Cold Response 2006 - Hans Majestet Kongens Garde

Gardister, gardebefal og gardeveteranerANSVARLIG UTGIVERJan Magnus BrekkhusREDAKTØREinar Holst ClausenGRAFIKERJørgen HenrichsenREDAKSJONENMagnus Wright JacobsenMats Samdahl WeltzANSVARLIG NGF-siderNils S. EgelienADRESSEH.M Kongens GardeGardistenPB. 7 Røa0701 OsloOPPLAG4200TRYKKHestholms trykkeri A.SGardisten deles ut til allegardister i HMKG. I tilleggsendes den til Det KongeligeSlott, medlemmene igardistforeningen, FST,Forsvarsdepartementet,Utenriksdepartementet,utenlandskeForsvarsattacèer ogambassader i Oslo,velferdskontorer, bibliotek istørre byer, samt en rekkevideregående skoler ogstørre bedrifter.Siden siste utgave av Gardisten har Generalinspektøren for Hærenfattet sin beslutning om fremtidig lokalisering av Gardeskolen. Etterflere runder med utredninger, og behandling i stab/Hærens styrker,der alternativene Sessvollmoen og Terningmoen ble vurdert somaktuelle garnisoner for Gardeskolen, falt valget på Terningmoen.Gardeskolen skal dermed flyttes for annen gang på litt over ett år.I disse dager starter rekruttskolen for den siste kontingenten viskal utdanne på Rena. Samtidig som vårt befal på GSK skal leggegrunnlaget for at vi i løpet av noen hektiske sommeruker skal lagegode vaktgardister av de nye garderekruttene på Huseby, må deplanlegge og forberede flytting. Vi håper å få utstrakt støtte iplanlegging og gjennomføring av flyttingen fra Hærens styrker. Deter mye som skal tilrettelegges for at vi skal kunne tilby gode forholdpå Terningmoen. Blant annet må idretts-, velferds- ogvoksenopplæringstjenester etableres fra grunnen av. Vi har mangeutfordringer, men jeg er sikker på at Terningmoen, med sine megetgode skyte- og øvingsfelter, vil vise seg å bli en utmerketlokalisering av Gardeskolen, og at vi vil få meget velutdannet ogdyktige garderekrutter overført til Huseby i årene fremover.Den 9. og 21. april gjennomførte vi de årvisse markeringer påMidtskogen og Lundehøgda. Ved begge markeringene var det flerehundre fremmøtte, noe som viser at det ikke bare er vi i Garden somser det som viktig å markere kamphandlingene i 1940. Det er ogsåviktige begivenheter i lokalsamfunnene. Vi kan aldri få takketHedmark gardistforening nok for det flotte arbeidet de gjør for åholde disse markeringene i hevd år etter år.Markeringen på Lundehøgda fikk en ekstra dimensjon i år ved at såmange av våre krigsveteraner fulgte oss fra tidlig morgen på Husebyog gjennom hele dagen. Å tilbringe en dag sammen medveteranene setter Gardens oppgaver i det rette perspektiv, ogunderstreker den linje og de bånd som går fra veteranene og til osssom utgjør Garden i dag. Vi er takknemlige for at dere tilbrakte heledagen med oss, og håper å se dere alle igjen ved flere anledninger ijubileumsåret.Ved siden av å planlegge de forskjellige jubileumsaktiviteter harvi også gjort en del organisatoriske endringer i avdelingen. Dettesynes kanskje best i kp.5, som nå er på vei til å etablere etinnkallingssystem og nye tropper, som sikrer at de er operative tilenhver tid ved å kunne levere de forsyninger og tjenester som deer forutsatt å skulle gjøre. Kp.1 og kp.4 gjøres organisatorisk like,mens kp.2 skal fortsette med eskortetjeneste som i dag. Hensiktenmed omorganiseringen er, når som helst, å kunne stille minst enkompanistridsgruppe for nasjonale oppdrag, i tillegg til å løsevaktoppdraget. Jeg håper vi med dette har lagt grunnlaget for atGarden fremstår som en enda mer aktiv og leveransedyktig aktøri Hæren, at avdelingen vil bli tatt med i oversikten over de enhetersom utgjør vår nasjonale beredskap og at også Garden får delta i denasjonale beredskaps- og deployeringsøvelser.Med gardehilsenFORSIDEFOTO:Forsvarets mediesenterJan Magnus Brekkhus

Takk for megNår denne utgaven av gardisten leses, er vi på vei inni sommeren med varme og deilige dager. De fleste serfrem til shorts, t- skjorte, is, grønne plener, bading ogutepils, men for Garden og gardistene er det ikkenødvendigvis alltid slik. Mai og juni er nemlig blant demest hektiske månedene for gardistene. I tillegg tilnormal tjeneste og øvelser, så er Gardens3.Gardekompani/Musikk og drillkontingenten på ”MostWanted” listen i Norge. Alle ønsker tilstedeværelsefra musikk- og drillgardister til en mengde forskjelligearrangement rundt om i landet. I 30 varmegrader ogsteikende sol, er det en utfordring i seg selv, å befinneseg midt inne i en mørk og varm gardeuniform, entendet er under oppvisningsdrill, eller på vakt. Tjenesten ogoppdragene går tross alt sin gang uansett vær - 24 timeri døgnet - 365 dager i året. Noe å tenke på når vislapper av i skyggen med noe kaldt å drikke.Som sikkert noen har lagt merke til, så dukket jeg oppsom redaktør i Gardisten fra og med utgave nr 3-42005. Som tidligere gardeoffiser med passendesærinteresser, ble jeg spurt om å hjelpe til, da presse- oginformasjonsoffiser og redaktør i Gardisten høsten 2005ble sykemeldt for en lengre periode.Med stor arbeidsinnsats fra gutta på GMS, litt lån avartikler fra mitt eget tidsskrift Offisersbladet(BFO), samtnormal redaktørkoordinering, håper jeg dere har fåttet lesbart Gardisten. Det har vært en ubetinget gledefor meg å kunne hjelpe Garden på denne måten, ogsamtidig få gleden av å tegne HMKGs offisielle 150-årsjubileumslogo. Nå er det imidlertid slik at jeg til daglighar hektiske dager som redaktør og enmannsredaksjoni Offisersbladet, og ikke lenger får tiden til å strekke til.Jeg må derfor overlate redaktørfunksjonen i Gardisten tilnoen andre, frem til ny presse- og informasjonsoffiser blirbeordret inn i stilling.Takk for meg – dette har vært et svært hyggelig gjensynmed Hans Majestet Kongens Garde, avdelingen somalltid vil ligge mitt hjerte nærmest.Einar Holst ClausenRedaktør OffisersbladetGjesteredaktør GardistenInnhold4 - Den kongelige politieskorte6 - Relokalisering av Gardeskolen7 - Fransk fotograf i Husebyleiren8 - Cold Response10 - Jubileumsarrangementer12 - 5 på slottsplassen13 - Jubileumsforestilling14 - Jens Anton Poulsson17 - Visste du at...18 - Sykekø20 - Kp.3 - Overalt, alltid22 - Fra idè til ferdig blad24 - GIH Robert Mood26 - Forsinkede påskenøtter27 - Konkurranse28 - Den store aktivitetstesten30 - Hva får du for tjenstetillegget?31 - Gardens mange hjem32 - HTVs ord33 - Velsignede vafler34 - Nye våpen - hva velger vi?36 - NGFs sider

Han lovpriser samarbeidet med Garden og omtalergardistene som både voksne og profesjonelle i sin opptreden.Selv er han svært glad for sin fortid som gardist og fenrik i2.Gardekompani. Derek Strøm- Normann er leder for denkongelige politieskorten, den eneste politienhetensom er personlig bevæpnet.- Den kongeligepolitieskorte ble opprettetTekst: Mats Samdahl Weltz13. mai 1945 med Gunnar Sønsteby(nr. 24). Politiet overtok formelt 1. sept.- Politimesteren i Oslo har det overordneteansvaret for sikkerheten til kongehusetog Kongefamilien.- Den kongelige politieskortener avhengig av et godt og nærtsamarbeid med Garden i detdaglige og i krise, sier Strøm-Normann. Han håper og trorpå et gjensidigavhengighetsforhold, atGarden også er avhengigav et godt samarbeid medeskorten. - Vi samarbeiderveldig godt og møtes veldig ofte.Diskusjon av fagrelatertespørsmål er svært sentralt,forsikrer han.Sjef politieskorten4. mars 2002 ble Derek Strøm-Normann sjef for den kongeligepolitieskorten. Hanforteller at hans fordelhar vært kontakten medGarden. - Jeg vil utviklesamarbeidet videre, ogmener at min tid i Garden harvært svært betydningsfull. I 2004fikk jeg gardemedaljen avdaværende gardesjef TorRune Raaby, forteller Strøm-Normann. For tre år siden bledet laget en samarbeidsavtalemellom Garden og Oslopolitidistrikt. Et lignendesamarbeid ble også inngåttmed politiet i Asker og Bærum.Skryter av gardisteneStrøm-Normann legger ikkeskjul på at gardistene gjør en godjobb, og skryter av de unge soldatene.- Gardistene gjør en viktig jobb. De er første bufferendersom det skulle skje noe og derfor er dette en svært viktigjobb. Jeg vil bare oppfordre alle gardister til å forholde seg tilinstruksen, anmoder Strøm-Normann.Eskortesjefen ser ikke på aldersforskjellen mellomgardistene og hans egne livvakter som noe hinder.- Gardisten har en voksen og profesjonell opptreden, jegbetviler ikke forståelsen og kompetansen et sekund, sierStrøm-Normann.4

