11.07.2015 Views

DUELLENTekst: Gardist Fjeld - Hans Majestet Kongens Garde

DUELLENTekst: Gardist Fjeld - Hans Majestet Kongens Garde

DUELLENTekst: Gardist Fjeld - Hans Majestet Kongens Garde

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Terningmoen 19. august. Vi er på skytebane 6. Påbakken er liggeunderlag og våpen linet slik baregardister kan. I en halvsirkel rundt en snakkendeløyntnant står en gruppe med oransje kompanistripepå brystet og konsentrasjon i blikket. Dette er de nyeGBU elevene. De har skytebanetjeneste hele dagenog skal vise sine ferdigheter med HK416.Grunnleggende Befalsutdanning eller GBU er entoårig utdanning som består av et skoleår og etpraksisår. Først går alle elevene igjennom noe somkalles for FOS. FOS står for felles opptak og seleksjon.I denne delen av seleksjonen testes kandidatene fysiskog mentalt. Det fysiske testes ved hjelp av liknendeprøver som i andre avdelinger i Forsvaret. Det løpes3000 meter og det kjempes med styrketester. Når detmentale testes foregår ting på en litt annen måte.GBU-elevene blir sendt på en feltøvelse der de blirprøvd i rollen som lagførere. Mens det hele pågårvurderes de i en rekke ferdigheter. Blandt annet: evnetil initiativ, evne til å håndtere usikkerhet, til å viseomsorg, skape tillit, osv. Etter feltøvelsen vil befaletha et inntrykk av om elevene klarer å ta selvstendigeog gode beslutninger. Deretter blir det re-testingog nye intervjuer med kandidatene før de rettemenneskene blir plukket ut og får bli befalselever.Guttene og jentene på skytebanen er nå inne i enoppleringsperiode som varer i tre uker.Befalselevene legger seg på liggeunderlagene og gjørseg klare for skytingen. De har kveldene i forkantdrillet på avtrekk og liggestilling. En mynt leggesda på flammedemperen. Den minste rykning vil fåmynten til å falle av. Målet er å ta så mange avtrekksom mulig uten at dette skjer. Om drillingen har gittavkastning vil straks vise seg- Dere skal nå skyte en serie på 10 skudd uten støtte.Hensikten er å teste deres evne til å holde fokus overen litt lengre periode, og i en relativt ubehageligstilling. Hørselvern på. Magasin i. Lad våpen. ILD!Stillhet. Det er tydelig at befalselevene konsentrererseg før de skyter. Noen skifter stilling, prøversiktebildet, justerer litt på stilling igjen og blir tilslutt liggende helt i ro. Det går en stund før det


SIDEN SIST<strong>Garde</strong>ns sommerskoleGARDENSSOMMERSKOLETekst: <strong>Gardist</strong> <strong>Fjeld</strong>Foto: <strong>Gardist</strong> HenriksenDet er den varmeste augustdagen så langti år. Det er rett over 30 grader i solen oghimmelen er skyfri. I skyggen ved messenstår seks unge menn og øver. De er på 3.<strong>Garde</strong>kompanis sommerkurs denne uken.Før uken har gått skal de gjennom det mesteav det som vanligvis står på Kp. 3s agenda.Dette inne-bærer alt fra drilling av sluttetorden til sengestrekk og romvask. Jeg gårbort for å slå av en liten prat med dem.En av guttene; Esben Andrè Johansen, tarordet og forteller meg hvorfor han søkte segtil sommerkurset.- Jeg spiller jo i korps til vanlig og jeg erveldig interessert i alt som har med det ågjøre. Dessuten var jeg her på utplassering ioktober og jeg fikk veldig lyst til å prøve meglitt til. Jeg har også vært fan av <strong>Garde</strong>n sidenjeg var liten, og spesielt 3. <strong>Garde</strong>kompani daselvfølgelig.- Det er bra å lære seg litt skikkelig disiplinogså. Trommingen blir bedre av det,skyter kameraten Tin Trung Nguyen inn.Guttene har vært på besøk her i Huseby leiri 3 dager og begynner allerede å bli flinke isluttet orden. Kp 3 har satt sammen en drilltil dem og de har terpet og trent, så å si utenstans, siden de kom hit. I morgen (5. august)skal de opptre på Norway Cup og søndag8. august skal elevene vise frem drillen forvenner og familie. Leiren åpnes da for publikumslik at også andre kan se hva guttene ogjentene har oppnådd. De går med på å visemeg en liten forsmak på det de skal fremføre.Jeg er imponert. Guttene har virkelig fått tilmye på de få dagene de har vært her. Dermedbeviser de at det lønner seg å øve med fokuspå oppgaven og med disiplin. Jeg overlaterguttene til videre drilling og vender nesentilbake til kontoret. Idet jeg går forbi øvingslokalettil Kp 3 hører jeg musikk. Mon tro omikke resten av elevene er her inne og øver?Jeg sniker meg inn og tar en titt.Det er tydelig at også her øves det iherdig.Under ledelse av dirigent Lt Caspersen sitterrekkevis av håpefull ungdom og spiller. Enblanding av lystighet og blodig alvor liggeri luften her inne, og jeg blir ydmyk ovenfordenne merkelige stemningen.- En musiker må ha en god porsjon galskapi seg. Alt man opplever av spennende,morsomme og triste ting lagrer vi i oss sommusikere, og det må brukes hele tiden. Engang til; Second Suite For Band, første sats.Lt Caspersen gir gode råd og rettelser tilmusikerne. Så gjentas alt fra begynnelsen førhan stopper dem igjen og gir nye råd. Dettegjentas til alt sitter perfekt og Lt Caspersener førnøyd. Forhåpentligvis sitter alt som detskal når de skal opptre. Det har jeg tro på atdet gjør.Tvi tvi gutter og jenter. Kanskje kommer deretilbake en dag for å tjene landet som musikerei <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>.9 | GARDISTEN


ttooDet er sent fredags kveld i Basel i Sveits. Selv om det er bekmørkt,er temperaturen nærmere tretti grader, enn tjue. På en godt opplystasfaltplass foran en gammel kaserne står et kompani med nordmennhelt i ro. Blikkene er sylskarpe, mens svetten renner fram fra underparadehattene. Siste takten i drillen har gitt gjenlyd i tribunene,fyrverkeri lyser opp nattehimmelen og i et brøkdels sekund er alt heltstille. Så braker det løs. Publikum, pressefolk, arrangører og invitertegjester. Samtlige bryter løs i trampeklapp og vill jubel over det deakkurat har sett – og det var bare generalprøven. 3. <strong>Garde</strong>kompanihar gjort det igjen.Ingen har sagt at det ser lett ut, når drill-, musikk- og signaltropp gjørsine kunster. Likevel er det heller ikke mange som fullt ut er klar overhvor mye som faktisk ligger bak.- Det er begrenset hva vi kan gjøre nå som vi allerede er her nede, meni forkant ligger det veldig mange timer med øvelse og repetisjon, sierkompanisjef Rune Wiik noen timer før generalprøven i Basel. Selvom han mener det meste er gjort på forhånd, er det likevel tydeligat gardistene ikke kan trenes for mye. Dagen i forveien returnertegardistene til hotellet etter en lang dag med trening kl 23.30. Og gikkrett på spitting av sko, og vedlikehold av uniformer.- Vi kan fortsatt finpusse litt, og ta tak i enkeltting hele tiden, forklarerkaptein Wiik.At kompaniet går inn for å gjøre det bra på slike arrangement, er kanskjebest synlig i mengden trening, og ikke minst i fokuset på detaljer. I engigantisk messehall like i utkanten av Basel ligger uniformsjakker ogvannflasker tilsynelatende snorinnrettet i ett hjørnet. Til tross for myebruk, og like mye støv, glinser det i skotuppene til musikktroppen somøver i hallen. Og til tross for at de er inne i en relativt kjølig hall, glinserdet også i svette panner. Ute har temperaturen for lengst passert 30-talletog lagt seg stabilt midt mellom 30 og 40 grader. Inne er det litt kjøligere,og gardistene sier de setter stor pris på muligheten til å øve her. Menfortsatt er det nok ikke langt unna 30 grader inne også, og legger du tilfull gjennomføring av tattoo-drillen med beinhard fokus er det ikke rartat svetten renner, og de ellers ganske lysegrønne t-skjortene fort blirmørkere. Men kompanisjefen insisterer på at det trenes.- Varmen setter selvsagt begrensinger for hvor mye vi kan trene, men vihar forandret drillen til denne tattooen på grunn av tildelt tid, og ikkeminst på grunn av en liten arena.Trening og detaljfokus til side. Kaptein Wiik har tro på kompaniet sitt.- Jeg vet de kan dette, og jeg vet de kommer til å gjøre en god jobb.Spørsmålet er derfor hvor god. De er profesjonelle nå, og takler pressetgodt.Selv er ikke gardistene spesielt nervøse. I hvileområdet bare kort tidfør de skal på, er stemningen avslappet. Trommeslagere fra signal- oghovedkorpset sitter og spiller på et bord. De prøver å lære seg et partifra trommerekken til de ”skotske” trommeslagerne i ”Massed pipes anddrums”. Signaltrommeslager Drage er avslappet til tross for det storepublikumet som bivåner generalprøven som allerede er i gang likeutenfor.- Det gjelder å komme i den rette stemningen, og få den godemagefølelsen slik at man kan nyte det.I rommet vegg i vegg ligger M1 Garandrifler linet på gulvet. Noengir uniformen en siste runde med strykejernet, noen spiller kort, ogstemningen er også her svært rolig. Men ikke iskald.- Det er alltid så rolig og fint med Drilltroppen. Det kommer selvsagt littanspent, nervøs stemning like før vi går på, men man blir overraskendefort vant til det, sier gardist Østrem med et smil, og en blir minnet påkompanisjefens ord. De er profesjonelle til fingerspissene.Teskt & foto: Korporal Breivik


PER SVERRE OPEDALI 1976 tropper ein unggut fra Hardanger opp i <strong>Garde</strong>leiren,33 år seinare er han Generalinspektør i Hæren.I 1976 troppar ein unggut frå Hardanger opp i<strong>Garde</strong>leiren som den gang låg på <strong>Garde</strong>rmoen. Denunge UB korporalen er nett ferdig med befalsutdanningpå Evjemoen, og han er klar for ansvarsfull teneste i 1.<strong>Garde</strong>kompani. 33 år seinare får han enda meir ansvar, ogsin andre stjerne på dei allereie gullbelagte distinksjonanesine. Det er mange år, mange gradar, mange avdelingar ogikkje minst mange opplevingar sidan. Men tida i <strong>Garde</strong>ner langt frå gløymd.Generalmajor og Generalinspektør i Hæren, Per SverreOpedal lenar seg godt attende i stolen sin og ler.- Kjempeopplegg, sier han før han ein gong rekk å tenkeover året som UB korporal i <strong>Garde</strong>n.- Det var jo den gongen gardeleiren låg i enda på det somi dag er austre flystripe på <strong>Garde</strong>rmoen. Då vinden blåstegjennom det meste, legg han til med ein lur mine. Mentil tross for vindfulle kasernar fortel han om tida som heiltfersk befalingsmann utelukkande i positivt ordlag.- Eit eineståande år, oppsummerar han.Sjølv om det er lenge sidan tida hans i <strong>Garde</strong>n, har hanframleis sterke band til avdelinga, og det er tydeleg både athan kjenner godt til avdelinga, og at han er bland dei somkan reknast som tilhengar. Allereie før underteikna harstilt sitt første spørsmål, er generalen allereie ivrig i gongmed å prate om <strong>Garde</strong>n og gardistar.- Eg synes dei er eineståande i måten dei oppfører seg på, seierhan gledeleg og refererar til administrasjonsassistentane i 5.<strong>Garde</strong>kompani som også fungerar som sjåfør og Adm. assfor han, når han er på Austlandet.- At dei i tillegg til å vera gardistar representerer dei ogsåGIH, og det har vore ein glede!Hærsjefen synes også godt om arbeidet <strong>Garde</strong>n gjer for åpromotere Hæren.- <strong>Garde</strong>n har jo eit eineståande omdøme. Likefrå korleis deiser ut, korleis dei oppfør seg, og ikkje minst oppdraget deiløysar knytt til Kongehuset. Opedal har ikkje trua på atomdøme kjem til å endre seg stort, men at ein kanskje børfokusere meir på heimepublikum.- Dersom ein skal oppretthalde det gode namnet, somsærleg Kp. 3 har, nyttar det ikkje berre å spele i Edinburgh,USA eller Australia. Eg meinar ein bør søka å få til ein slagsNoregsturné til neste år. Dette må være musikk til folketog.Etter ein samtale med Opedal er det nett det ein sit igjenmed. Han er ein mann av folket, og stjerner til tross er hani aller høgste grad ein offiser med beina godt planta på densame bakken som soldatane hans ålar seg fram på.- Dersom ein i og gjennom leiinga ikkje klarar å sjå detenkelte mennesket – så har vi tapt. Det er ein sak egverkeleg brenn for. Vi må investere i den einskilde soldat;og då pratar eg ikkje nødvendigvis om nok ammunisjoneller nok øvingsdøger. Sjølv om han kanskje brenn litt meirfor soldatane enn for utstyret, påpeikar han at også utstyrethar kome langt sidan han først fekk føling med dei grønegevanta.- Eg vart møtt på depot med tankegongen at så lenge minfar hadde klara seg med dette ustyret, så fekk jaggu eg ogklara meg. Då har det liksom stått litt stille. Alt i alt harOpedal inntrykk av at rekruttane som no møter til tenestebåde er betre, og har det betre enn før.- Tidlegare kalla ein inn enorme mengde tilfyrstegongsteneste, mens ein i dag i større grad kan vele utfolk. Då sit ein igjen med meir interesserte, engasjerte ogoppegåande folk.Det er ikkje berre på utstyrsfronten Opedal med sin etterkvart lange karriere, har merka seg endringar.Etter berre eit år i <strong>Garde</strong>n, klatra den unge Opedal vidarepå den militære stega. Etter pliktåret i <strong>Garde</strong>n bar detrett på Krigsskolen, som skulle vise seg å verte eit av dei


