Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

More documents

Recommendations

Info

SINTEF Byggforsk den geometriske kuldebroverdien ikke er lavere enn 0.015 W/mK for veggtypene som er studert her (og for isolasjonstykkelser større enn 100 mm). For konstruksjoner mot grunnen vil en oppleve tilsvarende effekt som for hjørnekonstruksjonen over, ved overgang mellom vegg og golv. Selv om det er godt isolert rundt ringmuren så vil det alltid være en viss kuldebro likevel som skyldes den geometriske virkningen. Målet for alle konstruksjoner må derfor være å redusere materialbidraget til et minimum. 0,05 Kuldebroverdi [W/mK] 0,045 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 Totalvirkning Geometrisk Material 0,01 0,005 0 100 150 200 250 300 350 400 Veggtykkelse [mm] Figur 5 Figuren som viser det geometriske kuldbrobidraget og materialbidraget for en bindingsverksvegg (Tømte 2006). Spranget i kurvene ved 250 mm skyldes at en dobbeltvegg er benyttet for isolasjonstykkelser større eller lik 250 mm og enkeltvegg er benyttet for veggtykkelser lavere eller lik 250 mm. 1.6 Beregning av kuldebroverdier Som nevnt over så finnes det internasjonale standarder for beregning av kuldebroverdier. Spesielt omhandler standardene NS-EN ISO 10211-1 og NS-EN ISO 10211-2 4 beregningsmetoder som bør benyttes når kuldebroverdien skal finnes. Man bør også ha klart for seg hvordan transmisjonstapet for bygningen skal beregnes før man beregner kuldebroverdien. Årsaken til dette er at metoden for beregning av transmisjonstap vil legge føringer på beregningsmetodikken som benyttes til utregningen av kuldebroverdiene. I Norge benyttes standarden NS 3031 5 for å finne varmetap fra bygninger. I denne standarden inngår metoder for hvordan man skal finne transmisjonstapet. Ifølge NS 3031 beregnes varmetapet mot det fri i henhold til følgende likning ∑ ∑ H = U ⋅ A + Ψ ⋅l [W/K]. D i i i k k k A i er arealet til elementet (bygningsdelen) regnet som innvendig areal i m 2 . For vinduer skal totalt vindusareal benyttes, inkludert arealet av karm/ramme. l i er lengden av lineær kuldebro, for kuldebro 4 NS-EN ISO 10211-2. Kuldebroer i bygningskonstruksjoner – Beregning av varmestrømmer og overflatetemperaturer. Del 2: Lineære kuldebroer. 5 NS 3031. Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data. 12:82 Oslo, jan. 08
SINTEF Byggforsk k. U i er varmegjennomgangskoeffisienter for bygningsdel, i. For vinduer skal det taes hensyn til vinduets størrelse, form, og bruken av sprosser, poster og losholter. Ψ k er kuldebroverdi for kuldebro, k, beregnet ut fra innvendig areal, se nedenfor. Det som er spesielt viktig her er angivelsene av arealene som skal benyttes ved beregning av transmisjonstapet. Dette vil styre måten kuldebroverdiene beregnes på. I henhold til NS 3031 ser vi at det er innvendig areal som skal benyttes. I Figur 6 er det illustrert hvilke mål dette representerer når kuldebroverdiene beregnes 6 , og også når det tilhørende transmisjonstapet skal beregnes etter NS 3031. Følgende kan påpekes for konstruksjoner over bakken: • Når transmisjonstapet skal finnes for en vegg som inkluderer en etasjeskiller, og der veggen over og under etasjeskilleren er like, dvs. har samme U-verdi, så inngår arealet til etasjeskilleren i veggens areal. Dette <strong>med</strong>fører at kuldebroverdien som rapporteres for slike detaljer (detalj A i Figur 6) kun skyldes