B nr. 2 - 2011 - Beerenberg

Bente Nyland
| side 12
- Sitter på nøkkelen til fremtiden
Gjennombrudd i Mexicogulfen
Møter fremtiden med kompetanse
| side 08
| side 20
No.2
2011

02 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3
03
Prestisjetung tildeling
Alltid på vakt
- Fokuset på sikkerhet er nok noe jeg
ubevisst har tatt med meg fra jobben
i politiet, forteller en ydmyk og stolt
Eldar Eng.
Beerenbergs Eldar Eng er nylig blitt utnevnt som en av 23
sikkerhets ambassadører globalt for ConocoPhillips i oktober måned.
Av ole klemsdal
Sikkerhetsambassadør: Eldar Eng
Eldar Eng har i mange år arbeidet som stillasbygger
og verneombud for Beerenberg på Ekofisk-feltet,
og har i lengre tid hatt et veldig godt renomé - både
som person og fagmenneske. Nå har han i tillegg
fått en av de mest prestisjetunge HMS utmerkelsene
i ConocoPhillips.
Utmerket ambassadør
I begrunnelsen for tildelingen heter det at: ”han
gjennom flere år har demonstrert et sterkt eierskap
til sikkerhet og at han har tro på at det er
mulig å nå ”Målet om null” og at det er mulig å
unngå hendelser. Han har videre, ved flere anledninger,
demonstrert gode observasjonsevner og
dermed oppdaget flere potensielle faresituasjoner.
Han er en utmerket ambassadør for sitt selskaps
kjerneverdier slik som ”innovativ og ansvarlig”. ”
Utmerkelsen henger svært høyt, og blir
tildelt av hovedkontoret til ConocoPhillips i
Houston. Sikkerhetsambassadør-ordningen er
ment som en anerkjennelse av egne ansatte og av
ansatte hos kontraktører, som er gode rollemodeller
for hvordan sikkerhet skal utføres i det daglige
arbeidet. Totalt ble det i denne omgang utnevnt 23
sikkerhetsambassadører fra hele verden, og Eldar
var den eneste fra Norge.
“Ta ansvar for egne
handlinger, hold øynene
åpne og vær til stede når
du er på jobb”
Global anerkjennelse
Tirsdag 15. november fikk Eldar Eng selve beviset
på utmerkelsen, da ConocoPhillips var til stede
hos Beerenberg i Stavanger og utdelte diplomet og
trofeet.
- Det arbeidet Eldar gjør er imponerende
– også i en global sammenheng – og er en anerkjennelse
fra ConocoPhillips til Eldar for det
utmerkede sikkerhetsarbeidet han har vært en
pådriver for gjennom flere år, både innenfor
stillasfaget og i rollen som sikkerhetsrådgiver,
fortalte Arve Østerhus, Maintenance &
Operations Support Manager i ConocoPhillips,
da han delte ut prisen.
- Kollegaene beskriver Eldar som proaktiv,
samarbeidsvillig og som en person som tar ansvar
også utenfor sitt ansvarsområde, og dette har blitt
lagt merke til både offshore og onshore. Per dags
dato har Beerenberg levert godt over 1 million
arbeidstimer offshore på Ekkofisk uten fraværsskader,
og det er imponerende med tanke på
hvilke operasjoner selskapet utfører. Det finnes
sikkert mange årsaker til dette, men en av
hovedårsakene er at dere har personer som Eldar i
organisasjonen, som klarer å se sikkerhetsarbeidet
i et større perspektiv. Og det er vi veldig fornøyd
med, sa Østerhus.
Noe stort å feire
Lederen for operasjonene til ConocoPhillips
i Norge, Brage Sandstad, fremhevet hvor stor
betydning sikkerhetsarbeidet har.
-Jeg skulle ønske at alle våre 1300 offshoremedarbeidere,
både egne ansatte og kontraktører,
kunne blitt utnevnt til sikkerhetsambassadører.
Derfor ber jeg om din hjelp Eldar, til å spre
budskapet om hvor viktig dette fokuset er.
Sikkerhet er selve ledestjernen for
ConocoPhillips.
- Vi har noe stort å feire i dag og Beerenberg
er svært stolte av Eldar! Den (HMS-utmerkelsen,
red. anm.) er vel fortjent, og Eldar er et eksempel
til etterfølgelse for alle ansatte i Beerenberg, sa en
strålende fornøyd visekonsernsjef Leif Helge
Eriksen.
Ekofisk-senteret: Sikkerhet er selve
ledestjernen for ConocoPhillips
Beerenbergs nyutnevnte sikkerhetsambassadør
er nemlig utdannet politikonstabel og
jobbet åtte år i politiet i hjembyen Skudneshavn
før han skiftet beite og begynte i Beerenberg. Her
har han snart arbeidet i ti år.
- Som politimann må du jo være på vakt hele
tiden, følge med og ta ansvar. Jeg har egentlig ikke
tenkt på at jeg har tatt med meg dette fokuset fra
utdannelsen min og arbeidet mitt i politiet, men
det er klart det har betydning. Samtidig er jeg en
person som egentlig alltid har tatt ansvar enten
det er i jobb eller i privat sammenheng, forteller
Eldar Eng. I tillegg har han vært en kontingent
som FN-soldat i Libanon, og der var det naturlig
nok også stort fokus på sikkerhet.
Hva betyr det for deg å få en slik utmerkelse?
Å bli karakterisert som en god rollemodell?
- Det er en stor ære å bli valgt ut blant mange
tusen, siden det jo er en global pris som henger
høyt, sier Eng.
Hva betyr sikkerhet for deg?
- Det er å komme seg like hel og trygt hjem,
som da du reiste på jobb. Når du tar sikkerhet på
alvor, betyr det at du gir beskjed eller ordner opp
selv, hvis du oppdager ting som kan gå ut over
sikkerheten, sier Eldar som forteller videre at
man blir veldig konsentrert når man er om bord
på en plattform.
- Det er mange potensielle faremomenter i
olje og gass. På plattformer som begynner å bli
eldre, må man være ekstra påpasselige med å
kontrollere om for eksempel rekkverk er intakte.
Og går man forbi en takplate som virker løs, så tar
du en titt på den og sjekker om den kan representere
en potensiell risiko. Jeg går ikke rundt og
leter etter ting, men hjernen jobber hele tiden
– også ubevisst – med å avdekke potensiell risiko.
Hva er oppskriften til god sikkerhet?
- Ta ansvar for egne handlinger, hold øynene
åpne og vær til stede når du er på jobb. Man kan
aldri slappe av i forhold til sikkerhet. Dette gjelder
i særlig grad når man er på plattform, fordi det
kan få store konsekvenser om du gjør noe galt,
sier Eldar Eng. Han trives med å jobbe offshore.
- Jeg har gode arbeidskollegaer, og plattformen
blir jo ditt andre hjem når du har jobbet
der så lenge, smiler Eldar.
- I de årene jeg har jobbet offshore har det
blitt mer og mer fokus på sikkerhet, og vi merker
jo at det er færre ulykker nå enn for ti år siden,
avslutter Eldar Eng og fremhever ConocoPhillips
program PSI (Personlig Sikkerhets Involvering),
som et viktig verktøy til å få alle til å tenke
sikkerhet.
Foto: Ole Klemsdal
Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

04 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 innhold & LEDER
05
02 06 08 10 11 12 16 18 20 22 24
Ekstraordinær
innsats
Prestisjetung
tildeling
Teknolog
Opplever et
gjennombrudd i
Mexicogulfen
Teknologi
”Slim fit”
brannbeskyttelse
5 BEERENBERGERE
Hva er hovedutfordringene
de
neste månedene?
