Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2000 Sluttrapport Forsvarssjefens ...

fs 2000ForsvarssjefensForsvarsstudie 2000Sluttrapport

Først kommer noen plansjer som viser hvilke kutt som erforeslått.

11 Innledning.................................................................................................................................... 31.1 HISTORIKK.................................................................................................................................. 31.2 STUDIENS FORUTSETNINGER....................................................................................................... 31.2.1 Forsvars- og sikkerhetspolitiske forutsetninger ............................................................. 31.2.2 Økonomiske forutsetninger............................................................................................ 41.3 METODIKK.................................................................................................................................. 42 Hovedforutsetninger for det fremtidige forsvar ...................................................................... 52.1 GENERELT.................................................................................................................................. 52.2 ØKONOMI ................................................................................................................................... 52.2.1 Generell økonomisk ramme........................................................................................... 52.2.2 Investeringskostnader.................................................................................................... 62.2.3 Driftskostnader............................................................................................................... 62.3 FORSVARETS STRATEGISKE RASJONALE ...................................................................................... 72.4 KONSEKVENSER FOR FORSVARSSTRUKTUREN.............................................................................. 82.5 FORSVARETS OPPGAVER............................................................................................................. 93 Viktige premisser for strukturen............................................................................................. 103.1 VERNEPLIKTEN ......................................................................................................................... 103.2 DELTAGELSE I INTERNASJONALE OPERASJONER ......................................................................... 113.2.1 Generelt ....................................................................................................................... 113.2.2 Ambisjonsnivået........................................................................................................... 113.2.3 Virkemidler ................................................................................................................... 113.2.4 Konsekvenser .............................................................................................................. 124 Forsvarsstruktur 2005.............................................................................................................. 134.1 GENERELT................................................................................................................................ 134.1.1 Krigsorganisasjonen .................................................................................................... 134.1.2 Fredsorganisasjonen ................................................................................................... 134.2 FELLESLEDD............................................................................................................................. 144.2.1 Nasjonal kommandostruktur........................................................................................ 144.2.2 Styrker direkte under fellesoperativt hovedkvarter ...................................................... 154.2.3 Fredsorganisasjon, fellesledd...................................................................................... 154.2.4 Andre fellesinstitusjoner............................................................................................... 154.3 HÆREN .................................................................................................................................... 164.3.1 Krigsorganisasjon, mobil del........................................................................................ 164.3.2 Krigsorganisasjon, territorialdel ................................................................................... 184.3.3 Fredsorganisasjon ....................................................................................................... 184.4 SJØFORSVARET........................................................................................................................ 194.4.1 Krigsorganisasjon ........................................................................................................ 194.4.2 Fredsorganisasjon ....................................................................................................... 204.5 LUFTFORSVARET ...................................................................................................................... 214.5.1 Krigsorganisasjon ........................................................................................................ 214.5.2 Fredsorganisasjon ....................................................................................................... 224.6 HEIMEVERNET .......................................................................................................................... 234.6.1 Generelt ....................................................................................................................... 234.6.2 Fredsorganisasjon ....................................................................................................... 234.7 FORSVARSSTRUKTUR 2010....................................................................................................... 244.8 NYE KAPASITETER VURDERT I STUDIEN ...................................................................................... 244.8.1 Generelt ....................................................................................................................... 244.8.2 Defence Capabilities Initiative (DCI)............................................................................ 244.8.3 Ubemannede luftfartøyer (UAV) .................................................................................. 244.8.4 Kryssermissiler............................................................................................................. 254.8.5 Informasjonsoperasjoner ............................................................................................. 254.8.6 Stridshelikoptre ............................................................................................................ 254.8.7 Tankfly ......................................................................................................................... 254.8.8 Missilforsvar ................................................................................................................. 264.8.9 Luftmobil bataljon......................................................................................................... 26p&i/a:\hovedrapport.doc

24.8.10 Sjømobil stridsgruppe .................................................................................................. 264.9 KONSEKVENSER FOR STRUKTUREN AV ENDREDE RESSURSRAMMER ............................................ 264.9.1 Generelt ....................................................................................................................... 264.9.2 Konsekvens av reduserte rammer eller sviktende driftsinnsparing............................. 264.9.3 Konsekvens av økte rammer....................................................................................... 275 Omstilling av Forsvaret............................................................................................................ 285.1 GENERELT................................................................................................................................ 285.2 OMSTILLINGSSTRATEGI ............................................................................................................. 285.3 OMSTILLINGSOMRÅDER............................................................................................................. 285.3.1 Styrkeproduksjon (personell)....................................................................................... 285.3.2 Operativ virksomhet..................................................................................................... 295.3.3 Logistikk (materiell og EBA)......................................................................................... 29

3FORSVARSSTUDIE 20001 Innledning1.1 HistorikkForsvarsstudie 2000 (FS 2000) ble iverksattav Forsvarssjefen (FSJ) i november 1998.Etter å ha påtalt at det ikke var samsvar iStortingsmelding nr 22 (97/98) mellomForsvarets oppgaver og de ressurser somstilles til rådighet, ønsket FSJ å tilnærme segden nye forsvarsstudien på en annen måteenn de foregående. I stedet for å legge fremen studie som synliggjorde ressursbehovetved et politisk vedtatt ambisjonsnivå, ønskethan å vise hva slags forsvar som kan skaffestil veie for de midler som faktisk bevilges.Den strukturen studien legger frem er derforikke primært resultatet av enbehovsvurdering, men derimot av enressursvurdering. Dette er en heltgrunnleggende forutsetning i FS 2000.Med dette som utgangspunkt ble første faseav studien lagt opp som enoppgavegjennomgang, dvs en vurdering avom forsvarsstrukturen i større grad kanrendyrkes i forhold til prioriterte oppgaver.I den forbindelse ble det sett på 5 ulikemodeller, hhv‣ et personellintensivt og lavteknologiskforsvar beregnet på nedsliting av enangriper over stor dybde, dvs et slagstillempet ”geriljaforsvar” i populærspråkbruk‣ et forsterkningstilpasset forsvar, dvsen organisasjon skreddersydd for mottakav og støtte til allierte forsterkninger pånorsk område‣ et alliansetilpasset forsvar, dvs enorganisasjon tilpasset en rolle som norskbidrag til en alliert styrkestruktur bådeute og hjemme‣ et regenereringsforsvar, dvs enkjerneorganisasjon for en omfattendegjenoppbygging av en størreforsvarsstruktur over en periode på 2-3år‣ et terskelforsvar, dvs en nedskalertversjon av dagens forsvar, tilpasset enannen og mer begrenset trussel enn dettradisjonelle invasjonsscenariet, og meden viss tilleggskapasitet forinternasjonale operasjoner.Oppgavegjennomgangen konkluderte med atdet bare var det alliansetilpassede forsvaretog det såkalte terskelforsvaret somrepresenterte løsninger innenfor rammen avoverordnede forsvars- og sikkerhetspolitiskemålsettinger, slik disse er nedfelt i politiskestyringsdokumenter. For en mer detaljertbeskrivelse av vurderingene i denne fasen avstudien vises det til egen rapport. 1Studien har derfor arbeidet med tohovedalternativer. Begge forutsatte enbetydelig omstilling av dagens forsvar, menforskjellen mellom dem var at de i noe ulikgrad vektla evnen til internasjonaleoperasjoner i tillegg til de nasjonaleforsvarsoppgavene. I studiens sluttfase tokFSJ beslutning om at det nasjonalt rettedealternativet (terskelforsvaret) skulle dannebasis for det endelige strukturforslag.Samtidig med forsvarsstudien ble det vedForsvarets Forskningsinstitutt (FFI) iverksatten forsvarsanalyse, i tråd med det som harvært vanlig praksis i Forsvaretslangtidsplanlegning de siste 10-15 år. FFIsanalyse betegnes Forsvarsanalyse 2000 (FA00), og dette arbeidet har vært nøyekoordinert med studien. Det gjør det bl amulig å henvise til FFIs analyserapporter derdette er hensiktsmessig for å redusereomfanget av denne rapporten.1.2 Studiens forutsetninger1.2.1 Forsvars- og sikkerhetspolitiskeforutsetningerFølgende forutsetninger ble lagt til grunn iarbeidet‣ NATO-alliansen består i en form somsikrer Norge betydelige allierteforsterkninger i krise og krig1 Fase 1 FS 2000 – Gjennomgang av Forsvaretsoppgaver

4‣ Strukturen skal bygge påtotalforsvarskonseptet, med dejusteringer som sikkerhetspolitiske ogsamfunnsmessige endringer tilsier‣ Verneplikten skal videreføres, men detåpnes for en differensiering avtjenestemønsteret, med sikte på å gi flerevernepliktige kortereførstegangstjeneste.Differensiering av verneplikten er ogsåønskelig for å imøtekomme Forsvaretsbehov for et antall mannskaper med lengreopplæring til å betjene avansert materiell ogløse krevende oppgaver. Ikke minst ser manbehovet for en meget høy treningsstandard iforbindelse med internasjonale operasjoner.1.2.2 Økonomiske forutsetningerStudien har vært drevet av en forutsetningom hvilke ressurser Forsvaret kan regne medå disponere i planperioden, som er satt til 20år (2002-2021). Hensikten med en så langplanperiode er å sikre atlangtidsplanlegningen spenner over ettilstrekkelig langt tidsrom til å fange oppenten gjenanskaffelse eller midtlivsoppdateringav alle størremateriellkomponenter. Dette er nødvendigfor å unngå å undervurdere kostnadene ved åvidereføre strukturen på sikt. For studiensformål er det lagt til grunn atforsvarsbudsjettene vil holde seg konstant pådagens nivå, dvs ca 25 mrd 2000-kr pr år.Totalt innebærer dette 500 mrd kr overperioden. Med dette som hovedforutsetninger det så gjort følsomhetsanalyser avkonsekvensene ved lavere, ev høyere,budsjetter.1.3 MetodikkMetodisk har studien arbeidet ut fra denvanlige modell for et større generalstabsarbeid,dvs ved hjelp av analytiskproblemløsning. Hvert av de toalternativene har vært studert medutgangspunkt i sitt strategiske rasjonale, deoppgaver rasjonalet tilsier at de primært måløse og det ambisjonsnivå som er mulig.Med dette som basis er oppgavene brutt nedi deloppgaver, som igjen er analysert for åfinne frem til hvilke kapasiteter Forsvaretda må ha. Nødvendige kapasiteter er i nesteomgang konkretisert somstrukturelementer, dvs som våpensystemerog deres tilhørende enheter. I denforbindelse presiseres det at oppgaver ogkapasitetsbehov gir en kvalitativ pekepinnom hva slags strukturelementer som vilkunne prioriteres. Antall strukturelementerer imidlertid ikke styrt av scenariomessigebehov, men av den økonomiske rammen, jfrstudiens hovedforutsetning.På dette grunnlag er det så mulig å settesammen strukturelementene istrukturskisser, som er en grov beskrivelseav Forsvarets krigsorganisasjon.Krigsorganisasjonen er altså Forsvaretsoperative organisasjon i krig, beskrevet iform av antall brigader, marinefartøyer, flyav ulike typer, spesialavdelinger, deviktigste hovedkvarterer osv. Etter somproblemet i store trekk dreier seg om åbalansere Forsvarets investerings- ogdriftsutgifter innenfor en gitt totalramme, erdet tatt som utgangspunkt at 20% avtotalrammen, dvs ca 100 mrd 2000-kroner,kan disponeres til materiellinvesteringer.Deretter er det beregnet hvilken freds- ogstøtteorganisasjon en slik krigsstrukturkrever, og hva driftskostnadene er ved den.Samlet investering og drift må da ikkeoverskride den totale budsjettramme iperioden. Dersom beregningene viser enslik overskridelse, er krigsorganisasjonenblitt justert ned og tilsvarende justering avfredsorganisasjon og driftskostnader foretatt,inntil systemet er i balanse innenforbudsjettrammen. Disse beregningene erinnledningsvis gjort med relativt enkleregnearkverktøy, for så å blikostnadssimulert med FFIs økonomiskesimuleringsmodell KOSTMOD.

