Gardisten nr.3-2003 4.0.qxd - Hans Majestet Kongens Garde

www.garden.no5

B-BLADReturadresse:HM Kongens GardeGMSPB. 7, Røa0701 Oslo

nr. 3 - 2003Garden tar avIkke dødelige våpenGardens nye profilLøssalg kr. 20,-

i n n h o l d :s i d eAnsvarlig redaktør:Oberstløytnant Tor Rune RaabyePresse og informasjons offiserKaptein Robin BrynildsenRedaktør:John-Arne HørløckGrafisk design:Mats AustadØvrige:Hans Christian BergeMarius OlsenEspen JohansenTor Hallvard Torson MosdølDaniel Lindebjerg HaalandAnsvalig NGF-sider:Major Nils S. EgelienAdresse:HM Kongens GardeGardistenPB. 7, Røa0701 OsloTlf ansvarlig redaktør:MIL/SIV: 7310/23 09 73 10Tlf redaktør:MIL/SIV: 7836/23 09 78 36FAX: 23 09 78 34Annonsepriser:Bakside 7.000,-Helside 5.000,-Halvside 2.600,-Kvartside 1.350,-Leder 3Gardesjefs ord 4Leserinnlegg 5Fagartikkel om snus 6HTV tar ordet 8Militær pilgrimsferd til Lourdes 9Spør avdelingslegen 10Garden - internasjonale oppdrag 11Mentalt press i militæret 12Gadgets 14Tett på: Generalløytnant Diesen 16Øvelse Kosovo 20Garden tar av! 22Nye Kp-sjefer 24HMKG`s nye profil 26Småsaker 28Ikke dødelige våpen 30Gardistforbundenes sider 32Opplag:5.500 eksemplarerGardisten deles ut til alle gardisteri HMKG. I tilleggsendes den til Det Kongelige Slott,medlemmenei gardistforeningene, FO,Forsvarsdepartementet,Utenriksdepartementet, utenlandskeforsvarsattacéer ogambasader i Oslo,Distriktskommando Østlandet,velferdskontorer,bibliotek i større byer, samen rekke videregåendeskoler og større bedrifter.Trykk:Stens TrykkeriRedaksjon avsluttet:03/07-03Forsidebilde designet av: gardist Saltvik2 www.garden.no

Hindrer videre utdanningKorporal John-Arne HørløckGardens MediesenterForsvaret oppfordrer oss vernepliktigeog befal til videreutdanningmens vi bærerKongens klær, men mener dedet virkelig?Voksenopplæringen kan tilby en rekkekurs og fag for videreutdanningensamt muligheter for stipender. Dettegir oss soldater en ypperlig mulighettil å heve vårt kompetansenivå.Problemet er bare det at ikke alle gislike muligheter til å benytte seg avdenne ordningen.Mange av kursene har enormt mangesøkere i forhold til antall kursplasser,og de forskjellige kursene tilbys ganskesjelden. Dette betyr at en somikke fikk plass første gang risikererheller ikke få plass den andre.Dette legger ekstra ansvar på befalet ide respektive kompaniene. Med littvelvilje kan de være med på tilretteleggeog tilpasse tjenesten slik at soldatenederes kan delta på forskjelligekurs. Små grep som å gi lesedagerskulle vel ikke bety all verden? Jegtenker nå på vårens forberedelser ogeksamen i exphil hvor mange – til åbegynne med - ble nektet lesedagerog fri eksamensdagen.En annen ting er forsvarets ordningmed skoledimisjon. For mange vil detuten tvil bli vanskeligheter til høsten,og mange føler seg derfor snytt ogbedratt. Ved sesjon ble de fleste utenforbehold lovet skoledimisjon, mensdet her i Garden oppstod problemer.Mange vil kun få permisjon til å møtede første dagene på skolen for så åreturnere. Med slike retningslinjer liggervel ikke tingene akkurat til rettefor kurs og utdanning?Det er likevel ikke så svart/hvitt somdet kanskje kan oppfattes. Garden erhelt avhengig til enhver tid å ha nokpersonell til å løse sitt oppdrag, ogburde derfor ikke - som prioritertavdeling, ved de kontingenter det gjelder– motta personer som må dimitterespå grunn av skolegang. Da haddedet ikke oppstått noe problem for verkenGarden eller de vernepliktige.Vil til slutt takke for mine medgardisterog meg i Gardens Mediesenter somnå dimitterer. Vi har fått oppleve myemer enn hva vi kunne håpe, deriblantoppstarten av vårt mediesenter.Samtidig vil jeg benytte anledningentil å takke Presse- og informasjonsoffiserRobin Brynildsen og Gardesjef TorRune Raabye som har gjort det muligfor oss vernepliktige ved Gardensmediesenter å utføre den jobben vihar gjort. Det engasjement og denentusiasme de viser og vier vårtarbeid er fantastisk motiverende. Vilogså ønske påtroppende redaktør,gardist Daniel Lindebjerg Haaland,lykke til i tiden fremover.Takk for et givende og spennende år!www.garden.no3

Tor Rune RaabyeGardesjefHva er egentlig innholdet i begrepet”en annerledes Garde” ?For det første konstaterer jeg atForsvarssjefen igjen, i sine krav tiloss, har opprettholdt at vi skal ha enGarde som skal løse sitt oppdragbåde i fred, krise og krig. Med andreord skal vi kunne operere i felt.I forrige nummer tenkte jeg litt høytom en fremtidig og annerledes Gardebestående av tre spesialiserte vaktkompanier,et stabs-/støttekompani oget ledelsesapparat med modernekommunikasjons- og ledelsesteknolo -gi.Jeg mente også at vi kunne ytterligereprofesjonalisere HMKG ved å tilføreca 25% vervede og derigjennom raskereenn i dag etablere en evne tilhandling (aksjonsevne). Videre mentejeg at vi måtte løse vårt feltmessigekjerneoppdrag for Kongefamilien påen mer moderne, fremtidsrettet ogfleksibel måte enn i dag. Stikkordetvar ”transformering” i betydningenomforming.Alt det ovennevnte dreide seg i storgrad om organisatoriske og utdannings-og materiellmessige endringer.Det er derimot mennesker som skalbemanne denne organisasjonen,bruke materiellet og omsette konseptertil praktisk utførelse. Det beste iden bestående Garde – jeg kan hernevne historie, avdelingsstolthet, disiplin,holdning, krevende kvalitetskrav,presisjon, stil og deler av vår kultur –skal vi ta vare på og dyrke videre. Detbetyr at det å være gardist og gardebefalikke er en militær gjennomsnittstilværelse.Å være middelhavsfarereskal ikke være malen for vår standard.Vi vil kanskje ikke alltid lykkes,vi kan få feilskjær, men vi vil i hvertfall alltid gjøre vårt beste.I kommende utdanningsår skal vibegynne å omsette en plan fraKampinspektøren. Planens innhold erå starte en prøveordning for grunnleggendebefalsutdanning. Kort og enkeltfortalt skal vi etter hvert selv velge ut,utdanne og tilsette våre egne sersjanter.Med andre ord skal vi velge utvåre beste gardister, motivere dem tilå ta befalsutdanning, trene dem,lederskapskurse dem og deretter tilbyde som holder våre kvalitetskravkontrakt som gardebefal. Det blir enkjempeutfordring for oss. Spesieltsiden dette nye og krevende oppdragetskal gjøres innenfor den eksisterenderammen av antall ansatte.Samtidig gir det oss en kjempemulighettil selv å påvirke hvem som skallede våre gardister på det lavestenivå. Det vil kunne være med på åheve oss til et ennå høyere nivå ogvære med på å skape en annerledesGarde.Når dette leses har Garden alleredegjennomført et skarpt vakt- og sikringsoppdragi Trøndelag ved å væremilitær beskyttelsesstyrke – i samarbeidmed og ledet av politiet - i f mutskiping av forhåndlagret materiell forUnited States Marine Corps. Dette erkonturene av en annerledes Garde.En Garde som er tilgjengelig på kortvarsel, er flyttbar til andre deler avlandet og som der kan løse skarpeoppdrag – samtidig som det skarpevaktoppdraget rundt vår kongefamilieløses fullt ut. BådeForsvarsministerens, Forsvarsjefensog Generalinspektøren for Hærenskrav om rask og kompetent tilgjengelighet,gripbarhet og evne til å hurtigflytte på seg oppfylles derfor allerede idag av Hans Majestet KongensGarde. Riktignok ikke i et snevert definertinternasjonalt perspektiv ved åoperere utenlands, men ved at visammen med allierte og nasjonalepolitimyndigheter løser nødvendigeoppdrag for en alliansepartner. Detteer etter min oppfatning en allianse- oginternasjonal operasjon like god somnoen annen – selv om den tilfeldigvisforegår på norsk jord.Det skal bli spennende å se om visammen vil klare å skape en annerledesGarde. En moderne, fleksibelGarde med evne til skarp handlingnår vi blir kallet på – uansett hvor ilandet det er. En Garde som leveropp til en fremtid som krever tilgjengelighet,evne til å hurtig flytte på ossog spesialisert kampkraft. En Gardesom kan løse flere skarpe oppdragsamtidig. Mye kan vi gjøre selv, menvi trenger etter hvert hjelp og støtteutenifra for å komme videre.Med gardehilsenTor Rune RaabyeGardesjef4 www.garden.no

LeserinnleggReaksjon til "LEDERN", Gardisten nr 2 2003Jeg leser med interesse korporal Hørløcks leder iannen utgave av Gardisten i 2003. Hørløck setter herfokus på opplæring og oppfølging av gardistene samtgardistenes vaktforberedelser. Hørløck mener beggedeler er for dårlig.Gardeskolen på Heistadmoen står for rekruttskolen, dengenerelle soldatutdannelsen. Her får rekruttene denførste smaken av feltlivet og skyting samt leksjoner isluttet orden (slo) og nærkamp. De to siste momenteneer spesielle for Garden, og føres videre igardeperioden. Da er det slo fra morgen til kveld, mednoe nærkamp som etterlengtede avbrekk innimellom. Deresterende 8 månedene av førstegangstjenesten går medtil vakt, grønne uker og øvelser. Når troppsjef ellerkompaniets guru føler for det, legges det også innnoen økter med slo etter gardeperioden. Ellers er detstort sett under vakt- og paradeforberedelsene sloenfinpusses. Og det trengs en gang iblant. For det ersloen som gjør en gardist. Det er holdningene ogsnerten i håndgrepene som skiller gardistene framangfoldet i Forsvaret. Garden er en honnørvakt likemye som en sikringsvakt for HM Kongen, og derfor MÅslo prioriteres i vaktforberedlsene. Uten dennenødvendige repetisjonen ville Garden bli gjort tillatter på vaktstedene.Hørløck har rett i at nærkamp, casetrening ogvaktskyting ikke kan glemmes, men i større grad børdette legges til grønne uker, evt som restvakttjenestenår man har bedre tid. Vaktforberedelsene er korte nokmed gjennomgang av vakteksersis, instruks ogantrekksinspeksjoner. Dusj etter nærkamp, for man blisvett etter en skikkelig økt, og spesielt våpenpussetter vaktskyting er unødvendige stressfaktorer.Men det som provoserer meg mest er at Hørløck skriverat Garden ikke utfører sitt oppdrag på en skikkelig ogsikker måte. Har Hørløck selv noensinne gått vakt? Somvaktsoldat i Kp1 har jeg vært gardist i 8 måneder oger uenig i Hørløcks påstand. Jeg mener mitt kompani ogmin tropp har gjort en god jobb på alle firevaktsteder.Jeg var for litt siden innom Gardens Mediesenter (GMS)for å personlig overrekke min misnøye til Hørløck, menhan var dessverre ikke tilstede. Jeg snakket i femminutter med andre pesroner der, som mente at de kunnegått på vakt når som helst med - antar jeg - minimalekunnskaper om slo. De uttalte også at det iløpet av etvaktdøgn ikke gikk med mer enn 20 (tjue) minutter tilsluttet orden. Jeg mener minst 8 timer er er nærmeresvaret. 4 ganger 2 timer på post, med utstilling,bajonett på, marsjering og håndgrep som jo er sluttetorden. For ikke å glemme hovedavløsning, i gevær oghøytidelig audiens. Kanskje alle på GardensMediesenter skulle prøve seg på vakt før de uttalerseg om vaktforberedelser eller bruken av sluttet ordenpå vakt.Korporal Kjøllesdal, Kp1, Tr1Redaktøren svarerHva angår min leder, stemmer det overhode ikke at jegskriver eller på noen annen måte uttrykker at ”Garden ikkeutfører sitt oppdrag på en skikkelig og sikker måte”. Detjeg gjør er å stille spørsmålstegn ved de gjeldende vaktforberedelser.Det har seg nemlig slik at enkelte ikke trenerpå alle deler av vaktforberedelsene før hver vakt; det væreseg nærkamp, casetrening og vaktskyting.Det Kjøllesdal nevner om at Garden er en honnørvakt likemye som en sikringsvakt for HM Kongen, kan jeg si megenig i. Men at det av den grunn må prioriteres sluttetorden i vaktforberedelsene, blir helt feil (ref.: StåendeOrdre Garnison (SOG)). Her heter det i instruks for vaktkompani,kapittel 5 ”Ufravikelige bestemmelser”, paragraf1 ”Adgangskontroll og bruk av makt” at;Utdanning og vedlikehold av kunnskap og ferdigheter iadgangskontroll og bruk av makt skal ha topp prioritet.Videre skriver Kjøllesdal at Garden ville bli gjort til latter påvaktstedene uten repetisjon av sluttet orden. Har da korporalenvurdert konsekvensene i fall Garden ikke skulle klareå håndtere en situasjon som i verste fall kunne skade dekongelige eller de kongelige residenser?www.garden.no5