Kronikk
Fremtiden krever
større bredde og
mer kompetanse
B-INTERVJUET
Sitter på nøkkelen
til fremtiden
Tema
Tidenes investeringsboom
i
Nordsjøen
Tema
Har klippetro på
egen fremtid
Attraktiv
arbeidsgiver
Møter fremtidens
utfordringer med
kompetanse
Kunde-nytt
Internasjonal
rammeavtale
B-siden
Helt på grensen
ansvarlig utgiver
Beerenberg Corp. AS
adresse
Postboks 273 Slåtthaug
5851 Bergen
telefon
55 52 66 00
e-post
redaksjonen@beerenberg.com
redaktør
Ole Klemsdal
redaksjon
Ole Klemsdal
Gro Hatleskog
Morten Walde
Roger Kjeilen
Torgeir Hågøy (Distinkt kommunikasjon)
Bente Souter (Nor PR)
Layout
Nor PR
forsidefoto
Fred Jonny
trykk
Bodoni
Morten Walde
FOTO: fred jonny
Nye rammebetingelser
forandret fremtiden
Modningsfasen på norsk sokkel
På norsk sokkel var det over tid stagnasjon i
leteaktivitetene fram til 2003. Samtidig har vi
hatt lavere tetthet når det gjelder utbygging enn
direkte sammenlignbare områder andre steder.
Et kart over tettheten av anlegg på britisk side
av Nordsjøen sammenlignet med den norske,
gir et godt bilde av denne situasjonen. Fallende
utvinning, en avtagende funnrate og ikke minst
økt betydning av mindre og marginale felt, tydet
lenge på at norsk sokkel var nådd modningsstadiet.
Samtidig har vi flere store områder som
knapt har vært gjenstand for leting.
Endrede rammebetingelser har skapt
ny giv
Noe av årsakene til denne utviklingen skyldtes at
rammebetingelser, skatteforhold og aktørbildet
lenge var tilpasset tiden da norsk sokkel var svært
attraktiv for globale operatørselskaper på jakt
etter de store funnene. Dette bidro til en utvikling
med færre aktører og lavere leteaktivitet enn
andre sammenlignbare områder. Myndighetenes
”APA” initiativ (Award in Predifined Areas),
ment til stimulering av faktisk aktivitet i tildelte
leteområder ble innført i 2003. Endring av
petroleumsbeskatningen til ”Cashback” prinsippet,
hvor myndighetene refunderer skatteverdien
(78 %) av letekostnader også til selskaper som ikke
er i skatteposisjon ble videre implementert. Til
sammen viste tiltakene seg å være svært vellykket
i forhold til utviklingen av antall letebrønner og
nye funn. Antallet aktive oljeselskaper på norsk
sokkel har økt fra 28 i 2003, og til 50 i 2011.
I lys av effektene fra finanskrisen i 2008 og
den uroen i kapitalmarkedene som fremdeles rir
den globale økonomien, ville det være tjenelig å
innføre lignende tiltak som kunne bygge bro fra
leting til utbygging. Tiltak som i større grad kan
finansiere utbygninger for mindre og nye aktører,
vil ytterligere kunne stimulere til økt aktivitetsnivå
på norsk sokkel. En slik utvikling vil være
svært velkommen for den bransjen Beerenberg er
del av, og kunne bidra til industriell kontinuitet,
mer mangfold og ikke minst økt konkurranse
gjennom hele verdikjeden.
Marked og fremtidsutsikter
Størrelsen av Nordsjøfunnet Aldous Major/
Avaldsnes øker stadig i anslag. I skrivende stund
spekuleres det på om funnet kan være det største
noensinne på norsk sokkel. Skrugardfunnet i
Barentshavet tidligere i år, var også en milepæl
da det ble påvist i et område der Statoil hadde
oppnådd skuffende boreresultater tidligere. Det
er videre knyttet stor spenning til resultatene
av den seismikkinnhentningen som har vært
gjennomført på den norske siden av delelinjen i
Barentshavet. Sammen med levetidsforlenging
av eksisterende felt, gir disse nye funnene et
betydelig potensial for petroleumsvirksomhet på
norsk sokkel i mange tiår fremover. Ny teknologi,
tilpassede rammebetingelser og nye aktører, vil
kunne gi lønnsomhet til områder og prospekter
som tidligere er blitt ansett som lite interessante
for oljeindustrien.
Samlet sett har 2011 vært et svært optimistisk
år på norsk sokkel. Tidligere markerte 2020 et
veiskille når det gjaldt forventet aktivitetsnivå.
Dette veiskillet er nå i ferd med å bli visket ut som
følge av funnutviklingen så langt i inneværende
år. Like fullt er det viktig at det høye nivået for
leteaktiviteter opprettholdes, at utbygningstakten
økes og at interessante områder suksessivt åpnes
for seismikkinnhenting og leteboring. Bare på det
viset kan dynamikken, kapasiteten og kompetansen
innen næringen videreutvikles. Dette vil være
tjenelig for både norske interesser og den økningen
i energietterspørsel globalt som er forventet i
kommende år.
Morten Walde
Konsernsjef, Beerenberg

06 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 Teknologi
157
Opplever et gjennombrudd i
Mexicogulfen
Beerenberg opplever nå et gjennombrudd for sin nye teknologi innen
fjerning av utrangerte plattformer. For kort tid siden fikk selskapet nok
et oppdrag. Denne gangen bestod arbeidet i å fjerne de gjenstående
beina til den utrangerte plattformen P57A.
Av ole klemsdal
Kirurgisk kutting: fjerningen av plattformen
p57a er banebrytende
Tidligere i høst gjennomførte Beerenberg
en banebrytende fjerningsoperasjon, da den
utrangerte plattformen P57A, med totalvekt på
hele 15000 tonn, ble fjernet i Mississippideltaet i
Mexicogulfen (GoM).
- Dette er et område med sterke strømmer
og stor skipstrafikk. Plattformen er derfor meget
solid konstruert. Beerenberg frigjorde plattformen
fra havbunnen i august ved bruk av Green
Sawfish, som er et Beerenberg-utviklet subseaverktøy
for kirurgisk kutting av store dimensjoner
med store aksiallaster, forteller prosjektleder
Harald Ramfjord.
Unik teknologi
Kuttene ble gjennomført på en slik måte at plattformen
ikke trengte ytterligere sikring i påvente
av tungløftfartøy. I begynnelsen av oktober ble
plattformen så løftet av.
- Ingen har gjort dette i disse dimensjonene
tidligere. Ved siden av å være unik, tids- og ikke
minst kostnadsbesparende, tilfredsstiller vår
teknologi dessuten de amerikanske krav til
fjerning fullt ut, sier Baste Tveito, konserndirektør
Innovasjon & Teknologi i Beerenberg.
Flere oppdrag
Beerenberg ble også tildelt oppdraget med å fjerne
de gjenstående plattformbeina. Amerikanske
myndigheter stiller krav om at slik fjerning skal
gjennomføres 15 fot under havbunnsnivå.
- Et svært aggressivt miljø for subsea-utstyret
og minimal sikt, gjør dette til en meget krevende
operasjon. Aksiallasten i hvert av kuttene var på
mer enn 150 tonn, og gikk igjennom plattformbein
så vel som indre og ytre peler. Oppdraget var
fullført i uke 46 i henhold til planer og krav fra
amerikanske myndigheter, forteller Harald
Ramfjord. Han er meget godt fornøyd med
hvordan verktøyet har fungert i et så utfordrende
arbeidsmiljø.