Derek Strøm-Normann underprinsessens bryllup i Trondheim.- Hvem er livvakter?- Det er en gjennomsnittlig 38 år gammel mann eller kvinne som har treårs politihøyskole for deretter fem år i operativ tjeneste, forklarerStrøm-Normann. Han forteller videre om en omfattende og krevendeinntaksprosedyre. 20 % av søkerne kommer med på kurset som varer iseks uker. I denne perioden utdannes søkerne til livvakttjenesten.Deretter har de nyutdannede livvaktene ett års prøvetid. - Det er snakkom svært erfarne politifolk som etter ni års utdanning har blitt livvakter. Vihar et krav på 250 timers operativ tjeneste mot ulike situasjoner i løpet avprøveåret, dette er en ekstremutdannelse på høyde medberedskapstroppen, forklarer Strøm-Normann.”Er du god nok, er du gammel nok”Derek Strøm- Normann, sjef den kongelige politieskorten.Mange kvaliteter- Vi er ute etter den stille, rolige, reflekterte oghandlingsdyktig personen. Han eller hun må ha mange kvaliteter, dethandler om å finne den rette personen. I tillegg må hanvære en individualist som er i stand til å jobbe i team.Livvakten må også være usynlig, forteller Normann. Deter kongehuset og ikke livvaktene som skal være i fokus.Den kongelige politieskorten har 60 års erfaring. De skalvære usynlige, men tilstede.Årets linselus- Under julebordet hvert år kårer vi årets linselus, fordi vialltid ønsker å være usynlige. Da kongeparet var iVietnam og hørte på et fordrag, var VG selvfølgeligtilstede og tok bilder. Jeg ble sentrert i midten på et bildemens kongen så vidt var synlig, ler Strøm-Normann.- I fjor fikk vi også noe å le av da kronprinsparet var utepå ski. Da paret kom på toppen av en bakke, stod Se ogHør i bunnen for å ta bilder. Kronprinsparet kjørte nedbakken mens de tre livvaktene falt. Dette førte til enbildeserie på seks bilder hvor man på det siste bildet kunnese tre livvakter ligge å kave i en haug, konkluderer Strøm-Normann.Større kongefamilie- Kongefamilien vokser, det vil også si at vaktholdetvokser. Kongefamilien er en ung familie som bli eldre, detkan være en utfordring. Vi prøver å sette oss inn isituasjonen til kongehuset, vi er jo en del av livetderes, derfor er det viktig hvem vi plukker ut somlivvakter, sier Normann.Ser fremoverDerek Strøm- Normann ser lyst på fremtiden og samarbeidet med Garden. – Vi har fått positive tilbakemeldinger påden jobben som blir gjort, men setter oss ikke dermed ned og er fornøyde. Vi må søke fremover og være visjonære,forklarer han. DKP- sjefen forteller at begge parter må være klare for nye og andre situasjoner.- Jeg er trygg på at vi kommer til å være det, avslutter Strøm-Normann.5

Generalinspektøren for Hæren harbesluttet å legge Gardeskolen tilTerningmoen. Etter en helhetligvurdering ble det altså klart at det erElverum i Hedmark som skal husholdegardistene i rekruttperioden.Tekst: Erling S. KristiansenFoto: Garden og FMSEtter drøftinger medarbeidstakerorganisasjonenebledet klart at Gardeskolenplasseres på Terningmoen.Huseby i Oslo ergarnisonen som først ogfremst er assosiert medHans Majestet KongensGarde, men Huseby harper i dag ikke infrastrukturmed tilstrekkelig kapasitettil å gjennomføre rekruttperiodenfor gardistene.Midlertidig har derfor Renavært benyttet som fasilitetfor Gardeskolen, men derer det ikke lenger plass.Favoriserer Terningmoen- Det har foregåttutredninger i en periode forå fastslå hvilken garnisonsom egner seg best forGardeskolen. Inntil nylighar det stått mellomSessvollmoen ogTerningmoen. Detunderstrekes at det ikkehar vært stor forskjell i deøkonomiske vurderingenemellom de to garnisonene,men heller et spørsmålom helheten, sier brigaderArne Skjærpe, stabssjef iHæren.Ett av to tyngdepunkt- Flyttingen vil medførekostnader for å oppgraderenødvendig infrastruktur ogstyrke servicefunksjoner,men samtidig gir det Hærenet handlingsrom i Østerdalgarnison totalt sett – som erog skal være et av Hærensto tyngdepunkt i landet.UkomplisertStabssjefen legger til atdriftsmodellen vil bliforenklet ved en flytting tilTerningmoen.- På Terningmoen vil vi hamulighet til et nært samarbeidmed Hærens øvrigevirksomhet i Østerdalen,og med Heimevernet somallerede er i leiren. I tillegggir kommunen i sin helhetet godt tilbud til de ansatteog soldatene som kommersom en følge avlokaliseringen påTerningmoen.Øvelse og treningEt argument som har veidtungt i avgjørelsen ertilgangen til gode skyte- ogøvingsfelt.- Terningmoen har etuteareale som er tilpassetvirksomheten til Gardeskolen, med sine godeskyte- og øvingsfelt. Det er vesentlig at Hærentilgang til nettopp slike fasiliteter, sier stabssjefeni Hæren.Veien videreFlyttingen medfører omtrent 25 overførtearbeidsplasser, de årsverkene som flytter medGardeskolen. I tillegg vil det være fire rekruttkontingenterper år, med 250 til 400 soldater.Hæren starter nå arbeidet for fullt for å forberedeførste kontingent som kommer allerede i august.6

Foto: Charles FrégerI sitt prosjekt med å fotografere soldater i hele 19 militæravdelinger, kom turen til HMKongens Garde. Den verdenskjente franske fotografen Charles Fréger ankom envinterkledd gardeleir uten selv å være særlig godt kledd for vinteren. Til tross for dette ogat han nødig ville være syk i sitt eget bryllup to dager senere, holdt både han og Gardensforsyningstropp ut en lang dag med fotografering. Vi spurte noen spørsmål på våreminente skoleengelsk.Tekst og foto: Magnus Wright JacobsenHva er ditt inntrykk av Garden?- Jeg syntes den norske uniformen er veldig vakker ogspesiell. Ekstra interessant syntes jeg den sterke ogimponerende kontrasten mellom den mørke uniformen ogsnøen var. Det var motiverende å jobbe sammen medgardistene og befalet.Hvorfor har du valgt og fotografere forskjelligemilitæravdelinger?- Vanligvis arbeider jeg med prosjekter med forskjellige temaer.Jeg velger et tema og arbeider med det over hele verden.Ideen med å lage portretter fra militæravdelinger i 19forskjellige land startet som en utfordring. Fremdeles manglerjeg syv land, men i løpet av et par måneder håper jeg på å fåfullført prosjektet.Charles Fréger brukte en lang dag på å fotografere Gardensforsyningstropp i både felt- og paradeuniform. I løpet av dagenknipset han godt over 500 bilder, så det skulle ikke værenoe å si på utvalget. Charles Freger startet med sine mangefotoprosjekter i 1997, men det var først i 1999 at han startet åfotografere forskjellige typer uniformer. Her inngår ikke baremilitære antrekk, men alt fra en skøyteløpers drakt til ensumobryteres minimale bekledning.Hva slags andre prosjekter har du arbeidet med?- Jeg har laget 10 bøker med portretter og forskjellige typeuniformer. Den siste heter ”Rikishi” og tar for seg sumobryterei Japan, et prosjekt jeg brukte to år på. Det var fantastisk. Jeghar også laget en bok om den franske ”fremmedlegionen” samtarbeidet med et stort synkronskøytelag i Finland. Det var veldiginteressant å følge laget og se hvordan de arbeidet innad. Jegfokuserer hovedsakelig på hvordan en gruppe arbeider ogfungerer, og hvordan folk reagerer i samspill med hverandre.Det er alltid en spennende opplevelseHva er planene fremover?Først av alt skal jeg fullføre dette militærprosjektet tidlig i 2007.I løpet av det neste året skal jeg også få gitt ut min første film.Ellers planlegger jeg for tiden noen måneder i Brasil, der jegskal ta bilder på sambaakademier og under karnevalet i Rio.Det blir et ”hot” år, avslutter den småfrosne franskmannen ogsetter inn en ny film i kameraet med skjelvende hender.7

Scenarioet: I det fiktive landet Asando, somstrekker seg fra søndre Troms fylke til dennordlige delen av Nordland, hersker det stor uro.I etterdønningene av et ødeleggende jordskjelvhar flere separatistgrupper og ekstremister ilandet gått løs på politiet og regjeringstyrkenemed våpen. Sikkerhetsrådet gir NATO mandat tilå sette i gang en fredsopprettende operasjon.Tekst: Magnus Wright JacobsenFoto: Hans Petter Hval, Lars Magne Hovtun ogFredrik Ringe (PIC - Cold Response)Slik hørtes det ut for deltagerne under den storeNATO-øvelsen som varte fra 6.-22.mars. Rundt10. 000 soldater fra 11 nasjoner deltok med luft-, sjøoglandstyrker. Garden stilte med utvalgte gardisterog befal fra Kp.5s Kommandoplass- og Sanitetstropp,samt to befal fra bataljonstaben.De relativt ferske soldatene fra Kommandoplasstroppenfraktet flere norske tropper, for det mestetropper fra Panserbataljonen.8

Gardistene holdt stort sett til på Evenes,men var blant annet også i Harstad. Flere avdagene var de markører og spiltelivvakter, noe som tydeligvis falt i smak. Dehjemvendte gardistene kunne fortelle omlange, men samtidig spennende dager.Enkelte dager startet så tidlig som i femtiden,og noen dager holdt de det gåendelangt over midnatt.De utsendte fra Gardens Sanitetstropp vari skarp beredskap på en mobil hjelpeplass.Det innebar at de ikke tok i mot ”sårede”markører, men kun reelle skader. Dennehjelpeplassen støttet eskadron 4. (storm)fra Panserbataljonen. En periode underøvelsen fikk de prøve seg som markører derde spilte flyktninger. Sanitetssoldatene fikkogså tatt en rundtur hvor de blant annet fikkprøve å sitte i en Leo 2.Soldater i den norske leieren i Mazer- E Sharif iNord- Afganistan tente lys for soldatene som mistetlivet under øvelsenTragisk ulykkeØvelsen fikk som kjent en tragisk slutt da tosoldater fra Telemark bataljonen omkom underen ulykke på kvelden, torsdag den 16. mars. Ennorsk stridsvogn gikk gjennom et tjern vedHerjangsfjellet i Nordland. Den påfølgende dagenvar det naturlig nok full stopp i all øvingsaktivitet.9

Apriloppstilling i Huseby leirHM Kongens Garde markerte 21. aprilminnedagen for Gardens falne ogavdelingens innsats i aprildagene 1940med den årlige apriloppstillingen.Krigsveteraner var invitert og de fikk se en vel gjennomført parademed påfølgende kransnedleggelse ved gardist-statuen.Den timelange oppstillingen startet med ett minutts stillhet, før det bledet holdt minneord over de falne gardistene i 1940. Deretter inspisertegardesjefen sin avdeling akkompagnert av musikk- ogsignaltroppen, før det ble holdt troskapsformaning med påfølgendebønn fra presten. Under oppstillingen fikk Ernst Rolf Asplundgardemedaljen i sølv for sin mangeårige innsats for HMKG. Etterparaden ble det lagt ned en krans ved gardist-statuen i tilstedeværelseav både veteraner og et stort antall gardister.10