PORTRETTETPer Sverre Opedal«Eg kan ikkje snike meg unnaog berre være Per Sverre»fyrste trinna guten frå Hardanger skulle klatra. Sjølv om hanvenda tilbake til <strong>Garde</strong>n etter Krigsskolen varte det ikkjelenge før han igjen søka nye utfordringar. Han var innombåde infanteriet, Krigsskolen og Jegerskolen som instruktørog lærar. Men han skulle vidare, ikkje fordi han var rastlaus,eller sikta mot stjernene. Det var berre slik ein skulle gjere.- Eg er eit produkt av den vertikale stiga i det som på dentida var eit skuleforsvar. Vi var sersjant i ett år vi, så måttevi videre. Etter Krigsskolen tok eg Stabsskole 1 og gjorde detgodt der. Då var det venta at eg skulle gå vidare på Stabsskole2. Når eg gjorde det godt der ynskte folk meg vidare påstabsskule i England. Diplomatisk som han er, er han varsammed å bruke negativt ladde begrep. Men no som han styrerskuta, er det andre prioriteringer som gjeld.- No har ein same ånd, berre horisontalt. No kan ein vertespesialist. Ta til dømes ein sersjant som driv å kravlar rundt ialle hull og hulrom på ein stridsvogn, og får lov til det – fordihan interesserar seg for det. Han treng ikkje høgare grad sålenge har får godt nok betalt, men han får lov til å utvikle seginnanfor det. Opedal tek ein slurk kaffi, før han fortsett meduforminska iver.- Ein kan jo ikkje ha ein general som driv å klorar nedi einstridsvogn.Etter å ha vært nærmast på kanten av stolen, lenar han segtilbake, og pustar djupt. Han legg eine foten over den andreog fiskar fram ein boks snus han har gjømt i sokken. Generalsjølvsagt.Med om lag sju års militær utdanning, og ikkje minst røynslefrå over 30 år i det militære, var det ein erfaren hand somtok over roret som GIH tidleg på våren 2009. Men røynsle erikkje alltid nok. Som sjef for Hæren må ein leve med mange,seine og hektiske arbeidsdagar.- Ingen dagar er eigentleg typiske i denne jobben. Vi kallar detmeir ”normal-arbeidsdag” og i det legg ein at normalen er atingen dagar er like, seier han og ler litt. Ein av utfordringanehan ser med jobben, er at han aldri kan vel ikkje å være GIH.- Eg synes det er viktig å finne aktivitetar og pustehull ikvardagen som tek tankane litt vekk frå jobben, og gjer atsjølv om eg til einkvar tid er GIH, ikkje treng å være GIHoffentleg. Han tek ein liten tenkepause, og ser ut som om hansmakar litt på tanken om å leggje frå seg stjernene og berrevere seg sjølv litt, før han humrar mildt og fortsett.- Nokre gonger er sjølv ikkje det heilt problemfritt. Dersomeg til dømes er i Troms ein helg og deltek på jakt ogfiskedagene hjelp det ikkje kor mykje eg tek på meg sivileklede og sitt meg på bakarste benk. Eg kan ikkje snike megunna og berre være Per Sverre då. Igjen ser han litt tenkandeut i lufta. Lenge nok til at ein undras kva tankar som spinnrundt i hovudet på mannen som sit med ansvaret for samtlegenorske hærsoldatar, både i Noreg og i utlandet. Men ikkjelenge nok til at ein rekk å spørje.- Det er ikkje eit problem i grunn, men ein må jo heile tidatenkje over kor ein er, og i kva rolle.Ein av dei mindre heldige utfalla av hans karriere i Forsvareter i følgje Opedal at det går utover dialekten. Etter å havakse opp i det han omtalar som eit traust bondesamfunn iHardanger på Vestlandet fekk dialekten eit relativt ublidtmøte med militærlivet.- Når eg vaks opp gjekk eg mykje i fjellet, der eg fiska ogjakta, derfor var det naturleg å verte infanterist, så det fekkeg behalde. Men det var lite akseptert å prate dialekt. Når egkom inn fekk eg faktisk ordre om å slepe av meg blant annadialekta.Likevel er ikkje dialekta borte. Særleg når han byrjar å prateom heimstaden i Hardanger syns ein høyra at målet med eitvert litt breiare. Gjennom heile samtalen har Opedal virkarastlaus. Kaffikoppen han fekk framfor seg i byrjinga vart forttømd, og uansett kva sitjestilling han fann, gjekk det aldrilenge mellom kvar gong han bytta. No derimot, når hanpratar om oppveksten og heimstaden, vert han nesten einheilt annan person. Han sit roleg og tilbakelent, og pratarsaktare. Innimellom slaga har han etter kvart lært seg å roened, få att pusta og finne kvilepulsen.- Eg har jo hus heime i Hardanger, der eg og har mange av deigamle kompisane mine. Og dei bryr seg ikkje mykje om eg erGIH. Tvert i mot er mange av dei gamle soldatar, så dei skaljo ta att for gamledagar!Faktisk får altså til og med GIH tid til å ta seg skikkeleg ferieein gong i blant.- Eg prøvde eit år å dele opp ferien, og ta fleire små feriar. Egrakk aldri heilt å få roen, så det gjekk ikkje så bra, men i åropna det seg ein mogligheit til å ta fire veker og då måtte egberre slå til. Han tenker seg om, og smilar lurt.- Eg er jo ofte litt rastlaus, og det vert jo ein og annanjobbrelatert SMS og telefon sjølv om det er ferie. Eg er joalltid GIH og når eg kjem heim veit eg ofte at eg må reiseatt om ein dag eller to og då blir det fort litt grensar forkva ein kan ta tak i. Ein kan jo ikkje fortsetje arbeidet ellerdiskusjonen dagen etter.


Per Sverre Opdeal• Født: 11. mai 1956, Hardanger• Gift, tre barn• Militær utdanning• 1975 – 1976 PV USK, Evjemoen• 1977 – 1980 Krigsskolen, Linderud• 1990 Hærens Stabsskole I• 1991 – 1992 Hærens Stabsskole II• 1994 Army Command and StaffCollege, Camberley, UK• 2004 Forsvarets høgskole,Informasjonskurset• 2005 NATO Defence College, RomaDet er nok ikkje til å unngå at når far i huset har ein så krevjande jobb, kjemresten av familien til å merke det. Karrieren til Opedal har ikkje berre sendt han påperiodevise oppdrag i Afghanistan, USA, Roma og England, men han har også hattlengre tenesteperiodar frå Evjemoen i sør, til Kirkenes i nord. Og familien har fåttmerke det.- Det har vorte mange avskjedar. Dei har jo flytta med, og det har nok prega dei.Borna har hatt ein oppvekst der dei har budd kortare periodar på kvar plass, og deter sjølvsagt vondt når ein er ung. Det vert jo vanskeleg å knytte seg til venner, fordiein veit at det kjem ein ny avskjed snart.Opedal synes litt sår. Blikket vert litt mildare, og stemma så vidt litt lågare. Eit snevav sjølvransaking ser ut til å fer over han ei augeblink, men det vert fort klart atgeneralmajor Opedal er en mann som problemfritt står for vala sine.- Eg visste jo at det kom til å bli slik kvar gong eg takka ja til en stilling, og vivar open om det. Vi har og snakka mykje rundt avskjedane, og borna er veldigreflekterte rundt det hele. Men til tross for ein far som har arbeida i det militæretheile sitt vaksne liv har ikkje Opedalborna hatt noe utprega militær oppvekst, og tilnå er det berre eit av dei tre borna som har lagt seg på det militære.- Det er heilt sjølvvalt frå hans side, og får være heilt opp til han. Noe ”son fyljer far”tradisjon, der han liksom skal arve uniforma eller sabelen min, har eg ikkje sansen for.Han pratar om det heile på en svært reflektert måte. I grunn gjeld det alt han seier.Han meistrar kunsten det er å vise genuint engasjement, samstundes som han tardei naudsynte reservasjonane. Nøktern men ivrig. Formell men folkeleg. Allereiefør underteikna rekk å stille sitt fyrste spørsmål, var Opedal i gong med å prateengasjert om <strong>Garde</strong>n. Etter at siste spørsmål var stilt, bandopptakaren var slått avog intervjuet var over, haldt han fram med å prate. GIH er ein man med mykje påhjartet. Mykje viktig. Likevel klarde han imponerande nok å oppsummere mykjeav sin lidenskap, sitt engasjement og sin hjartesak kort og enkelt mot slutten avsamtalen.- Eg reiser aldri på besøk til ein avdeling, dersom eg ikkje får prata skikkeleg medfolk. Det synes eg er trassigt. Førre veke var eg til dømes på besøk til <strong>Garde</strong>n og pratamed folk som hadde gardeperiode. Såg på at dei hadde skytetrening og prata meddei om kvifor dei trefte som dei gjorde. Alt dette kunne eg ha spurd gardesjefen om,men eg likar mykje betre å prate med kvar einskild soldat.• Militær tjeneste• 1976 – 1977 H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>,befal ved tropp• 1980 – 1982 H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>,troppssjef og NK kompani• 1982 – 1984 Hærens Jegerskole, NKtropp og troppssjef• 1984 – 1986 Befalsskolen forInfanteriet i Nord Norge, Harstad,kullsjef• 1986 – 1991 Hærens Krigsskole,Linderud, instruktør og taktiskhovedlærer• 1986 – 1989 Adjutant for HKHKronprins Harald• 1991 – 1993 ForsvaretsOverkommando,Rustningskontrollkontoret,stabsoffiser• 1995 Hærens Stabsskole, instruktør• 1995 – 1998 Forsvarsdepartementet,FD III, Organisasjonsseksjonen,stabsoffiser• 1998 – 2000 Garnisonen i Sør-Varanger, garnisonssjef• 2000 – 2003 US Marine Corps, IIMarine Expeditionary Force, CampLejeune NC, utvekslingsoffiser• 2003 – 2006 Forsvarsstaben /Heimevernsstaben, Avdeling forrådgivning og strukturplanlegging,avdelingssjef• Høst 2004 Kabul MultinationalBrigade, Deputy Commander• 2007 – Forsvarsstaben/Personellavdelingen,nestkommanderende• Repetisjonstjeneste• 1985 Kompanisjef, Garnisonen iPorsanger• 1992 Bataljonssjef, Bn 2/IR 10, Voss• 1998 Stabssjef, Brigade Sør,LillehammerSkrevet av Korporal Breivik15 | GARDISTEN


REPORTASJE CIOR-kongressenTekst: <strong>Gardist</strong> <strong>Fjeld</strong>Foto: Korporal BreivikNasjonalfølelse iSTAVANGER


Stavanger uke 32, det er tid for den internasjonalereserveoffiserskongressen i Stavanger. Kongressener en årlig tilstelning arrangert av NROF (NorskeReserveoffiserers Forbund.) Kongressen skalvære et samlingspunkt for reservesoldater både iog utenfor NATO-landene. Over 600 utenlandskereserveoffiserer dro til Stavanger for å delta, såkongressen er av betydelig størrelse. Hvem fikkæren av og åpne arrangementet? <strong>Garde</strong>ns musikkog drilltropp selvfølgelig.Tirsdag 10. august myldrer det av liv i Stavanger.Turister med rykende blitzer og åpne munner løper iring og tar bilder av det utroligste. Lokalbefolkningenspør alle med gardelue om når drilloppvisningen ogåpningen av kongressen begynner. Interessen rundt<strong>Garde</strong>n er stor også her i Norges fjerde største by.Omsider begynner det å skje ting. Stramme gardisteri full paradeuniform kommer masjerende inn. Hverav gardistene holder et flagg. Flaggene representererhvert av deltagerlandene. Drilltroppen blir ståendei åpen firkant mens det norske flagget bæres frem.Et signal som enhver gardist kjenner gjaller utovertorget og alle uniformerte går opp i rett. Flaggetheises. Etter en vel overstått åpningssermoni er detklart for konsert.3. <strong>Garde</strong>kompanis musikktropp skal holde enkonsert i St. Petri kirken på Nytorget i Stavanger.Under forberedelsene var luften nesten til å ta ogføle på. <strong>Gardist</strong>ene skulle om få minutter avholdesin siste konsert før dimmisjon. Følelser som vemodog oppstemthet måtte allikevel vike for fokus ogkonsentrasjon. Musikktroppen er profesjonelle.Major Nilsen åpner konserten på sedvanlig vis medå ønske publikum velkommen. En ny vri dennegangen, til ære for de utenlandske i publikum er atalt han sier blir oversatt til fransk av gardist Cunen.Etter velkomsthilsen og introduskjon setter de igang. <strong>Gardist</strong>ene tar oss fullstendig på senga og riveri med en marsj som får nakkehårene til å reise seg.Publikum vet nå at dette er en konsert som vil blistrålende. 3. <strong>Garde</strong>kompani loser oss deretter trygtgjennom resten av den timelange konserten. Hvertnummer starter med at Major Nilsen forteller omhva de skal spille. Alt fortelles vekselsvis på norsk,engelsk og fransk slik at alle skal få med seg hvasom blir sagt. Med marsjer og salmer som kunnekristnet selv den mest hardbarkede hedning spiller3. <strong>Garde</strong>kompani en flott konsert, som gjør tydeliginntrykk på de fremmøtte. Skulle man behøvebekreftelse på det kunne man bare ta en titt påde smilende og rørte ansiktene rundt om i kirken.For ikke å snakke om den dundrende applausen.Trampeklapp hører til blant sjeldenhetene i norskekirker. Når konserten er over er stemningen påbakrommet en helt annen enn før konserten. Nå erdet lykke og lettelse og lese i gardistenes ansikter.– Dette var gøy! Utbryter Major Nilsen.Men til tross for en meget vellykket konsert er detikke tid for musikantene til å hvile på laurbærene.Dagen etter er det nemlig full drilloppvisning påStavanger stadion.Onsdag 11. august været er mildt sagt dårlig. Uteregner det ikke lenger, det pøser ned. Bare vest i vårtlangstrakte land finner man vær av denne typen. 3.<strong>Garde</strong>kompani virker overraskende upåvirket avværet. Jobben skal gjøres uansett, og den skal gjøresbra. Når gardistene er ferdige med alle morgenenspraktiske gjøremål skiftes det til paradeuniform,og turen går fra Vatneleiren til Stavanger stadion.Regnet stilner, skyene begynner å sprekke opp.Skam på oss som tvilte. 3. <strong>Garde</strong>kompani har nestenuten unntak fått finvær når drillen fremføres. Ingenvits i å endre på gode tradisjoner. Innen publikumfikk satt seg og drillen startet hadde skyene måttetvike totalt for strålende solskinn. På tribunenehadde nærmere 5000 tilskuere benket seg. Blantdisse satt alt fra forventningsfulle barn fra nærmestebarnehage til eldre mennesker. Alle aldre i mellomvar også godt representert. En lyd vokste segstadig sterkere fra det fjerne og til slutt entret 3.<strong>Garde</strong>kompanistadioen for full musikk. Instrumentene skinte omkapp med Drilltroppens bajonetter. For de som ikkehar sett det med egne øyne kan det fortelles at Kp3 er et fantastisk skue i alle slags vær og forhold,men særlig majestetisk i solskinn fra blå himmel.Publikum ble fanget i andakt. Barnehagebarnenesmuntre skravling døde ut og bare beundring bleigjen i øynene deres. 3. <strong>Garde</strong>kompani klarte åholde publikum i denne tilstanden gjennom heledrillen. Fokus var stort hos gardistene, men ogsåhos publikum. Ingen ville gå glipp av et eneste grepeller den minste vending. Som et svart og synkrontbølgehav kom Kp. 3 seg gjennom den første delenav drillen. Hadde det vært tak over stadioen haddeapplausen stått i det. Så stoppet musikken med ettog Drilltroppen satte i gang med sin «stilledel.»- Å nei. Nå skal de kaste. En bekymret publikummertrekker pusten og holder den til hun rett etter pusterlettet ut.- Åh, det gikk. De er jo så presise vet du at det erhelt... Tenk så mye øving som må ligge bak!Det er godt og vite at publikum bryr seg nok omgardistene til å bli bekymret for deres ve og vel.Mange lar seg også imponere av lyden og snertengardistene evner å lage selv på underlag av gress,men oppvisningens store overraskelse må tilegnesnoe ganske annet.- Tenk at de kan synge så fint, det overrasket megveldig. Det var rett og slett flott!Musikktroppen sang nemlig den velkjente hymnen;«Fagert er landet.» En dempet og god avslutning påen engasjerende og livaktig drill.Etter Drilloppvisningen gikk 3. <strong>Garde</strong>kompaniparade fra stadioen og ned til torget untenforDomkirken i Stavanger. For full musikk og iplettfri takt gikk de den 1,6 km lange veien medstolt holdning og 1000 meters blikk. Dette skaptestemning i Stavanger. Ved hvert hjørne og langshele ruten sto folk med kameraer og mobiltelefonerog ventet. Når det som til slutt kunne klassifiseressom et tog passerte hang folk seg på og fulgte etterned til Haakon VII gt. Vel fremme gav Drilltroppenoss nok en oppvisning, en minidrill, på torget.Min konklusjon etter denne turen er at ikke bareskaper 3. <strong>Garde</strong>kompani god stemning, men ogsåengasjement, nasjonalfølelse og et blendendesamhold blant nordmenn så vel som turister.17 | GARDISTEN