- Etter disse to oppdragene har jeg fått store
forventninger til teknologien Beerenbergs
fjærningsmetoder representerer i GoM, legger
Ramfjord til.
Gode fremtidsutsikter
Baste Tveito deler Harald Ramfjords optimisme.
Fra 2012 vil det være behov for å fjerne mer enn
150 utrangerte plattformer årlig i dette området.
- Vi har allerede opplevd en økende interesse
fra markedet i GoM, og utsiktene for en rekke
oppdrag er derfor meget gode. Bransjen har
snakket om å gjennomføre denne typen fjerningsoppdrag
i årevis, men ingen har klart det før nå. I
høst dokumenterte vi at det faktisk kan gjennomføres,
slår Tveito fast.
Oppdragene ble utført i samarbeid med
Beerenbergs amerikanske partner, Cal Dive
International. Oppdragsgiver var oljeselskapet
Devon, som eier plattformen P57A.
Også i Nordsjøen
Markedet for fjerning av utrangerte plattformer
er dessuten voksende i Nordsjøen.
Analyseselskapene Douglas-Westwood og
Deloitte har i rapporten ”North Sea Offshore
Decommissioning Market Report”, beregnet
at dette markedet vil beløpe seg til GBP 47,5
milliarder, tilsvarende 433 milliarder kroner.
Hovedsakelig vil dette skje mellom 2016 og 2031.
- Vår teknologi er godt egnet for dette
arbeidet. Teknologien har blitt utviklet i Norge,
så det blir spennende at den også kan tas i bruk på
”hjemmebane” i Nordsjøen etter å ha lykkes i det
amerikanske markedet, sier Baste Tveito.
opplever økende interesse: Baste Tveito
Foto: Fred Jonny
Fokus på sikkerhet
og arbeidsmiljø
- Det nye OHSAS 18001- sertifikatet viser at
Beerenberg er et konsern som ivaretar våre
arbeidstakere, fokuserer på risikostyring og
forbedringsaktiviteter, forteller Ola Jordal,
direktør HMS/K. Beerenberg er nå sertifisert i
henhold til følgende standarder: NS-EN ISO
9001, NS-EN 14001og SN-BS OHSAS 18001.
Nå kan vi med rette si at Beerenberg sitt HMSK
system er et Total Quality Managment System
Les hele saken på www.beerenberg.com
Styrker HMS/K
Beerenberg styrker arbeidet med HMS/K
gjennom ansettelsene av Geir Svoren som
HMS-leder og Jagoda Siarkowska som kvalitetsleder.
Geir Svoren har som sin hovedoppgave å
legge til rette for at skadeomfanget er lavest
mulig, mens Jagoda Siarkowska har ansvaret for
at Beerenberg sitt kvalitetsstyringsystem blir
implementert, revidert og etterlevd.
Les mer om dette på www.beerenberg.com
Flere
subseakontrakter
Beerenberg har i de siste månedene blitt tildelt
flere subseakontrakter. Selskapet har blant
annet fått i oppdrag å isolere subseastrukturer
til Terra Nova-prosjektet, utenfor
Newfoundland i Canada. NLI Alfr. Andersen
skal levere tre flowbase og en manifold extension
module til FMC Tecnologies. Beerenbergs
oppdrag er å levere tjenester innen engineering
og påføring av Novolastic HT på NLI Alfr.
Andersen sin leveranse.
Les flere nyheter på www.beerenberg.com

08 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 teknologi
09
”Slim fit”
brannbeskyttelse
”Vi ønsker at kassene for brannbeskyttelse skal være så små som mulig,
samtidig som de skal tåle 10 000 års bølgen.” Utfordringen kom fra FMC,
og svaret til Beerenberg var en videreutvikling av produktet
Benarx F Epoxy Box.
Under produksjon: Per Lange,
Ernad Sarajlija og Samson Fugleberg
viser frem deler av kassen for brannbeskyttelse
som er under produksjon
hos Beernberg. De to sistnevnte har
stått for den tekniske utviklingen av
prosjektet.
Foto: Ole Klemsdal
Av ole klemsdal
Utgangspunktet for oppdraget var behovet for
brannbeskyttelse av conectorleddene til
produksjonsriserne på Snorre A-plattformen.
Det vil være kritisk hvis en eventuell brann sprer
seg til riserne, siden all produksjon av olje og gass
blir ført opp til plattformen gjennom disse.
Riserne er sammensatt av mange lengder, og
det er gjengepartiene i skjøtesonen mellom disse,
som er kritisk i forhold til spredning av brann. Det
har blitt økt fokus på sikkerhet i forhold til brann
de siste årene. Tidligere typer brannisolasjon har
dessuten ført til korrosjonsproblemer, noe som
har resultert i at produksjonen på flere plattformer
i enkelte tilfeller har blitt stengt.
- Det er krav om at man skal kunne inspisere
skjøtesonene på riserne regelmessig. FMC, som er
leverandøren av riserne, er godt kjent med våre
fleksible løsninger innen brannisolering. I tillegg
ønsket FMC et antall inspeksjonsluker i kassene,
slik at visuell inspeksjon kan foretas uten å
demontere kassen. På bakgrunn av dette begynte
vi arbeidet med å finne en skreddersydd løsning
for Snorre A, forteller prosjektleder Per Lange i
Beerenberg.
10 000 års bølgen: At Beerenbergs
Benarx F Epoxy Box tåler brann og
eksplosjon er velkjent, men at den også
tåler 10 000 års bølgen er nytt for de
fleste.
Illustrasjon: Samson Fugleberg
Utvilke nye egenskaper
I første omgang skal FMC levere ti risere til
Snorre A, og til hver riser skal Beerenberg levere
tre kasser for brannbeskyttelse - en leveranse
som vanligvis kan bli gjort i løpet av noen få
uker. Og i utgangspunktet var dette en standardleveranse,
hvor kassens skulle tåle kravene til
brann og eksplosjon. Underveis i prosessen
vokste imidlertid en ny utfordring frem.
- Da kassene befinner seg i skvalpesonen, må
de tåle bølgebelastninger. Det snakkes ofte om
100-års bølgen, men for dette prosjektet skulle
10 000-års bølgen benyttes som dimensjonerende
last. Det naturlige når man skal forsterke noe er å
øke dimensjonene, noe som ikke var mulig i dette
prosjektet. Dette fordi et for stort areal, ville gi
så stor bølgebelasting på riseren at den kunne stå
i fare for å knekke. Dermed ble leveransen langt
mer komplisert, og vi måtte utvikle et helt nytt
design for vårt produkt, forteller Per Lange.
Arbeidet, som startet i august 2010,
har involvert flere ansatte ved Beerenbergs
Engineering-avdeling, som har stått for design
og styrkeberegninger. Det har vært en tett
dialog mellom FMCs ingeniører i Houston og
Beerenberg sine ingeniører.
- Denne leveransen er så spesiell, at
prosjektet ønsket å gjennomføre en særskilt
branntest på kassen. Dette ble gjennomført i
Houston i november 2011 med svært godt resultat,
forteller Lange, som selv var til stede. De første
kassene vil bli levert i slutten av 2011.
Stor tillit
- Fordi Beerenberg har en unik kompetanse innen
beregninger og design, har vi kommet i en posisjon
hvor vi kan benytte kjente produkter og metoder
til helt nye anvendelsesområder, og i dette
prosjektet utnyttet vi denne kompetansen til
fulle, forteller teknisk sjef i Beerenberg, Geir
Harris. Han legger til at FMC Houston er en
motiverende kunde å jobbe med, da de hele tiden
fokusere på kontinuerlige forbedringer av sine
produkter.
