjeld, som skylder 2 spand. med bygsel og
herlighet. Jens Friis dooe 1662, og hans sonn Vincens Friis over-
"
321

•
o
•
o
'."O_hT''''''-''''''-
•
tok sl alrden - Vinttn, frUs v verit for Domkirken, Rldmann
Rasmus Oru kjøpte Tyholt av Vinetns friis's enke Anne
og hadde ilrden til 'han l 1729 sol e til tollinspektør Pe(ler Slorch.
I 1746 reiste monn. LlIdvii Lem i Romsdal pl sin hustru
Maren Friis's og sin eldste sønns egne odelssøksmll pl glrden
TyhoJt. I den anledning bltv der old! besiktigelsesforretning pl
gården den 8. desember 1740. A denne boiktiielsesforretnin,
fremgir at Stor,ch ml ha vært en riftig mann, idet det ,viser sii
at han foruten 5. ha holdt de ga le hus i iod stand, o~ har
opført nye. Jord veitn har han o forbedret betydelig. Vidnet
Ole Hqdalen uttaler at gArden i Ile deler nu er 3 iange bedre
enn da inspektør Stor

,
m!deHg til bruks, våtlendt., 1 husmann, sår 1 Id. Under gården
ligger en engslette. Trøen, ~ky l d 12 marklag.
1801.
Avlsglrds husmann. 1 tjenestepike. Samlet folketall IQ,
1819- 20,
Besetning: 3 hester, 18 storfe, 12 sm;}!e,
Utsed: 18 tdr. korn, 4 tdr. poteter, avler 4 og 8 fold.
Beskrivelse: Kornet modnes fullkommen og er fritt lor frost og
skinn. Til opdyrkning mangler ikke anledning. Driften er noget
besværlig. Enget er fritt for sten og skog. Med 7 ljåer avhøstes
det. Garden m~ngler brenneskog, men har tålelig havnegang. Den
ligger lie mi! Ira Trondhjem, hvorfra veien 'er nogel besværligere
enn for de fØT anførte gårder. - De lør anførte gårder er vel
Bakkaunet, Rønningen og Noisomhet.
1835.
Samlet folketall 20, herav: selveier l, husmann l. daglønner l,
tjenere 5.
Ulsed: Ilt Id. rug, 3 tdr. bygg, 17 tdr. havre, I lt td. erter, 50
tdr. poteter. Besetning: 5 hester, 20 storfe, 8 sauer, 1 svin.
1866.
Besesetning: 3 hesler. Avling: 60 Idr. bygg, 130 Idr. havre, 40
\dr. poteter, 250 lass høi og grønnlor. )
Dyrket areal: 330 mllt GlIrden har ingen havnegang eller skog,
er noget tungbrukt, veldyrket. Selger 10r.
1875.
Folketa ll 6. Besetning: 2 hester, 1 ku, I svin.
Ulsed: 4 tdr. bygg; 3 Idr. havre, 2 Idr. erter, 50 kg gressfrø,
3 Idr. poteter, l td. til grønnfor.
Under g~rden ligger 4 husmannsplasser.
AI/dre oplysl/il/J!tr.
I 1862 blev Høm utskilt Ira Tyholt, og i 1892 Utsikten og Nyland.
Eiere av TyhoJt, g.nr. 57, b.nr. l: Lauritz larsen og Magnus
Nielsen fra 1898, sersjant ]. B. Lein fra 1899, Lorinius Vanvik
ka 1900, Hans L.Næsje Ira 190], Nils Hermansen Stene fra 1901,
lærer Axel Stene fra 1905, Oskar Øslerli fra 1910, AlS Tyholt
hovedgård fra 1918 og Statens leiegrafvesen Ira 1921.
Telegralvesenet har bygget stasjon for Trøndelag Kringkaster
pli. eiendommen.
] 1892 var skylden 24,51 mark og i 1932 13,50 mark.
323
,
,
,