52 Hovedforutsetninger for detfremtidige forsvar2.1 GenereltDen overordnede og begrensende faktor i FS2000 er økonomien. Studien har derfor lagttil grunn en nøktern antagelse om fremtidigebudsjetter. I tillegg er det forutsatt en vekst ibåde investerings- og driftskostnader som erhøyere enn tidligere forsvarsstudier harbasert seg på, men som samsvarer bedremed erfaringene de senere år. Totalt sett erkonklusjonen mht hva slags forsvar som kanopprettholdes innenfor den økonomiskerammen derfor mer realistisk enn før.Forutsetningen er imidlertid at denhardhendte omstillingen som studienbeskriver gjennomføres i hht målsetningen.I tillegg til de økonomiske analysene harstudien foretatt en rekke vurderinger av densikkerhetspolitiske, militærstrategiske,teknologiske og samfunnsmessigeutviklingens innflytelse på det fremtidigeforsvar. Den fremlagte struktur må dermedbetraktes som et kompromiss mellom dekapasiteter Forsvaret trenger for å løse sineoppgaver, og de kapasiteter som kanvidereføres innenfor den økonomiskerammen. Dette medfører at ambisjonsnivåetmht hvordan oppgavene løses må justeresned. Ved denne nedjusteringen er imidlertidoppgavene gitt forskjellig prioritet. For dehøyeste prioriterte oppgavene vil såledesForsvaret få en bedre evne enn før, mensden for andre oppgaver anbefales vesentliglavere. Generelt innebærer prioriteringen atForsvarets volum reduseres, mensreaksjonsevnen søkes forbedret, spesielt iforhold til internasjonale operasjoner.Samtidig har det vært et overordnet mål åskjerme de sektorene som representererkjernekapasiteter og kritisk viktigkompetanse for ethvert militært forsvar,uansett oppgaver og ambisjonsnivå forøvrig. De vanskelige valgene har derforligget i avveiningen mellom videreføring avslike kjernekapasiteter og anskaffelse av nyeog fremtidsrettede våpensystemer ogkonsepter. Dette må forventes å bli enhovedutfordring for så vel Norge som andresmå land i fremtiden. Utviklingen pekersåledes i retning av nye og meget vanskeligestrategiske valg for Forsvaret i nær fremtid.2.2 Økonomi2.2.1 Generell økonomisk rammeStudiens økonomiske ramme på 500 mrd krover 20 års-perioden er identisk med detplantall Forsvarets overkommando har fåttav Forsvarsdepartementet som grunnlag forarbeidet med neste langtidsmelding.Fordeling på kostnadskategorier ogforsvarsgrener eller aktivitetsområder forøvrig fremgår av tabell 1.HærenSjøforsvaretLuftforsvaretHeimevernetRedntj &KystvaktFellesMateriellinvesteringer 24 23 44 3 7 23 124EBA-investeringer 30 30Driftskostnader 81 59 75 12 21 112 360Totalt 105 82 119 15 28 165 514Tabell 1 – Økonomisk ramme for perioden 2002-2021, fordelt på kostnadskategorier ogaktivitetsområder (mrd 2000-kroner)TotaltSom det fremgår av tabellen er strukturenskostnad beregnet til 514 mrd 2000-kr, eller14 mrd over rammen. Av disse er 5 mrdforutsatt dekket inn ved dentilleggsbevilgning Stortinget har vedtatt forfregattprosjektet. De resterende 9 mrd erakseptert som en overskridelse innenforrammen av den totale usikkerhet i

6beregningen. Dette understreker imidlertidbetydningen av nøkternhet i det viderearbeid, i det man allerede har en indikasjonpå at strukturen er for dyr. Forutsetningenfor at den skal la seg realisere, er således atde beløpene som er satt av tilmateriellinvesteringer faktisk blirtilgjengelige. Dette forutsetter i sin tur atdriftskostnadene ikke overstiger rammene iden nederste linjen, som igjen forutsetter atden foreslåtte rasjonalisering og nedbyggingav Forsvarets virksomhet gjennomføres i hhtmålsetningen. Hvis ikke vil investeringenesvekkes ytterligere, og den fremlagtekrigsorganisasjonen blir enda mindre ennbeskrevet.2.2.2 InvesteringskostnaderDe foreslåtte investeringer skal dekke allnødvendig gjenanskaffelse eller midtlivsoppdateringav Forsvarets materiell iperioden. Imidlertid er mulighetene for åvedlikeholde strukturen på det foreslåttenivå under stadig press fra den såkalteteknologiske fordyrelse, dvs prisstigningen ifaste kroner på militært materiell som følgeav høye utviklingskostnader knyttet til nyteknologi. Denne utviklingen bidrar til åpresse størrelsen på de fleste lands forsvarnedover, fordi gjenanskaffelse av allematerielltyper i samme antall som før ikkeer økonomisk mulig. Imidlertid vil denneutviklingen først bli et akutt problem forsmå land som Norge, fordi vi har få enheterav de ulike materielltyper allerede iutgangspunktet. Dermed kommer vi raskerened på et nivå hvor det blir spørsmål om vioverhodet kan opprettholde vedkommendekapasitet. Det er sannsynlig at denteknologiske fordyrelse vil fortsette så lengede store aktørene anser det operativeovertaket som ny teknologi gir for å væreverd prisen. Dette må en liten aktør somNorge forholde seg til. I studien er denteknologiske fordyrelse derfor forutsatt åligge i intervallet 2-5% pr år, medforsyningskommandoenes estimat for denenkelte materielltype som basis.I den fremlagte strukturen investeres det for124 mrd kr i materiell. Dette tilsvarer enmateriellinvesteringsandel på 24%, som erpå nivå med dagens budsjett. Tidligerestudier har forutsatt materiellinvesteringsandelerpå 30-40%, som i etterkant har vistseg umulig å realisere. I lys av Forsvaretsdriftssituasjon og et uttrykt behov for åbedre den driftsavhengige reaksjonsevnenmå selv 24% anses som meget høyt. Detteer imidlertid helt nødvendig, dersom heltnødvendige materiellfornyelser skal la seggjennomføre.Intervallet 100-125 mrd er i den forbindelsefunnet å være et slags balansepunkt for dengitte totalrammen. Investeres det for enstørre andel enn dette, vil det ikke la seggjøre å redusere driften tilsvarende. I stedetvil merinvesteringenes tilhørendedriftskostnad føre til at totalrammenoverskrides. Tilsvarende er det tilnærmetumulig å presse investeringene ned under100 mrd kr, uten at strukturen brytersammen. I praksis snakker vi da om å leggened en forsvarsgren. Forsvarets langsiktigehovedproblem på investeringssiden er derforat stigende driftsutgifter kombinert med flatebudsjetter nødvendigvis må gi avtagendeinvesteringsrammer. Når teknologiskfordyrelse i tillegg innebærer at materielletstadig blir dyrere, fører dette til at strukturenkommer under et stadig sterkere press.Store prosjekter, som gjenanskaffelse avfregatter eller kampfly, vil dermed måttestrekkes ut i tid for i det hele tatt å kunnegjennomføres. Dette er i seg selvuøkonomisk, samtidig som det økerusikkerheten og nærmest ”nuller ut” andreinvesteringer i den perioden de pågår. SkalForsvaret derfor kunne skifte ut sine mestkostbare materielltyper i fremtiden uten envekst i budsjettene som kompenserer forkostnadsutviklingen, må det antagelig gis entilleggsbevilgning for det enkelte prosjekt,slik det nå gjøres for de nye fregattene.2.2.3 DriftskostnaderForsvarets driftskostnader har i de senere årøkt med gjennomsnittlig 1.7% pr år utoverden kompenserte lønns- og prisvekst. Detteskyldes først og fremst en høyreallønnsvekst, forbedrete velferdsordninger

7mv, men også at Forsvaret forbruker etutvalg av varer og tjenester som er dyrereenn det gjennomsnitt som danner grunnlagfor konsumprisindeksen. Denne utviklingener det ikke realistisk å forutsette seg bort fra,bl a fordi Forsvaret vil måtte fortsette åkonkurrere i arbeidsmarkedet om en delhøykvalifisert personell. En nærmereanalyse av kostnadsutviklingen tilsier at denikke-kompenserte vekst i driftskostnadeneantagelig vil ligge på 1.8 – 1.9 % pr år.Imidlertid forutsettes en vissrasjonaliseringsgevinst som sammen medandre tiltak gjør at den beregningsmessigedriftsvekst i studien er satt til 1.5% pr år.For en nærmere begrunnelse av dette talletvises det til rapport fra FA 00 ved FFI 2 .Det knytter seg likevel betydelig usikkerhettil driftsveksten, ikke minst pga dens sterkeavhengighet av reallønnsutviklingen. Denneavhenger igjen av lønnsutviklingen i Norgegenerelt, og dermed av faktorer som oljepris,renteutvikling etc. I studiens tidsperspektivutgjør forskjellen på 1.5% og 2% driftsvekstca 23 mrd kroner, som i verste fall måoverføres fra investering til drift. Dette er etbeløp svarende til mer enn hele detpågående fregattprosjekt. I den marginalesituasjon store deler av forsvarsstrukturenvil befinne seg betyr det atusikkerhetsintervallet representerer beløpsom tilsvarer være eller ikke være for en helforsvarsgren. I en slik situasjon blir detåpenbart meget vanskelig å drivestrukturplanlegging på lang sikt. En avstudiens konklusjoner for Forsvaretslangtidsplanlegging er derfor atplanleggingshorisonten bør kortes ned mhtkonkret strukturmål. Det vil si at manfortsatt bør benytte 20-års perspektivet for åse hvilke kapasiteter som ut fra gittepreferanser vil være sikre og hvilke som vilvære usikre på lang sikt. På det grunnlagkan man så etablere et fast strukturmål på 5-10 års sikt med angivelse av hvilkekapasiteter man deretter vil prioritere,avhengig av ressursutviklingen.2 FFI rapport; Forsvarsanalysen 2000 – Forsvaret mot20202.3 Forsvarets strategiske rasjonaleForsvarets dimensjonerende oppgave til nåhar vært invasjonsforsvar i en landsdel. Ipraksis innebar dette at forsvarsstrukturenvar innrettet på å kunne stille en størst muligstyrke til forsvar av norsk territorium ved etomfattende angrep i Nord-Norge. Detteangrepet ville kreve en styrkeoppbygginghos angriperen som kunne oppdages og gi etstrategisk varsel som muliggjorde en ordnetmobilisering på norsk side. Dermed blevolum et viktigere kriterium ennreaksjonsevne for strukturen. De scenariersom nå er lagt til grunn innebærer imidlertidat utfordringene til norsk sikkerhet ifremtiden vil bli annerledes. Fremtidigekonflikter i våre egne nærområderforutsettes å bli mer begrenset mht så velstyrkeinnsats som geografisk omfang. Detteer en direkte konsekvens av at en eventuellkonflikt ikke lenger er en utløper av eneuropeisk storkrig mellom Øst og Vest, menderimot dreier seg om regionalestridsspørsmål av ressursmessig,sikkerhetsmessig eller annen karakter. Tilgjengjeld vil en krise kunne utvikle seg fraen rent politisk konfrontasjon til væpnetkonflikt langt raskere enn før. Dette følgerbl a av at de militære mål trolig vil værebegrensede og derfor ikke krever størrestyrker enn de som er tilgjengelige til enhvertid, eller som raskt kan tilføres. Dermed blirdet av langt større betydning enn før å kunneforsterke det permanente militære nærvær pånorsk side raskt, uten en tidkrevendemobilisering av den type vi var avhengigeav under den kalde krigen. Som følge avdette endrer også den grunnleggendeprioritering for forsvarsstrukturen seg,derved at reaksjonsevne blir viktigere ennvolum.Denne endringen forsterkes av utviklingenpå det økonomiske området. Fordikombinasjonen av stigende kostnader ogkonstante budsjetter presser strukturensvolum nedover, blir det etter hvert umulig åopprettholde et norsk forsvar av sammestørrelse som før. I stedet synker volumet tilet nivå som gjør at det nasjonale norskeforsvarets betydning for utfallet av en

8storkrig på norsk område blir ytterligereredusert. Dette utfallet vil i stedet stå ogfalle med hva våre allierte kommer oss tilunnsetning med. Forutsetningen for at enslik storkonflikt skal inntreffe inordområdene er dessuten at angriperen eren stormakt med betydelige politiskeambisjoner, og dermed også den militærekapasitet som skal til for å understøtteomfattende territorielle mål. Det vil i segselv innebære en evne og vilje til omnødvendig å ta en militær konfrontasjon medvåre allierte, noe som implisitt forutsetter enstyrkeinnsats som overstiger det fremtidigenorske forsvarets kapasitet med enda størremargin enn før. I stedet må vi være i standtil å bidra best mulig til vårt eget forsvar i enslik situasjon gjennom samvirke med allierteforsterkninger.Dermed tilsier også økonomiske forhold atinvasjonsscenariet ikke lenger bør væredimensjonerende for Forsvaret. Det vil i såfall bare føre til at vi fortsetter å prioriterevolum på bekostning av reaksjonsevne, menuten at vi oppnår den kapasiteten vitilstreber i noe meningsfylt omfang. I stedetrisikerer vi å berøve oss selv evnen til åmestre de utfordringene som er mestsannsynlige, dvs begrensede angrep ogkrisehåndtering - oppgaver vi kan greie mednasjonale ressurser, hvis vi går inn for det.En uendret strategi innebærer med andre ordat vi kapasitetsmessig ikke er tilpassethverken den ene eller den annen typeutfordring.De samme storpolitiske omveltningene somhar skapt endrede nasjonale sikkerhetsbehovhar også slått ut i forventninger til Norge ombidrag til internasjonale operasjoner. Disseforventningene innebærer at vi må kunnestille styrker av alle forsvarsgrener tildisposisjon for NATO, FN eller andreinternasjonale organisasjoner på kort varsel.I den nye sikkerhetspolitiske virkelighet måfor øvrig slike operasjoner betraktes likemye som et bidrag til vår egen nasjonalesikkerhet. Dermed oppstår det enkonvergens mellom de tradisjonelle og denye sikkerhetsinteressene mht hva slagsstyrker de skaper behov for. Forskjellen vilførst og fremst ligge i det spesielle krav tilfrivillighet som internasjonal tjenestemedfører for mannskapene, mens styrkenessammensetning for øvrig blir mindreavhengig av om formålet er nasjonale ellerinternasjonale oppgaver.2.4 Konsekvenser for forsvarsstrukturenForandringene i forsvarsstrukturen skyldesderfor to forhold‣ en økonomisk drevet reduksjon avstrukturens volum, dvs en kvantitativendring‣ en sikkerhetspolitisk drevet omstilling avstrukturens innhold, dvs en kvalitativendring.Av disse er den kvantitative endring dendominerende. Når den kvalitative endringikke er like stor, skyldes dette behovet for åbevare enkelte kapasiteter og typerkompetanse som er kritisk viktige, uansetthva Forsvaret i fremtiden skal brukes til. Avdisse nevnes spesielt‣ Hærens evne til å føre operasjoner medoperative enheter av alle troppearter, dvsintegrerte landoperasjoner i samvirkemed allierte styrker og de øvrigeforsvarsgrener‣ Sjøforsvarets evne til overflate- ogubåtoperasjoner‣ et nasjonalt kampflyvåpen med bådeluft-til-luft og luft-til-bakke kapasitet.Den samlede effekten av økonomiskbegrunnede kutt og sikkerhetspolitiskbegrunnede omprioriteringer påvirkerforsvarsgrenene i forskjellig grad. Størstblir virkningene for Hæren, som primært harvært et produksjonsapparat i fred for enmobiliseringshær beregnet på forsvar avnorsk territorium i en omfattende krig. Ensterk reduksjon av volumet kombinert medstørre vektlegging av raskt tilgjengeligekapasiteter både nasjonalt og internasjonaltfører til en omfattende endring av dentradisjonelle mobiliseringshæren. OgsåSjøforsvarets struktur reduseres betydelig, i

