Overvåking kulturmiljø - Sysselmannen

Sysselmannens rapportserie Nr. 3/1999Overvåkning av kulturmiljø på SvalbardSysselmannen har god kjennskap til trusselbildet som skal overvåkes, arbeidsmåter, logistikk,og ikke minst lang erfaring fra feltdokumentasjon. Dette er grunnen til at Sysselmannen blebedt om å gå videre med å utarbeide en metodikk som er realistisk å kunne følge opp i etlangtidsperspektiv. Dette gir også mulighet til å utforme en felles metodikk for overvåkningav både erosjon og ferdselsslitasje av kulturmiljø. Metodikken som er utviklet burde ogsåvære av interesse for overvåkning av overflateskader på naturmiljø.SMS startet dette arbeidet i 1997 gjennom å prøve ut et system på 4 lokaliteter. Med utgangspunkti erfaringene fra dette arbeidet ble det utarbeidet et notat med forslag til praktiskgjennomføring av overvåkningssystemet 11 . Forslaget ble utarbeidet i samråd med RogerJørgensen, Tromsø museum, Gustav Rossnes og Tonte Hegard, Riksantikvaren, samt opplysningeri Kulturminneplanen 12 og notat fra RA 13 . Bakgrunnen for valg av lokaliteter liggerogså her. På en problematiserende befaring til aktuelle lokaliteter på Nordvest-Spitsbergenden 6. juli 1997, ble det gjennomført forsøk på fotografering med markører på bakken frahelikopter. Pilotene Snorre Hagen og Gabriel Gaard fra Airlift gav nyttige innspill til praktiskgjennomføring av fotograferingen.Forslaget til overvåkingsmetode fra januar 1998 er videre raffinert og supplert gjennometablering av i alt 16 nye overvåkningssystemer i 1998 og 1999. Gjennom herværenderapport beskrives overvåkingssystemet, først generelt, deretter gjennom en presentasjon avde 20 overvåkingssystemene som er etablert.2 Målsetting med overvåkningssystemfor utsatte kulturmiljø.Målsetningen med overvåkningen skal være å øke innsyn i prosessene som bryter ned kulturminnene.Denne kunnskapen skal aktiveres i vernearbeidet, og være et viktig grunnlag forprognoser og prioriteringer mht "nødutgravninger" for å berge arkeologisk kildemateriale,mulige erosjonsforbygninger, og tiltak for å motvirke slitasje/skader som følge av ferdsel.Materialet vil på sikt kunne vise effekten av ulike vernetiltak som for eksempel informasjon,ferdselsregulering og oppsyn.Behovet for miljøovervåking er knyttet til det vernefilosofiske fundamentet i kulturminnevernetpå Svalbard 14 . Kulturminner er en "ikke fornybar ressurs" – og kulturminnevern er"styrt forfall". Den naturlige nedbrytningen av alle spor etter menneskelig virksomhet kanikke stanses, alt vernearbeid handler om å påvirke tempoet i forfallet. Denne erkjennelsentydeliggjør at kulturminnevern har en tidsdimensjon, en skala der utgangspunktet er kulturminnenestilstand i dag – i motsatt ende er evighetens støv. Vi kan gjøre noen med avstanden,men ikke endre kursen. Begrepet "død i skjønnhet" står sentralt, og "passivt vern" , i.e. sikreat kulturminner nedbrytes i sitt eget tempo, er en viktig strategi. Dette innebærer at vernemyndighetenmå tåle å stå ansikt til ansikt med den uvendelige, ustoppelige nedbrytningen.Vi bør ikke bruke ressurser i kampen mot det umulige, men innlemme naturlig forfall som enviktig premiss i vernestrategiene.11SMS Notat Sak 97/00609, 21.01.1998, H.Bjerck: Overvåking av kulturmiljø. Metode for grunnlagsdokumentasjon og oppfølging.12Kulturminneplan for Svalbard 1994 – 1998. SMS.13Notat av G.Rossnes av 2.12.96 om erosjonstruede lokaliteter.14Dette er utdypet i Kulturminneplan for Svalbard 2000 – 2005, som er under utarbeiding, jfr. Kap. 5.1: Generelt om viktige forvaltningsprinsipp.6