detaljens utforming (og ikke at etasjeskillerens areal ikke er <strong>med</strong> i beregning av transmisjonstapet). Et eksempel er en etasjeskiller i betong som trenger inn i en bindingsverksveg. Her vil det være et ekstra varmetap på grunn av redusert isolasjonstykkelse. • For etasjeskillere der det er forskjellig vegg over og under etasjeskilleren, vil hver av veggenes areal beregnes inn til midten av etasjeskilleren, se detalj B i Figur 6. Som angitt i NS 3031 skal vindusarealet inkludere arealet av karm og ramme. Det blir da mest hensiktsmessig å inkludere mellomrommet mellom karm og losholt/stendere i veggens areal, slik som angitt i Figur 7. Kuldebroverdien vil da reflektere denne måten å regne på, dvs. man antar at veggens U-verdi gjelder helt inn til ytre karmmål. Dette gjøre det også enkelt å finne veggens areal. Merk at effekten av losholt og stendere rundt vinduer skal inngå i veggens U-verdi, og ikke i kuldebroverdien. 6 Streng tatt er dette noe forskjellig fra innvendige mål slik det definert i NS-EN ISO 13789 (Bygningers termiske egenskaper. Varmetapskoeffisient på grunn av varmegjennomgang. Beregningsmetode) Tillegg B, men metoden er både mer hensiktsmessig og mer likt tradisjonell måte å regne energibruk i bygninger på. 13:82 Oslo, jan. 08
Page 1 and 2: Oppdragsgiver Boligprodusentene SIN
Page 3 and 4: SINTEF Byggforsk Sammendrag Kuldebr
Page 5 and 6: SINTEF Byggforsk • Hvis ikke spes
Page 7 and 8: SINTEF Byggforsk 1. Retningslinjer
Page 9 and 10: SINTEF Byggforsk Figur 4 Eksempel p
Page 11: SINTEF Byggforsk treandel, ikke min
Page 15 and 16: SINTEF Byggforsk Konstruksjoner ove
Page 17 and 18: SINTEF Byggforsk Figur 10 Illustras
Page 19 and 20: SINTEF Byggforsk 20 m h w 4 m 20 m
Page 21 and 22: SINTEF Byggforsk Figur 14 Dokumenta
Page 23 and 24: SINTEF Byggforsk Byggetaljer 523.11
Page 25 and 26: SINTEF Byggforsk Figur 19 Ringmurse
Page 27 and 28: SINTEF Byggforsk Figur 21 Yttervegg
Page 29 and 30: SINTEF Byggforsk lettklinkerbetong
Page 31 and 32: SINTEF Byggforsk 2.6 Takkonstruksjo
Page 33 and 34: SINTEF Byggforsk Vindtetting ved ta
Page 35 and 36: SINTEF Byggforsk God tetting av fug
Page 37 and 38: SINTEF Byggforsk kravene til lekkas
Page 39 and 40: SINTEF Byggforsk Figur 37 Eksempler
Page 41 and 42: SINTEF Byggforsk 2.9 Fuktkontroll F
Page 43 and 44: SINTEF Byggforsk 3.3 Krav til termi
Page 45 and 46: SINTEF Byggforsk Med dagens veiledn
Page 47 and 48: SINTEF Byggforsk Dimensjonerende so
Page 49 and 50: SINTEF Byggforsk 3.7 Simuleringsres
Page 51 and 52: SINTEF Byggforsk 1600 32,2 1400 120
Page 53 and 54: SINTEF Byggforsk 150 32,0 Operativ
Page 55 and 56: SINTEF Byggforsk 1200 32 1000 31 30
Page 57 and 58: SINTEF Byggforsk 1800 30 1600 29 14
Page 59 and 60: SINTEF Byggforsk Interne laster Det
Page 61 and 62: SINTEF Byggforsk Termisk masse 170,
Page 63 and 64:
SINTEF Byggforsk Figur 61 En kort p
Page 65 and 66:
SINTEF Byggforsk Temperaturstigning
Page 67 and 68:
SINTEF Byggforsk Varmelekkasje i ag
Page 69 and 70:
SINTEF Byggforsk 3.11 Relevante kra
Page 71 and 72:
SINTEF Byggforsk • Vinduenes egen
Page 73 and 74:
SINTEF Byggforsk 5 BuildingSMART 5.
Page 75 and 76:
SINTEF Byggforsk Typenavn Definisjo
Page 77 and 78:
SINTEF Byggforsk 5.3 Egenskaper Tab
Page 79 and 80:
SINTEF Byggforsk 6 Litteratur og re
Page 81 and 82:
SINTEF Byggforsk NS-EN 1933 (1998)
show all

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?