9og med bortfallet av det stasjonærekystartilleriet og MTB-våpnet.Den nye forsvarsstrukturen fremstår som enorganisasjon der Hærens størrelsesmessigedominans er erstattet av en jevnere fordelingmellom forsvarsgrenene. Denne fordelingener dermed ikke nødvendigvis den optimale ien situasjon der landet utsettes for etomfattende angrep. I så fall villefordelingen mellom forsvargrenene i størregrad tatt hensyn til hva slags allierteforsterkninger som raskest kunne tilføres ossi en slik situasjon. Dette ville bl a haaktualisert spørsmålet om en ytterligerenedbygging eller avskaffelse av et nasjonaltkampflyvåpen, til fordel for en større hær.Imidlertid fører endringen avdimensjonerende scenario til at strukturen istedet tilstreber videreføring av et bredere ogjevnere fordelt spektrum av kapasiteter.Årsaken til dette er nettopp at totalt fraværav enkelte kapasiteter ville gjøre oss langtmer sårbare i en rekke av de krisehåndteringsscenariersom kan tenkesinnenfor rammen av den nye sikkerhetspolitiskevirkelighet. Fordi maktbruken herer begrenset til det som anses nødvendig forå legge tilstrekkelig press på norske politiskemyndigheter, vil den lettere kunne settes innpå de områder hvor vi eventuelt heltmangler kapasitet. Dermed ville det oppståen kritisk avhengighet av allierteforsterkninger allerede på et konfliktnivå oget tidspunkt hvor den norske regjering vil hasterk interesse av å kunne håndterekonflikten nasjonalt.2.5 Forsvarets oppgaverMed den fremlagte struktur vil Forsvaretderfor kunne bidra til å løse disse oppgavenei fremtiden.‣ militær tilstedeværelse i prioriterteområder‣ etterretning og overvåking av norskeinteresseområder‣ suverenitetshevdelse ogmyndighetsutøvelse‣ sikring av vitale samfunnsinstallasjonerog –virksomheter mot terrorisme ogsabotasje‣ episode- og krisehåndtering‣ stanse eller avvise begrensede angrepmot norsk område‣ motta og samvirke med allierte styrker‣ internasjonalt militært engasjement.I tillegg kommer annen samfunnsnyttig brukav Forsvaret, som ikke bør dimensjonerenoen side av Forsvarets virksomhet.Oppgavene er ikke listet i noen prioritertrekkefølge, men er ordnet etter intensitet.Med den fremlagte struktur vil imidlertidikke Forsvaret ha kapasitet til å løsesamtlige oppgaver like godt til enhver tid.

103 Viktige premisser for strukturenI tillegg til de overordnede økonomiske,sikkerhetspolitiske og militærstrategiskeavveiningene som utgjør det nye Forsvaretshovedforutsetninger, er det også andrefaktorer som har en avgjørende innflytelsepå utformingen av strukturen. Dette er førstog fremst videreføringen av verneplikten ogtilpasningen av Forsvaret til deltagelse iinternasjonale operasjoner.3.1 VernepliktenVidereføringen av den alminneligeverneplikt var en av de gitte forutsetninger iforsvarsstudien. Det har imidlertid heletiden vært klart at det blir nødvendig åpraktisere verneplikten på en måte som ertilpasset Forsvarets behov. Strengt fortolketvil således alminnelig verneplikt innebære atForsvaret tilføres langt flere mannskaper ennman har bruk for. Dette vil medføre atdriftsutgiftene øker og investeringenereduseres, noe som i seg selv reduserermannskapsbehovet ytterligere. Samtidig erdet ønskelig å knytte et antall mannskaper tilseg for lengre tid, enten på kontrakt forinternasjonale operasjoner eller som vervedei stillinger der det kreves lang opplæring forå mestre oppgaven. Alt i alt medfører detteet behov for både å redusereinnkallingsstyrken og å differensiereførstegangstjenestens lengde for de somkalles inn.Forsvarsstudiens forutsetning er således atvernepliktsmassen utnyttes slik:Årsklassens størrelse (gjsnitt) 28.000Innkallingsstyrke 16.000Frafall 15% 2.400Utdanningsstyrke 13.600Herav til 12 mnd tjeneste:Hæren 6.500Sjøforsvaret 2.000Luftforsvaret 2.000 10.5004 mnd tjeneste for HV 3.100Det siste tallet gir en styrke på vel 1.000mannskaper inne til 4 mndførstegangstjeneste til enhver tid.Ordningen innebærer at hele årsklassensesjoneres, men at Forsvaret bare kaller inn57 % til tjeneste. Med et normalt frafall på15% av innkalt styrke innebærer dette enutdanningsstyrke på 13.600, eller ca 50% avårsklassen.Personell som gjennomfører 12 mndførstegangstjeneste vil kunnemobiliseringsdisponeres, men vil medenkelte unntak ikke bli kalt ut tilrepetisjonsøvelser så lenge de står i rullene.Dette skyldes primært at strukturen er såliten at tid i rullene vil være kortere ennnormal repøvingsfrekvens. Unntakenerefererer seg bl a til avdelinger forvertslandstøtte til allierte forsterkninger,som kan kalles ut i forbindelse med størreøvelser. En annen konsekvens av atmobiliseringsforsvaret er lite, er at det ikkelenger er produksjonsbehovet formobiliseringsavdelingene somdimensjonerer det årlige utdanningsbehovet.I stedet er det behovet for å ha tilstrekkeligstore og komplette avdelinger til at de kanøve og fungere etter sin forutsetning, ogdermed generere den operative kompetansesom er nødvendig. I tillegg kommerbehovet for å rekruttere til internasjonaleoperasjoner. Det personell som bare gjørfire måneders førstegangstjeneste medetterfølgende overføring til HV, måimidlertid regne med inntil 20 år i rullene ogårlige øvelser. Dette gjør at den ulikebelastning ved hhv kort og langførstegangstjeneste jevnes ut.En foreløpig registrering av devernepliktiges villighet til å delta iinternasjonale operasjoner vil måtte foretasallerede på sesjon. Dette gjør det mulig åsikre at alt personell som kan tenke seg sliktjeneste kalles inn til 12 månedersførstegangstjeneste, som er forutsetningenfor å komme i betraktning. Spesielt forenkelte kategorier mannskap vil behovet

11være så stort at det utgjør tilnærmet altpersonell som utdannes på 12 måneder.Spørsmålet om hvor få mannskaperForsvaret kan kalle inn før verneplikten ikkelenger kan sies å være alminnelig har ogsåvært vurdert. Spesielt gjelder dette i forholdtil vernepliktens rolle somforankringsmekanisme for Forsvaret ibefolkningen, og i forhold til en generellrettferdighetsbetraktning. Studien harlikevel ikke funnet å kunne legge avgjørendevekt på dette. En høyere innkalling vilautomatisk gi merutgifter til drift som i nesteomgang undergraver mulighetene for åutstyre de innkalte mannskaper medtidsmessig materiell og tilstrekkelig trening.Dermed vil resultatet av en høyereinnkallingsprosent bli det motsatte avintensjonen, nemlig svekket motivasjon oglegitimitet som følge av at tjenestens innholdåpenbart ikke holder mål.Av samme årsak er det heller ikke aktuelt åanbefale kvinnelig verneplikt.3.2 Deltagelse i internasjonale operasjoner3.2.1 GenereltDet politiske ambisjonsnivået for Norgesdeltagelse i internasjonale operasjoner erdefinert i St meld nr 38 om ”Tilpasning avForsvaret til deltagelse i internasjonaleoperasjoner”. Meldingen er utarbeidet mednåværende Langtidsmelding, St meld nr 22,som hovedramme og er således basert på enstruktur med høyere kostnadsramme enn detsom har vært studiens utgangspunkt. Det harderfor vært nødvendig å foreta en fornyetvurdering av i hvilken grad det vil væremulig å innfri meldingen innefor rammen avstudiens ressurstilpassede struktur. I dennesammenheng er meldingen blitt analysert forå klarlegge ambisjoner, virkemidler ogkonsekvenser. Det er studiens oppfatning atdet primære er å oppfylle meldingensoverordnede ambisjoner, mens det må visesstørre fleksibilitet med hensyn tilvirkemidler og konsekvenser for å få til etbest mulig resultat.3.2.2 AmbisjonsnivåetAmbisjonsnivået er i første rekke knyttet tilfire områder:‣ Hva slags oppdrag norske styrker skalkunne delta i‣ Hvilke kapasiteter (typer avdelinger) viskal kunne delta med‣ Hvilken beredskap eller reaksjonsevneavdelingene skal ha for innsetting‣ Hvor lenge et uteengasjement skal kunnevedlikeholdes.Innenfor disse områdene ønsker FSJ åprioritere evne til å løse alle typer oppdragmed høy beredskap. Det er derfor lagt tilgrunn at den fremtidige strukturen må gimulighet til deltagelse i alle typerinternasjonale operasjoner, inklusivefredsopprettende operasjoner og artikkel 5operasjoner utenfor Norge. I tillegg vilberedskapskravene måtte innfris ombidragene skal være relevante i forhold tilinternasjonal krisehåndtering i ulikescenarier. Imidlertid vil både kapasiteter ogutholdenhet måtte justeres i forhold til hvasom faktisk finnes i den fremtidige struktur,og i hvilken mengde det finnes. I tillegg vilmuligheten for å rekruttere frivillige til detenkelte bidrag måtte vurderes.Utholdenhet utover 6 måneder (enkontingent) vil være vanskelig for de flesteenheters vedkommende. Imidlertid vil bådede nye fregattene når de er på plass, og enmekanisert bataljon fra Hæren være bidragsom vil kunne vedlikeholdes over tid. Idenne sammenheng bør sammensetningenav Hærens styrkebidrag bli gitt en fornyetvurdering med tanke på å reduserepersonellbehovet og dermed økeutholdenheten. Når det gjelder kampfly vildet ikke være mulig å deployere en fullskvadron over tid. Alternativet er ådeployere inntil 12 fly for et kortere tidsrom(4-6 mnd), eller å deployere et mindre antallfor et lengre tidsrom.3.2.3 VirkemidlerFor å realisere ambisjonsnivået i St meld nr38 vil Forsvaret være avhengig av at de

12personellmessige incentivene som beskriveskommer på plass og virker etter hensikten. Itillegg vil det være nødvendig med engenerell adgang til å beordre fast tilsattpersonell til internasjonal tjenestegjøring.Dagens lovgivning, som hjemler dette forpersonell ansatt etter 1 jan 99, vil ikke fåeffekt på mange år og anses ikke å væretilstrekkelig.St meld nr 38 beskriver også enrekrutterings- og styrkegenereringsmodellfor Hærens styrkebidrag som studienanbefaler revurdert. Modellen skal ivaretabåde rekruttering til løpende engasjement ogvedlikehold av en reaksjonsstyrke for nyeengasjementer. I utgangspunktet forutsetterden at det eksisterer et løpende engasjementomtrent på størrelse med denreaksjonsstyrken som skal etableres ogvedlikeholdes. I en ren beredskapssituasjonhvor det ikke eksisterer et løpendeengasjement, vil modellen sannsynligvisikke fungere.Studien foreslår derfor en modell hvorreaksjonsstyrken gjøres til en dedikertavdeling, bygget på dagens Telemarkbataljon (TMbn). Avdelingen er iutgangspunktet en utdanningsavdeling, menkan utvikles i en mer stående retning med etøket innslag av vervede. Den skal normaltkun benyttes ved etablering av et nyttengasjement og ikke delta i vedlikeholdet avet løpende engasjement. Dette må ivaretasgjennom rekruttering blandt personell innetil 12 mnd førstegangstjeneste i andreavdelinger, kombinert med rekrutteringblandt mannskaper som har gjennomførtførstegangstjenesten tidligere. Den sistegruppen forutsettes dermed rekruttert påsamme måte som Jegerkorpset/Akershusregiment (JAR) tidligere har rekruttert forløpende engasjementer med FNberedskapsstyrken(derav betegnelsen JARmodell).Personell som tidligere hartjenestegjort i TMbn vil kunne fanges oppfor deltagelse i løpende engasjementergjennom JAR-modellen.Modellen vil ivareta beredskapen på enfullgod måte, samtidig som den økermuligheten for deltagelse NATOsImmediate Reaction Force (IRF) medreaksjonsstyrken under øvelser og i skarpesituasjoner. En demonstrasjon av reell viljeog evne til å delta i IRF vil således bidra til åstyrke vår evne til å ivareta våre forpliktelseroverfor NATO, og dermed også øke våranseelse i alliansen. I tillegg vil avdelingenogså være et meget viktig bidrag til evnen tilnasjonal krisehåndtering. Krevendeoppgaver og høy prioritet vil bidra til å giden et elitestempel som vil styrkerekrutteringen.3.2.4 KonsekvenserI St meld nr 38 er konsekvensene avambisjonsnivået bl a uttrykt ved• antall soldater som må inngå for å kunnestille de angitte kapasiteter• antall kontrakter som må inngås for åskape den nødvendige utholdenhet.I sum er dette oppgitt til ca 3.500 soldater ognærmere 6.000 inngåtte kontrakter til enhvertid. Konsekvensene av studiens anbefalinger at styrkens behov for soldater ogkontrakter vil kunne reduseres. En reduksjonav størrelsen på Hærens reaksjonsstyrke vilredusere antall soldater ytterligere og ha endobbel effekt på antall kontrakter.

