B nr. 2 - 2011 - Beerenberg

10 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 5 beerenbergere KRONIKK NR. 2 ÅRG. 3
B-magasinet
11
Hva er hovedutfordringene
de neste månedene?
Sverre Espeseth,
leder for R&D
(avdelingen for
forskning / utvikling)
Nå er det mye videreutvikling av våre isolasjonsprodukter
i Benarx-serien (se www.benarx.com)
opp mot store oppdragsgivere som Statoil og
ConocoPhillips, men også mot andre aktører i
eksportmarkedet (USA/Kazakhstan/Brasil
hovedsakelig). Videre planlegger vi branntesting
av vårt siste tilskudd av Benarx produkter,
”Benarx F Structure Panel” hos Sintef i
Trondheim i løpet av februar 2012. Framtiden er
spennende og utfordrene og vi er virkelig på
hugget nå.
Toni Suomäki,
Project manager -
Offshore , MOD.
Vi starter snart opp et nytt modifikasjons -
prosjekt på Kvitebjørn. Hovedutfordringene i den
forbindelse er å få en så god start som mulig, ved å
ivareta god Helse Miljø Sikkerhet og selvfølgelig
levere Byond Expectations! Jeg tror at fremtiden
kommer til å by på flere interessante og
spennende utfordringer for oss Beerenbergere!
Gent Kristiansen,
logistikk
koordinator OPC
Håkan Nivå,
sikringsleder i
tilkomstteknikk
I tillegg til mine vanlige gjøremål, skal jeg
jobbe med innføring og utviklingen av et nytt
logistikk- og innkjøpssystem, som vil gjøre
oss enda mer effektive. Det er viktig å ligge litt
foran, slik at vi får en effektiv og lønnsom drift.
Fremtiden er lys i oljemarkedet, noe som jeg tror
styrker Beerenberg til ytterligere ekspanderende
drift!
-Jeg skal til Nigeria etter nyttår, til det som blir
mitt første utenlandsoppdrag for Beerenberg.
Det er veldig spennende i seg selv å dra til Nigeria
– jeg aner jo ikke hvordan det blir. Det blir
interessant å se hvordan det anleggene er på
Vestkysten av Afrika, sammenlignet med de i
Nordsjøen.
Liv Langaker,
administrasjonsansvarlig,
Husøy
Jeg skal blant annet sette meg inn i
oppgraderingen av nye Axapta – slik at de neste
månedene vil en del av tiden min gå til opplæring
og testing. Mye kan skje i denne bransjen, men jeg
har som mange andre kollegaer en optimistisk
holdning til fremtiden.
Fremtiden krever større
bredde og mer kompetanse
Arvid Nøttvedt er administrerende
direktør i Christian Michelsen
Research AS (CMR). CMR er et
teknologisk forskningsinstitutt med
fokus på næringsrettet forskning og
innovasjon. Hoveddelen av oppdragsvirksomhet
er innen sektorene olje
og gass, fornybar energi, energiteknologi,
romfart, fiskeri, miljø,
sikkerhet og beredskap.
“Som nasjon og
region må vi satse på
å utvikle videre disse
næringene.”
Norsk olje- og gassindustri går mot en fremtid
der CO2-fangst, lagringsprosjekter og utbygging
av havvindkraft kan bli en integrert del av den
samlete virksomheten. Dette er næringer vi har
naturgitte fortrinn for å drive med, men det er
gjennomgående et stort behov for teknologiutvikling
og kompetanseheving.
“Peak Oil” diskuteres blant fagfolk. De nye
store funnene på norsk sokkel, som Avaldsnes,
Aldous og Skrugard, rokker ikke ved at olje i
større grad er blitt en knapphetsressurs, og det
har ført til at prisen på olje (og gass) har blitt
presset opp. Det ligger derfor et stort økonomisk
potensial i å øke utvinningsgraden i eksisterende
felt. I følge Åm-utvalget tilsvarer en prosent
økning i utvinningsgraden på norsk sokkel 270
milliarder kroner i merverdi.