f
,
H Ø l I
MatT.nr. 64. løptnr. 196 b.
HeiH blev vC;d skylddelinglifoTTething av l. desember 1862 Ira·
delt Tyholt og skyldsatt til 4 daler. Dtll 17. desember s. a. blev
Høili kjøpt av overrettssakfører L W. Knagenhjelm for 3 3~ spd.
Til bruket hørte 2 husmannsplasset - den ene plass bebodd av
Ole Simonsen Voll, den annen a ... Peder Paulsen Kvam. L W.
Knagenhjelm overdrog eiendommet1 i 1876 til sine sønner Jacob
Roll, Nids Joakim og Arthur Nico'ai Solus for 1600 spd. 11 885
blev en p;'Ir5f:1I IV Hoi1i lagt til HJilehaugen. Samme l r Iradeltes
videre en parsell, Nordre Hoili, som blev kjept av Olaus M. Lie
li matrikkelfortegnelsen av 1886 er vognmann Hammer oplert
som eier). Den gjenværende del aj eiendommen blev i 1894 solgt
av brødrene Knagenhjelm til Elling Wilhnann for kr. 8000.-.
,
,
1866J
150 mIl jord.
Avling; 10 Idr. bygg, 25 tdr. havre, 70 tdr. poteter, ISO lass
hoi og grønnfor.
j
I den -senere tid er der av Høili utparsellert en hel del byggetomter,
og en stor del av eiendomen danner nu et villastrøk.
Hoiti, lopenr. 196 b, fikk g.nr. 57, b.nr. 2.
Eiere efter E. Willmann; Agent A Myrseth fra 1911 , Ed v. Østerli
fra 1919, N. Fjelnseth fr.a 1920 oil NS Høili fra 1926.
I 1892 var skylden 4,19 mark 02" i 1932 1,41 mark.
Ei~e av Heili nordre, g.nr. 57, b.nr. 3: Olaus M. Lie fn. 1885,
vognmann Johan Hammer fra 1 89~, vognmann Johan Sæther In.
1896. Da Sæther var død fikk enken Sølva Sæther i 1907 bevilling
til A sitte i uskiftet bo.
r 1892 var skylden 3,64 mark og i 1932 2,6) mark.
,
•
,
324

"
•
BLUS UVO LL
NaVRtt.
0, Rygh nevner al girdens navn muligens kan sil i forbindelse
med ett bekkenavn Blesa og henviser bl. a. (il lignende navn pl
andre kanter f. eks. Blesebekken syd for KongsvoIl pl Dovre. For
tiden finnes ikke noen egentlig bekk ~ Blusuvolls grunn, men
det kan hende at der i eldre tider har vært en s1dan, og at den
ved opdyrkning og avgreltning av jorden er forsvunnet. Del har
ogsl vært anlatt at da stedet ligger !loks! værhArdt til, vilde det
være naturlig_l kalle girden Bt~voJl . slik som det helt til vlr
tid blev skrevel Navnet settes ogsl i forbindelse: med l blusse
(brenne bli: St Hans-bål I. eks.). Første del av navnet kan ogsA
tenkes 1 lyde pl en lys flekk i landskapet (bless, bliss, blussu i
pannen pi en hest f. eks.). Det kan være noe som ogsl taler for
t il slik antagelse. Nede pl jordet av BJusuvoll, matr,nr. 63, lopenr.
199, finnes kvit kvarts. Kvartsen ka n i eldre lid ha ligget mere
oppe i dagen enn nu, og trldte mere tydelig frem i landskapet.
for tiden brytes he r kvarts.
Skivemiten: Blezeuo tl omkr. 1550, Blessuold 1559, 1590. Blæswold
1667, Blesvold 1723. Senere Blesevold.
Eirn OK brll.ktrt:.
BlusuvoJl, gl. matr.nr. 514, gl. skyld I spand. Helt til 1819 va r
der bare en Blusuvollglrd.
GArden er i 1661 opfert som hørende til bispestolen og ha r
som opsitter (leilending) Hans We:JI;sell. I 1683 er enken opfort
•
•
'\ 325

