Skoleutredningen 2012.pdf - Befalets Fellesorganisasjon

SKOLEUTREDNINGEN 2012

Innhold 1. Innledning ..................................................................................................................................... 3 2. Skoleutredningen for Krigsskolen ...................................................................................... 4 2.1. Kort oppsummert hovedinntrykk .............................................................................. 4 2.2. Kadett på Krigsskolen ...................................................................................................... 4 2.3. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelig ressurser ............................................ 4 2.4. Bosituasjonen ...................................................................................................................... 5 2.5. Instruktører, skoleledelsen og andre ansatte ........................................................ 5 2.6. Veiledning og tilbakemeldinger .................................................................................. 6 2.7. Undervisning, regelverk og eksamen ........................................................................ 6 2.8. Ansvar for egen læring og verv .................................................................................... 6 2.9. Integritet og arrangementer ......................................................................................... 7 2.10. Arbeidsmengde og familiesituasjon ........................................................................ 7 2.11. Andre saker fra kadettene ........................................................................................... 8 2.12. Avslutning .......................................................................................................................... 8 3. Skoleutredningen for Sjøkrigsskolen ................................................................................ 9 3.1. Intro ......................................................................................................................................... 9 3.2. Kadett ved Sjøkrigsskolen .............................................................................................. 9 3.3. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelige ressurser .......................................... 9 3.4. Bosituasjon ........................................................................................................................... 9 3.5. Instruktører, skoleledelse og andre ansatte .......................................................... 9 3.6. Veiledning og tilbakemeldinger ............................................................................... 10 3.7. Undervisning, regelverk og eksamen ..................................................................... 10 3.8. Ansvar for egen læring og verv ................................................................................. 11 3.9. Arbeidsmengde og familiesituasjon ....................................................................... 11 3.10. Andre saker fra kadettene ........................................................................................ 11 3.11. Avslutning ....................................................................................................................... 12 4. Skoleutredningen for Luftkrigsskolen ........................................................................... 13 4.1. Intro ...................................................................................................................................... 13 4.2. Kadett på Luftkrigsskolen ........................................................................................... 13 4.3. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelig ressurser ......................................... 13 4.4. Bosituasjon ........................................................................................................................ 13 4.5. Instruktører, skoleledelse og andre ansatte ....................................................... 13 4.6. Veiledning og tilbakemeldinger ............................................................................... 14 4.7. Undervisning, regelverk og eksamen ..................................................................... 14 4.8. Ansvar for egen læring og verv ................................................................................. 15 4.9. Integritet og arrangementer ...................................................................................... 15 4.10. Arbeidsmengde og familiesituasjon ..................................................................... 15 4.11. Andre saker fra kadettene ........................................................................................ 16 4.12. Avslutning ....................................................................................................................... 17 5. Konklusjon og sammenlikning .......................................................................................... 18 5.1. Hvordan er det å være kadett? ................................................................................. 18 5.2. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelige ressurser ....................................... 18 5.3. Bosituasjon ........................................................................................................................ 18 5.4. Instruktører, skoleledelse og andre ansatte ....................................................... 18 5.5. Veiledning og tilbakemelding .................................................................................... 19 5.6. Undervisning, regelverk og eksamen ..................................................................... 19 5.7. Ansvar for egen læring og verv ................................................................................. 20 5.8. Integritet og arrangementer ...................................................................................... 20 5.9. Arbeidsmengde og familiesituasjon ....................................................................... 20 5.10. Annet ................................................................................................................................. 20 Vedlegg A – Utredningen av SNU09 ved SKSK Vedlegg B – Datagrunnlag fra kadettundersøkelsen Vedlegg C – Detaljer for søylediagram KAFO Skoleutredningen 2012 2/21

1. Innledning Av og til er mye ganske likt på mange steder, uten at det er så å finne ut hva som fungerer, hvor og hvorfor. Kadettforum (KAFO) i Befalets Fellesorganisasjon legger frem Skoleutredningen 2012. Det er årets utredning, basert på det KAFO har samlet av data fra kadetter i 2011. Skoleutredningen er et nytt initiativ med hensikt å gjøre dialogen mellom krigsskolene i Norge, og kadettene representert ved KAFO, tettere og mer konkret. Hensikten er også å gjøre noen forhold mer sammenlignbare mellom skolene, og fra år til år i den grad det er mulig. Utredningen er planlagt å utgis årlig. Arbeidet med å lage en mal har derfor stått sentralt. Utredningen består av vurderingen fra KAFOs lokalstyrer ved de tre skolene, samt en nasjonal spørreundersøkelse blant alle kadetter uavhengig av organisasjonstilhørighet. Som prosjekt ved siden av en ellers travel skolehverdag, og med den noe begrensede oppslutningen rundt undersøkelsen, har utredningen sine svakheter. Imidlertid må slike tradisjoner begynne et sted, for å kunne vokse etter hvert og nå sitt fulle potensiale. Vi ber derfor om at utredningen sees i lys av situasjonen og i dialog med lokalstyrelederne som utleverer utredningen til skolesjefene. Den vil forhåpentligvis belyse forhold som skolene finner interessante, og inspirere til å gjøre de gode norske krigsskoler enda bedre. Til syvende og sist er spørsmålet hvorfor noen søyler er veldig mye høyere enn andre! På generelt grunnlag vil vi anbefale dem som stusser over enkelte resultater, å ta kontakt med skoler som oppnår andre resultater på samme felt – eller med det lokale KAFO-­‐styret via navnene under. Vennlig hilsen Joakim Ramse NK KAFO og leder Skoleutredningen 2012 Roger Johan Johnsen Leder Skoleutredningen SKSK Jens Alexander Tande Leder KAFO og Skoleutredningen KS Jon Sindre Sundvall Leder Skoleutredningen LKSK KAFO Skoleutredningen 2012 3/21