REPORTASJE LandsturnèBLANTHØYEFJELLOGDYPEDALER18 | GARDISTENTekst & foto: S. ArnestadFagert er landet du oss gav, Herre vår Gudog vår Fader. Fagert det stig av blåe hav.Solli ho sprett og ho glader. Signar vårt landi nord og sud, soleis di åsyn lyser Gud, yvervårt Noreg i nåde.Tonene fra Ørstadikteren Anders Hovdenssalme blir tatt av vinden og ført utovervannet. Korsangen fyller den mektige Oldendalen.3. <strong>Garde</strong>kompani er på oppdrag.Nord-Vestlandet får oppleve deres magi.-Velkommen til 3. <strong>Garde</strong>kompani i felt.Jeg blir møtt av en leende signalgardist i detjeg går inn i Sunnmørshallen. Kunstgressunderlageter dekket av perfekt linede liggeunderlagog soveposer. Det er her de rundt120 gardistene har base i to dager. Nettene pågummiunderlaget er det nærmeste gardisteneskal komme feltdøgn i løpet av tjenesten.-Det er faktisk ganske så digg å sove her, deter jo en gigantisk sovesal med mykt underlag.Juni nærmer seg slutten og 3. <strong>Garde</strong>kompanier godt i gang med årets Norgesturné.I går ankom de Ålesund, det størstestoppet på turnéen målt i antall innbyggere.I kveld er det drilloppvisning i byens storstue;Color Line stadion skal forhåpentligvis fyllesav engasjerte sunnmøringer, men først er dettid for å trene. Vendinger og stikkeløft måperfeksjoneres. <strong>Gardist</strong>ene har vært inne i nimåneder, det er nå formen skal være på topp.Nord-Vestlandet er hjemmebane for mangeav musikk- og drillgardistene. Hele ti stykkerkommer fra området rundt Ålesund, dermeder det ekstra stas å få muligheten til ågjennomføre en gatedrill i sentrum på formiddagen.Alle kjente og ukjente er invitert,noe som er lett å oppdage når gardebussennærmer seg byen. Både fastboende og turisterhar allerede begynt å stille seg langsgatene. Det er som en ekstra 17. mai en litenmåned etter nasjonaldagen, og fremdelesventer kveldens store høydepunkt.Et par timer senere entrer gardistene fotballstadionettil et overdøvende jubelbrus.Sunnmøringene kjenner sin besøkelsestid,hele femten prosent av Ålesunds befolkning


har valgt å sette av kvelden for å få med seg<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>s drilloppvisninganno 2010. <strong>Gardist</strong>ene skuffer nok ikke defremmøtte. Stadionet fylles av snert og punchfra første marsjantredelse. <strong>Garde</strong>n står til forventingeneog jubelen fra imponerte publikummerevil ingen ende ta. Drilloppvisninger hørerhjemme på store arenaer, det gjør det mulig fortilskuerne å virkelig få meg seg de imponerendeformasjonsendringene underveis i drillen.Perfeksjon av en annen verden.Dagen etter er det tid for å forflytte seg littsørover. Drilloppvisninger i Olden og Stryn stårfor tur, to av symbolene på Norge skal møtes ogløfte hverandre til uante høyder. Bussturen gårkjapt unna, trøtte gardister bruker anledningentil å få seg litt ekstra hvile, men hver gang deåpner øynene blir de minnet på hvor vakkertNorge egentlig er. For enkelte østlendinger erdet en helt ny opplevelse.-Det er jo helt sykt. Se ut da!Vel fremme i Olden venter en aldri så litenoverraskelse for mannskapet. Bussen fortsetterforbi tettstedet og videre inn i Oldendalen.Lunsjen skal inntas midt i en av Norges turistattraksjoner.De naturskjønne omgivelsene giren perfekt ramme for å ta et aldri så lite tilbakeblikkpå året. <strong>Gardist</strong> Strandlie stiller villigopp for en prat.Hvordan synes du turneen har gått så langt?-Den har vært veldig koselig, men jeg skalinnrømme at jeg har vært litt skuffet overværet. Jeg så for meg at det bare skulle være solog sommer hele veien, men det har jo nestenvært litt kaldt så langt. Heldigvis begynner detå lette her i vakre Olden. Sånn drillmessig så erjeg godt fornøyd. Jeg føler vi er veldig populæreblant vestlendinger, de stiller jo opp i tusentalls.Det er nok det beste med det vi gjør, å få ta deli entusiasmen vi skaper som gardister. Det er joganske fantastisk når femten prosent av byensbefolkning kommer for å se oss.Hva tror du at du kommer til å sitte igjen med ettertiden i <strong>Garde</strong>n?-Jeg kommer nok til å huske alle turene, ogfølelsen du sitter igjen med etter at du harimponert så mange titusener i løpet av få dager.Men jeg kommer aldri til å glemme alt det slitetsom ligger bak. Mange harde dager og langekvelder, men det er absolutt verdt det. En oppvisningforan hundrevis gjør ting fort verdt det.I tillegg har jeg fått gode venner her. Laget erblitt veldig sterkt knyttet i løpet av året. Deter mye godt vennskap i hating. Det er et veldigfint samtaleemne.Er året blitt som forventet?Jeg søkte meg egentlig ikke inn i kp. 3, jegtok det bare på sparket på rekruttskolen.Så jeg hadde egentlig aldri gjort meg noensærlige forventninger. Broren min var innefor fem år siden, og han sa at det kom til å bliveldig hardt arbeid, men at det var verdt det.Det overrasker meg hvor populær <strong>Garde</strong>negentlig er. Folk blir jo helt ville. Hver dag blirsom en ny 17. mai.Turen må gå videre. Det er enda mange igjen åimponere, nye gardevenner å få. Nede iOlden venter et fullsatt italiensk cruiseskip. 3.<strong>Garde</strong>kompani driver utmerket norgesreklame.19 | GARDISTEN


OPP OG FRAMFOR N’TEGANGOmtrent tre måneder har gått.Jeg er endelig ferdig med rekrutten.En lærerik, men hard del avmin førstegangstjeneste er over.Nå skal jeg bare gjennom detjeg har hørt befalet snakke om.<strong>Garde</strong>periode; en kjapp gjennomgangav hvordan ting skal være påHuseby og på vakt. Trodde jeg.Tekst: <strong>Gardist</strong> <strong>Fjeld</strong>Foto: <strong>Gardist</strong> HenriksenMandag 19. juli. Fenrik Karstenseninformerer oss om hvordan tingfungerer i hans tropp. Mye avdette er kjent fra Terningmoen, ogjeg regner med at det ikke skal blinoe problem å følge reglementether. Noen spørsmål dukker detselvfølgelig opp allikevel.Hva med uniformsplikten, er deninnført igjen?


REPORTASJE <strong>Garde</strong>periode- Dere har uniformsplikt og portforbud.Uniformsplikten opphører når jeg er fornøydmed antrekket deres. Drilluniformen skalstrykes hver dag og skoene skal skinne, dettevil bli inspisert om morningene. Det kan taen uke og det kan ta tre, men jeg hever ikkeuniformsplikten på kveldstid før dere får denperfekt.Portforbud? Får vi ikke gå ut av leir?- Dere kan gå ned til ICA. Dere kan også få gåtil Røa Senter dersom det er viktig. Det er velunødig å si at alkohol utgår.Etter innbrief mønstres PBU, våpen sjekkes ogferdigstilling inntas mens de som har glemt tingi skap løper for å hente det de måtte mangle.Vi får også utdelt gardebelte, magasintasker oghvite hansker. Vi er klare til å begynne medopplæringen.Vi står oppstilt på 4. gardekompanis oppstillingsplass.Jeg ser meg rundt og håper at de alvorligeansiktene jeg ser rundt meg er et uttrykk forat jeg ikke er alene om å ha litt sommerfugleri magen. Skal dette bli en ny rekrutt? Skaljeg oppleve en ny periode med klønetenybegynnerfeil og nerver? Kommer jeg til åklare det som forventes av meg? Første leksjoner SLO. Jeg smiler litt for meg selv her jeg står.Dette har vi jo hatt på Terningmoen også. Visster det litt slitsomt, og vanskelig er det også ibegynnelsen, men jeg syns selv at jeg fikk dettil ganske bra på Terningmoen, så dette blir noklett.Feil. Etter bare et kvarter med høyre og vensteom brenner det i lårene mine, og hadde det ikkevært «ugardistisk» hadde jeg tryglet etter en«rist løs.» Dessuten føles det som om jeg ikkekan dette i det hele tatt. Befalets demonstrasjonfår de vendingene jeg trodde var bra for littsiden til å se ut som slarvete fyllerangel.- Snert og Punch! Kom igjen, hold fokus,trampet skal høres som et stort smell. Tell høyt;ett-tooo.Etter 1 time og 45 minutter er SLO-treningenover. Vendingene begynner så vidt å sitte og imorgen skal vi drille på marsj med låste armer,men det er i morgen. Først skal vi ha en KBE økt;jogging med verkende lår og skrikende lemmer,uniformen skal strykes, lommer skal sys ogdet skal egentrenes SLO. Når rosignal omsiderkommer legger jeg meg på sengen og medtaktstavens kontante slag i ørene og verkendefotsåler sovner jeg, fornøyd med dagens innsats.Etter de to første dagene i gardeperioden begynnertid og gjøremål og gå i ett. SLO’en blirgradvis bedre og bedre og vi avanserer stadig.Armer, ben og alle ledd i mellom er slitne ogvonde om kveldene. På venstre skulder har jegblåmerker etter «på aksel r...» Allikevel, til trossfor hvor ille dette virker, er det med en nyvunnetstolthet jeg gjør mine oppgaver. Befalet erflinke til å rose nesten like mye som de retterpå oss, og de har en ufeilbarlig timing når detgjelder pauser. Akkurat når du tror at armenedine skal falle av og beina svikter kommer deten «rist løs» eller en melding om å drikke vann.Gleden når marsjantredelsen endelig sitter, ognår nesten 60 mann slår ned benet helt likt erunik. Etter de hardeste dagene er det er med enslags metthet jeg legger meg om kveldene. Entilfredsstillende følelse som legger seg i magenog holder meg varm til jeg sovner. Etterhvertsom det nærmer seg slutten på gardeperiodenkan jeg nesten kjenne gardeluen på hodet, ogjeg ivrer etter å bli ferdig.Dagen har kommet. Jeg er ferdig med gardeperioden.Etter en omvisning på Bygdøy ogSlottet sier Fenr. Karstensen ha det bra ogønsker oss lykke til videre i tjenesten. Storesmil brer seg på ansiktene rundt meg og jegkjenner at det sitter et på mitt ansikt også. Vier ferdige, og det er fantastisk. Samtidig er detlitt vemodig. Samholdet med gutta, som var braallerede på rekrutten har blitt enda bedre, herskilles våre veier, iallefall tjenestemessig. Deskal fortsette med gardeperiode i noen uker ogtilslutt bli vaktgardister i Kp. 4, mens jeg skaltil Kp. 5 og fullføre førstegangstjenesten der.Når jeg ser tilbake på gardeperioden ser jegmed tydlighet det viktigste jeg har lært; det ergjennom tungt arbeid og harde dager vi byggerbroer oss imellom og danner gode relasjoner.Det er gjennom innsats og fokus vi forbedrervåre evner, og det er gjennom hardnakket ognitidig detaljarbeid vi blir gode gardister.Nå gjenstår det bare en ting å grue seg til før jegkan kalle meg gardist; lueløpet.21 | GARDISTEN


<strong>DUELLENTekst</strong>:<strong>Gardist</strong> <strong>Fjeld</strong>Foto: Korporal Breivik, Korporal Winje &<strong>Gardist</strong> Henriksen


Med mot i bryst og blikk har fem stolte gardister gått løspå et halsbrekkende oppdrag. De har nemlig gått i kontaktmed selveste Oslo Menace, et paintball-lag i verdensklassen.


DUELLENDet er tid for en ny duell. Nok en gang skalgardisters ferdigheter testes mot sivileaktører. Denne gangen skal det konkurreresi paintball. De fleste kjenner til konseptetpaintball, men det mange kanskje ikke veter at det er en sport med turneringer ogmesterskap på internasjonalt nivå. Utøverenesom har utfordret gardistene er langt i franoen smågutter i sporten, så at dette er en storutfordring hersker det liten tvil om.I bilen på vei til paintballbanen i Vestby likeutenfor Moss sitter fem litt usikre gardister fra 2.<strong>Garde</strong>kompani og snakker. De har nettopp fåttvite hvilke aktører de skal møte; Oslo Menace.Oslo Menace er et lag stiftet i 2003. De harvunnet en rekke norgesmesterskap og spillerfor tiden i «Millenium Series,» en serie som kansammenlignes med EM. «Millenium Series» ersatt opp omtrent som i fotball. Det finnes fleredivisjoner lagene sorteres etter. Oslo Menacespiller i Pro-Divisjonen, der de beste lagene spiller.Dette betyr at gardistene ruster opp og forberederseg på å møte et av de 6 beste paintball-lagene iEuropa, men til gjengjeld har ingen av spillerene iOslo Menace tjenestegjort i militæret. <strong>Gardist</strong>eneskjønner fort at om de skal vinne dette må detplanlegges. Taktikken må legges på forhånd.- Vi må kjøre på en defensiv linje. Om de ikkeser oss kan de ikke treffe oss heller. Skal virykke frem så husk ild og bevegelse.Tiden vil vise om taktikken gir avkastning ellerikke. Stemningen stiger i bilen. <strong>Gardist</strong>ene blirgradvis roligere etterhvert som planen blir klar.Bilen svinger inn på en trang og øde grusvei. Ienden av veien skimtes blå hoppeslottlignendeklumper. Det er en av banene det skal spilles på.Proffspiller Stian Berntsen tar i mot gardistenenår bilen svinger inn på en åpen plass ved sidenav banen. Stian er en av paintballsportens mestprofilerte spillere, og er den av Oslo Menacespillerenesom har drevet med paintball lengst.- Velkommen til Vestby. Er dere klare tilmatch?Stian smiler selvsikkert og sender et lurt blikk tilen av sine kolleger. Så snart gardistene har skiftetfølger en kort innføring i sikkerhetsrutinene.Selv om gardistene er meget godt kjent medskytevåpen tar Stian ingen sjanser- Masker skal være på inne på banene til enhvertid. Ingen tar dem av seg før man er på utsidenav nettingen. <strong>Gardist</strong>ene nikker, de forstår og erivrige etter å sette i gang.- En ting til. Stian flirer. Vi bruker selvfølgeligvåre egne spesialmodifiserte våpen, mens dere ernok nødt til å bruke utlånsvåpnene av litt laverestandard. Sånn er det jo i krig, man møter ikkealltid motstandere med like våpen som seg selv.Kampene skal spilles på tre forskjellige baner;To små turneringsbaner med høy intensitet. Denførste består av gammel plank, paller og vrakbiler.Den andre av overnevnte oppblåsbare hindere.Den tredje banen er en skogbane med litt størreavstander og mer sniking i terreng. Skogbanen haringen konstruerte hindere, kun trær og steiner.Spillerne stiller seg opp i en klynge på hver sinbanehavdel og gjør seg klare. <strong>Gardist</strong>ene fårmulighet til å teste våpnene de har fått utdelt.- Begge lag klare?- JA!- Om ti sekunder...<strong>Gardist</strong>ene har fått instruks tidligere. Når «omti sekunder» sies kan neste ordre komme nårsom helst i løpet av de ti neste sekundene. Bråttlyder komandoen de venter på.- GAME ON!Innen man rekker å blunke hagler det ball fraandre siden av banen og mot gardistene. Dekan ikke annet enn å slenge seg ned i gresset.Panikken begynner å ta overhånd. Skrik lyderover hele <strong>Garde</strong>ns banehalvdel. Det er tydeligvisganske vondt og bli truffet av ballene som haglerså nådeløst mot dem. Kaos regjerer. Alt om ildog bevegelse er glemt. <strong>Garde</strong>n lider bosktavligtalt et sviende nederlag den første runden.Ved kompressoren de bruker for å fylle våpnenemed luft diskuteres det heftig hva som gikk feil.- Vi så jo ikke noe. Så fort man setter på segmasken og begynner å puste, dugger den.Spillerene fra Oslo Menace forstår problemet.De vil ha en fair match og går for å hente nyemasker. Håpet stiger i gardistenes øyne, somnå kan sees, når de prøver maskene. Maskeneer av det dyre slaget og har bedre ventileringfor pust og kondens. Neste runde startes påsamme måte som forrige, men denne gangenskyter gardistene tilbake, de vet hva somkommer. Ned bak hindere. Opp kun i blandtfor å pepre motstanderene med kuler. Om detskyldes nye masker eller om gardistene har blitt


