Gardisten? - Hans Majestet Kongens Garde

Gardisten 

“Grønt nummer” 

Nr. 3 - 2002 

- Les om feltlivet i garden 

relevans - aksjonsevne - fleksibilitet - kompetanse

Ansvarlig redaktør: 

Oberstløytnant Tor Rune Raabye 

Presse og informasjons offiser 

Kaptein Robin Brynildsen 

Redaktør: 

John-Arne Hørløck 

Grafisk design: 

Mats Austad 

Øvrige: 

Christian Stenbakken 

Øyvind Hellebergshaugen 

Marius Olsen 

Eivind Nikolaysen 

Ansvalig NGF-sider: 

Major Nils S. Egelien 

Adresse: 

H M Kongens Garde 


PB. 7, Røa 

0701 Oslo 

Tlf ansvarlig redaktør: 

MIL/SIV: 7310/23 09 73 10 

Tlf redaktør: 

MIL/SIV: 7836/23 09 78 36 

FAX: 23 09 78 34 

Innhold: 

side 

Gardesjefens hjørne 4 

Øvelse “Nordic Peace” 6 

Prestens side 8 

Utenlandstjeneste 9 

Troppsinfo 10 

Godkjent infanterist 15 

I tidligere tider 16 

Våpeninfo 18 

30 km, Infanteriløp 21 

Kjøretøy info 22 

Norges Gardistforbund 24 

Garden i krise og krig 30 

Annonsepriser: 

Bakside 7.000,- 

Helside 5.000,- 

Halvside 2.600,- 

Kvartside 1.350,- 

Opplag: 

5.500 eksemplarer 

Gardisten deles ut til alle gardister 

i HMKG. I tillegg 

sendes den til Det Kongelige Slott, 

medlemmene 

i gardistforeningene, FO, 

Forsvarsdepartementet, 

Utenriksdepartementet, utenlandske 

forsvarsattacheér og 

ambasader i Oslo, 

Distriktskommando Østlandet, 

velferdskontorer, 

bibliotek i større byer, samt 

en rekke videregående 

skoler og større bedrifter. 

Trykk: 

Stens Trykkeri AS 

Redaksjon avsluttet: 

19/11-02 

www.mil.no/haren/hmkg/

Hva har skjedd med 


Fortvil ikke, Gardisten er den samme enn så lenge. Det du 

har mellom hendene nå er en nyhet - et "grønt nummer"! 

Som alle gardister vet, og som Gardisten ønsker å fokusere 

på, er Garden mye mer enn vakt og parade. For å rette 

søkelyset mot den grønne tjenesten kommer vi nå med en 

ekstrautgave, en utgave som kun omfatter felttjeneste. 

I samtaler med sentrale personer i Garden, deriblant på 

oppfordring av Gardesjef Ob.Lt. Raabye, fattet vi en 

beslutning om å gi ut et dedikert "Grønt nummer". I dette 

grønne nummeret skal vi vise så mange sider som mulig av 

gardens feltrelaterte oppgaver. Disse feltrelaterte oppgavene 

blir sett på som et lite kapittel blant folk flest, som jo tross alt 

forbinder oss kun med vakt og parade. 

Så fullstendig feil kan de ta. Kapittelet var mer enn stort nok, 

nesten så stort at det ble vanskelig å avgjøre hva som skulle få 

plass i denne utgaven. Men valgene ble til slutt tatt, og vi her i 

redaksjonen håper at dere som leser bladet, finner noe av det interessant, 

og til slutt sitter igjen med et forsterket inntrykk av at Garden ER mer enn bare vakt 

og parade! 

Grønt nummer er utarbeidet av den nye og større redaksjonen: 

Christian Stenbakken, Mats Austad, Øyvind Hellebergshaugen, Marius Olsen, John-Arne Hørløck, Eivind Nikolaysen 

Lagførerøvelse 

av: 

Hørløck 

Lagførere utgjør en del av gardens hierarki, og er viktig 

i så måte at de videreformidler informasjon og ordrer til 

soldatene. Garden bruker lagførere på noen områder 

hvor andre deler av hæren bruker sersjanter. Det sier 

seg selv at lagførerne da sitter med mye ansvar. 

Dette ansvaret forplikter og Garden er avhengig 

av å ha personer som tåler og vil klare jobben som 

lagfører. For å finne disse personene arrangeres det en 

lagførerøvelse hvor fokus er å slite soldaten mest mulig 

ut. Slik vil befalet kunne måle hans evne til å lede under 

så vel fysiske som psykiske påkjenninger. Den psykiske 

delen består for det meste i at soldaten ikke vet hva 

som kommer til å skje, når han får hvile eller når øvelsen 

i sin helhet er over. Usikkerheten soldaten føler, vil normalt 

påføre han tilstrekkelig stress slik at man kan skille 

ut hvem som egner seg eller ikke i slike situasjoner. Den 

fysiske delen går hånd i hånd med den psykiske delen. 

Det innebærer oppdrag med relativ kort varighet (1-5 

timer), men hvor målet ikke er konkretisert og hvor nye 

oppdrag følger fortløpende etter at soldaten øyner enden 

på oppgaven. Mangel på mat og søvn vil som oftest 

også være en sentral del av øvelsen. 

En slik øvelse vil gjøre soldaten kjent med sin 

egen kapasitet, under relativt tunge og utholdende oppdrag. 

Samtidig vil soldaten lære å kunne tilpasse seg 

ulike forhold å evne og motivere seg for nye oppdrag, 

selv når kroppen virker utmattet. Dette forutsetter 

naturligvis faglig dyktighet, og befalet vil med alt dette 

som grunnlag kunne skille ut de som egner seg for 

ledelse under krevende forhold og evner å ta vare på 

sine lags medlemmer, samt seg selv. 

3

elevans - aksjonsevne 

Gardister! 

Velkommen til et Gardisten som fokuserer på den 

feltmessige delen av Gardens virksomhet. 

HMKG er i et historisk perspektiv å se på som en 

eliteavdeling hvor det var stor prestisje å tjenestegjøre. 

Kongens Garde besto av håndplukket personell med 

fysikk, personlig egnethet og motivasjon betydelig over 

gjennomsnitt. En gardist, være seg menig, korporal, 

sersjant eller offiserer, nøt stor anseelse pga. sine 

holdninger og den stolthet og ærekjærhet de viste i 

utførelsen av tjenesten. De kunne føre seg både 

militært og sivilt med eleganse, stil, presisjon og 

disiplin. 

Det å tilhøre Norges eneste gardeformasjon, og 

dermed en tradisjonsrik eliteavdeling, gir grunn 

til stolthet og forplikter derfor oss alle - også i 

dag - til å forsøke å yte det beste - alltid. 

Relevans betyr at Garden må være aktuell og betydningsfull. 

Det er den i meget stor grad allerede i dag gjennom 

det fredsoperative kjerneoppdraget som er vakt og 

sikring av vårt Kongehus. Allikevel byr fremtiden på 

sikkerhetsmessige utfordringer som gjør det nødvendig 

at Garden, i tillegg til nevnte kjerneoppdrag, må gjøres 

relevant også i andre sammenhenger. 

Jeg vil benytte anledningen og her beskrive 

min virkelighetsoppfatning av i hvilken 

retning fremtidens Garde kan utvikles. En 

slik utvikling er styrt av en rekke faktorer 

og utviklingstrekk av både overordnet 

fagmilitær og sikkerhetspolitisk art. "Et 

tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet 

og internasjonalt engasjement" er 

Forsvarssjefens visjon for fremtidens 

forsvar. Dette skal vi forsøke å fange 

opp i vår utvikling av HMKG. En 

utvikling som må være tuftet på det 

beste i vår tradisjon, historie og kultur 

og som samtidig må se fremover. 

HMKG er i ordets beste forstand et lett 

infanteri. Avdelingen er lett flyttbar og 

innsettbar både over korte og lange 

avstander og har en rimelig ildkraft gitt 

de sannsynlige trusler den står ovenfor. 

Den har unik spisskompetanse 

innenfor relevante og fremtidsrettede 

områder så som eskorte-, vakt- og 

sikringstjeneste, i tillegg til å være en 

kompetent infanteriavdeling. 

Utviklingspotensialet for lett infanteri er 

betydelig og vi står foran en spennende 

teknologisk og fagmilitær utvikling. Jeg tror 

at fremtidens Hans Majestet Kongens Garde 

må preges av følgende overordnede forhold : 

- relevans 

- aksjonsevne 

- fleksibilitet 

- kompetanse 

Dessverre er det slik at all historisk erfaring tilsier at det 

er det mest usannsynlige som er mest sannsynlig. En 

slik tilsynelatende selvmotsigelse må også Garden være 

forberedt på å takle. Det må skje gjennom at vi har en 

mental beredskap, en treningsstandard og materiell som 

gjør oss i stand til å reagere og handle raskt, og til de 

mest uventede situasjoner. 

4

Aksjonsevne betyr ganske enkelt evne til å reagere og 

handle - nå - 365 dager i året. Dette er kjernen i det å 

være en fredsoperativ avdeling. 

Fleksibilitet betyr blant annet at vi må ha aksjonsevne i 

fred og under mindre kriser til å løse flere militære 

utfordringer samtidig. På den ene side skal vårt løpende 

vakt og sikringsoppdrag for H M Kongen og hans familie 

løses fullverdig - på den annen siden innehar vi faktisk 

kapasitet og kompetanse til - i et begrenset tidsrom 

- å gi støtte eller eventuelt selv håndtere andre uventede 

situasjoner opp til et visst nivå og kompleksitet. I krig 

utnyttes dog hele HMKG til vakthold og sikring av H M 

Kongen og hans familie. 

Det er evnen til håndtering av dette spennet av utfordringer 

som i praksis er fleksibilitet. 

Kompetanse er grunnmuren i alt vi gjør. Med kompetanse 

mener jeg at alle, fra den enkelte gardist til Gardesjef, 

må inneha tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner og 

dyktighet til å løse de oppdrag vi vil bli satt til. Dette må 

utvikles gjennom vakt- og paradetreningen, best mulig 

basis-utdanning av enkeltmann og lag, oppbygging av 

høy fysisk skikkethet og felt- og skyteøvelser som gir 

maksimal effekt for alle nivåer i Garden. 

De fire begrepene - relevans, aksjonsevne, fleksibilitet 

og kompetanse - må sees i sammenheng. De er gjensidig 

avhengig av hverandre og må forstås samlet for å 

gi mening. 

- fleksibilitet - kompetanse 

Hvordan skal vi så greie å oppfylle det jeg så langt har 

beskrevet Noen av de viktigste kortsiktige målene er : 

- Vi skal kraftsamle mot å skape tid og rom for 

øvelser og trening som fokuserer mot feltmessig kvalitet. 