2. Skoleutredningen for Krigsskolen Denne rapporten er skrevet med utgangspunkt i spørreundersøkelsen for Skoleutredningen 2011, hvor alle kadetter i Norge ble bedt i en spørreundersøkelse om å vurdere 30 punkter som omhandler blant annet skolehverdagen, skolefasiliteter, skoleledelse og bosituasjon. Det har vært 21 kadetter ved KS som har nedlagt stemme. Alle disse studerer fast på Krigsskolen. Utredningen representerer et bredt spekter fra alle avdelinger (klassetrinn). Rapporten er bygd opp i fem kategorier med underpunkter, og hvert av disse har en utdypende kommentar. Det som fremkommer i punktene er basert på tilbakemeldinger og ytringer fra enkeltindivider, resultater fra spørreundersøkelsen, og en helhetlig vurdering fra styret ved KAFO KS. Se datagrunnlaget i vedlegg B når du leser denne utredningen. 2.1. Kort oppsummert hovedinntrykk KAFO-­‐KS er godt fornøyd med Krigsskolen. Bygningsmassen ved skolen er gammel, men fungerer fortsatt godt. Det er få klasserom i forhold til antall kadetter ved skolen, men dette blir arbeidet med fra skolens ståsted og det bygges i disse dager et nytt skolebygg. Det må også presiseres at det er et spørsmål om penger og budsjett. Styret er svært fornøyd med LMS og skolens bibliotek, hvor vi aldri mangler noe. Skolens ansatte er tilstede og hjelper gladlig til hvis dette etterspørres av kadettene. Skoleledelsen er behjelpelig og tilrettelegger for tilbakemeldinger og er flinke til å følge dette opp. Kadettene behandles godt og støttefunksjonene er svært gode, hvor det vises til spesielt rengjøringspersonalet som holder skolen og boliger rene og pene, depotet og transporten som låner ut biler ved etterspørsel. Det er et ønske om at skolesjefen er tilstede og mer synlig for kadettene. Skolen er flink til å legge til rette for tilbakemeldinger fra kadettene og tar disse seriøst, hvor det vises at det forekommer endringer ved øvelser og undervisningsprogram ved skolen. Krigsskolen har en god studiehåndbok som etterfølges og håndheves av instruktørene. Det blir riktignok ikke satt av tilstrekkelig studietid i forkant av eksamener, som skal håndheves jfr høgskoleloven, men ellers er det rikelig med studietid og nok å henge fingrene i ved skolen. Noen ganger er det for mye å gjøre. Krigsskolen bør sette av mer penger til å finansiere eget skoleball, og bli flinkere til å tilrettelegge for kadetter som pendler. 2.2. Kadett på Krigsskolen Som kadett på Krigsskolen ser mange mer på seg selv som en student, enn en ansatt, i Forsvaret. KAFO KS mener forholdet mellom faste ansatte og kadettene er meget god, med en god kollegial tilnærming. Videre stiller kadettene spørsmål vedrørende den nye typen distinksjoner som kan føles som at vi er kadetter fremfor offiserer i Hæren. Skolen støtter eller bidrar til mange sosiale arrangementer, og det er i stor grad opp til hver enkelt hvor mye man ønsker å bidra i eller utenfor skoletiden. Lokalstyret synes det er lite fokus på å føre kunne føre OT jfr hvis noe går over utlevert ukeplan/arbeidsplan. Oppsummert er kadettene stolte og fornøyde over å gå på Krigsskolen. 2.3. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelig ressurser Store deler av kadettene ved skolen mener at skolefasilitetene er gamle og preget av slitasje. Det er ikke nok klasserom til å dekke behovet til kadettene, disse er svært slitte, men langt fra utslitte. Klasserommene preges av dårlig ventilasjon, da for eksempel ikke alle vinduer kan åpnes, dette resulterer i et dårlig inneklima. Idrettsfasilitetene er gamle og det burde vært prioritert større idrettshall og nytt styrkerom. Det burde også vært skytebane for rifle ved skolen KAFO Skoleutredningen 2012 4/21

da dette for eksempel er en disiplin som måles ved eksamen i 3 avdeling. Kadettene er svært godt tilfreds med utstyrstilbudet ved skolen, dette gjelder spesielt skolen bibliotek og LMS. Dersom noe mangler, blir det relativt raskt tatt hånd om av ledelsen. Kadettene påpeker at det er en utfordring at skolen ikke virker som en prioritert avdeling ift militært utstyr som anskaffes senere enn andre avdelinger i Hæren. Her kan for eksempel stridsvest og glassfiberski nevnes. 2.4. Bosituasjonen Denne posten er mer delt. Størstedelen av kadettene er tilfredse, men en del av dem er misfornøyde med bosituasjonen. Kadettene mener at bosituasjon ved skolen er tilfredsstillende da det er mulighet for å anskaffe forsvarsbolig utenom skolens boligtilbud. Boligene ved skolen er slitte og trenger oppussing, her er det gjort flere tiltak fra skolens side med for eksempel nye møbler til flere av enhetene. Enkelte kadetter har pusset opp en del av de større enhetene på egenhånd. Dette mener KAFO er galt, og presiserer at skolen må gjøre slik at enhetene i B-­‐blokka og for øvrig de mindre enhetene blir i bedre stand. Det er mange kadetter som er langt ut i 20 årene som bor på 19m2 da botiden i Oslo er for kort for å investere i egen bolig. Dette er også et resultat av at skolen ikke tilbyr nok større enheter og at mange av kadettene ikke har nok poeng til å få forsvarsbolig utenom skolens tilbud og til de større enhetene som skolen tilbyr. 2.5. Instruktører, skoleledelsen og andre ansatte Kadettene føler seg godt eller svært godt behandlet av instruktørene og skoleledelsen. Det er kun enkelte som føler seg dårlig behandlet av instruktørene ved skolen. Det er likevel et ønske at det fokuseres mer på de større utfordringene ved skolen og ikke bare de små som for eksempel gjennomføring av 3 mila på ski. Mange instruktører har selv gått på Krigsskolen og det ligger et høyt faglig fokus på trivsel og kommunikasjon mellom instruktører og kadetter. Jevnlige koordineringsmøter med talskadetter og andre tillitsvalgte er med på å bygge opp et godt miljø til instruktører og andre ansatte. Få av de spurte kadettene har følt seg dårlig behandlet, men flertallet av de spurte kadettene har opplevd å bli ignorert, dårlig behandlet eller tråkket på av skolens ansatte. Flertallet av kadettene opplever skolesjefen lite synlig og tilgjengelig, men noen kadetter mener at skolesjefen er nok synlig og tilgjengelig. Dette kan komme av at mange oppfatter statusen til skolesjefen skremmende, og syntes dermed at det er vanskelig å ta kontakt med ham. KAFO KS mener det er bra at skolesjefen er synlig ved arrangementer og tilstelninger, men i skolehverdagen ser kadettene lite til ham. Omtrent ingen av de spurte kadettene har sjeldent eller aldri hatt en uformell prat med skolesjefen. Dette kan grunnes foregående punker som viser at flere mener han er utilgjengelig eller lite synlig. Kadettene er jevnt over nøytrale eller tilfreds med skolens støttefunksjoner. Inntrykket KAFO KS sitter med er at depotansatte er behjelpelige og har tilstrekkelig med utstyr, og at rengjøring gjør en veldig god og effektiv jobb. Vi mener også at Krigsskolen har et godt kjøkken, og de fleste som deltok i undersøkelsen er tilfredse eller svært tilfredse med maten og servicen som kjøkkenpersonalet leverer. De aller fleste er også tilfredse eller svært tilfredse med hvordan spisemessa fungerer, betales og innskrives. Noen ytterst få er utilfredse. Dette kan komme av betalingslistene som automatisk oppfører de fastboende kadettene til å betale kosten uten at de nødvendigvis spiser i messa. KAFO Skoleutredningen 2012 5/21