edre i paintball siden forrige runde vites ikke,men nå går det meget bedre. Til tross for dettemakter gardistene bare å ta ut èn mann før OsloMenace har skutt flere nye blåmerker i hudenderes. Neste runde ender desverre ikke på bedrevis. Når den er over tar gardistene en prat medStian Berntsen.- Vi prøver å dekke alle vinkler og bruke detvi har lært i militæret, men dere er rett og slettfor raske.- Det funker nok ikke på samme vis i paintball.Tror du det er klart så løp frem, dere må væreraske og komme dere tett på.Med dette tipset i bakhodet går gardistene inni neste kamp med fornyet mot og litt størreforhåpninger. Nå har de begynt å få dreisenpå dette. Dessuten skal neste kamp foregå påen ny bane; den oppblåsbare. Kampen startes,gardistene skyter det de kan og kaster seg nedbak de fremste hinderene.- Dropp defansivt! Vi må frem. Vær aggressive!En av gardistene skriker til sine lagkameraterreiser seg og løper frem. Rett fremfor handukker det brått opp en fyr i Oslo Menacedrakt. <strong>Gardist</strong>en skyter fra hoften og treffer.Endelig begynner spillet å se lovende ut. Såser han bak seg og blekner. De andre OsloMenace spillerene har allerede tatt ut allelagkameratene hans og har ham på kornet. Førhan rekker å kaste seg ned farges han oransjepå låret, hoften og magen. <strong>Garde</strong>n tapte dennerunden også. De to neste rundene går ikkesærlig mye bedre for gardistene. De har forlengst innsett at Oslo Menace er overlegne.Dessuten er de også bedre utrustet. Allikevelnekter gardistene å gi seg. Merkelig nok harikke moralen sunket det minste. Tvert i mothar guttene det gøy. Mellom slagene snakkesdet ivrig om forrige og forestående runde. Nyetaktikker vurderes, våpen fylles opp og nyeblåmerker vises frem. Dessuten skal neste rundespiles på «hjemmebane.» Skogsbanen står fortur. <strong>Gardist</strong>ene tar en kjapp rundtur i terrenget.- Nå er det nok vår tur. <strong>Gardist</strong>ene er selvsikrenok en gang.Oslo Menace derimot er mer tvilende dennegangen. Flere av dem har ikke spilt påskogsbane på lenge. <strong>Garde</strong>n har en klar fordelmed uniformene sine. De er nærmest usynligemot den mosedekte bakken. Det ser lyst ut.<strong>Gardist</strong>ene går tilbake til den opprinneligeideen. Ild og bevegelse, men defensivt.Runden startes, men denne gangen uteblir detøyeblikkelige kaoset som har startet i de forrigekampene. Siden spillerene ikke ser hverandreer det ikke noe poeng i å pepre løs. <strong>Gardist</strong>enelegger seg flatt med bakken. De kryper stadignærmere fienden mens de utnytter den minstegrop eller heving i terrenget som dekning. Medett lyder det skudd. <strong>Garde</strong>n er i kontakt. Firemann skyter i retning fienden mens den femtekryper skjult langs venstre side av banen. Snarter han bak dem. Han finner ryggen til en fiendei siktet og skal til å avfyre da en kaskade avoransje baller suser rundt ørene hans. En avfiendene lå urørlig og passet på ryggene til sinelagkamerater. <strong>Gardist</strong>en ser det dessverre forsent og blir truffet. Han må se seg slått og erute av spillet. Med hånden på hodet og hodethengende går han ut av banen. Der møter hanresten av lagkameratene sine. De ble tatt ut førhan, og runden er over.- Hvor mange tok vi?<strong>Gardist</strong>ene tok to av fem motstandere førsterunde på skogsbanen. Det høres kanskje ikkeså imponerende ut, men man må tross alt ha ibakhodet at gardistene ikke har spilt paintballfør, har dårligere utstyr og spiller mot et elitelag.To fiender skutt regnes som en god runde setti dette lyset. Det går dessverre ikke veien forgardistene de to påfølgende rundene heller.<strong>Gardist</strong>ene må se seg slått. Når alle rundeneer spillt og poengene talt viser det seg at OsloMenace har vunnet 9 av 9 runder. Det må kunnekalles en klar seier. Allikevel er stemningenfortsatt på topp hos gardistene. Stian Berntsenvirker også fornøyd med gardistenes innsats.- De tar ting veldig fort. Det overrasket meg littat de ikke trakk seg unna. Selv om kulene haglerrundt dem går de på allikevel. Det er ikke noevi ser for ofte.Oslo Menace driver også utleie av banene ogutstyr ved forskjellige anledninger, for eksempeltil utdrikkningslag, så dette er noe de vet. Fulleav maling, granbar og god stemning setter vikursen for Huseby igjen. Vi vant kanskje ikkeduellen denne gangen, men vi turte å møte etlag i verdensklassen, samt å se dem i hvitøyet ogvise at en gardist frykter hverken maling ellerblåmerker.25 | GARDISTEN


FeltidrettsmerketFoto: <strong>Gardist</strong> HenriksenMange i <strong>Garde</strong>n har nettopp hatt muligheten til å ta feltidrettsmerket.Alle kompaniene så nær som Kp. 3 og Kp. 6 deltok.Tilsammen utgjorde dette i overkant av 400 gardister og befalingsmenn.Konkurransen er delt i tre. I første del skal man løpeen runde på ca 400 m, så skal man skyte 10 skudd. Alle skuddutenfor 8’eren regnes som bom og man får 1 min tilleggstid.Dette gjøres enda en gang. Deretter var det kartlesing.Deltakerne løp langs en oppmålt løype og skal på poster underveismarkere hvor de tror de er. Man får 1 minutt tillegstid pr millimeterman bommer med. Det er kanskje unødvendig å nevne at her vardet mange som fikk en del tilleggsminutter. Helt tilslutt er detvanlig orientering. Alle postene måtte med om man skulle bestå. Vigratulerer <strong>Gardist</strong> Håkon Leithe fra 4. <strong>Garde</strong>kompani med bestegjennomføring i MI klassen.


INFOYORKSHIRE Tekst: <strong>Gardist</strong> <strong>Fjeld</strong>regiment<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> og en bataljon i detbritiske Yorkshire Regiment; The Green Howards,har lenge vært vennskapsavdelinger. Kong HaakonVII fattet interesse for den britiske avdelingenetter at de kjempet i Gudbrandsdalen under andreverdenskrig. Kong Haakon VII ble æresoberst iGreen Howards. Senere overtok Kong Olav tittelen.Kong Harald V har også tilknytning til regimentet.Selv om Yorkshire Regiment og <strong>Garde</strong>n har etgammelt vennskap strekker den norske tilknytningentil tettstedet York seg enda lenger tilbake. Det varnemlig i området rundt York vikingene grunnla sittkongedømme. Med Eirik Blodøks i spissen grunnlavikingene Jorvik. Engelske styrker jaget Eirik i år954 og Jorvik ble da lagt under engelsk kongedømmeog fikk navnet York. Heldigvis er forholdet mellomengelske og norske styrker i dag langt fredligere.Yorkshire Regiment og den norske kongefamilienshistorie strekker seg helt tilbake til 1875. Det var daPrinsesse Alexandra av Danmark gikk med på å gisitt navn, som prinsesse av Wales, til regimentet. Detvar også Prinsesse Alexandra som designet merketde bruker på sine hodeplagg. Tilsvarende det norskekongemerket som benyttes på bereter ol.Senere ble Prinsesse Alexandra utnevnt til «Colonelin Chief» eller æresoberst som det heter på norsk.Hun var den første kvinne som fikk denne rangen iden britiske hær. Alexandra var høyt elsket og blirforbundet med regimentet den dag i dag. PrinsesseAlexandras datter, Prinsesse Maud, giftet seg medPrins Carl av Danmark, som vi kjenner som KongHaakon VII. Han fulgte i sin svigermors fotspor ogble æresoberst for The Green Howards i 1942. Detvar under Haakon VIIs regentperiode at <strong>Garde</strong>n bleinvolvert i vennskapsforholdet.For både <strong>Garde</strong>n og The Green Howards har vennskapetvært nyttig og oppmuntrende. Det uformellesamarbeidet vil også være viktig for <strong>Garde</strong>n i fremtiden.Det utveksles erfaringer i forbindelse med øvelser ogannen aktivitet som for eksempel idrettskonkurranser.Den britiske hæren har lange tradisjoner med åoppmuntre soldater til å utfordre seg selv. Dette ernoe <strong>Garde</strong>n også kan kjenne seg igjen i. Selvutfordringvil føre til selvtillit og skape mentalt sterke soldater.Mental styrke er en absolutt nøvendighet underoperasjoner og oppdragsløsing.<strong>Garde</strong>n er svært opptatt av å opprettholde og tavare på tradisjoner. Det uformelle samarbeidet medYorkshire Regiment bidrar også til å opprettholde enflerkulturell relasjon.28 | GARDISTEN


INFOTa de rettevalgeneTekst: <strong>Gardist</strong> <strong>Fjeld</strong>Etter endt førstegangstjeneste erdet naturlig å ville komme seg ut iarbeid i det sivile liv. Dette kan formange oppleves som vanskelig slikarbeidsmarkedet ser ut i dag. Da erdet greit å vite at man kan få hjelp tildette, og hvor man kan henvende segfor å få denne hjelpen.En god idé kan være å registrere seg pånettsidene til NAV. Gå inn påwww.nav.no og trykk på ”registrer deg.”Her kan man melde seg arbeidsledig oglegge inn en CV. Man kan også søkeom dagpenger eller annen økonomiskstøtte. Har du tjenestegjort minimumtre av de siste tolv månedene har dukrav på dagpenger i inntil 26 uker,uavhengig av tidligere arbeidsinntekt.Man kan først motta dagpenger fraden dagen man er registrert somarbeidssøker, så det kan lønne seg åvære tidlig ute med registreringen.Man kan også sette opp et ”søk.” Detvil si at man krysser av på hva slagsjobber man ønsker og hva slags erfaringman har. Du vil da motta en e-post nårdet dukker opp ledige stillinger sompasser dine ønsker/kvalifikasjoner.Arbeidsgivere vil få tilgang til din CVog det er muligheter for at man kan blikontaktet av arbeidsgivere som trengerfolk med dine kvalifikasjoner.Men NAV eller ikke NAV, man ernødt til å være ganske aktiv selv hvisman skal finne seg en jobb. RegistrerCV-en din på nettsteder som www.finn.no, www.manpower.no, osv ogsjekk de jevnlig. Les gjerne annonseri aviser også. Når man finner en jobbman har lyst på kan jobbsøknaden værehelt avgjørende. En jobbsøknad vilvære arbeidsgiverens førsteinntrykk avdeg. Man blir som regel ikke innkalt påintervju dersom søknaden er dårlig, dahavner CV-en i skyggen, uavhengig avhvor imponerende den er. Her følgernoen tips til hvordan man skriver engod jobbsøknad.Ha dette i bakhodet når du skriver:Stillingsanalyse: Søknaden du skrivermå være i direkte samsvar medstillingsteksten. Les teksten nøye å seom du fyller kravene stillingen setter.Jobbsøknaden skal fortelle litt om deg,og hvorfor du er rett person til jobben.Du bør legge mest vekt på hvorfor duønsker jobben og hva du kan tilførebedriften.Skriv en ny søknad til hver jobb. Brukgjerne samme formuleringer osv, mentilpass søknaden til hver enkelt stillingdu søker.Skriv maks en A4 side.Skriv enkelt og naturlig, unngåselvfølgeligheter. Info om hvilke kursdu har osv kan du ta med i CV-en din.Fokuser på hva du kan, ikke på hva dumangler av kvalifikasjoner.Få noen andre til å lese søknaden dinfor å se etter stavefeil osv.Innledning: Skriv kort om hvor du harfått opplysninger om jobben fra.Skriv hvorfor du har lyst på akkuratdenne jobben:Hvorfor har din kompetanse verdi forarbeidsgiver?Hvordan oppfyller dine kvalifikasjonerarbeidsgiverens krav?Hva har du utrettet så langt og hvordanhar det relevans for denne jobben?Hvilke spesielle erfaringer ogegenskaper har du?Avslutning: Husk å opplyse om atdu kan gi mer informasjon på, foreksempel, et intervju.For en mer utfyllende liste; sjekkwww.nav.noDet er antallet jobbsøknader ogkvaliteten på disse som avgjør omdu får komme på intervju eller ikke.Søknaden burde både vise at du harlest stillingsannonsen og at du ermotivert og kvalifisert til jobben. Sørgogså for at alle skrivefeil er rettet. Erdet feil i teksten sender du et signal omat jobben ikke er så viktig for deg, ogarbeidsgiver kan komme til å oppfattedeg som slurvete.Vi ønsker alle jobbsøkere lykke til– og hold ut. Jobbsøking kan væretidkrevende, men står man på får manen god jobb til slutt.29 | GARDISTEN