Lundehøgda 21. aprilEtter apriloppstillingen i Gardeleiren bar detvidere til Lundehøgda. Her talte presidenten i NGFSverre Øverland før det var kransnedleggelse vedbautaen. I tillegg til Gardens Musikktropp deltokogså Moelv skolekorps på seremonien.Hovedarrangøren var Hedmark gardistforening.Midtskogen 9. april9. april klokken markerte HM Kongens Garde til minne for de som deltok på Midtskogenaprildagene 1940. Hedmark Gardistforening i samarbeid med Elverum og omegn Forsvarsforeningarrangererte markeringen og gardesjef Jan Magnus Brekkhus talte. Det ble lagt ned blomster vedbautaen og nasjonalsangen ble deretter sunget. Den deltagende styrken betod av HM KongensGarde, Fanevakt med Oppland Regimentets Fane, Elverum Janitsjar og HMKGS Musikkorps.Minnesmerket på Midtskogen ligger like ved Riksvei 3, et par kilometer vest for Elverum.11

2006Er menigmanns Garde-kunnskaper blitt bedre sidenvåren 1972? Vi spurte folk på slottsplassen.1) Hva vet du om Garden?2) Hvor gammel er Garden?3) Hvor mange mann består Garden av?Randi1) Stoltheten av Norge– det sier alt!2) Like over 100 årtipper jeg.3) Ca. 2000, dere erveldig synlige.Knut1) Garden er en bataljonsom er stasjonert i Oslopå Huseby. Jeg kjennerfaktisk en tidligeregardesjef, Knudsenheter han. Garden erforresten regelmessigverdensmester i drill.2) Jeg tipper den er rundt 100 år gammel.3) 150-200 mann.1972Daniel1)Passer på kongen.Trikser med geværer.Det er tøft.2) Ca. 1000 år.3) 250 mann.Mariella (til v.)1) At de står foran slottetog passer på kongen.Vinterøvelsen de haddevar veldig kald, synteskjæresten min som er iGarden. Øvelsen var etsted ute i skogen.2) 150 år.3) 5-6 kompanier, litt over 1000 mann. – Oj, det ermange mennesker, skyter venninnen June, 16 årinn.Emma1)Garden passer påslottet. Jeg så en fraGarden som kjøpteen kake ved siden avslottet.2) 100 år.3) 5000 tror jeg.12

Jens Anton Poulsson har vært ute noenvinternetter før gjennom sine 43 militære år.Som fenrik var han med på å stikke kjeppenei hjulet for Hitlers atombombe-produksjonog i fem år ivret han mest av alt for vintertjenestesom gardesjef. Vi avla den rutinerteobersten et besøk i sitt hjem på Kongsberg.Tekst: Magnus Wright Jacobsen14Poulsson holder fram en bunkemed bilder fra de legendariske fjellmarsjenesom han i sin tidinnførte. Her ble alt som skulle væremed båret i sekk eller trukket i pulk.En slik fjellmarsj var ofte rundt 20mil. - Se på denne ruten! Poulssonviser fram et kart med en snirkletestrek fra Fagerhaug, et sted nord forDovre til Beitostølen. Hva dagensgardister tenker om å gå dennedistansen på 35 mil med natoplankerog pulk, er noe usikkert.Men at det skaper gode soldatertviler vel ingen på. – Man blir ikkebedre til å gjennomføre virkeligeoperasjoner i treningsstudioer og inærmarka. Det er på fjelletbefalet lærer skikkelig lederskapsamtidig som avdelingen lærer atalle ordre har en hensikt. Dissemarsjene resulterte i at Garden bleen solid feltbataljon, og avdelingenvar representert på det som var avmanøverøvelser på Østlandet.Uten teknologien- I dagens forsvar er teknologi alfaog omega. Når teknologiensvikter og den enkelte infanteriststår alene, er han fortapt utenskikkelig kunnskaper om å kunne tavare på seg selv og sitt utstyr.Etter min oppfatning er det ikkemange som har skikkelig vinterutdanningi militæret i dag. Debeste i dag er suverent bedre ennvi var den gang, men gjennomsnittethar samtidig gått ned - ogsåblant befalet, understreker dentidligere obersten før han fortellerom hvor sammensveiset en gjengblir under slike fjellmarsjer.- Soldatene er nødt til å passe påhverandre. En hvit flekk på kinneter jo ikke farlig så lenge en medsoldatvarmer den opp igjen. Vihadde knapt en syk person underdisse marsjene, skryter 87-åringen.Edinburgh- Da jeg var gardesjef, hadde Norgeveldig mange statsbesøk, og jeghar møtt folk som Khrushchev, Titoog Churchill. I samme periodeinnførte vikirkeparaden ogMusikk- og Drilltroppenopptrådte for første gang i 1961under Edinburgh Military Tattoo – etbesøk som opp gjennom årene hargjentatt seg hele syv ganger,bemerker Poulsson.“Man blir ikke bedre til ågjennomføre virkelige operasjoneri treningsstudioer og i nærmarka.”Oslos daværende ordfører, TrygveBull, var tilstede under en avopptredenene og utalte etterpå athan aldri før ”hadde opplevd bedrepropaganda for Norge”. Sikkert erdet i alle fall at myten om at Olasoldat ikke kunne eksersere blebrutalt avlivet.

Tett på Norges konger- Det jeg husker best fra min tid i Garden og som var viktig for meg,var at Kong Olav var fornøyd med sin egen livgarde. Det var nemligikke noen selvfølge. Kongen kunne alle detaljer rundt både detseremonielle og det feltmessige. Han kunne faktisk bli ordentlig sintom ikke ting gikk slik det skulle. Under den første ”Kongensinspeksjon” i min tid som gardesjef, spurte en nokså brysk Kongeom både det ene og det andre. Når det er sagt, så må jeg få si at jeghadde et særdeles godt forhold til Kong Olav som jeg kjentepersonlig. Befalselev nr, 134 Poulsson.I løpet av 43 år i militære ble denhøyt dekorerte telemarkingen oberstFakta87-åringen har mye å setilbake på. Han var gardesjeffra 1961-65. Før den tidvar han syv år ved skyte- ogvinterskolen for infanteriet, 3år som sjef for HV-skolen påDombås og 4 år somOperasjonsoffiser ved 1.Divisjon. Rett før han vargardesjef ledet han Danorbataljoneni Gaza, der dehovedsakelig drev med vaktholdmellom Israel og Egypt.Han avsluttet sin militærekarriere med å være sjef forVestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemarkinfanteriregiment nr. 3.Ivrig jegerDagens konge er en god jaktkamerat av Poulsson. - Den gang hanhet Prins Harald kom jeg faktisk med i jaktlaget hans. Jeg har noenreinsdyr på samvittigheten min, smiler den tidligere gardesjefen ogser opp på et mektig reinsdyrgevir som pryder veggen sammen medflere rifler. En av dem, En Husqvarna rifle, fikk Poulsson etter sinefem år i Garden. Den har ikke akkurat hengt arbeidsløs på veggenopp gjennom årene. Sist gang Poulsson var på jakt var i fjor høst.Nå mener han midlertidig at børsa bør få henge i fred for godt.15

Aksjon VemorkUtallige hyllemeter har beskrevet hvordannoen lokale helter destruertetungtvannsanlegget på Vemork. Aksjonenstår igjen som den mest vellykkede underden 2. verdenskrig. Poulsson var fenrik og enav lederne under den dristige operasjonen.Poulsson brukte et halvt år på å komme seg tilEngland for å kunne delta i motstandskampen.På grunn av tyskernes kontroll over store delerav Europa måtte Poulsson innom India, Egypt,Sør-Afrika og Canada før han omsider kom segtil England, der han kom med i kompani Linge.Etter mye venting og militær opplæring, ble hansatt inn som en av lederne under Aksjon Vemorksom startet i 1942. – 18. oktober kom vi somskulle utgjøre en fortropp for operasjonen opp påvidda. Ting gikk ikke helt som det skulle, noe somresulterte i at vi var fem mann alene helt fram tilfebruar. Vi levde store deler av tiden på reinsdyr ogspedde på med reinlav. Under slike forhold er mannødt til å ha gode samarbeidsevner og evnen til åholde humøret oppe for å unngå å gå hverandre pånervene. Dårlig innstilling ville ødelagt aksjonen.Alt etter planenOmsider ankom sprengingsteamet de ventetpå, og sammen forserte de et bratt juv ned ogopp til fabrikken. - Under operasjonen sto jegvakt innenfor fabrikkgjerdet, 10 meter unnavaktbua. Jeg husker jeg var veldig rolig helekvelden. Det ble ikke avfyrt ett skudd og vi fikksprengt det vi skulle i fabrikken. Deretter gjaldtdet å komme seg vekk, forteller veteranen.Gruppa spredte seg. Poulsson gikk på ski tilKrøderen og tok toget til Oslo, og via Sverigekom han seg til England. Skipatruljer ogspeiderfly, i alt 12.000 tyskere ble sendt opppå vidda etter de flyktende sabotørene. Mennordmennene var forsvunnet.”Det er det flotteste kupp jegnoen gang har sett!”- General von Falkenhorst, den tyske øverstebefalendei Norge. Like etterpå sendte han en hel divisjon avWehrmacht, 12000 mann, etter de 11 norske sabotørene.Ingen ble tatt.Jens Anton Poulssonhar skrevet bok om sineopplevelser under andreverdenskrig. Her kan manogså lese om det merukjente, men kanskje velså viktige, arbeidet med åbeskytte norsk industri moteventuell tysk ødeleggelsemot slutten av krigen. Bokakommer ut i ny drakt ognytt opplag til høsten, og erabsolutt verdt en lesning.Den amerikanske”Heroes of Telemark”var en storfilm medblant annet KirkDouglas i en avhovedrollene. Da fårdet heller være at devirkelig heltene ikkekjenner seg særlig godtigjen i handlingen.16