2.6. Veiledning og tilbakemeldinger De fleste mener de får bra med veiledning. Likevel er det mange som svarer nei på dette spørsmålet. Dette kan vise til kadettenes brede bakgrunn, hvor mange ikke har noen erfaring i Forsvaret fra før. Ellers kan det oppfattes som at de som i utgangspunktet er faglige dyktige får mye veiledning mens de som ikke er faglige dyktige får mindre. Dette er et resultat av for mange kadetter og for få instruktører. KAFO KS mener at det også må være mer fokus på lederutvikling, da LU-­‐samlinger ofte er dårlig lagt opp. Det er derfor viktig at skolen legger opp veiledning som er tilpasset kadetter fra alle yrkesgrupper og med ulik bakgrunn og ferdighetsnivå. Kadettene opplever at skolen legger opp til en tilbakemeldingskultur. De faglige instruktørene har sine tilbakemeldingsrunder og skolen har jevnlig koordineringsmøter med bl.a. talskadetter for å få tilbakemeldinger i fagspørsmål og spørsmål som angår skolehverdagen ellers. Skolen har også et faglig råd som inkluderer kadettrepresentanter som kan tale kadettenes sak. Stort sett er de fleste kadettene uenig i at skolen tar tilbakemeldingene seriøst. Noen få kadetter er fornøyd på dette punktet. Grunnen til dette kan være at saker av og til kan ta tid, eller at de glemmes. Det hendes derfor at kadettene må ta opp samme saker på nytt for at de skal bli tatt tak i. Flertallet mener skolen ikke viser vilje til forbedring, men en del mener at skolen er god på dette området. Dette kan komme av forrige punkt som viser til at ting kan ta tid eller bli glemt. 2.7. Undervisning, regelverk og eksamen Kadettene er tilfreds med hvordan skolen legger opp undervisningen og eksamen, men i enkelte fag har mange oppfatning av at studiepoengene ikke tilsvarer undervisnings-­‐ og hjemmearbeid. Det er i overkant med helplenum undervisning da kullene er svært store. Generelt virker det som studiepoengene per fag er tilfeldig jfr. engelsk, IC sett opp i mot metode, strategi, taktikk. Flertallet av kadettene svarer at det er for liten tid, men en del sier at det er nok studietid før eksamen. Undervisningen er lagt opp bra før eksamen, men flere eksamener og oppgaver havner på omtrent samme tid, noe som gjør det vanskelig for kadettene å få nok tid til å studere til eksamen i alle fagene. Mange kadetter ønsker også mer selvstudie opp mot eksamenene. Flertallet svarer at det er for lite studietid, men en del sier også her at det er nok studietid på skolen. Pensum i de fleste fagene har et stort innhold, noe som krever veldig mye hjemmearbeid av kadettene. Dette gjør det til tider spesielt vanskelig for kadetter som har familie eller samboere. Kadettene er tilfreds med at skolens evne til å følge regelverk. Fagene følger stort sett de planlagte prosedyrene og retningslinjene som er gitt. KAFO KS finner feil med tanke på eksamensform i taktikk for 09-­‐12 i de to foregående studiehåndbøker hvor det er divergens mellom % inndeling på eksamen og tid til disposisjon under oppgaven. Arbeidsdagene er preget av mange arrangementer og undervisning fra eksterne instruktører. Arbeidsplanene kommer ofte ut for seint, og er preget av å være tentative, med mulighet for endringer i “siste sekund”. Flertallet av kadettene opplever også at arbeidsplan ikke kommer ut 14 dager før den trer i kraft. 2.8. Ansvar for egen læring og verv Krigsskolen er bygd opp som en sivil høgskole, men oppmøte i timene er obligatoriske i alle fag. De aller fleste mener de får ta ansvar for egen læring, men KAFO Skoleutredningen 2012 6/21

noen mener de kunne fått mer valgfrihet til å ta ansvar for egen læring ved å gjøre noen av fagene valgfrie med enkelte obligatoriske timer. Krigsskolen oppfordrer alle elevene til å ta på seg verv ved siden av studiene. Skoleledelsen har ytret at denne innsatsen er noe de forventer av kadettene. Flertallet er nøytrale til at skolen har et fornuftig forhold til antall verv en kadett bør ha ved siden av studiene, men enkelte av kadettene mener de blir oppfordret til å ta på seg for mange verv. Dette kommer av at det finnes veldig mange verv på Krigsskolen som må besettes. Mange kadetter ser derfor på dette som sin plikt til å ta på seg dem. For enkelte kan vervene til tider gå ut over innsats i fagene på skolen. 2.9. Integritet og arrangementer Flertallet mener skolen er flinke til å bevare Hærens integritet og ivaretar våre tradisjoner på en svært god måte. De aller fleste kadettene føler at skolen støtter sosiale arrangementer i regi av kadettene. I løpet av året har Krigsskolen også flere tradisjonelle arrangementer som i stor grad inkluderer kadettene. Skolens fokus på velferd er stort, og økonomisk og faglig støtte fra ledelsen bidrar til en god kultur på dette området. KAFO KS mener at skolen støtter egne arrangementer, men at spesielt ballet blir nedprioritert da det kreves mye støtte fra organisasjonene. 2.10. Arbeidsmengde og familiesituasjon Mange er nøytrale til nåværende arbeidsmengde på skolen, men det er også mange som mener det er for mye å gjøre til at man får lagt den kvaliteten man ønsker i arbeidet. Studiene er lagt opp med tidvis hektiske perioder hvor mange fag pågår til samme tid, samtidig som arrangementer og oppgaver skal utføres. Dette fører til at kvaliteten på arbeidet ofte må bli senket for å rekke alle tidsfrister. Over halvparten av kadettene er bekymret for å bli overarbeidet. Dette kan komme av hektiske skoledager etterfulgt av mye arbeid som må gjøres utenfor skoletiden. KAFO KS kan vise til to tilfeller av kadetter som har/er blitt utbrent som vi vet om. Den første er tidligere kadsamf president Jørgen Tellefsen, og andre er tidligere kadsamf president Jens Støvne, som er sykemeldt til januar 2012. I tillegg har flere kadetter samboere eller familie som de må vedlikeholde forholdet til ved siden av skolen. Over halvparten av kadettene som har familie er nøytrale til at arbeidsprogrammet tar liten eller dårlig hensyn til familien, mens enkelte er misfornøyde med dette. Enkelte kadetter som KAFO KS har snakket med mener at arbeidsprogrammet tar lite hensyn til kadetter som har familie og pendler. Dette viser seg spesielt første året ved skolen hvor det er mye øvelser som gjennomføres. Som nevnt ovenfor, er studiedagene hektiske og det kreves mye ekstraarbeid av kadettene. Arbeidsintensiteten på Krigsskolen tar derfor ikke så mye hensyn til et familieliv ved siden av studiene. Flertallet av kadettene mener de ikke har opplevd å gjøre arbeid som ansatte egentlig skulle gjort, men en stor del av dem føler de ofte må gjøre arbeid skolens ansatte egentlig burde gjort. Én av grunnene til at noen oppfatter det slik, kan være at kadettene er veldig inkludert i skolens fag og arrangementer. Mange kadetter arbeider mye “dugnadsarbeid” som kan lette mye jobb for skolens eller eksterne ansatte. Som nevnt tidligere, føler flere av kadettene at enkelte av skolens støttefunksjoner ikke har tid nok til å hjelpe dem, og at kadettene derfor KAFO Skoleutredningen 2012 7/21

ofte må hjelpe seg selv med problemer som faste ansatte i utgangspunktet skal hjelpe til med. 2.11. Andre saker fra kadettene Noen kadetter mener også at ordningen med karakter i militært forhold virker for tilfeldig. Kadettene mener det er stor fallhøyde, hvor observasjoner fra enkelte ansatte innvirker på karakteren. Videre sier en kadett at det er forsøkt tatt opp en debat ang. karaktersetting og studiepoeng, men føler ikke at dette når høyt nok i systemet til at det skjer endringer eller at vi får tilbakemelding på hvorfor situasjonen er som den er. 2.12. Avslutning Som vist i rapporten har Krigsskolen en del forbedringspotensialer, men generelt sitter kadettene med et godt inntrykk av skolens fasiliteter og ansatte. KAFO KS mener at skolen er god til å ivareta kadettenes faglige og økonomiske interesser. Krigsskolen er også god til å ivareta kadettenes sosiale interesser, men er preget av hektiske uke-­‐ og helgedager som til en viss grad reduserer muligheten for å få en god kontakt med andre studenter i byen. Skolen har de senere årene rettet mer fokus på å ivareta alle fagretningers interesser, men her gjenstår det enda litt for å fremme alle disse. KAFO KS mener det er viktig å ta tak i bosituasjonen for kadettene som bor utenfor og i leir, samt å legge opp til et mer familievennlig skoleløp. At omtrent halvparten av kadettene, som deltok i undersøkelsen, er redd for å bli overarbeidet er urovekkende. KAFO KS håper derfor at dette blir tatt tak i av ledelsen. Og at andre punkter som gir uttrykk for forbedringspotensialer blir vurdert og tatt hensyn til. Krigsskolen er svært gode til å fremme samarbeid mellom forsvarsgrenene og er preget av et nøytralt partipolitisk og fagorganisatorisk miljø. Krigsskolen arbeider for å gjøre seg mer synlig i nærmiljøet, og har enkelte arrangementer i samarbeid med sivile skoler. Styret ved KAFO KS, høsten 2011 KAFO Skoleutredningen 2012 8/21