SLAGKRAFTIGVELFERD- FILM- SPILL- GITARUTLÅN- SPORTSUTSTYR- TURNERINGER- SJAKK- BILLIARD- BORDTENNINS- FORFRISKNINGER- INFO


VUPIKTPRESTE-TJENESTENDet blir avholdt gudstjeneste på mandager ikapellet i undervisningsbygget fra kl. 19:30.Det vil bli servert kaffe, saft og vafler.Den nye presteassistenten, <strong>Gardist</strong> Eide,arrangerer Quiz hver onsdag kl. 19:30 ikapellet.Vinner av quizen mottar et gavekort på 120kroner som kan benyttes i kantina.Kapellet er åpent hele dagen, for demsom måtte trenge litt tid for seg selv ellersimpelthen slappe av etter en hektiskhverdag.Foto: <strong>Garde</strong>aspirant HuseIDRETTIdrettskontoret på Huseby har en hektisk høst foran seg. 29. og 30.september er det tid for militært NM i 5-kamp, feltidrett og orientering iområdet rundt Oslo – og <strong>Garde</strong>n deltar selvsagt.I tillegg er høsten tid for Forsvarscup i fotball. Idrettskontoret organiserertrening for de som ønsker plass på <strong>Garde</strong>ns lag. Dersom du ønsker årepresentere avdelingen din i cupen, kan du melde deg på hos Velferden.FOKUSFokus håper alle i <strong>Garde</strong>leiren har hatt en strålende sommer. Vi påFokus ønsker å minne dere som skal ta opp, ta nye eller forbedre fagom å huske å melde dere opp på www.privatistweb.no, siste muligheter 15.september. Du melder deg opp selv, men ved å søke kan du fårefundert inntil 80 % av utgiftene dersom du leverer inn kvittering ogbevis på oppmøte.Fokus har en rekke kurs i høst, og påmeldingsoversikt over disse finnerdu i Velferdsbygget.Kp. 1 og deler av Kp. 5 kan melde seg opp til eksamen i destudiepoenggivende emnene som følger (oppmelding til Fokus tomåneder før eksamensdato):1. nov – Etikk og militærmakt5. nov – Jus og militærmakt8. nov – Kropp, bevegelse og energi31 | GARDISTEN


GARDEN I FELTØvlese YmerMed garden i siktetDet er tidlig morgen. En bil kjører på en smalskogsvei. I den sitter en nervøs ung mann.Denne mannen er meg og dette er min historie.Jeg hadde gjennom gode kontakter vervet megtil den radikale gruppen ADIN og jeg var på veifor å møte de andre medlemmene. Vi skal slå tilmot vår største fiende; demokratiet og alt detrepresenterer.Bilen stopper ved en gammel koie. Alt somvitner om liv er en enslig gjøk som galer ogfluene som surrer. Fra en bjelke henger det et liki gardeuniform. Jeg har ikke mer enn kommetut av bilen før sjåføren dytter meg mot et telt,går tilbake til bilen og kjører av gårde. Panikkentar meg. Hva om ingen kommer og henter meg?Etter noe som føles som en evighet hører jegfjern motordur. Lyden stiger til et øredøvendebrøl. En gammel Polo skrenser inn foran teltetog passasjerdøren åpnes. En mann med helskjeggog store solbriller stikker hodet ut. «Sett deginn!» Jeg rasker sammen det jeg har med megog setter meg inn i bilen. I det jeg lukker dørengir mannen full gass og vi raser av gårde. ”Det32 | GARDISTENer jeg som er Odd Lilleng.” Han snakker utenå ta øynene fra veien. «Du vet vel hvem jeger?» Selvfølgelig vet jeg det. Odd Lilleng erden beryktede og fryktede lederen for ADINgjennom tre år. Han står bak utallige angrep pånorske styrker.- Situasjonen er som følger, Odd Lilleng snakkeri korte og effektive trekk. Vårt mål er å taKongen. Han er på vei ut av Norge pga trusselenADIN utgjør. Vi har fått <strong>Garde</strong>n på nakken og nåmå vi forsvare oss. Du skal bli med tre av guttamine og holde en stilling vi har på toppen av åsenher. Jeg får gåsehud. Jeg hadde ikke trodd at jegskulle i strid så kjapt, uten opplæring. Radioenavbryter de nervøse tankene mine. «Dusøren forOdd Lilleng, død eller levende, er nettopp hevettil 1 million kroner og en ukes perm.» Oddbegynner å le.- En million er for lite. Gutta mine vil aldrisvikte meg, de tjener 8 ganger så mye som deti året. Odd er en karismatisk fyr. Jeg merker atroen hans begynner å smitte. Det virker somhan vet hva han driver med, og hvor ille kandet egentlig være å forsvare en ås mot en gruppegardister? Står ikke de bare vakt utenfor Slottetuansett? Bilen skrenser inn på en stikkvei ogbråstopper ved en koie. Det er her vi skal ut. Velute av bilen blir vi møtt av tre bevæpnete karer.Kledd i slitte klær fulle av skitt gransker de megmed skulende øyne. «Han er OK.» Odd forsikrerkarene om at han har kontroll. Han går bak ibilen og henter noe. Han kommer tilbake medet våpen, gir det til meg og forteller meg at det eren HK 416. <strong>Garde</strong>ns eget våpen. Våpenet liggergodt i hånden og jeg er klar. La dem komme.To timer senere ligger jeg i stilling. Karene hargjort det klart for meg hva som må gjøres. Serjeg noen skal jeg skyte. Nervene mine har snartnådd grensen for hva jeg tåler. Klumpen i halsenblir stadig større. Kommer de ikke snart? Hvorkommer de fra? Er de mange? Med ett revnerstillheten. Et øredøvende brak og knatrendesmell fyller ørene mine. Desorientert og svimmelkaster jeg meg rundt og ser den veien lyden komfra. Skogen yrer av gardister. De er over alt ogingen steder på samme tid. «KOM HIT!» Enav mine kamerater trenger hjelp. Jeg kaster en


BILDEGALLERI


35 | GARDISTEN


PÅ GYNGENDE GRUNNTekst & foto: Korporal BreivikKlokken er 0313. Bare få meter fra bena til en tilsynelatendegigantisk oljeplattform ligger forsyningsfartøyet Skandi Flora. Hunligger der og pumper ferskvann og boreslam fra tanker om bord oggjennom store slanger, opp til plattformen. Samtidig løfter en kranpå plattformen tunge konteinere opp og ned fra akterdekket påSkandi Flora. Alt dette er i utgangspunktet en ganske rutinepreget,til og med enkel jobb. I utgangspunktet.Denne gangen derimot, er det ikke så enkelt. Skandi Flora ligger ile, så plattformen skjermer båten fra den verste vinden, likevel viservindmålerne om bord vind opp mot 30 knop. En konteiner på tretonn er på vei ned på dekk, men kranføreren sliter med å plassereden. Vinden tar tak i den, og kaster den fram og tilbake som om detvar en tom pappeske.Men det er ikke konteinerne som er det største problemet. SkandiFlora er blant de største Supplybåtene i Nordsjøen og veier godt over4 000 tonn. Dette hindrer likevel ikke vinden og den røffe Nordsjøeni å skubbe litt rundt på henne. For å unngå dette har båter somSkandi Flora avanserte systemer for å holde skipet i ro. Ved hjelpav både lasersystemer på taket, og pinlig nøyaktig GPS får skipetsstyresystemer hele tiden meldinger om hvor skipet befinner seg iforhold til plattformen, ned til meteren. Skulle vind og bølger jobbemot båten, eller flytte den, vil båtens tre propeller og to thrustereeffektivt gjøre jobben med å få skipet på plass igjen, og holde det der.For ikke å overlate alt til maskiner, sitter det selvsagt to styrmenn påbroen og følger nøye med.- Vanligvis er dette en ganske rutinemessig affære, og skipetsposisjoneringssystemer kan gjøre jobben med å holde skipet på plass,sier førstestyrmann Frode Brakstad, uten å ta blikket fra arbeidet somforegår på dekk. Men dette er ikke verken vanlig eller rutinemessig,og det skal plutselig bli svært tydelig at avanserte datasystemer ikkeer nok, og at det er behov for dyktige og vaktsomme styrmenn.Ut av ingenting slår en bølge på om lag seks meter inn i akterstavnenog smellet kjennes godt hele veien fram til broen. Fra broen ser manmed ett verken borerigg eller den urolige horisonten. Nå ser desom klarer å holde seg i stolen rett ned i frådende hav i det baugenpå Skandi Flora løftes himmelhøyt. Alarmer begynner å hyle, ogkopper, kikkerter og papirer seiler fram og tilbake på gulvet.- Klar til å flytte? Sier skipets kaptein rolig.- Flytt klart, svarer Frode. Han trykker på en rekke knapper, ogbåten begynner å riste mildt i tillegg til slagene fra to-tre meter høyebølger. Under ett minutt etter at bølgen slo skipet noen meter ut avposisjonen sin, har Frode styrt det kyndig på plass i le av plattformenigjen. Slangene fra plattformen til båten holdt, og alle på dekk ertrygge for svingende last.-Man blir med en gang mye mer på når det er slikt vær, og særlignår man er koblet til plattformene med slanger. Slik oppkobling medslanger blir vurdert fra gang til gang, og vi kobler aldri slanger omvi ikke er sikker på at kan holde possisjonen, ellers kan det fort bliskummelt.Som om ikke bølger, vind og meterspresisjon med en båt på nestenhundre meter var nok, må styrmannen på Skandi Flora også kjempemot Ole Lukkøye. Dersom du trodde det var hardt å holde seg våkengodt ut i andre timen foran Slottet, kan du neste gang tenke overat du tross alt bare står to timer om gangen. Når styrmann FrodeBrakstad går på vakt, gjerne rundt midnatt, har han seks timer medårvåkenhet foran seg. Vel og merke sitter han varmt og behagelig,og har umiddelbar tilgang til kaffe. Men det forandrer ikke på detfaktum at han er omgitt av mørkt hav, og stillhet. Når båten ikkeligger oppunder en plattform består jobben i å holde et våken øyemed kartplotter, GPS, radar, maskinkraft, vær og vind, og holdebåten på kurs. Broen kan faktisk minne litt om et romskip, ogdersom du trodde du fant et stort ratt i tre, av typen man finner pågamle seilskuter, tar du feil. Over store avstander går faktisk båten påautopilot, som sørger for at båten holder seg på riktig kurs.- Jeg er travelt opptatt med å kjøre båt, sier Frode lurt samtidig somhan rusler rundt på broen og småprater. Men selv om han virkeravslappet er han på ingen måte av. Av og til speider han ut over havetmed kikkert.


PÅ VAKTStyrmann- Der ligger det en badeball, kommer det plutselig, litt overrasket fra ham.Selv med kikkert tar det undertegnede flere minutter å få øye på denfargerike ballen som dupper mellom bølgene som en absurd kontrast til detgrå havet.Under presisjonskjøring av en så stor båt bruker styrmannen enten en litenjoystick, eller fem små kuler. Med dem kan han snu alle båtens tre propeller,og styre kraften på de fire hovedmotorene på til sammen nesten 8 000kW ialle retninger, med hjelp av til sammen fem framdriftsenheter.Til tross for at båten er bygget av Aker Yards, og instrumentene om bordi stor grad er laget av norske produsenter, er det ikke mye igjen om bordsom minner om gode gamle dager i sjøfartsnasjonen Norge. Knapt ett årgammel er Skandi Flora en topp moderne båt. Likevel kan det virke som omsjømenn alltid vil være sjømenn. Mannskapet om bord på Skandi Flora ersvært variert med tanke på herkomst, likevel er kystfylker, særlig på VestogNordvestlandet svært godt representert. Det krever nok med enn noenår på skole for å gjøre en god jobb, og samtidig trives med et liv på sjøen.Etter maritimt grunnkurs og tilhørende læretid på to år, to år på tekniskfagskole og to år som kadett for å få styrmannssertifikatet har Frode blantannet jobbet på en båt fra Aberdeen, og han har vært i rederiet hvor han nåjobber i to år. Men han er ikke fremmed for at han kanskje hadde tatt en littannen vei dersom han hadde valgt igjen.- Hadde jeg visst at marinen gir samme utdanning med betaling underutdannelsen, hadde jeg nok valgt det. Likevel trives han svært godt i jobbenog ser ikke for seg noe annen karriere med det første.- Jeg er vant til å gå på jobb seks ganger i året, og hadde slitt med å kommemeg opp hver eneste morgen og kjøre til jobb.Styrmann• Har ansvaret for styring og navigasjon, samt overordnetansvar for lasting/lossing• 2 styrmenn, samt skipper og 1. styrmann deler på vaktene• Er på vakt i 6 timer, og har fri i 6 timer• Er om bord på båten 4 uker, og har 4 uker på land (fri)• Har utdanning enten fra VGS, maritim høyskole ellermarinen, samt en rekke pålagte kurs og sertifikater.Skulle du likevel tro du har det som trengs, er det flere måter man kankonkurrere med Frode om jobben hans på. Dersom du er tidlig nok ute,kan man allerede på videregående legge seg på en maritim linje. I tilleggtil at en rekke skoler har ulike maritime linjer, finnes det også egnespesialiserte maritime skoler, som for eksempel Bergen Maritime og SørlandetsMaritime Skole. Er du allerede ferdig med videregående, kan du alltids velgehøgskole. En rekke høgskoler i Norge tilbyr bachelorprogram i nautikk, somer den vanligste veien å gå dersom man ønsker jobb som styrmann.Skandi Flora• Lengde: 94,9 m• Vekt (grosstonnasje): 4469 tonn• Bygget: Aker Yards (2009)• Dekkareal: 1 000m 2• Rederi: DOF ASA (www.dof.no)• Oppdragsgiver: Statoil37 | GARDISTEN


