TollereTekst: Gardist Breivik - Hans Majestet Kongens Garde

Gardister og gardevenner!Ansvarlig utgiverOdd Andreas SøbstadPresse- og informasjonsoffiserJoar Sæterdal VikGrafikerEmil KjelsrudRedaksjonEmil KjelsrudOdd-André OverøieSveinung ArnestadStian BreivikAnsvarlig NGF-siderEgil NilsenAnders BredesenForsidefotoOdd-André OverøieBaksideNorsk Militær TattooAdresseHM Kongens GardeGardistenPostboks 7 RØA0701 OsloRedaksjonen avsluttet15. mars 2010Opplag3700TrykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.noVi er allerede drøye to måneder inn i 2010 og dermed et nytt virksomhetsår. For HMKGhar det fredsoperative vaktoppdraget ved de Kongelige residenser fortsatt førsteprioritet.Deretter følger Gardens beredskapsoppdrag, den grunnleggende befalsutdanningen og deseremonielle oppdragene.For seks måneder siden stilte jeg krav til vaktgardistene innen to spesifikke områder: Fulloversikt knyttet til adgangskontroll og reglene for maktanvendelse. Gjennom Gardesjefensformelle evaluering før første vakt, statusrapporter, stikkprøver og tilbakemeldinger fra våresamarbeidspartnere er det gledelig å konstatere at vaktgardistene tilfredsstiller mine krav.Fortsett slik! Gardestridsgruppen holder det beredskapsnivå som dagens rammer tillater ogvi jobber med å ta ut ytterligere effekt av avdelingens potensiale.Ut over det daglige vaktoppdraget har HMKG i siste periode løst en del andre viktigeoppdrag. 6. januar 2010 deltok HMKG i bisettelsen av krigsveteranen Knut MagneHaugland, 29. januar 2010 deltok HMKG under mottakelsen av Claes Joachim Olssons bårefra Afghanistan, og 15. februar 2010 deltok Garden i bisettelsen av krigsveteran og tidligereGardesjef Jens-Anton Poulsson. Oppdragene ble løst på profesjonelt vis, og jeg har mottattmeget gode tilbakemeldinger. Å ha en avdeling som Garden til å skape en verdig ramme islike sammenhenger er viktig for Forsvaret, Hæren og ikke minst for de pårørende.Etter en svært vellykket festkonsert i Oslo konserthus og en rekordtidlig musikk- ogdrilldebut i Drammenshallen i januar, dro 3. Gardekompani til Australia for å delta i EdinburghMilitary Tattoo i Sydney. I løpet av fire kvelder fikk kompaniet vist sine kvaliteter for ca 100.000begeistrede tilskuere, en meget kvalitetsbevisst arrangør og ikke minst de andre deltakernepå tattooen – ca 1.400 i tallet. Dette var meget god reklame for Hæren, Forsvaret og Norge,noe også den norske Generalkonsulen i Sydney ga uttrykk for. Jeg registrerer imidlertidnoen kritiske kommentarer her hjemme med hensyn til hvordan Garden kan ta seg rådtil å sende et kompani til den andre siden av jordkloden. Mitt svar til dem er enkelt: Dethar ikke HMKG råd til. Arrangøren derimot, betalte villig for det kvalitetsproduktet 100.000mennesker kjøpte dyre billetter for å få oppleve.Med nytt år kommer nye budsjettildelinger og det er ikke til å stikke under stol at 2010 blirnok et stramt år både for Hæren og HMKG. For at Garden, også i 2010, skal bli i stand til åløse de pålagte oppdrag med sedvanlig gardistisk presisjon, må alle bidra til at mest muligav ressursene kanaliseres til virksomhet som bidrar direkte til oppdragsløsning eller somunderstøtter slik virksomhet. Her må alle ved HMKG delta aktivt. Stikkord for dette er”vær nøktern”, ”vær kostnadsbevisst” og ”let etter tiltak for interneffektivisering”. HMKG erallerede ganske god på dette, noe seieren i ”Energikampen” er et godt bevis på. Jegregistrerer at vi på mange områder allerede ligger på en nøktern linje og at vi er relativtkostnadsbevisste. Dette skal vi fortsette med og, om mulig, forsterke.Nye utfordringer venter. Jeg ser frem til felles innsats i løsning av Gardens oppdrag!Gardisten deles ut til alle gardisteri HMKG. I tillegg sendes den tilDet Kongelige Slott, medlemmenei gardistforeningene, FST, Forsvarsdepartementet,Utenriksdepartementet,utenlandske forsvarsattachéerog ambassader i Oslo,velferdskontorer, bibliotek i størrebyer, samt en rekke skoler og størrebedrifter.SøbstadOberstløytnantSjef HMKGwww.garden.nogms@garden.no

04 Generalprøve i Drammen05 Til minne om J. A. Poulsson06 Innrykk på GSK08 Nærkampkurs09 Øvelse Skarpskytter 410 Edinburgh Military Tattoo12 Portrettet: Gunnar Sønsteby16 Delelageret17 Åpning av Holmenkollen18 Guide til nærområdetKjære leserVinteren er så vidt på hell og klisteret må etterhvert overta for tørrvoks under skiene.Appelsinene ligger påskeklare i butikkene, oghyttefolket forbereder påsken på fjellet. Noenskal om kort tid dimittere etter fullført tjeneste,mens andre nylig har rykket inn. Noen harnettopp startet sin karriere, mens andre erpensjonert. To ting har vi felles; vi er allegardister og vi leser alle Gardisten.Gardisten er ment å skulle tjene to formål, detene er å være til nytte og hygge for gardistene,mens de gjør sin verneplikt, det annet å bevarekontakten med gardistene etter at de haravsluttet sin gardetjeneste, kommentertedaværende Gardesjef Petterson i Gardistennr.1 1946.Selv om over 60 år har påvirket både form ogfarge, er intensjonen fortsatt den samme.Gardisten, som vi i redaksjonen velger åkalle et «magasin», kommer ut med fire utgaveri året. Hver utgave er lagt slik i tid at denkommer ut kort tid før eldste kompani dimitterer.På den måten blir magasinet en flott avskjeds-20 Skifte av HTV21 Gardeball22 Duellen: Curling26 I-off.