Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

SINTEF Byggforsk
Tabell viser U-verdi for ulike rutekonstruksjoner, avhengig av antall glass, gassfylling og bruk av lavemisjonsbelegg.
Fram til i dag har det vært vanlig å bruke karm- og rammeprofiler i heltre. De har en U-verdi på
omtrent 1,4-1,7 W/(m²K). I dag finnes karm-/rammekonstruksjoner med innstøpt kuldebrobrytere som
gir en U-verdi for karm-/ramme mellom 0,65-0,8 W/(m²K), se Figur 32. Det utvikles også
avstandsholdere (”super spacer”) med bedre termiske egenskaper, som blant annet reduserer
kondensfare i vinduets randsone i fuktige miljøer.
Figur 32
Karm-/rammeprofil med kuldebrobryter (Nordan)
Følgende hovedtyper vinduer tilfredsstiller kravet i TEK:
• Vanlige karm/rammeprofiler med 3-lags rute med lav-emisjonsbelegg
Disse vinduene vil typisk ha U-verdi på 1,2 ved vindusstørrelse 1,0 m x 1,0 m og rute uten
gjennomgående sprosser. Siden karm og ramme er det svakeste punktet vil større vinduer ha
lavere U-verdi mens mindre vinduer og vinduer med sprosser/losholter vil ha høyere U-verdi.
• Isolert karm/ramme med 3-lags isolerruter.
For disse vinduene vil karm/ramme ha tilsvarende eller lavere varmetap enn ruta, og man står
da friere til å velge størrelse og sprosser/losholter.
• Isolerte karm-/rammeprofiler og to lags rute med gassfylling og lav-emisjonsbelegg.
Tabell 8 viser at standard vindusruter i dag kan ha U-verdi ned mot 0,5 W/(m²K). Ved siden av U-
verdi må vindusruter også velges ut fra andre egenskaper, som solavskjerming og lysinnslipp. Såkalte
solkontrollruter har lav-emisjonsbelegg på ytre glass, i motsetning til vinduer med lav U-verdi, som
har belegget på utvendig side av innerste glass. I Norge prioriteres normalt lav U-verdi framfor
solkontroll i boliger. God solkontroll kan medføre lavere lysinnslipp og fargetoning, i tillegg til at
energibehovet totalt sett øker. God solavskjerming bør derfor ordnes med persienner eller markiser.
Vinduets plassering i veggen har betydning for varmetapet. Plasseres vinduet langt ute i veggen, dvs. i
nivå med vindsperre, får man en kuldebroverdi på omtrent 0,05 W/mK. Se Figur 33. Trekkes vinduet
3-4 cm inn i veggen reduseres kuldebroverdien til 0,01 W/mK. Se Figur 34 og Tabell 7. Vinduer med
isolert karm har noe større kuldebroverdi, men forskjellen er liten. I Norge bør man prioritere god
beskyttelse mot inntrengning av nedbør. Hvis vinduet settes inn i veggen bør det monteres en
membran under vinduet, for eksempel en remse undertaksmateriale. Denne membranen gir ekstra
sikkerhet med tanke på at mange vinduer i dag settes inn uten to-trinns tetting i fuge mellom karm og
vegg.
34:82 Oslo, jan. 08