- Gjennom mange års samarbeid på leveranseprosjekter,
både subsea og innen mer tradisjonell
isolering har Beerenberg opparbeidet en stor tillit
hos kunden, da de vet at vi har til hensikt å levere
”Beyond Expectations” i enhver sammenheng,
sier Geir Harris.
Nøye beregninger: Det ble gjort en
rekke simuleringer for å sjekke at
brann Beskyttelsen tåler de bevegelsene
som kan opp stå, og at de ikke kommer i
konflikt med annet utstyr.
Illustrasjon: Samson Fugleberg

10 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 5 beerenbergere KRONIKK NR. 2 ÅRG. 3
B-magasinet
11
Hva er hovedutfordringene
de neste månedene?
Sverre Espeseth,
leder for R&D
(avdelingen for
forskning / utvikling)
Nå er det mye videreutvikling av våre isolasjonsprodukter
i Benarx-serien (se www.benarx.com)
opp mot store oppdragsgivere som Statoil og
ConocoPhillips, men også mot andre aktører i
eksportmarkedet (USA/Kazakhstan/Brasil
hovedsakelig). Videre planlegger vi branntesting
av vårt siste tilskudd av Benarx produkter,
”Benarx F Structure Panel” hos Sintef i
Trondheim i løpet av februar 2012. Framtiden er
spennende og utfordrene og vi er virkelig på
hugget nå.
Toni Suomäki,
Project manager -
Offshore , MOD.
Vi starter snart opp et nytt modifikasjons -
prosjekt på Kvitebjørn. Hovedutfordringene i den
forbindelse er å få en så god start som mulig, ved å
ivareta god Helse Miljø Sikkerhet og selvfølgelig
levere Byond Expectations! Jeg tror at fremtiden
kommer til å by på flere interessante og
spennende utfordringer for oss Beerenbergere!
Gent Kristiansen,
logistikk
koordinator OPC
Håkan Nivå,
sikringsleder i
tilkomstteknikk
I tillegg til mine vanlige gjøremål, skal jeg
jobbe med innføring og utviklingen av et nytt
logistikk- og innkjøpssystem, som vil gjøre
oss enda mer effektive. Det er viktig å ligge litt
foran, slik at vi får en effektiv og lønnsom drift.
Fremtiden er lys i oljemarkedet, noe som jeg tror
styrker Beerenberg til ytterligere ekspanderende
drift!
-Jeg skal til Nigeria etter nyttår, til det som blir
mitt første utenlandsoppdrag for Beerenberg.
Det er veldig spennende i seg selv å dra til Nigeria
– jeg aner jo ikke hvordan det blir. Det blir
interessant å se hvordan det anleggene er på
Vestkysten av Afrika, sammenlignet med de i
Nordsjøen.
Liv Langaker,
administrasjonsansvarlig,
Husøy
Jeg skal blant annet sette meg inn i
oppgraderingen av nye Axapta – slik at de neste
månedene vil en del av tiden min gå til opplæring
og testing. Mye kan skje i denne bransjen, men jeg
har som mange andre kollegaer en optimistisk
holdning til fremtiden.
Fremtiden krever større
bredde og mer kompetanse
Arvid Nøttvedt er administrerende
direktør i Christian Michelsen
Research AS (CMR). CMR er et
teknologisk forskningsinstitutt med
fokus på næringsrettet forskning og
innovasjon. Hoveddelen av oppdragsvirksomhet
er innen sektorene olje
og gass, fornybar energi, energiteknologi,
romfart, fiskeri, miljø,
sikkerhet og beredskap.
“Som nasjon og
region må vi satse på
å utvikle videre disse
næringene.”
Norsk olje- og gassindustri går mot en fremtid
der CO2-fangst, lagringsprosjekter og utbygging
av havvindkraft kan bli en integrert del av den
samlete virksomheten. Dette er næringer vi har
naturgitte fortrinn for å drive med, men det er
gjennomgående et stort behov for teknologiutvikling
og kompetanseheving.
“Peak Oil” diskuteres blant fagfolk. De nye
store funnene på norsk sokkel, som Avaldsnes,
Aldous og Skrugard, rokker ikke ved at olje i
større grad er blitt en knapphetsressurs, og det
har ført til at prisen på olje (og gass) har blitt
presset opp. Det ligger derfor et stort økonomisk
potensial i å øke utvinningsgraden i eksisterende
felt. I følge Åm-utvalget tilsvarer en prosent
økning i utvinningsgraden på norsk sokkel 270
milliarder kroner i merverdi.
På den annen side ser vi at de store nasjonale
oljeselskapene tar større kontroll over de
nasjonale ressursene. De multinasjonale selskapene
blir stadig oftere tvunget inn i rollen som teknisk
assistent med mindre eierandeler eller kanskje
bare en forhåndsbestemt avkastning per fat en
produserer. Det fører til at de må se etter nye
inntjeningsmodeller og til at skillet mellom
oljeselskaper og oljeserviceselskaper blir mindre.
For leverandørindustrien kan det bety økt press
på marginer.
Den globale oppvarmingen og klimaproblemene
verden står overfor er i stor grad
knyttet til brenning av hydrokarboner til
energiproduksjon. I FNs klimapanel IPCC sin
rapport slås det fast at CO2-utslippene i fremtiden
må betydelig ned i forhold til det vi har i dag om vi
skal nå det såkalte 2-graders målet.
Over hele verden forberedes det nå en
fremtid med storstilt fangst og lagring av CO2 i
undergrunnen, såkalt CCS. Dette er en aktivitet
som involverer den samme kompetanse og
teknologi som olje- og gassutvinningen. På norsk
kontinentalsokkel har vi ca. 25% av totale
kartlagte og egnete reservoarer for CO2 lagring i
Europa. Det kan gi grunnlag for en ny industriaktivitet
i Norge og betydelige oppdrag til
leverandørindustrien, men det er usannsynlig at
vi vil få et nytt “oljeeventyr”. Det beste vi kan
forvente er nok en industri med normal
lønnsomhet.
For å nå klimamålet må andelen av fornybar
energi i energiforsyningen økes formidabelt. I
Norge satses det mye på forskning og utvikling av
havvindkraft. Norge har industriell kompetanse
fra offshorevirksomheten og store vindressurser
til havs. Gjort på riktig måte kan dette også bli en
ny industriaktivitet i Norge med stor eksportverdi,
men igjen med mer normal lønnsomhet.
Som nasjon og region må vi satse på å utvikle
videre disse næringene. Det vil være en stor
oppgave for industrien i Norge å få det til side om
side med olje- og gassvirksomheten, i konkurranse
om samme kompetanse og personell, men med så
vidt forskjellig lønnsomhet. Det vil utfordre alt
fra det generelle lønnsnivået i oljebransjen til
sokkelregulativ og særordninger som denne
bransjen har etablert gjennom mange gode år.
En annen stor utfordring, vil mange hevde, er
å øke kompetanseinnholdet i næringer og
bedrifter. Det vil bidra til optimal ressursuttak og
lønnsomhet for operatørene og bedre beskyttelse
mot lavpriskonkurrenter for produksjons- og
leverandørbedrifter. Denne problemstillingen
gjelder for alle land og konkurrenter, løsningen
ligger i å være et hestehode foran.
Vi har noen spesielle fortrinn i Hordaland
som kanskje ikke er godt nok utnyttet. I forhold til
andel sysselsatte med høyere utdanning i Norge
er vi på landsgjennomsnittet, bare forbigått av
Oslo og Sør-Trøndelag. Vi har en tung Universitetog
Høgskolesektor, men en lavere andel sysselsatte
med høyere utdanning i næringslivet.