3. Skoleutredningen for Sjøkrigsskolen 3.1. Intro Denne rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i Skoleutredningen 2012, hvor alle kadetter ved de norske krigsskolene ble bedt om å besvare en spørreundersøkelse som blant annet omhandlet skolehverdagen, fasiliteter ved skolen, forholdet til ledelse og andre ansatte, og bosituasjon. 33 av Sjøkrigsskolens kadetter svarte på undersøkelsen. Rapporten er delt inn i fem hovedkategorier. Det som fremkommer i punktene er basert på undersøkelsen samt tilbakemeldinger og ytringer fra kadettmassen, samt KAFO egne vurderinger. Se datagrunnlaget i vedlegg B når du leser denne utredningen. 3.2. Kadett ved Sjøkrigsskolen Som kadett ved sjøkrigsskolen er hovedintrykket at kadettene anser seg selv som studenter og elever i større grad enn å være en ansatt. Forholdet mellom de ansatte og kadettene er godt, men det bærer preg av å være et elev/underviser forhold. Skolen er til en viss grad delaktig i sosiale arrangement. De er flinke å tilrettelegge for slik aktivitet. Enkelte sosiale arrangement er overtatt av skolen fra Valkyrien i sin helhet, disse blir lyst ut som prosjekter til kadettene. Kadettene er stolte av å gå på Sjøkrigsskolen. 3.3. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelige ressurser Kadettene ved Sjøkrigsskolen er tilfreds med fasilitetene som skolen disponerer. Bygningsmassen er god foruten om enkelte klasserom som har dårlig inneklima, samt et nedslitt styrkerom, som per nå er under utbedring. Skolen som har en svært teknologidrevet gjør en god jobb ved ressursunderstøttelse. Kadetter har tilgang på teknisk lab, simulatorer og de vil i undervisningen få nødvendig praktisk øving ved fartøy. Kadettenes største ressurs må sies å være seilasen med Statsraad Lehmkuhl de gjennomfører i 1. Avdeling. Grunnleggende undervisningsmateriell og rekvisita er godt ivaretatt. Mye av kommunikasjonen foregår via FisBasis som er i liten grad tilgjengelig for kadettene. Det er en pc i klasserom pluss et par ekstra maskiner på en dedikert PC-­‐lab. Da elevene ikke får utdelt egen PC for bruk i skolehverdagen slik som ved de andre krigsskolene blir dette en utfordring. Skolen bør se på mulighetene for å kunne gå til anskaffelse av en PC-­‐ordning. 3.4. Bosituasjon Styret mener at bosituasjonen ved skolen ikke er tilfredsstillende. Det er vanskelig å få forlegning på skolen og ved flere anledninger må kadetter bo på flermannsrom deler av utdanningen ved skolen. Det er også en høy standardmessig forskjell på de to kassernene på området og fordelingen virker skjev og urettferdig ovenfor noen av kadettene. Det er også vanskelig å få tildelt forsvarsbolig i området, men denne situasjonen må sies å være utenfor skolens kontroll, men det tvinger kadettene ut på det sivile markedet for kjøp eller leie. Skoleledelsen har respondert med at vi ikke har krav på å få bo på skolen og må derfor finne oss i situasjonen. 3.5. Instruktører, skoleledelse og andre ansatte Kadettene føler at skoleledelsen har en ovenfra og ned holdning mot kadettene. Skolesjefen oppleves som lite synlig blant kadettene. Under parole er skolesjefen KAFO Skoleutredningen 2012 9/21

sjeldent representert, og bruker ofte NK som stedfortreder de gangene en fra skoleledelsen opptrer. Skolesjef stiller opp på arrangementer i skolens regi. Det er tilfeller hvor kadettene føler seg brukt til paradeoppdrag som går ut over egen skolegang for å skape et godt inntrykk av skolen. Instruktører og øvrige ansatte oppleves å stille opp for kadettene. Spesielt bør økonomiansvarlig ved skolen trekkes frem som et meget godt eksempel som har hjulpet kadettene i store og små økonomiske utfordringer. Kadettene opplever at instruktører og lærere stiller opp med veiledning i skolearbeid og undervisning. Skolens støttefunksjoner fungerer i hovedsak godt. Det har vært problemer angående tilgjengelighet av lokale ressurser ved skolen som IT, trykkeri og annet. Det er nå kommet i stand en ordning hvor de skal holde åpent i lunsjtiden på skolen og dette må sies å fungere bra i en travel kadetthverdag. Messefasilitetene er tilfredsstillende, men enhver inneboende kadett blir tvunget til å stå innskrevet i kosten uten mulighet for permanent utskriving. Denne praksisen er ikke lovlig. Kadetter som tar opp problemet blir møtt med motargument om at det må være sånn for at messen skal kunne drives. Dette er noe som må ryddes opp i. Depottjenesten er en tungvint, men riktig prosess. Den oppleves som tungrodd og det er vanskelig å få tak i riktig materiell uten å ilegge stor innsats. 3.6. Veiledning og tilbakemeldinger De fleste mener at veiledningstilbudene er gode. Det er likevel en viss variasjon for kadetter ved 2. Og 3. Avdeling som har en veileder per klasse som også fungerer som nærmeste foresatt. Denne rolleblandingen kan være uheldig og gi kadettene en følelse av å ikke kunne ha en åpen dialog da samme person er en evaluator av den aktuelle kadetten. Kompetansen innen veiledning er for det meste meget bra, men det er tydelig at de største veiledningsressursene settes inn for 1. Avdeling. Det oppleves at skolen ønsker tilbakemelding fra kadettene. Instruktører og lærere ber kontinuerlig om tilbakemeldinger på egen undervisning samt det hvert semester gjennomføres en nett evaluering av undervisningen som hver enkelt kadett skal gjennomføre. Elevene får delta i fagråd og andre instanser og har en mulighet til å bli hørt. Det er delte meninger om hvorvidt skolen viser vilje til å gjøre noe med tilbakemeldinger. Dette kan trekkes tilbake til den følelsen av en ovenfra og ned holdning og det at kadettene er studenter og ikke ansatte. KAFO har for eksempel levert et forslag angående krav til praktisk eksamen i ledelse; Øvelse Telemakos. Denne ble blankt avvist av tidligere skoleledelse. Vi håper at ny ledelse vil gjenoppta og se nærmere på saken. Det er viktig for kadettene å føle seg hørt og en bedret dialog kan gjøre mye for kadettene ved skolen. 3.7. Undervisning, regelverk og eksamen Skolen ligger opp undervisningen og eksamen på en måte slik at det vil komme flaskehalser og tunge perioder rundt eksamen. I forhold til lesedager gis de ofte i helgene og eksamener kommer ofte veldig tett i hverandre. Dette er noe skolen bør se nærmere på. Som kadett på sjøkrigsskolen legges det opp til og forventes at du bruker mye tid på skolearbeid hjemme. Dette kan bli en utfordring for kadetter med familie og går til en viss grad utover det sosiale livet til kadetten. Det forventes også at kadetter skal påta seg verv og som nevnt tidligere er det en del arrangement som lyses ut som skoleoppgaver. Det er også slik at vi går på en Krigsskole og det må kunne forventes et noe høyere arbeidskapasitet. Det forekommer mye flytting og endring i undervisning innad i klassene. Dette er en blanding av behov fra lærere og kadetter. Dette fører til at kadettene i stor KAFO Skoleutredningen 2012 10/21