Av: Magnus Wright Jacobsen- At hver eneste dag kl 2145 blåser engardist fra Signaltroppen et signal kalt“Tappenstrek” utover slottsplassen. I tidligeremilitær tradisjon var dette et signal om atutskjenkingen skulle stanses, men i dag har det ikkelenger noe praktisk betydning. Fint er det likevel.-At Garden på en eller annen måte er i media annenhverdag hele året?-At gardeluens opprinnelse hadde form som en nisselue, som i senere tid fikk både topp og dusk sydd fast.-At den ”offisielle” rekorden på å atskille en AG-3 på krigsskolen er syv sekunder - og at denuoffisielle rekorden er seks sekunder.- At tidligere sersjant i Garden Erik Bye (1926-2004) fikk 3. plass ikåringen av århundrets nordmann. Gardevennen Bye ledet det TVoverførte125-års jubileumet til Garden i Oslo Konserthus. Gardistisksett var kåringen vellykket, ettersom Kong Olav vant suverent.- At Garden ser slik ut når de marsjerer, mens Telemarksbataljonen ser slik ut…Frem fraglemselen- At militærethar et egetgraviditetsantrekk?- At kp.3s maskot, den adoptertekeiserpingvinen Nils Olav, er mer kjentrundt om i verden enn både Garden og kp3.Pingvinen ble adoptert i 1972 og har sinegen statue i GardeleirenKonsumeringsfakta:- At en gardist daglig bruker syv meter tørkepapir. Til sammen konsumerer Garden et sted i nærheten av 280 milmed tørkepapir i løpet av et år. Det tilsvarer distansen mellom Oslo og Lisboa.- At gardister til sammen spiser over 100 kg frukt hver ukedag i messa. Det tilsvarer i underkant av 40 tonn i året.- At det i løpet av ett år blir konsumert ett tonn vafler i Gardens kapell.Artige militære fakta:Gjemt og glemtDen tapre japaneren Hiroo Onada blei 1974 funnet levende på Filippinenemed en rifle og 500 patroner samt enrekke håndgranater. Helt isolert fraomverdenen kjempet dendesinformerte japaneren videre i denandre verdenskrig, som på dettidspunktet var over for 29 år siden.Jenkins øreI 1739 startet en merkelig krig som fikknavnet ”Krigen over Jenkins øre”. Krigenstartet etter at en spansk kjeltring haddekappet av den engelske kapteinenJenkin sitt øre. Med en ivrig kaptein ifront startet derfor britene å kjempe dennoe unødvendige krigen, som heldigvisdabbet av etter noen små sjøslag.17

Den velkjente sykekøen erblitt et ansett tilfluktsstedfor mang en gardist. Erdagens program kjedeligeller venter vakten, da erofte sykekøen første ogbeste utvei. Hvor langt kanen gardist gå, har vi undretgang på gang. Gardistenhar lusket og lurt igangene, smurtsykevoktere og drevetdyktig gravendejournalistikk for å skaffe debeste, eller dårligste om duvil, unnskyldningene for åstille i sykekø.Tekst og foto: Mats Samdahl WeltzÅ være syk er ingen spøk, ognoen ganger kan det være tøft å ikke blitrodd når sykdommen først er et faktum. Men, imange tilfeller kan gardistene takke seg selv, nårde nok en gang lurer seg unna.Befalet ikke dummeMange gardister glemmer atbefalet selv har vært vernepliktigeog kjenner til triksene. Det er kanskjederfor kompanisjefen ironisk spør hvorfordu ikke kan gå vakt med forstuet arm.For han skjønner nemlig at armen ikke erforstuet.18

Uken er langDet gjør det ikke akkurat mer troverdignår sykekøen uke etter uke er lengst istarten av uken, men aldri på fredager. Påfredager er nemlig sykekøen alltid tom,for hvem vil tilbringe helgen på sykestuennår man allikevel ikke er syk? Da fungererinndragning av ID- kort som nødvendigmedisin!Mange historierUnnskyldningene er mange, og historienelikeså. Her er et knippe utdrag av gode/dårlige unnskyldninger og historier.* Jeg vet ikke om jeg ersyk, jeg bare fikk meldingav befalet om å stille meg isykekø.* Jeg har legetime seinerei dag, skal jeg møte oppher?* Hvis jeg blir lagt inn i dag,slipper jeg ut til helga?* Jeg stiller i sykekø fordijeg er…. syk!* Ble kloret av katten må halegetime, kan ikke gå vakt.* Da jeg var i bassengetklarte jeg å tråkke over dajeg gikk på grunna, har såvondt i foten at jeg ikke kangå vakt.* Har blitt solbrent etterferien klarer ikke å få påmeg uniformen (personenstod oppstilt i shorts,t-skjorte og sandaler)* Har vært på fest ogvåknet opp i underbuksaved Akerselva, ble dopet påutested og ranet, føler megikke helt bra, vil gjerne tillegen.* Føler meg litt dårlig i dag,tror jeg har fåttomgangssjuken (bleavlevert av politiet tilleirvakten kl 05.00, dehadde funnet ham sovendepå en benk i Oslo sentrum).19

Hans Majestet KongensGarde feirer i år 150 årog arrangementene ermange. Avdeligen errepresentert påarrangementer land ogstrand. Fra markeringenpå Lundehøgda tilgardeball på eldresentergjør at kp.3 rett og slettalltid er der det skjer.Gardisten presenterer heret utdrag av kp.3sdeltakelse så langt i år.Tekst: Mats WeltzFoto: Henning Lilleng,Olav A. MelanHolmenkollen:Kp.3 deltok hovedsakelig på det seremonielle Holmenkollsøndagen.Signaltroppen sto for musikken under åpnings- og seiersseremonien,mens musikktroppen sto for selve åpningen av hopprennet. Gardendeltok ikke bare under selve konkurransen, men hjalp til med blantannet å måke utallige tonn snø vekk fra tribunene i forkanten.Lundehøgda:21. april ble det arrangert en markeringved minnebautaen over de som falt iRingsaker kommune i aprildagene 1940.Som en innledning på dette ble dentradisjonsrike apriloppstillingengjennomført i gardeleiren. Årligarrangeres det en minnehøytidlighetfor falne gardister under de kritiskeaprildagene når krigen kom til Norge.H.M. Kongens Garde har, i likhet medMoelv Skolekorps, vært representertved arrangementet så lenge det har blittmarkert.20

Apriloppstilling:På denne årlige oppstillingen i Huseby leir, spilte kp.3 bådemens gardesjefen inspiserte sin avdeling og under denpåfølgende minneseremonien ved gardiststatuen.Midtskogen:Søndag 9. april deltok hele kp.3 underminnesmarkeringen på Midtskogen inærheten av Elverum. Musikk-, signalogdrilltroppen skapte en fin rammerundt arrangementet.Drammen:Verdenscup i sprint på ski arrangeres årlig i Drammen sentrum.Tilstede var selvfølgelig HM Kongens Garde representert av kp.3.21

FRAIDEFra idè til ferdig produktTILFERPRÅ produsere Gardisten ermye arbeid, tro det eller ei.Vi tar dere med gjennomproduksjonens lange reise,fra idé til ferdig produktog ser på utfordringer ogstoppesteder.Tekst og foto: Mats Samdahl WeltzIdé/research/planleggingPlanleggingsfasen er heltelementær. Innledningsvis setterredaksjonen seg sammen, finnerut aktuelle emner og temaer tilneste utgave av bladet. Man setterda opp et rimelig forslag på antallsider og artikler. Deretter fordeler vigjerne oppgaver, og setter oppansvarlige på du ulike bidragene, setterfrister og informerer bidragsytere.Research er en viktig del avarbeidet til en god journalist. Å sjekkesine kilder og skaffe nødvendigbakgrunnsinformasjon før eventuelleintervjuer gjennomføres, er et ”must”.22IntervjuIntervjuet er selve hovedpunktet ien saks produksjon. Her skaffer vialle holdepunkter som teksten skalbygges på. Det er bedre å stillefor mange spørsmål i stedet forfå. Da kan vi velge og vrake i deemnene vi ønsker å belyse. Godeog dekkende bilder er viktig for eninteressant sak, et bilde sier merenn tusen ord.Bearbeiding av tekstEtter intervjuet, eller saken, skalnotatene og inntrykkene samlesog bearbeides. Sjekk gjerne medintervjuobjekt eller andre kilder atdu har forstått rett. Skriv teksten.La en andre part lese gjennomteksten.LayoutNå starter grafikerens jobb. Hansetter sammen tekst, foto og layoutog rådfører seg med artikkelforfatteren,som ofte har en idé omhvordan artikkelen skal se ut.Korrektur leses og alt sjekkesom og om igjen. Er det noen feili magasinet? Etter dette sendesmagasinet til trykkeriet som enPDF- fil.Første oppgaven på produksjonensreise er diskusjon og ideutvikling.Hva skal Gardisten inneholde?TrykkeriNår trykkeriet har mottatt filen medmagasinet, startet prosessengjennom trykkeriets mangeapparater. Først lages trykkplaterav metall. Dette er plater somtrykker åtte A4-sider. Ettersomarkene blir trykket på beggesider, vil hvert ark ha 16 trykte A4-sider. Metallplatene skal senerepapiret ”trykkes” av. Det lagesfire trykkplater, en med hver avfargekodene CMYK(rød, blå, gul,sort), til hver åttende side. Ermagasinet ditt på 16 sider, trengsåtte trykkplater. Er magasinet på32 sider, trengs sekstentrykkplater.I denne millionmaskinen produseresmetallplatene som blir brukt senere iselve trykkeprosessen av GardistenTrykking med fargerNå festes trykkplatene på 4 ruller pårad i en stor maskin. Nå går omtrent 1tonn papir, så mye papir som går medtil Gardisten, gjennom maskinen oggjennom de fire rullene med trykkplater.Ut kommer bladet Gardisten.Bretting og heftingEtter at papirene er trykket, skal altbrettes og heftes slik at Gardistenkommer i A4- format. Dette skjer ogsåi en av trykkeriets mange maskiner.SkjæringNår magasinet er brettet, skjæres deti kantene slik at det er mulig å bla i

DIGODUKTHer skjekker Harald Hestholmfargene på prøvetrykket. Er alt iorden, starter trykkingen!Vi som lagerGardisten ønskerå lage et blad somgardistene er fornøydmed. For å vite hvadere ønsker å lesemer om er vi nødt tilå få innspill fra dere.Ta gjerne kontaktmed en av oss påGMS eller send enmail pågms@garden.nomagasinet. Det er selvfølgelig viktigå passe på at layout og tekst ikkelegges for langt ut i kantene, for daforsvinner dette under skjæringen.StiftingSå stiftes sidene sammen, ogGardisten er ferdig hos trykkeriet.Det sendes nå til Garden og tilPosten.Posten har ansvaret for ådistribuere bladet. Omtrent 1700personer rundt omkring i landetmottar Gardisten i posten.Her brettes arkene klare tilstifting, slik at vi får det velkjenteformatet A4.23