Kompetansinnholdet i næringslivet kan, etter
min mening, heves betydelig dersom de viktigste
næringene i Hordaland understøttes av en
offensiv og strategisk satsing mot de samme tema
innenfor kompetansesektoren, fra utdanning til
anvendt forskning. Her har vi et kollektivt ansvar
– næringsliv, universitet, høgskole og forskningsinstitutter.
Min erfaring er at vi snakker stadig
bedre sammen, men dette er i dag langt fra
optimalt utviklet. Det å få til denne koblingen står
sentralt i tenkningen i Bergensscenarier 2020,
som skisserer ulike utviklingsbaner for Bergen og
Hordaland de neste ti år.
En ting er sikkert. Økt utvinning på sokkelen,
sikker injisering av CO2 og kostnadseffektiv
produksjon av havvindkraft kommer ikke av seg
selv og kan ikke realiseres uten et gjennomgripende
samarbeid mellom
operatør-leverandør-kunnskapsindustri.

12 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3
B-INTERVJUET
13
Sitter på
nøkkelen
til fremtiden
FOTO: fred jonny

14 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 b-intervjuet 15
I kjernelageret bak henne ligger det 130 kilometer med kjerneprøver
fra samtlige felt på norsk sokkel - også prøver som kan gi svar på
hvor fremtidens oljeaktivitet skal finne sted.
Av Torgeir Hågøy
- Alle kjerneprøver som er tatt på norsk sokkel er
her. Hvor mange der er snakk om vet jeg faktisk
ikke, men til sammen er det mer enn130 kilometer
med kjerneprøver, sier oljedirektør Bente Nyland.
Fortid og fremtid
Vi er i det aller helligste hos Oljedirektoratet i
Stavanger, det statlige fag- og forvaltningsorganet
som skal sørge for at det skapes størst mulig
verdier ut av petroleumsaktiviteten på norsk
sokkel. I kjelleren, bak lukkede dører, og med
streng bevoktning, ligger det håndfaste beviset på
de siste 40 årenes aktivitet på sokkelen.
Oljedirektøren viser fram en svær lagerhall med
reoler fra gulv til tak. Dette er norsk oljehistorie,
men også fremtiden. I etasjer med trekasser, alle
cirka en meter lange, finner man prøver fra
feltene som har gjort Norge til verdens velferdsstat
nummer én, men også fra letebrønner eller
funn som aldri ble noe av. Ekofisk, Gullfaks og de
siste elefantene Avaldnes/Aldous Major og
Skrugard, er alle representert. Det samme er
mindre og mer ukjente felt som Signy og Tambar.
Alle kjerneprøver som noen sinne er tatt av
selskaper på norsk sokkel ligger på rekke og rad.
Noen av prøvene viser kalkstein, mens andre
viser sandstein hvor oljen ligger i små porer inne i
steinen. Andre igjen viser skifer og mindre porøse
bergarter.
- Veldig mange tror at oljen ligger som en stor
innsjø inne i grunnfjellet. Det er ikke riktig. Oljen
ligger inne i porer i bergarten og blir presset ut på
grunn av trykkforhold, sier Nyland.
“Funnene av disse
bergartene gjør oss
optimistiske”
Nye muligheter
Noen av de siste prøvene som er ankommet er
fra Jan Mayen. Dette er ikke kjerneprøver, men
prøver tatt med ROV (remote operated vehicle)
fra de bratte skråningene på havbunnen utenfor
Jan Mayen. Her kommer de ulike lagene av
grunnfjellet frem i dagen.
- Ved å vite nøyaktig hvor prøvene er hentet ut
og ved å så sammenligne prøvene med seismiske
data, så kan vi si noe om hva man kan forvente å
finne av type bergarter og hvilken alder de har
– to viktige faktorer for at geologene kan si noe om
mulighetene for å finne olje og gass i dette
området, sier Nyland.
Jan Mayen er et av områdene hvor det nå er
startet en prosess som skal lede frem til en
konsekvensutredning i forhold til eventuell
olje-og gassproduksjon. I prøvene som er tatt er
det funnet sandstein, en stein som er kjent for å
være en god reservoarbergart. Dette får direktøren
for oljedirektoratet til å trekke på smilebåndet.
- Det er selvfølgelig umulig å si hva som kan
ligge av olje og gass i havbunnen utenfor Jan
Mayen, men funnene av disse bergartene gjør oss
optimistiske, sier Nyland.
Det er også startet en konsekvensutredning
for søndre del av Barentshavet, et annet område
som blant geologer omtales i svært positive
vendinger.
- Vi er av den oppfatning at dersom man skal
gjøre nye store oljefunn, så må man inn i nye
leteområder. Både området rundt Jan Mayen og
det sørlige Barentshavet er områder som kan være
aktuelle kandidater, sier Nyland.
- De neste årene er kritiske
Om det skal tillates oljeutvinning i disse
områdene er imidlertid en politisk avgjørelse.
Oljedirektoratet kan komme med sin vurdering,
men til syvende og sist er det Stortinget som
bestemmer. Oljedirektøren mener at beslutningen
om tildeling av nye leteområder må komme i løpet
av de neste årene og senest innen fem år.
- Hvis vi klarer å holde dagens produksjon
ved like, oppnår økt utvinning på dagens felter og
får bygd ut de funnene som allerede er gjort, vil
produksjonen kommer til å ligge på dagens nivå
de neste ti årene. Men ser man litt mer langsiktig
på det, så er man avhengig av at det tas en
beslutning i forhold til nye leteområder. Dersom
det ikke åpnes opp for nye områder, kommer
olje-og gassproduksjonen til å falle dramatisk
innen 2030, sier Nyland.
Det er fortsatt mange år til dette, men
grunnen til at oljedirektøren mener at det haster
med å legge ut nye felt er at feltene tar tid å
utvikle.
- Det tar erfaringsmessig i snitt gjerne
mellom ti og femten år fra åpning av et område til
produksjon. Derfor må man starte innsatsen nå,
sier Nyland.
Kompetanse er flyktig, og konsekvensen av
å vente kan ifølge Nyland være dramatisk.
- Kompetansen reiser dit hvor den har
oppgaver og får brynt seg. Norske selskaper har
bygget opp en unik kompetanse, men dersom
selskapene ikke tilbys noe å gjøre her hjemme,
så reiser de dit hvor de er etterspurt. De blir ikke
ventende her til 2030. Derfor er det veldig viktig at
vi holder aktiviteten på et høyt nivå, sier Nyland.
TROR PÅ FREMTIDEN: Oljedirektør
Bente Nyland, tror Norge kommer til
å være en oljenasjon også i fremtiden,
men det krever nye leteområder.
Må hente ut pyttene også
Når det er sagt, så mener ikke Oljedirektoratet at
fremtiden ene og alene er basert på nye leteområder.
Det er fremdeles mye å gjøre på eksisterende felt.
- De nye storfunnene har gitt ny optimisme
og en erkjennelse av at man skal være forsiktig
med å si at en provins er ferdig utforsket.
I Avaldnes/Aldous Major-området var det boret
mye, men ingen hadde boret midt i - og der lå
funnet, sier Nyland.
Hun tror likevel ikke at det kommer mange
flere funn av denne størrelsen i Nordsjøen eller
Norskehavet.
- Det gjøres og vil bli gjort mange nye funn,
men vi snakker om små og mellomstore funn. Det
kommer nok til å bli jaktet på lignende elefanter i
dette området, men jeg tror ikke det er mange
igjen av dem, sier Nyland.