grad får en uforutsigbar skolehverdag. Det er ved enkelttilfeller at skolen ikke overholder 14 dagers varslingsfrist for beordring i samsvar med TFF kl IV. Ved et paradeoppdrag i Oslo for avgangskullet 2011 måtte det kjempes en hard kamp for å få kompensert slik som de hadde krav på. Det er også varierende kunnskaper rundt kadetters rettigheter blant skolens ansatte. Det har blitt kommentert at vi er unntatt arbeidsmiljøloven og har ikke krav på noe kompensasjon. Kadetter er unntatt AML kapittel 10 om arbeidstid og har som beskrevet i TFF kl IV fremdeles krav på kompensasjon ved brudd av beordringsfristen. 3.8. Ansvar for egen læring og verv Sjøkrigsskolen har en høgskole modell med pliktig oppmøte i all undervisning. kadettene må ta ansvar for egen læring når de forventes mye egenstudier for å kunne mestre et omfattende pensum. Sjøkrigsskolen oppfordrer og forventer at kadettene skal påta seg verv. Kadettene opplever et stort press for å delta i dette. Det er en del kadetter som mener dette går utover deres arbeidskapasitet ellers på skolen. Integritet og arrangementer: Sjøkrigsskolen er flinke til å bevare sjøforsvarets integritet og tradisjoner og forsvaret generelt. Skolen tilrettelegger for sosiale arrangementer og støtter disse til en viss grad. Gjennomføringen av denne typen arrangementer er en lederskapsutfordring og legges over på kadettene og Valkyrien. Kadettene blir invitert til å delta på foredrag og symposium som foregår på skolen. Ofte lunsjforedrag som er meget gode for kadettene å kunne delta på. 3.9. Arbeidsmengde og familiesituasjon Arbeidspresset på kadettene er stort og det blir en ekstra belastning for kadetter med familie. Dette kombinert med arrangementer og annet pliktig oppmøte gjør det tidvis hektisk å balansere for familien. Dette kan gå ut over innsatsen kadetten klarer å legge i skolearbeidet og utdanningen sin. Det bør sees på hvorvidt det lar seg opprette en familiekoordinator som kan hjelpe med å tilrettelegge for kadetter med familie. For kadetter med familie er det også en ekstra belastning at det er mye omrokkeringer i undervisningen. Noen kadetter er bekymret for å bli overarbeidet. Det forekommer også enkelttilfeller hvor kadetter har blitt langtidssykemeldt her ved skolen. det er et høyintensivt kjør ved skolen og det kreves mye av en kadett for å holde hodet over vannet. Studiepakken er godt disponert, og det forekommer få dødperioder under semesteret som ville vært et tegn på en dårlig fordeling av belastning. Skolen kan se på muligheten for en modulbasert undervisning for 2. Og 3. Avdeling slik at eksamener kan fordeles bedre utover semester og skoleår. Lærekreftene ved skolen er imøtekommende for kadettene for tilrettelegging av undervisning og obligatoriske oppgaver. De er også som nevnt flinke å støtte kadettene i skolearbeidet når de blir forespurt om dette. 3.10. Andre saker fra kadettene Kadettene mener det blir en unødvendig belastning når de må overta oppgaver som ellers er skolens ansatte sitt ansvar. For eksempel vaktkoordinering er blitt en kadettoppgave. Vaktordningen på skolen ytres det stor misnøye ved. Den beskrives som en del av utdanningen i følge studiehåndboken, men i realiteten utfører kadettene en oppgave for skolen hvor de blir kompensert med VIA. En slik ordning som gir avspasering som kadettene må ta ut i undervisningstiden må sees nærmere på. Kadettene tvinges til å avspasere sin egen skolegang. Og når de ikke per definisjon har arbeidstid blir dette problematisk. Det har også forekommet at kadetter blir tvunget til å avspasere og likevel møte på skolen da KAFO Skoleutredningen 2012 11/21

de ved uteksaminering skal være i 0 timer. Ordningen er under revidering som har foreløpig resultert i at kadettene i 1. Avdeling nå går som vaktbefal uten noen form for kompensasjon. 3.11. Avslutning Som fremkommer av rapporten har Sjøkrigsskolen en del forbedringspotensialer, men det er også mange punkter skolen gjør det særdeles bra. KAFO SKSK mener skolen er flinke til å ivareta kadettenes faglige og økonomiske interesser. Skolen har en del å gå på i forhold til å tilrettelegge for kadettenes sosiale liv i en hektisk skolehverdag med mange krav. Dette reduserermuligheten for å få en god kontakt med andre studenter i byen til en vissgrad. Skolen har de senere årene rettet mer fokus på å ivareta allefagretningers interesser, men her gjenstår det enda litt for å fremme alledisse.KAFO SKSK mener det er viktig å ta tak I bosituasjonen til kadettene.Situasjonen I dag er hardt presset og med ytterligere utbygging av HOSstiller kadettene stadig svakere I å kunne bli tildelt forsvarsbolig. Kasernenepå leir bør utvides. Det blir sagt at det ikke er noe rettighet for kadettene åkunne få bo på skolen eller I forsvarsbolig, men å bli tvunget ut på det sivilemarkedet vil dette bli en ytterligere belastning og skape merarbeid som kangå utover skolearbeidetSjøkrigsskolen er svært gode til å fremme samarbeid mellomforsvarsgrenene og er preget av et nøytralt partipolitisk og fagorganisatoriskmiljø.Sjøkrigsskolen arbeider for å gjøre seg mer synlig i nærmiljøet, og harenkelte arrangementer i samarbeid med sivile skoler. På en annen sideskaper dette merarbeid for kadettene og det må søkes å finne en balanse somikke overarbeider kadettene ved skolen.KAFO Skoleutredningen 2012 12/21

4. Skoleutredningen for Luftkrigsskolen 4.1. Intro Denne rapporten er skrevet med utgangspunkt i spørreundersøkelsen for Skoleutredningen 2012, hvor alle kadetter i Norge ble bedt i en spørreundersøkelse om å vurdere 30 punkter som omhandler blant annet skolehverdagen, skolefasiliteter, skoleledelse og bosituasjon. Det har vært 57 kadetter ved LKSK som har nedlagt stemme. Alle disse studerer fast på Luftkrigsskolen. Utredningen representerer et bredt spekter fra alle avdelinger (klassetrinn). Rapporten er bygd opp i fem kategorier med underpunkter, og hvert av disse har en utdypende kommentar. Det som fremkommer i punktene er basert på tilbakemeldinger og ytringer fra enkeltindivider, resultater fra spørreundersøkelsen, og en helhetlig vurdering fra styret ved KAFO LKSK. Se datagrunnlaget i vedlegg B når du leser denne utredningen. 4.2. Kadett på Luftkrigsskolen Som kadett på Luftkrigsskolen ser mange mer på seg selv som en student, enn en ansatt, i Forsvaret. KAFO LKSK mener forholdet mellom faste ansatte og kadettene er meget god, med en god kollegial tilnærming. Skolen støtter eller bidrar til mange sosiale arrangementer, og det er i stor grad opp til hver enkelt hvor mye man ønsker å bidra i eller utenfor skoletiden. Kadettene er svært stolte og fornøyde over å gå på Luftkrigsskolen. 4.3. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelig ressurser Store deler av kadettene ved Luftkrigsskolen er tilfreds eller svært tilfredsmed skolelokalene. Luftkrigsskolens bygninger er relativt nye og er godtvedlikeholdt. Grunnen til at noen få har svart at de ikke er tilfredse kanhovedsakelig være ventilasjons- og klimaanlegg. Klasserommene erpreget av “tung” og dårlig luft. Kadettene er jevnt over tilfreds eller sværttilfreds med utstyrstilbudet på skolen. Luftkrigsskolen er flink til å bidramed nødvendig utstyr til kadettenes undervisning og skolearbeid. Dersomnoe mangler, blir det relativt raskt tatt hånd om av ledelsen.4.4. Bosituasjon Denne posten er mer delt. Størstedelen av kadettene er tilfredse, men en del av dem er misfornøyde med bosituasjonen. Leilighetene på skolen er moderne, godt bevarte med det meste av nødvendig utstyr på rommene. Familieboligene utenfor leir, som styres av Forsvaret, er derimot veldig dårlige. Boligene har vesentlige mangler, er nedslitte og sliter med muggproblemer. 4.5. Instruktører, skoleledelse og andre ansatte Kadettene føler seg godt eller svært godt behandlet av instruktørene og skoleledelsen. Det er kun ett unntak som føler seg dårlig behandlet. Mange instruktører har selv gått på Krigsskolen og det ligger et høyt faglig fokus på trivsel og kommunikasjon mellom instruktører og kadetter. Jevnlige koordineringsmøter med talskadetter og andre tillitsvalgte er med på å bygge opp et godt miljø til instruktører og andre ansatte. De fleste kadettene har aldri følt seg dårlig behandlet, men noen kadetter har opplevd å bli ignorert, dårlig behandlet eller tråkket på av skolens ansatte. Flertallet syntes skolesjefen er tydelig og synlig, men ganske mange kadetter mener han ikke er tilgjengelig eller synlig nok. Dette kan komme av at mange KAFO Skoleutredningen 2012 13/21

