B nr. 2 - 2011 - Beerenberg

14 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 b-intervjuet 15
I kjernelageret bak henne ligger det 130 kilometer med kjerneprøver
fra samtlige felt på norsk sokkel - også prøver som kan gi svar på
hvor fremtidens oljeaktivitet skal finne sted.
Av Torgeir Hågøy
- Alle kjerneprøver som er tatt på norsk sokkel er
her. Hvor mange der er snakk om vet jeg faktisk
ikke, men til sammen er det mer enn130 kilometer
med kjerneprøver, sier oljedirektør Bente Nyland.
Fortid og fremtid
Vi er i det aller helligste hos Oljedirektoratet i
Stavanger, det statlige fag- og forvaltningsorganet
som skal sørge for at det skapes størst mulig
verdier ut av petroleumsaktiviteten på norsk
sokkel. I kjelleren, bak lukkede dører, og med
streng bevoktning, ligger det håndfaste beviset på
de siste 40 årenes aktivitet på sokkelen.
Oljedirektøren viser fram en svær lagerhall med
reoler fra gulv til tak. Dette er norsk oljehistorie,
men også fremtiden. I etasjer med trekasser, alle
cirka en meter lange, finner man prøver fra
feltene som har gjort Norge til verdens velferdsstat
nummer én, men også fra letebrønner eller
funn som aldri ble noe av. Ekofisk, Gullfaks og de
siste elefantene Avaldnes/Aldous Major og
Skrugard, er alle representert. Det samme er
mindre og mer ukjente felt som Signy og Tambar.
Alle kjerneprøver som noen sinne er tatt av
selskaper på norsk sokkel ligger på rekke og rad.
Noen av prøvene viser kalkstein, mens andre
viser sandstein hvor oljen ligger i små porer inne i
steinen. Andre igjen viser skifer og mindre porøse
bergarter.
- Veldig mange tror at oljen ligger som en stor
innsjø inne i grunnfjellet. Det er ikke riktig. Oljen
ligger inne i porer i bergarten og blir presset ut på
grunn av trykkforhold, sier Nyland.
“Funnene av disse
bergartene gjør oss
optimistiske”
Nye muligheter
Noen av de siste prøvene som er ankommet er
fra Jan Mayen. Dette er ikke kjerneprøver, men
prøver tatt med ROV (remote operated vehicle)
fra de bratte skråningene på havbunnen utenfor
Jan Mayen. Her kommer de ulike lagene av
grunnfjellet frem i dagen.
- Ved å vite nøyaktig hvor prøvene er hentet ut
og ved å så sammenligne prøvene med seismiske
data, så kan vi si noe om hva man kan forvente å
finne av type bergarter og hvilken alder de har
– to viktige faktorer for at geologene kan si noe om
mulighetene for å finne olje og gass i dette
området, sier Nyland.
Jan Mayen er et av områdene hvor det nå er
startet en prosess som skal lede frem til en
konsekvensutredning i forhold til eventuell
olje-og gassproduksjon. I prøvene som er tatt er
det funnet sandstein, en stein som er kjent for å
være en god reservoarbergart. Dette får direktøren
for oljedirektoratet til å trekke på smilebåndet.
- Det er selvfølgelig umulig å si hva som kan
ligge av olje og gass i havbunnen utenfor Jan
Mayen, men funnene av disse bergartene gjør oss
optimistiske, sier Nyland.
Det er også startet en konsekvensutredning
for søndre del av Barentshavet, et annet område
som blant geologer omtales i svært positive
vendinger.
- Vi er av den oppfatning at dersom man skal
gjøre nye store oljefunn, så må man inn i nye
leteområder. Både området rundt Jan Mayen og
det sørlige Barentshavet er områder som kan være
aktuelle kandidater, sier Nyland.
- De neste årene er kritiske
Om det skal tillates oljeutvinning i disse
områdene er imidlertid en politisk avgjørelse.
Oljedirektoratet kan komme med sin vurdering,
men til syvende og sist er det Stortinget som
bestemmer. Oljedirektøren mener at beslutningen
om tildeling av nye leteområder må komme i løpet
av de neste årene og senest innen fem år.
- Hvis vi klarer å holde dagens produksjon
ved like, oppnår økt utvinning på dagens felter og
får bygd ut de funnene som allerede er gjort, vil
produksjonen kommer til å ligge på dagens nivå
de neste ti årene. Men ser man litt mer langsiktig
på det, så er man avhengig av at det tas en
beslutning i forhold til nye leteområder. Dersom
det ikke åpnes opp for nye områder, kommer
olje-og gassproduksjonen til å falle dramatisk
innen 2030, sier Nyland.
Det er fortsatt mange år til dette, men
grunnen til at oljedirektøren mener at det haster
med å legge ut nye felt er at feltene tar tid å
utvikle.
- Det tar erfaringsmessig i snitt gjerne
mellom ti og femten år fra åpning av et område til
produksjon. Derfor må man starte innsatsen nå,
sier Nyland.
Kompetanse er flyktig, og konsekvensen av
å vente kan ifølge Nyland være dramatisk.
- Kompetansen reiser dit hvor den har
oppgaver og får brynt seg. Norske selskaper har
bygget opp en unik kompetanse, men dersom
selskapene ikke tilbys noe å gjøre her hjemme,
så reiser de dit hvor de er etterspurt. De blir ikke
ventende her til 2030. Derfor er det veldig viktig at
vi holder aktiviteten på et høyt nivå, sier Nyland.
TROR PÅ FREMTIDEN: Oljedirektør
Bente Nyland, tror Norge kommer til
å være en oljenasjon også i fremtiden,
men det krever nye leteområder.
Må hente ut pyttene også
Når det er sagt, så mener ikke Oljedirektoratet at
fremtiden ene og alene er basert på nye leteområder.
Det er fremdeles mye å gjøre på eksisterende felt.
- De nye storfunnene har gitt ny optimisme
og en erkjennelse av at man skal være forsiktig
med å si at en provins er ferdig utforsket.
I Avaldnes/Aldous Major-området var det boret
mye, men ingen hadde boret midt i - og der lå
funnet, sier Nyland.
Hun tror likevel ikke at det kommer mange
flere funn av denne størrelsen i Nordsjøen eller
Norskehavet.
- Det gjøres og vil bli gjort mange nye funn,
men vi snakker om små og mellomstore funn. Det
kommer nok til å bli jaktet på lignende elefanter i
dette området, men jeg tror ikke det er mange
igjen av dem, sier Nyland.
Hun mener at den videre utviklingen i de
nåværende områdene derfor først og fremst
handler om å få mest mulig ut av eksisterende felt
og funn.
- Teknologien hjelper oss med å få mest mulig
ut av reservoarene. Da man startet produksjonen
på Ekofisk lå utvinningsgraden på under 20 prosent,
nå skal den opp over 50 prosent, sier Nyland.
Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke
nødvendigvis trenger å være store funn før de er
økonomisk utvinnbare. Man kan med dagens
teknologi bore langtrekkende brønner, noe som
gjør det mulig i større grad å hente ut pyttene
også. Undervannsteknologien gjør også at en kan
bygge ut små funn som ligger opp mot 50 km fra et
feltsenter.
- Det er i bunn og grunn det det handler om,
å utvinne hvert felt mest mulig effektivt. Dette
har norsk industri verdensledende kompetanse
på, men vi er likevel avhengig av nye felt og
leteområder for å holde produksjonen opp i
fremtiden, sier Bente Nyland.
“Dersom det ikke åpnes
opp for nye områder,
kommer olje-og gassproduksjonen
til å falle
dramatisk”
Foto: Fred Jonny