-tips27 Utdanning28 Fotoreportasje30 VUPIKT32 Øvelse Karl Roll33 Cold Response 201034 Bildegallerigave, samtidig som den også blir en godvelkomstgave for nye rekrutter få uker senere.Gardisten er spekket med spennende stoff på52 sider, hvor de siste fem sidene er forbeholdtNorges Gardistforbund (NGF).I hver utgave kan du blant annet lese noenfaste reportasjer, slik som På vakt, Duellen ogPortrettet.I På vakt følger vi en yrkesgruppe som løser enslags vaktordning basert på døgnkontinuerligdrift. På denne måten får vi som gardisterinnblikk i andre måter å løse et vaktoppdrag på.Kontorsjef Tor Gjermund Fredriksen og hanstollerteam på Gardermoen har bidratt til at vii dette nummeret kan gi deg en artikkel heltutenom det vanlige. Gardens mediesenter fikkfri tilgang og ble med tollerne på spaningsoppdrag.Duellen er en underholdningsreportasje dervi utfordrer andre profesjonelle innen deresfagfelt. Slik ønsker vi å måle kvaliteten pådagens gardister. Det skal også nevnes at36 På vakt: Tollere38 HTV Taler39 Notiser40 Quiz / Nyttige nettsider42 Kampeskadronen44 Hva skjer i Oslo46 Gamle bilder47 NGFdet slett ikke er hver gang vi kan innkasserehjemmeseier. I denne utgaven kan du lesehvordan det gikk da noen jegere fra 4. Gardekompaniutfordret noen av Norges bestecurlingjenter.I Portrettet kan du lese et intervju som tar forseg en person med en helt særegen og spesiellhistorie. Intervjuobjektet skal alltid ha enrelasjon til Garden, på den ene eller andremåten. Portrettet er også en skildring av møtetmellom intervjuer og objekt. Objektet dennegangen heter Gunnar Sønsteby.Dette bladet er laget for deg som er gardist,var gardist eller skal bli gardist. Utgaven du nåleser, holder et meget høyt nivå, både i tekst ogbilder, så vel som grafisk. Det er takket værede hardtarbeidende gardistene i redaksjonen.En stor takk sendes også til jentene i StabekkCurlingklubb, under ledelse av FlemmingDavanger.Kaptein Joar Sæterdal VikPresse- og informasjonsoffiserGARDISTEN | 3

Tekst og foto:Korporal ArnestadSTJERNEOPPTREDENU2, Elton John, Iron Maiden, The Clash,Queen, Bruce Springsteen og enda engod del fler. Listen over storheter som haropptrådt i Drammenshallen er lang. 22.januar 2010 ble enda en berømthet ført pålisten. Hans Majestet Kongens Garde skrevseg inn i hallens stolte historie.Drammenserne kjente sin besøkelsestid.Flyten av nye publikummere ville ingen endeta. Buskerud Gardistforening visste hva degjorde da de booket Drammens storstue til 3.Gardekompanis verdenspremiere på musikkogdrillshowet anno 2010.Når sant skal sies så var det ikke kunverdenspremiere på drillshow publikumfikk gleden av å overvære denne kvelden.Drillshowet som H.M. Kongens Garde skullevise frem på Edinburgh Military Tattooi Sydney varte nemlig bare i rundt et kvarter,noe som kanskje hadde vært litt i kortestelaget for en helaften med underholdning.Derfor begynte festaftenen med enegen konsertdel for Musikk- og Signaltroppenfra HMKG. Med dirigent Nilsen somkonferansier var det opp til musikkinstruktørCaspersen å lose gardistene trygt gjennom flere utfordrendestykker. En oppgave han mestret med den største selvfølge.I rundt en time underholdt Gardemusikken de fremmøtte medalt fra Beatles til marsjmusikk.Verdenspremieren nærmet seg med stormskritt, men førden tid kom, skulle Drammenshallen få gleden av å huse etannet korps med gode drillferdigheter. StrømsgodsetMusikkorps imponerte publikum med fengende og velspiltemusikkstykker, krydret med leken – men samstemt –marsjering. Korpsets dirigent og tamburmajor Trond Nilsen såut til å nyte hvert sekund av fremføringen.–Vi er langt unna korpssesong, derfor er vi glade for at vi fåranledning til å skjerpe sansene våre her i kveld.Strømsgodset Musikkorps brukte den fullsatte hallen somøvelsesgrunnlag før avreise til en turnering i Tyskland i midtenav mars.Endelig var øyeblikket alle hadde ventet på kommet. Denstore urfremføringen av programmet som skulle stjele mangtet militær-tattoo-hjerte i Australia. Til stormende jubel entret3. Gardekompani, bestående av Musikk-, Signal og Drilltropp,hallen. Det var en så godt som perfekt gjennomføring. I løpetav fire små måneder har gardistene gjennomgått en intenstrening for å takle nettopp slike øyeblikk på best mulig måte.Et publikum bestående av familie, venner og gardevenner lotseg villig begeistre. Øystein Graffer, far til gardist Graffer, varblant dem som var mektig imponert.–Jeg var også tilstede på Festkonserten i Oslo Konserthus, ogdet var en veldig flott forestilling. Men ja, drill gir det hele enhelt annen dimensjon. Det blir noe ekstra.Han hadde stor tro på at 3. Gardekompani ville gjøre segbemerket i Australia.