Ellen arvet en gammel gÃ¥rd - Vea

More documents

Recommendations

Info

Oslo-jen ta El len Dal land (66) var lang tids syk meldt da hun ar vet en gård i Søg ne. Slik gikk det til at so siono men ble Nor ges eld ste ny ut dan ne de gart ner. Hjemmetreportasje Tekst: Tone Solberg Foto: Barbro F. Steinde – Jeg var kjem pe stolt da jeg ■ sto med pa pi re ne som fortal te at jeg var fer dig ut dan net gart ner, 62 år gam mel, med gir hun. Og El len Dal land had de vir kelig grunn til å være kry av egen inn sats. I tre år had de hun langpend let mel lom går den i Søg ne og Sta tens Gart ner sko le på Moelv i Hed mark. Der var un der visnin gen lagt opp i bol ker og tilpas set voks ne men nes ker med en jobb å pas se ved si den av. Etter at hun først had de tatt et grunn kurs på Vin ter land brukssko len, ble hun opp ford ret til å gå vi de re av en gjeng iv ri ge med stu den ter. – Jeg tok ut ford rin gen og fikk noen in ter es san te, læ re ri ke år, for tel ler El len Dal land for nøyd. Sør lands idyll Å fin ne det lil le små bru ket som El len Dal land har skapt om til en eventyrhage, er så pass kom plisert at GPS-systemet ar bei der på høygir. Et ter at vi har tatt av fra E39, snor byg de vei en seg innover langs Trysfjorden — en trang, dyp og lang fjord som skjæ rer inn over i lan det ved Søgne. I en skjellformet bak ev je med egen sand strand lig ger eien dom men San den og er et post ▸ STERKE SAKER: Drammen av rosenrot har et svakt gulskjær i fargen. LEVEBRØD: En åker av rosenrot er den tidligere sosionomens nye inntektskilde. ▴ TID FOR MAT: Nesten hver dag kommer dette vakre svaneparet på besøk for å få noen godbiter. kort mo tiv av Sør lands idyl len. Ho ved hu set er malt i hvitt og ligger på top pen av en slakk skråning ned mot sjø en. Ved den røde sjø bo den gir bryg ga for tøyning for mo tor bå ten og en gammel sjø sjek te. Som mer pro sjek tet er å byg ge høn se hus og rei se et hvit malt sta kitt gjer de. Mens vi drik ker kaf fe på ve ran da en venter vi bare på at dun ke ly de ne fra en fiskesnekke skal blan de seg med kla ge ne fra sult ne må ker. Den av oss som ikke skal kjø re bi len, får sma ke en kjeft av Ellens egen kom po ner te dram, «Den lil le skar pe» med ro sen rot og pors. Ikke ett se kund har Oslo-jenta El len ang ret på at hun tak ket ja til å over ta et lite bruk med bo plikt da en gam mel tan te døde barn løs i 2002. – Selv om jeg er opp vokst i Oslo, har jeg ald ri opp fat tet meg selv som sær lig ur ban. Fra barn doms hjem met var det lett å kom me seg til mar ka, og fa mili en lei de ei koie på Krok sko gen, og gjør det for så vidt ennå. Jeg har all tid likt meg bed re i skog og mark enn i by ga ter. Også for sam bo er Lars Re kaa er San den et pa ra dis på jor da. Han job ber som pres se mann i Oslo, men i en turnusordningen som gir jevn li ge fri uker. Når han går av den sis te kvelds vakten i en job buke, kjø rer han glade lig de 35 mi le ne til Søg ne gjen nom nat te mør ket for å spi se fro kost ved et kjøk ken bord med ut sikt til fjor den og El lens fro dige hage. Mo der ne tek no lo gi gjør også at han kan job be mye fra hjem me kon to ret. De har for lengst tros set ven ners skep sis i for hold til å ska pe en ny so si al platt form i mo den al der, og har slått rot i det ak ti ve byg de samfun net mel lom Kris tian sand og Man dal. – Man ge sa at det vil le bli umulig å få nye ven ner i vår al der. Det er bare tøys, av fei er El len. De to har hel ler ikke lig get på lat si den i for hold til å bli kjent i lo kal mil jø et. Blant an net får de med seg det mes te som skjer på kul tur fron ten, og Lars bi drar jevn lig med stoff til lo kalavi sen. – Dess uten kom mer det sta dig be søk av barn, bar ne barn og gam le ven ner som mer enn gjerne vil dele noen ro li ge da ger ved ha vet. – Når jeg rei ser inn til Oslo, tar det ikke lang tid før jeg leng ter til ba ke til smør øy et mitt, sier El len. Lyk ke lig sam men treff Egent lig had de det ald ri falt Ellen Dal land inn at hun skul le flyt te på lan det, langt i sør. Frem til hun møt te veg gen i psy kia trijob ben, syn tes hun at hun bod de til strek ke lig land lig med hage rundt hu set. Be stem mel sen om å flyt te til San den i Søg ne var gan ske en kelt å gri pe en sjan se som bød seg — da det pas set som best. HJEMMET NR. 36/09 5