• "
.""'.,.
•
•
som leilending - kanskje enke er Hans Wexsell. I 1701 er
Jens Jakobsen bruker og i 1122 H Petersen. I 1731 borlbygsler
biskop Kroghs enke Anna, f. Brem~, gArden til cancellierld Hans
eollin. Ved kgl tillatelse av 1769 fikk kammerherre og oberst
Georg Fredridl von Krogh 'makes iltet sin gård Verb i [ndem}'
på 2 spand med BluSllvoll. Hermed fikk glrden over i privat eie.
Krogh frasolg1c i 1811 en pat5ell 2 markI., som blev la~ til
Valmtinlysl. [ 1819 blev sl del spm var igjen av eiendommen
delt i Ire delt/': Trines Minde, matt.nr. 63, løpenr. 197, Blesevold
vestre, mati"J1r, 63, løpen. 198 ogl Blesevold østre, malr.nr. 63,
10~nr. 199 (hovedbruket).
1723. 1
Ulsed: sI, Id. bygg, 5 tdr. havre] Høiavling 40 lass.
Besetning: l hest, 5 kyr, 2 ungri:lut, 4 sauer.
Beskrivelse: l solli, kornviss, skarp til eng, skinn undergitt, letlvunden,
Kan ei IAle pAlegg. Takst rer gl. skyld 1 sp. Avtak 12
markI. Ikke skog.
1801.
Qpsitteren er anlert som avlsgl~5 husmann. folketall 3.
BLUSUVOLL, matr.nr. 63, lo pcnr. 199.
01. skyld 20 markI. Ny skyld 4 ldlr. 1 ort 23, skill.
Eiere: StiltsoverrtttsassessorChri,tian Hersleb Hornemann kjøpte
glrden i 1819 pl auksjon i gene~l Kroghs dødsbo for 2400 spd.
OIristian Hersleb Homemann, J 1781 , blev i 1815 assessor i
Trondhjems stiltsovelTttt og innej.dde dette embede til 1855 da
han tok avskjed. Han var medIe av Riksforsamlingen pl Eidsvoll
i 1814 og stortingsmann for rondhjem 1824 lil 1839. Han
var i en lang lrrekke direktør i No~es Bank Og præses i Videnskapenes
Selskap, 18lS.
Hornemann solgte ifl. kjøpekontrakt av i7/7 1848 (skjøte av 27/~
1850) Blusuvoll til Peler Lor"ts ifassen, som igjen solgle eiendommen
i 1859 til $akfører Blo'fl. I 1870 kjøpte Karl Iversen
gArden og overdroa- den i 1895 til sin sønn Jacob Iversen.
Karl Iversen var fedt i Rissa i 1;830. Han yar en driftig mann
og var især kjent som en ualmindelig , flink slakter og var som
sldan benyttet i vide kretser. f oreningen til dyrenes ookyttel$t tildelte
ham diplom for hans samvitti~hetsful1e , mlte I avlive dyr pA.
I distriklsmalrikuleringen for 18l9- 20 heter det: Denne eiendom
bestlr av 128 mAl dyrket j rd. Veien fra Trondhjem er
noget besværlia-.
326
,
,

, ,
1835.
Ulsed: 11ft Id. bygg, 4 tdr. havre, 10 tdr. poteter.
Folketall e!ler besetning er ikke anført. Bruktes antagelig som
underbruk til en annen glrd.
] 1866 var besetningen på Blusuvoll østre: 2 hester, 7 kyr, og
avlingen: '30 Idr. bygg, 60 Idr. havre, 100 Idr. poteter, 100 lass høi.
Dyrket areal 125 mll. Olrden har ingen havnegang eller skog,
• •
er leUbrukl og sleit dyrket. 5elget fOr.
l 1875 var besetningen: 2 hester, 9 kyr, l ungnaut, I svin, og
ulseden: 2 tdr. bygg, tit id. havre, I/t Id. erter, 40 kg gresslrø,
6 tdr. poteter, 1/2 Id. til grønnl6r.
Blusuvoll østre fikk g.nr. 58, b.IIT. 5.
Jacob [versen fikk skjøle pl gArden i 1908.
Skylden var i 1892 10,69 mark og i 1932 10,5 1 mark.
Eiendommen er nu på 142 mll dyrket jord.
J 1935 var besetningen: 3 hester, 19 storfe, 8 svin, 20 høns, og
avlingen 5500 kg bygg, 3000 kg havre og 15000 kg poteter,
Der er utlagt I mål til rabarbra og 3/. mål til bringebær, for~
øvrig er hagebruket væsentlig til husbehov, Pl eiendommen
forekommer ikke sl lite av bil og hvit kvarts, og der har vært
fremdrevet ganske meget gjennem Irene. Kvartsen er levert til
smelteverk.
BLUSUVOLL, vestre.
Ol. matr.nr. 514. Nytt matr.nr. 63, løpenr. 198 a. Gl. skyld (opr.)
l øre 2 markI. Ny skyld 3 dir. 3 ort I skill.
Som foran anført blev fra Blusuvoll i 1819 utskilt Blusuvoll
vestre. Før delingen av Blusuvoll foregikk, hadde general Oeorg
fredrik von Krog - eier av hele Blusuvoll - i 1810 bortbygslet
et jordstykke pl 63 mIl ·til forlikskommisær Christoffer Lorenls
Buch. Vc:d delingen i 1819 blev dette jordstykke regnet med til
Blusuvold, vestre. 1 1838 blev dette jordstykke særskilt matrikulert
og solgt som eget bruk under navn av Hvilehaugen.
Eiere Oil brukere.
Den første eier av Blusuvoll vestre vat kjøpmann Ole Normann
fra 1819. GIrden blev ~ i 1838 kjøpt av kjøpmann Ole
Moe, som igjen i 1877 solgte den til konsul Oau$ Berg.
1835.
Samlet folketall 3, derav selveier l og husmann l.
Utsed: 2 tdr. bygg, 6 Idr. havre, 20 tdr. poteter.
327
•
,