–Hvis de gjør det like bra som i dag kan jeg med sikkerhet siat det går fint. En slik prestasjon skal de være fornøyd med.Øystein har fulgt progresjonen til 3. Gardekompani frakonsert til konsert, men drillbiten var det første gang han fikket skikkelig innblikk i. Han lot seg imponere over hvor god mankan bli i løpet av fire knappe måneder.–Dette har vært et mål for min datter, men for meg så var detforholdsvis overraskende at hun ville gå den her veien. Dethar nok vært stritt innimellom, men hun er veldig målbevisstog vet hva hun vil, så motivasjonen hennes er god.Gardist Graffer får nok god støtte hjemmefra óg, for det er ikkebare innenfor musikken månedene i 3. Gardekompani har sattsine spor.–Hun er jo blitt litt mer ryddig etter hvert.4 | GARDISTEN

6 | GARDISTENMed sekken

full av snøÅpne fryseboksen din. Tøm den for alt innhold. Kontrollsjekk at termostaten er innstilt på -18 grader eller lavere. Legg deg oppi og bli dermens du utfører følgende øvelser: Stå i ferdigstilling i noen minutter. Fyr litt primus. Løp en 3000m eller to. Drill på å ta av og på deg skienedine. Ha litt diverse fysisk fostring med storsekken på. Ta frem det gamle teltet ditt. Sett det opp. Ta det ned igjen. Sett det opp på nytt. Gjentaøvelsene i noen uker. Prøv å ha færrest mulig avbrekk slik at du blir vant til kulden. Nå har du fått et lite innblikk i hvordan det kan føles åvære rekrutt med januarinnrykk på Terningmoen.Tekst: Korporal ArnestadFoto: Gardist Overøie–Det går egentlig ganske greit. Det er nårdu er midt oppi det at det er verst. I ettertider man bare glad for erfaringen manhar fått. Det er hardt, men gøy.Uke fem har begynt godt for januarinnrykket,det er en ”mild” uke. Kvikksølvetvaker rundt ti minusgrader. Vel en månedinn i militærkarrieren har rekrutteneGarmannsland, Hoff og Sømme kommetgodt i gang med både skyte- og bakbanetjeneste.I temperaturer helt ned mot25 minus, har de fremtidige gardistenefått opplæring i grunnleggende soldatferdigheter.Overgangen fra det sivile liv har gåttgreit skal vi tro de tre rekruttene. Fornavner byttet ut med etternavn, Conversesko med feltstøvler. Garmannslandkan fortelle om lange dager med dennyanskaffede HK´en.–Vi har hatt ganske mye våpendrilling sålangt, og telt. Mye telt.Rekruttene merker at treningen harlønnet seg, det går vitterlig fortere etterhvert. Teknikken sitter, selv med vindvotter.–Så lenge teltet er tørt så går det veldigbra, kan Sømme fortelle.Den første øvelsen for rekruttene stårfor tur ca. samtidig som Gardisten gåri trykken. I løpet av en hektisk bivuakkøvelseskal de ferske soldatene få prøvdut kunnskapen de har opparbeidet segså langt. Det er en del ”triks i ludo” sommå på plass før den tid. De fleste klarer åkomme seg gjennom et feltdøgn eller to ikulden, men litt ekstra kunnskap i forkantgjør det hele så mye bedre.Rekruttene ser ikke mørkt på å hablitt innkalt i januar kontra august.Selvfølgelig hadde det ikke gjort noemed 30-40 ekstra grader i luften, meni stedet for å se det som et problem erde ferske soldatene fast bestemt på åheller fokusere på utfordringen det erå lære seg de grunnleggende tingene ikulden. Rekruttperioden har også byddpå andre utfordringer enn bare kulde.Den nye hverdagen inneholder mye klesbrettingog noe omvask. Likevel vil ikkeHoff ha det til at befalet er unødvendigstrenge.–Så lenge vi oppfører oss så går detgreit.Garmannsland kan utdype.–De er ikke så ille, vi har vel egentligbare godt av å lære å vaske skikkelig.I begynnelsen ble det mye omvaskpå guttene, men etter hvert har detkommet til en ordning på det områdetogså. Bare de får god nok tid på seg gårdet som regel i orden. Én gang i uken erdet ekstra viktig at vasken går i orden,for da betyr forskjellen på godkjent ogikke godkjent spesielt mye. Permvaskenbør ikke slå feil. Men perm betyr ikkenødvendigvis hjemreise; rekrutt Sømmehar funnet ut at det egentlig er ganskegreit å bli igjen i leiren noen helger.–Jeg var igjen i leiren den andre permhelgenvår, noe som viste seg å væreutrolig herlig. Det var mindre folk her ogman kunne bare slappe av å gjøre detman ville.Rekruttene skal være på Terningmoenfrem til påskeferien, da venter Husebyog en fem ukers gardeperiode på defleste. Det kan fort bli en liten kontrasti forhold til den hverdagen de er vant tilfra 6. Gardekompani. Hvitkamo vil byttesut med gardebelte, grønn tjeneste medsort. Rekruttene burde egentlig alleredeha begynt å lære seg å telle til 116.–Det blir sikkert kos, sier Garmannslandoptimistisk, det er jo sikkert et slit, mendet er ganske kult når ting går i takt.En innstilling han absolutt bør ta medseg til Huseby hvor taktstokken står ogventer.GARDISTEN | 7