Her fant jeg roen ▴ Mot søvnplager: Ekstrakt av vendelrot er Ellens råd mot søvnplager. – Å flyt te hit var som opp fyllel sen av en drøm jeg ikke helt viss te at jeg had de, ler El len, men fort set ter mer al vor lig: – Det å skif te bei te i min al der betyr at det skjer noe uven tet, og kan ofte star te med en syk mel ding. I mitt til fel le skjed de det te i en al der hvor jeg var redd for ald ri å få karet meg til ba ke til ar beidsli vet igjen. Hvem had de bruk for en sli ten so sio nom i slut ten av 50-åre ne? I mer enn 20 år had de El len Dal land hatt en le der stil ling i psy kisk hel se vern i Oslo. Da hun sto med langtidssykmeldingen i hån den viss te hun både at den kar rie ren var over for all tid, og at hun måt te ska pe sin egen ar beids plass der som hun ikke skul le ende som ufø re tryg det. – Jeg sto vel ikke ak ku rat først i køen for å få ny jobb, kom mente rer hun tørt. Den nye ar beidsplas sen måt te jeg ska pe selv. På den ti den skjed de det av seg selv som skul le bli nøk ke len til en ny hver dag: Hun ar vet en ei en dom med sju mål dyrk bar jord og 180 mål skog. Plan ter had de in ter es sert hen ne helt siden ung dom men. Et ter at hun over tok barn doms hjem met på Berg i Oslo, had de hun også der an lagt en pryd- og nyttehage som fikk for bi pas se ren de til å stan se opp for å kik ke. – Jeg har all tid vært fa sci nert av de gam le klos ter ha ge ne, forteller El len om den spe si el le hagen nord vest i Oslo. In spi ra sjonen hen tet hun sær lig fra fran ske ha ger hun had de be søkt i fe rie ne. Hel dig vis er søn ne ne like opptatt av plan ters vekst og virk ning som sin mor. Den ene over tok hu set i Oslo da mo ren flyt tet til Sør lan det. Det ut veks les sta dig er fa rin ger om eks tra he ring av plan ter og nye urtebrygg. Hobby blir jobb Da El len og Lars flyt tet til Sanden var sel ve gårds bru ket nedla gt for len ge si den. Fjø set var re vet og enga for pak tet bort til en nabo. I ha gen fan tes ro ser, rips bus ker og and re ha ge bær. Etter at tan ten ble enke, had de hun leid hjelp til å ta de tyng ste løf te ne. Ei en dom men var der for i sin skjøn nes te or den, men Ellen had de stør re am bi sjo ner enn å høs te rips og ny pe ro ser. Det ut vi de de ha ge are al et, det gunsti ge kyst kli ma et og den ny er verve de gart ner kom pe tan sen had de gitt hen ne et mye stør re re gis ter å spil le på. Hun skul le for al vor eks pe ri men te re med ur ter, medi sin plan ter og his to ris ke ro ser. At fa mi li en i fle re vår uker er selv for syn te med as par ges, og på sen som me ren kan fråt se i to mater, er en eks tra bo nus. Noen år etter innflyttingen vok ser nyt te plan te ne vil lig i nyan lag te bed. Om re ve bjel len som gif tig me di sin plan te ikke er til å leke med, er den høystilket og vak ker far ge rik dom i som mer bedet. Et kratt med ven del rot (også kjent som baldrian og va le ria narot) er fint for søv nen. Val urt forvand les til sårmedisin. – Jeg slut ter ald ri å for und re meg over hvor man ge ny an ser te sma ker som kom mer opp fra bak ken, sier Ellen og bæ rer frem et brett med små flas ker av planteeliksir. Jour na lis tens ver ke finger blir på smurt noen drå per val urt. Et par da ger se ne re er hevel sen bor te. Den stør ste åke ren på går den er li ke vel fel tet med ro sen rot. Å dyr ke den ne sedumplanten som rå va re i kost til skudd, var ment å bli El len Dal lands nye leve brød. Da forsk nin gen for noen år si den vis te at ro sen rot med ret te kan kal les Nor dens ginseng, var det fle re som sat set på kom mer si ell dyrk ing. El len var på introduksjonseminarer og ble med i et fag nett verk av ro sen rotbøn der, men skjøn te snart at hun drev i alt for lite for mat. Hun tap te pen ger på å sen de av lingen av gårde. I ste det så hun seg om et ter en an nen måte å anven de røt te ne på. Løs nin gen fant hun i en hel se kost bu tikk på Island hvor de solg te tør ket ro senrot som te. Hun kjøp te hele behold nin gen, dro hjem og la den på sprit. El len har holdt på med drammer i alle år, det fin nes knapt det ▴ koselig: Idyll i fjæra. ◂ vakkert: Mellom Ellen og sjøen blomstrer høyreiste revebjeller. bær el ler den tre sort hun ikke har lagt på sprit. Det star tet med søte li kø rer, et ter hvert ble hun mer opp tatt av de bit re og skar pe. Kan skje en dram av ro sen rot kunne er stat te ake vit ten til jul? Da hun kom over en hel myr med pors på egen ei en dom i heia, fikk ro sen rotdrammen det den manglet, nem lig en av run ding av den litt for bit re sma ken. – For ei by jen te som meg var det en dei lig fø lel se av rik dom å kom me over en slik myr og vite at den var min, smi ler hun. «Den lil le skar pe» er nå pa ten tert og pro du se res av Ag der Bren neri. Dram men fås kjøpt gjen nom be stil lings ut val get over hele landet. – En li ten dram for de små an led nin ger, sier El len. Svanebesøk Den ne et ter mid da gen er det tørt brød, og ikke dram, som står på menyen på gården. Med knei sende nak ker og ilt re kvekk svømmer et sva ne par inn over buk ta. De er stam gjes ter og kom mer nes ten dag lig for å bei te tare i fjæ ra. Da hen der det ofte at det også van ker noen brød bi ter. Ellen og Lars de ler gjer ne res te ne av gam melt brød før de leg ger ut på et ter mid da gens ro tur. En som mer rod de de fak tisk hele vei en fra Søg ne til Oslo, men det er en an nen his to rie. ◆ hjemmet@hm-media.no 6 HJEMMET NR. 36/09
Page 1: Ellen arvet en gammel gård Det var

Ellen arvet en gammel gÃ¥rd - Vea

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?