Girden har et vakkert parkanlegg og en stilfull hovedbygning
og ligger meget vakkert til med utsikt ov~ byen og fjorden. I den
se:nm tid er utparsellert ikke sl litet av jord veien lil villalornler.
I 1866 var besetningen p1 Blu$uvoll, vestre: 2 hester, 6 kyr,
og avlingen: 3 tdr. rug, 40 tdr. byg~, 30 tdr. havIl', 90 tdr. poteter,
Anm Dply. inztr.
]00 lass høi. Dyrket arta! 100 rnA.
Gården har ingen skog eller
lungbrukt, vel dyrket.
I
avnegang, er for en del litt
1 1875 vaT besetningen: I hest, 8 kyr, l unj;(naut, 5 sauer, og
utseden: l Id. bygg, 3112 Id, havre, 5 tdr. poteter, Il, mil rotfrukter.
Blusuvoll, vestre, l"penT. 198 a, fikk g.nr. 58, b.nT. 5.
Eiere: Anders Kl ungerbo fra 1907, Tore Hummervoll, Ptder
Langøien og Hals!!'" Sundmo i 1924 og Aug. Hernes fra ]924.
I 1802 var skylden 8,90 mark og i [932 3,48 mark
Hovedbygningen p! eienoommeq er fredet.
Pl Blu$uvoll har det for~gltt «in stor vil1abebyggel~ i Irene
etter 1914, og særlig er det byggt1 lmegt1 1 de siste IT. I 1932 var
det ca. 100 villaer under Blusuvoll .
•
• ,
I
328 I

,
TRINES MINDE
OL matr.nr. 514. Nytt matr.nr. 63, løpene 197. OL skyld 1 ore.
Ny skyld 5 dir. 3 ort 6 skill,
Trines minde blev som for nevnt i 1819 utskilt som eget bruk
av Blusuvol1.
Eiere og brukere.
Den første eier av gArden var kjøpmann Edv. Oreen (skjøte av
1819). Oreen var født i Skotland 1781. Hans hustru hette Anne
Katrine, og det er mulig at gårdens navn kan stA i forbindelse
med hennes. Efter Oreens død i H39 overtok enken - Anne
Katrine - gården og hadde den til sin død i 1850, da eiendommen
blev solgt til ex. jur., senere overreltsakforer C. j. Blom.
I 1876 kjøpte kjøpmann Edv. Bratt gArden.
.
1835 .
Folketall 14, hvorav l selveier, l husmann, l daglønner, 2 tjenere.
Utse