Tekst: Korporal ArnestadFoto: Gardist OverøieAdrenalinet pumper, fokuset er på topp. Luften er fylt av en merkbar eim avsvette. Sertifiseringskurset i nærkamp er ikke for pingler eller latsabber.Befal fra Garden kurses i nærkamp fra A til Å.På klossholdI seks dager fra morgen til kveldlegger befalet massive krefter i åetterkomme meldingene fra hovedinstruktørenløytnant Friise. Deførste tre dagene har gått bra med fåskader og god fokus fra deltakerne.–Så langt er jeg godt fornøyd medinnsatsen. De gutser på og er ikkeredd for et blåmerke eller to.Løytnanten er en av kun to i Norge mednivå 3-sertifisering i nærkamp. Han vethva han forventer av kursdeltakerne.–I løpet av seks dager skal de lære segalle former for nærkampteknikk. Detinnebærer slag, spark, nedrivningsogskyteteknikk. Det krever fokus. Dethandler ikke bare om å lære segteknikken selv, man skal også væreså trygg på den at man kan lære denvidere.mer, og kanskje bruke litt flere triks.Det blir teknikk og litt jenteslossing, littbiting, kloring og sparking på de retteplassene. Men slik må det være, forhvis ikke taper man bare.Ved fullført kurs oppnår befaletsertifisering som nivå 1-instruktører,det vil si at de kan undervise soldater inærkamp. Mostad mener at kurset harstyrket henne som instruktør.–Det er jo et sertifiseringskurs først ogfremst, ikke bare et vanlig nærkampkurs.Vi avslutter dagen med å instruerehverandre, det gjør at man følger endabedre med på leksjonen og lærer mergjennom å prate seg gjennom den ietterkant. Man blir mer trygg på hvaman skal si, og hvordan man bedrelærer bort teknikker.Selv om nærkamp handler om åuskadeliggjøre motstanderen erløytnant Friise godt fornøyd med at dethar vært få skader på kurset.–Det har vært to skader så langt, meningen av dem var så alvorlige at ikkedeltakeren kunne retunere for å fullførekurset.Testosteronnivået kan fort bli litt høyt påslike kurs, heldigvis er det en motvektblant deltakerne. Sersjant Mostaddeltar som eneste kvinnelige innslag.Hun er godt fornøyd med hvordankurset er bygget opp.–Det er en veldig realistisk trening. Viøver ikke bare teknikk, men får ogsåtrent på å gjennomføre det hele når vier stresset.Det er ikke alltid like lett å være enestekvinne. Ren fysikk må ofte overvinnesgjennom bruk av noen egenlærteteknikker.Det er Garden selv som har tatt initativtil kurset. Mostad er ikke i tvil om atbataljonen vil komme styrket ut av det.–Når vi blir instruktører i Garden vilsoldatene våre få et bedre utgangspunkti å forstå hvordan det er å være ensoldat i en reel kampsituasjon.Gjennom nærkamptrening lærer manmye om seg selv, om aggresjon og hvormye det går an å presse ut av seg selv.På kursets nest siste dag skal gardisterfungere som markører for instruktøraspirantene.–Regner med at de gleder seg veldig tilå slå litt på befalet, det kan jeg tenkemeg. Men jeg har ikke tenkt så mye pådet enda, jeg tenker mer på at vi skalha en øvelse hvor man skal pushe segselv, og se hvordan man klarer å bruketeknikken i for eksempel mørket ellerandre situasjoner man kan komme oppi.–De fleste er jo sterkere enn meg,men det betyr jo bare at jeg må gutse8 | GARDISTEN

–På en rekke følg… ETT! Opprulleringen begynner, oggardistene marsjerer taktfast. Først på stedet, så følger deetter på én rekke. Men i stedet for de skarpe smellene avparadesko som treffer brostein, høres her den dempedeknakingen av fotposer mot kram snø. Like bortenfor erto gardister i ferd med det som ser ut som en forrykendeslåsskamp, med slik intensitet at de nærmest velter overen som ligger på alle fire og blåser det han makter på etdøende bål. Man må være kreativ for å holde varmen nårtemperaturene synker godt under tjuetallet.SKSK 4Tekst: Gardist BreivikFoto: Gardist OverøieDet mangler verken på kreativitet eller humør når gardisterfra 1. Gardekompani er på øvelse Skarpskytter 4. Den førstenatten på øvelsen krøp temperaturene ned under 30 minusgrader,og gardistene merket kulden godt.–Det er i grunn godt og varmt i teltet, men når vi er ute og øverer det ekstremt kaldt, sier gardist Bondhus som ligger i stillingog speider mens resten av laget rykker fremover i terrenget.–Man hater litt når fingrene blir stivfrosne gjennom vindvottene,og man ikke klarer å bytte magasin fordi det er såkaldt.“Dette er litt som å kaste en babyi vannet og håpe instinktene slårinn og redder hamLikevel er humøret på topp og gardistene klarer som regel åholde på varmen. Kanskje er motivasjonen at de om litt skalpå skytebanen og gjennomføre ”laget i angrep” med skarpammunisjon. For første gang.