Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

SINTEF Byggforsk
0,4
0,35
0,3
0,25
U-verdi, W/m2K
0,2
0,15
0,1
0,05
0
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Tykkelse golvisolasjon
Figur 20
Typisk U-verdi golv på grunnen med ringmur, avhengig av isolasjonstykkelse
Kuldebro i overgangen gulv og vegg er ikke med. Kurvene gjelder for et hus med grunnflate 96 m².
Isolasjonen har dimensjonerende varmeledningsevne 37 mW/m²K.
2.5 Yttervegger
Aktuelle konstruksjoner
For å oppfylle U-verdi kravet må yttervegger i utgangspunktet ha om lag 250 mm isolasjon. For å
oppfylle minstekravet til U-verdi på 0,22 W(m²K) må ytterveggen i praksis ha minimum 200 mm
varmeisolasjon, se Tabell .
En bindingsverkvegg i trestendere kan utformes på mange måter. Det kan brukes stendere og sviller i
heltre, limtre eller I-profiler, enten alene eller i kombinasjon med en innvendig eller utvendig påforing.
Innvendig påforing er gunstig ved at elektriske kabler og rørinstallasjoner kan legges skjult uten at
dampsperren perforeres. Det gjøres ved at dampsperren legges inntrukket opp til 50 mm, se Figur 21.
Hulrommet fylles med mineralull. Eventuelt kan mineralullen erstattes med dampsperre med
reflekterende overflate. Da bør utlektingen begrenses til 36 mm for å få optimal utnyttelse av en
reflekterende folie.
Utvendig påforing er gunstig dersom det er ønskelig med stående panel som utvendig kledning.
Utvendig påfôring har også den fordelen at man kan få redusert kuldebroene ved for eksempel
dekkeforkanter, samt at det er enklere å få en god overgang mot utvendig isolerte vegger mot terreng.
Figur 22 viser en utvendig påforing der det benyttes isolasjonsplater som monteres kontinuerlig på
utsiden av stenderne. Vindsperre og spikerslag festes via egne festebrikker tilpasset systemet. Alle
plateskjøter og kantavslutninger skal klemmes kontinuerlig med trelekter eller lister. Lektene for
utvendig kledning skal festes med skruer som går gjennom avstandsholderne og inn i bindingsverket.
26:82 Oslo, jan. 08