Hun mener at den videre utviklingen i de
nåværende områdene derfor først og fremst
handler om å få mest mulig ut av eksisterende felt
og funn.
- Teknologien hjelper oss med å få mest mulig
ut av reservoarene. Da man startet produksjonen
på Ekofisk lå utvinningsgraden på under 20 prosent,
nå skal den opp over 50 prosent, sier Nyland.
Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke
nødvendigvis trenger å være store funn før de er
økonomisk utvinnbare. Man kan med dagens
teknologi bore langtrekkende brønner, noe som
gjør det mulig i større grad å hente ut pyttene
også. Undervannsteknologien gjør også at en kan
bygge ut små funn som ligger opp mot 50 km fra et
feltsenter.
- Det er i bunn og grunn det det handler om,
å utvinne hvert felt mest mulig effektivt. Dette
har norsk industri verdensledende kompetanse
på, men vi er likevel avhengig av nye felt og
leteområder for å holde produksjonen opp i
fremtiden, sier Bente Nyland.
“Dersom det ikke åpnes
opp for nye områder,
kommer olje-og gassproduksjonen
til å falle
dramatisk”
Foto: Fred Jonny

16 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 Tema 17
Tidenes investeringsboom
i Nordsjøen
De neste fire årene skal det investeres 800 milliarder på norsk sokkel,
i tillegg kommer ordinære driftskostnader. Det har aldri blitt investert
like mye i Nordsjøen.
Av Torgeir Hågøy
- Det er et eventyr. Det har aldri blitt investert
så mye i Nordsjøen. Vi står helt klart foran en ny
oljeboom, sier oljeanalytiker i Rystad Energy,
Jarand Rystad.
Han mener at det som nå skjer ikke en gang
kan sammenlignes med det som skjedde da oljeeventyret
brøt ut på 60- og 70-tallet.
- Det som nå skjer er faktisk langt mer
omfattende, fordi man har omtrent like mye
nybygg som på den tiden, men i tillegg har man
all investering og driftskostnader for å holde de
gamle installasjonene i sving, sier Rystad.
“Vi kommer med andre
ord til å være en av
verdens største
offshoreproduserende
oljenasjon i mange,
mange år fremover”
Gullalder
Rystad Energy er et av landets ledende analyse- og
strategiselskaper innenfor olje- og gassbransjen.
Deres analyser av fremtiden for norsk sokkel har
sort gull i grafene.
- Vi anslår at investeringene på norsk sokkel
vil øke fra rundt 150 milliarder kroner i år til 170
milliarder kroner neste år. I 2013 vil de øke ytterligere
til 190 milliarder kroner, for så å fortsette
oppover til 220 milliarder kroner i 2014. Så vil det
holde seg på det nivået frem til 2020, sier Rystad.
Bare de neste fire årene gir det investeringer
på 800 milliarder kroner. Tar vi med de neste fire
årene også, så vil investeringene på norsk sokkel
komme opp i det svimlende beløpet 1680 milliarder
kroner.
- På toppen av dette kommer innkjøpene som
er en del av driftskostnadene, samt leverandørers
kjøp fra andre leverandører. Da får vi det relevante
totalmarkedet som i 2016 vil være på rundt 330
milliarder kroner, sier Rystad.
Flere operatører
Dette er gode nyheter for landets mange oljeserviceselskaper.
Alt tyder på at selskapene
kommer til å få hendene fulle og vel så det i årene
som kommer. Ikke nok med at investeringene står
i kø, de kommer også fra flere operatørselskaper
enn det som har vært vanlig. Statoil har i mange
år vært en dominerende aktør på norsk sokkel,
men de siste årene har stadig flere operatørselskaper
meldt seg på i utviklingen av norsk
sokkel. Mange oljeserviceselskaper har vært
avhengige av en rammeavtale med Statoil. Men
med flere operatører på sokkelen vil mange ikke
lenger være like avhengig av Statoil. Blant
selskapene som har kommet til Norge de siste
ti årene er Eon Ruhrgas, GDF Suez, Lundin og
Talisman. I tillegg har selskaper som Wintershall
og BG hatt stor suksess med sin letevirksomhet,
og da er store investeringer i utbygging neste
naturlige steg.
Trenger arbeidskraft
Den eneste utfordringen Rystad ser for oljeserviceselskapene
er kapasitet.
- Den største utfordringen blir å levere med
kvalitet. Det blir hektisk for mange, og da må
man være tøff nok til å tørre å bemanne opp, sier
Rystad.
KVALITET: Jarand Rystad i Rystad Energy er
svært optimistisk med hensyn til fremtiden,
og mener at den største utfordringen til
oljeserviceselskapene er å levere med
kvalitet
Oljeproduksjon i 100 år
Han forteller at i perioden frem til 2020, så
står vi foran 20-25 nye plattformer og 60-70
subseautbygginger.
- I tillegg skal alle de gamle riggene modifiseres
og vedlikeholdes, sier Rystad. Han mener
at norsk sokkel kan beskrives som både moden og
umoden på samme tid.
- Deler av norsk sokkel er definitivt moden,
blant annet med stort vanngjennombrudd. Men så
er det også mange områder som er umodne, og det
har den siste tiden vært gjennombrudd på mange
områder. Barentshavet er knapt påbegynt og det
kan bli kjempestort. Det kommer til å være oljeproduksjon
i Norge i 100 år fremover, sier Rystad.
Han forteller at Norge i dag er verdens største
offshoreproduserende oljenasjon. I 2020 kommer
vi til å være nummer tre og i 2030 nummer seks.
- Vi kommer med andre ord til å være en av
verdens største offshoreproduserende oljenasjoner
i mange, mange år fremover, sier Rystad.
“Da får vi det relevante
totalmarkedet som i
2016 vil være på rundt
330 milliarder kroner”
Foto: Rystad Energy

18 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 tema
19 17
Har klippetro
på egen fremtid
De studerer stein og har klippetro både
på Norges og egen fremtid som oljenasjon.
Bachelorstudentene på geofag ved Universitetet
i Bergen skal sikre Norges oljefremtid.
Av Torgeir Hågøy
- Jeg er ikke bekymret for egen fremtid.
Sannsynligvis er det mye, mye olje igjen der ute,
sier Linn Orre (22).
- Jeg tror vi står foran en ny storhetstid for
norsk oljebransje, sier hun.
“Det finnes olje i nesten
alt, og oljeutvinning vil
derfor i fremtiden også
være svært viktig”
Ole Christian Sollie
Mange år fremover
Sammen med Thea Aamodt (21) går hun tredje
året på bachelorstudiet i geovitenskap ved
Universitet i Bergen. Ole Christian Sollie (24)
går andre året på samme studiet. Etter tre år på
bachelorstudiet er planen å gå videre på det
toårige masterstudiet.
B har tatt en prat med de tre bachelorstudentene
for å høre hva de tenker om landets
fremtid som oljenasjon og egne karrieremuligheter.
- Vi har lett etter olje på norsk sokkel i 40 år
og nylig gjorde vi to store funn. Det får i alle fall
meg til å tenke at det trolig er mye olje som ikke er
funnet. Jeg tror derfor at Norge kommer til å være
en oljeproduserende nasjon i mange, mange år
ennå, sier Aamodt.
FREMTID I OLJEN: De tre studentene
Linn Orre (22), Thea Aamodt (21) og Ole
Christian Sollie (24) har alle peket seg ut
en fremtid i oljebransjen.