–Dette er litt som å kaste en baby i vannet og håpe instinkteneslår inn og redder ham, sier fenrik Nilsen med et lurt smil.Utfordringen han forespeiler lag 2 fra tropp 1 går ut på en sivilopprørsgruppe som planlegger en større aksjon i nærmestefremtid. Når Nilsen i tillegg forteller at opprørerne har pansersom må tas ut, kan en formelig se det klø i fingrene på lagetsom står rundt.Kort tid etter er bane 25 en slagmark. Grønne helfigurer spretteropp over hele feltet, men blir raskt pepret ned av en hyperaktivMG på høyre flanke, eller av observante geværmennsom sikrer mens resten av laget flytter fremmover. Etter hvertsom litt terreng er tilbakelagt øker både glisene til gardisteneog skuddtakten. Åpenbar fryd er dog ikke den eneste følelsensom melder seg. Det tar på å sprinte framover i svært kupertterreng med snø til tider langt opp på låret samtidig som manpasser på å holde pipen på våpenet så langt unna snøensom mulig. Når målet er nedkjempet og laget samles forgjennomgang skulle man ikke tro det var godt under 20minus. Samtlige er andpustne, og på enkelte dryppersvetten fra blide ansikter.Til tross for at øvelsen kom bare uker før 1.Gardekompani dimitterer, er det ingenting å si påmotivasjonen underveis. Fienden blir effektivt nedkjempetmed kuler og krutt, og kulden bekjempesmed sluttet orden og vennskapelige brytekamper.GARDISTEN | 9

AustraliaTekst: Gardist IsaksenFoto: Korporal BråtenHelt siden 21. september har befal og soldater i 3. Gardekompani arbeidet flere dager, til nesten hele tattooen sto på hodet av bekymring over at Hanshardt. Vi har hatt tolv og en halv time tjeneste hver eneste ukedag, noenganger også i helgene. Vi har strøket mange kvadratkilometer meduniformsstoff, pusset bort flere bokser med skokrem og stiftet nærmerebekjentskap med asfalten i Plasthall enn det som kanskje er ønskelig.Men hver dag hoppet gardistene ut av sengene lenge før revelje. Kuldentrosset vi med dødsforakt, og alt med den største selvfølgelighet. Vihadde et mål, og det var Australia! Mye av den andre tjenesten måtteofres, og vi måtte hele tiden gå videre, selv om vi kanskje ikke var klarefor det. Vi var usikre på om resultatet ville bli godt nok. Ville vi rekke å fået drillprogram opp og gå på halvparten av tiden man vanligvis bruker?Ville den raske fremgangen være en hemsko senere i utdanningen? Menså, tidlig en januarmorgen kunne vi ikke tenke mer på det. Da sto vi der,klare til avreise. Tiden for å så var over, nå skulle vi se om arbeidet vårtbar frukt.Sent om kvelden 28. januar ankom vi Sydney, øre etter over 23 timerpå fly, 10 tidssoner krysset og med vekslepenger i alle mulige valutaer ilommene. Vi ble innkvartert på Wesley College, en del av universitetet iSydney. Bygningene var gamle og utrolig vakre, men som alt annet dernede, fulle av insekter. Det første som møtte 3. Gardekompani var endiger edderkopp i jentedusjen. Dusjen ble stengt, en liten påminnelseom at Australia er hjem for noen av verdens mest giftige edderkopper.Krypdyr og andre ulumskheter til tross, jeg tror man trygt kan si atkompaniet sov godt den natten.På grunn av den overhengende faren for jet lag, fikk vi lov til å sovehelt til klokken halv åtte den neste morgenen. I følge ukeseddelenskulle vi starte rett på drilltreningen, men som så ofte,gikk ikke alt etter planen. En del av lasten vår, nemliginstrumentene, geværene og paradeuniformene,hadde ikke kommet frem, så treningenble utsatt. Og utsatt, og utsattigjen. Og slik holdtdet på iMajestet Kongens Gardes Musikkorps ikke hadde fått instrumentenesine. Første forestilling nærmet seg med stormskritt, men vi forsøkte ågjøre det beste ut av situasjonen. Det ble nærmest en liten attraksjon iseg selv at vi på hver eneste fellesøvelse gikk drillen mens vi lot som omvi holdt instrumentene, tok lufthåndgrep og sang av full hals. Omsiderdukket lasten opp i hagen utenfor forlegningen. Det var sent om kvelden,og de fleste hadde lagt seg, men vi kom oss opp og fikk kontroll påutstyret vårt. Heldigvis var alt i god behold.Stort sett samtlige hadde gledet seg til det fine været vi skulle få “downunder,” men varmegradene glimret med sitt fravær. Vi hadde i forkant fåttutdelt særdeles lekre uniformsshortser, som alle gledet seg til å bruke.Men det viste seg at det ikke var nødvendig, faktisk hadde vi hatt merbruk for regntøy. Det regnet nesten hver dag den første uken, særligunder generalprøven. Regnværet var så kraftig at man nesten ikke kunnese fem meter foran seg. Hattene ble våte, buksepressene forsvant ogdet surklet i skoene. Tubaene ble så fulle av vann at de måtte tømmesjevnlig, og treblåserne hadde store problemer med å få lyd i instrumentet.Likevel var det en av de bedre drillene vi har gått, og befalet mente dethadde gått en liten fanden i oss. Det var et adrenalinkick uten like, enopplevelse kompaniet har snakket mye om i ettertid, og sent kommer tilå glemme. Dessverre var det ikke publikum tilstede for å ta del i gleden.De kom ikke før dagen etter, men da veltet de inn hovedporten i storemengder – endelig var dagen for første forestilling kommet!Det var en spent gjeng som lastet opp på bussen på vei mot SydneyFootball Stadium. Vi ankom mange timer før selve forestillingen, oghadde god tid til å slappe av i hvileområdet. Mot slutten av forestillingsperiodenfikk vi innarbeidet gode rutiner med både praktiske og mentaleforberedeleser. Selvfølgelig var nervøsitet noe vi hadde snakket endel om på forhånd, men det er i hvert fall mitt inntrykk at det visteseg å ikke være et nevneverdig problem. Alle var såfokuserte på det de skulle10 | GARDISTEN