D.v.s med ambisjon om topp nivå på stridsteknikk enkeltmann 

og lag, skarpskyting (kvantitet/kvalitet) med alle 

våpentyper som HMKG har 

- Vi skal bli best mulig fysisk skikket gjennom solid 

og oppfinnsom fysisk trening. 

- Vi skal løse våre vakt- og paradeoppdrag med 

samme kvalitetsnivå som i dag og med samme tidsbruk 

til oppøving. Tidsbruken skal med andre ord ikke økes 

utover dagens. 

- Dyktiggjøre oss som feltavdeling ved å forberede 

oss og deretter delta på 6. divisjons vinterøvelse "Joint 

Winter" i 2003 med suksess. 

Det er viktig for meg å påpeke at alle disse fire punktene 

hører sammen. Her følger et eksempel : 

Våre vaktoppdrag ved de kongelige residenser gir oss 

en rekke kvaliteter som er direkte overførbare til feltforhold. 

Her kan nevnes bl.a. vakt- og sikringstjeneste, 

håndtering av skarp ammunisjon, nærkamp, nærstridsskyting, 

drill, presisjon, disiplin, vurderingsevne, 

observasjonsevne, reaksjonsevne, selvtillit, avdelingsfølelse 

og mestringsfølelse. 

For å delta på øvelse "Joint Winter" må vi trene opp 

vintertjeneste- og annen stridsteknikk-kompetanse på 

enkeltmann og lagsnivå, vi må kunne bruke våre våpen 

under alle forhold og vi må være fysisk/kroppslig i stand 

til å gjennomføre krevende operasjoner over relativt lang 

tid. 

Med andre ord er det intet motsetningsforhold mellom 

"svart"(parade/vakt) og "grønn"(felt) tjeneste. De er to 

sider av samme sak og er begge en like viktig del av 

den totale og helt unike garde- utdanningen. Innenfor alt 

dette skaper vi også viktig kompetanse til internasjonale 

operasjoner ved at de som ønsker slik tjeneste er svært 

bra skolert etter å ha gjennomført gardetjenesten. 

I tillegg øves Gardens ledelsesapparat, gjennom 

deltagelsen på "Joint Winter", til å planlegge og gjennomføre 

en overføring av HMKG til Nord-Norge med hovedtyngden 

av alt sitt utstyr - noe som kan være et åpenbart 

og reelt alternativ hvis situasjonen og H M Kongen og 

hans families sikkerhet krever det. 

Vi trener også det samme ledelsesapparatet, og 

avdelingen som helhet, i å planlegge og gjennomføre 

både gardespesifikke og andre type operasjoner under 

krevende klimatiske og terrengmessige forhold. At vi 

i tillegg øves innenfor et større militært system som 6. 

divisjon representerer, gir oss svært verdifull befalskompetanse 

og en større innsikt utover egen garderamme. 

Det er heller ikke å stikke under en stol at 

gardebefal og gardister får en anledning til å måle seg 

opp mot andre norske soldater og mot allierte avdelinger. 

Sist, men ikke minst får vi som Garde en pekepinn på 

hvilke krav det settes til oss i forbindelse med fremtidige 

militære operasjoner. Det gjelder spesielt evne til 

integrasjon i et større hele, både kompetansemessig og 

teknologisk. 

Forrige vinters storøvelse i Trøndelag har gitt oss noe å 

leve opp til som feltavdeling. 

Jeg er ikke i tvil om at Garden vil vise seg fra sin beste 

side også denne gangen. 

Husk at som gardist og medlem av en tradisjonsrik 

eliteavdeling er det lov å være best mulig både i felt og 

på vakt/parade- og vise det - alltid. Vær stolt - vær 

gardist ! 

Med gardehilsen 

Tor Rune Raabye 

Gardesjef 

5

Nordic Peace 

Da vi for første gang så kapteinens "flak" en 

gang tidlig i februar var det en del bekymrede 

gardister som kunne slå fast at 1. Gardekompani 

skulle på en 2 ukers øvelse i Sverige 

midt på sommeren. Den 27. juli satte vi oss på 

toget som skulle bringe oss til Almås, en 

militærleir rett utenfor Södertälje, 4 mil fra 

Stockholm. Etter 15 timer på toget kunne vi 

endelig komme oss til vårt hjem den første 

uka. 

"Training week" 

Straks etter vi hadde lastet ut i Almås militærleir var det 

åpningsparade. Det var ikke mye som gikk i henhold til 

vanlig drill. Innretting ble gjort med i et voldsomt tempo, 

og siden de andre avdelingene ikke hadde hatt noen 

opplæring i SLO, ble det utseendemessig en rar forestilling. 

Etter en time var paraden over og vi kunne sette 

igang med våre oppgaver. Telt ble slått opp og leiren vår 

kom i henhold. 

De påfølgende dagene var spekket med informasjon og 

trening opp mot LiveEx'en. Alt fra foredrag holdt av 

Amnesty og Save The Children til eskortekjøring med 

Sisu fant sted. Det var mye nytt, og selv på de tingene vi 

hadde hatt før, CP og OP-tjeneste, lærte vi mye. Det vi 

lærte mest av var kanskje "Negotiations" og "Riot 

Control". Selv om vi har hatt mange rare caser rundt 

omkring på vaktstedene her i Oslo hvor vi har blitt nødt til 

å bruke litt forhandlings-teknikker, 

så 

er det noe helt 

annet å forhandle 

med folk som står 

med flere maskingevær 

rettet mot 

deg. Fjerning av 

ulovlige CP'er, roadblock 

osv var noe 

som satte forhandlingens 

kunst på 

prøve. 

"Riot Control" var 

kanskje det de fleste 

synes var kulest. 

Vi fikk utdelt skjold, 

batonger og hjelper 

til vårt eget forsvar, 

og vi fikk lære å 

hanskes med store 

grupper av 

demonstranter. 

Det vi lærte på 

onsdag i "Training 

Week" fikk vi 

mulighet til å prøve 

nok en gang på mandag i "LiveEx" da hele kompaniet 

ble slått sammen til én gruppe. Det var ikke få som fikk 

blåmerker her og der, og med agressive markører ble 

noen av oss kanskje litt i overkant agressive mot 

markørene. Vi ble bedt om å bare markere slagene vi 

gjorde med batongen med det var flere som virkelig dro 

til når de slo mot markørene. Kanskje ikke den beste 

dagen for markørene. 

Eskorte er noe vi pleier å overlate til Kp 2 her hjemme, 

men i Nordic Peace fikk vi lov til å overta Kp 2s oppgave. 

Vi kjørte rundt med Sisu og passet på at en trailer 

fra Svenska Redningsverket kom helskinnet fram til 

bestemmelsesstedet. Det var utrolig fett å stå i Sisuen 

og sikre området vi kjørte gjennom. På torsdags kveld 

var det utlyst storkamp mellom befalet i Norcoy og 

Swecoy. 

6

02 

"LiveEx" 

På søndagen dro vi ut i området som skulle være vårt 

AOR. De forskjellige troppene fikk forsjellige oppgaver. 

CP og OP blei satt ut av de fleste troppene, og casene 

ble mange. For de fleste var det ganske lærerikt å friske 

opp engelsken sin, og noen fikk til og med prøve seg på 

sine gamle tyskkunn-skaper. Sambandet gikk på engelsk 

sånn at våre latviske venner som var underlagt 

1. Gardekompani også skulle forstå hva som ble sagt. 

Om det var like vellykket er uvisst, men vi husker "9, 

this is Lima 4, message, over..." som en gjenganger. 

Noen heldige sjeler i tropp 1 fikk lov til å fly helikopter på 

vei til utgangspunktet for sine patruljer på onsdag. Dette 

var en opplevelse for livet. 

Hele Nordic Peace 2002 var preget av én ting: Sol. Det 

var bare en kveld at det regnet lett, ellers var det 

strålende sol i to uker. Og med temperaturer rundt 30 

grader hele tida gikk det med mye vann. Vi kunne knapt 

ha fått en bedre øvelse. Maten var bra (ferdig varm mat 

til alle måltider), strålende sol og til og med litt tid til å 

bade. At en bil fra Svenska Soldathemmet kom kjørende 

med salg av cola og andre "nødvendigheter" rundt til alle 

troppene la heller ingen demping på stemningen. 

Minnebokas deltager i øvelsen har sjelden sett 1. 

Gardekompani med så mye innsats og læringsvilje. 

Endelig skulle vi vist at Sverige aldri vant Jämtland og 

Härjedalen, men at vi gav det bort i sympati. 

Med løytnant Hjelvik som selv-utnevt cheerleader med 

megafono og Oakley-briller kunne vi ikke annet enn 

å vinne tribunekampen. Og som de gode naboene de er 

så stilte finnene opp med det de hadde av Sisu'er for å 

heie fram våre norske helter. Etter 1-0 til Sverige tidlig 

i første omgang tok Norge over og til slutt vant vi 1-2. 

Etter å ha takket finnene for støtten med kneling foran 

de finske Sisuene kunne vi trekke tilbake til camp med 

svensk-hånende sanger og flagget høyt hevet. 

Vennskapskamp Nei, ikke mellom Norge og Sverige... 

Fredag var preget av at "Training Week" var over, og på 

kvelden ventet en tur til Södertälje hvor vi fikk lov til å ta 

maks 3 øl. Hvorvidt denne grensen ble overskredet er 

ikke en sak for minneboka, men den planlagte turen til 

Stockholm dagen etter kom hvertfall ikke på tale. 

Skrevet av: Gardist Sverre Lilleeng og 

Korporal Thomas Foyn-Hansen 

7

Gardeprestens side 

Av: Gardeprest Henriksen 

"Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve å se at ca. 150 ungdommer i 19-20 årene på skogstur (øvelse) kunne 

være så stille og se så andektige ut". Dette er en uttalelse fra et befal i kp 1 på øvelse i august for et par år siden. 

Da hadde kompaniet midnattsgudstjeneste på øvelse. 

Denne utgaven av gardisten har fokus mot felt (og Krig), og derfor vil min side også ha dette perspektivet. Når livet 

er på "sitt vanlige" synes kanskje de fleste at vi klarer oss bra på egenhånd. Jeg synes ikke å ha det store behovet 

for å blande Gud inn i livet mitt. Nå kan jeg si mye om hvor lurt (eller ulurt) dette er, men det får bli en annen gang… 

Det som det derimot ikke er noen tvil om, er at når vi befinner oss i de litt mer eksistensielle faser av livet, forandres 

også perspektivet vårt seg. Ofte ganske dramatisk. Og det er kanskje ikke så merkelig, når spørsmålet om liv og død 

kommer tettere inn på oss. Når døden ikke lenger bare er noe "langt der framme" et eller annet sted, men faktisk er et 

påtrengende alternativ her og nå! Når den er en realitet jeg ikke kan liste meg vekk i fra. Da blir Gud, trua vår og de 

store linjene langt mer viktige for oss. Vi ser det i de vanlige, store overgangsfasene i livet, at troen blir viktigere og 

tydeligere for mennesker. Og tanken (eller trusselen) om krig er selvfølgelig ikke noe unntak i så måte. 