”Så pilla inn en prilla ochkväll…” - En fagartikkel om snus på lettEn av det 20.århundrets største bohemer,Björn Rosenström, beskriver ilåten ”Raggarrock” den følelsen”gutta” kjenner, enten de er på dimmeturpå Ibiza eller MG-vakt vedHengsvann, når de med vant håndplukker opp en liten rund boks frabukselommen. Spiller ingen rolle omkvelden er preget av de kjipe engelskejentene på naborommet eller visshetenom at Fi smyger i skyggene fraskogen; snusen er en gammel bekjentsom alltid møter deg med åpne armer.For den uinnvidde, inngår snus i enstørre gruppe tobakkspreparat somhar en lang historie.Røykfri tobakk finner man i alle verdensdeleneog varierer meget i form,styrke og helseskadelighet, fra densvenske våte snusen til betelnøttblandingeni India.Da de spanske conquistadorene komtilbake fra Amerika på 1500-tallethadde de ikke bare pådratt segskrumplever og kjønnsykdommer,men mange slet med kjedelige neseblødingeretter å ha prøvd det hippesteden gang; tørr tobakk som skullesniffes opp i nesen.( Rart at de egentlig klarte å overta etthelt kontinent når alle hadde så dårlighelse. Red. anm.)200 år senere tilsatte man vann, ogda Jacob Ljunglöf introduserte sin”Ettan” på sluttet av 1800-tallet varden svenske snusen et faktum. Ibegynnelsen av 1900-tallet gikk detmed 7000 tonn snus til fem millioner”søta brødre”. Et lite århundre senereer hver tiende svenske vanesnuser og5800 tonn av ”det andre svarte gullet”forbrukes årlig. Hittil har snus vært etdistriktsfenomen, men en yngre generasjonav høyt utdannende menneskeri urbane miljøer velger nå snusforan røyking.I Norge er trønderne verst, 16% brukersnus daglig mot 7% på Østlandet.Undertegnede er av den overbevisningat det finns steder i Trønder-Teighvor man ikke spytter ut snusen, manfyller bare på nytt når den gamlebegynner å bli svak.Hva er nå snus da, egentlig?Kort fortalt er det malte tobakksbladertilsatt litt salt, smakstoffer og vann.For å ikke miste leseren til andrespennende aktiviteter som spitting avsko og tekst-TV, venter jeg med åbeskrive de tobaksspesifikke nitrosamineneog, de alltid festlige, polysykliskearomatiske hydrokarbonene.Smakstoffene kan jeg derimot beskrive.Smaken er som kjent som baken,så noen synes at det kan være interessantlesning. I 1915 eksisterte dethele 105 ulike sorter snus, mens det idag finnes drøyt 15 forskjellig typermasseprodusert snus når det kommertil smak.Det kan nevnes at General har fått sinsmak fra bergamottoljen som er tilsattog Göteborgs Rapè drar preg av einebær.Personlig synes jeg at Grov snuslukter og smaker fjøs, uten å insinuerehva som brukes til smaksetningeni denne typen. General har for øvrigingenting med gullstriper og fire stjernerå gjøre. Generalsnus var de ulikefabrikantenes beskrivelse av en”generell” snus, som ble solgt utennoe eget merkenavn.Vi lever i ett konsumentsamfunn deralt skal tilpasses oss og vår smak.Den gjengse tanken hos store selskaper att alt som kan selges, skal kunneselges til alle. Trenden i dag er attsnusen tilpasses de som antakeligvisikke ville ha snust med det første.Det vil si at man gir den smak aveukalyptus, lakris eller mint og produsererden i stadig mindre porsjonspakkerà la mini-snusen.Dette gjøres for å lokke stadig yngremennesker og jenter til å begynnemed snus. Det kan diskuteres hvorvidtdette er rett eller galt. Jeg vil ikkevære en synser så jeg lar debattenligge til en annen gang.Hvorfor er snus så ”godt” da?Tobakk inneholder nikotin som absorberesgjennom slimhinnen i leppen.Nikotinet transporteres til ”hjernensbelønningssenter ” via blodet og giren følelse velvære. Mange kjenner atde våkner til og føler seg mer oppegående.Dette er tilsynelatende ekteføleleser, men husk de er kjemisk stimulertepå samme måte som alkoholog narkotika.Utsetter man seg for stoffet flereganger, vil man oppdage at man rusfølelsenforsvinner.Den eneste måten å få den tilbake erå stadig øke dosen, dvs flere og størrepriser.Man har utviklet en toleranse for stoffetog, viktigst av alt, man har blittavhengig.Ved avhengighet kommer det mankaller for abstinenser når man forsøkerå slutte.Rastløshet, irritabilitet og nedsatt konsentrasjoner noen av tegnene somkan nevnes.Med andre ord, gode grunner til åikke begynne med verken snus ellerrøyk.Er snus farlig?Det blir litt som å stille spørsmålet: Erdet farlig å kjøre bil? Er det farlig åspringe på det våte flisegulvet vedsvømmebassenget? Og hva om duspringer med en saks i hånden?Ja, vil noen si med traumatiske barndomsminnerfra Frognerbadet i hodet.Nei, vil nok andre påstå.Forskere er unisont enige om denskadelig effekten av tobakksrøykingda dette er dokumentert i flere hyllemetermed studier. Helseskadene vedsnus har vært diskutert i lang tid ogforskningsverden har delte meninger.Det som debatteres er hvorvidt snuskan lede til hjerte- og karsykdommerog kreft.6 www.garden.no

förstå att ni är kungar iog ledig prosa for humørets del.Korporal John-Arne HørløckGardens MediesenterØkt puls og blodtrykk er effekter avnikotin og spiller, med stor sannsynlighet,en viktig rolle for utvikling av hjertelidelseri følge mange studier.Hvorfor skulle det da være annerledesfor nikotinet som kommer frasnus? Ja si det…… En dose løs snusinneholder for øvrig like mye nikotinsom 75 sigaretter.Enkelte studier viser faktisk at snuserestiller på lik linje med ikke-røykerenår det gjelder risikoen for å fåhjerteinfarkt. Andre undersøkelserviser en økt risiko for åreforkalkning,men ikke høyere enn for de som røyker.Like delte meninger har herrene ihvite frakker når det gjelder kreftfarenved snus. I dette tilfellet er det viktig åpresisere at det er forskjell på snusog annen tobakk, som for eksempelden amerikanske skråtobakken.Under produksjonen av snus varmestobakken og nitrosaminene, som erbevist å være kreftfremkallende idyreforsøk, destilleres bort.Eventuelle sopparter som kan syntetiserenitrosaminer forsvinner også.Amerikansk skrå er som gjæret oghar en høyere konsentrasjon av kreftfremkallendeemner. Studier viser atbrukere av denne typen tobakk harmer munnhulekreft enn de som ikkebruker den. I 2000 ble snus klassifisertsom kreftfremkallende av deamerikanske myndighetene på grunnav de klare signalene som forskningenresulterte i.Situasjonen blir enda mer nyansertnår det forekommer mer munnhulekrefti Frankrike og Spania enn detgjør i snusens mekka Sverige. I desvenske universitetenes auditoriumkalles munnhulekreft for en ”röka ochkröka” sykdom. Kort forklart betyr detat de som drikker, røyker mer ennandre og de som røyker, drikker merenn andre. Land med høyt alkoholkonsumog høy røykeprevalens hardermed høyeste hyppighet av kreftsyke.De som har kjøpt snus de siste årenehar kanskje lagt merke til en litenendring på baksiden av boksen. EUhar bestemt at det i dag ikke er sterkenok bevis for å kalle snus kreftfremkallendeog dermed er denne tekstenfjernet fra forpakningen.En av de store norske motstanderneav all tobakk, Professor Tore SannerUng gardist med et sår typisk for snusere. Høyre del av bilde viser en ru og hvit overfladisk forandring. En slik fortykning av slimhinnener kroppens forsøk på å skjerme seg fra snusens etsende stoffer. Leppebåndet i midten av bildet skiller seg klart ut i farge ogoverflate fra den upåvirkede venstre siden.www.garden.no7

ved Det Norske Radiumhospital,mener ”det helt galt å fjerne advarselenpå snusboksen…..det er snakkom lobbyvirksomhet i EU der tobakksindustriendessverre har nådd frammed sine argument. “Man kan stillespørsmålstegn ved den beslutningenEuropas største politiske organ hartatt,når den kun har støtte av ett fåtall studier,som i tillegg, er gjort i regi avtobakkprodusentene selv.I medisinens verden er dette å ansesom useriøst da det kan gi upåliteligeog subjektive resultater.På den andre siden forbød EU i 1992alt salg av snus unntatt i land dersnus har en lang tradisjon, som foreksempel Sverige. Kanskje ikke sådumt når det viser seg at snus ofte eren innkjørsport til røyking.Det har også vist seg at de som forsøkerå slutte å røyke ved å gå overtil røykfri tobakk mislykkes ved at detil slutt både røyker og snuser samtidig.Man får ikke glemme at på tross avvanskelighetene ved å bevise snusensskadevirkninger er det fortsatt etstoff som gir en kraftig avhengighetog sannsynligvis har negative effekterpå allmennhelsen.Dessuten synes ikke damer at det erspesielt sexy heller………..HTV tar ordetSevanHovedtillitsvalgtTMO har i all sin tid jobbet for åbedre de vernepliktiges tjenestebetingelserog gjøre pliktåret mestmulig givende.For å ta igjen noe av den skolegangennoen av dere mister, har vi isamarbeid med Voksenopplæringenden siste tiden fokusert på utdanningstilbudeti HMKG.TMO har derfor kommet med tilbudom å holde datarommet i undervisningsbyggetåpent på kveldstid tirsdagog torsdag.Dette gjør vi for at alle skal ha tilgangpå internett og en PC somman kan bruke til tekstbehandling,og jobbsøking, se på skoler viainternett og alt annet som er i studieog jobbsammenheng.Inspiserende tillitsmann (IT) vil idette tidsrommet være til stede pådatarommet. Håper flest mulig tar ibruk denne muligheten.Voksenopplæringen har også etjobbsøkerkurs som vi ønsker at allesom ikke har jobb eller skole ettertjenesten melder seg på. Dette er etvelig bra kurs som vi har fått mangegode tilbakemeldinger på. Her lærerman å skrive søknader, cv og hvorman skal lete etter jobber.Kurset er også åpent for befal ogvernepliktige fra andre avdelinger.Velferden vår er et meget godt tilbudog dette er i ferd med å bli oppgradert.Det er allerede sendt en bestillingpå storskjerm, samt surroundanlegg med DVD, video og muligheterfor å koble til X-box eller PlayStation.Dette er noe TMO og velferden vedHKMG har søkt om for en stundsiden. Midlene har vi nå fått bevilget.Gardesjefen har kjøpt inn nye dynerog puter slik at vi kan sove bedre ogblir mer opplagte. Dermed kan viløse våre oppdrag på en bedremåte.I tillegg vil alle vernepliktige få ”sorbuthane”skosåler som en del av sittpersonlige utstyr for å skjermes motbelastningsskader.TMO jobber kontinuelig med åbedre de vernepliktiges tjenesteforhold.Dersom det er noe vi kan forbedreytterligere oppfordrer vi til å tadette opp med deres tillitsvalgte.Det siste jeg vil si er at alle måhuske å benytte de tilbudene somfinnes. Ved at dere tar i bruk velferdstilbudene,kan vi kan vise til atdet vi i tillitsmannsapparatet fremmervirkelig er av nødvendighet. Slikblir det lettere å få gjennom nye ogbedre tilbud.Jeg ønsker dere alle en fin sommer!!