GIHRobert Mood:* Gardens fremtid/Intops* Lokalisering av Gardeskolen* Økonomi* Garden 150 år* Ny gardesjefTekst og foto: Mats Samdahl Weltz og MagnusWright JacobsenRobert Mood er generalinspektør for Hæren(GIH) og mener at Gardens markedsverdi forHæren, Forsvaret og Norge ikke kan måles ipenger. Han ønsker også gardister og gardebefaltil internasjonale operasjoner. - HansMajestet Kongens Garde er et symbol på allede gode kvalitetene i Hæren og er en av deviktigste avdelingene vi har, forklarer RobertMood.Garden 150 år- Jeg vil benytte anledningen til å gratulereGarden med 150 års jubileet, gratulerer meddagen! I en verden der man nær sagt lever fraden ene SMS` en til den neste, synes jeg deter viktig å kunne trekke linjer tilbake i historien,bedyrer Mood. Han synes fjorårets 100års markering av løsrivelsen fra unionen medSverige var kjempeflott. – At Garden følger oppmed 150 års jubileum synes jeg er viktig, siergeneralinspektøren. Han ser fram til å delta påen del av arrangementene. – 10. juni er kryssetav i almanakken, konkluderer Mood.- Hvordan ser du på Gardens fremtid?- Det er klart det vil komme forandringer iGarden, men det blir hovedsakelig justeringer.Med den kompetansen Garden innehar, vil jeggjerne se flere gardister i utenlandstjeneste,beretter en ivrig Mood. Han ønsker utnytte denkompetansen Garden besitter på en bedremåte. Mood forklarer at Garden har erfaringmed skarpe oppdrag, og i tillegg til vakt ogsikring, er både eskorte- og sibokunnskap viktigi den utenlandstjenesten Norge bedriver.“Jeg ser ikke for meg noen opplagteendringer. De operative behovene og deoperative kravene, det forsvarsjefenbestemmer, er de samme. Og vi vilfortsatt satse på et spesialisert Garden,angir Mood.”Internasjonale operasjonerMood anbefaler i høyeste grad gardister å søke seg tilutenlandstjeneste. - Det gir veldig mye tilbake. I tilleggtil å få et unikt innblikk i en fremmed kultur, gir det noetilbake personlig å ha ytt et bidrag for å bedre andrefolks levevilkår. Materialismen i Norge får en til å tenke.Man føler seg høyverdig og arbeidet gir perspektiverpå det gode livet vi lever i Norge, bedyrer Mood. – Manhar personlig gjort en jobb for kvinne og barn, en heltnødvendig jobb.Han forklarer videre at Garden har mange ressursersom han ønsker å bygge videre på. – Jeg ønsker meggardister og gardebefal til utlandet og kompetanseninnen f. eks sibo, strid i bebygd område, og eskorte erkvaliteter vi virkelig trenger.Akseptabelt budsjett- Jeg er fornøyd med at Hæren har et akseptabeltbudsjett i 2006. Hestekuren vi var nødt til å gå igjennom i 2005, har også hatt positive konsekvenser.Nå får vi mye mer ut av pengene ettersom vi var og er24

nødt til å tenke nytt når vi bruker penger,forklarer Mood. Han er optimist med tanke påfremtiden og mener at det ikke er noen grunntil å få for lite øvelser i Garden med de midlenesom nå er tildelt. Et fellestrekk i Hæren i dissedager er at pengene blir brukt riktigere.Gardeskolen til Terningmoen- Ideelt sett skulle Gardeskolen ligget påHuseby, men der er det ikke plass ogutbygginger er ikke mulig. I samarbeid medde sentrale tjenestemannsorganisasjonenebesluttet jeg derfor å legge Gardeskolen påTerningmoen. Det ble en helhetsvurdering.Nå er det bare å brette opp ermene om vi skalvære forberedt til første innrykk som erallerede i august. Gardeskolen vil i hvert fallvære lokalisert der et par år, forsikrer RobertMood.”Jeg forventer av befal i Hæren, ogGarden, at de deltar sammen medmannskaper i trening. Dette ogsåfor å vedlikeholde sin egen formnoe som er helt elementært.”Hærens utfordringer- På kort sikt fram til 2008 vil det ikke bli storeendringer. Vi vil først og fremst konsentrere oss omå implementere de politiske vedtakene somallerede foreligger, sier Mood. Han frykter atvirkeligheten i årene fremover blir flate budsjetterog at det da er nødvendig å vurdere tiltak somgjør at Hæren får mer ut av pengene. - Flere småland kan går sammen, integreres slik at man får enfelles og sterkere styrke. I Norge har vi 10-12 leireri dag og i fremtiden vil jeg at Hæren skal samles ifærre leire.- Det er ingen grunn til at Hæren og Garden ikkeskal øve tilstrekkelig i 2006. Vi har ingen planlagteendringer og skal videreføre de kapasiteter som eri dag.Verneplikt = suksessMood forteller at verneplikten har gitt suksess.– Rekruttering gjennom verneplikten har gittsuksess. Vi har fått gode avdelinger grunnetverneplikten med motiverte og gode ungdommer.Det å rekruttere motiverte og dyktige ungdom tilvidere innsats i Hæren er også viktig, forklarerMood. - Dette er gutter og jenter som jeg virkeligkan bruke, som bretter opp armene og yter når dettrengs, sier Mood.” Garden har en markeds(førings)verdifor Forsvaret, Hæren og Norge somnesten ikke kan måles i penger.”Fysisk form- En forutsetning for en soldat er god fysisk form.Det gir også mental styrke samt en godavkobling fra hverdagen og mange andre goder.Jeg forventer faktisk av både vernepliktige å befal igarden å holde sin fysiske form vedlike.Første kvinnelig gardesjef- Jeg ser med glede på første kvinneligegardesjef, av flere grunner. Først av alt såtrenger vi flere kvinner i Forsvaret og Hæren.Jeg er overbevist om at både Forsvaret ogHæren blir bedre om man har en bedre mix avkvinner og menn, forteller Mood.Generalinspektøren forklarer at kvinner absolutthar mye å tilføre. - Gjerde er meget dyktig ogutkonkurrerte sine mannlige kolleger.“Jeg vil bygge en fremtidens hær påenkeltferdigheter.”25

ØyensLovlig forsinkedePåske-NøtterTerje Øyen er konsulent i Garden og sitter stasjonert iHMKGs forvaltningsbygg der han i sitt navnstradisjonsrike tro, sprer om seg med grublenøtter tilenhver høytid. Selv om påsken for lengst har sagt adjø, vilvi likevel gi noen av nøttene spalteplass. Klarer du disse?1. Hvorfor har vi apriloppstilling i Garden?2. Fra hvilket språk kommer det norske ordetmadrass?3. Hva er en kulvert?4. Hva heter T-banestasjonen som ligger vest forHovster på linje 2?5. Hva heter Hurtigrutas startsted i sør og stoppstedi nord?6. Hva heter nåværende forsvarsminister?7. Hvilket lag utenom Rosenborg og Vålerenga vanttippeligaen sist (i 1991)?8. For hvilket fotballag jobbet forfatteren ogreklamemannen Ingebrigt Steen Jensen?9. Hva slags instrument er en fagott?10. Hvilken nordmann har tatt to OL-gull i padling?11. Hvor ligger området Samarkand?12. Når faller påsken hvert år?13. Hva markeres skjærtorsdag?14. Hvor mange helligdager er det i påska?15. ”Storebror ser deg” er et utrykk som er hentetfra en science fiction roman av George Orwell. Hvaheter boka?16. Hva slags dyr er en ”hvit italiener”?17. Hva heter Norges dypeste innsjø?18. Hva heter Norges nasjonalfugl?19. Hvor mange gull tok Norge under OL påLillehammer?20. Hva heter datteren til Anne Mona og Ramsysom var med i Big Brother i 2001?21. Hvilken tegneserie står Lise Myhre bak?22. Hva heter Englands nest største by?23. Hvor har WHO sitt hovedsete?24. I hvilket land ligger byen Limerick?25. Hvilket land kom Mozart fra?26. Hvem synger og hva heter låta som er åretsnorske Melodi Grand Prix- bidrag?27. Hva er favorittlaget til Pondus?28. Fra hvilket land kommer egentlig serien omStomperud?29. Hvor mange prikker har den vanligemarihønen?30. Hvilken norsk film ble Oscar-nominert i 2002?16. En høne17. Hornindalsvatnet18. Fossekall19. 1020. Ramona21. Nemi22. Liverpool23. Geneve24. Wales25. Østerrike26. Christine Gulbrandsen synger ”Alvedansen”27. Liverpool28. Sverige29. 730. Elling1. Minnes de falne under aprildagene 19402. Hindi3. Avløp av stein/betong leder vann/bekk under vei-/banelengde4. Røa5. Bergen- Kirkenes6. Anne-Grete Strøm-erichsen7. Viking8. Stabæk9. Treblåser10. Knut Holman11. Ved og i Usbekistan12. Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn13. Jesu siste måltid med disiplene14. 5.15. 198426Fasit:

Vinn DVD!Det er ikke alltid like lett å sesammenhengen mellom overskrifter ogresten av en sak. Vi har gravd litt iGardistens mangfoldige historie og servererdeg herved denne lille grubleren: Hvilkenoverskrift hører til hvilket bilde?Hver overskrift har et tall, og hvert bilde har en bokstav.Skriv så bokstavene på de tilhørende tallene i skjemaetunder, og plutselig vil konkurransens løsningsordåpenbare seg. Tips: Løsningsordet kan også være navnetpå vennen til hovedpersonen i en roman som utspiller påen øde øy.Legg ferdig utfylt skjema i postkassa til GMS eller send det til: HM KongensGarde, Gardisten, pb. 7, 0701 Røa. Løsningsordet kan også sendes sammenmed navn, adresse og tlf til: gms@garden.no.Løsningen forrige nummer:1 - S (”Varme, kjølevæske,motor”)2 - P (”Jordingsspyd”)3 - U (”Multilader, flerposisjonMRR RA”)Til sammen utgjør disse trebokstavene ordet PUS.Navn:Adresse:Telefon:27