Derfor noen tanker om hvorfor det er prester i Forsvaret og hvorfor jeg synes det er viktig å feire gudstjeneste på 

øvelse. Samt at jeg ønsker å fortelle litt fra én gudstjeneste i felt som kanskje kan illustrere noe av dette. 

For å si litt om den nevnte øvelsen først: Kp 1 var på øvelse i marka, og vi hadde lagt inn en midnattsgudstjeneste 

med påfølgende "kirkekaffe" i programmet den ene kvelden. Dette var ikke (alene) fordi vi skulle gjøre noe hyggelig, 

men foranledningen var koblet opp mot hva vi øvde på: Lagene skulle ut på endel oppdrag som i den virkelige 

verden ville medført at mange ikke ville overleve. Det var høy risiko forbundet med det vi skulle gjøre. Denne gudstjenesten 

var altså en del av de forberedelsene man naturlig ville gjøre i en reell situasjon. Rammen rundt gudstjenesten 

var så bra som det går an å ønske seg. Vi hadde rigget oss til med alter, kors og "kirkeklokke" ute i skogen. 

Rundt oss var det skog på tre kanter. På den fjerde siden, fem meter på nedsiden av oss, lå det et lite vann, og det 

var blikk stille. Dette var kirken vår. Det var helt stjerneklart og kun én dag siden fullmåne. Månen lå rett over tretoppene 

på andre siden av vannet og var alterbildet vårt. Midt ute i dette satt vi og hadde et lite "møtepunkt" med 

Gud. For det er det en gudstjeneste er; Et møte med Gud. 

Det er altså dette med sammenhengen vi er i. Normalt ønsker vi gjerne å klare oss selv. Kanskje er det derfor vi ikke 

er så opptatt av tro i det daglige. Men vår sammenheng er litt utenom det normale. For under "normale" 

omstendigheter går ikke mennesker rundt og bruker AG-3 som en avansert type hullemaskin. Sånn at når vi gjør 

det, f.eks. på øvelse (eller i krig), blir ting gjerne litt mer eksistensielle enn det de er til daglig, for tanken om død er 

ofte skremmende. Og det er bra at det er sånn. Men da trenger vi også å få satt dette i et litt større perspektiv. Hvis 

ikke kan vi fort miste "gangsynet" fullstendig. Derfor tror jeg at vi trenger å feire gudstjeneste på øvelse, fordi vi i den 

sammenhengen vi er, så trenger vi et "møte" med Gud. Ikke da for å legitimere de handlinger vi kommer til å gjøre, 

men for å klare å opprettholde min menneskelighet! Og ikke minst fordi det oppleves viktig for mennesker å ha "gjort 

opp" for seg. At dette forsterkes under omstendigheter hvor dette kan være siste sjanse til å få gjort opp i livet, vil vel 

da neppe forundre noen…. Det er også i dette perspektivet presten har sin rolle. Både som gudstjenesteleder i det 

"offentlige rom" og som "skriftefar" under fire øyne.

Garden 

av: Hellebergshaugen 

- utdanner for utenlandstjeneste 

I 2003 vil soldater fra H M Kongens Garde få mulighet til å bli en del av Forsvarets Innsatsstyrke - Hær 

(FIST-H). Soldater som tidligere har tjenestegjort i garden vil også få mulighet til å søke om engasjement. På 

kort varsel skal denne styrken kunne settes inn i internasjonale operasjoner. 

Garden er blitt bedt om å utdanne vakt- og 

sikringssoldater som blant annet får ansvar 

for sikringen av FIST-H’s kommandoplass. 

Dette innebærer vakthold og kontroll med inn 

og utpassering. Soldatene som utdannes av 

Garden vil være blant de første som reiser ut 

ved en internasjonal operasjon, for å legge 

forholdene til rette for hovedstyrken. Garden 

skal også utdanne en eskortetropp. Troppen 

vil få ansvar for å eskorte av personell- og 

forsyningskolonner. 

Utdanningsoppdraget går hånd i hånd med 

gardens hovedoppdrag, som er vakthold og 

sikring av H M Kongen og de kongelige eiendommer. 

Til dette oppdraget har Garden 

allerede utdanning innen eskorte, vakt og 

sikring. Utdanningen til FIST-H vil omfatte 21 

menige og 5 befal som vakt og sikringssoldater, 

og 12 menige og 2 befal til eskortetroppen. 

Innsatsstyrken vil bli fylt med personell som søker seg hit etter å ha gjennomført førstegangstjenesten i Garden. 

Etter endt utdanning vil personellet gå ut i sivile jobber, men har fortsatt kontrakt med Forsvaret som innebærer 

at de kan bli innkalt til utenlandsoppdrag dersom situasjonen krever det. 

FIST-H skal fullt oppsatt 

kunne bestå av 2500 

soldater. Blant disse 

inngår en innsats- og 

oppfølgingsstyrke på 

850 mann, med blant 

andre Telemark Bataljon. 

Ledelsen i FIST-H har 

dessuten flere støtteelementer: 

sambandskompani med 

vakt- og sikringstropp fra 

Garden, etterretningsog 

sikkerhetsskvadron, 

militærpolititropp, hundelag 

og maskin- og konstruksjons-kompani. 

Avdelingen skal raskt 

kunne settes opp 

og overføres til et nytt 

operasjonsområde. 

FIST-H 

63 

Ledelseselement 

FIST- 

H/stab 

Avdelinger i FIST-H 

ca. 300 

Støtte 

ellementer 

Theatre 

enabeling 

Implemen 

tation Task 

Force 

9 

Inntil 700 

Hurtig 

reaksjons 

styrke 

Inntil 400 

Forsterkningsstyrke 

Inntil 850 

Reaksjons 

og 

oppfølgingsstyrke

HMKG 

Tekst: 

Troppsinfo 

Hørløck 

Foto: Hellebergshaugen, 

Stenbakken, FMS 

Rekognoseringstropp 

I mange tilfeller er rekognoseringstroppen og eskortetroppenes 

bataljonens øyne og ører. Patruljene kjører i 

de akser(retninger) eskorten muligens vil kunne bruke 

og melder tilbake om hvilke veier som er tilgjengelige. 

Under eskorten består patruljene av 4-6 soldater. Disse 

melder fra om trafikkorker, fiendtlige observasjoner osv 

samtidig som de også fungerer som releestasjon for å 

forbedre sambandsdekningen på aksen. 

Selv om rekognoseringstropp er oppsatt med en MB per 

patrulje kan de også bevege seg utenfor vei i vanskelige 

forhold, men da til fots. Patruljene nyttes også til OPèr 

og er i stand til å klare seg selv i flere døgn. 

Materiellmessig er patruljene lett utrustet, dvs med AG-3, 

MP-5 og M-72. Patruljene opererer ofte på egenhånd og 

samtlige har hjelpemidler som GPS, nattebriller og VHF 

radio(betegnet som 770 i militæret). I tillegg har de 

stasjonære og mobile HFèr (Høyfrekvens radio) som 

kan sende over hele verden forutsatt at forholdene er 

tilfredsstillende. 

Hovedoppgave: tilrettelegging slik at eskortetroppene 

og bataljonen kan løse sine eskorteoppdrag 

effektivt. 

Kommandoplasstroppen 

Hvert lag innen troppen har veldig uavhengige arbeidsoppgaver 

overfor hverandre når det gjelder drifting av 

bataljonens kommandoplass i felt. 

Kommandoplasstroppen er i så måte svært kompleks. 

Hver soldat må jobbe selvstendig i lagets funksjon i 

forhold til troppen. Troppens arbeidsoppgaver i felt 

består av å opprette og drifte gardesjefens kontor i felt. 

Her foregår all kommando og kontroll av bataljonen. 

Dermed blir kommandoplasstroppens oppgave svært 

viktig; sørge for at bataljonsstaben til en hver tid har 

kontakt med sine underavdelinger og at forholdene er 

best mulig tilrettelagt for staben slik at den kan drifte 

avdelingen sin på best mulig måte. Troppen er til vanlig 

underlagt KP2, i felt KP5, selv om de fungerer selvstendig. 

For at troppen til en hver tid skal ha kontroll og 

samband når avdelingene eller de selv forflyttes, kreves 

det at de på forhånd planlegger neste trekk på lik linje 

med stridsutviklingen. De disponerer scania og MBèr 

som henholdsvis brukes til frakt av utstyr, sambandsbiler 

og til frakt av personell tilhørende bataljonskommandoplassen. 

Linjejeger, sjåfør, nærforsvar, kommandoplass og troppsstab 

er lagene som inngår i troppen. Disse blir ofte 

plassert ut i mindre grupper/lag når de må opprette 

reléstasjon for å øke radiosambandets rekkevidde, og 

her skal de kunne ligge en lang stund uten forsyninger. 

De kan også bli sendt ut for å legge ledninger(telefonlinjer) 

til avdelingene. 

Ildkraften til kommandoplassen må være ganske stor 

med tanke på at de skal beskytte bataljonsstaben - og 

det er den; de er utstyrt med en rekke våpen, deriblant 

12,7mm mitraljøse, MG-3, M72 og ett antall automatrifler. 

Hovedoppgave: drifte kommandoplass med hovedvekt 

på bataljonens samband slik at avdelingen til 

en hver tid har kommunikasjon med hele bataljonen. 

10

Transporttropp 

For at et kompani, ja en hel bataljon skal kunne fungere, 

er transport helt essensielt. Transporttroppen består av 

flere lag som til sammen utfyller hverandre. 

Troppstaben legger forholdene til rette for en løsning av 

andre lags oppdrag. For å transporterer BVèr og sperremateriell 

inn og ut av stridsområdet har man et lastevognlag, 

mens et BV - lag, som også er inkludert 

i trenområdets (TO) utrykningsstyrke, transporterer 

personell/materiell og etterforsyner bataljonen. 

Transporten av soldater inn og ut av stridsområdet foretas 

av et busslag som på kort varsel er i stand til å rykke 

ut i støtte, mens et drivstofflag etterforsyner bataljonen 

med drivstoff. 

Transporttroppen har MB med henger, scania med og 

uten løfteflak og BV som eventuelt har påmontert en 

12,7 mitraljøse som kan ha veikontrollpost - tjeneste. 

Disse blir også utdannet mot GIF. 

Hovedoppgave: transportere det nødvendige 

materiell som gjør det mulig å være operative over 

lengre tid og avstand. 

