Ãrsberetning - Skogbrukets kursinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Årsberetning 2012 Skogbrukets Kursinstitutt Revisjon – Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Revisjon av normalene fra1997 er blant annet bygd på innspill fra brukerne og veiplanleggere. Bakgrunnen er i hovedsak endringer i anleggsteknikk, revisjon av Norsk Standard og tilpassing til fremtidig transportstandard. Det er i tillegg gjennomført en redaksjonell opprydding mellom papirutgaven av 1997 og nettutgaven av 2002. 18 En arbeidsgruppe har bidratt med kompetanse og det har vært nær kontakt med forskningsinstitusjoner, transportog anleggsbransjen. Skogkurs har hatt prosjektansvaret, stått for det redaksjonelle arbeidet og publisering i samarbeid med Statens landbruksforvaltning (SLF). Arbeidsgruppen har bestått av: • Jan Bjerketvedt, FMLA i Østfold og UMB • Nils O. Kyllo, Norsk institutt for skog og landskap • Jørn Lileng, Statens landbruksforvaltning • Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund • Truls-Erik Johnsrud, Skogbrukets Kursinstitutt, Prosjektleder Nomenklaturen for veiklassene er uendret og den geometriske utformingen og krav til bæreevne er tilpasset 24 meters tømmervogntog, forventet økt totalvekt og transportintensitet for tømmertransport. Dette gjelder særlig snuplasser, veibredde og krav til massekvaliteter i bære- og slitelag. Veien i landskapet og sikkerhet er viet oppmerksomhet. Arbeidet er avsluttet og veinormalene er gjeldene fra 2013. Økt tilgjengelighet til skogressursene Årets fagsamling ble gjennomført over 3 dager på Honne Hotell og Konferansesenter med om lag 60 deltakere. Det var blant annet lagt opp til en begrenset høring i forhold til revisjon av Normaler for landbruksveger. Håndboka «Inspeksjon av bruer på landbruksveger» ble presentert av forfatter Truls-Erik Johnsrud, Skogbrukets Kursinstitutt. Dag to var avsatt til befaring, med veinormalene og «bruhåndboka» som hovedtema. Av andre tema som ble presentert i løpet av samlinga, kan nevnes «Standarden på skogsbilvegene i skogstrøk», «Terrenganalyser som hjelpemiddel i driftsplanleggingen» og informasjon fra LMD og SLF. Hovedinntrykket fra samlingen er at de nye vegnormalene gir en god beskrivelse av hvilke krav som stilles til framtidas landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud som ble takket av under festmiddagen, går nå over i pensjonistenes rekker etter blant annet å ha vært ansvarlig for slike samlinger siden 1990. Fagsamling veg 2012. Foto: Jan Olsen Oppdrag Skogkurs ble i 2012 engasjert av Skognæringa Kyst til å utarbeide en prosjektbeskrivelse for et infrastrukturprogram for kystfylkene (forprosjekt). Programmet er ført opp som tiltak i «Melding om Kystskogbruket» (2008). Notatet «Infrastrukturprogrammet – notat fra forprosjektet» er utarbeidet i samarbeid med Skog og landskap og SINTEF. Bygdeforskning har også gitt innspill i prosessen som ble gjennomført i tett dialog med Kystskogbruket. Dagens infrastruktur langs kysten, vil ikke kunne håndtere de store kubikkmassene fra kulturskogene som blir hogstmoden de nærmeste 10-årene. Det er nødvendig med en ekstraordinær satsing i forhold til utbygging av terminaler for sjøtransport, utbygging av tilhørende skogsvegnett og en forbedring av det offentlige vegnettet. En slik utbygging forventes i tillegg å ha en betydelig samfunnsverdi, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Infrastrukturprogrammets mål er å beregne og beskrive det mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk beste utbyggingsprogrammet innenfor et tidsperspektiv på 25 år. Programmet skal bygge på rapporten «Transport av skogsvirke i kyststrøk», SINTEF 2011 og resultatene fra Skogsveiprosjektet i regi av Kystskogbruket. Økonomi, planlegging, forvaltning Tap ved tidlig hogst Det rapporteres stadig om at skog hogges lenge før hogstmodenhetsalder. Dette er først og fremst en problemstilling i skogreisingsområdene langs kysten, men forekommer oftere enn før også i de tradisjonelle Fagsjef Jon Pettersen skogstrøkene. Arbeidet startet i 2011. I 2012 er det arbeidet videre med faglig grunnlag og utforming av et Skogkurs-resymé om