HTV TALERHTV TALERHTV HMKG<strong>Gardist</strong> Kvamsdal23 09 83 88990 98 285454 65 876KTV KP. 1<strong>Gardist</strong> Krogstad993 72 056KTV KP. 4<strong>Gardist</strong> Jacobsen990 98 285KTV KP. 5<strong>Gardist</strong> Meidell454 91 553KTV KP. 6<strong>Gardist</strong> Haugli930 02 144God dag gardister, på vakt og i leir.Da var sommeren over før den hadde kommet skikkelig i gang, og høsten er her igjen.Siden Vernepliktsverket heller ikke i år klarte å levere nok vernepliktige, har det vært hektiskfor vaktkompaniene den siste tiden. Dette er en sak vi i tillitsmannsordningen har jobbet myemed, men nye vaktgardister dukker dessverre fortsatt ikke opp av seg selv. Det er imidlertidviktig at dere sier ifra dersom forholdene ikke er tilfredsstillende, slik at vi om ikke annet kangjøre det beste ut av situasjonen for hver enkelt.Jeg vil for øvrig uttrykke min største beundring til alle dere som står på både dag og natt forat <strong>Garde</strong>n skal kunne løse sitt oppdrag!Kanskje kommer Kongen. Det er i hvert fall det befalet ofte begrunner det med når de ønskerat det skal være ryddig på vaktstedene. Men kanskje er det ikke så dumt å foreta en litenjevnlig sving over stedet. Da trives gjerne alle sammen bedre, og det blir ikke nødvendig medandre tiltak fra befalets side.Ellers har TMO sammen med velferden den siste tiden satt i gang arbeid på vaktstedene, ogrett som det er vil dere kanskje merke noen mindre forandringer den neste tiden.Det kan også opplyses om at troppstillitsvalgt i Jegertroppen til 2. <strong>Garde</strong>kompani i augustinitierte måling av temperatur på soverommet til slottsvakten. Dette sammen med andre, mergenerelle rapporter har ført til at HMKG vil foreta egne målinger og se på mulighetene forganske omfattende utbedringer.TMO fornyer segEtter omorganiseringen i Forsvaret den siste tiden har også tillitsmannsordningen fornyet seg,med ny struktur, nytt regelverk og ny designprofil.I <strong>Garde</strong>n vil dette blant annet være synlig ved at hovedtillitsvalgt bytter navn tilavdelingstillitsvalgt, og troppens time vil bli avholdt oftere.DimisjonMusikk- og drillgardistene i 3. gardekompani har nå sagt takk for seg, og en ny gjeng vilankomme om ikke alt for lenge. Gratulerer med vel gjennomført til alle sammen, og lykke tilvidere.Om ikke mange dagene er det 12 måneder siden 2.- og deler av 5. <strong>Garde</strong>kompani hadde sittinnrykk, og det er snart på tide å la håret gro atter en gang. Jeg ønsker å takke alle minemedgardister for et fantastisk år, solid innsats og ønsker dere alle sammen lykke til videre ilivet.Som alltid vil jeg oppfordre alle som har noe på hjertet om å komme innom kontoret påVelferden.38 | GARDISTEN


NOTISERNIJMEGENMARSJENNijmegenmarsjen i Nederland er regnet som en av verdens største marsjer.Den blir arrangert hvert år og det er årlig rundt 40.000 deltakere. Marsjen er17 mil lang og strekker seg over 4 dager. I 1928 deltok Norge for første gangmed en avdeling fra <strong>Garde</strong>n, det var 25 gardister som gikk marsjen den gang.Også i år var det gardister blandt deltagerne. Noe som viser at <strong>Gardist</strong>ene såvisstikke har blitt mindre spreke med årene. 1. 2. og 5. <strong>Garde</strong>kompani sattei marsj den 20. juli og holdt på til den 23. <strong>Gardist</strong>en gratulerer dere med velgjennomført marsj.SIT-UPS REKORD?<strong>Gardist</strong> Stokkeland fra 3. <strong>Garde</strong>kompanis Drilltropp tok 1210 sit-ups5. august. Dette gjorde han som en del av sin dimmetest. <strong>Gardist</strong>engår ikke av veien for å anta at dette er ny rekord i HMKG. <strong>Gardist</strong>engratulerer Stokkeland. Mestring: Utmerket.3. GARDEKOMPANI LAGER CDI en ukes tid har 3. <strong>Garde</strong>kompani befunnet seg i studio. Der har de spilt innen CD. Etter mye arbeid er innspillingen endelig ferdig. CD’en inneholderbåde marsjer og vokalspor og representerer hele årets repertoar. CD’en harogså noen spor fra en liveinnspilling i ”Store Studio”. Den gode stemningen isalen vil garantert prege sporene.At musikken til Kp. 3 er populær er noe vi vet med sikkerhet. Under endrilloppvisning i Stavanger ble det solgt over 150 tidligere innspilte CD’er påbare noen få timer. Den nye CD’en vil være tilgjengelig for salg i god tid før jul.PIO-SEKSJONEN SØKER NY GRAFIKEREr du en del av oktober kontigenten? Har du lyst på en kreativ ogutfordrende førstegangstjeneste? Presse og informasjonsseksjonensøker ny grafiker til vårt magasin <strong>Gardist</strong>en. Hvis du er en som liker åjobbe med grafisk utforming, design og hardt arbeid er dette stillingenfor deg. Vi kan tilby, i våres øyne, gardens mest spennende tjeneste. Vier der det skjer, når det skjer. Du kan være med på å styre budskapetsutforming og uttrykk. Ta forbindelse med oss på info@garden.noeller vent i spenning til vi tar turen til Terningmoen for å informerenærmere angående stillingen.


MOROSIDERQUIZNorden1. Hvilke land består Skandinavia av?2. Hvor mange land består Norden av?3. Hva heter hovedstaden på Island?4. Hvor mange innbyggere har Danmark?5. Hva heter hovedstaden i Finland?6. Hva heter hovedstaden på Færøyene?7. Hva heter havet mellom Sverige og Finland?8. Hvilket av Nordens land har flest innbyggere?9. Hva heter den selvstyrte øygruppen som ligger i Østersjøenmellom Sverige og Finland?10. Hva heter havet mellom Sverige og Danmark?Musikk1. Hvilken artist heter egentlig Reginald Kenneth Dwight?2. Hvilket band het Earth før de slo igjennom?3. Hvilket land har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger?4. Hvilken artist har solgt til flest gullplater?5. Hvilken single er verdens mest solgte?6. Hvilke to artister har skrevet sangen We are the world?7. Hvilken norsk artist har skrevet Kjærlighetsvisa?8. Hvem komponerte melodien til Ja vi elsker?9. Hvem var vokalist i The September When?10. Hvilket instrument spilte Louis Armstrong?Historie1. Hvilket år regnes som starten på 2. Verdenskrig?2. Hvem var konge i Norge under 2. Verdenskrig?3. Hvilken dato ble Norge frigjort fra tyskerne under 2.Verdenskrig?4. Hvilken konge regnes som Bergens grunnlegger?5. Hvilket land ble regjert av dronninger gjennom hele 1990-tallet?6. Hvilken historisk figur er oftest representert i film og bøker?7. Hva kalles perioden i norsk historie i tidlig middelalder ca. 800– 1030?8. Hvilken av apollo-ekspedisjonene landet mennesket første gangpå månen?9. Hvem var Norges første kristne konge?10. Hvilket norsk politisk parti er eldst?Sport1. Hvem vant fotball-VM i Sør-Afrika?2. Hva kalles en scoring i rugby?3. Hva er buldring?4. Hva heter den øverste ”divisjonen” innen sykling?5. Hvilken farge er det på ledertrøyen i Giro d’Italia?6. Hvilke farger har de forskjellige OL-ringene?7. I hvilket land skal vinter-OL arrangeres i 2014?8. Hva skjedde St. <strong>Hans</strong>aften 1998?9. Hvor mange OL-medaljer vant Johan Olav Koss?10. Hvem vant årets Tour de France?Norden1. Norge, Sverige, Danmark2. 53. Reykjavik4. 5,5 millioner5. Helsinki/Helsingfors6. Thorshavn7. Østersjøen8. Sverige9. Åland10. KattegatHistorie1. 19392. Haakon VII3. 8. mai 19454. Olav Kyrre5. Nederland6. Napoleon7. Vikingtiden8. Apollo 119. Håkon den Gode10. VenstreMusikk1. Elton John2. Black Sabbath3. Irland4. Paul McCartney5. Candle in the wind, Elton John.6. Michael Jackson og Lionel Richie7. Halvdan Sivertsen8. Rikard Nordraak9. Morten Abel10. TrompetSport1. Spania2. Try3. En form for klatring4. UCI Pro Tour5. Rosa6. Blå, gul, svart, grønn og rød7. Russland8. Norge slo Brasil 2-1 i fotball-VM9. 510. Alberto Contador40 | GARDISTENFas!t


HJERNETRIMOppgave 1Tre menn har vært inne på en landeveiskro og drukket hver sin øl. Debetalte til sammen 30 kroner, og gikk glade og fornøyde videre. Etteren stund syntes verten at han hadde tatt vel mye for ølet, og han sendtesønnen etter de tre mennene med 5 kronestykker. Sønnen ville gjernetjene litt ekstra penger, så han ga de tre mennene 3 kronestykker ogbeholdt 2 selv. Nå hadde mennene altså betalt 27 kroner, og sønnenhadde beholdt 2 kroner.Hvor ble det av den siste krona?Oppgave 2I et hus er det 3 lamper i første etasje. Disse lampene har hver sin bryteri kjelleren.Hvordan kan du ved å gå ned i kjelleren bare 1 gang finne ut hvilkenbryter som tilhører hvilken lampe?Oppgave 3Fire generasjoner i en familie skal gjennom en tunnel. Når sønnen,faren, bestefaren og oldefaren kommer fram til tunnelen, slår de fastat lommelykten de bruker bare såvidt lyser. Det er strøm igjen for lys ibare 12 minutter. I tunnelen er det bekmørkt, og bare to personer kanpassere gjennom den på en gang. Alderen har gjort sin virkning, så defire er ikke like raske til beins. Derfor vil det ta oldefaren 5 minutter åkomme gjennom, bestefaren 4 minutter, faren 2 minutter og sønnen 1minutt. Hvordan kan alle komme gjennom tunnelen mens det fortsatt erlys igjen på lykten?Husk at alle trenger lommelykten for å komme igjennom.VISSTE DU ATFire menn ble henrettet for drapet på Abraham Lincoln?En muldvarp kan grave en tunnel på over 75 meter iløpet av bare en natt?En orgasme hos en gris varer i 30 minutter?Munnspillet er verdens mest populære instrument?En boks med Cola Light vil flyte på vannet, en boksmed vanlig cola vil derimot synke?Frankrike har verdens høyeste forbruk av ost per innbygger?Man bruker mye mer penger på dagligvarer om manhandler på tom mage?Epler vekker deg mer effektivt opp om morgenen ennkaffe gjør?Salget av vodka utgjør ti prosent av de russiske statsinntektene?Det er umulig for en krokodille å stikke ut tungen?Tannpirkeren er det objektet som oftest holder på åkvele amerikanere?I gjennomsnitt er det 333 ark toalettpapir på en rull?Omtrent 98 prosent av all software i Kina er piratkopier?Det er fuktighet, og ikke luft, som får superlim til åtørke?Løsn!ngerOppgave 1Mange setter ofte opp dette regnestykket:27 + 2 = 29, og det blir selvfølgelig feil.Regnestykket skal være:30 - 3 - 2 = 2525 kroner er summen kroverten sitterigjen med etter å ha gitt 5 kroner tilbake.Det at sønnen beholder 2 av disse 5kronene endrer ingenting på akkurat det.Oppgave 2Gå ned i kjelleren og skru på 2 av bryterne.La dem lyse i noen sekunder, så slår duav den ene og går opp igjen. Da vil en avlampene lyse, en vil være slukt med varmlyspære og en vil være slukt med kaldlyspære.Oppgave 3Først går far og sønn igjennom(2 min)Far går tilbake(+ 2 min = 4 min)Farfar og Oldefar går igjennom(+ 5 min = 9 min)Sønnen går tilbake(+ 1 min = 10 min)Far og sønn går igjennom(+ 2 min = 12 min)


AVDELINGSPRESENTASJON Den kongelige livgardeDENKONGELIGELIVGARDEDen Kongelige Livgarde ble opprettet den 30. juni 1658 avFredrik 3. Han gav Livgarden to overordnede oppdrag. Detene var vaktholdet for <strong>Majestet</strong>en og Den Kongelige Familie,den andre var å inngå med enheter i den danske hæren. Tooppdrag Livgarden har løst siden.Det nåværende regimentet er det som opprinnelig ble kaldt DenKongelige Livgarde til Fods, da man i Danmark også hadde DenKongelige Livgarde til Hest fra 1661 til 1866.Benytter Den Kongelige Livgarde vernepliktige?Livgarden bruker også vernepliktige, som rekrutteres på”Forsvarets dag”, det som tidligere ble kalt sesjon. Dog erbrorparten av de som kommer til Livgarden frivillige. Mangeøsnker seg hit fordi det er tradisjon i familien.Hvilke krav stilles, og hvilke kvaliteter trengs for å være en goddansk gardist?For å bli en god ”garder” skal man gjennomføre ”REX-tur” ,som er den siste øvelsen våre vernepliktige går gjennom før deblir gardister. På denne øvelsen blir man testet i de militæreferdighetene man har lært i rekruttperioden. Etter øvelsen fårman utdelt rexer, som man bærer på skuldrene.Deltar Den Kongelige Livgarde i internasjonale operasjoner?Den Kongelige Livgardes ilddåp var forsvaret av København1658-59 under Karl-Gustavkrigene mot Sverige. Etter fleresvenskekriger og deltagelse i internasjonale kriger i Europa på16- og 1700-tallet inngikk Livgarden i forsvaret av Københavnunder Napoleons/Englandskrigene i 1801 og 1807-14. Livgardentil Fods deltok siden i 1. Slesvigske Krig 1848-1850 motopprørere fra Slesvig-Holsten og tropper fra Preussen og andretyske stater.Under første verdenskrig, der Danmark var nøytralt, inngikkLivgarden med to bataljoner til Sikringsstyrken. Under andreverdenskrig forsvarte Livgarden Amalienborg mot tyske tropper9. april 1940, i tillegg til trefninger 29. august 1943.En meget stor andel gardister har siden vært i utenlandstjenesteunder FN, NATO, og internasjonale koalisjoner – senest påBalkan, i Afrika, Irak og Afghanistan.Den Kongelige Livgarde inngår således i Hærens Kamptropper(tilsvarende HMKGs eldste kompani som er en del av NasjonalBeredskap), på lik linje med andre enheter i Hæren, meddeltagelse i internasjonale operasjoner, samtidig som Livgardenutøver vakttjeneste og seremonielle oppgaver for Kongehuset.Hvordan er Den Kongelige Livgarde organisert?Den Kongelige Livgarde består av to bataljoner, et vaktkompanimed tamburkorps, et musikkorps og en regimentsstab.1. Livgardebataljon er på omtrent 600 mann, samtlige profesjonellefulltidssoldater. Bataljonsstaben, stabskompaniet og2. kompani med CV9035 fra 1. Livgardebataljon er akkuratkommet tilbake fra Afghanistan. 1. Kompani, også de medCV9035 har nettopp reist til Afghanistan, og er nå i tjeneste der.2. Livgardebataljon er på om lag 500 mann – primærtvernepliktige og innsatsstyrkesoldater på kortidskontrakt. Delerav bataljonsstaben herfra har akkurat reist til Afghanistan oghar tatt med 1. Kompani med PIRANHA (stormpanservogn).