Vedlikeholdstroppen er delt i 6 lag, deriblant et tungt 

replag som reparer diverse lastebiler og BVèr, et lett 

replag som tar seg av MBèr og BVèr og et bakre 

replag som rykker ut på reparasjonsoppdrag som måtte 

dukke opp. I tillegg består vedlikeholdstroppen av et 

våpenreplag, et sambandsreplag og et delelag. 

Delelaget disponerer og leverer deler som trengs til 

forskjellige reparasjoner hos kompaniene i felt. 

Vedlikeholdstroppen har store ressurser og kan assistere 

samtlige kompanier med reparasjoner samtidig. Det er 

derfor viktig at delelaget sørger for at delelageret alltid er 

optimalt og at delene blir levert i tide. 

Troppen har flere MB 814 (små lastebiler) med 

verksteder på lasteplanet og det utstyr de måtte trenge. 

De har også vanlige MBér som tar seg av lettere oppdrag 

og containerne som kan flyttes over på BV-hengere 

om det måtte være behov for det. 

Hovedoppgave: sørge for at alt teknisk materiell i 

bataljonen er i orden. 

Geværtropp 

Geværtroppen gjennomgår den samme type trening som 

resten av infanteriet i hæren. Troppene brukes i strid 

som indre og ytre sikring rundt objektet, og drifter hver 

sin veikkontrollpost. 

Soldatene i disse troppene får utdanning som lette 

infanterisoldater, og i garden består en tropp som regel 

av 3-4 lag med 8-10 personer -da med følgende generell 

oppbygning: en kanongjeng, MG-3 gjeng, og geværgjeng. 

Disse bærer RFK, M-72, MG-3 og AG-3. Utdannelsen av 

geværmennene er rettet slik at man fungerer som gode 

enkeltsoldater og i lag. 

Vedlikeholdstropp 

Alt utstyr som brukes i enn bataljon slites, og for at ting 

skal vare lengre er vedlikehold helt nødvendig. 

Det drilles mye på forsvar- og angrepstrid i et geværlag. 

Egne kanonlag som påfører fienden så mye skade slik 

at ett geværlag lettere kan gå inn og uskadeliggjøre 

dem, er en av mange kombinasjoner som inngår 

i drillingen. 

Hovedoppgave: ikke slippe fienden innenfor sitt 

kringvern. Kan også motvirke enhver aksjon 

fienden skulle iverksette. 

11

Sanitetstropp 

Kompanikommandoplassen skal kunne flyttes hurtig, og 

har av den grunn ikke mye utstyr. Likevel, staben har 

mange oppgaver og det kreves derfor at de er effektive 

og selvstendige. Kompanistaben er troppenes bindeledd 

I henhold til Geneve - konvensjonen regnes ikke sanitetsmenn 

som stridende, men de bærer likevel P-80 Glock 

for å beskytte seg selv. Sanitetstropp er underlagt KP1, 

i felt KP5, men er selvstendige i sin oppgave - som 

sykestue i fredstid og en installasjon som tar imot 

skadede for å stabilisere de videre til tyngre sanitetsinstallasjoner 

i krigstid. Det kreves at personellet er 

selvstendige, at de kan løse sine oppgaver uten befal til 

stede og at de er interesserte i førstehjelp. 

Opplæringen soldatene får innebærer førstehjelp helt 

opp nivå 3 i henhold til Norsk Førstehjelpsråd, diverse 

krigstillegg, medikamenter og infeksjoner, sanitetsmateriell, 

generelt materiell, TAS (Transport av Syke og 

Sårede), oksygentilførsel og hvordan assistere ved 

operasjoner. 

Troppen trenes også opp imot helikopterstøtte siden 

30% av de sårede skal hentes med luftstøtte. De står 

også ansvarlig for å forsyne bataljonen med sanitetsutstyr, 

og har selv utstyr for alt fra å stabilisere til å gjøre 

store inngrep. 

Troppen består av to mobile hjelpeplasslag hvis oppgave 

er å stabilisere livstruende skader og kan behandle 60 

pasienter i døgnet, og et stasjonært hjelpeplasslag som 

kan behandle 120 pasienter i døgnet. I tillegg har troppen 

et evaclag med ambulanser av typen MB 300 som 

skal frakte pasientene fra hjelpeplassene til tyngre sanitets-installasjoner 

for eksempel feltsykehus. Troppen har 

også den mest varierte kjøretøyparken, deriblant: 

Ambulanser MB 300, BV 206, Scania og MB 290. 

opp mot resten av bataljonen. 

Kompanistaben disponerer egne scania og MBèr, og 

flytter sammen med kompaniet sitt. Stabstroppen består 

av 4-8 mann hvor alle er utdannet MB- eller scaniasjåfører. 

Hovedoppgave: forsyning av materiell til kompaniet, 

sørge for at avdelingen har samband mot hverandre 

og at de selv har samband mot bataljonskommandoplassen. 

Støttetropp 

Støttetroppen fungerer enten som eget kanonlag eller 

blir fordelt ut til andre geværlag. 

Troppen er delt i fire lag som består av tre kanongjenger 

hvor hver gjeng har en kanon. En skytter som i tillegg 

bærer P-80 Glock, en som lader, bærer ammo og AG-3 

og en som sikrer med AG-3 er de som opererer kanonen. 

Hovedoppgave: effektiv sanitetstjeneste. Det vil da 

si effektiv stabilisering og rask evakuering. 

Stabstropp 

Kompaniets kommandoplass og samband driftes av 

stabstroppen. Ved at den klarer å holde sambandet 

oppegående kan kompanisjef alltid ha kontakt med 

bataljonen og får slik tilbakemelding om stridens 

utvikling. Avdelingen kan dermed innhente nødvendige 

styrker tidligere. Stabstroppen forsyner også troppene 

sine med vann, mat, ammo, drivstoff og alt utstyr som 

måtte være nødvendig for å kunne fungere i felt. 

De får opplæring i bakhold, ildoverfall og skarpskyting. 

Troppen har også en troppstab med egen scania og 

12,7 mitraljøse. 

Hovedoppgave: få kanongjengen så gode at de 

kan operere i gevær- og kanonlag. 

12

Gardeskolen 

Vår egen rekruttskole, gardeskolen på Heistadmoen, er 

selve byggesteinen for den videreutvikling av ferdigheter 

som er nødvendig som gardist. Kompetansen man her 

tilegner seg, omhandler i all hovedsak felttjeneste. Det 

være seg primusfyring, knepping av telt, bruk av våpen 

og stridsteknikk. Det kan sies så enkelt som at man blir 

tilvent livet i felt og hva det innebærer. 

Soldatene bygges opp til å fungere som ett lag med den 

mentalitet at man ikke er sterkere enn svakeste ledd, og 

til hvordan bedrive korrekt og effektiv stridsteknikk. Her 

tar man også for seg mesteparten av GIF slik at man 

kan spare tid på dette som gardist. 

vaktholdet som jo kanskje er Gardens viktigste oppgave. 

Nøkkelen til et effektivt og vellykket eskorteoppdrag 

er tid, og eskortetroppene må derfor være de 

mest mobile i Garden. Det skal gå fort, meget fort. Det 

være seg i terreng alt fra den tykkeste skog til tett trafikkerte 

byer. Til sine oppdrag benyttes pansrede MBèr og 

motorsykler som kjører i forveien for å rydde vei for disse. 

I et eskortelag er det primært 6-8 mann. Disse 

lagene består av lagfører, sjåfør og eskortesoldater som 

alle har sine faste biler og sine faste plasser. Det som 

skiller disse ut fra resten av Garden er at disse bruker 

MP-5 med innskyvbar kolbe som primærvåpen. Ellers 

er troppen utstyrt med AG-3, MG-3 og M-72. I tillegg har 

troppen en egen troppsstab som inneholder troppsass, 

sambandsmann, sanitetsmann og scaniasjåfør. Disse er 

ansvarlige for forsyningen av det materiell og tjenester 

troppen måtte trenge. 

Hovedoppgave: eskortere Kongefamilien fra et sted 

til et annet. 

Forsyningstropp 

Hovedoppgave: gjennom grunnleggende infanteriutdannelse 

gjøre garderekruttene til gode enkeltsoldater 

som kan jobbe i lag. Dette er ment å bygge 

videre på i Garden. 

Eskortetropp 

"Alt for kongen" er Gardens motto, så også for de tre 

eskortetroppene i KP2. Disse skal hovedsakelig 

eskortere Kongefamilien, men også andre VIPèr i en 

eventuell krisesituasjon, og er derfor en vital del av 

Forsyningstroppen består av forskjellige lag, deriblant et 

vannrense/forpleiningslag som er utstyrt med en 

vannrensemaskin som renser blant annet myrvann og snø. 

De leverer vannet til krigskvarter bataljonskommando-plass 

og kompaniene. I tillegg henter de proviant fra høyere 

enheter. 

Ammunisjonslag står for etablering og drift av ammoplass(er) 

og etterforsyning av ammunisjon. For å 

behandle ammunisjon får laget nødvendig faglig 

kompetanse innen behandling og lagring. 

Materiell/teknisk-materiellag oppretter matrielplass for 

kantinevarer, intendantur-, feltarbeids-/ingeniør-, sperreog 

kontormateriell. De sørger for tøybytte, badetjeneste, 

og står for den våpen og sambandstekniske delen. De 

kontrollerer, skaffer og forsyner bataljonen. 

Hovedoppgave: sørge for at bataljonen alltid har 

det materiell som behøves. 

13

Idrettskompaniet 

utplasserer veisperringer, piggtråd og bedriver minerydding. 

Sprengningsmannen på sin side er utdannet 

innen sprengning klasse 1, og har som oppgave å 

sprenge mindre konstruksjoner og kutte mindre stålbjelker 

og trær. Til dette bruker han for det meste TNT, 

HMX(plastisk eksplosiver), ulike ferdigladninger og 

avfyringssystemer. 

Troppen har mye anleggsutstyr tilgjenglig som sektorladninger, 

motorsag, fjellborr, isborr, flere forsjellige typer 

spett, piggtråd og VKP-sett (vei kontroll post). I tillegg 

disponerer troppen våpentyper som 12,7mm mitraljøse 

montert enten på BV 206 eller i baseforsvar, M-72, AG-3 

og kjøretøy som scania og MB. 

Hovedoppgave: assistere bataljonen med det 

ingeniørarbeide som de måtte trenge. 

Idrettskompaniet er administrativt underlagt Garden, og 

er som alle andre avdelinger en feltavdeling. Avdelingen 

består av toppidrettsutøvere som er inne til førstegangstjeneste, 

og på grunn av deres ferdigheter innenfor de 

forskjellige idrettsgrener får de den perm de måtte 

behøve til trening for å holde nivået oppe. 