Foto: Torgeir Hågøy
Tolker strukturer
Bachelorstudiet i geofag handler om mye mer enn
stein. Studiet gir studentene en grunnleggende
forståelse for alle prosessene som skjer i jorden.
Det handler om alt fra jordskjelv og vulkaner til
atmosfære og hvordan fjorder og fjell ble dannet
for millioner av år siden. Dette er essensiell kunnskap
for å kunne analysere bergarter og dermed
finne ut hvor det potensielt kan være olje og gass.
- Det er geologene som tolker strukturene i
fjellet og dermed finner ut hvor det er noen vits i å
bore, sier Aamodt.
- Vi tolker de snittene som er tatt av havbunnen
og setter de sammen til modeller. Det handler om
å kartlegge havbunnen og å finne ut hva som er
der, sier Sollie.
Ikke bare nye felt
Norsk sokkel beskrives av mange som moden,
men flere store funn den senere tiden innebærer
at mange må vurdere sitt syn på norsk sokkels
produksjonsevne fremover. Ifølge de tre studentene
handler imidlertid ikke fremtiden bare om å finne
nye store felt.
- Det er klart at det blir vanskeligere og
vanskeligere å finne nye store funn av den størrelsen
som er gjort i det siste, men det handler også om å
lage nye modeller av gamle felt. Felt som ikke ble
vurdert som økonomisk aktuelle da de ble funnet
for 20 år siden kan det i dag være god økonomi i på
grunn av ny teknologi og nye modeller, sier Sollie.
Olje i alt
Selv om de tre ser for seg oljeproduksjon på norsk
sokkel i mange år fremover og at olje og gass også
kommer til å være en viktig energikilde i overskuelig
fremtid, så mener de at det også er viktig å
forske på fornybare energikilder.
- Det er utrolig lett å bare se de negative
sidene av oljeutvinning. Det er ingen tvil om at de
sidene finnes, men samtidig må vi også huske på at
Norges rikdom kommer fra oljen. Når det er sagt
så er det viktig å ha et fokus på fornybare energikilder
i fremtiden, sier Aamodt.
- Det som er viktig å tenke på i et slikt
perspektiv er at selv om olje og gass skulle bli
erstattet som den viktigste energikilden, så vil det
fremdeles være stor bruk for olje. Det finnes olje i
nesten alt, og oljeutvinning vil derfor i fremtiden
også være svært viktig, sier Sollie.
“Det finnes olje i nesten
alt, og oljeutvinning vil
derfor i fremtiden også
være svært viktig”
Linn Orre (22).

20 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 attraktiv arbeidsgiver
21
Møter fremtidens utfordringer
med kompetanse
- Vi jobber langsiktig med kompetanseutvikling, både for å møte
kravene til bransjen og for å være en attraktiv arbeidsgiver,
Marte Mostervik, opplæringsansvarlig i Beerenberg.
Av ole klemsdal
Det er ingen nyhet at Beerenberg ivaretar behovet
for å utvikle sine egne ansatte. Siden 1990 har
selskapet vært en autorisert utdannelses bedrift
innen ISO-fagene, og i årene 2008 til
2010 stod Beerenberg for hele 30 prosent av
ISO-fagbrevene i Norge. I denne perioden fikk 198
ansatte fagbrev. Fra 2009 ble satsningsområdet
utvidet til også å gjelde ledertrening, et område
som har blitt ytterligere styrket i de påfølgende
årene.
Ledersamlinger: Beerenberg har flere
ganger valgt å ha ledersamlinger i
uvante omgivelser. Her er Bjørn Vestbø,
truls taanevig og rune støle fra ledersamlingen
på haukeliseter.
Gir ansatte utviklingsmulighet
- Gjennom å ta fagbrev, får den ansatte en mulighet
til å gjøre karriere innen fagfeltet, blant annet ved
å stige i gradene og bli formann. Samtidig er det
i bedriftens interesse å ha ansatte med fagbrev,
både i forhold til at de blir mer kvalifiserte, men
også i forhold til våre oppdragsgiveres krav til
fagbrevandel i et arbeidslag, forteller Marte
Mostervik . Filosofien er at bedre kompetanse
fører til større jobbmessig trygghet og også mer
fokus på sikkerhet.
- Vi har hatt veldig fokus på at våre ansatte
skal få fagbrev, og aktivt oppfordret folk til å
utdanne seg, både med tanke på Beerenberg
som selskap, men også med tanke på den enkelte
ansattes egenutvikling. Vi merker at dette har
vært positivt og bygget en stolthet internt.
2011 har vært et år med litt mindre aktivitet i
forhold til fagbrev, samtidig som Beerenberg i
større grad har fokusert på lederrollen og det å
tiltrekke og beholde dyktige medarbeidere.
Aktiviteten innen fagbrev vil imidlertid bli
høyere i 2012.
Større lederfokus
I 2009 begynte Beerenberg å fokusere på lederrollen,
og arrangerte ledersamlinger der deltakerne
blir drillet til å bli bedre ledere.
-Det å gjøre folk til kompetente ledere, har
mange positive ringvirkninger. Ledelsen er en
viktig fraktor, både for HMS, trivsel og økt
lønnsomhet, sier konsernsjef Morten Walde, og
legger til at ledere skal være konsekvente og
forutsigbare. Beerenberg har derfor bygget en
felles lederplattform og en felles ledertrening.
Dette gjelder for ledere på alle nivå i
organisasjonen.
- Dette gir lederne et felles utgangspunkt for
hvordan de skal håndtere medarbeiderne. Det
ligger et stort potensiale i å sikre kotinuerlig
utvikling av gode ledere.
I 2012 vil 185 ledere i Beerenberg delta i
lederprogrammet.
- I praksis betyr det at alle våre mellom- og
førstelinjelederne skal ha lederprogram som en
del av sin autorisasjon som leder. Dette betyr at
hvis en formann skifter plattform eller anlegg, så
har vedkommende basiskunnskap om hvordan vi
løser utfordringer i Beerenberg, som er knyttet
opp mot verdiene og visjonen vår – på en veldig
praktisk måte, sier Mostervik.
Samme språk
Det er viktig at formenn og prosjektledere
snakker samme språk, slik at de agerer likt
overfor medarbeiderne. Dette gir bedre forutsigbarhet
og med stor sannsynlighet høyere trivsel
for den enkelte ansatte. Samtidig er det en
differensiert ledertrening avhengig av hvilket
nivå lederne er på. Formenn har i hovedsak en
praktisk tilnærming, mens prosjektledere har
fokus på de viktige prosessene fra strategi til
praksis.
- Det er unikt for en bedrift i vår bransje å
ha et slikt langsiktig arbeide med disse problemstillingene.
Dette er nemlig ikke noe engangkurs.
De samme lederne vil regelmessig bli fulgt opp
ved at de er på ledertrening to ganger i året i
minimum to år. Her får de blant annet opplæring
i samtaleverktøy, slik at man lettere kan opptre
profesjonell og personlig uten å bli privat med sine
medarbeidere, forteller opplæringsansvarlig
Marte Mostervik.
Lederne blir også involvert i å utvikle
bedriften som en attraktiv arbeidsgiver.
- På samlingene fokuseres det på at lederne
selv anerkjenner sin posisjon, både i forhold til
sine ansatte, men også i forhold til å forme
selskapet og dets utvikling. De kan påvirke begge
veier, og fokus på ledertrening vil gi positive
resultater, sier konsernsjef Morten Walde.
Fokuserer på lederrollen:
Marte Mostervik
Foto: Torgeir Hågøy

22 B-magasinet NR. 2 ÅRG. 3 kunde-nytt
23
Internasjonal rammeavtale
Fra teater til
oljeservice
b-quiz
Beerenberg og Norsafe har inngått rammeavtale for
tjenester innen tilkomstteknikk (TT).