gjøre, og så ”dønn tilstede,” som NK kompanipleier å si, at de fire forestillingene forløprelativt smertefritt.Et av de mest populære innslagene undertattooen var Top Secret Drum Corps fraSveits. Med fyrverkeri og ild på trommestikkenelaget de en forestilling uten like.Signaltrommegutta ble gode kompiser meddisse, og den ene dagen klarte de å samletrommeslagere fra nesten alle deltakerlandenefor en uoffisiell trommekonkurranse.Hvem som vant vites ikke, men det varfullt av kule triks og ”smoothe moves,” ogstemningen var på topp blant den anseligemassen tilskuere som hadde samlet seg.Siste forestilling var vemodig, for alle vissteat det betød slutten på en fantastisk reise,både bokstavelig talt og i overført betydning.Heldigvis hadde vi nesten tre hele dagerekstra til å kose oss i varmen, men somkaptein Wiik sa:–Hadde det vært opp til Forsvaret, haddedet vært rett hjem. Men flyene går bare påonsdager, så … vi blir her litt lenger.Og det var det ingen som begynte å grineav. Fritiden ble brukt til sosialisering, bådepå eget ”insj”, men også i tvungen form.Da snakker jeg selvfølgelig om kompaniutfluktentil Ku-Ring-Gai nasjonalpark. Vi fikkoss en liten tur i de australske skogene, detvar flott utsikt og mange fascinerende dyr.Mange syntes det var rart å se papegøyer ogkakaduer som ikke satt i bur, mens flereandre trykket den australske skogskalkunentil sitt bryst. Under turen ble vi delt i to, denene gruppen var så heldig å få se flere villekenguruer, mens den andre gruppen barefikk se bakdelen på en wallaby som satt ogspiste. Men den var veldig søt, da. Lunsjenble inntatt på en svært koselig restaurant, førvi ble satt av på Manly Beach, der vi kunnebade og sole oss så lenge vi orket. Tirsdagen,altså dagen etter, var helt åpen, og det ervel like mange versjoner av den som det ergardister i troppen. Med andre ord: alle drohvert til sitt for å gjøre det som passet dembest. For noen var det å se Avatar i 3D påverdens største kino, andre satset på å brukeopp alle de australske dollarene sine på klærog designeralmanakker. Den siste dagen iSydney besto for det meste av pakking ogreising og slikt, men jeg vet om flere som fikkklemt inn en snarvisitt til stranda for å jobbemed brunfargen og surfeteknikken.Hans Majestet Kongens Garde er en velkjentaktør på tattooer, og regnes blant de allerbeste i verden, noe vi ble minnet på hvergang vi prøvde å bevege oss utendørs pådeltakerområdet. Vi ble ofte spurt om å stilleopp på bilder. Særlig av en mann med enveldig interesse i Garden. Hanklarte å samleautografene fra i hvert fall halve kompaniet.Et annet bevis på HMKGs rykte var atarrangøren faktisk hadde så lyst til å haoss som deltakere, at de betalte deler avoppholdet for oss. Forventningene var høyenok til å gjøre enhver usikker. Men detviste seg at både produsenten og de andredeltakerne var fornøyde og imponert overdet vi hadde fått til på bare fire måneder, ogdet var nok flere som hevet et øyebryn da defikk høre at vi ikke er profesjonelle.I det store og det hele var oppdraget en fulltut positiv opplevelse. Man kan si at Australiaturenhar vært 3. Gardekompanis ilddåp. Enung og uerfaren kontingent ble satt på prøve,og besto. Stemningen i kompaniet er endabedre enn før avreise. Før håpet og trodde viat vi hadde det som skulle til for å bli ekte kp.3-gardister, nå vet vi at vi har det som skal til.Forhåpentligvis føler den enkelte seg noenerfaringer rikere, og har fått mer i sekken.Ikke at det er det vi har størst behov forher i militæret, men likevel. Det er kjektå ha.GARDISTEN | 11

NorgeEt viktig stykkeTekst & foto:Korporal Arnestad–Det hadde vært grusomt.Gunnar Sønsteby er sikker i sin sak. Mappen ruver på bordet. Oversikten over foredragsvirksomhetenlyver ikke; i en alder av 92 år har Sønsteby aldri vurdert å trappe ned.–Jeg kan ikke sitte stille. Selv lørdagen må jeg gjøre noe. Noen ganger blir jeg helt fortvilet påsøndagen. Da får jeg ikke gjort noe, finner ikke folk.9. april 1940 våkner Gunnar Sønsteby opp til meldingen om at tysketropper har gått i land i Norge. Han går på jobb som vanlig, men påettermiddagen må han finne ut hva som egentlig skjer. Han får tak isykkelen sin og tar turen til Karl Johan. Synet som møter ham er surrealistisk.Nærmere 2000 tyske soldater marsjerer i takt nedover mothovedgaten. Det er ingen tvil i Gunnars tanker.–Klart vi måtte ta igjen.To dager senere befinner Gunnar seg på toget på vei mot Myllafor å kjempe mot okkupasjonsmakten. Han blir plassert i 4. troppav Hansteens skiløperkompani. Det skal ikke ta mange dager førhan møter krigens sanne ansikt. Philip Hansteen er blitt skuttkun hundre meter unna. Krigens virkelighet presser på, menGunnar merker fort at han likevel ikke får nerver av farene.