Det er i de to fagkategoriene objektsikring og jegertjeneste 

på lagsnivå at soldatene i idrettskompaniet 

utdannes. Utdannelsen er lik den type resten av hæren 

får, men soldatene har en stor fordel med tanke på sin 

fysikk. De prøves i sine feltferdigheter to ganger i året, 

og ved dimittering står man igjen med et fyldig vitnemål. 

Jegertropp 

Alt etter hvilket oppdrag som skal løses, deles jegertroppen 

inn i jegerlag på 4-6 soldater, og består da som 

regel av patruljefører, sambandsmann, skarpskytter, 

sanitetsmann og speider. 

Pionertropp 

Pionertropp består 

av soldater med 

opplæring som 

ingeniører, og 

fungerer som 

geværtropp med fire 

geværlag i tillegg til 

en tropps-stab. 

Lagene består av 

lag- og nestlagfører, 

sambands-, minehinder-, 

sprengnings-, 

motorsag- og geværmenn. 

De respektive lag 

fordeles utover 

gardens forsvarsområde 

for å assistere 

med ingeniørarbeid, 

da i henhold til gitte 

arbeidsoppgaver 

som den enkelte 

mann har. 

Minehindermannen 

legger for eksempel miner rettet mot panser i felt, 

registrerer de og tar de opp når de skal forflyttes, 

Et jegerlag bruker som regel å legge seg i observasjonsposter 

(OP), og skal passe på et område og melde fra 

all aktivitet som foregår. De oppklarer også gitte mål og 

gir melding tilbake til avdelingen om hvordan forholdene 

er hos fienden. Jegerlaget skal ikke oppdages av fienden. 

Det krever mye trening om hvordan kamuflere seg, 

skjule spor og hvordan takle vinteren best mulig. 

Overlevelsesteknikk og skytetrening utgjør store deler av 

utdanningen. En reconpack er alt de får av mat for å klare 

seg i tre dager, den inneholder også deres personlige 

utstyr, nattoptikk, samband, GPS og PACE. Jegere 

beveger seg alltid til fots - det kreves at man har god 

fysikk, kulderesistans og sterk psyke. 

Hovedoppgave: observere og varsle om all fiendtlig 

aktivitet til bataljonen slik at den kan sette inn de 

nødvendige tiltak. 

14

GIFav: Hellebergshaugen 

Godkjent Infanterist (GIF) er ett prøvesystem Hæren 

bruker for og godkjenne soldatene sine til felttjenestene. 

Disse testene gjennomføres jevnlig for å sjekke kunnskapene 

til soldatene. GIF testene gjennomføres på fire 

nivåer, enkeltmann, lag, tropp og kompani. I Garden så 

får man kun godkjent til lagsnivå grunnet ett stort utdanningsprogram. 

Prøvesystem, geværkompani 

Godkjent infanterist enkeltmann (GIF): 

- Fysisk trening (15 km marsj, styrke, 

løypeorientering) 

- Stridsteknikk, enkeltmann (telt, primus, 

meldingstjeneste, fremrykning, avstandsbedømmelse) 

- Skyteutdannelse (øyeblikksskuddet, nærstridsskyting) 

- ABC-tjeneste (vernedrakt og vernemaskedrill) 

- Sanitetstjenste (undersøkelse og gjennopplivning) 

Godkjent lag: 

- Fysisk trening (20 km marsj/orientering og 

styrke/felthinderbane) 

- Stridsteknikk (laget i angrep) 

- Skyteutdannelse 

(laget i angrep med SKARP ammunisjon) 

Godkjent tropp: 

- Fysisk trening (30 km marsj/orientering) 

- Stridsteknikk (troppen i angrep)- skyteutdannelse 

(troppen i angrep med SKARP ammunisjon) 

Godkjent kompani: 

- Fysisk trening (50 km marsj/orientering) 

- Stridsteknikk (kompaniet i angrep) 

- Skyteutdannelse 

(kompaniet i angrep med SKARP ammunisjon) 

15

Design: Mats Austad

Garden og feltlivet i tidligere tider 

Tekst og foto: Nils Egelien 

En Kompanileir lang inne i høyfjellet voktes nøye 

STOCHKHOLMSTIDEN 

Gardens daglige tjeneste i den første tid frem til 

1888 var svært målrettet og effektiv - både sommer 

og vinter. Rapportene fra de store feltøvelser 

sammen med svenske og norske avdelinger er 

meget gode. De viser tydeligvis at norske 

gardister kan benevnes elitesoldater. Uttalelser 

fra engelsk og fransk hold er smigrende. Den 

spennende og fine forberedelse til felttjenesten 

starter i Norra Kasern og deretter ut i skog og 

fjell. Gode instruktører tar med seg fine program 

fra Norge og praktiserer dem med suksess i 

Sverige. Temaet er så enormt at jeg velger meg 

ut litt av vintertjenesten som synes å være mest 

fargerik. Den starter i 1859 med at avdelingen 

får tilsendt 115 par ski fra Norge. 

Finner, svensker og nordmenn har 4000 års skihistorie, 

men det ser ut til at nordmennene har 

tatt best vare på skiteknikk og skilek, de innføres 

i Sverige ved våre gardister som ender opp som 

skilærere i svenske sivile og militære skoler. 

Unionskongens fremvisning av Garden under 

statsbesøk og andre store begivenheter er kjent. 

Spesielt gardistenes lek på ski i bratte bakker 

med og uten staver. I sprøytehopp med saltomortaler 

i lufta hvor man stort sett lander på 

skiene igjen og med en svolk i hånden før man 

avslutter med en Telemarkssving foran benene 

på gjestene imponerte stort. Den norske 

brannsprøytan var ofte først på brannstedet i 

Stockholm. 

Det var nok selskapelighet og et glass punch 

som foranlediget Kongen til å uttale at " .. med norske gardister og svensk befal skulle han kunne dra verden rundt 

og legge den under seg!" 

Tid om annen har jeg et luksusproblem når jeg skal fortelle våre svenske venner om de norske gardister i Stockholm; 

det er en særdeles fargerik historie, men jeg kan da ikke stå der å fortelle at det er norske gardister som har lært 

svenskene å gå på ski! 

CHRISTIANIA-PERIODEN 1888 og FREM TIL KRIGSUTBRUDDET 

Karl Rolls store innstats for norsk skiidrett er langt større enn hans venn Nansens innsats på skiteknikkens område. 

Da han overtok som Gardesjef uttalte han at han skulle få gardistene til å bli glade i skiidrett: det klarte han med 

bravour! Han sa videre at han skulle få en militæravdeling til å fungere på vintertid i skog og fjell; det klarte han 

også! Gardekompanienes skimarsjer over fjellplatåene er store prestasjoner, nesten ubegripelig dyktig gjennomført 

der de overnatter i koier og gapahuker. 

Mitraljøsetroppens fjellmars over Valdrisflya i 1929 med hundesleder fortalte Hans Kleppen fargerikt om til sin sønn 

som tjenestegjorde i Garden i 1999 (bladet Gardisten 1/99). 

Rolls og gardistenes eksperimenteringer på høyfjellet med ski, staver og forskjellige form for bekledning, pemmikan 

samt våpenbruk i snø og kulde er sannsynligvis de første seriøse prøver på den moderne skitjeneste for militære 

og sivile. Gardistene graver seg til og med ned i snøen, med og uten oppvarmingskilder for å se om de lever opp 

dagen etter til normal tjeneste! 

16

Vi finner gardister med dyktig 

befal i en rekke land i Europa 

hvor man har snø og ønsker 

kunnskap om militær vintertjeneste. 

Oberst Angell som har 

æren for å ha innført skiidretten 

i Montevideo tar på seg en 

gardelue når det skal fotograferes 

- hvorfor Han var da 

aldri i Garden. 

Gardistene deltok i Chamonix i 

1908 i en rekke skidisipliner 

sammen med andre nasjoner. 

De vant alle sine konkurranser 

i langrenn, forhindringsløp, 

patruljeløp og hopping. 

I skibakken briljerte de stort og 

den franske musikken spilte 

"Sønner av Norge" der de 

endte med å stå alle tre samtidig 

ut over hoppet! 

Sjt Dahler med gardister i kp4 

ETTERKRIGSTIDEN 

Ved en middag i Paris for 25 år siden tar plutselig en fransk offiser opp en kopi av et vinterbilde han hadde funnet på 

et museum i Syd Frankrike; det viste norske gardister som instruktører for franske alpejegere i forskjellige vinterteknikker 

med truger, vindsegl, telt og oppvarming av teltet, tåladder, bindinger, skiteknikk osv. 

Etter siste krig ble også gardisten brukt flittig i prøver og forsøk med ski- og overnattingsutstyr. Gardistenes øvelser 

på Hjerkinn og i Follodalen i 40 kuldegrader som var kaldeste natt siden 1942, gikk Norge rundt med Aftenpostens 

artikkel og egne bilder av vår vinterleir i telt og snø! 

Opprettelsen av Skikompanier i Garden 1959 var en begivenhet. Alf Stoelvmo og Ole Ellefseter tjenestegjorde blant 

mange dyktige skiløpere. Den kjente idrettsmann Martin Stokken var skiinstruktør. I 1970 ble Skiløperkompaniet 

avløst av Skijegertroppen. Denne avedlingen bestod av skiløpere opp på et meget høyt nivå. Her finner vi mange 

gardister som har stått på seierspallene i VM og World Cup. Ullvang og Dælie er blant disse! 

Skyteøvelser på Hjerkinn gikk ofte over til en ukes fjellmarsj med øvingsfiender på alle kanter

Våpen INFO O 

av: Austad 

44mm Granatutskytningsrør for AG3 

Gevær, Automatisk, 7.62mm x 51, AG3 

Vekt granatrør komplett: 

Vekt AG3 med granatrør: 

Kaliber: 

Sikteinndeling: 

1.8 kg 

6.2 kg 

40 mm 

50 m's trinn 

fra 50 til 350 m 

ca 78 m/s 

Utgangshastighet: 

Praktisk skuddvidde 

- Minimum: 20 m 

- Maksimum: 350 m 

- Mål i bevegelse: max 100 m 

Armeringsavstand sprenggranat: 

Virkningsradius sprenggranat: 

12 m 

5 m 

Vekt: 

4.70 kg 

Magasinkapasitet: 

20 patroner. 

Skuddtakt v/automatild: 

8-10 skudd/sek. 

Kaliber: 7.62 mm x 51 


780-800 m/s. 

Sikter: 

Stolpekorn, dreibar 

siktetrommel. 