Tekst & foto: Den kongelige livgardeHjemme i Danmark er det 2. og 3. kompani som utdanner de vernepliktigei fire måneder og gjør dem klar til tjeneste i vaktkompaniet.Vaktkompaniet dannes av soldatene fra 2. og 3. kompani, og er på ca 350mann, herav ca 25 i tamburkorpset (tilsvarer signalkorps).Musikkorpset består av 36 profesjonelle musikere, samt dirigent ogadministrativ ledelse.Regimentsstaben består av rundt 15 personer som har som sin viktigsterolle å støtte regimentssjefen, å holde kontakt med pårørende til soldateri utlandet, samt å stå for presse- og informasjonstjeneste.Hva er Den Kongelige Livgardes styrker, og hvilke utfordringer stårLivgarden ovenfor?Først og fremst er det en styrke at vi rekrutterer soldater fra hele landet.Det betyr at vi får et bredt utsnitt av den danske befolkningen til åtjenestegjøre i Livgardens enheter. Det er også en styrke at vi har gjortoppgavene våre, vakten ved Kongefamilien og dens eiendommer, samtå stille stridsdyktige enheter til Hæren, i 352 år.Det er en særlig styrke at Livgarden holder fast ved, bygger på ogutvikler sine tradisjoner. Dette skaper en helt spesiell avdelingsånd iLivgarden. En ånd som er særlig viktig når vi utkjemper hardeoperasjoner i Afghanistan, og en ånd som har vært med på å holderegimentet sammen i en periode, hvor vi siden 2006 har mistet tigardister i internasjonale operasjoner, samtidig som mange har blittsåret.Livgardens utfordringer er flere. Blant annet er det en utfordring å sikreat dens veteraner får en fortsatt god behandling når de vender hjem. Ide kommende årene skal Livgarden fortsette å sikre at de som kommerhjem med fysiske eller psykiske skader blir godt fulgt opp av Forsvaret– også når de forlater Forsvaret.Det er også en utfordring å, i en tid der alt måles økonomisk, holdefast på de gode verdiene. Det er svært vanskelig å måle avdelingsånd,samhold og kameratskap i kroner og øre.Hvordan er Den Kongelige Livgarde utstyrt?Av håndvåpen er avdelingen oppsatt med Colt Canadas M 95 automatrifle(5.56x45 mm NATO), eller den kortere karabinutgaven, M 96med samme kaliber – begge med optiske siktemidler. Disse kommer inærmeste fremtid til å bli erstattet med nye og forbedrede utgaver avsamme våpen.I tillegg er troppene utstyrt med maskingeværutgaven av M 95, og lettmaskingevær MG 62 (7,62 mm) og to 40 mm granatkastere.Av større våpen er manøvreringsseksjonene utstyrte med tre 60 mm.granatkastere, 50 mm tungt maskingevær og 84 mm ani-tank våpen.Livgardens skarpskyttere er satt opp med HK rifler for kortere avstander,samt SAKO skarpskytterrifler.Av kjøretøy er avdelingen satt opp med MOWAG EAGLE IV pansredekjøretøy, utstyrt med .50 kaliber maskingevær på taket, som opereresfra innsiden av kjøretøyet. Infanteriavdelingene er satt opp medstormpanservognen CV9035, en nyere utgave av den norske CV9030.Disse er utstyrte med 35 mm Bushmaster III, og har plass til 7 infanteristeri tillegg til mannskap på tre. For transport av mannskaper og personellhar avdelingene også pansrete M113 DK. I tillegg er mekanisert infanteriutstyrt med PIRHANA III 8-hjult pansret personellkjøretøy.Videre er samtlige soldater utstyrt med samband kalt PRR, for internkommunikasjon. Infanteristene er satt opp med nattkikkerter, taktisklys og laser.43 | GARDISTEN


Høstmørket kommer sakte men sikkert snikende, og vi må pent innseat vi går kaldere tider i møte. - Hvorfor ikke varme seg litt på engod kopp med kaffe på en av Oslos mange kafeer? PIO-seksjonen hartestet tre typer kaffe hos fire forskjellige kaffebarer. Her kommernoen anbefalinger fra redaksjonen der det er gjort evalueringer påalt fra kaffesmak til stemning og helhetsinntrykk. Prisen er ikke tattmed i vurderingen, da det er svært liten prisforskjell mellom disse firekafeene.KAFÉGLA BAGUETTEOslo CityDet første stedet PIO-seksjonen besøker på sin runde med kaffetestinger La Baguette på Oslo City. Dette er et typisk ”på farten–sted”, medsentral beliggenhet. Man får dessverre ikke følelsen av at man kan nytekaffen, og slappe ordentlig av. Cappuccinoen og cafè au laiten smakerbra, men den vanlige, svarte kaffen er et trist kapittel. Denne må mannemlig hente selv fra en kaffetrakter som står og putrer hele dagen, hvilketresulterer i en kaffe som langt ifra overgår den du kan koke deg hjemme.Dette er stedet der du går innom og kjøper med deg en kaffekopp, før dusmåløper videre ned på Oslo S for å rekke toget, ikke et sted for kos ogkaffeslarv.CAFÉ LE RUSTIQUETorggataCafé le Rustique er en trivelig, liten kafé med god beliggenhet iTorggata. Som navnet tilsier er lokalet møblert med rustikt vintageinteriør.Kaffebaren omgis av en koselig, avslappet stemning, ypperligfor å filosofere, spekulere, konversere, eller simpelthen nyte en koppmed kaffe. Betjeningen kan fortelle at kafeen er utstyrt med verdensbeste kaffemaskin. – Men god stemning og dyr kaffemaskin til side;dette er ikke stedet for Oslos beste kaffe. Cappuccinoen og cafè au laitener begge litt bitre, men den vanlige, svarte kaffen er det ikke noe å sipå. Til tross for at le Rustique ikke får kaffekvalitetsmessig toppscorehos oss, skal det nevnes at dette er stedet for toalettbesøk! Et finttoalett er jo alltid et positivt bidrag til stedets helhetsinntrykk. En hellerpositiv overraskelse var imidlertid at alle bakervarer, som det for øvrigvar lite utvalg i, gikk for halv pris på le Rustique! Dette var å se som etstort pluss, helt til det viste seg å skyldes den alt for tidlige stengetidenklokken 19.30. På en annen side, hvor mange drikker egentlig kaffe etterklokken halv åtte om kvelden?Alt i alt er Café le rustique en koselig, vintage kaffebar, hvor man trives sågodt at man fint kan bli sittende en time eller to. Rett og slett god stemning!


UIDETekst: <strong>Garde</strong>aspirant PrestaasenIllustrasjon: <strong>Garde</strong>aspirant HuseKAFFEGLASSETTorggataKaffeglasset i Torggata er et litt mer voksent sted å ta segen kaffekopp. Med dimmede lys og behagelig lydnivå påmusikken, har stedet en avslappet stemning over seg. Ogsåher bestilles det cappuccino, cafè au lait og en svart kaffe.Etter nøye smaking kan det konkluderes med at cappuccinoenog kaffen er meget gode, men at cafè au laiten dessverre ikkehelt holder mål; den er og blir for bitter. På Kaffeglasset testesikke bare kaffe, men også et kakestykke. Foruten det faktum atsjokoladekaka ser direkte puslete ut, er betjeningen bak diskenutrolig sparsom på bitene… En liten trøst er det tross alt atkafeen er utstyrt med trådløst nettverk!Ta med deg laptopen ned på Kaffeglasset, kjøp deg en dobbelau lait, og ta livet med ro i trivelige lokaler mens du leser spennendesaker på www.garden.noKAFFEBRENNERIETGrensenKaffebrenneriet åpnet i 1994 som Oslos første kaffebar pågateplan. Siden den gang har kjeden spredd kaffebrennerierrundt omkring i hele hovedstaden. Kafeen på Grensen er énav disse. Denne kaffebaren er et ørlite krypinn hvor man kanfå bestilt seg en god kopp, eller en suppebolle om du vil, medskikkelig kaffe. Her serveres det både god cappuccino og godcafè au lait. Hvis man skulle ønske en helt vanlig kaffe, utennoe annet mikkmakk, smaker også denne bra. Lokalet er litttrangt og lite, men det har allikevel sin sjarm.Kaffebrenneriet er et ypperlig sted å gå innom dersom man erute etter en god ”ta med-kaffe”, eller hvis man simpelthen vilsitte i et litt trangt lokale og drikke kaffe fra en suppebolle!Snittspris:Cappuccino: 32,-Cafè au lait: 30,-Svart kaffe:23,-45 | GARDISTEN


ARKIVETForside 1977Året er 1977. Elvis Presley dør, mens blant annet Liv Tyler, Orlando Bloom og Shakira lever livets første dager. Science fictionfilmenStar Wars har premiere og astronomer oppdager ringene rundt Uranus. Samme år går <strong>Gardist</strong>en inn i sin 20. årgang. I denførste utgaven i 1977 skriver <strong>Gardist</strong>en blant annet om 3-mila, endringer i stønadssystemet og <strong>Garde</strong>ballet i Drammen. I sammeutgave finner vi også diverse reklamer. Blant annet en helsides reklame for vørterøl samt fire sider bakerst i bladet som reklamererfor både Esso på Holmen, Omega armbåndsur og Bærum septik- og tanktransport.<strong>Gardist</strong>en har snart 64-årganger bak seg og det finnes mye spennende i våre arkiver, derfor har redaksjonen besluttet åbytte siden gamle bilder med gamle forsider.46 | GARDISTEN


OrganisasjonPresidentSverre ØverlandVisepresidentNils S. EgelienSekretærKjell PedersenStyremedlemmerKjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund OlsenTorgeir Haugen – Anders Bredesen<strong>Garde</strong>foreningerHedmark <strong>Gardist</strong>foreningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20e-post: kmartins@bbnett.noHalden og Omegn <strong>Gardist</strong>foreningFormann Olav RingMobil: 928 25 221e-post: osring@halden.net<strong>Garde</strong>ns BefalsklubbPresident: Frode NilsenMobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.noOslo <strong>Gardist</strong>foreningFormann Egil NilsenMobil: 950 40 108e-post: post@oslogardistforening.orgBuskerud <strong>Gardist</strong>foreningFormann Kjell PedersenMobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.noVestfold <strong>Gardist</strong>foreningFormann Knut HenriksenTelefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.noNorske Drillgardisters ForbundFormann Renè Normann SkistadMobil: 99 25 95 59e-post: g586@online.noKassererJan O. WeidemannBrevadNORGESGARDISTFORBUNDPRESIDENTEN I NGF HAR ORDETSiden forrige nummer av <strong>Gardist</strong>en har <strong>Garde</strong>n hattmeget aktiv periode som du får glimt fra andre steder ibladet. Ikke minst har Kp 3 vært meget aktiv med sittmusikk- og drillprogram som går utenpå det aller mesteav det som vises på dette feltet rundt om i verden. Nårdet gjelder aktiviteter i NGF sammenheng vil jeg spesieltnevne og gi honnør til Marit og Nils S Egelien som igjenhar stått for en meget vellykket tur for familie og vennertil årets Kp. 3 gardister, og gardeveteraner – denne gangentil Basel Tattoo.Det har vært sommer og ferie for gardeveteraner som foralle andre. Som vi nå går mot høst og en mer organiserttilværelse er tiden der for igjen å kjenne etter hvordan engasjementetfor <strong>Garde</strong>n og gardeveteransaken er – hvilkeposter har foreningene på programmet osv.Skyting til Lars Fronths minnepokal skal for andre ganggjennomføres på <strong>Garde</strong>ns utmerkede kortholdsbane ensøndag i november (se annen info). Buskerud <strong>Gardist</strong>foreningstår for skytingen og Oslo <strong>Gardist</strong>forening for detsosiale opplegg for familie som blir med for å hygge seg.Viktige erfaringer ble vunnet i fjor og jeg oppfordrer tilenda større deltagelse i år – en fin anledning til å møtesog du behøver ikke være noen stor skytter for å delta. Hergjelder i alle fall det gamle motto – det er viktigere å deltaenn å vinne.Og så var det denne kontakten med gardeveteraner somenda ikke er medlemmer!! (Tenk verving.)Telemark <strong>Gardist</strong>foreningFormann Per Helge PedersenMobil: 911 51 332Veteran <strong>Garde</strong>musikken 1969Leder Gjermund AsplundMobil: 920 60 790e-post: gjerm-as@online.noSarpsborg og Omegn <strong>Gardist</strong>foreningFormann Oddmund OlsenMobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.noMed <strong>Garde</strong>hilsenSverre ØverlandOppland <strong>Gardist</strong>foreningSekr. Jon Inge VesteråsMobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no


NGFNYTT FRA FORBUNDETNGF har nå en meget spennendebok til salgs. Et praktverk omJægerkorpsets historie med myespennende historie og gode bilder.Denne flotte boken tilbys nå til kr.250,- pluss porto. Ta kontakt medForbundskontoret, som for øvriger åpent på onsdager.Årets forbundstur gikk sammenmed 3. <strong>Garde</strong>kompani på deres turtil Basel Tattoo i Sveits. En tur bådeforeldre til tjenestegjørende Kp.3-ere og veteraner satte stor pris på.MER HISTORTIEBUSKERUD GARDISTFORENINGStiftelsesmøtet ble avholdt 8.juni 1964, ledet av oppnevnt formannSverre Syvertsen. Detteetter tanker og initiativ fra <strong>Garde</strong>nsvelferdsoffiser Lt. Johan Bakke.Selve møtet ble ledet av President i<strong>Gardist</strong>forbundet, Ole J. Bjørnstad.Sverre Syvertsen ble valgt tilforeningens formann, og foreningensnavn ble Drammen ogomland <strong>Gardist</strong>forening. Arrangementenegjennom årene har værtgardeball med <strong>Garde</strong>ns ledelsei spissen for inviterte gjesterog foreningens medlemmer. Avandre arrangementer bør nevnes<strong>Garde</strong>ns deltakelse ved kirkeparader,bekransninger, paraderog drilloppvisninger i Drammen.Foreningens navn ble på årsmøte1. mars 2001 endret tilBUSKERUD GARDISTFORENING,og er dermed fylkesdekkende.For første gang har vi registrert aten gardeveteran har reagert kraftigpå nasjonens flaggbruk. Les VGav 13. august i år! Kunne flere avoss gardeveteraner erverve seg littflaggkunnskap og slå i bordet nårdet trengs. Om ingen gjør det, måi hvert fall vi veteraner verne omflagget og dets bruk.I tråd med Forbundets formålsparagrafvar det med stor glede at NGFkunne støtte Kp. 3s <strong>Garde</strong>ball i år medkr. 10.000.I mange år sto foreningen for gjennomføringenav skytingen om LarsFronths pokal. Dette var en 2-deltkonkurranse fordelt på innendørsogutendørs skyting iht de oppsattestatutter. NGF overtok selvdenne konkurransen i 2009 i håpom å få flere skyttere med, dakonkurransen ble lagt til innebaneni Huseby leir, og endret tilkun en skyting.Buskerud <strong>Gardist</strong>forening holderfremdeles sin konkurranse i hevdmed to konkurranser i året påFiskum Skytterlags baner påDarbu. Her er det innendørs- ogutendørs skytebaner, hhv 15m og100m.Årlige arrangementer med HMKG/Kp. 3, som regel en konsert et ellerannet sted i Buskerud.I 2010 hadde foreningen stortEtter tidligere års gjentatteforsøk, lykkes det i år NGF å mottastøtte fra Forsvarsdepartementettil noen av våre prosjekter. Midlersom vil komme meget godt med ivårt arbeid, vel underlagt departementetskontrollrutiner.Nils.S.Egelien, visepresident NGFVi forsetter serien med foreningenes historie, og utfordrer Telemarktil neste nummer.arrangement i Drammenshallen,hvor Kp. 3 presenterte årets drillprogram.Arrangementet blir megetgodt besøkt. Våre medlemmer ogderes “Gardiner” gjorde en kjempeinnsats!130 gardister ble behørigbevertet! Stor takk til dere alle!Videre arrangeres det en årlighøsttur for medlemmene og deresrespektive, til forskjellige interessantesteder.Foreningen er godt representerti <strong>Gardist</strong>forbundet, med visepresident,sekretær, skytelederog forretningsfører for “<strong>Garde</strong>nsVenner” og “<strong>Garde</strong>ns Ur”.Kjell Pedersen, formann Buskerud<strong>Gardist</strong>forening.OPPLAND GARDISTFORENINGOPGF bringer i dette nummeret intervju med TORSTEIN LIE,gardistnr. 1165 , født 19 / 2 – 1927.Brandbugutten tjenestgjorde i denandre kontingenten etter krigen.Lie spilte kornett og han søkteseg derfor over i <strong>Garde</strong>musikken,og der ble han værende tjenestenut. Han vil dele sine bilder og sinehistorier med oss på veteransidene.Han møtte opp i <strong>Garde</strong>leiren 15.november 1946, og var der ei uke.Deretter bar det til Terningmoenfor rekruttskole.Lie forteller at veggene i de gamlebrakkene på Terningmoen varlike tynne som flatbrød, med tilnærmetnull isolasjon. Vinteren46/47 var kald! Ikke uvanlig å gåvakt i minus 41 grader. Det varforbudt å vaske golvet med vann,det ble skøytebane ut av slikt. Istedet ble det brukt oljesand. Detvar en heller dårlig erstatning.Det ble fyrt temmelig hardt helevinteren. Vinduene var gisne, ogdet ble isdannelse nederst. – Detså ut som lekehoppbakker, minnesLie.Da rekruttskolen var over , ble vibeordret på ski til Husebyleirenfra Terningmoen! KompanisjefFrøyli hadde nok ikke sjekketsnøforholdene grundig nok. Detvar en svært snøfattig vinter overhele Østlandet. Dagen før avmarsble det besluttet at vi likevel skulleta toget til Oslo. Torstein Lieble hornblåser i <strong>Garde</strong>musikken,og det ble mange reveljer i leirenog slottsvakter. Dirigent den gangvar vervet korporal Stangstuenfra Østre Toten. En fremragendemusiker, minnes Lie. Stangstuen