–Jeg skjønte det da krigen begynte at jeg var littegranneannerledes enn mange andre. Jeg reagerte ikke skikkelig nokpå fare. Det var nok både en styrke og en svakhet, men midtoppi det hele var jeg rolig.2. mai må Gunnar erkjenne slaget for tapt. Han ligger påUllevål sykehus med alvorlig lunge- og bihulebetennelse.Det ser håpløst ut. Konge og regjering klarer heldigvis åevakuere til Storbritannia for å arbeide for frigjøring avNorge derfra. Gunnar Sønsteby skal komme sterkt igjen.Det er tirsdag, en normal kald marsdag i Oslo by. PåAkershus festning har Gunnar Sønsteby nettoppinvitert meg inn på kontoret sitt. Det er glød i øynenehans når han forteller om motstandkampen han ogandre førte under krigen. Han skildrer medsamme entusiasme og detaljrikdom som iradiointervju fra 50 år tilbake.–Jeg synes Max Manus-filmen er ålreit. Dener med på å vise hvor farlig det vi drev medegentlig var. Det får du ikke frem i en bok.Tortur får du ikke frem i en bok.Sønsteby går ikke lei, flere ganger i ukensitter han på kontoret sitt fordypet iarbeidet med å passe på at historien aldriblir glemt. Han holder fremdeles foredragog engasjerer seg i samfunnsdebatterom krigsveteraner. Noe rolig pensjonisttilværelsekommer ikke på tale. Han er godtvant til høyt tempo, i mer enn 60 år har hanfartet land og strand rundt. Først i papiretstjeneste, senere for å fortelle om motstanskvinneneog -mennene.Hva er det som driver deg?–Det handler om å komme til nytte. Åforklare ungdommen hva som skjedde, erspesielt viktig. Når jeg ser at andre likerforedragene mine, at de synes at de ermoro, så er det er kjekt for meg også. Da erdet bare glede.>>12 | GARDISTEN

GARDISTEN | 13

Du tok en enorm risiko ved å arbeide i motstandbevegelsen. Tenktedu ofte over hvilke konsekvenser det kunne få hvis du ble tatt?–Under krigen visste jeg at hadde jeg flaks, så holdt det, hvis ikke,kunne det gå riktig ille. Jeg hadde ikke noen tro på overlevelse, detvar helt uinteressant. (…) Det var jo også en enorm fordel å ikke hanoe nervesystem i ulage. Jeg kunne sitte og prate med gutta sliksom vi gjør nå, midt oppi det. Helt avslappet.Deg mot Fehmer, ble du litt revet med i spillet?–Ja, katten og musen. Vi snakket om det da jeg møtte ham etterkrigen. Jeg sa at det var så deilig at det ikke var han som lyktes, menjeg. Vi satt i hver vår rolle. Jeg syntes bare synd på ham, jeg visste athan kom til å bli skutt. Det var trist, men nødvendig. Han var enhelt forferdelig torturist. Hadde han bare satt det i system, men nei.Han var med på torturen personlig.Hadde du innimellom følelsen av englevakt?–Nei, det var helt naturlig at det gikk bra. Jeg følte at jeg hadde sikretmeg så godt som mulig. Jeg kunne ikke skjønne hvor det skulle ryke.Men som sagt, litt uflaks ... Sønsteby lar utsagnet henge i luften.Mot slutten av 1942 var ikke flaksen på motstandsmannens side.Kriminalrat Fehmer fra Gestapo hadde fått kjennskap til Gunnarsegentlige navn. Mannen som var kjent for sine sadistiskeavhørsmetoder, nølte ikke et sekund med å gå etter foreldrene tilGunnar. Faren ble tatt som gissel 23. februar 1943.Hvordan er det mulig for en tjuetoåring å lykkes så godt imotstandkampen?–Når man er frisk, så kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke skalgjøre en jobb.Det er viktig å huske på at det var ganske mange i motstandsbevegelsen.Handelsflåten var den viktigste, de gjorde at vikan si at vi var med på å forkorte krigen. Alle gjorde sin pliktfor å kjempe mot diktaturet, for demokratiet, det er veldighyggelig. Tross alt følte jeg at jeg hadde 98 prosent av befolkningeni ryggen.–Jeg hadde snakket med ham på forhånd og spurt, hva gjør jeg?Du gjør jobben din, sa han,og så skal jeg gjøre min. Hanble sittende to år på Grini. Vifortsatte. Det var sånn detburde være, vi syntes det varhelt for jævlig, men sånn varnazismen. Diktaturet.Hva med din mor?–Jeg var veldig redd for at de skulle følge henne til meg. Haddetyskerne vært litt lure så hadde de gjort det. Da hadde de tatt meg.Mistet du aldri håpet underveis?–Nei, nei. Det er umulig for meg å forestille meg at demokrati vilbli slått av diktatur. Aldri. Og det har jeg rett i. De som kjemperfor demokratiet vil ikke gi seg. Vi vil slåss til siste mann, alt fordemokratiske rettigheter. Det er jo det det egentlig handler om.Jeg hadde ikke noen tro påoverlevelse, det var heltuinteressant.“–Jeg brøt alt da jeg dro til Amerika i november 45 for å få en sivilutdannelse. Det ble enpause fra krigsoppstyretde neste 20-30 årene. Allesom hadde forretningermed meg rundt i heleNorden ante ingenting.Det var deilig. De harsett det i aviser nå isenere tid. Det var Erling Fjeld (et annet av Sønstebysmange alias) som hadde vært i England, Gunnar Sønsteby haddetatt det rolig. Det er litt morsomt.Motstandsmannen hadde skjult identiteten så godt at hansommeren 1945 ble innkalt til militærtjeneste på Heistadmoen vedsitt rette navn, Gunnar Sønsteby, en person som ikke hadde utførtnoen form for tjeneste under krigen. En britisk D.S.O. ble liggendei et skap i departementet i ett år før Fjeld-navnet ble koblet medriktig person.Han finner frem et ark med noen av passene han brukte underkrigen.