Våpnets lengde: 

1020 mm 

Pipens Lengde: 

450 mm 

Siktelinjens lengde: 

575 mm 

Maksimal skuddvidde: 

ca 4000 m 

Praktisk skuddvidde uten kikkert: 400 m 

Praktisk skuddvidde med kikkert: ca 600 m 

Pistol 9 mm x 19 mm P80 GLOCK 

MG3 

Kaliber: 


Lengde: 

Høyde: 

Bredde: 

Siktelinje: 

Pipelengde: 


Vekt uten magasin: 

Vekt fullt magasin: 

9 mm x 19 mm 

360 m/s 

188 mm 

131 mm 

30 mm 

165 mm 

114 mm 

17 skudd 

620 gr 

250 gr 

Pistol P-80 er en halvautomatisk rekylader med kort 

piperekyl. Den har en avtrekkersikring som er en del 

av avtrekkeren og låses mekanisk i fremre stilling. 

Når våpnet er skutt tom, blir glide-stykket haket opp i 

bakre stilling av varsleren. 

Kaliber: 

7.62 mm x 51 mm 

Skuddtakt: 

17-22 skudd/sek 

Vekt: 

11.6 kg 

Lengde med kolbe: 

1230 mm 


820 m/s 

Maksimal rekkevidde: 

ca 4000 m 

Pipelengde: 

565.5 mm 

Største praktiske skuddvidde: 

- På luftmålstativ: 600 m 

- På tofot: 600 m 

- På trefot: 800 m 

18

Skarpskyttergevær NM 149 

MP5 

Kaliber: 


Ildsorter: 


Siktestilling, justerbar Høyde: 

Siktestilling, justerbar Side: 

Støtbunnavstand, kikkert: 

Støtbunnavstand, dioper: 

Maks skuddvidde: 

Vekt våpen komplett: 

Lengde på våpen: 

Lengde på løp: 

Siktelinje: 

Kikkertsikte Forstørrelse: 

Kikkertsikte vekt: 

Kikkertsikte Lengde: 

Kikkertsikte Objektivdiameter: 

Kikkertsikte synsfelt: 

7.62 mm x 51 mm 

5 skudd 

Enkeltskudd 

860-880 m/sek 

100-800 m 

10 knepp til hver side. 

800 m 

400 m 

ca 4000 m 

ca 6.0 kg 

1150 mm 

ca 600 mm 

660 mm 

6x 

0.65 kg 

345 mm 

42 mm 

70 streker 

Kaliber: 


Ildsorter: 

Ildtakt: 


Sikte, justerbart side/høyde: 

Praktisk skydeavstand: 

Maksimal skuddvidde: 

Vekt våpen uten magasin: 

Vekt 15 sk magasin tomt: 

Vekt 15 sk magasin fylt: 

Vekt 30 sk magasin tomt: 

Vekt 30 sk magasin fylt: 

Patronvekt 9mm (Parabellum): 

Lengde med fast/utslått kolbe: 

Lengde på løp: 

Bredde på våpnet: 

Høyde på våpnet: 

Siktelinje: 

9 mm x 19 mm 

15 og 30 skudd 

Enkelt skudd 

automat ild 

800 skudd/min 

400 m/sek 

25/100 m 

100 m 

ca 1700 m 

2.54 kg 

0.15 kg 

0.33 kg 

0.17 kg 

0.53 kg 

0.012 kg 

680 mm 

225 mm 

50 mm 

210 mm 

340 mm 

Siktekikkert og sikte for infrarødt lys kan montes 

på våpnet. 

12.7 mm MITR M2AU (HPS) 

Browning 12.7 mm HPS (Hurtig PikeSkift) er en ombygd utgave av den 

tidligere m2 modellen. I tillegg har det blitt anskaffet nye montasjer og siktemidler 

som gjør 12.7 mm MITS til et moderne og effektivt våpen både mot 

bakke- og luft-mål. 

Mitraljøsen er et tungt luftavkjølt og rekyldrevet våpen med kort piperekyl. 

Den har større skuddvidde enn de lette mitraljøsene, og prosjektilenes gjennomslagsevne 

er større, og den er et kraftigere våpen til bruk mot harde mål. 

Vekt av våpen: 

Vekt av pipe: 

Vekt av vingefot: 

Vekt av overlavett: 

Vekt av sikte: 

Vekt av våpen komplett m/sikte, overlavett og vingefot: 

Vekt av ammunisjon pr 100 skudd: 

Maksimal skuddvidde (vanlig skarp): 

Maksimal praktisk skuddvidde mot bakkemål: 

Maksimal skuddvidde mot lettpansrede mål: 

Levetid pipe: 

Lengde av våpnet: 

Skuddtakt: 

25.3 kg 

12.2 kg 

10.6 kg 

22,6 kg 

0.85 kg 

71.5 kg 

15.6 kg 

7400 m 

1800 m 

1200 m 

15 000 skudd 

1.65 m 

250-600 skudd/min 

19

Våpenkjennskap 

Splintgranat DM 61 

Vekt: 

350 g 

Splinter: ca. 4000 

Eksplosivinnhold: 65g comp.B 

Forsinkelsestid: ca. 4s 

Brukstemperatur: - 35 C° til + 50 C° 

Merkefarge: Olivengrønn m/grønn skrift 

Carl Gustav M2 RFK 84 mm 

M72 

Vekt våpen med benstøtte og sikte: 16.2 kg 

Vekt totalt pakket i transport kasse: 34 kg 

Kaliber: 

84 mm 

Våpnests lengde: 

1130 mm 

Praktisk skuddtakt: 

6 skudd/min 

Stridssikte: 

200 m 

Praktisk Skuddvidde 

Pansergranat 

- Mot bevegelige mål ca 500 m 

- Mot stillestående mål ca 700 m 

- Røykgranat ut til ca 1300 m 

Sprenggranat 

- Anslag ca 1000 m 

- Temtering luft ca 700 m 

- Lysgranater ca 2000 m 

66 mm rakettsystem M72, er et lett 

nærpanservernvåpen. 

Det består av en rakett og en rakett-kaster. 

Vekt total: 

2.5 kg 

Vekt rakett: 

1.0 kg 

Totalt lengde: 

64 cm 

Kaliber: 

66 mm 

Største praktiske skuddvidde 

- Stillestående mål: 200 m 

- Bevegelig mål: 100 m 

Maks rekkevidde: 

1000 m 

20

30kilometer`n 

av: Stenbakken 

Tirsdag 23 juli braket det løs igjen. 

Nok en gang var det klart for en koselig 30km for 

Gardistene her på Huseby Leier. Gutta hadde mannet 

seg opp en god del dager i forveien, og pakket sekken 

sin etter beste evne for å unngå å bære en kranglette 

sekk. De smarteste hadde fyllt en pose full av sand og 

plassert denne strategisk nok i sekken, for å unngå å bli 

alltfor baktunge. AGn ble godt stroppet fast til sekkens 

bakside, vannflasker fyllt opp og stappet i lommer. 

Infanteri 

av: Stenbakken LØPET 

En årlig kosetur i skog og mark! 

God kondis, god hukommelse, godt 

syn, god dømmekraft og en porsjon 

godt humør. Pluss disse faktorene 

sammen og du ender opp med Gardens 

infanteriløp! 

I slutten av August braket det løs i år igjen. Flere hundre 

gardister skulle ut i løypa og det så ut til å bli en bra dag! 

Mandag - Torsdag 

11 - 13 og 16 - 22 

Fredag 

11 - 13 og 15 - 19 

Søndag 

16 - 21

Kjøretøy I 

SUZUKI DR 650 

av: Austad & 

Hellebergshaugen 

N 

Vekt: 195 kg 

Slagvolum: 650 cm3 

Hestekrefter: 45 hk 

F 

Max hastighet: 150 km/t 

Drivstoffforbr: 0,5 l/mil 

Om vinteren brukes piggdekk til 

sykkelen. 

O 

BV 206 

BV 206 er Hærens multibruks terrenggående 

kjøretøy. Beltevognen, som 

drives av en 5- eller 6-sylinders turbodiesel, 

kan transportere alt fra et 

fullt stridsutrustet geværlag til 1,9 tonn 

forsyninger. 

Den finnes i en rekke spesialversjoner, 

blant annet som våpenbærer og sambandsbærer. 

Karosseriet er av glassfiber 

og vognen kan svømme. 

Lengde: 

Bredde: 

Høyde forvogn: 

Høyde bakvogn: 

Vekt m/last: 

Hestekrefter: 

Dreiemoment: 

Max hastighet: 

6900 mm 

1870 mm 

2300 mm 

2400 mm 

6590 kg 

136hk / 100kW 

255 nM 

50 km/t 

på landevei 

Scania 5T 

Max vekt 14300 KG 

Lengde: 7150 mm 

Bredde: 2500 mm 


Slagvolum 8500 cm3 

Scania 8T 

Max vekt 18000 kg 




Slagvolum 8500 cm3 

Scania er standard lastebil som 

hæren bruker i felt og landevei. 

Bilen kommer ut i flere forskjellige 

versjoner, disse brukes til mannskap 

og matriell transport. Disse kommer 

seg meget godt frem i terreng. Scania 

kommer også som verk-stedbil med 

lasteplan og krok. 

22



Høyde: 2215 mm 

Motstandskraft: 

- 7,62mm skudd 

fra alle retninger. 

- Detonasjon av 

2 granater (DM51) 

på tak. 

- Detonasjon av 15kg 

TNT 0,5m unna. 

- Detonasjon av 

Anti-Personell-Miner (1kg). 

Resultat: 

- Karosseriskader. 

- Ingen personskade. 

- MB fortsatt kjørbar. 

Feltvogn MB 500 




Vekt: 3500 kg 

Slagvolum: 4966 cm3 

Hestekrefter: 296hk / 218kW 

Motor: V8 5L 

Dreiemoment: 


Girkasse: 5-Trinns aut. 

Drivstofftank: 

Dristoffforbr: 2-4 l/mil 

Generator: 12 V 

Max stigningsgrad: 80% 

Max vadedybde: 50 cm 

Feltvogn 4x4 MBP 290 

Turbo & Intercooler 




Vekt: 4300 kg 

Slagvolum: 2874 cm3 2,9L 

Hestekrefter: 119HK / 88kW 

Dreiemoment: 280 nM 

Max tur. turb: 130 000 o/min 


Girkasse: 5-Trinns automat 

Drivstofftank: 96 L 

Generator: 28V 55A 


Motstandskraft: 

- 7,62mm skudd fra alle retninger. 

- Detonasjon av 3 granater på 

panser. 

- Detonasjon av 15kg TNT 0,5m 

unna. 

Resultat: 

- Karosseriskader. 

- Ingen personskade. 

- MB fortsatt kjørbar. 