134 Forsvarsstruktur 20054.1 GenereltForsvarsstudien beskriver fremtidigforsvarsstruktur på to tidspunkter, hhv 2005og 2010. Deretter beskrives bare i generellevendinger hvordan Forsvaret bør utvikles isiste del av 20-års perioden, avhengig avressurssituasjonen. Dette forkortedestrukturperspektivet er en konsekvens avden store usikkerhet som knytter seg tildisponible investeringsmidler på lengre sikt.Denne er igjen en konsekvens avusikkerheten rundt veksten idriftskostnadene og det totale ressursnivået.En karakteristikk av den fremlagte strukturkan oppsummeres i følgende stikkord:‣ ressursbegrenset i utgangspunktet‣ bygger på økonomisk realisme bådedrifts- og investeringsmessig‣ innebærer en radikal omstilling avorganisasjonen‣ medfører redusert volum, men høyerekvalitet og bedre reaksjonsevne for dehøyest prioriterte ledd‣ gir høyere aktivitetsnivå og operativitet igjenværende enheter‣ styrker evnen til internasjonalt militærtengasjement‣ bevarer kritiske kapasiteter ogkompetanseFSJ understreker imidlertid at strukturen nåer tilpasset en gitt økonomisk ramme, og atdette ikke nødvendigvis vil væretilstrekkelig for å løse alle Forsvaretsoppgaver på en tilfredsstillende måte.4.1.1 KrigsorganisasjonenFigur 1 viser de viktigste enheter ikrigsorganisasjonen i år 2005. Omstillingenav dagens forsvar er da forutsattgjennomført, spesielt mht reduksjon avpersonellstyrken. Avhending av materiellog infrastruktur vil måtte tilpassesmarkedsmessige og reguleringsmessigeforhold.I beskrivelsen av krigsorganisasjonens ulikeavdelinger og enheter er det angitt hvilkenkategori de tilhører mht operativ status.Disse kategoriene er‣ Stående avdelinger (S), dvs avdelingersom er operative til enhver tid. Til dissehører spesialstyrker, oppsatte staber oghovedkvarter, deler av kommando- ogkontrollorganisasjonen etc. I hovedsakforutsetter permanent stående status atmenig personell er vervet, eventuelt atvernepliktige mannskaper tilførespuljevis flere ganger i året‣ Utdanningsavdelinger (U), dvsavdelinger som er under oppøving tilenhver tid. Til disse hører primærtenheter med vernepliktige mannskaper.Der slike enheter får operativ status såraskt at man kan snakke om en operativnytteperiode før mannskapene dimittereretter endt førstegangstjeneste, angis dettemed betegnelsen U/S‣ Beredskapsavdelinger (B), dvsmobiliseringsavdelinger bestående avferdig utdannete mannskaper som er påkontrakt, og som kan tilbakekalles tilavdelingen på kort varsel. Dette er førstog fremst avdelinger øremerket forinternasjonale operasjoner. Derproduksjonsapparatet for enberedskapsavdeling inngår som en avavdelingens egne underavdelinger,betegnes avdelingen med U/B‣ Mobiliseringsavdelinger (M), dvsavdelinger bemannet med ordinærtmobiliseringspliktig personell. Derproduksjonsapparatet for enmobavdeling inngår som en avavdelingens egne underavdelinger,betegnes avdelingen med U/M.4.1.2 FredsorganisasjonenLokaliseringen av Forsvarets virksomhet ifred bestemmes av hensynet til fire faktorer,hhv‣ sikkerhetspolitiske og strategiske forhold

14‣ operative forhold‣ driftsmessige og økonomiske forhold‣ muligheter for rekruttering og bibeholdav kompetanse.Ved vurdering av sikkerhetspolitiske ogstrategiske forhold er det lagt vekt påForsvarets fortsatte nærvær i desikkerhetspolitisk prioriterte områder.Operativt er det ved lokalisering avForsvarets avdelinger lagt vekt påmuligheten for trening og øvelser, herunderadgang til egnede skyte- og øvingsfelter,muligheter for øvelser på rekvirert grunn ogmest mulig utfordrende natur og klima.Samlet vurdert fører dette til at det operativetyngdepunktet i Nord-Norge opprettholdesfor Hærens del. Det samme gjelderhovedtyngden av Luftforsvarets operativeaktivitet. Sjøforsvaret vil som tidligere hasin hovedbase på Haakonsvern ved Bergen,men forutsettes å øke sitt nærvær i nordligefarvann når de nye fregattene kommer idrift.Forsvaret må i fremtiden redusere sinedriftsomkostninger betydelig, samtidig somaktivitetsnivået ved de enheter som beholdesmå opprettholdes eller økes. Detteforutsetter moderne infrastruktur ograsjonelle driftsforhold for øvrig. Ikke destomindre vil det være nødvendig å legge neden rekke til dels moderne anlegg ogetablissementer, fordi aktiviteten måkonsentreres på færre steder for å reduserekostnadene. Hensynet til dagensinfrastruktur har derfor vært underordnet derhvor det på lengre sikt kan realiseresinnsparingsgevinster ved en relokaliseringav aktiviteten.Satsingen på Nord-Norge står i noen grad imotsetning til et ønske om å konsentrereaktiviteten i nærheten av storebefolkningssentra for å sikre best muligrekruttering og bibehold av kvalifisertpersonell. Det er derfor viktig at alleforsvarsgrener fordeler virksomheten slik aten karriere i Forsvaret ikke er ensbetydendemed fast tilhold i sparsomt befolkedeområder, med få arbeids- ogutdanningsmuligheter for ektefelle/samboer.Imidlertid er da forutsetningen forøkonomisk drift at likeartet virksomhet ikkedrives på flere steder samtidig. Genereltfører dette til et fortsatt mønster der soldatogavdelingsutdannelse, operativ virksomhetetc lokaliseres til Nord-Norge, mens skolerog kompetansesentra lokaliseres til Sør-Norge.Den samlede oversikten over alle Forsvaretsetablissementer som foreslås entenopprettholdt eller nedlagt er tatt inn bak irapporten som et vedlegg. Dette viser ogsåhvilke etablissementer som det foreløpigikke er tatt stilling til, fordi det avhenger avbeslutninger om bl a fremtidigkommandoordning.Det understrekes at flere av deetablissementene som foreslås nedlagtinngår i gjeldende forsterkningsavtaler ogplanverk opp mot NATO-alliansen. Detteinnebærer at plan- og avtaleverket mågjennomgås med sikte på å få til nødvendigejusteringer i samarbeid med våre allierte.4.2 Fellesledd4.2.1 Nasjonal kommandostrukturDen strategiske ledelse av Forsvaret i fredanbefales i fremtiden utført fra en Forsvaretsoverkommando samlokalisert medForsvarsdepartementet. Dette gjelder avhensyn til så vel effektivisering av dendaglige forvaltning og ledelse i fred som iforhold til løpende personlig kontakt mellomden politiske og militære ledelse underkrise- og episodehåndtering.Dagens to forsvarskommandoer anbefalesredusert til ett fellesoperativt hovedkvarteri fremtiden. Spørsmålet om lokalisering avhovedkvarteret er fortsatt under vurderingnår studien leveres, og stilling til dette vil blitatt parallelt med arbeidet medlangtidsmeldingen høsten 2000. Forsvaretsfellesoperative hovedkvarter forutsettes ålede de fleste taktiske enheter av alleforsvarsgrener direkte, uten mellomliggendenivåer. Dette er en konsekvens av atstrukturen er meget liten, kombinert med atfremtidige ledelses- og

15beslutningsstøttesystemer vil muliggjøre etstørre kontrollspenn enn i dag.Sjøforsvarets distriktsorganisasjonforeslås derfor nedlagt, og Hærensdistriktskommandoer vil enten bli redusertfra fire til to eller fjernet helt. På landsidenleder det fellesoperative hovedkvarteroperasjonene i det prioriterte områdetgjennom en mobil taktisk kommandoplass(divisjonskommando), som kontrollereralle landstyrker innenfor sittoperasjonsområde. Territorialforsvaret ilandet for øvrig ledes gjennom et antallterritorielle distrikter, som erstatter dagens14 territorielle regimenter og 18 HVdistrikter.Antall og lokalisering av disse erfortsatt under utredning, og vil bli sett isammenheng med spørsmålet omdistriktskommandoer i Hæren. Anbefalingom den nasjonale kommandoorganisasjonvil bli gitt innen 1 november 2000.Sjøforsvarets fartøyer ledes enten direkteeller gjennom en mobil styrkesjef.Luftforsvarets operasjoner ledes direkte fradet fellesoperative hovedkvarter.4.2.2 Styrker direkte under fellesoperativthovedkvarterNoen styrker er i kraft av sitt særpreg ellersin spesielle betydning direkte underlagt detfellesoperative hovedkvarteret. I denfremlagte struktur gjelder det Forsvaretsspesialstyrker (S). Spesialstyrkeneanbefales reorganisert og utvidet ved ensammenslåing av Forsvaretsspesialkommando, Hærens jegerkommandoog Marinejeger-kommandoen. Detteinnebærer at styrkeproduksjonsansvaretdeles mellom generalinspektørene for hhvHæren og Sjøforsvaret. Spesialstyrkenesoppgave er bl a oppklaring på dypet avfiendens område, ødeleggelse av prioritertemål, markering og målbelysning foravstandsleverte våpen samt bekjempelse avterrorisme i fred. I tillegg har spesialstyrkervist seg å være et velegnet bidrag underinternasjonale fredsoperasjoner. Det kanderfor bli aktuelt med ytterligere utvidelseav spesialstyrkene på sikt. Densammenslåtte spesialstyrkekommandoenforblir imidlertid lokalisert i hhv Rena leir(hærelementet) og Ramsund orlogsstasjon(maritimt element). Lokalisering avkommandoens felles ledelse besluttessenere.4.2.3 Fredsorganisasjon, fellesleddSkoler, kompetansesentra og annentilsvarende fredsoppsatt virksomhet direkteunder FSJ videreføres slik‣ Forsvarets Høgskole som en integrertdel av Forsvarets skolesenter Akershusfestning (FSAF), Høgskolens direktør erskolesenterets sjef‣ Institutt for Forsvarsstudier som endel av FSAF‣ Forsvarets stabsskole også som en delav FSAF‣ Forsvarets Fjernundervisning ogsåsom en del av FSAF‣ Forsvarsgrenenes forvaltningsskoleranbefales slått sammen og legges innunder FSAF, skolenes grunnleggendekurs legges ned og gjennomføres som endel av den grunnleggendeoffisersutdannelse i forsvarsgrenene‣ Forsvarets skole i etterretnings- ogsikkerhetstjeneste som nå i Lutvann leiri Oslo‣ Forsvarets hundeskole vurderes flyttetavhengig av hvilke muligheter som vileksistere for administrativ støtte fraOscarsborg festning når BSKA leggesned‣ Felles utdannings- ogkomptansesentra for sanitet,militærpoliti, luftvern og visseingeniørtjenester i alle forsvarsgrener erunder vurdering.4.2.4 Andre fellesinstitusjonerDet forutsettes gjennomført en sentralisertvernepliktsforvaltning. Vernepliktsverketsregionale organisasjon anbefales lagt ned, ogsesjonering foretas av de territorielledistrikter. Differensiert førstegangstjenesteog et betydelig behov for rekruttering til