Den storeaktivitetstestenNår brakkesyken gang på gangbryter ut i landets mangemilitærleirer får aktivitetstilbudetofte skylda. Vi ville derfor rettesøkelyset mot Husebyleirensaktivitetsmuligheter. Sommålestokk ønsket vi å brukeNordens største innendørslekesenter Hoppeloppeland, tiltross for at stedet har en øvrealdersgrense på 12 år. Vi endteopp med testen: Hvor eraktivitetene best, Hoppeloppelandeller Husebyleiren?Tekst: Magnus Wright Jacobsen, Foto: Gardens mediesenterHuseby-leierenVSkyting:Huseby: Her kan man skyte med ektekrutt. Ufarlig rødfis mot andre gardisteri Husebyskogen, skarp ammunisjonmot blinker på Gardens egeninnendørsbane. Fint konsept.Terningkast: 5Hoppeloppe: Konseptet til et avlekeapparatene er at man skyter ballermot hverandre ved hjelp avtrykkladede ”kanoner”. Selv om detkan være gøy og at man står totaltbeskyttet bak sikkerhetsnett serGardisten seg nødt til å spørre omdette er særlig god moral. Å skytefysiske gjenstander mot hverandre kanvel ikke være spesielt oppbyggende??Terningkast 2.Samtaler:I denne kategorien er de stridendeparter praktisk talt umulig å skille.Det blir pratet et jevnt over monotontspråk fullt av enstavelsesord i beggeleirer.Huseby: Stort sett folk over 18 år.Typiske ord: Tropp, rett. Terningkast 3Hoppeloppe: Øvre aldersgrense 12år. Typiske ord: Gøy, Au!Terningkast 3Hinderløype:Huseby: Gardens hinderløype erutfordrende og krever bådehurtighet, spenst og styrke. Da allerundt deg kan førstehjelp er det bareå hive seg rundt, la armene flyog beina løpe. Dette er snacks forskikkelige soldater.Terningkast: 5Hoppeloppe: Over, under, inni ogbak disse kulørte hoppehindreneskulle man kanskje ikke tro at detskulle kunne skje noen ulykker, menså feil kan man ta! Selv om hindreneer myke er fremdeles personene,som man bokstavlig talt kan treffe idenne løypa, like harde. Hindrene erlikevel utfordrende, men vi går ikkehelt med på at oppblåsbare gjenstanderformer fremtidens idrettshelter.Terningkast: 4Matmuligheter:Huseby: Messa håver inn poeng28

Konklusjonen er like tydelig somterningkastene: Huseby-leiren tar ensoleklar seier, foran kreativitetensegen lekeplass Hoppeloppeland.Sunne moraliserende aktiviteterforklarer hvorfor Huseby-leiren haroppfostret idrettshelter på løpendebånd. Gi oss mer av Husebyleiren,det er det vi vil ha!Gjennomsnittskarakter:Husebyleiren: 4,7Hoppeloppeland: 3,7S Hoppeloppelandfor gratis mat! Kvaliteten går litt oppog ned. Lunsjen er ofte en innertiermed mye å velge mellom, mensmiddagen av og til sliter med å måleseg med konkurrentens Loppemeny.Terningkast 5.Hoppeloppe: Med menyvalgeneHoppemeny(pølse og is),Loppemeny(pizza og is) for ikkeå snakke om den legendariskeHoppeloppemeny(pizza/pølse, is ogpopkorn), scorer Hoppeloppelandrelativt høyt. Hyggelige navn, mendet er jo ikke gratis slik som imilitæret. Terningkast 5.Avslapning:Huseby: Kuberommene er godtegnet for å slappe av, enten manbruker fellesrommets sofaer ellerom man velger sin personlige seng.Rosignal og revelje markerer enperiode på over syv timer der all bråkopphører.Terningkast 6Hoppeloppe: Her har manmulighet til å legge seg i ballrommet,på en matte eller en luftpute.Det vil likevel aldri bli stillerundt deg, barneskrål ligger til enhvertid i lufta, og du må regne med at en40 centimeter høy rabagast brukerdeg som sitt private hoppeslott mensdu tar deg en hvil.Terningkast 4OverskuddstidHuseby: Spitting av sko, stryking ogvasking. Som balsam for sjelen.Terningkast 5Hoppeloppe: Om du finner hoppeogskliaktivitetene kjedelige ilengden, finnes minigolf, fotballbingeog partyrom. Ikke spesieltmoraliserende aktiviteter, men tidengår så absolutt mye raskere.Terningkast: 429

Det er ingen spøk å leve for 120 kr dagen, men med en viss form for fornuftigpengebruk, så går det greit. Slantene skal gå til nødvendighetsartikler, men ender sværtofte opp til øl på lørdagskvelden. Vi oppsummerer hva de forskjellige typene gardisterfår for tjenestetillegget sitt.Tekst: Mats Samdahl WeltzDen praktiskeUkesbudsjett: 846.30 krClas Olson, div.: 150 krFlexikort t- bane: 160 krDVD: 150 krMotorbørsen: 35 krOverskudd: 351, 30 krDen sunneUkesbudsjett: 846.30 krKnaskegullerøtter: 20 krVann: GratisFrukt: gratis(messa)Overskudd: 826.30 krDen sportsligeUkesbudsjett: 846.30 krFotballkamp på Ullevål:150 krStyrketrening(i leir):gratisFotball-lisens: 470 krProteinshake: 100 krOverskudd: 126, 30 krDen usunneUkesbudsjett: 846.30 krTre pakker røyk(20pakning): 210 kr (70 kr)Pizza:100 krTre Cola: 60 kr (20 kr)Øl: 200 kr3 poser potetgull: 60 kr(20 kr)Taxi:200 krMelkerull: 15 krOverskudd: 1,30 krFAKTAMed en dagslønn på120.90 vil en soldat iløpet av et år motta44.129 kr. Når manlegger på dimisjonsgodtgjørelsensom nåligger på 20.000 vil manaltså etter endtverneplikt ha mottatt64.129 kr. Tillitsmannsordningenhar hattdimisjonsgodtgjørelsensom en viktig kjepphestde siste årene, noe somhar ført til at den fra6.811 i 2001 har økt til20.000 i år. TMO arbeiderfor å øke denne summentil 25.000 i de nærmesteårene.Minner fra gardeballLørdag 11. mars var det igjen klart for det tradisjonsrikegardeballet, denne gang med hele 600 deltagere. Medkp.1, kp.2 og store deler av kp.5 på gjestelisten, blerundt 60 bord dekket til fest i Sonnia Hennies hall påOslo Plaza. God mat, brede smil og dans til kp.3sstorband - som for øvrig fikk sin debut denne kvelden- sitter igjen som gode minner fra en stilfull kveld.30Foto: C. Larssen

GardensGardensmangemangehjemhjemTekst: Nils S. EgelienTilrettelagt: Mats S. WeltzNorra Kasern 1856 - 1888Den 1. november 1856 ankom 100 frivillige jegere fra DetNorske Jegerkorps til Stockholm. Disse første gardistereller Det norske Gardecompagni som det het fra starten av,ble innkvartert i Norra Kasern som lå meget sentralt til påhjørnet av Storgaten og Skeppargatan.Apotekergaten 1888-1899Det var oppløsningen av Jegerkorpset og en voksendeopinion i Norge som bevirket at Garden i 1888 flyttet tilChristiania. Avdelingen ble forlagt i Apotekergaten 3 og 5som hadde vært leid ut til Akershusiske Brigades Depotavdeling siden 1868 for en årlig sum av kr. 8080,-.Tordenskioldsgaten 1899-1908I 1898 rettet Militærkomiteen skarp kritikk mot Gardenskaserne hvor de sanitære forhold var meget dårlige. Somet resultat av denne kritikk flyttet Garden inn i en noe bedreforlegning i Tordenskioldsgaten 3 i 1899.Majorstukasernen 1908-1940Utpå høsten 1908 flyttet Garden til den nye kasernen påMajorstuen. Staten skulle leie bygningen for kr. 17 500,- i10-15 år for så og kunne kjøpe bygningen til takst.Utflyttingen til Majorstuen medførte store forbedringer hvorbl.a. forlegning og skole ikke lengre var atskilt.Husebyleiren 1945-1980Etter frigjøringen i 1945 gjenoppstod Garden som en vaktbataljonmed tidligere og nyinnkalte gardister. En brakkeleirved Ullevål stadion ble benyttet inntil man på høsten flyttetinn i Husebyleiren som tyskerne bygget i 1942.Husebyleiren fremstod som en åpen, hensiktsmessig ognærmest idyllisk leir med plass til de daglige små øvelser.Forfallet og slitasjen tok imidlertid overhånd slik at kravetom en mer tidsmessig leir fremstod med varierende styrkefra 1960 tallet og utover.Onsrud - Trandum - Huseby 1980-1985Beslutningen om å bygge en ny gardeleir på samme stedsom den gamle leir ble tatt og Garden flyttet ut til Onsrudleir med gardestab og stabskompaniet. To kompanier bleforlagt i Trandum leir. Det siste kompaniet ble værendeigjen i det gamle 4.kompaniets kaserne i Huseby som vaktkompani.Etter 128 år med ofte vanskelige og tildels kummerligeboforhold, flyttet i 1985 HM. Kongens Garde inn i sin egentidsmessige leir.31

HTVs ordHei! Jeg er altså Gardens nye HTV. Det vil siat jeg representerer gardister i en rekke utvalgog fora, blant annet fellesutvalget, arbeidsmiljøutvalget,områdeutvalg og på vupikt-møter. Ellerser jeg verneombud i avdelingen, og derfor prøverjeg å tilbringe så mye tid som mulig sammenmed gardistene under daglig tjeneste.Det er viktig for meg at gardistene fårtilstrekkelig med informasjon omtillitsmannsordningen. Jeg tror deter få som er klar over at vi sitterpå en rimelig stor pengepott.Her er det altså fullt mulig å fåHTV IdlandHvem: Ole Christian Idland, på folkemunne OCHva: Ny hovedtillitsvalgtHvor: Kontoret på velferdsbygget, på rom(5-40)Må ha: Røyk, snus og kaffe. Hvis ikke blir dagen langKan ikke fordra: Lakris, folk uten selvironi og løkStørste styrke: Erfaring, reflektert og selvoppofrendeStørste svakhet: Elendig med data, vimsete (til tider),temperament.utdelt midler til velferdsarrangementer som foreksempel troppsbowling! Leselamper oversamtlige senger og oppgradering av Velferdener andre ting jeg prøver å få gjennomført.Har du noe på hjertet, ikke vær redd for å slå aven prat med meg!32