I ,
, , ' ,
,
187~.
Besetning: 2 hester, 12 kyr, 2 sauer, 2 svin.
Utstd: 3 tar. bygg, 3 tdr. havre, 'n Id. erter, 1/2 Id. vikker, 60
kg grtSSfrø, 5 tdr. poteter, Il. mil andre rotfrukter, I Id. grønnfor.
Andrr oply in/IU.
I d~ senere tid er det foregAtt en bdyde,lig utparsellering av
eiendommen til villatomter.
Edv. f. Bratt solgte Trines min e. i.nr. 58, b.nT. I, i 1885 til
I. Q. Øien. Senere eiere : Jens Mort nstn fra 1900, Martin Olausen
Dahle fra 1903 og sønnen Olaf D hle Ira 1929.
l 1892 var eiendommen pl 14,39 skyldmark og i 1932 pl
11 ,38 skr.ldmark.
Eiendommen er nu pl 130 mll l dyrkc:1 jord.
I 1935 var btsdningen: 3 hestet. 16 storfe, 30 svin og 30 høns,
Avlingen: 5300 kg bygg, 2300 kk hvete og 15000 kg poteter.
,
,
,
,
,
I
l
I
330
I
I

-.
,
,
KV ILHAUGEN.
Na~ntl:
OJrden ligger pl toppen av Sfusuvollsbakken. ,
AlIfarv~en Ira
byen til JOnSvannet gikk i gamle dager ap denne bakken, og det
kostet mye slit 5. komme Op der med lass. For de veifarende blev
det derfor naturlig l ta et skikkelig pust eller kvil nlr toppen var
nådd. Olrdens navn ml naturligvis st1l. i forbindelse med dette.
Ekre og braun.
General Georg Fredrik \/on Krogh, som var eier av Blusulloll
udelte eiendom (Blusuvoll øslre, Blusuvoj' vestre og Trines minde)
boHhygslet i 1810 et jordstykke på 6) m I av Blusulloll ti! forliks­
° kommisær Christoffer Lorentz Bud. Dette jordstykke fikk navne!
Kvilhaugen, og vaT bypelbruk til 1838, da del blev særskilt skyldsatt
og kjøpt i fell esskap av jektskipper Even Mesto og garveT
Peter Halset Denne overtok hele gArden i 1839. l 1862 solgte
Peter Halsets enke glrden til Carl Nkolai Oran. l 1893 blev en
del av eiendommen lagt inn under Trondhjem.
'800.
Besetning 1 hest. Avling: 20 tdr. bygg, 20 tdr, havre, 50 tdr.
poteter,5O lass høi. Dyrket ar~al 65 mAl. Ingen skog ~[[er havnegang,
litt tungbrukl, veldyrket.
1875.
Besetning: 2 hester, 8 kyr, 2 svin.
Utsed: 11/1 Id. bygg, 1 Id, hav~, '18 kg gressfrø, ' 5 Idr. poteter,
l/ø Id. grønnfor.
331
•

• • • 1
2 husmannspla.sse:r timg~r glrd
Kvilhaugen ootlr nu av tre pa Ilter.
I. o'lIr. 58. b.nT. 3. Carl Nicolai Henriksen Oran solgte i 1909
gården til svigersønnen Antoni Øs rh. A. 0 sterls døde i 1932
og sønnen Hjalmar drivet gården.
5,49 og i 1932 2,83.
Skyldmarken ' var i 189
7
Il. O.nr. 58, b.nT. 4. Denne pan 11 blev fradel! Høili (g.nr. 57,
b.nT. 2) i 1885. Eiere har vært de mme som ovenfor under I.
Skylden i 1892 var 3,35 og i 19 2 1,68 mark.
. ,
HL Denne parsell, g.m. 57, b.n T. 6, blev fradelt Hoili (g.nr.57,
b.nT. 2) i 1883. Eiere har ~rt de samme som ovenfor under i.
Skylden j 1892 var 1,87 og i 192 1,83 mark.
Eiendommen er nu på 55 mIl rktt jord. Der er j de senere
Jr unnasolgt ikke sA lite av eiend men til villabebyggelse.
[ 1935 var bcse l ning~: 2 heste 10 storfe, 4 svin, 20 hons,
og avlingen : 3000 kg bygg,looo g havre og 15000 kg poteter .
•
,
332
I