16internasjonale operasjoner vil kreve økt vektpå informasjons- og rekrutteringsvirksomheti forbindelse med sesjonering.Sammenslåing av Vernepliktsverket ogForsvarets rekrutterings- ogmedietjeneste vil derfor bli vurdert. Deterritorielle distrikter som tillegges ansvaretfor sesjoner må være så få at det fagligemiljø på dette området ved hvert av dem blirsterkt nok.Forsvarets musikk har vært vurdert iforbindelse med en rekke tidligereutredninger. Det anbefales imidlertid atdriften av korpsene rasjonaliseres. Dettekan gjøres ved en konsentrasjon avmusikerne i 3-4 større korps, f eks ethærmusikkorps på Østlandet (Oslo), etmarinemusikkorps på Vestlandet (Bergen)og et flymusikkorps i Nord-Norge (Bodø). Itillegg kommer H M Kongens Gardesmusikkorps, som bemannes medvernepliktige musikere.Fellesinstitusjoner direkte underlagtForsvarsdepartementet er ikke omfattet avstudien. Driften av disse belaster imidlertidforsvarsbudsjettet, og det har derfor værtnødvendig å gjøre forutsetninger om defremtidige kostnader knyttet til dem. Istudiens kostnadsberegninger er detimidlertid forutsatt en kostnadsreduksjon idisse institusjonene på 25%.4.3 HærenHærens krigsorganisasjon vil bestå av todeler, en mobil del og en territorialdel.4.3.1 Krigsorganisasjon, mobil delEn langsiktig beskrivelse av Hærenskrigsorganisasjon kompliseres av at de ulikeavdelingers organisatoriske og materielleinnhold er i stadig forandring. Det er derforvalgt en forholdsvis grov oppløsning ibeskrivelsen, for å gi muligheter for enløpende utvikling av enhetene innenfor deoverordnede økonomiske og fellesoperativerammer. Dette innebærer at den mobilehærstrukturen kan planlegges med eninvesteringsramme på 22 mrd kr over 20-årsperioden. I studiens forkortede perspektiv(2005) skal imidlertid Hærens mobilekrigsorganisasjon bestå av:‣ en mobil divisjonskommando (S/M),forlegning Heggelia garnison‣ en mekanisert brigade (U/M), forlegningSkjold, Heggelia og Setermoengarnisoner‣ en innsatsstyrke for internasjonaleoperasjoner (U/B), forlegningRena/Terningmoen/Sessvollmoengarnisoner‣ en jegerbataljon (U/M), forlegningGarnisonen i Porsanger‣ HM Kongens Garde (U/S), forlegningHuseby leir‣ et grensevaktkompani (S), forlegninggrensestasjoner i Sør-Varanger‣ en mobil logistikkavdeling (M).I tillegg kommer ytterligere en mekanisertbrigade (M) som det ikke skal investeres i.Materiellet her er basert på arv fra denoppsatte brigaden, og arvbrigaden vil derformåtte utgå etter 2010 pga kritiske mangler.Den mobile divisjonskommandoen (S/M)består av en divisjonsstab (S) med entilhørende sambandsbataljon (M) og enoppklaringsbataljon (M).Divisjonskommandoen skal kunne lede 2-3underlagte brigadeenheter, herunder enalliert forsterkningsbrigade. En vesentligdel av begrunnelsen for å beholde endivisjonskommando knytter seg derfor tilønsket om å bevare nødvendig operativkompetanse for å lede allierte styrker påtaktisk nivå.Den mekaniserte brigaden (U) er enbrigade oppsatt med 2/3 av full styrke, somdriver utdanning av mannskaper på 12måneders førstegangstjeneste. Brigadensutdanningsvirksomhet har tre hensikter:• fungere som øvingsapparat for sjefer ogstaber på alle nivåer, og dermedvidereføre kritisk viktig kompetanse• rekruttere til internasjonale operasjoner,dvs utdanne mannskaper som etter endt

17tjeneste tegner beredskapskontrakt medinnsatsstyrken• utdanne sitt eget mobtilskudd for åkunne komplettere avdelingene ved eneventuell mobilisering.Gitt den politiske ambisjon om størrelsen pået norsk bidrag for internasjonaleoperasjoner betyr det at alt personell somutdannes i brigaden i utgangspunktet helstbør ha erklært seg villig til å skrive kontraktfor slik tjeneste.Innsatsstyrken for internasjonaleoperasjoner (U/B) består av enreaksjonsstyrke og en forsterkningsstyrke. Itillegg inngår materiell for å vedlikeholde etløpende engasjement i utlandet. Styrken erbygget opp rundt to mekaniserteinfanteribataljoner, hvorav den ene erforutsatt å være en reaksjonsstyrke påberedskap i Norge og den andre ivaretar eteventuelt løpende engasjement.Reaksjonsstyrken (U/S) er en oppsattinfanteribataljon innmeldt som Norges IRFbidrag.Den settes inn som første kontingentnår et nytt engasjement innledes. For øvrigdriver den trening og øvelser i Norge medgarnison Rena/Terningmoen/Sessvollmoen,eller deltar på IRF-øvelser i NATOs regi.Den fungerer samtidig som føringsapparatog demonstrasjonsavdeling for Krigsskolenog troppeartenes utdannings- ogkompetansesentra (UKS) i Sør-Norge. FSJvil vurdere om denne avdelingen etter hvertskal gis et mer stående preg ved rekrutteringav mannskaper fra forskjellige innkallinger,innslag av flere vervede etc. I tillegg til deto infanteribataljonenes materiell blir detlagret et tredje materiellsett for en bataljon itilknytning til UKS Rena/Terningmoen.Dette benyttes ved oppøving avrotasjonsstyrken for et eventuelt løpendeengasjement. I tillegg tilinfanteribataljonene skal innsatsstyrkenbestå av en forsterkningsstyrke med bidragfra øvrige troppearter. Forsterkningsstyrkenomfatter en stridsvognseskadron, enoppklaringseskadron, et feltartilleribatteri, etingeniørkompani og et logistikkelement.Forsterkningsstyrken skal kunne settes inntil forsterkning av infanteribataljonen, mendette engasjementet skal ikke kunnevedlikeholdes.Med de tre bataljonssettene og et antallstøtte- og forsyningsavdelinger representererHærens innsatsstyrke for internasjonaleoperasjoner stammen i en ny brigade.Hæren kan derfor innenfor rammen av de 22mrd kr bruke eventuelle tilgjengeligeinvesteringsmidler til å komplettere etbrigadesett med materiell, herunder etbrigadehovedkvarter. Forutsetningen er atdette ikke svekker materiellkvaliteten ogmengden i hht krigsoppsetningsplan for denprioriterte utdanningsbrigaden og deavdelinger som inngår direkte iinnsatsstyrken.Jegerbataljonen (U/M) består av enbataljonsstab og fire jegerkompanier, hvoravet kompani er utdanningsavdeling til enhvertid. Bataljonen er utstyrsmessig og operativttilpasset jegeroperasjoner i Finnmark. Itillegg administrerer bataljonen etutdanningskompani for grensevakten i Sør-Varanger (se nedenfor).HM Kongens Gardes (U/S) oppdrag ogtjenestemønster er uendret, med unntak av atdet etableres gjennomgående tjeneste vedavdelingen. Dette innebærer at det måbygges ytterligere en mannskapskaserne vedavdelingens forlegning Huseby leir i OsloGrensevaktkompaniet (S) består avmannskaper på 12 måneders tjeneste, somavtjener de siste 6 månedene på grensevaktlangs den norsk-russiske grense i Sør-Varanger. Det vurderes å flytte utdannelsende første 6 månedene fra Høybuktmoen til etutdanningskompani underlagtjegerbataljonen ved Garnisonen i Porsanger.Deretter vil mannskapene eventuelt blifordelt til den enkelte grensestasjon.Garnisonsledelse og administrasjon forblir iKirkenes.Den mobile logistikkavdelingen (M) er enren mobiliseringsavdeling oppsatt medmannskaper som har gjortførstegangstjeneste ved den mekanisertebrigadens forsyningsavdelinger. Avdelingen

18er beregnet på å etablere forsyningslinjer frapermanente forsyningsinstallasjoner tilmobile hæravdelinger.Mekanisert brigade (arv) skal baseres påmateriell som ikke lenger trengs i de øvrigedeler av den mobile hærstrukturen.Brigaden lagres fortrinnsvis sammen medden prioriterte brigaden i Troms, for atmateriellet eventuelt skal kunne brukes avavdelinger som settes opp fra UKSene understørre øvelser o l.4.3.2 Krigsorganisasjon, territorialdelHærens territorielle del består av toavdelingstyper, hhv‣ støttestruktur (M)‣ feltkompanier (M).Støttestrukturen (M) består avmobiliseringsavdelinger bemannet medpersonell som har avtjent førstegangstjenestei utdanningsbrigaden, og som deretterrulleføres i støttestrukturens tilsvarendeenheter. Det forutsettes imidlertid ingenrepetisjonsøvelser annet enn for de enhetenesom yter vertslandsstøtte til allierteavdelinger (HNS, Host Nation Support).Kjøretøymateriellet er i hovedsaksivilrekvirert. Hensikten medstøttestrukturen for øvrig er å sette detfellesoperative hovedkvarter i stand til ålede, kontrollere og støtte så vel den mobilesom den territorielle del av Hæren ogHeimevernet etter en mobilisering. Istøttestrukturen inngår i tillegg til HNS 2ingeniørbataljoner, 2 fortifikasjonsgrupper,1 liaisonkompani, 2 MP-bataljoner, 2sanitetsbataljoner, 2 sambandskompanier, 2transportkontrollkompanier, 2 etterretnings-& sikkerhetskompanier. Begrunnelsen for atdet er gjennomgående 2 enheter av hver typeer å kunne disponere en av hver i hhv NordogSør-Norge.Feltkompaniene (M) er geværkompanieroppsatt på sivilrekvirerte kjøretøyer somskal gi den territorielle sjef en mulighet for åsupplere HV-avdelingene med en mobilkapasitet. Det planlegges med 21 slikekompanier fordelt over hele landet, menmed konsentrasjon til viktige og avgjørendeområder i en konflikt. Feltkompaniene vilha som oppdrag å være utrykningsstyrke tilforsterkning av truede objekter ogbekjempelse av mindre, fiendtligeavdelinger.4.3.3 FredsorganisasjonI tillegg til krigsorganisasjonen vil Hærensfredsoppsatte skole- ogutdanningsavdelinger bli fordelt slik‣ Hærstaben inngår i Forsvaretsoverkommando i hht ny organisasjon avFO.‣ Krigsskolen forblir i sitt nåværendeetablissement i Linderud leir i Oslo.‣ Hærens forvaltningsskole anbefalesslått sammen med de øvrigeforsvarsgreners forvaltningsskoler oglegges til Forsvarets skolesenterAkershus Festning‣ Grunnleggende befalsutdannelse,kursvirksomhet og annen våpenfagligvirksomhet for Hærens troppearterforeslås konsentrert i tre utdannings- ogkompetansesentra (UKS), hhv• Rena/Terningmoen og eventueltHaslemoen (Infanteri, Kavaleri,Artilleri, Ingeniørvåpen),• Sessvollmoen (Transportkorps,Våpenteknisk Korps, Intendantur,eventuelt Sanitet)• Jørstadmoen (Samband, KKI).Det er under vurdering om Haslemoenleir i Solør skal inngå sammen med Renaog Terningmoen i UKS for de stridendetroppearter, eller om den skal legges ned.Det er likeledes under fortsatt vurderingom Lahaugmoen leir utenfor Oslo vil blibeholdt som UKS for sanitet, men i såfall vil dette forutsette at leiren blir enfelles UKS for all sanitetstjeneste iForsvaret. Det vil også bli vurdert omdet skal etableres en felles UKS foringeniørtjenester i alle forsvarsgrener.Infanteriets to befalsskoler i Harstad og