Av ole klemsdal
I forbindelse med Norsafe sine leveranser av
livbåtsystemer på det norske og internasjonale
markedet, er Beerenberg blitt tildelt en rammeavtale
for tjenester innen tilkomstteknikk (TT).
Beerenbergs nye kommunikasjonssjef, Ole
Klemsdal, har byttet ut Ibsen-dramaer og
Holberg-komedier med mobil maskinering og
subsea-isolering. Klemsdal kommer nemlig
fra stillingen som informasjonssjef ved Den
Nationale Scene.
- Jeg innrømmer gjerne at jeg overrasket meg
selv ved å bytte jobb innenfor to så ulike bransjer,
men det gjør jo bare de kommunikasjonsfaglige
utfordringene enda mer spennende, sier Ole
Klemsdal, som har 15 års erfaring innenfor
informasjons- og kommunikasjonsbransjen både
i privat og offentlig virksomhet.
Foto: : Fred Jonny
Multidisipline tjenester
Tjenestene fra Beerenberg vil innbefatte et utvalg
av forskjellige TT-relaterte disipliner, i forbindelse
med installasjon, vedlikehold og modifikasjon av
livbåtsystemer. For Norsafe har det vært viktig at
Beerenberg har kapasitet til å kunne tilby
multidisipline operatører og ledende personell,
slik at oppdragene kan utføres på en rasjonell og
effektiv måte.
- Vi har valgt Beerenberg på grunn av deres
ekspertise og krav til kvalitet og sikkerhet. Norsafe
setter høye krav til sine underleverandører i alle
segmenter, og for oss er bare det beste godt nok.
Vi forventer at Beerenberg leverer ”Beyond
Expectations” noe vi ikke er i tvil om, sier
Greger Løvås, Business Manger i Norsafe AS.
Langsiktig samarbeid
- Samarbeidet starter umiddelbart. Beerenberg er
veldig tilfreds med å ha fått muligheten til jobbe
internasjonalt, langsiktig og målrettet med den
største livbåtleverandøren i markedet, forteller
Haakon Gaaserud, Vice President, Contracts i
Beerenberg.
1. Hva gjør oljedirektøren optimistisk?
2. Hvor mange Beerenbergere fikk fagbrev mellom 2008-2010?
3. Hvilke krav gjelder i forhold til skjøtesoner på risere?
4. Hva jobbet Eldar Eng som før han begynte i Beerenberg?
5. Hvor mye vil det investeres for på norsk sokkel i 2014?
6. Hvor mange plattformer skal årlig fjernes fra Mexicogulfen
i fra 2012 og utover?
7. Hva innebærer jobben som geolog innenfor petroleumsbransjen?
8. Hvorfor trives Erik Sunnerheim så godt i Beerenberg?
9. Hva er den største utfordringen som oljebransjen står overfor de
kommende årene?
10. Hvor lang er avtalen med Norsafe?
“Vi har valgt Beerenberg
på grunn av deres
ekspertise og krav til
kvalitet og sikkerhet”
Avtalen gjelder for tre år med mulighet for
opsjoner. Norsafe har kontorer i ni land, blant
annet USA, Brasil og Japan, og operasjoner i enda
flere.
- Vi gleder oss enormt til å sette i gang
arbeidet. Dette er et veldig spennende samarbeid,
som også bidrar til at Beerenberg sine TT-tjenester
utvikler seg, sier Pål Gundersen, avdelingsleder
for TT i Beerenberg.
Spennende samarbeid: TT-avdelingen
gleder seg til å jobbe på flere
Norsafe-prosjekter
Foto: Pål Gundersen
Ny kommunikasjonssjef: Ole klemsdal
Foto: fredrik arff
Delta i vår Quiz og vinn 5000 kroner til et godt formål som du velger.
Kanskje idrettslaget ditt trenger nye drakter, eller kanskje er det instru mentene
til korpset som er modne for utskifting? Hva og hvem du ønsker å bruke pengene
på er opp til deg, alt vi krever er at de blir gitt til noen som trenger dem.
Svarene på Quizen sender du til:
redaksjonen@beerenberg.com innen 30. januar 2012.

Returadresse
Beerenberg Corp. AS
Postboks 273, Slåtthaug
N-5851 Bergen
Helt på
grensen
BEYOND EXPECTATIONS: Beerenberger
Erik Sunnerheim setter utfor stupbratte
fjellsider, og han elsker det. Han er
virkelig Beyond Expectations.
Foto: Christoffer Sjöström
Han liker det best når det går fort og
grensene tøyes. Erik Sunnerheim (32)
er en av verdens beste frikjørere – og
en ekte Beerenberger.
Av Torgeir Hågøy
Det handler om å tøye mine egne grenser for hva
som er mulig – å kontrollere det ekstreme. Å kjøre
ned bratte fjellsider, hvor svært få andre får kjøre,
gir meg et helt utrolig kick. Frihetsfølelsen er helt
enorm, sier Erik Sunnerheim.
Stor kameratgjeng
32-åringen fra Sverige jobber til daglig som
stillas arbeider i Beerenberg. Det vil si, han jobber
i Beerenberg i sommerhalvåret. Vinterhalvåret
tilbringer han i stupbratte fjellsider i Europa og
USA. Vinteren i forfjor gjorde han det så skarpt
i en frikjøringskonkurranse i Røldal at han fikk
et wildcard til Freeride world tour. I fjor vant
han sitt første renn i La Clusaz i Frankrike, og
sammenlagt endte han opp med en meget sterk
åttendeplass i verdenscupen.
- Jeg har en avtale med Beerenberg som gjør
det mulig for meg å jobbe inn turer om sommeren,
slik at jeg kan reise om vinteren, sier Sunnerheim.
De fleste av de han konkurrerer mot er
sponset og har skikjøringen som heltidsjobb.
Sunnerheim betaler det meste selv. Det er likevel
ikke aktuelt for ham å slutte i Beerenberg for å
bare stå på ski.
- Når vi reiser ut i Nordsjøen for å jobbe
på riggene er vi som en stor kameratgjeng som
er på jobb sammen. Jeg liker meg veldig godt i
Beerenberg. Derfor er det ikke aktuelt å slutte,
sier Sunnerheim.
Små marginer
Mange vil nok se på hobbyen hans som renspikket
galskap, og mene at de som setter utfor slike stup
ikke har livet kjært.
- Det er noen som ser på oss som
selvmords piloter. Sannheten er at jeg elsker livet
og jeg elsker den følelsen jeg får når jeg setter
utfor. Det er grunnen til at jeg gjør dette, sier
Sunnerheim.
Når han setter utfor 20 meter høye klipper og
gjør svev på 100 meter er det imidlertid lite som
skiller suksess og fiasko.
- Alt skjer ekstremt raskt og marginene er
små. Grundige sikkerhets- og risikovurderinger
er derfor en viktig del av hvert eneste renn, sier
Sunnerheim.
På dette området er fellestrekkene mellom
jobben i Nordsjøen og frikjøringen i fjellsidene
ganske mange.
- Jobben i Nordsjøen er også ekstrem og
sikkerheten kommer alltid først. Vi gjør ingenting
uten at vi foretar en skikkelig sikkerhetsvurdering
først. Dette har jeg tatt med meg inn i
skikjøringen. Før jeg begynte i Beerenberg kjørte
jeg mye på flaksen, men en dag tar flaksen slutt,
sier Sunnerheim.