Av: Martin Lilletun JohansenHer er alle kompanier på plass. På den ene sidabordet sitter ivrige musikanter fra kp 3. På den andresida en mekaniker, en infanterist og en og annenstabsgardist. Til og med depotsoldater erobservert i kapellet. Også er det vafler så klart.Kaffe, saft og syltetøy. Rundt omkring her, der, og isofaen er presteass som driver disse samlingene.Kapellet i GardenDet slår ei klokke i Gardeleiren. Dype toner fra massivtjern vibrerer ut over en mørk oppstillingsplass. Det ermandag i åtte-ni tida. En gardist har nok en gangvassa seg gjennom det nye laget med snø som harsamla seg utafor leirens kirkeklokke. I kapellet påinnsida sitter soldater, en prest og et vanvittig stortstearinlys. Det er gudstjeneste eller kveldsbønn, som vikaller det.Selv om de egentlig driver seg selv.Den hyggelige tonen kommer uansettog praten mellom gardister, til nåukjente for hverandre er alltid tilstede.Slik er det i de fleste militærleire ilandet. Et eller annet sted finnes detet rom hvor en presteass flyr rundt.Steker vafler, skaper samtale ogpusterom i militærhverdagen.I kapellet har vi tre ulike arrangementer som dekker flerebehov. Hver mandag er det vaffelservering og kveldsbønn mednattverd, da er presten tilstede.I det siste har vi startet en bibelgruppe på tirsdager Kl 20.00.Målet med bibelkveldene er å sette av litt tid til å ha fokus på Gudsammen med andre. Dette gjør vi gjennom bønn og lovsang. Oftehar vi et tema vi tar opp fra bibelen, vi leser en tekst eller vi snakkerom noe vi har opplevd i det siste. Det er uansett opp til de som erder, hva som skal være innholdetPå onsdag er det åpent kapell med vaffelservering fraåtte til ti. Det er som vanlig åpent for alle som klarer åkomme seg til kapellet. I det siste har vi ofte hatt quiz,men det er alltid åpent for andre forslag, vi trengerikke være i kapellet, det går an å finne på andre ting.Snakk med presteass.Døra til kapellet er alltid åpen og kan brukes. Det erblant annet piano der, spill, blader osv. Kapellet kanbrukes som et rom man kan være alene. En kantenne lys i lysgloben. Det kan være et sted forstillhet og ettertanke.Som ellers i leiren skal det holdes ryddig ogordentlig.33

Forsvaret skal anskaffe nyeselvforsvarsvåpen fordi den 100 år gamle9 x 19 mm patronen ikke er effektiv motbeskyttelsesvester. Det blir et vanskeligvalg mellom de nye kalibrene 5,7 x 28 mmog 4,6 x 30 mm (bakre tall angirhylselengde).Av: John Berg34

Selvforsvarsvåpen blir oftest forbundetmed pistol, og maskinpistol i sammekaliber selv om MP’en også har andreroller. Filosofien har ikke alltid vært likeklar. Pistol er et meget vanskeligvåpen, og etter krigen mottokNorge store mengder av denlette og hendige, uhyrepopulære US karabineni 7,62 x 33 mm(med lett, butt kule ogrett hylse, til forskjell fraAG3s 7,62 x 51 mm medspiss, tyngre kule og flaskehylse).Men karabinen fikk et dårligrenommé fordi den ble oppfattetsom et lite gevær, og i den rollenvar patronen for svak. Rundt 1970begynte vi å skrape US karabinenmens vi beholdt flere gamle 9 mmpistoltyper, blant annet Lugerensom ofte forkilte seg fordi våpenetsspesielle kneledds mekanismeforutsetter at skytteren holder medet tilstrekkelig fast grep. (Et antallColt pistoler i 11,25 x 23 mm bleogså beholdt. Det er en sværpatron, hylsene ble kalt for(drammeglass.) Videre beholdtvi 9 mm Schmeisser MP, og etterhvert grov vi frem den legendariskeStengun’en fra lager. Men da haddefabrikkene redusert ladningen påsine 9 mm patroner. KompaniLinges og Milorgs hederskronteStengun forkilte seg og det ble enmasse mislykket plunder medkutting av rekylfjærer etc.Nye våpenDeretter innførte vi Glock17 (P80) pistol og Heckler & KochMP5 maskinpistol, begge i 9 mm.Våpnene er fremdeles gode, menutviklingen har løpt fra patronen.Skal vi nå velge en ny pistol, til trossfor at de fleste skyter dårlig medpistol, sammen med en MP? Ellerbare MP? Eller to MP’er i sammekaliber, én kort og én enda korteremed derav følgende økte mulighetertil å oppleve fornøyelsen av å skyteav seg en fingertupp på fremrehånd? (Våpen med to pistolgrep kanfrata skytteren den gleden, såfremtikke det fremre grepet er innslagbartog de mest briljante skytterne velgerå ha det innslått hele tiden fordivåpenet da tar litt mindre plass.)Og hvilket kaliber skal vi velge,belgiske FN Herstals 5,7 mm meden utgangsenergi på 610 J (Joule),eller tyske Heckler & Kochs 4,6mm med utgangsenergi på 460 J?Begge penetrerer med tilstrekkeligmargin NATOs CRISAT testmål (1,6mm titanium og 20 lag Kevlar). FNHerstals patron meldes å ligge ethestehode foran, og hittil har dettekaliberet også solgt best på detinternasjonale markedet. Det finnesogså enkelte andre kalibere ikulissene, men det virker ikkesannsynlig at Norge vil velge noeannet enn det som tegner til å blimest brukt innen NATO, eventueltinnen den europeiske delen avNATO.Annen løsning?Men det finnes også en annen løsning.I Norge har vi i dag to våpentyper iNATOs standard 5,56 x 45 mm geværog LMG (lett MG) kaliber, Heckler &Koch G36 og forskjellige versjoner avkanadiske Diemacos forbedrede M16.Og vi har FN Herstal Minimi (M249)LMG i kaliberet. Nå skal det anskaffes6000 - 7000 nye våpen, hovedsakeligtil HVs innsatsstyrker men også tilHæren. Bør vi anskaffe en kortkarabinversjon av det valgte våpenetsom nytt selvforsvarsvåpen?FLO går bredt ut i denne saken, somvil bli avgjort før vi kommer til sisterunde når det gjelder selvforsvarsvåpen.Det finnes i dag en lang rekke5,56 mm våpentyper på markedet, ogselv om 6000 - 7000 våpen er lite, viltrolig en rekke produsenter melde sininteresse. Flere av dem vil nok kunnetilby en slik kort karabin/MP.Et problem som formodentlig vil blivurdert er skuddtakt på automat.Jo kortere våpen, desto høyere harskuddtakten oftest en tendens til å bli.Når skuddtakten når helt opp i 900sk./min., betyr det at et 30 skuddsmagasin er tomt etter to sekundersildgivning. I strid og under press blirskytteren lett stående der med tomtvåpen før han/hun rekker å trekkepusten. I de få, avgjørende sekundenehjelper det lite at våpenet har vært kortog hendig å bære med seg i årevisforut.35

Enda et vellykketrepresentantskapsmøte i NorgesGardistforbund.Tekst og foto: Ernst Rolf Asplund.Representantene innledet årets møte 8.april 2006 meden samling ved Gardiststatuen. President SverreØverland holdt en kort minnetale over de gardister somfalt i 1940, og la ned vakre blomster i påskens farger,etterfulgt av ett minutts stillhet.Veteranrommet i Gardeleieren ble deretter fylt opp av28 forventningsfulle veteraner fra 11 foreninger. Det bleønsket velkommen av president i NGF, Sverre Øverland.Deretter ble de av våre medlemmer som hadde gått bort idet forløpne år minnet med ett minutts stillhet. Så hilsteGardesjef, oblt. Jan Magnus Brekkhus gardeveteraneneog fortalte om situasjonen i HM Kongens Garde akkuratnå. Han hadde mye på hjertet. Han fortalte blant om denkommende flytting av Gardens rekruttskole fra Rena tilTerningmoen, Elverum. Og han kom inn på Gardensspesialisering. Videre om Gardens avsluttederehabiliteringsprosjekt. Bygnings massen skal nå værei orden. Herunder befalsmessa som også hadde fått enopprustning. Og han la vekt på at det siste året haddevært belastende for gardistene når det gjaldt vakt.Dagens gardister er i det store og hele suverene. Ihvertfall i 99,9% tilfelle. Og det er veldig bra. Den nyegardesjefen I. Gjerde ser frem til å komme til HMKongens Garde.Alle representantene fikk en jubileumspin, et årsprogramfor jubileumsåret 2006 og en jubileums CD fragardesjefen. Gardesjefen ba representantene om å leggespesielt vekt på i sine egne gardistforeninger deltakelsepå jubileumsforestillingen 10. juni 2006. Gardesjefentakket NGF for sin deltakelse så langt i jubileumsåret.Det var enda mer, men det får ligge. Alt i alt enfremragende presentasjon av dagens garde oggardister.Deretter overrakte president Sverre ØverlandE.R.Asplund en bronsegardist i miniatyr som takk formangeårige innsats for NGF. Likeledes gratulerte hanmed den kommende 60-års dag. Møte ble satt og fremmøteregistrert. Oslo Gardistforening er størst med 529medlemmer pr. januar 2006.36