LOURDES 2003Den 45. internasjonale militærvalfartTekst: Korporal Arne Nisja, Prest assistentMandag 12. mai møtte 26 forventningsfulle vernepliktige fra tjeneste iNorges langstrakte land ved St. Olav's kirke i Oslo. Reiseleder kapteinSigurd Markussen og major Torbjørn Olsen stod klar til å lede ossgjennom den årlige katolske militære pilegrimsferden til Lourdes iFrankrike frå 12. - 21. mai. 43 nasjoner og 35 000 militære var registrertsom deltagere på dette storslagne arrangementet i den nydelige byen iSør-Frankrike. 11 gardister fra H.M. Kongens Garde var med i årets følge.28, 28 mann alle!Utpå mandags formiddagen stodsamlet gruppe på 28 mann klar foravreise.Ferden til Lourdes gikk fra Oslo viaGøteborg og båt til Kiel. Tirsdag morgeni Kiel kjørte en militærbuss oss tilforsvarets hovedkvarter i Kiel. Her blevi forlagt på militære kaserner tilhørendeden norske forsvarsattachéen iKiel. Dagen blir brukt til besøk iNütschau klosteret og en guidet rundturi Hamburg by. Besøket i byensstørste kirke som rommet tre orgel varen opplevelse. 40 timer med togsenere, torsdag ettermiddag, ankomvi valfartens mål, Lourdes.Vi innkvarterte oss på trestjernershotellet Bon Pasteur som ligger150 meter ovenfor hovedgata ogbyens sentrum. Dagen etter gikk frokostenned på høykant, og en utfluktmed kabelbane stod for tur. Ved veisende stod vi på en fjelltopp i alpeneog kikka ned på byen.Byen har 385 hoteller og innbyggerantalleterpå hele 15 000,henger kanskjeikke helt på greip?Turismen er stor ibyen og i løpet avei uke i midten avjuli er innbyggertalleti byen på hele300 000!Om ettermiddagenhadde viei felles messemed britene, medpåfølgendeåpningsseremonimed faneborg frahver nasjon i basilikaen (underjordiskhall som rommer 40 000 mann). Vedpresentasjonen av faneborgene vedåpningsseremonien, var det mangeulike holdninger å observere. Somventet utførte de norske gardistenepresentasjonen i kjent garde-stil, medstor suksess. Flaggene, ropene ogsyngingen som 40 000 mann stod forskapte en ubeskrivelig atmosfære!Paradeantrekket var en storpublikumsmagnet, spesielt i gateneom kvelden for de som var ute for åbytte til seg ulike militære effekter. Detgjorde også vår "bytte-jobb" enkleresiden alle kom til oss. Vi hadde medoss tøymerker og klistremerker fragarden til bytte. For noen var ikkedette nok og vi var vitne til flere soldaterfra andre land som byttet hele uniformermidt på gaten. Noe som duikke er vitne til hver dag.Tidlig lørdag morgen haddegruppa vår en messe på norsk.Deretter stilte vi opp i drill-formasjonutenfor kirka for å minnes fedrelandetmed nasjonalsang og hilsen pågrunnlovsdagen vår. Korsveien ellerJesus sin lidelsesvei er lagt over enbergtopp utenfor kirka med statuersom indikerer hendelsene. Vi gikkmed faneborg. Korsveien har 12 poster,og for hver av dem var det lagtopp et program. På ettermiddagen vartre av gardistene med på ei faneborgtil Den ukjente soldats grav der detvar en offisiell seremoni. Kvelden blebrukt på en lysprosesjon gjennomhele Lourdes til Esplanaden som eren stor åpen plass ved kirka.Søndagen var siste pilegrimdagog vi var med på ei internasjonalmesse i en full basilika. Den 45. internasjonalemilitærvalfart i Lourdes erover og ble avsluttet med en verdigseremoni på Esplanaden med allenasjoners faneborger samlet.04.30 mandag morgen vargruppa igjen klar for avreise medbagasje og nye 40 timer i togkupè. Tilmotsetning fra turen ned, ble nærmere35 av de 40 timene for de flestebrukt på hodeputa. I Kiel gikk mestepartenav tiden med til shopping, menbare det å få rørtpå seg på utenorkupéen var enbefrielse før Kielfergaplukka ossopp og førte ossover "sundet"igjen. Onsdagettermiddag kryssetvi endeligsvenskegrensa inntil Norge, homesweet home!!!www.garden.no9

Spør avdelingslegenAvdelingslege, Heldal HaugenArmer ogbein som“sovner”Jeg lurer på hva som gjørat jeg dovner bort i armerog bein, og om det er farlig?Dette er stort sett at en ellerflere nerver kommer i klem.Mange av oss kjenner noktil den prikkende, numnefølelsen etter å ha sittetmed det ene beinet overdet andre. Fagbetegnelsenfor denne følelsen parestesi.En del tror at stopp iblodsirkulasjonen er grunnen,men det er det altsåikke. Fenomenet er sværtsjelden farlig. Da må du hapådratt deg en størreskade.Ømmeføflekker- kreftJeg har alltid hatt føflekker,men nå har enkelte av demblitt ”kulete”. De virker irriterteog er litt ømme. Kandette ha noe med at jeg harligget mye i solen i detsiste? Har også hørt atdette kan være en form forkreft – stemmer dette?Jeg begynner med siste delav spørsmålet. Ja, enkelteføflekker kan utvikle seg tilkreft. Det du kan se etterer om føflekken er jevntavgrenset – det er bra.Også jevn farge er et godttegn. Føflekker du har hatthele livet er heller ikke farlig.Hvis føflekken derimotbegynner å bli irritert ellerplagsom, vokser og endrerseg bør det sjekkes hos enlege. Det er en visssammenheng mellom solbrenthetog kreft, føflekkenekan utvikle seg til å bliondartede. Men det er ikkeen svært vanlig form forkreft. Uansett bør man, vissman er i tvil, få føflekkenundersøkt av lege.Kreatin &bivirkningJeg trener mye på fritida.Mange kompiser har brukteller bruker kreatin somkosttilskudd. Har hørt at detkan gi nyreskader og atenkelte kan få kviser avdet. Er disse bivirkningenevirkelig reelle? Finnes detflere?Kreatin er et lovlig kosttilskuddog står ikke pådopinglisten. Det er rapportertlite skader som følge avbruk, det eneste er forbigåendenyreskade. Kvisersom følge av stoffet har jegaldri hørt om, derfor vet jegingenting om det. Det mankan ta hensyn til er å ikketa mer enn angitt dose somstår i bruksanvisningen.Dette fordi stoffet skilles utvia nyrene, og ved storeinntak kan tenkes å skadenyrene.DårlighørselJeg føler at jeg hører dårligereog dårligere for hveruke som går. Spesielt erdette et problem om morgenen.Som 19-åring føler jegmeg ikke så gammel og atdet er litt tidlig å få dårlighørsel. Hva kan være årsakentil svekkelsen? Kan detha noe med ørevoks ågjøre?Dette er sannsynligvis ørevoks.Alle produserer ørevoksi øregangen for athuden ikke skal tørke inn,men noen lager mye merenn man trenger. Da fyllerøregangen seg og blir liketett som om du skulle satten propp i den. Det førerigjen til at du hører dårlig.Dette er de enkelt for legenå gjøre noe med. Vi skyllervanligvis ut proppen. Noenganger, viss den sitter veldiggodt må vi plukke denut. Man kan selv behandleørevoks-propp ved daglig ådryppe 2-3 dråper matolje iøregangen om kvelden. Påapoteket kan man ogsåkjøpe egne oljeprodukter.DårlighørselDen siste tiden har jeg hattkronisk hodepine.Tilstanden har forverret segunder vaktuke og storefysiske påkjenninger. Hvakan være årsaken til dette?Hodepine kan skyldesmange ting, de fleste ufarlige.Det vanligste er stressog at synet forandrer seg,så man trenger briller. Detkan også ha sin årsak i forhøyt blodtrykk. Uansett ervedvarende hodepine overtid eller stadig vedvarendeepisoder noe som børundersøkes av lege.Denne gangen har ogsåass. avdelingslege, kapteinAre Berg medvirketgrunnet travle tider pålegekontoret.Lurer du også på noe? Lever dine spørsmål hos Gardens Mediesenter - tjenesten er selvfølgelig anonym10 www.garden.no

GardenGardist Daniel Lindebjerg HaalandGardens Mediesenter-med grunnleggende kompetanse for internasjonale oppdragFoto: FMSNorge har i lang tid bidratt i internasjonaleoperasjoner, og vervede soldater fra Gardenventer nå bare på klarsignalet som senderdem blant annet til Irak.Vi i Gardens mediesenter var i kontakt med oberstløytnantog instruktør ved Forsvarets Stabsskole, Gjermund Eide.Du kjenner han kanskje igjen. Da det stormet som verstvar han ofte å se på TV som ekspert på krigen i Irak.Vi ønsket ikke å ta for oss selve Irak-krigen ogsituasjonen der, men heller hva vi har lært og hvilke kravde internasjonale konfliktene stiller til det norske forsvar.- Vi har lært mye, helt fra den kalde krigen har vi gjort det.I forbindelsen med konflikten på Balkan ble vi virkelig klareover at kanskje den beste måten å forsvare Norge på varå bidra internasjonalt. Det har gitt, og gir oss enda, myenyttig kunnskap og erfaring, forteller Eide.Først i nyere tid, fra og med de norske styrkene i Kosovo i1999, har Norge bidratt med stridende styrker. Foreløpighar bare en liten del av de stående styrkene reist til Irak.- Fremtiden er internasjonale operasjoner. En gang vil detkanskje bli utkjempet kamper på norsk jord, og da vil vivære forberedt – vi kjenner styrkene fra de andre NATOlandenesom vi har kjempet med tidligere.Instruktør Eide kan ikke svare på hva som venter de somreiser til Irak, annet enn at situasjonen stadig er megetustabil. Han er overbevist om at det er godt trente soldaterog bra materiell som blir sendt avgårde.- For å ha noe å bidra med må man være proff og innehasåkalt nisjekapasitet. HM Kongens Garde har mye bra personell.Den presisjon, nøyaktighet og disiplin man ikkebare lærer, men også utfører i Garden, er det man kankalle grunnleggende kompetanse. Den gjør det lettere åskulle gå inn i nye og kanskje ukjente roller.Oberstløytnanten har stor tro på Garden, og mener at soldatenesom tjenestegjør her absolutt er potensielt personalefor fremtidige internasjonale styrker. Han legger til atdet er en rekke tidligere gardister som nå står beredt til åreise, og at disse kanskje en gang vil kunne vende tilbaketil Garden med sin verdifulle kompetanse og erfaring.www.garden.no 11 5

