Ellen arvet en gammel gård - Vea

Ellen arvet en
gammel gård
Det var
deilig å
komme
hit
DET GODE LIV: Ellen
Dalland og samboer
Lars Rekaa nyter
tilværelsen i nye omgivelser
i Søgne
4
HJEMMET NR. 36/09

Oslo-jen ta El len
Dal land (66) var
lang tids syk meldt
da hun ar vet en
gård i Søg ne. Slik
gikk det til at so siono
men ble Nor ges
eld ste ny ut dan ne de
gart ner.
Hjemmetreportasje
Tekst: Tone Solberg Foto: Barbro F. Steinde
– Jeg var kjem pe stolt da jeg
■ sto med pa pi re ne som fortal
te at jeg var fer dig ut dan net
gart ner, 62 år gam mel, med gir
hun.
Og El len Dal land had de vir kelig
grunn til å være kry av egen
inn sats. I tre år had de hun langpend
let mel lom går den i Søg ne
og Sta tens Gart ner sko le på Moelv
i Hed mark. Der var un der visnin
gen lagt opp i bol ker og tilpas
set voks ne men nes ker med
en jobb å pas se ved si den av. Etter
at hun først had de tatt et
grunn kurs på Vin ter land brukssko
len, ble hun opp ford ret til
å gå vi de re av en gjeng iv ri ge
med stu den ter.
– Jeg tok ut ford rin gen og fikk
noen in ter es san te, læ re ri ke år,
for tel ler El len Dal land for nøyd.
Sør lands idyll
Å fin ne det lil le små bru ket som
El len Dal land har skapt om til en
eventyrhage, er så pass kom plisert
at GPS-systemet ar bei der på
høygir. Et ter at vi har tatt av fra
E39, snor byg de vei en seg innover
langs Trysfjorden — en
trang, dyp og lang fjord som
skjæ rer inn over i lan det ved Søgne.
I en skjellformet bak ev je
med egen sand strand lig ger eien
dom men San den og er et post­
▸ STERKE SAKER: Drammen
av rosenrot har et svakt gulskjær
i fargen.
LEVEBRØD: En åker av
rosenrot er den tidligere
sosionomens nye inntektskilde.
▴ TID FOR MAT: Nesten hver dag kommer dette vakre svaneparet på besøk for å få noen godbiter.
kort mo tiv av Sør lands idyl len.
Ho ved hu set er malt i hvitt og ligger
på top pen av en slakk skråning
ned mot sjø en. Ved den
røde sjø bo den gir bryg ga for tøyning
for mo tor bå ten og en gammel
sjø sjek te. Som mer pro sjek tet
er å byg ge høn se hus og rei se et
hvit malt sta kitt gjer de. Mens vi
drik ker kaf fe på ve ran da en venter
vi bare på at dun ke ly de ne fra
en fiskesnekke skal blan de seg
med kla ge ne fra sult ne må ker.
Den av oss som ikke skal kjø re
bi len, får sma ke en kjeft av Ellens
egen kom po ner te dram,
«Den lil le skar pe» med ro sen rot
og pors.
Ikke ett se kund har Oslo-jenta
El len ang ret på at hun tak ket
ja til å over ta et lite bruk med
bo plikt da en gam mel tan te døde
barn løs i 2002.
– Selv om jeg er opp vokst
i Oslo, har jeg ald ri opp fat tet
meg selv som sær lig ur ban. Fra
barn doms hjem met var det lett
å kom me seg til mar ka, og fa mili
en lei de ei koie på Krok sko gen,
og gjør det for så vidt ennå. Jeg
har all tid likt meg bed re i skog
og mark enn i by ga ter.
Også for sam bo er Lars Re kaa
er San den et pa ra dis på jor da.
Han job ber som pres se mann
i Oslo, men i en turnusordningen
som gir jevn li ge fri uker. Når
han går av den sis te kvelds vakten
i en job buke, kjø rer han glade
lig de 35 mi le ne til Søg ne
gjen nom nat te mør ket for å spi se
fro kost ved et kjøk ken bord med
ut sikt til fjor den og El lens fro dige
hage. Mo der ne tek no lo gi gjør
også at han kan job be mye fra
hjem me kon to ret. De har for
lengst tros set ven ners skep sis
i for hold til å ska pe en ny so si al
platt form i mo den al der, og har
slått rot i det ak ti ve byg de samfun
net mel lom Kris tian sand og
Man dal.
