Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

SINTEF Byggforsk
Varmetilskudd i brukstiden, estimert etter ulike kilder
20
18
16
14
12
10
8
Personer
Belysning og utstyr
Varmtvann
Ustyr
Belysning
6
4
2
0
NS 3031 ENØK Normtall 1997 ENØK Normtall 1987 Thyholt & Dokka
2003
W/m²
Byggdetalj 472.308
(personrelatert)
Tokle & al, 1999
Figur 62
Varmelaster for en leilighet på 60 m² med to personer, beregnet etter ulike kilder. Personlaster beregnet
etter flateinnhold for NS 3031 og Thyholt og Dokka, etter personer for øvrige.
Det er en trend mot at utstyr som kjøleskap, dypfrysere, vaske- og oppvaskmaskinger og tørketromler
blir mer energieffektive (Larsen og Nesbakken, 2005). Dette vil redusere varmelastene fra disse
apparatene, men ikke nødvendigvis proporsjonalt, da mer energieffektive tørketromler og oppvask- og
vaskemaskiner sannsynligvis har mindre varmetap med avløpsvann og avkastluft.
Larsen og Nesbakken (2005) anslo at andelen av el-forbruk til gruppen ”andre” økte fra 22 til 29 % fra
1990 til 2001. Til sammenligning utgjorde oppvarming 31 % av el-forbruket i et år som var noe
kaldere enn gjennomsnittet. ”Andre” er det som blir igjen når forbruk til oppvarming, varmtvann,
belysning, oppvaskmaskin, tøytørking, vaskemaskin og kjøleskap er holdt utenom. Antagelsen om at
40 % av energiforbruket til utstyr forsvinner til sluk eller avkastluft fra tørkeskap er ikke forenlig med
disse tallene.
Det en klar trend til at stadig mer forbrukerelektronikk kjøpes inn. En økende del av dette utstyret er
kontinuerlig påslått eller i stand-by modus.
Ved oppfølging av energibruk i 2 boligprosjekter (Magnussen og Pettersen, 2006), viste det seg at
reelt el-forbruk var i størrelsesorden 10 % høyere enn forbruk beregnet etter (Thyholt og Dokka,
2003).
Det er derfor grunn til å tro at varmelastene som er brukt i simuleringene ikke er urealistisk høye.
Klima
Som vist gir ulike klimafiler svært ulike resultater. Dette understreker at simuleringer vil ha større
verdi for å sammenligne effekten av alternative løsninger enn for å vurdere innetemperatur mot
grenser. Det er ønskelig med en presisering av hvordan forskriftskravet skal oppfattes i forhold til
hvilke uteklima det skal dimensjoneres for.
64:82 Oslo, jan. 08