Pansring: 

Karrosseri: 2 mm 

Luft: 10 mm 

Pansring: 5 mm + interiør 

Glass: 40 mm 

Feltvogn MB 240 

Vekt: 2140 KG 

Slagvolum: 2399cm3 2,4 L 

Hestekrefter: 98hk / 72kW 

Dreiemoment: 280 nM 


Girkasse: 5-Trinns 

Drivstofftank: 96 L 

Generator: 28V 55A 


Standard MB brukes i felt til transport 

av mannskaper, samband, utstyr og 

en rekke andre ting. MB 240 er 

hærens flerbruksbil. 

23

Postboks 7, Røa Tlf.: 23 09 73 33 

0701 OSLO Fax: 23 09 72 78 

President 

Sverre Øverland 

Visepresident 

Nils S. Egelien 

Sekretær 

Kjell Pedersen 

Kasserer 

Jan O. Weidemann Bredvad 

Utenlandske saker 

Anders Bredesen 

Styremedlemmer 

Kjell Martinsen 

Torbjørn Sætre 

Einar Gundersen 

Olav Ring 

Underforeninger 

Oppland Gardistforening 

Postboks 742 

2801 Gjøvik 

Sarpsborg og omegn 

Gardistforening 

Postboks 418 

1703 Sarpsborg 

Hedmark Gardistforening 

Narmovegen 86 

2323 Ingeberg 

Halden og omegn Gardistforening 

Bøe Gård Torpedal 

1764 Halden 

Gardens Befalsklubb 

Gullhaugstien 5 

1354 Bærums verk 

Oslo Gardistforening 

Postboks 105, Røa 

0701 Oslo 

Buskerud Gardistforening 

Postboks 4107 

3005 Drammen 

Vestfold Gardistforening 

Ø.Smidsrødvei 64 

3120 Tønsberg 

Trøndelag Gardistforening 

Trondheim Mil. 

7004 Trondheim 

Norske Drillgardisters Forbund 

Bakkeveien 5 

3055 Krokstadelva 

Telemark Gardistforening 

Postboks 1 

3835 Seljord 

Veterandrill 

Tilbakeblikk på sesongen 

24 

2002 

Sesong for Veterandrill, er i likhet med inneværende drilltopp, over for i år. 

Dette har vært en sesong preget av store omveltninger. Både av mannskaper 

og ledelse. Resultatet er at vi nå stiller med en sært ung og lovende samling 

av veteraner. 

Etter flere tilbakemeldinger å dømme, har vi i år vist frem noe av det beste en 

veterandrilldropp noen gang har gjort på drillbanen. Jeg tror mye av det 

skyldes at vi har lagt om stilen på en del punkter som har med orden og disiplin 

å gjøre. Naturligvis også rent fysiske faktorer som lavere gjennomsnittsalder. 

Det er imidlertid ikke ment som et spark til våre trofaste slitere gjennom 

mange år. Snarer tvert imot. Det er en prestasjon at disse har utgjort 

stammen i Veterandrill og danket ut "ung gutta" i så lang tid. En stor takk til 

dere! 

Vil også ønske "rekruttene" fra Drilltropp 2002 velkommen i Veterandrill. 2003 

sesongen regner vi med skal bli enda bedre på alle måter. 2002 har som nevnt 

vært preget av store forandringer i organisasjonen og fokus har ikke vært helt 

og fullt på driller og hvordan disse skal være. Her har vi fortsatt et stort og 

urealisert potensialet. Jeg kan love at vi til neste sesong skal ta et langt skritt 

videre med tanke på det dillmessige. Det skal bli meget spennende å se hva vi 

kan få til med så mange ivrige treningsvillige veteraner. Målet er helt klar å slå 

inneværende drilltopp på enkelt områder. 

Dersom du er tidligere drillgardist og kjenner det trykker i "appell foten", er det 

bare å gå inn på våre hjemmesider www.veterandrill.net og melde deg inn! Her 

finnes all nødvendig informasjon enten du ønsker å være aktiv i Veterandrill 

eller kun støtte oss økonomisk med ditt medlemskap. 

Vil med dette hilse til alle kjente både i og utenfor gardeleiren! 

Magne Helgheim 

President Veterandrill 

Resultater fra skytingen om Fronth`s pokal 13.oktober 

På Fiskum skytterlags baner, Darbu, med deltakelse fra VGF og BGF. 

Pokalen ble vunnet av Øyvinn Pedersen, BGF, med tils. 241 poeng, fordelt på 

107 p inne, og 134 p ute. Øvrige resultater: 

Klassevinnere; 

Klasse over 70 år; Kåre Eidal, BGF, 113 p. 

Klasse over 50år; Hans Erik Hauge, BGF, 138 p. 

Klasse under 50år; Øyvinn Pedersen; BGF 134 p.

Norges Gardistforbund 

Oslo Gardistforening 

Tur til Hovedøya: 

4. September satte 12 medlemmer av OGF hverandre stevne på Hovedøya. Dette var en frittstående fortsettelse av 

turen som OGF hadde vært på sammen med lottene i mai i år. Denne gangen omhandler turen aktivitetene fra 

vikingtiden og frem til i dag. Vi spaserte over "de nedre slettene" hvor man fremdeles, med litt godvilje, kan skimte 

avtrykket av Gardens brakker, som lå frem mot 2. verdenskrig. Vi fikk høre spennende historier om dokumenter som 

ble borte, tyske stillinger under krigen og deres finurlige tunnel system i fjellet. Videre gikk ferden østover og lengre 

tilbake i tid, Vi spaserte resten av det som i følge vår guide, Pål Toresen, må ha vært middelalderbosteder og når 

man stoppet så man tydelig hvordan gårdene måtte ligget i terrenget. Ved strandkanten fikk vi se et solkors risset 

inn i fjellet, men de er usikkert om det var vikingene eller tyskerne, eller noen nynasister for den del som hadde satt 

sitt bumerke i fjellet. På veien tilbake mot et godt måltid spekemat, passerte vi kommandantboligen, som i tidligere 

tider hadde huset kommandanten på Akershus festning før vi kom oss opp på øyas høyeste topp. Herfra tok noen 

en kort avstikker ned til det som i gammel tid hadde vært et kysthospital for Oslo. Derfra avsluttet vi turen med å 

passere et steinbrudd som hadde levert innvendig kledning til Hallvardsmoen som en gang lå, der Gamlebyen og 

togsentralen på Loenga i dag ligger. Vel tilbake i kroa, som er den gamle tyske offisermessen på øya, avsluttet vi 

dagen med spekemat og øl. På båtturen hjemover var alle enige om at dette nok en gang hadde vært en spennende 

utflukt i historien til Oslo, vår egen hovedstad. 

Stortinget: 

Styret vil bare minne alle medlemmer på at vi den 04. Desember har på årsplanen en tur til stortinget. Denne vil 

begynne med en omvisning før vi går til et passende sted for et møte med den politiske ledelsen av forsvaret i 

Norge. Forsvarsministeren har, med forbehold om andre mer pressende affærer, tilsagt sitt nærvær og det vil derfor 

være en gyllen sjanse for dere veteraner til å komme med innspill og kommentarer til dagens utvikling og politiske 

styring av forsvaret. Påmelding til arrangementet skjer til Formann Terje Schjødt-Osmo tlf: 22 76 21 20 (privat), 90 

52 52 17 (mobil), 23 47 29 00 (kontor), eller Jan-Erik Skjeggerud tlf: 67 59 03 08 (privat) 90 06 26 79 (mobil), 22 46 

26 66 (kontor). Påmelding kan også sendes pr. e-mail: eskjegge@online.no 

Oppland Gardistforening 

Nekrolog 

Ved Magne Næss` bortgang i oktober har en hedersgardist forlatt Oppland Gardistforenings rekker. Magne var 

krigsgardist 1939/40 og skulle ha dimmitert da krigen brøt ut. Hans beretninger fra krigsdagene 1940 sluttet aldri å 

fascinere oss, vel og merke uten at han noen gang fremhever sin egen innsats. Han ble innkalt til Garden på nytt i 

1945, og fikk i oppdrag å hente frem instrumenter som Gardemusikken hadde gjemt på ulike steder under krigsutbruddet. 

Musikk skulle sette preg på hele hans liv og de fleste korps i Toten-området visste hvem Magne var. Like 

engasjert var han fra første dag av i vår forening. Det være seg verving, tilretteleggelse av Gardekonserter eller 

også representasjonsoppdrag i inn og utland for Forbundet. Gardens merkedager har med Magnes bortgang fått nok 

en tom plass i Krigsgardistenes rekker. Men, om posten står tom, vil minnet om Magnes alltid stå på vakt i Oppland 

Gardistforening. 

Anders Bredesen 

Buskerud Gardistforening 

Arrangerer konsert med H M Kongens Gardes Musikkorps i Modum Kulturhus, Vikersund 

Torsdag 28. november kl 1900. 

Til våre medlemmer 

Et lite spørsmål: Har DU husket å betale foreningskontingenten din dette året 

25

✂ 


Gardistforbundet gratulerer 

90 år 

27. oktober Egil Røine OGF 

89år 

29.desember Sverre Strand OPGF 

87år 

16.november Reidar Stuksrud OPGF 

85år 

9.august Odd Skramstad BGF 

7. desember Øivind Wold OGF 

84år 

25.oktober Aage Reidar Olsen BGF 

80år 

2. februar Ivar Kristian Kjærnes OGF 

2. februar Eigil Strand OGF 

75år 

27. august Odd Hoelsbrekken OPGF 

19. september Stein Simonssen OGF 

26.oktober Ole Guldbrandsen OPGF 

28. oktober Birger Mæhlum OPGF 

1.desember Per Gjestrum OGF 

1.desember Trygve Tallaksen VGF 

21. januar Erling servan OGF 

70år 

23 september Rolf Kr. Larsson BGF 

24. september Odd Mehlum OPGF 

23.januar Nils Steen Egelien OGF 

65år 

26.september Harald Olaf Sørby OGF 

29. oktober Arvid Oppdal OPGF 

4.november Bjørn Fredriksen OGF 

11.november Svein Tore Hansen OGF 

20.november Tormod Sleppen OGF 

23.november Thorbjørn Borge OGF 

13.desember Einar Karlsen OGF 

24.januar Odd Rui OGF 

12. Februar Hans Ivar Johansen OGF 

13.februar Svein Jensen OGF 

23. februar Edgar Olafsen OGF 

25.februar Bjørn Glestad 

60år 

1. september Martin Borgen BGF 

12.september Erik Føyen OGF 

15.september Magne Garlid OGF 

4.oktober Geir Løvåsen OGF 

19.oktober Tor Solberg OGF 

25.oktober Tom A. Markus OGF 

25.november Oddvar Træen OGF 

11.desember Per Erik Wenner OGF 

18. januar Kaare Gydberg OGF 

55år 

15.oktober Bjørn Johansson OGF 

50år 

18.august Kjell Kristian Gulliksen VGF 

27.september Bjarne Lykseth OGF 

29.oktober Bjørn Arild Halvorsen OGF 

16.november Tom Eriksen OGF 

4.desember Finn A. Simensen OPGF 

Navn: 

Fødselsår: 

Adresse: 

Tlf. Privat: 

Postnr. og sted: 

Innmeldingsblankett 

Tlf. Arbeid: 

Yrke: 

Tjeneste i HMKG fra til i 

Kp tropp som 

Jeg melder meg inn i 

gardistforening. 