19Trondheim anbefales slått sammen ogrelokalisert til Rena/Terningmoen.Hærens forsyningskommando slåssammen med de øvrige forsvarsgreneresforsyningskommandoer til Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO). Sammen medendringene i fredsorganisasjonen for øvrigvil dette gi store endringer i dagensverksted- og lagerorganisasjon. Hvilkeinstallasjoner som anbefales beholdt oglokalisering av disse vil man derfor måttekomme tilbake til når Stortinget harbehandlet proposisjonen om FLO.4.4 Sjøforsvaret4.4.1 KrigsorganisasjonSjøforsvarets krigsorganisasjon vil i 2005bestå av‣ Et antall fregatter (operative eller underlevering, i alt 5) (S), base Haakonsvernorlogsstasjon‣ 6 ubåter av ULA-klassen (S), baseHaakonsvern orlogsstasjon‣ 8 mineryddere av OKSØY- og ALTAklassene(S), base Haakonsvernorlogsstasjon‣ 1 logistikkfartøy (S), base Haakonsvernorlogsstasjon‣ 1 minedykkerkommando (S), baseHaakonsvern orlogsstasjon‣ Minemateriell‣ 1 kystjegerkommando (U/S), baseTrondenes leir ved Harstad‣ 2 orlogsstasjoner (S), Haakonsvern ogRamsund.Fregattvåpnet (S) vil i 2005 ha sine nyefregatter av FRIDTJOF NANSEN-klassenunder innføring. Fregattene av OSLOklassenutfases parallelt med innføringen avde nye fartøyene. Fregattene vil ha base vedMarinens hovedbase Haakonsvern (HOS)ved Bergen. Fregattenes primære oppgaveer bekjempelse av fiendtlige ubåter ogetablering av sjøkontroll, enten i et nærmereangitt operasjonsområde eller langs ensjøverts kommunikasjonslinje på kysten. Idenne rollen har de således en viktigfunksjon i mottaket av allierteforsterkninger, som i hovedsak vil måttekomme sjøveien. I tillegg vil de somMarinens eneste havgående overflatefartøyavpatruljere havområder under norskjurisdiksjon og støtte suverenitetshevdelseog krisehåndtering. Norge ønsker også åkunne stille en fregatt til enhver tid i NATOsstående Atlanterhavsstyrke, og å delta iinternasjonale operasjoner med slikefartøyer.Ubåtvåpnet (S) består av 6 ubåter av ULAklassen,alle med base ved HOS. Ubåtenesprimære rolle er å bekjempe fiendtligeoverflatefartøyer. De vil imidlertid ogsåkunne løse andre oppgaver i fremtiden, såsom etterretningsoppdrag og utsetting avspesialstyrker, minelegging eller avfyring avmissiler mot overflatemål både på sjø ogland. Ubåter kan operere skjult, og skaperdermed alltid usikkerhet hos motstanderenom gjennomførbarheten avoverflateoperasjoner. Skal slike operasjonergjennomføres i områder hvor det kan væreen ubåttrussel, tvinges han derfor til å setteav store eskorteressurser. Det er denneevnen til å skape usikkerhet, påvirkemotstanderens risikovurderinger og tvingeham til en større ressursinnsats som gjørubåter til en meget viktig del av en modernemarine. Det vil imidlertid ikke væreøkonomisk mulig å operere to ubåtklasser ifremtiden. KOBBEN-klassen vil ikke la segerstatte, og foreslås derfor utfasetumiddelbart.Mineryddervåpnet (S) består av 8mineryddere av OKSØY-og ALTAklassene,herav 4 minejaktfartøyer og 4minesveipere, alle med base ved HOS.Minerydderne skal sammen med fregattenesikre sjøkontroll i prioriterte områder, bl aved å rydde innseilingsleder ogmottakshavner for miner. Etter som minerer et billig og effektivt våpen som mangeland har mulighet for å anskaffe, vilmineryddere også kunne være et aktueltbidrag i en internasjonal flåtestyrke som skalsikre den frie ferdsel på havet.

20Logistikkfartøyet (S) er et forsyningsskipsom skal kompensere for bortfallet av enrekke forsyningsstøttepunkter på land.Fartøyet skal kunne støtte alle Marinensfartøyer med drivstoff, ammunisjon ogvedlikeholdstjenester. Logistikkfartøyetforutsettes innfaset i 2008. Inntil da ivaretasdenne funksjonen av KNM VIDAR, somderetter utfases.Minedykkerkommandoen (S) er etsupplement til minerydderne og driverrydding av miner i trange og vanskeligefarvann der minerydderne ikke kommer til, feks i havnebassenger.Miner beholdes i inventaret med sikte på åkunne skjerme leder og mottakshavner forallierte forsterkninger. I tillegg vil minerlagt fra ubåter eller fly kunne skapeusikkerhet hos motparten omgjennomførbarheten av raid ellerlandsettingsoperasjoner, også i begrensedekonfliktscenarier. Moderne minemateriellforutsettes anskaffet fra 2010.Kystjegerkommandoen (U/S) er enavdeling oppsatt med lette fartøyer (stridsbåt90) og missiler (Hellfire) som delviserstatter tradisjonelt kystartilleri og delvisgir operativ sjef en sjømobil kapasitet forraids og angrep mot prioriterte mål på landtil støtte for hæroperasjoner. Avdelingenforeslås plassert på Trondenes ved HarstadDet reduserte antall fartøyer i Sjøforsvaretmedfører at det kun vil være behov for toorlogsstasjoner, hhv hovedbasenHaakonsvern ved Bergen og Ramsundorlogsstasjon i Ofoten. I tillegg vil dennåværende orlogsstasjon Olavsvern vedTromsø bestå som vedlikeholdsverksted forubåter, men uten bemanning til daglig.Den markerte forskjell på dagens struktur og2005-strukturen for Sjøforsvaret er dermedat MTB-våpnet og det stasjonærekystartilleri er foreslått nedlagt. Årsaken tildette er for begge sektorers vedkommende atde ikke representerer en tilstrekkelig viktigkapasitet til å få prioritet i denressurssituasjon Forsvaret befinner seg. Detunderstrekes at forsvarsstudienskostnadsberegninger forutsetter at MTBvåpneter avviklet innen 2005, hvis ikke vilkostnadene ved fortsatt drift gå påbekostning av investeringene og dermedføre til reduksjoner andre steder i strukturen.Det kan bli nødvendig å operere et lite antallMTBer for å sikre utdannelse av kvalifisertsjøgående personell inntil de nye fregatteneer levert. Kostnadene ved dette måimidlertid dekkes innenfor Sjøforsvaretsrammer til enhver tid. Stasjonærekystartillerianlegg som ikke kan ”legges imøllpose” uten betydelige driftskostnadereller fortsatt styrkeproduksjon forutsettesavviklet.I tillegg har det vist seg nødvendig å foreslåå ta ut også landgangsfartøyene ogmineleggerne fra Sjøforsvarets struktur. Forlandgangsfartøyene har dette sammenhengmed at den type oversettingsoperasjonermed hæravdelinger som fartøyene til nå hargjennomført anses som for sårbare, spesielt iforhold til lufttrusselen. For mineleggerneer årsaken at de minene som i fremtiden vilinngå i inventaret vil kunne legges mereffektivt skjult fra bl a ubåter. Omnødvendig kan legging fra overflaten ogsåskje med egnede sivilrekvirerte fartøyer.KNM VIDAR beholdes likevel somlogistikkfartøy inntil et dedikert fartøy fordette formålet kan innføres.4.4.2 FredsorganisasjonI tillegg til krigsorganisasjonen vilSjøforsvarets fredsoppsatte skole- ogutdanningavdelinger være fordelt slik‣ Sjøforsvarsstaben som en del avForsvarets overkommando i Oslo‣ Sjøkrigsskolen i Bergen‣ Sjøforsvarets forvaltningsskole påHaakonsvern anbefales slått sammenmed de øvrige forsvarsgrenersforvaltningsskoler og flyttes til FSAF‣ Kursvirksomhet, spesialistutdannelseog annen våpenfaglig virksomhet forde ulike bransjer i Sjøforsvaret er samletpå KNM Tordenskjold på Haakonsvern

21‣ Grunnleggende befalsutdannelseforeslås videreført på Karl Johansvernved Horten ved at Befalsskolen forKystartilleriet på Oscarsborg anbefalesslått sammen med Befalsskolen forMarinen til Befalsskolen for Sjøforsvaret‣ Sjøforsvarets rekruttskole foreslåsopprettholdt på Madlamoen vedStavanger.Sjøforsvarets forsyningskommando slås ilikhet med de to øvrige forsvarsgrenersforsyningskommandoer sammen innenforFLO.Kystvakten forutsettes videreført på dagensnivå. Imidlertid anbefales Sjøforsvaretskystvaktstasjon på Sortland lagt ned ogfartøyene overført til Ramsundorlogsstasjon, der det vil væreoverskuddskapasitet når både MTBer,landgangsfartøyer og mineleggere går ut avstrukturen. Dette vil innebære en noeredusert patruljetid på feltet, pga lengreseilingstid fra Ramsund.Kystvaktens helikoptre gis fast stasjon påden maritime helikopterbasen på Sola, menbenytter Bardufoss som deployeringsbasefor et detasjement.4.5 Luftforsvaret4.5.1 KrigsorganisasjonLuftforsvarets krigsorganisasjon vil bestå av‣ 48 kampfly (S), med base påflystasjonene Bodø og Ørland‣ 12 transporthelikoptre (S), med base påRygge flystasjon og detasjement påBardufoss‣ 6 fregatthelikoptre (S), stasjonert påhelikopterbase Sola‣ 4 maritime patruljefly (S), med base påBodø flystasjon‣ 6 transportfly (S), med base på Ryggeflystasjon‣ 2 elektronisk krigføringsfly og 1kalibreringsfly (S), med base på Ryggeflystasjon‣ 3 flystasjoner, 1 helikopterbase‣ 2 basesett for etablering avkampflyavdelinger på flyplasser utenpermanent infrastruktur‣ 3 luftvernbatterier (U/M), konsentrert tilflystasjoner der det er stasjonertkampfly, dvs Bodø og Ørland.Kampflyvåpnet (S) videreføres med 48 flyav type F-16 MLU frem til 2012. 48 fly erdet minimum parken må bestå av, dersomdet skal være mulig å produsere bådeoperativ kapasitet, kompetanse oglogistikkfunksjoner til å opprettholde etnasjonalt kampflyvåpen. De 10 flyeneLuftforsvaret har i dag ut over 48 beholdessom reservemaskiner, bl a for å erstatte flysom går tapt og forlenge levetiden ved åfordele flytiden på flere maskiner. Detinvesteres i utstyr og våpen for å sette flyenei stand til å gjennomføre angrep motbakkemål. Etter 2012 vil F-16 MLU måttebyttes ut med et nytt jagerfly. Til dette ersatt av 24 mrd 2000-kr, som med dagenskostnadsanslag er tilstrekkelig tilgjenanskaffelse av 48 fly av typen JointStrike Fighter (JSF) under utvikling i USA.Det er imidlertid stor usikkerhet forbundetmed fremtidig kostnad på så avansertmateriell som kampfly, og erfaringene pekeri retning av at disse alltid blir dyrere ennforutsatt. Selv om JSF er et såkalt ”designto cost” prosjekt er det derfor umulig å si idag om det avsatte beløp vil væretilstrekkelig til å gjenanskaffe hele flåten på48 fly. Det understrekes at bruken av JSF iforbindelse med kostnadsberegningene ikkeinnebærer at det er tatt stilling til fremtidigvalg av kampfly. Etter studiens vurdering erimidlertid et nasjonalt kampflyvåpen førstelinje i ethvert moderne forsvar. Dette følgerav flyenes store fleksibilitet oganvendelighet i alle slags scenarier, og denøkende betydning av luftmakt generelt. Detvil derfor være riktig å sette inn denødvendige ressurser også etter 2012 forgjenanskaffelse av kampflyparken, omnødvendig på bekostning av andrekapasiteter i strukturen.

22Transporthelikopterne (S) støtter i førsterekke Hærens avdelinger, og må derforlokaliseres i nærheten av de garnisoner hvorHæren har hovedtyngden av sin aktivitet.Hovedbasen forutsettes derfor å være påRygge flystasjon, med et detasjement påBardufoss. Antall transporthelikoptre i dager 18, av disse forutsettes en gjenanskaffelseav 12 etter 2015. Luftforsvaret beholderimidlertid hele dagens beholdning på 18helikoptre som erstatnings- ogavlastningsmaskiner inntil de må skiftes ut.Bell 412 forutsettes erstattet med en størremaskin som opprettholder samme totalelastekapasitet. I tillegg til de militærehelikopterne vil den del av den sivilehelikopterparken som til enhver tid erregistrert i Norge kunne rekvireres nårberedskapslovgivningen trer i kraft.Fregatthelikopterne (S) utgjør en vesentligforsterkning av fregattvåpnet. For å sikrekortest mulig transittid og størst mulignærhet til fregattmiljøet for øvrig baseres depå Sola. Dette blir også base for redningsogkystvakthelikopterne, og Sola blirdermed en ren maritim helikopterbase.De maritime patruljeflyene (S)representerer en meget viktig kapasitet mhtovervåking av norsk interesseområde inordlige havområder, og videreføres med 4P3-C flymaskiner. Flyene foreslås flyttet frasin nåværende base på Andøya til Bodøflystasjon. Dette innebærer betydeligeinvesteringer i Bodø, pga den spesialiserteinfrastrukturen som Orion-maskinenekrever. Isolert sett og på kort sikt fremstårdette derfor ikke som lønnsomt. På lengresikt er imidlertid Luftforsvaret avhengig av åkomme ned på en mindre stasjonsstruktur,og drive spesielt flyaktiviteten fra færrestasjoner enn i dag. Det er i dette perspektivden maritime skvadronen anbefales flyttet tilBodø.Transportflyene (S) opprettholdes som nåmed en skvadron på 6 maskiner, somforutsettes erstattet i annen halvpart avperioden. Transportflyene dekker envesentlig del av Forsvarets dagligetransportbehov innenlands, samtidig som deutgjør en viktig kapasitet ved deployering ogunderstøttelse av norske styrker i utlandet.De vil også kunne tilbys som en selvstendigressurs under så vel NATO- som FNoperasjoner,eller ved humanitær innsats.Maskinene anbefales flyttet fra sinnåværende base på Gardermoen til Rygge.EK-flyene (S) er innsamlingsplatformer forelektroniske data av stor betydning for andreegne operasjoner. Fordi alliansen bare ibegrenset grad sirkulerer høyverdigeetterretninger på dette området til allemedlemmer og deltagere i en internasjonaloperasjon, er en nasjonal kapasitet viktig forså vel egne styrkers sikkerhet som foreffektiviteten. EK-flyene anbefales fortsattstasjonert på Rygge, men under forutsetningav at Gardermoen nedlegges. Hvis ikke,anbefales de overført til Gardermoen ut frasamme resonnement som anført fortransportflyene. Eventuelt kan de ogsåflyttes til Bodø, for å oppnå en større nærhettil jagerflymiljøet.Luftforsvarets aktivitet forutsetteskonsentrert på 3 flystasjoner og 1helikopterbase. Flystasjonene er Bodø,Ørland og Rygge. Sola er maritimhelikopterbase, mens Bardufoss erdeployeringsbase for transport- ogkystvakthelikoptre. Banak flystasjonanbefales nedlagt som flystasjon, men blirfortsatt detasjementssted for etredningshelikopter. I tillegg beholdeskapasitet for å tanke og armere jagerfly medtanke på bruk av Halkavarre skytefelt. Brukav Halkavarre er avgjørende forLuftforsvarets evne til å etablere ogvedlikeholde en luft-til-bakke kapasitet medpresisjonsstyrte våpen.Det anskaffes 2 såkalte basesett for å kunneetablere kampflyavdelinger på flystriperuten permanente fasiliteter for å støttejagerfly. Denne kapasiteten vil kunnebenyttes både nasjonalt og internasjonalt.4.5.2 FredsorganisasjonI tillegg til krigsorganisasjonen vilLuftforsvarets fredsoppsatte skole- ogutdanningavdelinger være fordelt slik