– Man ge sa at det vil le bli umulig
å få nye ven ner i vår al der.
Det er bare tøys, av fei er El len.
De to har hel ler ikke lig get
på lat si den i for hold til å bli
kjent i lo kal mil jø et. Blant an net
får de med seg det mes te som
skjer på kul tur fron ten, og Lars
bi drar jevn lig med stoff til lo kalavi
sen.
– Dess uten kom mer det sta dig
be søk av barn, bar ne barn og
gam le ven ner som mer enn gjerne
vil dele noen ro li ge da ger ved
ha vet. – Når jeg rei ser inn til
Oslo, tar det ikke lang tid før jeg
leng ter til ba ke til smør øy et mitt,
sier El len.
Lyk ke lig sam men treff
Egent lig had de det ald ri falt Ellen
Dal land inn at hun skul le
flyt te på lan det, langt i sør. Frem
til hun møt te veg gen i psy kia trijob
ben, syn tes hun at hun bod de
til strek ke lig land lig med hage
rundt hu set. Be stem mel sen om
å flyt te til San den i Søg ne var
gan ske en kelt å gri pe en sjan se
som bød seg — da det pas set
som best.
HJEMMET NR. 36/09 5

Her fant jeg roen
▴ Mot søvnplager: Ekstrakt av vendelrot er Ellens råd mot søvnplager.
– Å flyt te hit var som opp fyllel
sen av en drøm jeg ikke helt
viss te at jeg had de, ler El len,
men fort set ter mer al vor lig: – Det
å skif te bei te i min al der betyr at
det skjer noe uven tet, og kan
ofte star te med en syk mel ding.
I mitt til fel le skjed de det te i en
al der hvor jeg var redd for ald ri
å få karet meg til ba ke til ar beidsli
vet igjen. Hvem had de bruk for
en sli ten so sio nom i slut ten av
50-åre ne?
I mer enn 20 år had de El len
Dal land hatt en le der stil ling
i psy kisk hel se vern i Oslo. Da
hun sto med langtidssykmeldingen
i hån den viss te hun både at
den kar rie ren var over for all tid,
og at hun måt te ska pe sin egen
ar beids plass der som hun ikke
skul le ende som ufø re tryg det.
– Jeg sto vel ikke ak ku rat først
i køen for å få ny jobb, kom mente
rer hun tørt. Den nye ar beidsplas
sen måt te jeg ska pe selv.
På den ti den skjed de det av
seg selv som skul le bli nøk ke len
til en ny hver dag: Hun ar vet en
ei en dom med sju mål dyrk bar
jord og 180 mål skog. Plan ter
had de in ter es sert hen ne helt siden
ung dom men. Et ter at hun
over tok barn doms hjem met på
Berg i Oslo, had de hun også der
an lagt en pryd- og nyttehage
som fikk for bi pas se ren de til
å stan se opp for å kik ke.
– Jeg har all tid vært fa sci nert
av de gam le klos ter ha ge ne, forteller
El len om den spe si el le hagen
nord vest i Oslo. In spi ra sjonen
hen tet hun sær lig fra
fran ske ha ger hun had de be søkt
i fe rie ne.
Hel dig vis er søn ne ne like opptatt
av plan ters vekst og virk ning
som sin mor. Den ene over tok
hu set i Oslo da mo ren flyt tet til
Sør lan det. Det ut veks les sta dig
er fa rin ger om eks tra he ring av
plan ter og nye urtebrygg.