Mentalt press i militæGardist Hans Christian BergeGardens MediesenterDet er ikke like lettfor alle å måtteavtjene vernepliktstjenesten.Mensmange fint klarerseg gjennom året itjeneste, fallerandre fra av ulikegrunner. Psykiskeårsaker er en avdem.Å måtte forlate hjem ogvenner til fordel for et år ien steril og karakterløs militærleirer svært vanskeligfor noen. De som slitermerker det allerede de førstedagene på rekruttskole,og blir derfor luket ut ogdimitert som rett skalvære. Det er de seks førsteukene at de fleste normalindividersliter med å tilpasseseg. Alt er nytt, og det er entotal omstilling som ikkealle er i stand til å klare.12 www.garden.no

et.Gjennom denne "utvelgelsesprosessen"fårForsvaret inn en massesom i teorien skal væremotivert og med god mentalhelse. At Forsvaret er uteetter godt kvalifisert personeller en selvfølge. Oggjennom disse holdningerser vi Forsvarets kyniskeinnstilling. Det er ikke avForsvarets interesse å tainn umotivert ungdom for såå la befalet gjøre jobben deer satt til å gjøre. Nemlig åmotivere. Selv om det noker en samfunnsoppgave åopprettholde en viss motivasjonblant ungdom for åha et Forsvar, er dette noesom er sterkt svekket etterlang tid uten noen konkretytre trussel mot vårt land.En av de største befalsutfordringeneer å motiveresine soldater gjennomutdanning og tjeneste.Trekker vi en parallell tillærerstanden, ville det værtuakseptabelt av en lærer åikke ta inn umotivert ungdomi sine timer. Her blirdet tatt for gitt at det erlæreren sin oppgave åskape interesse og motivasjonfor faget blant sine elever.Hvorfor er det ikke slik iForsvaret? Kanskje blir detfor mye arbeid å måttefølge opp soldatene sine ien slik grad, og derfor erdet svært arbeidsbesparendeå dimitere de somikke henger like bra med isvingene som resten. Deter disse som havner i kategorien"udyktige".På rekruttskolene får legerinn hundrevis av kommendemenige i løpet avsvært få dager, og må påminutter finne ut om disseegner seg for militærtjenesteeller ikke.Denne jobben er svært vanskelig,men allikevel nødvendigfordi Forsvaret i sineberegninger kaller innatskillig flere enn de trenger.Et frafall på et visstantall kreves for at tall ogavdelingenes rekvisisjonerskal gå opp. Heldigvis harVPV god erfaring meddette, og sitter på tall omhvor mange som sannsynligvisvil forsvinne ut. Dettebetyr også at i et tenkt tilfellehvor innrykket utelukkendebestår av topptrentpersonell, både fysisk ogpsykisk, må en viss prosentut av systemet for å fåkabalen til å gå opp. Mendette er vel ikke legenesansvar?- En lege skal ikke la segstyre av Forsvarets rekvisisjoner.Dersom det blir innkaltet for stort antall erdette en utfordring for personellseksjoni avdelingene.Ved et slikt tenkt tilfelle vilalle videresendes fra oss,mener avdelingslege i H.M.Kongens Garde, majorHeldal Haugen. Han fortellervidere at selv om engardist får diagnose 10/1 ogdimiteres, betyr ikke det atpersonen nødvendigvislider av noen som helstpsykisk lidelse. – Det er viktigå få frem at det som liggerbak en slik dimisjon ofteer innrykksreaksjoner og tilpasningsvansker,men detkan også være andre ting,sier Heldal Haugen. -Legens jobb er å sørge forat soldatmassen somvideresendes til de ulikeavdelingene ikke tar skadeav året inne til tjeneste, verkenfysisk eller psykisk.Ved Gardeskolen i 2002 vardet 1301 gutter og jentersom møtte opp. Av disseble 174 stykker dimitert iløpet av de første dagene.Dette tilsvarer et prosenttallpå 13,4 %. FraVernepliktsverket får vi viteat av den dimiterte masse,er det om lag 70% somdimiteres på grunn av mentaleårsaker. Det som eruklart er hva disse årsakeneinnebærer.Kaptein Haugsmark, tidligereassisterende personelloffiserfor vernepliktigemannskaper i H.M.Kongens Garde, presisererat de tallene som her blirfremlagt fra Garden gjeldermannskaper som er kjent”udyktig”. Denne betegnelsenrommer mer ennkun de som dimiteres avpsykiske årsaker, og hanlegger til at det ikke finnesskikkelige tall på antallmannskaper som dimiteresmed denne kjennelsen.Men en slik kjennelse erikke hva folk flest kanskjetror den er. I det daglige blirpsykiske lidelser og mentaleproblemer ofte forbundetmed schizofreni og psykopater.Dette er mye meralvorlige sinnslidelser somikke gjelder for alt mannskapsom dimiterer medpsykisk diagnose.Selvfølgelig dimiteres detogså soldater med psykiskelidelser som schizofreni ogpsykopater, men HeldalHaugen legger til diagnosen10/1 ikke sier noe omhva som ligger bak. - Det erikke mulig å se om det foreliggeralvorlig sinnslidelse,dårlig motivasjon, uvanligsterk hjemlengsel ellerandre ting som rettferdiggjøren dimisjon av soldaten.Heldal Haugen menerat mannskapenes motivasjonsfaktorhar sunket myede siste tiårene, og at endårlig motivasjon letterefører til tilpasningsvanskerog svakere pågangsmot.Hvor enkelt er det egentligå utnytte et slikt system?Man skulle jo gjerne tro atpsykiske lidelser er noksåenkle å spille for en kanskjeoverarbeidet lege, noeGardens avdelingslege ikkeer enig i. - En lege skal haevne til å se gjennom ensom bløffer, mener HeldalHaugen. Han mener at detikke skal gå an å lure seggjennom systemet ved ålate som om man har enpsykisk lidelse. Her iGarden fins det også enpsykiater som vedkommendemå besøke før hankan dimiteres på psykiskgrunnlag. Men selv de somhevder at de lurte seggjennom et tilsynelatendevanntett system har de noket eller annet problem påbunnen mener HeldalHaugen. - Hvis en menigleser bøker og setter seginn i litteratur om psykiskelidelser for så å bestillelegetime hos oss, så liggerdet ett eller flere problemerbak, og det er disse vifinner avgjørende for omvedkommende dimitereseller ikke. Man dimiteresaltså ikke fordi man klarte ålure legene, men fordilegene raskt leste din planog forstod at det nok lå mertil grunne for "stuntet" enndet den menige kanskjeselv var klar over.Etterhvert vil det nok bli etbedre system på antalletdimiterte og deres eksakteårsak. Dette finnes foreløpigikke på data, men detteer nå på vei. At et betydeligantall menige dimiteres avsåkalte psykiske årsaker vilvi alltid ha, men hva somegentlig ligger til grunn forkjennelsen er per i dag ikkeså lett å finne ut. Men omman kommer hjem til vennegjengenetter å dimitertmed en psykisk diagnose,er det en lett utvei å si atman lurte systemet. Detteaksepteres som regel lettuten videre spørsmål. Menhvem som faktisk lurtehvem er nok noe legene vetbedre enn den dimiterte.www.garden.no13

Enzo FerrariLeketøyet for deg medpenger!Du har sikkert settdenne bilen allerede.Farraris nye flaggskipsom kun blirprodusert i 399eksemplarer bygger påen ny 12-sylindret motorsom yter voldsomme 660hestekrefter. 0-100 går unna påvel 3,6 sek, og de første tusenmetrene går unna på 19,6 sekunder.Bilen koster en hel liten formue, og krever at du alleredeeier minst et par Ferrarier. Sjansene er derforsmå for at vi vil se et slikt rødt monster på norskeveier med det første.Apple iSight.Et nytt og elegant designet kamerasom passer ypperlig til enhver macbruker. iSight er et høykvalitetskamera,og gjør videokonferanser tilen lek. Kameraet gir knivskarpebilder selv under dårlige lysforhold,og har en innebygget mikrofon.Med autofokus og en oppløsningpå 640x480, er dette det absolutte"must have" for deg som er på jaktetter et spesialdesignet kamera tildatamaskinen.Kameraet koster 1390 kroner påapple.comHarman/Kardon AVR 525Skal du ha deg ny forsterker, børdu prøve denne! En ny surroundreciever frah/k som sine forgjengere nok vilbli rost opp i skyene av kritikerne.Recieveren er utstyrt medbåde Dolby Digital og DTS-ES.Med sine 7 kanaler, som hver er på70W, gir AVR 525 gode muligheter foren absolutt stor hjemmekinoopplevelse ihjemmet.Recieveren leveres nå, og forventet prisvil ligge på rundt 15000 kroner.Sunnseeker Predator 75På bølgan blå skal man vel også trives... Derfor erPredator modellen fra Sunseeker et ypperlig valg. Denneenorme farkosten med vel 3900 hestekrefter drar fra selvraske speedbåter, og med et interiør som overgår alledine fantasier, er du fjordens konge og havets hersker.Båten er nydelig designet, og vekkerstor oppsikt hvorhen den befinnerseg. Gli inn i marinaen iMonaco eller press deg inni en av dine lokale båthavnerher til lands, ogfolk vil snu seg uansett.En nokså dyrgadget for mennsom har det meste.Lengde: 23 mHøyde: 5 mBensintank: 5000 literVanntank: 860 literMaks fart: 48 knopBoeingBusinessJetBli somRøkke, oggå til innkjøpav ditteget privatflyi luksusklassen.Fra Boeingfår du modellenbusiness jet som er enmodell basert på deres 737 rutefly.Flyet kan fly 14 timer non-stop, og du innrederflyet akkurat som du vil. Alt fra store, luksuriøsesoverom til spisesal, kjøkken og kontor fårplass i dette "huset" på vinger. Flyet er ogsåutstyrt med stort bad, og av tilleggsutstyr finnesdet ingen grenser. Her er det kun dineegne ideer som setter begrensninger.Prisen for herligheten ligger godt over 300millioner kroner, så det er bare å sette i gang åspare.14 www.garden.no