23‣ Luftforsvarsstaben som en del avForsvarets overkommando i Oslo‣ Luftkrigsskolen i Trondheim‣ Luftforsvarets forvaltningsskole iStavern anbefales slått sammen med deøvrige forsvarsgreners forvaltningsskolerog flyttes til FSAF‣ Kursvirksomhet, spesialistutdannelseog annen våpenfaglig virksomhet forde ulike bransjer i Luftforsvaret eranbefalt samlet ved inspektoratene påRygge. Luftforsvarets kontroll- ogvarslingsskole anbefales flyttet tilMågerø‣ Grunnleggende befalsutdannelsekonsentreres ved det nåværende tekniskeskolesenteret på Kjevik, mensbefalsskolen i Stavern anbefales nedlagt‣ Luftforsvarets rekruttskole på Værnesanbefales nedlagt og Luftforsvaretsflygeskole med grunnleggendeflygeruttak relokaliseres til en stasjonmed annen flyaktivitet.Rekruttutdannelsen overføres direkte tilden enkelte stasjon, og Værnes kandermed legges ned som flystasjon‣ Luftforsvarets forsyningskommandoslås i likhet med de to øvrigeforsvarsgreners forsyningskommandoersammen innenfor FLO.Redningstjenesten forutsettes videreført pådagens nivå. Redningsskvadronenshovedbase forlegges imidlertid fra Bodø tiltil Sola, mens detasjementene av det enkelteredningshelikopter opprettholdes som nå.Redningshelikopternes fremtidigelokalisering er for øvrig under utredning avet eget sivilt utvalg.4.6 Heimevernet4.6.1 GenereltHeimevernet inngår sammen medterritorialdelen av Hæren i det territorielleforsvar. HVs opprinnelige oppgave var åsikre det øvrige forsvarets mobilisering ogbeskytte viktige totalforsvarsressurser iovergangen fra fred til krig. Denneoppgaven får redusert betydning i fremtiden.Dette skyldes delvis at mobiliseringsforsvaretreduseres, men også at risikoen foren kuppartet invasjon av hele landet er borte.Det territorielle forsvars oppgaver blir istedet‣ å overvåke og kontrollere hele territoriet‣ å sikre samfunnsviktige installasjoner ogvirksomheter mot terrorisme, sabotasjeog andre lavintensitets trusler‣ å støtte mobile enheters operasjoner i deområder hvor disse settes inn.HV får dermed en annerledes rolle enntidligere, bl a fordi en terror- ogsabotasjekampanje rettet mot Norge fra enannen aktør godt kan tenkes som enselvstendig strategi. Personellstyrken vilimidlertid bli redusert fra dagens 83.000mann til ca 60.000 mann. KrigsorganisasjonHVs krigsorganisasjon vil som før bestå avet antall avsnitt og områder som til sammendekker hele landet. Avsnittene vilkommandomessig stå under det territorielledistrikt på samme måte som i dag, se avsn4.2.1. Avsnitts- og områdeinndelingen vilimidlertid bli vurdert som følge av denreduserte personellstyrken. I denforbindelse skal det legges vekt på å styrkeHVs evne til konsentrasjon om de viktigsteobjektene innen hvert territorielle distrikt.4.6.2 FredsorganisasjonHVs fredsorganisasjon vil som før stå underalminnelig kommando avGeneralinspektøren for Heimevernet(GIHV). HVs skolevirksomhet samlesimidlertid på Værnes når flystasjonenanbefales nedlagt, og de nåværende HVskolerpå Torpo og Dombås legges ned. Detsamme gjelder utdanningen av utskrevetbefal på Kongsvinger. En egen utdanningfor utskrevet befal i Finnmark beholdes,men flyttes fra Kvenvikmoen til Garnisoneni Porsanger. HVs bemanning baseres påpersonell med 4 måneders

24førstegangstjeneste. Grunnutdannelsen avdisse forlegges også til Værnes, som dermedblir HVs skolesenter. Valget av Værnes erbegrunnet med tre forhold‣ konsentrasjon av HVs kurs- ogutdanningsvirksomhet midt i landet, iumiddelbar nærhet av flyplass, jernbaneog veikommunikasjon‣ utnyttelse av moderne forlegninger,kjøkken, messer, undervisningsrom ogannen infrastruktur der annen aktivitetforsvinner‣ opprettholdelse av militær aktivitet iMidt-Norge, bl a med tanke på deamerikanske forhåndslagrene i sammeområde.Dersom behovet for utdannelse avvernepliktige med 4 månedersførstegangstjeneste til HV skulle bli utvidettil mer enn det Værnes har kapasitet for,benyttes restkapasitet i en av de øvrigebestående garnisoner. I så fall gis prioritettil Garnisonen i Porsanger.4.7 Forsvarsstruktur 2010Forsvarsstrukturen i 2010 fremgår av figur2. I forhold til den omstilte strukturen i2005 er den eneste endringen at ubemannedeluftfartøyer (se avsnitt 4.8) er kommet inn.Det innføres med andre ord ingen nyekapasiteter eller avdelinger utover dette iperioden 2005-2010. Det foregår imidlertiden betydelig modernisering av materiellet ide eksisterende avdelinger, bl a fregatter,stridsvogner til Hæren, modernesoldatutrustning, oppgradering avkommando- og kontrollutrustning mv. Detvil imidlertid være nødvendig å ta stilling tilden videre utvikling av to strukturelementerpå dette tidspunkt:‣ anskaffelse av nye kampfly forvidereføring av et nasjonaltkampflyvåpen, ev et kampflyvåpenbasert på ”force pooling” med andrenasjoner‣ eventuell videreføring av Hærens enemekaniserte brigade basert på arv avmateriell. Denne vil nå ha en rekkekritiske mangler.For øvrig vil innholdet i strukturmålet for2010 og senere være påvirket av deforsvarsstudier som skal gjennomføres i denmellomliggende periode.4.8 Nye kapasiteter vurdert i studien4.8.1 GenereltEn rekke nye kapasiteter og våpensystemersom tidligere ikke har inngått i Forsvaretsinventar er vurdert i studien. Delvis er dettesystemer som allerede er operative, ogdelvis er det systemer basert på ny teknologisom vil komme i bruk i nær fremtid. I denrådende økonomiske situasjon kan det synesulogisk å vurdere systemer som Forsvarettidligere ikke har sett seg råd til å anskaffe.Imidlertid vil enkelte kapasiteter bli mer ogmer nødvendige jo mindre Forsvaret blir, ogdermed også verd prisen. En rekke av devurderte systemene og enhetene er likevelikke kommet med i den endelige strukturen,på tross av at dette ville vært ønskelig.4.8.2 Defence Capabilities Initiative (DCI)Flere av de systemene som er vurdert erspesielt godt tilpasset NATOs program for åforbedre medlemslandenes kapasiteter ogevne til effektivt samvirke (DefenceCapabilities Initiative), både i forhold tilkollektivt forsvar og fredsstøttendeoperasjoner. Spesielt ut fra det betydeligepolitiske påtrykk i alliansen hadde det værtønskelig med en mer markert DCI-profil påstrukturen enn tilfellet er. Når dette derforikke har lyktes i ønsket grad, skyldes detprimært økonomiske begrensningerkombinert med et behov for å videreføre endel kritisk viktige kapasiteter av mertradisjonell type. Det er likevel viktig åpresisere at ethvert tiltak rettet mot å økeForsvarets generelle kvalitet ogdeployerbarhet kan sies å være DCI-relatert.4.8.3 Ubemannede luftfartøyer (UAV)Moderne operasjoner gjennomføres medmobile enheter i høyt tempo. Detteinnebærer at situasjonen endrer seg megethurtig, og operative beslutninger må tas på

25grunnlag av situasjonsoversikter somoppdateres kontinuerlig. Et megetnødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel iden sammenheng er derfor ubemannedeluftfartøyer (Unmanned Aerial Vehicles,UAV) som utstyrt med ulikesensorkombinasjoner overflyroperasjonsområdene og sender et sanntidssituasjonsbilde direkte tilbake til detoperative hovedkvarter. En egen UAVenhetforutsettes innfaset i strukturen iperioden 2006-2008.4.8.4 KryssermissilerKryssermissiler med lang rekkevidde, høypresisjon og stor våpenvirkning motprioriterte mål har vært under vurdering helttil studiens sluttfase. Det er imidlertid ikkefunnet investeringsmessig mulighet for enslik kapasitet før etter 2010. Enlangtrekkende missilavdeling anbefalesimidlertid innført i strukturen i annenhalvpart av 20-års perioden, avhengig avden økonomiske utviklingen. Slike missilervil gi Forsvaret en betydelig evne til presisog avtandslevert ødeleggelse av viktige mål.Missilenes lange rekkevidde gjør det mulig åetablere en troverdig og hurtig avskrekkingmot krenkelse av norsk område, utenfremgruppering av avdelinger som vi i nesteomgang risikerer å miste dersomavskrekkingen feiler. Innføringen avkryssermissiler blir således en konsekvensav et behov for troverdig avskrekkingkombinert med liten evne til å tåle egne tappga meget fåtallige styrker. Missilenesegenskaper gjør dem også velegnet forkrisehåndteringsformål, f eks ved densignaleffekt som oppnås ved gruppering avplatformene. Stor potensiell våpenvirkningkan ved omgruppering raskt projiseres motnye områder. Dermed muliggjøres enkrisehåndtering med nasjonale ressurser i ensituasjon der man av ulike årsaker ønsker åvente med å tilkalle allierte forsterkninger.4.8.5 InformasjonsoperasjonerInformasjonsoperasjoner er enfellesbetegnelse på alle militære tiltak rettetmot degradering eller ødeleggelse avinformasjonsflyten i den fiendtligeorganisasjon, samt beskyttelse av tilsvarendeegne kapasiteter. Hensikten med offensiveinformasjonsoperasjoner er å frata motpartenmuligheten for kommando og kontroll overegne operasjoner, og således utløse tap avtempo og operativt sammenbrudd iorganisasjonen. I tillegg til mer tradisjonellevåpenvirkninger innebærer avhengighetenav moderne informasjonssystemer atmilitære organisasjoner blir sårbare forelektroniske informasjonsoperasjoner. Iforbindelse med etableringen av ettfellesoperativt hovedkvarter i fremtidenforutsettes kapasiteten for slike operasjonerbetydelig styrket. Dette vil omfatte så vel eteget stabsledd i hovedkvarteret forplanlegning og ledelse av slike operasjonersom en dedikert enhet for utførelse.4.8.6 StridshelikoptreStridshelikoptre utgjør en særdeles mobil ogslagkraftig våpenplatform, som Norgegjennom flere år er blitt anmodet om åanskaffe gjennom NATOs styrkemålprosess.De inngår etter hvert i de fleste moderneforsvar, men er meget kostbare bådeinvesteringsmessig og i drift. En omfattendestridshelikopterstudie i forkant av FS 2000konkluderte med at det heller ikke ville hanoen hensikt å anskaffe færre maskiner enn20. Dette burde være et stridshelikopter avmoderne type, dvs ikke etpanservernhelikopter, et enhetshelikopterpåmontert våpen e l. Med enanskaffelsespris for 20 helikoptre inkl våpenpå rundt 10 mrd kroner og årligedriftsutgifter på 200-300 millioner kroner erdet imidlertid ikke mulig å finne plass til etslikt våpensystem i strukturen, i det minsteikke før etter 2010. Selv da vil det troligavhenge ikke bare av økonomien, men ogsåav hvordan strukturen for øvrig utvikler seg.4.8.7 TankflyTankfly med kapasitet fordrivstoffetterforsyning i luften (air-to-airrefuelling, AAR) er en annen megetetterspurt ressurs i NATO, ikke minst iforbindelse med internasjonale operasjoner.Samtidig fører et redusert antall kampfly tilat det blir viktigere å kunne øke rekkevidde