Til møteleder ble valgt president Sverre Øverland.President Sverre Øverland gjennomførte oppgavenpå en flott måte. Han loset representantenegjennom årsberetning og regnskap med sikkerhånd. Sekretær Kjell Pedersen hadde enda en gangnedlagt et stort og fyldig arbeide i innkalling og ikkeminst årsberetning. Det samme kan også sies omregnskapet hvor kasserer Jan O.W.Brevad haddenedlagt et betydelig arbeid. Begge ble takket avrepresentantene for sitt arbeid. Og revisorsrapport var selvsagt i orden. Det var innkomneforslag. Dette omhandlet NGFs lover ogmedlemskap. Og søknad fra en ny forening ommedlemskap. Begge deler ble positivt behandlet.Deretter ble tilstandsrapport fra gardistforeningene idet ganske land gjennomgått. Her er noensmakebiter. Norske Drillgardisters forbund haddemange positive “toner”. De hadde vært iEdinburgh og Karlstad. Dette hadde vært forrigeårs høydepunkter. Økonomien var bra. Og nevnesbør også Oppland Gardistforening som hadde 25års jubileum i fjor. Og Oslo Gardistforening haddehatt ett spesielt år, idet hele styret var nytt bortsettfra formannen Jan Erik Skjeggerud i løpet av de tosiste år. Valgkomiteen hadde gjort et bra forarbeidog alle valgkomiteens forslag gikk derfor igjennom.Og det vil si gjenvalg på president Sverre Øverlandog de andre som var på valg i styret. Revisor JanStorhaug ble også gjenvalgt. Og valgkomiteen fikkfornyet tillit.HjemmesiderI løpet av 2005 har foreningen etablert sine hjemmesider.Der vil du finne bilder og informasjon i forbindelse medarrangementer som er på programmet. Adressen erwww.oslogardistforening.org. dersom du er interessert i hvasom skjer hos Norges gardistforbund, har de ogsåhjemmesider som oppdateres fortløpende. Adressen erwww.gardistforbundet.no150 Års Jubileumsshow i Oslo Spektrum 10 juni.Hvis du vil ha bilett(er) til dette arrangement gi beskjed tilformannen på eskjegge@online.no eller tlf: 90062679fortest mulig!NGF’s Innendørs skyting på Fiskum skytterlagsbane, Darbu.Tekst og bilder Ernst Rolf AsplundSøndag 19. mars 2006 var det enda en gang skyting medBuskerud Gardistforening som teknisk arrangør. Det varstrålende solskinn og masse deilig hvit snø. Dette haddekanskje lokket en del gardister og gardiner til andre stederenn til Fiskum. De som møtte frem fikk ta i bruk en flottinnendørsbane klar til bruk. Og Anne Britt Hauge og HansErik Hauge hadde forberedt alt meget bra. Vinner av klassenover 70 år Nils S. Egelien. Vinner av klassen over 50 årViggo Andreassen og vinner under 50 år Øivinn Pedersen.Neste års representantsskapsmøte er lørdag 31.mars 2007. Som vanlig var det et uformeltettermøte. Her var det mye kreativt og interessant.Underveis ble det servert en fremragende lunsj imannskapsmessa. Til tross for at været ikke visteseg fra sin beste side, la det ingen demper på etaktivt og positivt representantsskapsmøte.OSLO GARDISTFORENINGÅrsmøtet blir i Husebyleiren 20. april 2006 kl. 1800.Gardesjefen og NGFs President er invitert til åovervære møtet.Høsttur 2006Styret arbeider med flere alternativer til høsttur forOGF. Et av de mest interesante alternativer er enlangweekend til Krakow i Polen Turen vil ligge påca. 4000 kr. i delt dobbeltrom. Rammeprogrammeter at vi reiser på torsdag. Fredag tar vi en dagstur tilAuschwitz, mens lørdagen er til egen disposisjon ogher kan det nevnes at det er mulighet for å fåarrangert en tur til et spa hotell eller andrearrangementer som turdeltagerne ønsker. Søndagreiser vi hjem igjen til Oslo. Hvordan er interessenfor dette? Gi tilbakemelding til styret ved formannenpå eskjegge@online.no eller tlf. 90062679Fra premieutdelingen, fra venstre; Kjell Pedersen, H. E.Hauge BGF, Viggo Andreassen OGF og E.R Asplund BGF.HEDMARKGARDIST-FORENINGI samarbeid med Elverumog omegn Forsvarsforeningsamt Garden sto HGF forden tradisjonelleminnemarkeringenpå Midtskogen 9 april.Gardister fra 3. og 1.kompani deltok sammenmed Elverum Janitsjar. NGFer stolt av HGF for deresarbeider med Gardenskrigsminnesmerker.37

Årsmøte i Sarpsborg og omegn Gardistforening24. mars ble det avholdt årsmøte i Sarpsborg og omegnGardistforening (SGF) i Svaleskiva på Borg Bryggerier.Oppmøtet var som vanlig meget bra og mange avmedlemmene hadde med seg sine respektive. Foreningenhar i dag et fremragende generasjonsspekter fra eldstetil yngste medlem. André Skjelle som var gardist i 1939, erSGFs eldste medlem. Den yngste er Christer Magelssensom tjenestegjør i 4. Gardekompani. På årsmøtet ble ArveNilsen gjenvalgt som formann og Lars Berg ble valgt somny kasserer. Årsmøtet ble som vanlig avsluttet med pølser,potetsalat og god drikke før kvelden ble avsluttet med danstil levende musikkher kan vi og ta med hjelp fra familien ( kone, barn ---)TMGF har gått til anskaffelse av refleksvester med logopå, de skal brukes under Dyrskuen og vil tilfalle dere somgjør en innsats etterpå. Vaktlisten må lages i god tid, derforer påmeldingsfristen satt til fredag 18. august. Påmeldingtil Svein eller Bjørn. ØNSKER ALLE EN FIN VÅR OGSOMMER. VI SEES!OPPLAND GARDISTFORENING10. juni er det stor jubileumsmarkering i Oslo Spektrum iforbindelse med HMKG’s 150 års jubileum. OpplandGardistforening har kjøpt billetter til forestillingen hvorHM Kongen vil være tilstede. Foreningen spandererbusstransporten inn til Oslo. Billetten koster kr. 300,- pr.person. Forestillingen begynner kl. 20.00.Bussen vil starte på Lillehammer, går til Gjøvik / Totenog fortsetter til Oslo via Rv. 4. Nøyaktig avgangstid vil vikomme tilbake til!PÅMELDING: Ring Vesterås på tlf. 95 12 02 97 eller senden mail til livester@online.no. Ta med kona, samboer,kjæresten og bli med på en hyggelig lørdagskveId i OsloSpektrum.Førstemann til mølla!FRONTH SKYTINGEN PÅ DARBUGardister fra flere generasjoner: F.v. Arve Nilsen somtjenestegjrode som fenrik - major 1950 - 1969, GjermundAntonsen menig 1997 - 1998, Finn Nilsen menig 1946, ØivindJansen menig 1964 - 1965, André Skjelle 1939 og ChristerMagelssen menig i Kp4 2006. Foto: Oddmund Olsen.TELEMARK GARDISTFORENINGSommerarrangementet er søndag 2. juli.Det vil i år bli tur til Oslo med omvisning på Slottet, besøk påAkershus festning, omvisning på Forsvarsmuseet og middag iGardeleiren. Bussen reiser fra Seljord kl. 0700 - Bø (Jernbanen))kl.0730 - Ulefoss (Bussplassen) kl. 0800 - Skien (Landmannstorvet)kl. 0830 - Siljan (Texaco) kl. 0850 Retur til Telemarkca kl. 1800 På melding til Svein tlf. 35553733 / 41222016 ellerBjørn tlf. 35051070 / 91351777. Alle som ønsker å delta må selvta kontakt selv om de har sagt fra at de ønsker å delta, dette for atikke noen skal bli glemt. Egenandelen for arrangementet er satttil kr. 150,- pr. stk. Påmeldingsfristen er satt til torsdag 15. juni.Dyrskuehelga 8. - 10. septemberForeningen skal arbeide for Seljord Idrettslag, de er ansvarlig formatsalget disse dagene. TMGF skal stille med en “ryddegjeng”(12 - 15 stk.) som må dekke ca 100 timer tilsammen de tredagene. Vi skal ha ansvaret for området rundt kjøkkenet ogstedet for uteservering. De som ønsker å gjøre en innsats vil fågratis inngang og gratis mat de dager de er med.Den tradisjonelle Fronth skytingen ble denne gang vunnetav Viggo Andreassen som meget fargerikt kan fortelle omom sin dimmisjon i 1971: Tre dager før dimmitering i 1971skulle 4. kompani vaske hele brakka rundt. Det ville ikkegardist 670 Andreassen, så han meldte seg på Gardemesterskapeti skyting samme dag. Det ble skutt 10 skuddknestående, 15 skudd liggende samt 5 skudd liggende på15 sekunder. Med 260 poeng av 300 mulige, og et godtinnskutt AG3 slo han både menige og befal. Som premiefikk han statuetten Gardisten. Han kom tilbake til leiren ogen ren og pen brakke som de andre hadde vasket i mellomtiden!Egentlig vant han to klasser. Klassen for beste menig ogklassen for beste skytter både blandt menige og befal.Premien for den siste klassen var en krystallvase medinngravert Kongemerke! I denne tiden gikk AGen underkallenavnet “hagla” Dette er svært betegnende for dennetiden hvor håndgrepene med våpenet var spesielt hårde.Det var Garden som fikk innført den 4. takten i håndgrepettil ved foten for å motvirke ødeleggelsen av våpenet vedden gamle 3. takten! Denne taktforandring har spartForsvaret for mange penger. Kanskje denne forslagsstillerogså burde hatt en premie!OFFISERSKLUBBENI “trykkende” stund avholder Offisersklubben årsmøte påVeteranrommet i Garden. Rapport fra møtet og viktig beskjedtil medlemmene kan leses i neste nummer av bladet.38

NGFs gratulasjoner mai - august 200697 år2. juli Hans Brun Bull OGF92 år10. august Emil Hagen OGF91 år20. august Olav Ettestad OGF10. juli Asmund S. Hovde BGF90 år27. mai Martin Myhre HGF88 år16. august Ingebret Raknerud OGF6. juli Per Olstad HGF87 år10. mai Tor Walstad OGF21. mai Rolf Torstensen OGF83 år15. mai Ivar Hagenlund OGF29. juni Olav Thon OGF13. august Odd L. Thoresen OGF82 år13. august Edgar Linnerud OGF27. august Aage Moltzau OGF81 år17. juni Conrad J. Presteng OGF75 år30. juni Arild Joelsen OGF17. juli Svein Chr. Gulbrandsen OGF8. juli Gudmund Landheim HGF7. august Bjørn Kofoed OGF30. august Per-Jan Holbye OGF70 år6. mai Arne Pran OGF21. juli Steinar Stålung OGF60 år23. juni Johnny Sandberg OGF8. mai Bjørn Hoftvedt BGF30. juni Ove J. Strømberg OGF8. juli Trygve S. Aaseth HGF10. juli Lars Benterud OGF13. juli Jon Westborg OGF28. juli Tore Olaf Hansen OGF50 år8. mai Leif Rein Raastad OGF40 år8.mai Jostein Hansen BGF27. juni Tor-Viggo Jakobsen OGF30 år23. mai Stian Opskar OGF2. juli Anders Mørk OGF25 år30.mai Tor Håkon Larsen HGF4. juni Håkon Hjort Francke OGF21. juni Tore Hisdal OGF25. juni Lars Rune OGF5. juli Øyvind Sivertsen OGF17. juli Espen A. Syversen OGF25. juli Mariann Auvi BGF27. juli Håvard Gedde OGF11. august Christian Filberg OGF12. august Jørn-Ove Klungreset OGFKinosalen er borte!Den kjente Kinosalen som bletvangsoppført av nasister etter krigener revet. For mange av oss har den enlang historie med flereinnvendige ombygginger. Bruksområdetvar fargerikt: Vanliginstruksjon for teori og litt praksis,filmsal NGFs orienteringer til nyekompanier, kompanikvelder medunderholdning.Det mest spektakulære noensinnemå være Den russiske NordflåtensRepresentasjonsensambel medorkester, sangkor og dansere. GardistGulbrandsen i Musikktroppen snakketrussisk flytende og var tolk. I de sisteårene var det også fotorom, bibliotekog depot for veteranene.39