Apple Powermac G523.juni i år ble Macs nye G5 maskin presentert. Detteer den første datamaskinen som blir produsert med en64 bits prosessor, og som på alle tester hittil er overlegensine konkurrenter i PC verden. Apple satser stortpå design, og leverer her et nydelig produkt. Maskinenkommer på markedet i august, og ventes til Norge ibegynnelsen av september.Spesifikasjoner:2 x 2,0 GHz prosessor512 MB DDR400 128-bit SDRAM160 GB Serial ATACD-R / DVD-RDrivePris: 26.990,- utenskjermSony Aibo ERS-31L.Din nye vakthund! Denne lille krabaten kommer nå designetsom en liten bulldog. Den gjenkjenner 75 ulike typerstemmekommandoer som gir deg muligheten til å ha kontrollpå hvor og hva den skal gjøre. Aibo er også utstyrtmed et kamera på hodet, og tar bilder av ting og menneskerden finner interessant og spennende. Den kan ogsåkommunisere og overføre data med andre aiboer. Du kanaltså ha din egen hundegård full av disse uimotståeligesmå vesenene. Noe for din gamlebestemor kanskje? Eller kanskjeikke...Hunden kjøper du hvertfallpå sonystyle.com,og den koster degikke mer enn vel6000 kroner.Sony NX80V Color Clié.Denne rålekre håndholdte datamaskinen erdet aller nyeste fra Sony. Med innebyggetkamera på 1,3 Mpixel, kan du ta bilder isvært god oppløsning som også kanprintes ut på fotopapir. Maskinen har eninnebygget 200 MHz prosessor, og kjørermed operativsystemet Palm OS 5.Maskinen tar selvfølgelig Sonys egenminnebrikke, Memorystick, og meddette har du enorm lagringsplass til detdu måtte trenge. Med innebygget tråløstnettverkskort har du muligheten til å surfepå nettet der slike nett er tilgjengelig.Prisen blir høy, og vil ligge i overkant av6000 kroner. Du kan forhåndsbestille den påsonystyle.comNokia6600Mobilen leveres med en en ny ogavansert fargeskjerm med 65,536farger. Innebygget finner duRealPlayer som kan ta opp og spilleav ulike video klipp. Kameraet påbaksiden har zoom funksjon, og dukan lagre mye på mobilens 6 mbinternminne. Muligheten for å utvidetminne med minnekort har du ogsådersom det skulle begynne å skrante.Nokia 6600 har selvfølgelig også alleandre funksjoner som du forventerav din nye mobil, MMS, email,GPRS og HSCSD (hispeed internet).Mobilen er forventet å komme i fjerdekvartal i årBeachworld Biosphere.Den perfekte verden i din hånd! Nå er det du alltid hardrømt om å eie tilgjengelig. En beholder,testet og utviklet i samarbeid medNASA, som inneholder et perfektøkosystem i harmoni. Her leverplanter, dyr, alger og andreformer for liv i perfekt symbiosemed hverandre, og dethele er selvbærende og haren levetid på 3 til 5år.Dessverre er pakken kuntilgjengelig for engelske brukere,men forhåpentligviskommer også denne utroligeduppeditten til en butikk nær deg!www.garden.no15

Generalløytnant Sverre Diesen o”Ikke en gjeng tinnsoldater til pyNyutnevnte generalløytnantSverre Diesen er tidligereGardesjef og sjef fordistriktskommando Sør-Norge. Nå er han kommandørfor landstridskreftenepå FellesoperativtHovedkvarter i Stavanger.Diesen var en av de første som virkeligbegynte å gjøre noe med Garden isin tid som Gardesjef. Han startetblant annet eskortekompaniet. Detgjorde han nettopp fordi han såHMKG som en avdeling med et spesialoppdragsom krevde målrettetutrustning og trening hvis den skullelykkes.- Tradisjonelt hadde Garden i alt forstor grad forsøkt å være både envakt- og paradeavdeling, en beredskapsavdelingmed et spesielt oppdragog en alminnelig infanteribataljonsom produserte mannskaper for mobiliseringshæren.Generalløytnanten såpå dette som urealistisk, og ville setteen strek over rollen som produksjonsapparatfor mobiliseringshæren. I stedetmente han Garden skulle skreddersysfor sine helt spesielle oppdragsom stående avdeling, og det forutsatteblant annet en profesjonaliseringav eskortetjenesten både i henholdtil kjøretøyer og trening. Denneutviklingen har siden fortsatt i et sporDiesen er meget fornøyd med, ogmener samtidig at det er himmelvidforskjell på den måten HMKG i dagutfører disse oppgavene på og hvordandet var.Diesen har fortsatt et meget godt ognært forhold til H. M. KongensGarde;- Jeg har alltid ment og mener fortsattat Garden har en del kvalitetersom vi dessverre har mistet i andredeler av Hæren. Da sikter jeg til denvekten som legges på sluttet orden,nøyaktighet, fremtreden og en delandre formelle ting. Der andre avdelingerhar måttet ofre mye av dette,delvis på grunn av knapp tid og delvisfordi mye av det ikke er helt i paktmed tidsånden, er de bevart iGarden fordi de åpenbart er avbetydning for spesielt vakt- og paradetjenesten.Generalløytnanten er av den oppfatningat slike ting også slår ut påhvordan andre, mer feltmessige oppgaverløses. Han mener at gardistenelangt på vei kompenserer for enkortere disponibel tid til feltmessigtrening rett og slett ved å være mervant til å utføre ting raskt og nøyaktigsom en inneksersert vane.”Tiden i Garden står i en særer alltid noe ekstra når man shenger, enten det er samlet oøvelser i grønt eller enkeltvis

om H. M. Kongens Garde:nt!”Gardist Tor Hallvard Torson Mosdøl,Gardens Mediesenter- Dertil kommer at avdelingens særpreg,prestisjefylte oppdrag og generelthøye status gjør at man i Gardenfinner en helt annen avdelingsfølelseenn i mange andre avdelinger. I likhetmed alle andre tidligere gardesjeferer jeg derfor av den oppfatning attiden i Garden står i en særstilling nårman ser tilbake, og det er alltid noeekstra når man ser gardister i forskjelligesammenhenger - hva enten det ersamlet opp langs Karl Johan i svart,på øvelser i grønt eller enkeltvis påtrikken på vei på perm.Diesen mener Gardens håndtering avsvenskene som ville trenge inn påSlottet 17. mai var et klassisk eksempelpå akkurat det han oppfatter somGardens styrke. Da høflige henstillingerog korrekt tiltale ikke nyttet, blebråkmakerne lagt i bakken uten ”dikkedarer”og politiet tilkalt. - Det varmeget god reklame for avdelingen,som fikk frem poenget; Garden erikke en gjeng tinnsoldater til pynt, gardistenekan spille på hele registeret.stilling når man ser tilbake, og deter gardister i forskjellige sammenpplangs Karl Johan i svart, påpå t-banen på vei hjem på perm.”Fra Garden som en avdeling går vi littvidere til Forsvaret generelt. Forsvaretbåde har vært og er inne i en relativtstor omstillingsprosess.Diesen tror de siste årenes utviklingkommer til å fortsette framover, det vilsi at Forsvaret og spesielt Hærenkommer til å endre mer og mer karakterfor å tilpasse seg både de sikkerhetspolitiskeforholdene i verden rundtoss og Forsvarets økonomiske rammer.I praksis vil dette bety at dentradisjonelle mobiliseringshæren blirhelt borte, og dermed vil ikke måletmed førstegangstjenesten lengervære å utdanne mannskaper til mobiliseringsavdelingene.I stedet kommerresten av Hæren til å bli mer likGarden på den måten at vernepliktenbrukes til å stille operative og innsatsklareavdelingersom en del av førstegangstjenesten.- Dette harmonerervesentligbedre med de sikkerhetspolitiskebehovene, som erå kunne stille velutdannedeog velutstyrtestyrker påkort varsel bådenasjonalt og internasjonalt,ikke åkunne mønstre etstort mobiliseringsforsvarfor åmøte en omfattendeinvasjon avNorge, sierDiesen.Du skal snart tiltrei den nyopprettedestillingen sommilitær assisterendedepartementsrådgiver.Hvordan ser dupå oppgaver ogutfordringer somvil møte deg der?- Det viktigste blirå bidra til at den omstillingenForsvaret nå har påbegynt blir videreført,og at utviklingen i retning av etmer operativt og innsatsklart forsvarbåde ute og hjemme fortsetter. Dettekommer til å kreve mange vanskeligeavgjørelser og prioriteringer, men fraet faglig synspunkt er det jo en morsomog spennende jobb å gå til.Diesen, som i sin nye jobb vil få gradengeneralløytnant, sier at den viktigsteav det daglige arbeidet vil bli ålegge et fagmilitært grunnlag som erså godt at forsvarsministeren får tilslutningfra Stortinget for de endringersom foreslås, ofte i konkurransemed distriktspolitiskeog andre hensyn.Sverre Diesen har hatt en nærmestutrolig karriere i Forsvaret. Han hargått gradene fra en gang menigDiesen, til nå generalløytnant Diesen.Selv mener han at det viktigste er åvære villig til å ta nye utfordringer.Han sier også at man i tillegg måinnom en del obligatorisk tjeneste ogutdannelse som krever at man står påfor å oppnå et best mulig resultat.Diesen føyer til:- Men generelt tror jeg ikke det nytterå være alt for karrierefiksert og opptattav å sikte seg inn på bestemtejobber hele veien. Da er det bedre åta ting litt som de kommer, men det erklart; ringer de og spør om man vil taen utfordring, bør man si ja. Da fårman det også morsomst og mestgivende hele veien!www.garden.no17 5

ØVELSE KOSOV- en ny vri!GardistDaniel Lindebjerg HaalandGardens MediesenterOSLO/TerningmoenMG-skudd er avfyrt. En sikkerhetspatruljei området spinnerinn i landsbyen med en pansretjeep. Sirenene og blålyseneriver brutalt opp sommernatten...Øvelse Kosovo ble en annerledesøvelse for gardistene ved 4.Gardekompani. De tapre krigerne iHans Majestet Kongens Garde skullepå denne øvelsen være markørerunder generalprøven for Nor TaskForce som skal sendes til Kosovo ijuli på tryggingsoppdrag. Denneøvelsen står i skarp kontrast til de taktiskeøvelsene som vanligvisgjennomføres i HMKG. På taktiskeøvelser gis troppsordre fra kompaninivåder troppene får militære oppdragsom skal løses. I dette tilfellet komalle ordrer fra kommandoplass hosFIST-H. En av casene tok plass i denfiktive byen Romorama der tropper fraKp 4 var utplassert som rebelsk lokalbefolkning...... Kort tid etter patruljen buserKFOR’s Nor Task Force inn i landsbyen.Tryggingsoldatene tar kontrollog stripper alle for personlige eiendeler.De er på utkikk etter informasjonom mafiavirksomhet det har vært mistankeom.Albanerne som avfyrte skuddene harfor lengst gjemt unna alle våpen ilandsbyen. Ved hjelp av tolker avhørerKFOR soldatene lokalbefolkningenangående MG-salven som ble avfyrt.En viktig del av oppdraget er å finneillegale våpen. Ingen av de aggressivealbanerne er særlig sammarbeidsvillige.Et søksteam blir kalt opp for åoverta letingen etter våpenet. De tar ibruk spesialtrente hunder og metalldetektorer. Området gjennomsøkes.Våpenet lokaliseres umiddelbart...Biler fra ”rent a wreck”Som markører skulle gardistene forestillelokalbefolkning i Kosovo. Detteinnbefatter alt fra å spille sinnsforvirredeinnbyggere til lokale polititjenestemenn.Underlagt seg hadde 4.Gardekompani 8 MP’er og 4 politikonstablertil rådighet. Tilstedeværelse tildisse ekstra mannskapene var et leddi å skape en reell ramme rundtøvelsen. For virkelig å sette prikkenover i’en ble ti sivile biler fra bilutleiingsfirmaet”rent a wreck” leid innfor anledning. Markørene disponertedisse sivile bilene å virke realistiskeog gi det hele et sivilt preg. Alt blemed andre ord lagt til rette for enualminnelig realistisk øvelse for guttafra Forsvarets Innsatsstyrke-Hær,FIST-H.... Formiddagen etter er det på ny uroi landsbyen. En folkemengde haromringet en politibil. Arrestert i bilensitter en albansk politisk toppleder. Delokale politistyrkene har ikke ressursernok til å håndtere folkemengden.Situasjonen eskaleres idet mengdenbegynner å rugge og dytte på politibilen.Sikkerheten til sjåføren og passasjereneer i fare. Igjen blir NTF kaltopp... Første tropp bryter seggjennom ansamlingen inn til bilen.De er utstyrt med grunnutrustning,hjelm, AG-3 og stridsvest. Tett inntilbilen lager de en menneskelig lenkeved å holde fast i hverandre.Situasjonen er foreløpig under kontroll,men fremdeles ikke holdbar…Iført fullt verneutstyr med visir foran20 4 www.garden.no