oppfatter statusen til skolesjefen skremmende, og syntes dermed at det er vanskelig å ta kontakt med ham. KAFO LKSK mener det er bra at skolesjefen er synlig ved arrangementer og tilstelninger, men i skolehverdagen ser kadettene lite til ham. Omtrent halvparten av kadettene har sjeldent eller aldri hatt en uformell prat med skolesjefen. Dette kan grunnes foregående punker som viser at flere mener han er utilgjengelig eller lite synlig. Kadettene er jevnt over tilfreds eller svært tilfreds med skolens støttefunksjoner. Inntrykket KAFO LKSK sitter med er at depotansatte er svært behjelpelige og har tilstrekkelig med utstyr, og at rengjøring gjør en veldig god og effektiv jobb. Vi mener også at luftkrigsskolen har Norges beste militærkjøkken, og alle som deltok i undersøkelsen er tilfredse eller svært tilfredse med maten og servicen som kjøkkenpersonalet leverer. De aller fleste er også tilfredse eller svært tilfredse med hvordan spisemessa fungerer, betales og innskrives. Noen ytterst få er utilfredse. Dette kan komme av betalingslistene som automatisk oppfører de fastboende kadettene til å betale kosten uten at de nødvendigvis spiser i messa. Noen kadetter har ytret at boligkontoret og IT-­‐avdeling ikke fungerer som de skal, og at det mangles serviceinnstilling fra ansatte på disse avdelingene. Det vises liten vilje til å hjelpe kadettene med deres problemer og man blir som oftest overlatt til seg selv. 4.6. Veiledning og tilbakemeldinger De aller fleste mener de får bra med veiledning. Likevel er det noen få som svarer nei på dette spørsmålet. Dette kan vise til kadettenes brede bakgrunn, hvor mange ikke har noen erfaring i Forsvaret fra før. Det er derfor viktig at skolen legger opp veiledning som er tilpasset kadetter fra alle yrkesgrupper og med ulik bakgrunn. Kadettene opplever at skolen legger opp til en tilbakemeldingskultur. De faglige instruktørene har sine tilbakemeldingsrunder og skolen har jevnlig koordineringsmøter med bl.a. talskadetter for å få tilbakemeldinger i fagspørsmål og spørsmål som angår skolehverdagen ellers. Skolen har også et faglig råd som inkluderer kadettrepresentanter som kan tale kadettenes sak. Stort sett er de fleste kadettene enig i at skolen tar tilbakemeldingene seriøst. Noen få kadetter er mindre fornøyd på dette punktet. Grunnen til dette kan være at saker av og til kan ta tid, eller at de glemmes. Det hendes derfor at kadettene må ta opp samme saker på nytt for at de skal bli tatt tak i. Flertallet mener skolen viser vilje til forbedring, men en liten del mener at skolen kan bli bedre på dette. Dette kan komme av forrige punkt som viser til at ting kan ta tid eller bli glemt. 4.7. Undervisning, regelverk og eksamen Kadettene er tilfreds med hvordan skolen legger opp undervisningen og eksamen, men i enkelte fag har mange oppfatning av at studiepoengene ikke tilsvarer undervisnings-­‐ og hjemmearbeid. Flertallet av kadettene svarer at det er nok tid, men en del sier at det er for liten studietid før eksamen. Undervisningen er lagt opp bra før eksamen, men flere eksamener og oppgaver havner på omtrent samme tid, noe som gjør det vanskelig for kadettene å få nok tid til å studere til eksamen i alle fagene. Mange kadetter ønsker også mer selvstudie opp mot eksamenene. Flertallet svarer at det er nok tid, men en del sier også her at det er for liten studietid på skolen. Pensum i de fleste fagene har et stort innhold, noe som krever veldig mye hjemmearbeid av elevene. Dette gjør det til tider spesielt vanskelig for kadetter som har familie eller samboere. KAFO Skoleutredningen 2012 14/21

Kadettene er tilfreds med at skolens evne til å følge regelverk. Fagene følger stort sett de planlagte prosedyrene og retningslinjene som er gitt, men omtrent halvparten av kadettene erfarer at skolen er for dårlige til å overholde regelen om endringer 14 dager før. Arbeidsdagene er preget av mange arrangementer og undervisning fra eksterne instruktører. Arbeidsplanene kommer ofte ut for seint, og er preget av å være tentative, med mulighet for endringer i “siste sekund”. Dette gjør det ofte vanskelig for kadettene å planlegge studiedager god tid i forkant. 4.8. Ansvar for egen læring og verv Luftkrigsskolen er bygd opp som en sivil høgskole, men oppmøte i timene er obligatoriske i alle fag. De aller fleste mener de får ta ansvar for egen læring, men noen mener de kunne fått mer valgfrihet til å ta ansvar for egen læring ved å gjøre noen av fagene valgfrie med enkelte obligatoriske timer. Luftkrigsskolen oppfordrer alle elevene til å ta på seg verv ved siden av studiene. Skoleledelsen har ytret at denne innsatsen er noe de forventer av kadettene. Flertallet mener skolen har et fornuftig forhold til antall verv en kadett bør ha ved siden av studiene, men en stor del av kadettene mener de blir oppfordret til å ta på seg for mange verv. Dette kommer av at det finnes veldig mange verv på Luftkrigsskolen som må besettes. Mange kadetter ser derfor på dette som sin plikt til å ta på seg dem. For enkelte kan vervene til tider gå ut over innsats i fagene på skolen.4.9. Integritet og arrangementer Flertallet mener skolen er flinke til å bevare Luftforsvarets integritet. Noen mener derimot at Luftkrigsskolen kunne blitt flinkere til å bevare vår forsvarsgrens egenart. De aller fleste kadettene føler at skolen støtter sosiale arrangementer i regi av kadettene. I løpet av året har Luftkrigsskolen også flere tradisjonelle arrangementer som i stor grad inkluderer kadettene. Skolens fokus på velferd er stort, og økonomisk og faglig støtte fra ledelsen bidrar til en god kultur på dette området.4.10. Arbeidsmengde og familiesituasjon Mange er tilfreds med nåværende arbeidsmengde på skolen, men det er også mange som mener det er for mye å gjøre til at man får lagt den kvaliteten man ønsker i arbeidet. Studiene er lagt opp med tidvis hektiske perioder hvor mange fag pågår til samme tid, samtidig som arrangementer og oppgaver skal utføres. Dette fører til at kvaliteten på arbeidet ofte må bli senket for å rekke alle tidsfrister. Omtrent halvparten av kadettene er bekymret for å bli overarbeidet. Dette kan komme av hektiske skoledager etterfulgt av mye arbeid som må gjøres utenfor skoletiden. I tillegg har flere kadetter samboere eller familie som de må vedlikeholde forholdet til ved siden av skolen. Rundt halvparten av kadettene som har familie sier at arbeidsprogrammet tar liten eller dårlig hensyn til familien. Som nevnt ovenfor, er studiedagene hektiske og det kreves mye ekstraarbeid av kadettene. Arbeidsintensiteten på Luftkrigsskolen tar derfor ikke så mye hensyn til et familieliv ved siden av studiene. Flertallet av kadettene mener de ikke har opplevd å gjøre arbeid som ansatte egentlig skulle gjort, men en stor del av dem føler de ofte må gjøre arbeid skolens KAFO Skoleutredningen 2012 15/21

