Overvåking kulturmiljø - Sysselmannen

Sysselmannens rapportserie Nr. 3/1999Overvåkning av kulturmiljø på Svalbard1 BakgrunnI tildelingsbrevet fra MD 1 til Sysselmannen for 1997 ble det gitt følgende oppdrag:Utarbeide grunnlagsoversikt og et håndterbart oppdateringssystem overerosjonstruede kulturminnelokaliteter.Oppdraget er knyttet til et behov for kunnskap om nedbrytning av kulturminner. I presiseringenfremgikk det at oppdraget var knyttet til et vidt spekter av nedbrytende krefter, naturligerosjon (utvasking av bølger og elver, jordsig, m.v.) og slitasje som følge av ferdsel.Sistnevnte omfatter slitasje på vegetasjon og kulturminner, fjerning og flytting av løse kulturminnereller naturlige objekter i nærområdet (stein, drivtømmer, m.v.) samt tilførsel av avfallog nyere strukturer (bålplasser, teltringer, m.v.). Trusselbildet er ikke nærmere redegjort for idenne rapporten, men noen hovedtrekk er illustrert i Fig. 1 – 11, og gjennom beskrivelse avlokalitetene sist i rapporten. Oppdraget var i første rekke knyttet til arkeologiske kulturminner(tufter etter hus, spekkovner, kulturlag, graver, m.v.) og innbefattet ikke overvåking av ståendebygninger og strukturer.Systemet er tenkt som en del av MOSJ 2 . Dette er et større, helhetlig miljøovervåkingssystemsom NP 3 har sammenstilt i samarbeid med RA 4 , SFT 5 , DN 6 og SMS 7 . Forslag til dette overordnedeovervåkingssystemet er presentert i en egen rapport 8 . På sikt vil tolkede og generertedata fra de ulike miljøovervåkingssystemene bli fremstilt på en egen side på Internett.Kulturmiljø som er utsatt for kraftig naturlig erosjon har alltid vært et prioritert arbeidsfelt ikulturminnevernet for Svalbard. De fleste kulturminnene befinner seg i strandsonen, og erdermed ofte utsatt for erosjon. Det har vært gjennomført en rekke større arkeologiske undersøkelserfor å berge kildeverdien i arkeologisk materiale som var i ferd med å gå tapt somfølge av utvasking og utrasning. Det har dessuten vært gjennomført omfattende oppmålinger,både av hele lokaliteter og detaljerte utsnitt, hvor både kulturminner og erosjonskant erdokumentert 9 . Arbeidet har imidlertid manglet et metodisk fundament som gir mulighet til åfølge disse prosessene over tid. Det viktigste er manglende referansepunkter i felt, manglendedetaljering, samt manglende prosedyrer for overvåking fremover. Det er dermed vanskelig åbruke det foreliggende materialet som grunnlag for kunnskap om nedbrytningens karakter ogtempo.Overvåkning av ferdselsskader er tidligere utredet av Østlandsforskning etter oppdrag fra MD/ NP 10 . Utredningen mangler imidlertid en utfyllende metodedel som beskriver hvordan overvåkningenskal gjennomføres i praksis, og det har derfor vært nødvendig å gå videre med ytterligeredetaljering.1MD: Miljøverndepartementet2Miljøovervåkingssystem for Svalbard og Jan Mayen3NP: Norsk Polarinstitutt4RA: Riksantikvaren5SFT: Statens forurensingstilsyn6DN: Direktoratet for naturforvaltning7SMS: Sysselmannen på Svalbard8J.R.Hansen og C. Brodersen: Forslag til miljøovervåkingssystem for Svalbard og Jan Mayen.Norsk Polarinstitutt Rapportserie Nr. 108. Tromsø 1998.9B. Hebba Helberg: Svalbards arkeologiske historie. Tromura, Kulturhistorie nr. 30. Tromsø museum 1998.10O.I.Vistad og B.P. Kaltenborn: Plan for overvåkning av miljøpåverknad av Svalbard, forårsaka av friluftsliv og turisme.Østlandsforskning, ØF-Rapport nr. 14/1997.5