Sted/Dato: 

Underskrift: 

Ververens navn: 

Adresse: 

Fortegnelse over gardistforeninge finnes på NGF-sidene i bladet

8.desember Egil Karlsrud OGF 

12.januar Rune Heiestad OGF 

20. januar Vidar O. Furnes OGF 

14. februar Trond Waage OGF 

45år 

12.september Thor Sundby OGF 

40år 

26.september Kai Flemming Andersen OGF 

35år 

12.september Kåre Gulliksen OGF 

30.september Jan Ove Ulven OGF 

NGF informerer 

21.november Jan W. Hostvedt OGF 

14.desember Jakob Svinelid Jr. OGF 

19. februar Frank-Robert Pettersen OGF 

21. februar Arnstein Eknes OGF 

24.februar Knut Erik Mjelbo OGF 

30år 

24.januar Kai-Otto Helmersen OGF 

10.februar Geir-Ove Kverneng OGF 

13.februar Morten Kappe OGF 

NGF ønsker alle en riktig god jul! 

NGF har 7. november avsluttet et nødvendig møte med Garden angående bladet Gardisten. Vi beklager mangelfulle 

utgivelser i år - spesielt etter uttalelsene i fjor. Med en tillitsvekkende og helt ny organisasjon ved avdelingen, med 

Kaptein Brynildsen i spissen gleder vi oss til bladåret 2003. Gardisten tar sikte på 4 utgivelser + eventuelt 2 

ekstranummer. Hvorvidt det kommer ut noen ekstranummer, kommer an på stoffmengde og økonomi. Siden dette 

"grønne nummer" blir det siste i år, kan vi fortelle at NGF`s juleforberedelser forlengst er påbegynt med "julenissen" 

Ernst Asplund i spissen. Vi har sendt ut den vanlige tiggegiro til alle foreninger. 

NGF`s styre ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte en riktig God Jul! 

-Egelien 

Garderforeningen i København 

Brev fra formannen ti 

Oslo Gardistforening v/formand Terje Schjødt-Osmo 

Vi er meget opsat på en styrkelse af det unikke samarbejde mellom hovedstædernes 

garderforeninger. En position som vi jo nyder godt af, og som 

også giver forpligtigelser! GK/KH har 117 år bag sig (stiftet 25.08. 1885), 

og den første, og største, foreningen i Danmark, samt den ældste regimentsforening 

i Verden Den nuværende "Garderbladet" blev grunnlagt af 

GF/KH, som også var fundametet for "De Danske Garder-foreninger", som 

i dag tæller ca 15.000 medlemmer i 77 lokal-foreninger i og utenfor 

Danmark. 

GF/KH er privilegert ved at have ca. 10% af medlemsskaren, som 

vi gør vort yderste for at tilbyde interessante og spændende arrangementer. 

Foredrag af militær karakter (f.ex Livgardens chef), besøg på 

alment interessante steder (f.ex slottet eller Folketinget), de traditionelle 

Formann i Københavns Gardistforening 

Steen V. Grubert 

arrangementer og møder (f.ex hæderstegnsuddeling eller gule ærter, samt ikke mindste skydninger fylder godt op i 

aktivitetskalenderen, og vi har medlems-arrangementer i alle måneder, undtagen juni/juli. Skyttelauget mødes hver 

uge undtagen i feriene. 

Vi forsøger at følge med tiden, at være up to date og tilbyde tidsaktuelle arrangementer, lige som vi er 

meget beviste om at gøre vort bedste for at fastholde medlemmene, ikke mindst de unge årgange som jo er fremtiden. 

Det er dog ikke den letteste del af arbejdet. 

Det er derfor vigtig med udveksling af idèer, at inspirere hinanden, samt at styrke sammenholdet og båndene 

internt og externt. Derfor ser GF/KH frem til det fælles arrangement omkring Gardens Dag i juni måned 2003, 

med skydning og hyggelig samvær. 

Det kan være med til at formå bestyrelsen i GF/KH til at yde en ekstra indsats til bevarelse og styrkelse af 

Garder-foreningen i København, så den er levedyktig i mange år fremover. 

27


Gardesjef, Korp. Kjetil Holthe Bersås-geværdrill og 

drilltroppsjefen lt. Lars Kåre Fodnes 

Osmo hedrer avtroppende gardesjef Nermo 

i befalsmessen 

Einar Østenengen mottok mye heder på HGF`s 

jubileumsfest. Bl.a NGF`s Erkjentlighetsmedalje 

Korporal Glenn Sørsgård skriver seg inn 

i æresprotokollen 

På SGF`s årsmøter samles mange 

- også yngre årganger 

F.v. Kjell Martinsen, Einar Østenengen, Gudmund 

Landheim, Stein Å. Hagen, Øystein Bakkehaug 

28

Gardesjefene Raabye og Nermo med følge 

29

Gardens oppdrag 

- i krise og krig 

Av: Eivind Nikolaysen 

Alarmen går. Norge er under angrep. Gardens 

oppdrag er klart: 

Sørg for kongefamiliens sikkerhet. 

Selv om HMKG's virksomhet knyttet til vakt 

og parade i fred er det de fleste forbinder med 

avdelingen, har den også et krigsoppdrag. 

Det er dette oppdraget HMKG trenes for i den 

"grønne" delen av utdanningen. 

Garden er satt opp med personell og utstyr for å løse 

krigsoppdraget. Rekognosering, pionerarbeider, eskort, 

sikring, transport og forsyning ivaretas av spesialiserte 

underavdelinger som til sammen er i stand til å flytte og 

sikre Kongefamilien i en krisesituasjon. 

- Oppdraget en avdeling har, ligger til grunn for organisasjonen, sier major Brunborg, Gardens operasjonsoffiser med 

ansvar for utdanning og øving. - De fleste avdelinger har et oppdrag som går ut på å stanse og eventuelt bekjempe 

fienden i et gitt område. Garden har et vakt- og sikringsoppdrag. Garden er derfor satt opp litt annerledes i forhold til 

en vanlig infanteribataljon. Vi har ikke bombekastere og tunge panservernvåpen, men har til gjengjeld et eskortekompani, 

forteller majoren. 

Dersom Oslo er under angrep, må Kongen flyttes. Krigskvarteret og området rundt må undersøkes før Kongefamilien 

og avdelingen flyttes inn i området. Dette tar eskortekompaniet seg av. Kompaniet skal også planlegge og 

rekognosere flere ulike eskorteruter. Eskortekompaniet har til oppgave å forflytte sikringsobjektet raskt og sikkert til 

krigskvarteret, om nødvendig gjennom områder med fiendtlig aktivitet. Resten av gardebataljonen har ansvar for å 

sikre krigskvarteret mot angrep. 

- Det som skjer i krise eller krig, er egentlig at vi flytter vaktholdet 

fra Slottet, Skaugum og Akershus og ut i skogen, sier 

major Brunborg. 

Det krigsoppdraget Garden har, er også tema for de øvelsene 

man har i felt. - Det som gjelder for all stridstrening, er at 

man bør trene på situasjonen slik man forventer at den vil 

bli, understreker Brunborg. - Et mye brukt uttrykk er; "Train 

as you fight". Øvelsene til Garden skal være så nært opp til 

tenkt virkelighet som mulig. 

Noen er av den oppfatning at Garden bør konsentrere seg 

om det den "kan", og rendyrkes som en vakt- og paradeavdeling, 

uten vesentlig feltøving og grønn tjeneste. Dette er 

ikke Brunborg enig i. 

- Man vet aldri når det kan bli bruk for en avdeling som 

Garden, sier major Brunborg. -Det at det står 800 mann 

klare til enhver tid, og er trent for å drive vakthold under 

forskjellige forhold, er en styrke og en trygghet. I tillegg er 

Garden utstyrt på en måte som gjør at vi kan flytte på oss 

raskt og effektivt. 

30

Brunborg minner om hva som skjedde 11. september i fjor 

- Hvem kunne forutsi angrepet på World Trade Center Vi 

vet ikke hva som kan hende i fremtiden, alt vi vet er at ting 

skjer, og det kan skje plutselig. 

Brunborg avviser at Garden er en vesentlig dårligere 

feltavdeling enn andre avdelinger, til tross for at gardistene 

får mindre tid i felt. Han mener at gardistenes erfaringer fra 

"sort" tjeneste er til nytte også under feltutdanningen. 

- Sluttet orden slik vi kjenner det fra vakt- og paradeoppdragene, 

er jo egentlig tidligere tiders stridsteknikk. I gamle 

dager var kommandoer som - Ploton! - Høire sving! - 

Marsch! - Marsch! det man brukte for å lede striden. 

Gardisten bruker erfaringer fra sluttet orden også i felt. Ved 

at man er vant til å drille, går treningen på mer moderne 

stridsdriller også lettere. Derfor er det en takknemlig oppgave 

å utdanne gardister i felt. 

Når gardisten blir dimittert, er han i Forsvarets øyne "ferdig" med Garden. Han vil nemlig ikke bli innkalt til Garden i 

tilfelle mobilisering. - De kompanier som nettopp er dimittert, vil kunne oppleve å bli tilbakekalt ved mobilisering eller 

økt beredskap, sier major Brunborg. Dette skyldes at Garden til enhver tid har en ny kontingent i leiren, som enda 

ikke er trent for oppgaven. - Det er enda en ting når et av geværkompaniene er nye, sier øvingssjefen. - Men vi kan 

jo forestille oss den situasjonen dersom det var spesialistene i eskortekompaniet som duret rundt nede på 0-plan fra 

morgen til kveld! Disse mannskapene trenger spesielt lang trening før de er klare for sin oppgave. 

Major Brunborg vil imidlertid ikke gå med på at utrykket "en gang gardist, alltid gardist" har begrenset gyldighet selv 

om eks-gardisten ikke tilhører Gardens krigsorganisasjon. - Det utrykket innebærer vel en del andre sider ved det å 

være gardist enn akkurat mobiliseringsorden, sier major Brunborg, som selv har vært både sersjant og løytnant i 

Garden. - Det har med verdier og holdninger å gjøre. Det er umulig å tjenestegjøre i H M Kongens Garden uten å bli 

merket av det. 

31

Cblad 

returadresse: 

H M Kongens garde 


Postboks 7, Røa 

0701 OSLO

Gardisten? - Hans Majestet Kongens Garde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?