Årsberetning 2012 Skogbrukets Kursinstitutt temaet. FMLA Rogaland har sendt ut 2 500 eksemplarer av resyméet som bilag til bladet ROG-SKOG. Det faglige innholdet er blitt distribuert til funksjonærer og andre interesserte i Kystskogbruksområdet. Instruktørene i Aktivt Skogbruk har også fått forelesninger om det faglige innholdet og har fått utdelt foreløpige utgaver av resyméet. Tap ved tidlig hogst var også faglig tema i et foredrag på Skog og tre 2012. Resyméet kan lastes ned som pdf fra Skogkurs sine hjemmesider. Funksjonærkurs Skogkurs har også i 2012 bidratt med skogfaglige foredrag på samlinger for skogbruksfunksjonærer i det enkelte fylker. Hensikten er at funksjonærene skal få faglig oppdatering og kunne bruke kursinnholdet i kontakt med skogeiere, politikere og allmennhet. Arrangementene gjennomføres vanligvis i samarbeid med Landbruksavdelingene i fylkene, og Skogkurs har i 2012 deltatt med faglige bidrag på slike arrangement, blant annet i Troms, Hedmark, Oppland og Trøndelag. De viktigste temaene har vært skogfond og skogbruksbeskatning, Norsk PEFC skogstandard, markberedning og skogsveger. Skogbruksbeskatning/skogfond I 2011 innledet Skogkurs et samarbeid med FMLA Sør-Trøndelag, Agdenes Regnskapslag og Daldata AS om et kursopplegg beregnet på regnskapsførere, der god forståelse av skogfondsordningen og riktig føring av dette i et regnskap ble vektlagt. En viktig målsetting for dette prosjektet var at regnskapsførere bedre skal kunne fungere som rådgivere for skogeiere når det gjelder skogfond og bruken av det. Med støtte fra Statens Landbruksforvaltning ble det gjennomført et vellykket 6 timers prøvekurs i desember 2011. I 2012 er kurset videreutviklet for målgruppene skogbruksfunksjonærer og regnskapsførere, og det er holdt to ordinære kurs for regnskapsførere i Sør-Trøndelag som et ledd i kursutviklingen. Kurset kan enkelt tilpasses skogeiere og andre målgrupper som lignings- og bankfunksjonærer. Skogfond er en viktig del i dette kursopplegget, og inngår i alle kurs med klargjøring av den skattemessige virkningen. Oppstart- og avbruddsligning er også viktige deler av disse kursene. Utviklingstiltak for bærekraftig skogbruk Utplantingsstandard for Trøndelag Med bakgrunn i den utplantingsstandarden som ble utviklet for Innlandet i 2011, ønsket skogbruket i Trøndelag å gjennomføre en tilsvarende prosess, men med vekt også på den totale utviklingen av treantallet fra etablering til og med tynning. Prosjektet er gjennomført som planlagt, og resultatet ble lagt fram Senior prosjektleder Trygve Øvergård for skogbruket i Trøndelag på Falstad i april 2012. Det er skrevet egen sluttrapport fra prosjektet. Norsk PEFC Skogstandard På grunn av endringer i både navn og innhold i skogbrukets miljøstandard, (tidligere Levende Skog, nå Norsk PEFC Skogstandard) oppstod det et behov for revisjon av kursheftet og trykking av nytt opplag. I tillegg til de faglige endringene som fulgte av revisjonen i 2010 og presiseringer fra PEFC Norge i 2011, er alle tekster gjennomgått og endret i henhold til dette. Noen bilder og figurer er byttet ut eller fornyet, i tillegg til endringer og forbedringer av layout. Forrige kurshefte var et samarbeid mellom Skogkurs og Norges Skogeierforbund, mens denne gangen var PEFC Norge vår samarbeidspartner. Parallelt med revisjonen av heftet ble det nødvendig å gå gjennom hele nettkurset for å oppdatere kursrommet og Skogkurs sine hjemmesider, slik at alt ble riktig med nytt navn osv. Foryngelse/markberedning Prosjekt «Standard for markberedning i Hedmark og Oppland» har som mål å utarbeide en standard for en økonomisk, biologisk og teknisk optimalisert markberedning som hjelpetiltak i gran- og furuforyngelser i de to fylkene. I september 2012 var styringsgruppa på en todagers befaring i Trysil og besøkte Trysil Kommuneskoger for å se og høre om erfaringer med ulike markberedningesmetoder for både naturlig foryngelse og planting. 19
Page 1 and 2: Årsberetning 2012 Honne, 2836 Biri
Page 3 and 4: Årsberetning 2012 Skogbrukets Kurs
Page 17: Årsberetning 2012 Skogbrukets Kurs

Ã rsberetning - Skogbrukets kursinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Ãrsberetning - Skogbrukets kursinstitutt