Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer
Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer
Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
SINTEF Byggforsk<br />
2.9 Fuktkontroll<br />
For vegger av tradisjonelt bindingsverk av massive, gjennomgående treprofiler vil en økning av<br />
isolasjonstykkelsen fra 150 mm til 250 mm <strong>med</strong>føre en økning av mengden tre på ca. 70 %.<br />
Overskuddsfukten (byggfukten) i treverket vil øke omtrent <strong>med</strong> det samme. Uttørkingen vil derfor<br />
også kunne ta ca.70 % lengre tid for en 250 mm tykk vegg sammenlignet <strong>med</strong> en 150 mm tykk vegg<br />
hvis all overskuddsfukten må tørke ut gjennom vindsperren under ellers like vilkår.<br />
Uttørkingstiden kan effektivt reduseres ved å la bindingsverket få tørke ut mot inneluft noen uker før<br />
varmeisolasjonen monteres. I praksis vil likevel en del av byggfukten måtte tørke ut etter at<br />
konstruksjonen er lukket <strong>med</strong> dampsperre og kledning. Problemfri fortsatt uttørking krever da en<br />
dampåpen vindsperre og en luftet kledning. De fleste vindsperrer og dampåpne undertak på markedet i<br />
dag tilfredsstiller SINTEF Byggforsks krav til dampåpenhet (ekvivalent luftlagtykkelse 0,5 m).<br />
Risikoen for skader kan reduseres ved å sørge for gode uttørkingsmuligheter. Det oppnås først og<br />
fremst ved å sikre at vindsperre og undertak er tilstrekkelig dampåpne. Det er en utfordring for<br />
byggebransjen å sikre at prinsippet om dampåpenhet i utvendige tettesjikt grunnfestes i bransjen. Det<br />
gjelder først og fremst bruken av dampåpne undertak, men også generelt prinsippet om at<br />
fuktømfintlige materialer ikke skal bygges inn mellom to damptette sjikt. Det er også en utfordring å<br />
få gjennomslag for at uluftede loftkonstruksjoner også er et tiltak for bedre fuktsikkerhet.<br />
Fokus på god lufttetthet gir også bedre fuktsikkerhet. Mange skrått isolerte takflater har fått fuktskader<br />
på grunn av at varm, fuktig inneluft har fått strømme inn i takkonstruksjonen gjennom hull og<br />
åpninger dampsperre og i vindsperre/undertak. Luftlekkasjer i overgang kjellergulv og vegg kan også<br />
føre til kondens på øvre deler av en innvendig isolert kjellervegg, på grunn av kald luftstrømmer i<br />
isolasjonssjiktet.<br />
41:82 Oslo, jan. 08
Change language