26og stasjonstid på de flyene man har. Detankflyene som har vært vurdert erkommersielle fly med kapasitet for bådedrivstoffetterforsyning, vanlig last ogpersonell, men disse er samtidig dyrere ianskaffelse enn tradisjonelle transportfly.Det er også betydelige driftsutgifter knyttettil å operere et lite antall slike maskiner, nårde ikke kan inkorporeres i en større fellesflåte. Den opprinnelige vurdering, som gikkut på å erstatte de nåværende 6transportflyene med 4 ordinære transportflyog 2 AAR/transportfly, måtte derforskrinlegges.4.8.8 MissilforsvarMissilteknologi kombinert medmasseødeleggelsesvåpen i hendene på”bandittstater” utgjør en muligsikkerhetstrussel i fremtiden. Selv om enslik trussel også kan komme til å gjeldeNorge, ser studien ingen mulighet for at viskal kunne etablere en nasjonal beskyttelsepå dette området. Det kan imidlertid ikkeses bort fra at slike forsvarssystemer kan bliutviklet på felles basis innen alliansen pålengre sikt. Norge bør i så fall vurdere ådelta i et slikt samarbeid, når det måtte bliaktuelt.4.8.9 Luftmobil bataljonDet opprinnelige alternativet som denfremlagte strukturen bygger på inneholdtogså en selvstendig bataljon spesieltorganisert og trenet for fly- oghelikoptertransport. Rasjonalet for en slikavdeling var knyttet til den mulighet fly oghelikoptere representerer for både strategiskog taktisk mobilitet i etkrisehåndteringsscenario. Samtidig vil enluftmobil avdeling pga sin hovedsakeliglette utrustning være uten offensiv evne, ognettopp derfor velegnet som krisehåndteringsinstrument.Avdelingen villeimidlertid fortrengt mer tradisjonelleinfanteriavdelinger, som av hensyn til kritiskviktig kjernekapasitet og –kompetanse ergitt prioritet.4.8.10 Sjømobil stridsgruppeDet samme opprinnelige alternativetinneholdt også en sjømobil stridsgruppe,bygget opp rundt en bataljonsgruppe fraHæren kombinert med Sjøforsvaretslandgangsfartøyer. Denne avdelingen kunnei likhet med den luftmobile bataljonen gitten strategisk og taktisk mobilitet som tillotrask deployering av styrken langs kystenover avstander på inntil 300 nautiske mil prdøgn. Dette kunne ha sikret en evne til bl afremgruppering av militær kapasitet tilprioritert område i en situasjon der detsårbare veisambandet var ødelagt på ett ellerflere punkter. Avdelingen måtte imidlertidforkastes ut fra samme betraktning som forden luftmobile bataljonen.4.9 Konsekvenser for strukturen avendrede ressursrammer4.9.1 GenereltDersom de økonomiske rammer forForsvaret skulle endre seg i forhold tilforutsetningen, vil dette i første rekkepåvirke materiellinvesteringene. Dersomrammene økes, vil det være naturlig å ta inni strukturen noen av de kapasitetene som bleprioritert ut i de avsluttende faser av studien.Dersom rammene reduseres, vil det neppevære mulig på kort sikt å redusere driftenytterligere utover den betydelige reduksjonsom allerede er forutsatt ved nedbygging avorganisasjonen. Da vil eneste mulighet væreå redusere investeringene og dermedstrukturen. Det er således viktig å væreoppmerksom på at manglende evne til åredusere driftsomkostningene vil ha sammeeffekt på investeringene som reduserterammer totalt.4.9.2 Konsekvens av reduserte rammereller sviktende driftsinnsparingUtgangspunktet for vurderingen er eninvesteringsramme på 125 mrd kroner overhele perioden 2002-2021. Som nevnt iavsnitt 2.2.2 er materiellinvesteringenemarginalt i overkant av det nivået hvor denfremlagte strukturen bryter sammen. Vedreduksjoner utover 5 mrd kr vil det derforfor hver ny 1-2 mrd være snakk om enten ålegge ned en komplett kapasitet, eller fjerne

27vesentlige komponenter på størrevåpensystemer. En reduksjon på 10 mrd kreller mer vil således uthule strukturen såsterkt at det sannsynligvis bør gjøres merradikale inngrep. Da vil det i så fall væreaktuelt å vurdere et ”nisjeforsvar” der kun etbegrenset antall kapasiteter videreføres.Disse bør i så fall velges ut fra hvilkefredsoppgaver Forsvaret uansett må kunneløse, hvilke typer kompetanse som uansett erhelt kritisk og hvilke kapasiteter vi vil ønskeå tilby alliansen. Et eksempel på en slikkapasitetsportefølje kan være‣ en brigade (+) fra Hæren‣ fregatter og ubåter fra Sjøforsvaret‣ kampfly fra Luftforsvaret.Dersom investeringene kommer ned på dettenivå, bør dessuten spørsmålet om verneplikttas opp til ny vurdering, etter som vi da ernede på et nivå hvor verneplikten begrenserForsvarets størrelse. Dette fordibemanningsbehovet er så lite atmerkostnaden ved å utdanne selv bare halvevernepliktsmassen overstiger merkostnadenved å verve det fåtall av mannskaper somskal til. En så liten struktur vil dessuten i sinhelhet måtte kunne stilles til disposisjon foralliansen for å innfri et minimum avinternasjonale forpliktelser. Dermedforutsettes i stor grad verving ellerberedskapskontrakt for personellet uansett. Irealiteten snakker vi da om en struktur somer så liten at den bør betraktes som en norskkontingent innmeldt i sin helhet til alliansensstyrkestruktur. Dette muliggjør ogsåbetydelige kutt i en rekke driftsfunksjoner bla på logistikksiden. I stedet for å ha ennasjonal vurdering og kvalifisering avmateriell, vil vi i en slik situasjon måtteanskaffe det utstyret samvirkende nasjoner istyrkestrukturen benytter direkte.situasjon). Hva som i så fall bør anskaffes itillegg til den foreslåtte struktur vil avhengeav på hvilket tidspunkt de økte ressurseneblir tilgjengelige, og hvordan strukturen harutviklet seg i mellomtiden. Det er derforvanskelig å angi noen almengyldigprioriteringsliste for et slikt tilfelle. Detgenerelle prinsipp bør likevel være atnødvendig materiell for å opprettholde ethøyt ambisjonsnivå for prioriterte oppgavergår foran materiell for å kunne løse lavereprioriterte oppgaver. Dette innebærer at‣ kvalitet skal ha prioritet foran kvantitet‣ høyt ambisjonsnivå på få områder skalha prioritet foran lavere ambisjonsnivåpå mange områder.I en liten struktur er dette bl a enforutsetning for å kunne opprettholdefagmiljøer som er store nok til i det hele tattå gi en operativ effekt.4.9.3 Konsekvens av økte rammerEn økning av investeringsrammen utover125 mrd kr kan inntreffe som konsekvens avto forhold, enten en svakere driftsvekst ennforutsatt (f eks som følge av dempet vekst ireallønnen) eller økte bevilgninger (f ekssom følge av en tilspisset utenrikspolitisk

285 Omstilling av Forsvaret5.1 GenereltDen anbefalte forsvarsstruktur medførerradikal omstilling både i krigs- ogfredsorganisasjonen. Dette gjelder så velnedbemanning som nedleggelse avavdelinger, avhending av materiell, salg aveiendommer og flytting av virksomhet.Omstillingen er nødvendig for å tilpasseForsvaret til nye oppgaver, muliggjørenødvendige fremtidige investeringer ogetablere et akseptabelt driftsnivå.Omstillingsbehovet forsterkes også av denteknologiske og samfunnsmessige utvikling.Antall fast ansatte i fred reduseres medminimum 4.000 personer, for å oppnå endriftsinnsparing på ca 2 mrd kr pr år.FS 2000 har ikke hatt som ambisjon å gidetaljerte anvisninger på hvordan selveomstillingsprosessen skal gjennomføres.Dette skyldes først og fremst at det ikke harvært mulig innenfor rammen av dendisponible tid. I tillegg krever utformingenav detaljerte retningslinjer foromstillingsarbeidet at det først tas politiskstilling til de overordnede spørsmål omForsvarets rasjonale og struktur som studienhar arbeidet med. Det er derfor bare lagtvekt på å presisere en grunnleggende strategifor omstillingsarbeidet, og identifisere noenav de viktigste detaljutredninger som mågjøres.5.2 OmstillingsstrategiOmstillingen må skje raskt, med klaremålsettinger, tiltak og virkemidler. Fredsorganisasjoneni den nye forsvarsstrukturenskal være etablert senest innen utgangen avår 2005. En hurtig omstilling er ogsåhensiktsmessig for å redusere usikkerhetenfor involvert personell og for å identifiseremulig investeringsmessig handlefrihet.Strategien vil derfor være snarest å foretanødvendige nedleggelser og endringer ivirksomhet for å• øke operativiteten og aktiviteten igjenværende organisasjon• frigjøre midler som kan overføres tilmateriellinvesteringer.Samtidig er det satt av 10 mrd kr innenforrammen på 500 mrd for omstillingstiltak.Disse må på kort sikt frigjøres ved redusertemateriellinvesteringer. Imidlertid vilradikale omstillingstiltak satt inn tidlig for åfå til bl a en nedbemanning, betale seg iform av reduserte driftsutgifter i løpet av fåår. Strategien innebærer også at materiell ogenheter som ikke skal videreføres avviklessnarest, selv om de ikke har nådd sinoperative eller tekniske levealder. Samtidigskal det så langt det totalt sett lønner seg tashensyn til den arv nylig anskaffet materiellog bygg-/anleggsmasse representerer, ogsom kan videreføres med minimum avkostnader.FO vil opprettholde sin FS 2000organisasjon til støtte for FDs videre arbeidmed neste langtidsmelding.5.3 OmstillingsområderI forbindelse med den pågåendeomorganisering av FO, har FSJ besluttet åstyre på tre områder; styrkeproduksjon,operativ virksomhet og logistikk. Denforestående omstillingsprosess vil derfor bliorganisert innenfor rammen av de sammeområder. I det følgende beskrives debesluttede styringsområdene. Til hver avdisse er det listet en del vesentligedelområder som vil måtte detaljutredes elleravklares som grunnlag for nylangtidsmelding.5.3.1 Styrkeproduksjon (personell)Den fremtidige forsvarsstrukturen skal ha enkompetent og hensiktsmessig bemanning ikrig, krise og fred. Det er bl a nødvendig å:‣ vurdere personellforvaltningen mhtoppsigelsesvern, vurdere lønnsforholdog fastsette avgangsstimulerendevirkemidler, herunder bruk avsluttvederlag‣ vurdere dagens befalsordning‣ forbedre kompetanseutviklingsplaner forsivilt og militært personell

29Spesielt personellets ansettelsesforhold ogoppsigelsesvern må revurderes, dersom manskal unngå å akkumulere en nyoverbemanning av organisasjonen over tid.5.3.2 Operativ virksomhetOmstillingen til den nye forsvarsstrukturenskal også medføre at Forsvaret haravdelinger og enheter som er operative, ogsom kan delta i fellesoperasjoner basert påen manøverorientert doktrine. Det er i densammenheng spesielt behov for å:‣ fullføre vurderingen av nasjonalkommandostruktur, herunder antall oglokalisering av territorielle distrikt‣ avklare realiseringen av St meld nr 38herunder ambisjon, virkemidler ogkonsekvenser i forhold til anbefaltforsvarsstruktur‣ vurdere konsekvenser for operativlogistikk og kommandoforhold knyttettil etableringen av Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO).‣ estimere vedlikeholdsutgifter avpermanente bygg og anlegg som ikke eri bruk, men fortsatt vil være i Forsvaretseie‣ definere nye EBA-behov, herunder eveksproprieringsbehov og minimumbyggetid, samt kostnader forbundet meddette‣ implementere anbefalingene fraprosjektet EBA 2000.5.3.3 Logistikk (materiell og EBA)Den nye forsvarsstrukturen skal ha materiellog infrastruktur tilpasset organisasjonensstørrelse og oppgaver. Det er derfornødvendig å:‣ få vurdert FLOs regionale og lokaleorganisasjon, herunder den detaljertelokalisering av verksteder og lagre‣ foreta en umiddelbar gjennomgang avdagens prosjektportefølje for återminere, justere eller videreføreforeslåtte, planlagte og pågåendeprosjekter‣ fortsette en vurdering av aktuelle varerog tjenester for konkurranseutsetting‣ se nærmere på konsekvenser for sivilberedskap/totalforsvar som resultat avanbefalt struktur‣ vurdere mulighetene for avhending avEBA, herunder estimere inntekter vedsalg og kostnader forbundet meddestruksjon og miljøtiltak

30VedleggOversikt over endringeri Forsvarets fredsorganisasjon