På den annen side ser vi at de store nasjonale
oljeselskapene tar større kontroll over de
nasjonale ressursene. De multinasjonale selskapene
blir stadig oftere tvunget inn i rollen som teknisk
assistent med mindre eierandeler eller kanskje
bare en forhåndsbestemt avkastning per fat en
produserer. Det fører til at de må se etter nye
inntjeningsmodeller og til at skillet mellom
oljeselskaper og oljeserviceselskaper blir mindre.
For leverandørindustrien kan det bety økt press
på marginer.
Den globale oppvarmingen og klimaproblemene
verden står overfor er i stor grad
knyttet til brenning av hydrokarboner til
energiproduksjon. I FNs klimapanel IPCC sin
rapport slås det fast at CO2-utslippene i fremtiden
må betydelig ned i forhold til det vi har i dag om vi
skal nå det såkalte 2-graders målet.
Over hele verden forberedes det nå en
fremtid med storstilt fangst og lagring av CO2 i
undergrunnen, såkalt CCS. Dette er en aktivitet
som involverer den samme kompetanse og
teknologi som olje- og gassutvinningen. På norsk
kontinentalsokkel har vi ca. 25% av totale
kartlagte og egnete reservoarer for CO2 lagring i
Europa. Det kan gi grunnlag for en ny industriaktivitet
i Norge og betydelige oppdrag til
leverandørindustrien, men det er usannsynlig at
vi vil få et nytt “oljeeventyr”. Det beste vi kan
forvente er nok en industri med normal
lønnsomhet.
For å nå klimamålet må andelen av fornybar
energi i energiforsyningen økes formidabelt. I
Norge satses det mye på forskning og utvikling av
havvindkraft. Norge har industriell kompetanse
fra offshorevirksomheten og store vindressurser
til havs. Gjort på riktig måte kan dette også bli en
ny industriaktivitet i Norge med stor eksportverdi,
men igjen med mer normal lønnsomhet.
Som nasjon og region må vi satse på å utvikle
videre disse næringene. Det vil være en stor
oppgave for industrien i Norge å få det til side om
side med olje- og gassvirksomheten, i konkurranse
om samme kompetanse og personell, men med så
vidt forskjellig lønnsomhet. Det vil utfordre alt
fra det generelle lønnsnivået i oljebransjen til
sokkelregulativ og særordninger som denne
bransjen har etablert gjennom mange gode år.
En annen stor utfordring, vil mange hevde, er
å øke kompetanseinnholdet i næringer og
bedrifter. Det vil bidra til optimal ressursuttak og
lønnsomhet for operatørene og bedre beskyttelse
mot lavpriskonkurrenter for produksjons- og
leverandørbedrifter. Denne problemstillingen
gjelder for alle land og konkurrenter, løsningen
ligger i å være et hestehode foran.
Vi har noen spesielle fortrinn i Hordaland
som kanskje ikke er godt nok utnyttet. I forhold til
andel sysselsatte med høyere utdanning i Norge
er vi på landsgjennomsnittet, bare forbigått av
Oslo og Sør-Trøndelag. Vi har en tung Universitetog
Høgskolesektor, men en lavere andel sysselsatte
med høyere utdanning i næringslivet.
Kompetansinnholdet i næringslivet kan, etter
min mening, heves betydelig dersom de viktigste
næringene i Hordaland understøttes av en
offensiv og strategisk satsing mot de samme tema
innenfor kompetansesektoren, fra utdanning til
anvendt forskning. Her har vi et kollektivt ansvar
– næringsliv, universitet, høgskole og forskningsinstitutter.
Min erfaring er at vi snakker stadig
bedre sammen, men dette er i dag langt fra
optimalt utviklet. Det å få til denne koblingen står
sentralt i tenkningen i Bergensscenarier 2020,
som skisserer ulike utviklingsbaner for Bergen og
Hordaland de neste ti år.
En ting er sikkert. Økt utvinning på sokkelen,
sikker injisering av CO2 og kostnadseffektiv
produksjon av havvindkraft kommer ikke av seg
selv og kan ikke realiseres uten et gjennomgripende
samarbeid mellom
operatør-leverandør-kunnskapsindustri.