ledet korpset gjennom utallige konserteri Oslo: Som f. eks Studenterlunden,Slottsplassen, Militære Samfunn. Detble også en konsert i NRKs Store studio.Hovedstadsavisene skrøt veldig avkorpset og ble omtalt som “ <strong>Garde</strong>nslille, men utmerkede korps “. Lille kan viforstå, da Lie forteller at <strong>Garde</strong>musikkenden gang bestod av 22 musikere! Ensterk kontrast til dagens <strong>Garde</strong>musikk,som teller nesten 80 musikere medsignalkorpset.Korpset holdt konserter i leiren ogved militærsykehuset. Ved militærtlangrenn ble vi også beordret til å holdekonserter, forteller Lie.Oblt Petterson var gardesjef, og han varnøye med at flagget i leiren skulle heisesog fires etter reglementet. Det hendtejo at flagget ble heist feil vei, og at detdermed ikke kom helt til topps. Da vargardesjef Petterson ikke sen om å viseseg i vinduet og ropte over hele leiren” Skal det å være begravelse her i dag? !”En medgardist på vakt på Skaugumfortalte at han fikk en kastanjenøtt ihodet på vakt. Og den som kastet vardaværende prins Harald, forteller Lie.Lie forteller at det var en flott tjeneste,og minnes det gode kameratskap ikorpset. Lie hadde en stor lidenskap iå fotografere, og han viser oss mangebilder fra tjenesten i <strong>Garde</strong>n like etterkrigen. Norges <strong>Gardist</strong>forbund har tattvare på disse bildene og vil legge disse utpå arkiv-sidene på hjemmesiden.Vi takker Torstein for at han vil deledette med oss, og det vil være til storverdi for ettertiden. Torstein ønsker åkomme i kontakt med andre som haddetjenestegjort sammen med ham.Jon Inge Vesterås, sekretær OPGFNYTT FRA FORENINGENEOSLO GARDISTFORENINGOslo <strong>Gardist</strong>forening arrangereret medlemsmøte torsdag 21. oktoberkl. 18:00 m/brigader Jan ErikWilhelmsen. Jan Erik er vel kjentfra HMKG, da han tjenestegjordei alle kompaniene i <strong>Garde</strong>n, fratroppssjef og til kompanisjef. <strong>Hans</strong>tid i <strong>Garde</strong>n var fra 1967 til 1978,og han avsluttet sin tjeneste i <strong>Garde</strong>nsom adjutant.SKYTINGBuskerud <strong>Gardist</strong>foreninginviterer til utendørsskytekonkurranse på FiskumSkytterlags bane, Darbu,SØNDAG 10. oktober 2010.Påmelding på banen fra kl 10.00,Skyting fra kl 1100Startkont. kr.60.- Klasser: Under50 år, over 50 år, over 70 år.Program: 5 prøveskudd. 3+1+1,Liggende skyting m støtte avrem. Avstand 100m 3 serier a5 skudd Ammo på banen. Privatammo tillates ikke.Våpen: Kongsberg skarpskytterkal.22Ankomst: Fra Drammen, E 134retning Kongsberg. Kjør tilJan Erik vil snakke om sine utenlandsopphold,og særlig om tjenesteni Nepal i perioden 2006 - til2008.Vi vil servere en kopp kaffe og noeenkelt ved siden av kaffen. Alle ervelkommen, og det er fri adgang.Årets julebord går av stabelen iBefalsmessa på Huseby 26. november2010 kl 18:00. Vi tar gjernemot forslag på musikalsk bistand.avkjøring DARBU.Følg veien helt ned til denmøter den gamle veien. Ta tilHØYRE, følg veien fram tilFolkehøgskolen. Ta til HØYRE,kjør under jernbanen, og du er påskytebanen.Ta med familien! Lett servering iskytterhuset.Vel møtt på skytebanen!Lars Fronth’sPokalskyting 2010Søndag 14. november inviteresdet til Lars Fronths pokalskytingpå <strong>Garde</strong>ns innendørsbane påHuseby. Påmelding skjer fra 09:00i leirvakta og skytingen starter klTELEMARK GARDISTFORENINGTEGF har en aktiv høst, med turtil Morgedal Hotell og båttur med”Victoria” fra Kvitseid til Skien 4.og 5. september. Årets Dyrsku gårfra 10. – 12.september, og foreningenhar som vanlig tatt på segbistand til arrangementet. Hele 167timer skal dekkes opp, så ta kontaktmed formannen om du kan bidra.Per Helge Pedersen, formannTelemark <strong>Gardist</strong>forening10:00. Deltageravgiften er kr 85,-som inkluderer et enkelt måltid iVeteranrommet. Programmet:• 5 prøveskudd• 5 skudd knestående/sittende• 2x5 skudd liggende.• Avstanden er 50 m• Kaliber 22Alle våpen er innskutt påforhånd, så endring av siktene erIKKE tillatt.Arrangementet er et samarbeidmellom foreningene i Buskerudog Oslo, i regi av Forbundet.Også medbrakte familiemedlemmerer velkomne til ådelta i skytingen.49 | GARDISTEN


NGFNYTT FRA UTLANDETNORSK/DANSK GARDEUTVEKSLING I KØBENHAVNOnsdag 23. juni var det fremmøtei Husebyleieren for 12 gardister, 3befal og en gardeveteran. Vi ble kjørtmed buss ned til Danskebåten. Etterat båten hadde lagt fra kai hadde vifelles middag, og sosialt samvær utover kvelden. Torsdag morgen 24.juni la vi til kai i København, hvorvi ble mottatt av de danske garder.Første post på programmet var etbesøk på Fredensborg. Her haddevi en presentasjon om Livgardenog fremvisning av vaktpåkledning.Deretter overvar vi vaktskifte somstartet på Fredensborg stasjon medpåfølgende marsj opp til Fredensborghvor vaktskiftet ble foretatt. Ietterkant av vaktskiftet besøkte vivaktlokalene til gardistene.Etter transport til <strong>Garde</strong>kasernenvar det tid for lunsj ioffisersmessen. Lasse Hardkjær,sjef for den Danske Livgarde, ogSels Agersten, sjef for den norskekontingenten, fremførte takketalerog utvekslet gaver. I etterkant bledet orientert om rekvisitter som vari offisersmessen. Vi fikk så en orienteringog visning av danskenesmateriell og en rundtur om bord itanks.Vi ble så innkvartert, gardistenesammen med de danske garder ogbefal og veteraner på et anlegg likeutenfor leiren. Om kvelden vardet grilling og sosialt samvær pågardekasernen.Fredag 25. juni ble en lang ogminneverdig dag. Det hele startetmed frokost, deretter transport tilLivgardens kaserne i København.Her var vi med i Årsdagsparadenmed inspeksjon av Dronning Margretheav Danmark. Undertegnedesto fanevakt sammen med dedanske veteraner. Befalet haddederetter Dronningkaffe i offisersmessen.Vi hadde deretter omvisningpå historisk samling førvi inntok lunsj i offisersmessen.Etter lunsj spaserte vi ned til ChristiansborgSlott hvor vi hadde omvisning.Etter en liten rundtur iKøbenhavns gågater var det tidfor klesskift. Offiserene deltokpå Årsdagsmiddag. <strong>Gardist</strong>ene ogveteranene hadde felles middagpå restaurant Valhalla på Tivoli.Etter middag var det Københavnby night. Lørdag 26. juni hadde vifrokost på <strong>Garde</strong>kasernen kl.10.00.Deretter ble vi fraktet ut til skytebanenhvor vi hadde skyting medbåde gevær og pistol. Etter ensandwich var det klart for hinderbanenhvor det ble delt opp i blandetlag med danske og norske. Her vardet ingen ting å si på innsatsen.Full fart ifra første hinder. Kveldenble avsatt til delt arrangement.<strong>Gardist</strong>ene dro til byen og offisereneog veteranene ble inviterthjem til den danske kontigentsjefen.Søndag 27. juni var det pakkingfør frokost. Det var deretter overrekkelseav gaver. Vi hadde så enrundtur i København med blantannet et besøk i vaktlokalene på Amalienborg.Lunsj i <strong>Kongens</strong>-hage påRosenborg og omvisning på slottet. Kl.16.30 var det transport til Danskebåtensom skulle ta oss tilbake til Norge.Både danske og norske deltagere varstrålende fornøyd med besøket. Det bleutvekslet mange erfaringer underbesøket.Per Helge Pedersen,Telemark<strong>Gardist</strong>foreningDEN ALBANSKE GARDE-“UTENRIKSMINISTEREN” PÅ BESØK HOS PRINS LEKA I ALBANIA.Albania har vært republikk siden29. november 1944, men har røttertilbake til så vel gresk kolonisom romersk provins. I 1444 gjordeAlbanias nasjonalhelt Skanderbegopprør mot det ottomanske riket,og skapte en selvstendig albanskstat. Landet har vært gjennom enrekke regimer før det i 1912 igjenerklærte seg uavhengig fra det ottomanskeriket. Fra 1928 til 1939regjerte Kong Zog I som nedstammetfra Skanderbeg. Kong Zoghadde den gang selvsagt en garde,som i 1939 bestod av 926 mann.Herunder et seremonielt kompani,en infanteribataljon, artilleri,kavaleri, og ikke minst et egetmusikkorps. Altså flere likhetstrekkmed de skandinaviskelivavdelinger. Skjønt den albanskegarde var nok vel så opptatt;Kongen overlevde nemlig 55attentatforsøk før han i 1939 måtterømme utenlands da Italia invadertelandet. En del av <strong>Kongens</strong>garde ble med til utlandet. KongZog døde i eksil 1961. <strong>Hans</strong> gjenlevendefamilie levde i eksil helt til2002 hvor et flertall av Parlamentetønsket dem velkommen tilbake tilrepublikken Albania.


Det gamle slottet brukes nå avlandets president, men andre eiendommerble tilbakeført til familien.Det er på familiens residens midt iTirana at NGF får audiens hos PrinsLeka, sønnesønn av Kong Zog I.Vi møtte en meget velutdannet,veltalende og reflektert ung mannpå 28 år. Han har blant annet sinutdanning fra Sandhurst MilitaryAcademy i England, og har i dagen betrodd stilling i Inneriksministeriet.Mange ser for seg en lovendefremtid for ham i diplomatiet.Prins Leka var svært imponert overog interessert i hvordan Norges<strong>Gardist</strong>forbund er organisert ogPrins Leka av republikken Albania(t.v)hvordan <strong>Garde</strong>n forholder seg tilForbundet. Noen av hans bestefarsog fars gardister lever enda, og detteer nok bakgrunnen for hans genuineinteresse for NGF. Og selvsagt villehan vite om veteranene noen gangtraff Kongehuset, hvis bekreftelsegjorde et stort inntrykk.Avslutningsvis var Prins Lekaforundret over at et så rikt land somNorge ikke hadde råd til flere militærekorps, noe ”utenriksministeren” ikkehadde et godt svar på. Som en goddiplomat omgikk vi temaet ved åoverrekke mansjettknapper, pin ogslipsnål.Anders Bredesen, NGF<strong>Garde</strong>rforening i København feiret 125 års jubileum.<strong>Garde</strong>rforeningen i København,ble stiftet den 25. august1885, og er verdens eldsteregimentsforening og Danmarksstørste soldatforening med sine1400 medlemmer. Ikke rart at manvil feire en slik begivenhet, ogfeiring er noe danskene virkeligkan. 25.august var det parade ogmottagelse, og feiringen varte tilog med søndag. Lørdag 28.augustvar det duket til middag på HotellAdmiral i <strong>Kongens</strong> Nyhavn med220 gjester til bords. Her har vinoe å lære, foreningens fane varmer enn til pynt. Den ble formeltbåret inn etter at alle gjestene varpå plass.Selvsagt var det musikere medfanfarer forut for alle innslagunder middagen. Søndag 29.august ble arrangementetlukket med en kransnedleggelseover 2 falne garderoffisererunder 2. verdenskrig. Detgode samarbeidet mellom Osloog København ble behørigtrukket frem i jubileet, selv ijubileumsskrivet var samarbeidethederlig omtalt. Det godesamarbeidet kan godt illustreresmed det faktum at Oslo<strong>Gardist</strong>forening arrangerte langweekendog ikke gikk glipp av noeav programmet. Vår danske vennPeter Horsten kvitterte ut detgode vennskap med å invitere heleden norske delegasjonen til lunsj.Og Norge stilte med ikke mindreenn 31 personer over 3 dager,hvorav 27 var Oslo-medlemmeri tillegg til representanter fraTelemark <strong>Gardist</strong>forening ogForbundet. Oslo <strong>Gardist</strong>foreningsgave var nokså spesiell, engranittstein fra Iddefjorden somvar hugget som en milesten oginngravert Kong Frederik III’smonogram, grunnleggeren avden danske garde. For mer bilder,se forbundets og foreningenshjemmesider.Foto: Eirik LeinaasNYTT FRA SVEAGARDESFÖRENINGENSveagardesföreningen har fått ny Ordförande, Kent Edberg som har tatt over etter Kim Åkermann. NGF glederseg til første mulighet for å treffe den nye lederen. Om ikke annet møtes vi ved neste Nordiske møte. Samtidigtakker vi Kim Åkermann for et svært god samarbeid gjennom flere år.51 | GARDISTEN


PIO-seksjonen– der det skjer!Følg <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> på www.garden.no ogwww.garden.no/facebook. Vi lover bilder, reportasjer og godegardetips.www.garden.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!