. -
BERO
Ol. matr.nr. 449. GI. skyld 6 spand. Nytt matr.nr. 62, [øpenr.
250. Ny skyld 25 dir. 2 ort 22 skilling.
N avnet.
Rygh antar at gArdens navn ml sti j forbindelse med den ved
girden liggende- bergknaus.
Som det fremgAr av skylden har gården vært av betydelig
størrelse. Dto blev senere opdell i flere Slørre og mindre bruk
- se nedenfor.
Til 1559 var gArden Elgeseter klosters eiendom. Ved kongebrc:v
av 23. september 1559 blev den tilfagt Trondhjems biskop (da.
værende Hans Gaas) som avlsglrd og fulgte som sldan bis~
embtdet.
I 1683 benevnes glrden bispens fri prestegArd, som sogneprest
til Strind. Ifølge fo lketelling av 1701 bor bispen, som sogneprest
til Strinda, pl giroen. Den drives aven -Jottemanno Paul. I 1722
betegnes gården som prestegård og bispens fri gArd. [ 1790 er
anført: bispen bebor. '
Noen mindre jordparIer blev til fo~kje11ige tider borlbygslet,
~ I edes i 1807 et jordstykke (Bergshagen?) til farver EinCT$Cn, og
samme Ar en parsell pA 30 mAl til borger Esten Hagen (det senere
bruk Hei m). I 1835 fester Jakob Hansen Ulleuglem et jordstykke
pl 12 ml1.
1701. I lottemann, 2 husmenn.
1723.
Avling: 300 lass høi,
Beskrh·elsc: Denne gArd er tillagt biskopen som pastor for
Strindens menighet, har i mange Ar ligget øde. Jordens hus formdnet,
bruges som engslette, kan nok st:l for sin leie i henseende at
biskopen lader den l rlig sl! mot avgift 12 daler spandel
Driften av bisPens avIS2::lrd og vrolikeholdct av husene har
visstnok i eldre tid værl bare sA som sl. Den 23. juni 1732 blev
holdt besiktigelscsforretning over husene. Det frem gAr av denne
at husene va r i en ynkelig forfat ning, og :lrsaken herlil tilskrives
dels ildebrann og dels ødeleggelser gjort av fienden under krigen.
Da J. E. Gunnerus (1758-1773) overlok bispeembedet sees husene
pl bispeglrden ! være hell forfaln e. Ounnerus lot opføre
nye hus og bygslet bort gJrden 13. november 1766 til kjøpmann
Jens Andreas Lassen. Den 2. januar 1767 utstedte bispen skjøte
pA husene til u ssen.
333
•

,
.1 , """, ,~,~ , f -
, -
,
I 1791 søker bisptn ny bruker
glrden er ganske 'ødeligtn~
,
boer0fuW~.
oplyser i den anledning al
lV jierdm ga3rd gansche
folketall 1 i.
,
Embedsglrd for sognepresten Strinden. Girden kan føde 8
hester, 36 -510rf1.' og 24 smAle. 4 tdr. korn, 8 Idr. poleter,
avler 4 og fold: Kornet modnes
og er Iritt for frost
og skinn. Til, opdyrkning .v mangler ikke anledning.
Driften er mltelig bnværlig. er fritt for sten og skog.
lO' ljler avhester' det. Olrd~ m,', ,,' h""m,,,k,,, mt n har tllelig
havnegang.
Samlet folketall 20 - heri l husmann med jord,
(; daglønnere og 2 tjenere:
U~: 41/1 Id. bYii. 25 Id. hal/te. 28 tdr. poteter.
Besetning: 5 hester, 32 storfe, I svin.
Ved delingsforrdnlng "av 8. o tober 1851 blev gArden dell
s11~es:
I. Matr.nr. 62, løpenr. 250 a, e hedig-1Td for sognepresten i
Strinda, skyld Il dir. 3 ort.
,. Matr.nr. 62, lopenr. 250 b, avl lrd for Trondhjems biskop,
skyld 8 dir. 2 ort l .skilI.
3. Malr.nr. 02, lopcnr. 250 c, avls lrd for Baklandets sogneprest.
skyld I dIr. 1 ort 20 skill. ( errikk liI byen i 1893).
4. Matr.nr. 62, løpenr. 25Q d, E ri'slokken, skyld 1 dir. 2 Or!
1 skill.
5. Matr.nr. 02 .. Ispenr. 250 e, Be sondn! (&tseme), skyld l dir.
t ort 21 skill.
Disse og de senere fradelte br
er beskrevet nedenfor.
,
334