Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

SINTEF Byggforsk
k. U i er varmegjennomgangskoeffisienter for bygningsdel, i. For vinduer skal det taes hensyn til
vinduets størrelse, form, og bruken av sprosser, poster og losholter. Ψ k er kuldebroverdi for kuldebro,
k, beregnet ut fra innvendig areal, se nedenfor.
Det som er spesielt viktig her er angivelsene av arealene som skal benyttes ved beregning av
transmisjonstapet. Dette vil styre måten kuldebroverdiene beregnes på. I henhold til NS 3031 ser vi at
det er innvendig areal som skal benyttes. I Figur 6 er det illustrert hvilke mål dette representerer når
kuldebroverdiene beregnes 6 , og også når det tilhørende transmisjonstapet skal beregnes etter NS 3031.
Følgende kan påpekes for konstruksjoner over bakken:
• Når transmisjonstapet skal finnes for en vegg som inkluderer en etasjeskiller, og der veggen
over og under etasjeskilleren er like, dvs. har samme U-verdi, så inngår arealet til
etasjeskilleren i veggens areal. Dette medfører at kuldebroverdien som rapporteres for slike
detaljer (detalj A i Figur 6) kun skyldes detaljens utforming (og ikke at etasjeskillerens areal
ikke er med i beregning av transmisjonstapet). Et eksempel er en etasjeskiller i betong som
trenger inn i en bindingsverksveg. Her vil det være et ekstra varmetap på grunn av redusert
isolasjonstykkelse.
• For etasjeskillere der det er forskjellig vegg over og under etasjeskilleren, vil hver av
veggenes areal beregnes inn til midten av etasjeskilleren, se detalj B i Figur 6.
Som angitt i NS 3031 skal vindusarealet inkludere arealet av karm og ramme. Det blir da mest
hensiktsmessig å inkludere mellomrommet mellom karm og losholt/stendere i veggens areal, slik som
angitt i Figur 7. Kuldebroverdien vil da reflektere denne måten å regne på, dvs. man antar at veggens
U-verdi gjelder helt inn til ytre karmmål. Dette gjøre det også enkelt å finne veggens areal. Merk at
effekten av losholt og stendere rundt vinduer skal inngå i veggens U-verdi, og ikke i kuldebroverdien.
6 Streng tatt er dette noe forskjellig fra innvendige mål slik det definert i NS-EN ISO 13789 (Bygningers
termiske egenskaper. Varmetapskoeffisient på grunn av varmegjennomgang. Beregningsmetode) Tillegg B, men
metoden er både mer hensiktsmessig og mer likt tradisjonell måte å regne energibruk i bygninger på.
13:82 Oslo, jan. 08