ansatte egentlig burde gjort. Én av grunnene til at noen oppfatter det slik, kan være at kadettene er veldig inkludert i skolens fag og arrangementer. Mange kadetter arbeider mye “dugnadsarbeid” som kan lette mye jobb for skolens eller eksterne ansatte. Som nevnt tidligere, føler flere av kadettene at enkelte av skolens støttefunksjoner ikke har tid nok til å hjelpe dem, og at kadettene derfor ofte må hjelpe seg selv med problemer som faste ansatte i utgangspunktet skal hjelpe til med. 4.11. Andre saker fra kadettene Noen kadetter mener at ordningen med karakter i militært forhold virker for tilfeldig. Kadettene mener det er stor fallhøyde, hvor observasjoner fra enkelte ansatte innvirker på karakteren. Det er også kritikkverdig at det ikke er mulighet til å klage på standpunktskarakteren. Et forslag fra en kadett er at vitnemålet blir merket med at kadetten er uenig i karakteren som er satt. Skolen fasiliteter er lite praktisk tilrettelagt for funksjonssvake eller funksjonshemmede. KAFO Skoleutredningen 2012 16/21

4.12. Avslutning Som spørreundersøkelsen tilsier, har Luftkrigsskolen en del forbedringspotensialer, men generelt sitter kadettene med et meget godt inntrykk av skolens fasiliteter og ansatte. KAFO LKSK mener at skolen er god til å ivareta kadettenes faglige og økonomiske interesser. Luftkrigsskolen er også god til å ivareta kadettenes sosiale interesser, men er preget av hektiske uke-­‐ og helgedager som til en viss grad reduserer muligheten for å få en god kontakt med andre studenter i byen. Skolen har de senere årene rettet mer fokus på å ivareta alle fagretningers interesser, men her gjenstår det enda litt for å fremme alle fagretninger. KAFO LKSK mener det er viktig å ta tak i bosituasjonen for kadettene som bor utenfor leir, samt å legge opp til et mer familievennlig skoleløp. At omtrent halvparten av kadettene, som deltok i undersøkelsen, er redd for å bli overarbeidet er urovekkende. KAFO LKSK håper derfor at dette blir tatt tak i av ledelsen. Og at andre punkter som gir uttrykk for forbedringspotensialer blir vurdert og tatt hensyn til. Luftkrigsskolen er svært gode til å fremme samarbeid mellom forsvarsgrenene og er preget av et nøytralt partipolitisk og fagorganisatorisk miljø. Luftkrigsskolen arbeider for å gjøre seg mer synlig i nærmiljøet, og har enkelte arrangementer i samarbeid med sivile skoler, samt rekrutteringstiltak hvor kadettene drar tilbake til sine ungdoms-­‐ og videregående skoler for å gjøre Forsvaret synligere blant norske ungdom. Skolen sliter fremdeles med at mange i nærmiljøet ikke vet hva og hvor Luftkrigsskolen er. Styret ved KAFO LKSK, høsten 2011 KAFO Skoleutredningen 2012 17/21

5. Konklusjon og sammenlikning Hensikten med en konklusjon er som det fremkommer innledningsvis, å gi en evaluering og tilbakemelding til de respektive Krigsskolene. Hensikten er, som nevnt, ikke å rangere én av skolene som best, men å kunne sammenlikne de 3 skolene som helhet. På den måten er hensikten at skoleledelsene forhåpentligvis kan få til et samarbeid for å gjøre sin skole enda litt bedre basert på kadettenes tilbakemelding. 5.1. Hvordan er det å være kadett? Et fellestrekk for både Krigsskolen (KS), Sjøkrigsskolen (SKSK) og Luftkrigsskolen (LKSK) er at kadettene i stor grad ser på seg selv som studenter fremfor ansatte i Forsvaret. KAFOs lokalstyrer på de 3 skolene oppfatter det som å være god støtte til sosiale arrangementer og i stor grad opp til kadettene selv hvor mye man ønsker å bidra både i og utenfor skoletid. Likevel blir det sett kritisk på at det dukker opp mye ikke-­‐planlagt (ikke ført på arbeidsplan) aktivitet som ikke blir kompensert med OT. Kadettene, uavhengig av gren, er stolte over å kunne kalle seg kadetter. 5.2. Skole-­‐ og bygningslokale, og tilgjengelige ressurser På SKSK og LKSK er kadettene stort sett fornøyd med skolelokalene som blir beskrevet som ganske nye, men på KS blir både skolelokaler og idrettsfasiliteter betegnet som “gamle og preget av slitasje”, samtidig som det er for lite plass til å dekke behovet til alle kadettene. Alle 3 skolene klager over dårlige ventilasjon i klasserommene. Fra alle skolene skryter kadettene av ledelsens evne til å skaffe ting som mangler, men på KS blir det påpekt at avdelingen ikke virker å være prioritert på feltmilitært utstyr sammenliknet med andre avdelinger. På SKSK får ikke kadettene utdelt skolepc, noe de ser på som en stor ulempe i de akademiske fagene. Dette har vært til stor nytte for kadettene på de andre skolene. 5.3. Bosituasjon Bosituasjonen varierer mellom alle skolene. Krigsskolens kadetter er forholdsvis fornøyde med bosituasjonen, men boligene på skolen er slitte og mange kadetter har valgt å pusse opp selv, noe som oppfattes som gal praksis av lokalstyret. Ledelsen på skolen har gjort visse tiltak med blant annet nye møbler som blir oppfattet som veldig positivt av kadettene. Kadettene på Sjøkrigsskolen er ikke fornøyd med bosituasjonen. Det er for få forlegningsrom og vanskelig å få forsvarsbolig i området. På grunn av dette må enkelte kadetter bo på flermannsrom deler av utdanningen. Det er også svært ulik standard mellom de to kasernene på skolen. På LKSK er kadettene veldig fornøyd med kasernerommene, som er romslige og moderne. Forsvarsleilighetene derimot er svært dårlige, og vært preget av slitasje og mugg, noe som har ført til at fler har fått varige problemer etter å ha bodd i disse. 5.4. Instruktører, skoleledelse og andre ansatte De aller fleste kadettene på de 3 skolene føler seg godt behandlet av instruktørene på skolen. Instruktørene behandler stort sett kadettene med respekt og er til stede. Det finnes noen få unntak, og noen kadetter på KS og SKSK påpeker at enkelte instruktører nedprioriterer kadettene til fordel for annet arbeid. På KS og LKSK har de fleste instruktørene selv bakgrunn fra en Krigsskole, noe som blir oppfattet som positivt for en lettere forståelse av kadettenes situasjon. Jevnlige koordineringsmøter med talskadetter og andre tillitsvalgte blir sett på som et pluss for å skape et godt miljø og en tilbakemeldingskultur. KAFO Skoleutredningen 2012 18/21