O….hjelmen, store skjold og batongertramper andre tropp av NTF-soldaternoe senere taktfast gjennom byen.Trampingen og muren av skjold gir etmektig inntrykk. NTF-styrken bryterbestemt opp massen og lager etsterkt og effektivt kringvern rundtpolitibilen…www.garden.no 21 5

Garden tar av!Det Norske Forsvar har lenge benyttet seg av helikopteri tjeneste og på oppdrag, både i inn- ogutland. Men for en fremtidig Garde vil et bedresamarbeid med luftforsvaret bety en atskilligbedret beredskap og gjøre Garden til en hurtigreaksjonsstyrkemed svært sentral beliggenhet.Gardist Hans Christian BergeGardens MediesenterEt ukjent terrornettverk harinfiltrert vårt land, og våremilitære lagre står i fare!Ordre fra høyeste holdbestemmer derfor at altmilitært utstyr og materiellskal flyttes til et nytt ogukjent sted. Et skarpt sikringsoppdraggis til H.M.Kongens Garde. Oppgavener å sikre området rundt destørste lagrene hvor forflytningenvil skje. Men dethele må utføres raskt, -svært raskt!Gardens 1.Gardekompanier spesialtrent på dette, oger allerede klar for take-off.Deres trening har i storgrad gått ut på å forflytteseg hurtig, og over lengreavstander med helikopter.Med oppakning for å kunneoverleve over lengre tiduansett forhold, lasterGardistene opp på demange Bell 412 SP helikoptrenesom står klar på stripa.Deretter går turen i høyhastighet til gitt bestemmelsesstedhvor sikringsoppdragetskal utføres.Ved ankomst blir gardistenehurtig spredt utover området.Mens skarpskyttereholder lav profil og finner etvelplassert men sikkert tilholdsstedi høyden, opprettesdet vakt- og passeringsposterrundt området.Forflytning av utstyr kan nåsettes i gang.Garden har i dette tilfellefraktet mannskaper hurtigfra punkt a til punkt b for såå raskt gjennomføre detvaktoppdraget de ble satt tilå gjøre. Transportmiddeletsom ble brukt varLuftforsvarets helikoptertype Bell 412 SP.Per i dag har Forsvaret 18slike helikoptre utstasjonertpå flystasjonene iBardufoss og på Rygge.Disse ble satt i operativ tjenestepå slutten av 80-talletog på begynnelsen av 90-tallet, og har fungert som etmulti rolle helikopter medsvært mange bruksmuligheter.Helikopteret er et tomotorsflerbrukshelikopter som iNorge først og fremst harblitt benyttet for å støttehæroperasjoner med transportav personell og materiell.Det benyttes også somambulanse, til søk og redning,skogbrannslokking,overvåkning, rokognisering,mobil kommandoplass o.l.Et slikt samarbeid vil forGardens del bety at avdelingenkan operere over etatskillig større område enn idag, og samtidig kunnevære på plass svært raskt.Dette vil gjøre H.M.Kongens Garde til en allsidigavdeling som ikke barebeskytter Konge og kongehus,men som også kanutføre krevende operasjonersom massetjeneste ogsikringsoppdrag på sværtkort varsel.En mobil transportenhetsom Bell 412 SP vil ogsåkunne operere som lufteskortei samarbeid medGardens eskortekompanidersom et slikt oppdragskulle bli gitt. I et krigsscenariohvor H.M. Kongen oghans familie må eskorteresi sikkerhet, vil et Bell helikopterkunne ligge foran ogoversende informasjon tilGardens pansrede kjøretøyom hvilke vei de skal kjøreog om eventuelle hindringersom måtte oppstå.Spesialtrente gardister kanogså følge dette helikopteretog bli lastet ut vedeskortens bestemmelsesstedhvor de raskt kan sikreområdet før H.M. Kongenankommer.Fremtidens Garde vil kunneoperere som en spesialisertstyrke i hovestaden, i tilleggtil å være mobil i en sådangrad, at også oppdrag lengervekke vil kunne løses påen profesjonell og effektivmåte. Vi vil kunne utførekrevende operasjoner iurbane områder i like storgrad som i felt. Tropper oghele kompani vil få bredkompetanse på ulike typeroppdrag og scenarier, ogsom bataljon vil Garden haen bredde som få andreavdelinger kan vise til.Garden er en dynamiskavdeling som stadig utviklerseg, og kun fremtiden vilvise hvilke potensiale ognivå som finnes i Norgeskanskje mest sentralt beliggendespesialiserte avdeling.22 4 www.garden.no

www.garden.no 23 5

Nye kp-sjefer iI løpet av sommermånedene vil alle kompanisjefene, med unntak av kaptein Ranum idet nyankomne kp 2, skiftes ut. De nye kompanisjefene skal for første gang prøve segsom sjef for mellom 150-250 krigsmenn hver i kp 1, 4 og 5.Som kompanisjef i HMKG sitter man i kun to år. Fordelingen av de nye kompanisjefene blir som følger:Kp 1Kp 4Kp 5Kapt. Gamst, BørgeKapt. Geiner, Jan FredrikKapt. Sørensen, Pål HermanDet første som vil møte de nye kompanisjefene, er problemer knyttet til vaktavviklingen. Somkjent har HMKG manko på vaktgardister. Vaktbelastningen på hver enkelt gardist ser ut til å bliuholdbar i sommermånedene som kommer. Dette er en av de vanskelige problemstillingen kapteinenestår overfor.Ny modell i 4. GardekompaniMed den nye kompanisjefen følger også en ny modell for troppssammensetningen i Kp 4. I forkantav utsendelsen av Nor Task Force til Kosovo, ble det utdannet for mange befal. Resultatetble at HMKG fikk tilført et betydelig antall ekstra befal. Korporalene mister nå sin tittel som lagføreretil sersjanter og UB-korporaler. Dette er et system som praktiseres i utstrakt grad ellers iForsvaret. UB-korporalene som ankommer er tidligere gardeaspiranter som returnerer til HMKGetter 6 måneders opplæring på Værnes.Gardist på 9 ukerDe nye kp-sjefene vil møte forskjellige utfordringer når de tiltrer sin stilling 1. august. Tidligere S-3 (Operasjonsoffiser) i 6. divisjon, kaptein Gamst, som overtar kommandoen i 1. Gardekompani,vil nå gå fra en stilling som ”planlegger” og sjef for operasjoner til en stilling som direkte befalsmann.Den første kontingenten han får inn skal ha hele sin tjeneste ved Huseby leir etter direkteinnrykki juli. Den ferske kompanisjefens oppgave blir å få ”gulstripene” opp å gå som infanteristerog vaktgardister ni uker!Kp 4Etter 12 år i det militære er det igjen klart for et stillingsbytte for kaptein Geiner. Han forlater sinstilling i FIST-H Stab for å overta det som blir Gardens eldste kompani, kp 4.- Det er alltid moro å bli sjef, forteller han på guttaktig vis, tydelig spent på tilværelsen som kompanisjef.Den offisielle dimmisjonsdatoen for kompaniet er fastsatt til 25. september. Det gir kapteinGeiner knappe to og en halv måned med kompaniet.- Jeg har kun vært så vidt innom Gardeleiren, men det arbeidet som har blitt gjort med kp 4 hittilser ut til å være meget bra. Jeg tror ikke det er nødvendig med noen betydelige kursendringermed det første, sier han. I skrivende stund videreutdannes han og de andre kommende kompanisjefenepå et kompanisjefkurs i Halden som blant annet tar for seg emner som behandling avpersonell og materiell.Geiner poengterer at den største utfordringen i den nye jobben nok vil bli å synliggjøre en positiveffekt av sersjanter og UB-korporaler som lagførere- Når vi får tilført så store ressurser, forventer folk synlige resultater, avslutter han og hastervidere til nye forelesninger på kompanisjefkurset.Foto: FMS24 www.garden.no

HMKGGardist Daniel Lindebjerg HaalandGardens MediesenterKp 5Kaptein Sørensen vil overta stillingen som sjef i 5. Gardekompani. Han har tidligere vært en nær kollega av kapteinGamst som S-6 (sambandsoffiser) i FIST-H Staben.Gardens mediesenter ønsker de nye kompanisjefene lykke til med tjenesten i Hans Majestet Kongens Garde!www.garden.no25

H. M. KongensLt. GulbrandsenProsjektansvarlig ny profil HMKGGardist Tor Hallvard T. Mosdøl,Gardens MediesenterGardens visuelle profil ligger fortiden på opperasjonsbordet ogventer på en kraftig ”face lift”.Formålet med prosjektet er å utarbeideen enhetlig profil for H. M.Kongens Garde, som skal kommunisereHMKG`s kjerneverdier og prinsipper,og synliggjøre avdelingen påen riktig måte. Gjennom en ny totalprofileringskal vi internt og eksternt fåse den virkelige Garden, som er entidsriktig, moderne og relevant eliteavdelinginnenfor sine fagområder/spesialfelter.Arbeidet med å bygge opp en ny profilfor heleGAMMELTavdelingen er tidkrevende og resultatenevil komme litt puljevis frem til 26.november som er planlagt målgangfor prosjektet.Det første produkt som er produsert i”profilprosjektet” er en messeveggsom skal gi oss et helhetlig bilde avGardens identitet. Denne veggen skalkunne benyttes i en hver sammenhenghvor avdelingen er tilstede, ogdermed symbolisere bredden av vårtvirkeområde. Det ble også laget etprogram til Gardens dag som ble trykketi vår nye lay-out.Prosjektet utvikles i samarbeid medprofesjonelle aktører. ForsvaretsMediesenter (FMS) er sterkt delaktig.I tillegg kommer også sivile eksternefirma.Videre i denne prosessen vil det bl.a.bli laget en CD-rom som skal deles uttil alle ansatte ved avdelingen. Pådenne cd`en vil vi bl.a finne:- Maler for utarbeidelse av brosjyrer(fylle inn i ferdig tilrettelagte maler)- Maler på PowerPoint- Maler for ulike brev/skriv/ordrer- Maler for visittkort- Maler for alle type annonser- Maler for alle type skilt (bl.a. dør skilttil alle lag, tropper og kompanier)- Bildearkiv med moderne bilder (bilder som er tenkt til egen nettside,samt brukt i interne og eksternemedier)- PowerPoint-presentasjoner o.l- Logoer og emblemer- Ny dekor på kjøretøy- Maler for plakater og invitasjonermed merMange av disse tjenestene setter vi idag ut til eksterne firma, som for detførste tar seg godt betalt, og ikke nødvendigvisleverer et 100% produkt.Mye av grunnen er at vi i liten grad,frem til nå, har satt søkelyset på ogprioritert informasjonsarbeid. Det harogså i liten eller ingen grad vært noenrød tråd i det vi har gjort i det vi harønsket å identifisere oss med (sebilde!).Tanken er at vi skal bli mer selvhjulpnepå arbeid med nevnteområder, og ikke minst skal detbli enklere å lage riktige dokumenterog presentasjoner tilintern og ekstern bruk. Etannet viktig aspekt er atdette verktøyet i fremtidenvil spare oss fortid og unødige kostnaderpå rutineproduksjoner.Jeg mener det er engrunn til at mangekun oppfatter H.M. KongensGarde26 www.garden.no

