FAG molekylærbiologi Jakter på dårlige gener Noen av oss er disponert for tarmkreft, mens andre har laktoseintoleranse. Ved å bruke genteknologi kan molekylærbiologen finne dem som er disponert for spesifikke sykdommer, og dermed gi pasientene en best mulig tilpasset behandling. – Vi satser for fullt innen dette feltet fram mot Kalnes, sier avdelingssjef Geir Bukholm i senter for laboratoriemedisin. Tekst og foto: Nina C. Bjerke Kort fortalt dreier molekylærbiologi seg om hvordan genene i cellens DNA produserer proteiner. – Vi sjekker genene. På den måten finner vi ut hvordan de utrykker seg og hvordan de danner proteiner, som igjen er kroppens byggesteiner, sier avdelingssjef Geir Bukholm. RIKTIG BEHANDLING. Molekylærbiologen sjekker hvordan proteinet dannes i genene, og skreddersyr deretter en behandling til pasienten. Når ting ikke fungerer som det skal i kroppen, jakter molekylærbiologen på genet og kartlegger hvorfor det produserer feil proteiner. Målet er å gi pasienten den best mulige behandlingen. – Feilproduksjon av proteiner kan forårsake sykdom hos pasienten, som for eksempel kreft eller blodsykdom, sier han. Skal bli enda bedre En annen måte å ta i bruk molekylærbiologi på er å finne fram til fremmed DNA i kroppen, det vil si å påvise ulike typer bakterier og virus for så å gi pasientene målrettet behandling. Dette har Sykehuset Østfold gjort i mange år allerede. Målet til Bukholm er å bli enda bedre på å lokalisere fremmed DNA, samtidig som bruken av fagfeltet molekylærbiologi skal utvides. Derfor har han nylig ansatt en molekylærbiolog med bakgrunn fra forskningsmiljøet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, Lene Olsen Hult. Staben styrkes med ytterligere en molekylærbiolog i januar. – Vi ønsker å tilnærme oss dette feltet på en bredere måte, samtidig som vi bygger kompetanse og tar i bruk nytt teknologisk utstyr når vi flytter inn på Kalnes. Målet er å utvide nettverket vårt, internt, regionalt og internasjonalt, sier Bukholm. LETER ETTER GENER. Laila Hulleberg, seksjonsleder for genteknologi og avdelingssjef Geir Bukholm i senter for laboratoriemedisin følger med på genjakten til molekylærbiolog Lene Olsen Hult. Avdelingssjefen mener det er viktig at andre klinikere i Sykehuset Østfold forstår hvordan molekylærbiologisk tenkning kan bidra i klinisk medisin. – På den måten kan fagområdet tas i bruk innen diagnostikk, behandling og forskning i større grad enn det gjøres i dag, sier Bukholm. Muligheter gir etiske dilemmaer På sikt ønsker Bukholm blant annet å bruke molekylærbiologi for å identifisere gener, genuttrykk og proteiner som gir høyere risiko for å utvikle kreft og andre sykdommer. Det skal også tas i bruk teknikker som gjør det mulig å finne ut om en person er disponert for ulike hjerte- eller karsykdommer, eller som påviser for eksempel ulike krefttyper som tykktarmskreft og brystkreft. Selv om mulighetene er mange, er det ifølge Bukholm viktig å være klar over at molekylærbiologi på ingen måte løser alle diagnostiske problemstillinger. Molekylærbiolog Hult påpeker dessuten at etiske dilemmaer kan oppstå i søken etter spesifikke sykdommer. – Når biologen tester om en person er disponert for en sykdom, kan det vise seg at personen er disponert for noen helt andre sykdommer. I mange tilfeller er dette uønsket informasjon, sier hun. Men dersom molekylærbiologi brukes på riktig måte, er fagfeltet et viktig supplement og kan i tillegg gi en mer presis diagnostikk enn tidligere. Dette gjelder sykdommer som er enklere å påvise hos pasienten, som for eksempel ulike blodsykdommer og diagnostisering av laktoseintoleranse. – Molekylærbiologi kan gi mer presise og konkrete svar. I tillegg tar testene kortere tid. Analyser som tidligere kunne ta to til tre dager, kan nå gjennomføres i løpet av tre til fire timer, sier Bukholm. Forskning øker kvaliteten Avdelingssjefen er også svært opptatt av at senter for laboratoriemedisin skal satse mer på forskning, og ønsker at blant annet molekylærbiologi kan bli et viktig område der senteret kan være en samarbeidspartner for de kliniske avdelingene ved sykehuset. – Et samarbeid mellom laboratoriet og det kliniske miljøet i sykehuset er nettopp en forutsetning for at vi skal lykkes med å bygge opp dette faget. Sykehus som forsker mye, øker behandlingskvaliteten på sikt. Et fagmiljø som ligger i front innenfor sitt fagområde, tar raskere i bruk «riktig» behandling og diagnostikk, mener Bukholm. Ifølge avdelingslederen er det ofte mikrobiologisk enhet som har vært tidligst ute med å utvikle nye diagnostiske tilbud. LESER KURVER. Tolking av diagrammer og kurver er en del av hverdagen til en molekylærbiolog. 4 <strong>Steto</strong>SKopet november 2012 <strong>Steto</strong>SKopet november 2012 5