Hobby blir jobb
Da El len og Lars flyt tet til Sanden
var sel ve gårds bru ket nedla
gt for len ge si den. Fjø set var
re vet og enga for pak tet bort til
en nabo. I ha gen fan tes ro ser,
rips bus ker og and re ha ge bær. Etter
at tan ten ble enke, had de
hun leid hjelp til å ta de tyng ste
løf te ne. Ei en dom men var der for
i sin skjøn nes te or den, men Ellen
had de stør re am bi sjo ner enn
å høs te rips og ny pe ro ser. Det
ut vi de de ha ge are al et, det gunsti
ge kyst kli ma et og den ny er verve
de gart ner kom pe tan sen had de
gitt hen ne et mye stør re re gis ter
å spil le på. Hun skul le for al vor
eks pe ri men te re med ur ter, medi
sin plan ter og his to ris ke ro ser.
At fa mi li en i fle re vår uker er
selv for syn te med as par ges, og på
sen som me ren kan fråt se i to mater,
er en eks tra bo nus.
Noen år etter innflyttingen
vok ser nyt te plan te ne vil lig i nyan
lag te bed. Om re ve bjel len som
gif tig me di sin plan te ikke er til
å leke med, er den høystilket og
vak ker far ge rik dom i som mer bedet.
Et kratt med ven del rot (også
kjent som baldrian og va le ria narot)
er fint for søv nen. Val urt forvand
les til sårmedisin.
– Jeg slut ter ald ri å for und re
meg over hvor man ge ny an ser te
sma ker som kom mer opp fra
bak ken, sier Ellen og bæ rer frem
et brett med små flas ker av planteeliksir.
Jour na lis tens ver ke finger
blir på smurt noen drå per
val urt. Et par da ger se ne re er hevel
sen bor te.
Den stør ste åke ren på går den
er li ke vel fel tet med ro sen rot.
Å dyr ke den ne sedumplanten
som rå va re i kost til skudd, var
ment å bli El len Dal lands nye leve
brød. Da forsk nin gen for noen
år si den vis te at ro sen rot med
ret te kan kal les Nor dens ginseng,
var det fle re som sat set på
kom mer si ell dyrk ing. El len var
på introduksjonseminarer og ble
med i et fag nett verk av ro sen rotbøn
der, men skjøn te snart at
hun drev i alt for lite for mat. Hun
tap te pen ger på å sen de av lingen
av gårde. I ste det så hun seg
om et ter en an nen måte å anven
de røt te ne på. Løs nin gen fant
hun i en hel se kost bu tikk på Island
hvor de solg te tør ket ro senrot
som te. Hun kjøp te hele behold
nin gen, dro hjem og la den
på sprit.
El len har holdt på med drammer
i alle år, det fin nes knapt det
▴ koselig:
Idyll i fjæra.
◂ vakkert:
Mellom Ellen
og sjøen blomstrer
høyreiste
revebjeller.
bær el ler den tre sort hun ikke har
lagt på sprit. Det star tet med søte
li kø rer, et ter hvert ble hun mer
opp tatt av de bit re og skar pe.
Kan skje en dram av ro sen rot kunne
er stat te ake vit ten til jul? Da
hun kom over en hel myr med
pors på egen ei en dom i heia, fikk
ro sen rotdrammen det den manglet,
nem lig en av run ding av den
litt for bit re sma ken.
– For ei by jen te som meg var
det en dei lig fø lel se av rik dom
å kom me over en slik myr og
vite at den var min, smi ler hun.
«Den lil le skar pe» er nå pa ten tert
og pro du se res av Ag der Bren neri.
Dram men fås kjøpt gjen nom
be stil lings ut val get over hele landet.
– En li ten dram for de små
an led nin ger, sier El len.
Svanebesøk
Den ne et ter mid da gen er det tørt
brød, og ikke dram, som står på
menyen på gården. Med knei sende
nak ker og ilt re kvekk svømmer
et sva ne par inn over buk ta.
De er stam gjes ter og kom mer
nes ten dag lig for å bei te tare
i fjæ ra. Da hen der det ofte at det
også van ker noen brød bi ter. Ellen
og Lars de ler gjer ne res te ne
av gam melt brød før de leg ger ut
på et ter mid da gens ro tur.
En som mer rod de de fak tisk
hele vei en fra Søg ne til Oslo,
men det er en an nen his to rie. ◆
hjemmet@hm-media.no
6 HJEMMET NR. 36/09