Gardes nye profilsom ”Tinnsoldater” som går i ringrundt slottet, og at det eneste vi lærerer å marsjere og pusse sko.I stor grad kan vi takke oss selv formange av mytene omkring hvem vi erog hva vi egentlig gjør. Igjennomårene har vi hver gang det har værtsnakk om Garden hengt opp etbildeav en hornblåser, musikk- og drillkontingenteni Edinborough eller til nøden flott gardist på forport.I etterpåklokskapens ånd vil jeg kalledette en ”bevisstløs kommunikasjonsstrategi”som har bidratt til å svekkevår egen identitet. Til og med innenforForsvaret, og da også innen egen forsvarsgren,er det fremdelesusikkerhet omhvem vi er og hva vifaktisk kan tilby.På Krigsskolen blejeg personlig frarådetå søke meg tilH. M. KongensGarde hvis jeg såfor meg en militærkarriere, fordi detteikke blir betraktetsom ”operativ” tjeneste.Er vi fortroligmed at tjenesten vigjør ikke blir betraktet som operativog at utdannelsen vi driver er mindrerelevant enn den andre avdelingergjennomfører?Vi bør ta selvkritikk på hvordan vi harfremstilt avdelingen frem til i dag. Nårdet er sagt, er det på sin plass å rosede som har arbeidet med informasjonog da spesielt Gardens Mediesentersom på kort tid har gjort underverkermed å gi avdelingen et nytt og tidsriktigansikt utad, men sakens kjerne erat dette er noe avdelingen må gjøresammen igjennom bl.a. en felles forståelseav Gardesjefens intensjon ogaktiv bruk av ny og riktig profil.Vi fremstår profesjonelt på så mangeandre områder, det kler oss derforikke å å være uprofesjonellemed dette!Viser igjen til senere tids arbeid med”Gardisten” og diverse medieoppslaghvor H. M. Kongens Garde har værthovedattraksjonen i beste sendetid påtv, hovedoppslag i diverse magasinerog omtalt på radio. Jeg vil påstå atdisse tingene er med på å gi deg ogmeg en sterkere tilknytning til avdelingen,og kanskje vi blir litt stoltere avdet vi driver med.Profileringsprosjektet vil i dennesammenheng være et verktøy for ossalle til å bidra til å gi avdelingen enrettmessig identitet internt og eksternt.Det vil på denne måten bli et fellesansvar for ansatte i Garden å gi derette signalene om hvem vi egentliger.NYTTwww.garden.no27

FysisketesterGardesjefens mål er at alle gardister skalforbedre sin fysiske form med 10% i løpetav det året de er inne i Garden. Kompanisjefi KP1 sykler 170 mil for å få gardistene til åyte alt på dimisjonstestene som nå er igang.Kompanisjefen i 1. gardekompani, kaptein KenPedersen, lovte tidligere i år at han skulle sykle til sittneste tjenestested - Sørreisa - hvis hele kompaniethans ble godkjent på alle fysiske tester. Da 95% avgardistene hadde bestått, bestemte han seg for å tapedalene fatt og tråkke seg gjennom de 170 milenenordover. Dette for å gi de siste fem prosentene ekstramotivasjon til å yte alt på dimisjonstestene den sisteuken.Etter 8 dager på sykkelsetet ankom kompanisjef iGarden, Ken Pedersen, Sørreisa 29/06-03. Møtt avfamilie, naboer og lokalavis ble det feiring med champagneda han parkerte sykkelen.Det har i lengre tid vært diskusjoner rundt vernepliktigesfysiske form. Mange har påstått atmilitærtjenesten er med på å gjøre ungdommenlatere, ved å nedprioritere fysisk aktivitet.Dette bildet ville ikke Gardesjef, oberstløytnantTor Rune Raabye, at H.M. Kongens Gardeskulle stå for, og satte seg som mål at alle gardisterskulle forbedre sin form med 10% i løpetav førstegangstjenesten. I løpet av året iGarden blir en gardist testet en rekke gangerpå 3000 m, pushups, situps og hangups. 4øvelser som kan gi et godt bilde av hvilkengenerell form en person er i.Nijmegenmarsjenfor 75. gangNijmegemarsjen i Nederland eren 16 mil lang marsj som gårover fire dager. Den ble for førstegang arrangert i 1909 iBreda i Nederland, men arrangeresnå i Nijmegen hvor ogsånavnet stammer fra. Marsjen blefor første gang internasjonal i1928 da olymipaden iAmsterdam ble gjennomført.

Garden medny webshop!Nå kan du bestille slipsnål, mansjettknapper,lommekniv, turkopp, videomed presentasjon av Garden samtandre gardeeffekter fra Gardens nyewebshop.Nytt gardebefaltrenerI dag har det nye gardebefalet trent påsluttet orden. Dette er noe de trenger,spesielt pga. sin bakgrunn fra alle andresteder enn H. M. Kongens Garde.Det høres kommandoene "tropp - rett - påstedet hvil - hvil" på x-plass. Det trenes forat nye gardebefal skal kunne lære sineundersåtter nødvendige kunnskaper omsluttet orden. Med bakgrunn fra ulike avdelingerrundt ilandet er kunnskapenemegetvarierende.Likevel; om fåuker skal befaletvære klar til å tamot hundrevisav kommendegardister i nesteinnrykk. Myearbeid og innsatsligger forandem. "På stedethvil – hvil"!Kremen avnorsk ungdom!Toppidrettsutøverne på Kolsås kastet inn håndkledet påfredag. Gardens mediesenter tok seg en tur til det spesiellekompaniets forlegninger i Kolsås leir på dimisjonsdagen.Nestkommanderende i HMKG,Major Rikardsen, ble iGardesjefens fravær sendt for åforeta den seremonielle dimmiteringenav idrettskompaniet fredag27. juni. Ved endt tjeneste etter 6måneder får hver enkelt soldat etmeget spesielt vitnemål. Vedlagtligger også den velkjente tjenesteuttalelsenfra troppssjefen. I vitnemåletblir alle karakterer som erblitt oppnådd i tjenesten oppført.Det hele summeres opp i en rangeringav soldatene opp mot hverandre,fra nr. 1 til nr. 54 i dennekontingenten. Dette kan virke tøft,men disse soldatene er vant til åkonkurrere og denne rangeringsmetodenble det tydelig informertom ved innrykk.Sex på SlottetMandag starter RFSUs sommerkampanje, hvor de oppfordrerfolk til å ha sex på Slottsplassen og Akershus festning.- Dette vil ikke bli noe problem for Garden, mener presseoginformasjonsoffiser Robin Brynildsen.19/06-03 starter RFSU (Riksforbundet for seksuell opplysning)sin sommerkampanje, hvor mottoet er "Ha sex ute!".På plakater er Slottet ogAkershus festning blittforeslått som steder hvordet kan være flott å "ståi rett".- Vi skal nå ut til ungdommermed et alvorligog viktig budskap. Danytter det ikke medskremselsannonser omgonoré. Vi må gå frammed glimt i øyet, sierdaglig leder i RFSU,Tone-Berit Lintho tilDagbladet.www.garden.no29

HMKG og USMC’srepresentanter iNorge har i en stundhatt kontakt for å sepå et mulig fremtidigsamarbeid. USMC harvært interessert i å fåigangsatt et samarbeidmed den NorskeHæren og da spesieltHMKG og FIST/H.Denne kontakten haddepågått i ca 6 mnd da undertegnedefikk en invitasjon tilå delta på ”Force ProtectionEquipment Demonstration”.Dette var et tilbud jeg ikkekunne si nei til. I tillegg tilrelasjonsbygging så programmetfor selve messenut til å ta for seg en rekkemateriellkategorier medrelevans til HMKG’s dagligevirke.Temaet var ForceProtection, eller styrkebeskyttelsepå Norsk. Dette eret meget vidt begrep somfor denne messen omhandletalt fra hengelåser tilelektriske gjerder. Ikke altvar like relevant for HMKG,men jeg opprettet kontaktmed en rekke leverandørerinnenfor utstyr som ermeget interessant innenfordagens og ikke minst fremtidensHMKG. I grovtkunne man dele messeninn i tre kategorier: Ikkedødeligevåpen, fysiske sikkerhetsanordningerog elektroniskesikkerhetsanordninger.Det mest interessanteog mest relevante varuten tvil ikke-dødeligevåpen.Pr i dag har ikkevåre vaktmannskaper noegodt alternativ til AG-3 iutøvelsen av sin vaktfunksjon.I ytterste konsekvenskan våre vaktmannskapervære nødt til å bruke sinAG-3 for å uskadeliggjøreen trussel. Terskelen for åbruke skarpe skudd er (ogskal være) meget høy. Såvidt meg bekjent har ikkenoen gardist løsnet etskarpt skudd i utøvelsen avsin primærfunksjon sidenkampene på Lundehøgda i1940. På messen ble etmeget godt alternativ til7,62 x 51 presentert.Systemet heter TASER. Deter utformet som en pistolog skyter ut to trådstyrtepiler ut til ca 7 meter.Skytteren kan sende enelektrisk impuls gjennomtrådene som fullstendiglammer den som blirbeskutt. Representanten fraFIST/H kan underskrive pådette da han, delvis uvitende,ble forsøkskanin fordette våpenet. Jeg fikkdessverre ikke tatt bilde avvirkningen, men jeg kanunderskrive at han ble fullstendigslått ut.Et slikt våpen kunne værtoppbevart hos vaktkommandørenog kunne blittbrukt for å paralysere voldeligepersoner inntil politiethar overtatt situasjonen(kunne vært hendig å hattunder episoden med de 3voldelige svenskene på 17mai).Et annet, og kanskjemer aktuelt system påvakt er pepperspray.Pepperspray har en lignendeeffekt som CS-gass,bare mye mer ubehagelig.Dette kan komme til å bliaktuelt å innføre alleredefra høsten av. I august skalbefalet i HMKG på kurs hospolitiet. Et av momenteneunder kurset vil bli bruk avpepperspray. En megethendig sak var en lommelyktmed innebygd pepperspraydispenser.Den var tilIkke-dMaj. RikardsenNk Gardeforveksling lik en standardMag Lite som vi i dag harpå alle våre vaktsteder.HMKG skal i fremtidenvære i stand til å utføremassetjeneste (riot control)på kompani størrelse. Deter Kp 1 som er tiltenkt denrollen i HMKG. Vi er i ferdmed å anskaffe standardmassetjenesteutstyr somskjold, køller og hjelm medvisir. Hæren er i dag ikke ibesittelse av materiell somkan påvirke en aggressivmasse på avstand. På messenble det presentert enrekke materielltyper somgjør nettopp det:- Relativ mange utstillerevar innenfor kategorien”Less lethal weapons” Dettevar stort sett ammunisjon tilstandard kaliber 12 hagleeller til 40 mm.Ammunisjonen er tiltenkt åskremme og/eller påføresmerte. Gummiprosjektiler,”flash-bangs” (skarpt lys oghøyt smell) og ”bean-bags”(tøyposer fylt med stålkuler)er eksempler på ammunisjonsom ble demonstrert.- Et annet våpensystem var”pepperball”. Det var rett ogslett et forsterket paintballgeværder malingen ikulene var byttet ut medpepperspray. Peppersprayhar en lignende effekt somCS-gass, bare mye merubehagelig. Med et pepperball-geværer en i stand til årape ut 180 kuler i front aven menneskemasse og dermedskape en vegg av pepperspray.Den er selvfølgeligogså meget effektiv vedtreff i brystkassa på et individda peppersprayen utløsesi treff-øyeblikket.På en messe med så myehøyteknologi og ”militærporno”var det litt fornøyelig åkonstantere at den simplestetingen var den mest relevantefor dagens garde.Jeg fant en piggtrådhengerpå en bortgjemt gressplen iutkanten av messeområdetog tenkte ”Denne haddevært perfekt forKrigskvarteret” Hengerenhadde 5*70 meter ferdigmontert3-dobbelt kveilehinder.Det var bare å festeendestykket og kjøre ut hinderet.Hengeren var ogsåutstyrt med vinsj som droinn og komprimerte piggtråkveilenpå en meget raskog effektiv måte.Denne hengerenkunne som sagt gjort livetlettere for mange gardister idagens operative konsept. Ifremtidens garde er jeg ikkehelt sikker på anvendbarhetenav denne hengeren.Gardesjefen har postulert at”de store kringverns tid erover”. Jeg tror dog fremdelesat noen kveiler medpiggråd vil være kjekt å ha.30 www.garden.no