Kadettene på Krigsskolen og Luftkrigsskolen syntes skoleledelsen behandler dem bra, men KS ønsker mer deltakelse ved arrangementer og andre utfordringer på skolen. Sjøkrigsskole har opplevd skoleledelsen til tider motarbeidende og lite mottagelige for tilbakemeldinger. Saker under bearbeiding tar for lang tid og gir mangelfulle resultater. Det blir oppfattet som at skolen setter sitt eget omdømme foran kadettenes behov. Til informasjon har ny skolesjef og NK fungert kun i kort tid før denne undersøkelsen. Skolesjefene på KS og LKSK blir av mange oppfattet som for lite tilgjengelige og synlige. Det blir påpekt at det oppfattes som bra at skolesjefene er synlige på arrangementer og tilstelninger, men i den vanlige skolehverdagen er de for lite synlige. Lokalstyrene på disse skolene reagerer på at det er mange kadetter som sjeldent eller aldri har hatt en uformell prat med skolesjefen. SKSK mener at skolesjefen er for lite synlig, men at ved en positiv selvintroduksjon for alle klassene har han gitt kadettene av å være lett tilgjengelig. Støttefunksjonene på skolene blir oppfattet en del ulikt. Kadettene på alle skolene har et positivt inntrykk av renholdspersonell og mener de gjør en god jobb. KS og LKSK er svært fornøyde med serviceinnstilling og utvalgt til depotansatte, mens på SKSK blir de oppfattet som lite serviceinnstilte og plassering av depot gjør den lite tilgjengelig for kadettene. På KS er de fleste kadettene fornøyde med kjøkkentilbud og –personell. Mens på SKSK er kadettene bare middels fornøyde. Frokost og lunsj blir oppfattet som brukbart tilbud, men middagen er av dårlig kvalitet og variasjon. På LKSK er alle kadettene godt fornøyde og skryter av både personell og utvalg av mat. Noen kadetter er her mindre fornøyd med serviceinnstilling og tilgjengelighet til boligkontor og IT-­‐avdeling, da det oppfattes som liten vilje til å hjelpe kadettene med deres problemer. 5.5. Veiledning og tilbakemelding Krigsskolen og Luftkrigsskolen føler at skolen legger opp til en tilbakemeldingskultur og at tilbakemelding stort sett blir oppfulgt. Likevel er det flere kadetter som ikke føler de får den veiledningen de trenger. Dette kan komme av kadettenes brede bakgrunn og ulike retningsvalg. KS mener det er for mange kadetter i forhold til veiledere og instruktører. Lokalstyrene skryter av instruktørenes jevnlige koordinerings-­‐ og tilbakemeldingsrunder. Noen saker blir fra skolens side glemt eller tar lang tid før de blir fulgt opp. Kadettene på Sjøkrigsskolen føler at skolen legger opp til tilbakemelding, men at disse sjeldent eller aldri blir fulgt opp og blir ofte oppfattet som å bli oversett helt. For å forbedre skolen krever det derfor mye arbeid fra kadettenes side. 5.6. Undervisning, regelverk og eksamen Kadettene på alle skolene føler at undervisningen blir lagt opp på en tilfredsstillende måte, men intensiteten varierer veldig. Noen perioder er preget av eksamen og innleveringer i de fleste fagene, slik at det blir noen flaskehalser for kadettene. På høsten og første delen av våren kunne dette blitt bedre koordinert mellom de ulike faginstruktørene. På SKSK og LKSK er klassene forholdsvis små slik at det blir god oppfølging av instruktørene. På KS syntes kadettene det er for store klasser med mindre sjanse til oppfølging. Eksamen blir oppfattes som tilfredsstillende gjennomført på skolene, men de aller fleste kadettene savner mer lesedager før eksamen. Lokalstyret til SKSK mener at skolen her bryter med Høgskoleloven eller SPH sine regler om lesedager. Det blir spesielt på KS og LKSK oppfattet som lite samsvar mellom arbeidsmengde i fagene og antall studiepoeng. KAFO Skoleutredningen 2012 19/21

Kadettene er stort sett fornøyd med skolenes evne til å følge regelverk, men kadettene på KS og LKSK opplever at ukeplanene ofte ikke leveres ut innen regulert tid (14 dager før). Krigsskolen har også funnet en divergens mellom retningslinjer og praksis i faget taktikk for 09-­‐12 i studiehåndbøkene. Lokalstyret på SKSK og LKSK ser også kritisk på vaktordningene på skolene. Siden kadettene ikke får lov til å ta avspasering, følger Krigsskolen lovverket og kompenserer vakt med VUA. På Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen gjør ledelsen noe ulovlig da de kompenserer med VIA. Noen oppfatter bruk av kadetter til å gjøre skolens arbeid som en billig løsning. 5.7. Ansvar for egen læring og verv SKSK opplever at kadettene får tilstrekkelig mulighet til å ta ansvar for egen læring. På KS og LKSK mener flere kadetter at de får denne muligheten, mens andre mener det bør i større grad være mulighet til frivillig oppmøte i enkelte fag, med obligatoriske timer innimellom. Alle skolene har mange verv som må besettes, og noen kadetter føler det som en plikt til å ta på seg flere verv. Det blir på alle skolene oppfattet som en oppfordring av skoleledelsen og ansatte til å ta på seg flere verv. Mange kadetter mener at skolen har et fornuftig forhold til antall verv en bør ha, men noen føler at de blir oppfordret til å ta på seg for mye verv. Disse føler at vervene til tider går ut over innsats lagt ned i skolearbeid og/eller utover tid til egen familie og samboer. Lokalstyret på SKSK mener at skolen legger opp til for mange verv, og er veldig kritiske til verv som tildeles ufrivillig. 5.8. Integritet og arrangementer Kadettene føler stort sett at skolene er flinke til å bevare sin forsvarsgrens identitet, men noen ønsker et enda bredere fokus på dette området. KS og LKSK føler at skolene støtter sosiale arrangementer i regi av kadettene og har et godt fokus på velferd. SKSK føler at skolen legger for mye av ansvaret over på kadettene og kadettorganisasjonen for å gjennomføre arrangementer. KS føler at ballet krever for mye støtte fra organisasjonene. 5.9. Arbeidsmengde og familiesituasjon Kadettene på de 3 skolene er enige i at det er mye skolearbeid, og det tidvis er for mye til at vi får lagt den kvaliteten vi ønsker i arbeidet. Oppfattelsen av dårlig synkronisering mellom faglærerne gjør at kvaliteten ofte må reduseres for å rekke alle tidsfrister. Lokalstyret til SKSK mener at arbeidsmengden er til å forvente av en Krigsskole. Over halvparten av kadettene på Krigsskolene er redd for å bli overarbeidet og det finnes tilfeller av utbrenthet. Dette kommer av hektiske skolehverdager, etterfulgt av arbeid, øvelser og arrangementer på ettermiddagene. På grunn av dette blir ingen av skolene oppfattet som å ta mye hensyn til kadetter med familie. På alle skolene føler flere kadetter at de må gjøre arbeid som skolens ansatte egentlig burde gjort. Mange oppfatter en del av det arbeidet vi gjør utenom skoletiden som “dugnadsarbeid” som letter arbeidet for skolens ansatte. 5.10. Annet Det har kommet kadetter på KS og LKSK som mener at karakter i Militært Forhold er for tilfeldig, og som mener det er kritikkverdig at det ikke er mulighet til å klage på denne. En kadett har foreslått et tiltak med å merke vitnemålet med at kadettene er uenige i karakteren som er satt. Flere kadetter på LKSK mener KAFO Skoleutredningen 2012 20/21

ikke at skolen er godt nok tilrettelagt for funksjonssvake eller funksjonshemmede. KAFO Skoleutredningen 2012 21/21