ødelige våpenwww.garden.no31

Norges GardistforbundPostboks 7, Røa Tlf.: 23 09 73 330701 OSLO Fax: 23 09 72 78/32 81 16 83NORGES GARDISTFORBUND (NGF)PARAPLYORGANISASJON FOR LANDETS GARDISTFORENINGERI NGF’s formålsparagraf finner vi flg:”NGF arbeider for å bevare og styrke det kameratskap som ble knyttet under tjenesten iGarden. De arrangerer møter, stevner o.l. og yter bidrag og frivillig arbeid for å fremmesosiale og humanitære tiltak til beste for de gardister som er i tjeneste.”Vi er alle stolte av å ha tjenestegjort i HMKG, og ser det som en forpliktelse at vi kanbidra med det vi finner mulig, slik at avdelingen ikke mister sin egenart.Forhold av politisk, økonomisk og historisk karakter gjør dette arbeid viktigere i dagenn tidligere.FASTE OPPGAVERBeste gardist i hvert kompani får tildelt statuetten ”Gardisten”Gardens Ur, som Kongen overrekker beste gardistUtvekslingsbesøk foregår hvert år mellom de nordiske landNordisk møte arrangeres av NGF hvert 3. årBesøk på jul- og nyttårsvakter med gaver og hilsner fra NGFBladet ”Gardisten” sendes ut fem ganger pr årÅrlige forbundsturer til utlandet arrangeres med veteraner oggardistenes foreldre som deltakereStøtte til skytekonkurranser innen egne rekkerStøtte til kongepingvinen ”Nils Olav” i Edinburgh ZooHilsner eller oppmerksomheter i fm personers merkedagerArbeid med Slottsvaktmedaljen og NGF’s ErkjentlighetsmedaljeArbeid med salgsartiklerOpprettelse av nye gardistforeningerANDRE VIKTIGE OPPGAVEROrienteringer og lysbildekåserier med temaet ”H.M.Kongens Gardes historie”for alle nye kompanier, drillkontingenter og befalskursLysbildekåserier om Garden med diverse vinklinger for norske og utenlandske grupperOrienteringer om NGF to ganger i året pr kompaniOmvisning for inn- og utenlandske grupper som ønsker å se leiren, eller spesielle deler av denne”Uniformsvoktere” sammen med Garden. Det derier seg om en stadig oppfølging av vår paradeuniformfor å holde den korrektKontakten med våre 9.april-gardister er meget viktig for Garden og veteranene. Vi nevner ogsåkontakten med 6., 7., og 8. kompanis personellÅrlig henvender en rekke personer seg til Garden eller NGF angående seg selv eller familiemedlemmersom har tjenestegjort i Garden, helt tilbake til StockholmsperiodenGamle tropper og kompanier henvender seg til NGF for å arrangere gjensynssamlinger etter 25,30, 40, eller 50 årGardens Æresbevisning til beste befal eller sivilansatt. Dette er en gedigen statuett fra tidl.Gardesjef Leif Schanches fond. NGF er med i styret for denne æresbevisning.En rekke andre premier og erkjentligheter utdeles hvert år. Avkastingen av et stort legat gitt aven tidligere formann i BGF føler NGF seg forpliktet til å følgeopp slik at intensjonen med legatet stemmerGardens kanonlavetter er gitt av NGF. ”Kanoninspektørene” kommer fra NGF”Operasjon kringla!””Gardens Venner” er det NGF som administrererNGF er medlem av Norges Militære Kameratforeningers Forbund /Folk og ForsvarNGF etablerer stand på ”Gardens Dag” o.a.Noen oppgaver skal være ”usynlige”PresidentSverre ØverlandVisepresidentNils S. EgelienSekretærKjell PedersenKassererJan O. Weidemann BredvadUtenlandske sakerAnders BredesenStyremedlemmerKjell MartinsenTorbjørn SætreOddmund OlsenMagne HelgheimUnderforeningerOppland GardistforeningPostboks 7422801 GjøvikSarpsborg og omegnGardistforeningPostboks 4181703 SarpsborgHedmark GardistforeningNarmovegen 862323 IngebergHalden og omegnGardistforeningBøe Gård Torpedal1764 HaldenGardens BefalsklubbGullhaugstien 51354 Bærums verkOslo GardistforeningPostboks 105, Røa0701 OsloBuskerud GardistforeningPostboks 41073005 DrammenVestfold GardistforeningØ.Smidsrødvei 643120 TønsbergTrøndelag GardistforeningStokmovn. 38A7500 StjørdalNorske DrillgardistersForbundPrestbråtvn. 323055 KrokstadelvaTelemark GardistforeningPostboks 13835 Seljord32 www.garden.no

GARDISTFORENINGENES SPESIELLE OPPGAVERMinnehøytidligheter ved Midtskogen og Lundehøgda. Stell, ivaretakelseogminnestunder på begge steder ivaretas av HGF i samarbeid medElverum ogRingsaker kommunerI Gardens øvelse ”Sleipner” deltar mange veteraner ofte overflere dager somøvelsesapparat. OGF administrerer veteranenes deltakelseKonserter og drilloppvisninger går ofte i regi av en gardistforeningVeterandrillgardistenes oppgaver utført i inn- og utland kanneppe noen annen nasjon oppvise maken til! Deres tjenestegjennom mange år er av uvurderlig stor betydning for Garden ogNGFBefalsklubbens store donasjoner til Garden opp gjennom åreneer i stor grad i hht vår formålsparagrafForskjellige sosiale tiltak som ofte er rettet mot vaktkompanieneOverværer Gardens merkedager hvor Garden inviterer til påfølgendelunchSkytingen om Lars Fronth’s pokal foregår to ganger i året i regiav BGFDe som ønsker å delta bes ta kontakt med NGFs skyteleder/kontaktHans Erik Hauge,telefon 32 70 08 32. - Det vil bli sendt ut skriv til tilsluttede foreninger.To kjente veteraner fra SarpsborgBuskerud Gardistforeningminner om skytingen om Lars Fronth’s pokal, annen del, utendørs,som vil foregå påFiskum Skytterlags bane, Darbu, søndag 12. oktober.Påmelding på banen fra kl. 10.00. Skyting fra kl. 11.00.Det skal skytes liggende, avstand 100m.Etter ordinær skyting, kan skyttere etter eget ønske forsøke segpå feltskyting!Adkomst: Fra Drammen, E 134 til VESTFOSSEN, derfra dengamle veien i retning Kongsberg. Kjør til DARBU; vedFolkehøgskolen, ta til HØYRE, under jernbanen, og man er påskytebanen! Servering i Skytterhuset!Norges Militære Kameratforeningers Forbund (NMKF)arrangerer skytekonkurranse i regi av IngeniørvåpnetsSoldatforening, lørdag 13. september på Eggemoen, Hønefoss.Skyting med AG 3, avstand 200 meter.I regi av NMKF ble de XXIX Nordiske Kameratforeningersstevne 2003 avholdt i Kristiansand i tiden 12. – 15. juni.Det meldes om et meget godt tilrettelagt arrangement!Fra NGF deltok Torbjørn Sætre (arrkom) OGF, Jan-ErikSkjeggerud, OGF,Frank Rønningen, VGF, Kåre Wadel, VGF, og Ernst R. Asplund,BGF.Telemark Gardistforening i samarbeid med Folk og ForsvarUnder Dyrsku’n i Seljord 12.-14.sept. vil Telemark gardistforeningi år dele stand med Folk og Forsvar, vi ser frem til og gledeross til samarbeidet under den store folkefesten i Seljord,i.fjor var Dyrsku’n besøkt av 76 000 personer. Folk og Forsvarer en helt upolitisk organisasjon stiftet i 1951 med formål å spreopplysning om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og kunnskapom totalforsvaret. Det vil bli arrangert et sikkerhetspolitiskseminar på Granvin Kulturhus torsdag 11.sept. Dette vil bliannonsert senere. Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommentil seminar og Dyrskuetreff.HØSTENS PROGRAMMed helsing Bjørn Øygarden(form.)Styret har begynt å jobbe med høstens program. Det ser ut til atvi får to medlemsmøter i løpet av høsten. Det ene blir en "ut-idet-blå"turi slutten av september, begynnelsen av oktober,. Pådenne turen vil vi trolig også legge det ekstraordinære årsmøtet,hvor regnskap og revisors berettelse skal godkjennes.Det andre arrangementet blir et julemøte i november. Nærmereinformasjon og påmelding vil følge i eget medlemsbrev i løpetav august.Lisbeth Vesterås, Trond Jarsve,Øyvinn Pedersen, Anders Bredesenwww.garden.no33

Er det ellers noe dere lurer på, eller ønsker du å komme medforslag og innspill? Ikke nøl med å ta kontakt, adresser er somfølger:Post:Oslo GardistforeningPostboks 105, 0701 OsloE-post:eskjegge@online.noTlf:Sekretær Jan-Erik Skjeggerud 67 59 03 08, mob. 90 06 26 79Ta kontakt, det er derfor vi er her.Olav Ring overleverer gave fra Halden til A. N.NESTE NUMMER:1. Vi nettopp tilbake fra en fin NGF tur til Heetlen, Brussel ogMons. Reportasje i neste nummer.2. NGFs jubileum på Hovedøya skriver vi om i neste nummer3. Forberedelser til neste års NGF tur er i gang. HOLLAND!4. Vi trenger sponsorer til en kjempefinJUBILEUMS MEDALJE.Gardemusikere på årsmøte i SarpsborgFra HA - Halden AvisTekst: Hanne EriksenFestningens 25 kanoner skal være ferdig pusset o gmalt til 2005.Åtte i år ogsåI fjor fikk arbeidsgjengen tatt åtte. Nå er den i gang igjen. Åttetil står for tur i år og må under malerkoster med owatrol, arcanolog bengalakk. Kanonenes understell skrapes, pusses o gpåføresenten rød eller hvit maling.- Det krever en del grunnarbeid. Å slurve med grunnarbeidetlønner seg ikke, uttaler eldre gardister. Olav Ring, BjørnLyche, Reidar Karlsen og Rolf Waldenstrøm forteller at de sekspleier å være fem - seks som pusser opp disse kanonene.Tilbød segGardistene har det trivelig sammen. Dette er sosialt. Medlemmerkommer sammen på fritida, og ikke bare på medlemsmøtene igardistforeningen.Olav Ring forteller at foreningen fikk en forespørsel ommedlemmene kunne pusse opp den store Schneider-kanonen. Detble det sagt nei til. Medlemmene tilbød seg heller å ta jobbenmed de 25 mindre kanonene.34 www.garden.no

"Kari “SY” dimmerGratulasjoner90 år29. september Rudolf Eriksen85 år23. oktober Reidar Loge27. oktober Jens Anton Poulsson06. november Erik Østbye70 år06. september Odd Claussen20. september Arne Nygaard60 år02. september Per Meyer29. oktober Jan A. Sørem09. november Jan Oddvar Storberget18. november Harald Moberg26. november Knut Erik Burud50 år12. september Harald G. Thomsen35 år08. september Knut Olaf Lien14. september Trond-Rune J. Jarsve05. november Hallvard Aarønes08. november Jonny Rye30 år06. november Jens Hauglum15. november Reidar Wollan25 år03. november Frank Andersen04. november Per Ivar MobyInnmeldingsblankettNavn:Fødselsår:Adresse:Tlf. Privat:Tlf. Arbeid:Postnr. og sted:Yrke:Tjeneste i HMKG fra til iKp tropp somJeg melder meg inn igardistforening.Sted/Dato:Underskrift:Ververens navn:Adresse:Fortegnelse over gardistforeninge finnes på NGF-sidene i bladet