–Jeg har laget alle selv. Underskriften til K.A. Marthinsen sitterfremdeles i hånden. Den øvde jeg lenge på i forkant. Revisorutdannelsenmin betød litt. Jeg hadde lært å være nøyaktig ogforsiktig. Hver gang en mann ble arrestert, fikk jeg vite det. Hvisjeg fikk høre at noen som kjente til for eksempel Bråten (et avSønstebys alias) ble arrestert, så visste jeg at det var fare på ferde.Dagen etter fantes det ingen Bråten. Det var spennende og interessant,uhyre interessant.Du forteller i dine egne bøker om hvor vanskelig du hadde for åslå deg til ro etter krigen. Kan man si at tiden i etterkant var et liteantiklimaks?–Nei, i grunnen ikke. Jeg hadde ikke noen følelse av det. Jeg levde etnormalt liv slik jeg hadde gjort hele tiden. Kom og spiste og bodde.Gikk klokken ni om morgenen og kom inn igjen rundt elleve.Det var bare det som skjedde på dagen som var litt annerledes?–Ja, det er klart.Hva tenkte du om tyskere i etterkant av krigen?–Jeg reiste ned til Tyskland etter tiden min i Amerika, denne gangenvar det ikke etterretningsagenter jeg søkte, men papiragenter.Ingen følelser hang igjen. Nå måtte vi gjenoppbygge Tyskland oghjelpe dem på fote. Vi måtte gi dem en sjanse til å bli et skikkeligdemokrati.14 | GARDISTEN

–Dette med Manus-filmen er veldig viktig for å få frem spiriten. Tiltross for at vi ble pint i hjel, så fortsatte vi å kjempe. Det er det folk ikkehelt har forstått tidligere – at det var vår skjebne. Etter å ha sett filmen,kommer gjerne folk å sier: ”Nei, det kan ikke være mulig.” Men jo, detvar slik. Historien om Talaksen som tar livet av seg under tortur foreksempel; slik var krigen.Hva gjør denne oppmerksomheten med deg?–Det er bare koselig. Alle spør om noe. Også får jeg mail så jeg kan drukne, og masseforbannelser etter hvert fordi jeg ikke svareralle. Jeg kan jo ikke svare på 100 mailer i ukenjeg. Hvordan skal jeg klare det? Dermed får jegnoen sinte mail av typen ”Jeg sendte deg eposti går, hvorfor har du ikke svart?”Sønsteby humrer litt. Den oppvoksendegenerasjonen har han ingenting vondt å si om.I dag er krigsveteranen Norges høyestdekorerte borger. Han er den eneste som harmottatt Krigskorset med tre sverd. Likevelfremstår ikke Sønsteby som en mann somliker å snakke om egne meritter. Jeg må nøstelenge før han er villig til å svare på spørsmåletom hvilke kvaliteter han tror andre setterhøyest ved ham.–Jeg pleier å være åpen da, alle setter jo prispå det.Han får betydelig bedre attester av andre,statsminister Jens Stoltenberg hadde følgendeå si om Sønsteby i 2008:–Hvis vi ikke kan bruke begrepet helt omGunnar Sønsteby, kan vi ikke bruke det omnoen. Gunnar Sønsetby er en levende legende,men hovedmannen selv liker ikke heltebetegnelsen:–Krigsveteran er mer passende. Jeg synes manbør alminneliggjøre det.Foredragene hans gjenspeiler denne trangentil å snakke om andres bragder.–Først og fremst handler de om handelsflåtenog Kong Haakon. Det er viktig at den norskebefolkningen, og ikke minst ungdommen,får vite om hvilken flott konge vi hadde, oghvilken jobb handelsflåten gjorde. Så hender det jo da at det passer åtrekke inn en av mine egne historier til slutt. I forbindelse med Manusfilmenog Oslo-gjengen forklarer jeg gjerne min rolle i det hele.De siste årene har oppmerksomheten rundt Gunnar Sønsteby nådd nyehøyder. Filmen om Max Manus og resten av Oslo-gjengen har vekketinteressen for krigshistorie i alle lag av samfunnet. En allerede relativ fullalmanakk har blitt enda tykkere.–Jeg har bare positive erfaringer medungdommen i dag. Uansett hvor jeg reiser, fårjeg gode signaler.Jeg har hørt tidligere at du legger femårsplaner.Gjør du det fremdeles?–Ja, det er klart.Og hva er planen videre?–Fortsette. Kort og godt. Fortsette fem år til.Det er jo livet mitt. Stadig på jakt etter nyeting. Stadig full fart.Født: 11. januar 1918Kallenavn: Kjakan, Nr 24Rang: KapteinBragder:Ledet Kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo.Etter krigen var han bl.a. salgsdirektør iA/S Saugbrugsforeningen og drev egenkonsulentforretning fra 1971.I tillegg er han en trofast forsvarsvenn ogforkjemper for krigsveteranenes sak.Utmerkelser:Krigskorset med sverd og to sverdKommandør av St. Olavs OrdenForsvarsmedaljen med laurbærgrenDistinguished Service Order (UK)Presidentens frihetsmedalje (USA)Special Operations Command Medal (USA)GARDISTEN | 15

Har du lagt merke tilTekst: Gardist Breivikdelelageret?Foto: Gardist OverøieHar du tenkt på hvor rødspriten du søler ut over primusen din kommer fra nårdu varmer deg i knappeteltet og minusgradene hamrer på duken? Har du noengang lurt på hvor tjæren som gjør NATO-plankene dine så medgjørlig egentlighører til? Har du lagt merke til at det alltid er spylervæske på kjøretøyene?Er du klar over at det til enhver tid er godkjente brannslukningsapparat i alleGardens kjøretøyer? Har du tenkt over hvor mye olje av ulike slag som kreves forå holde en kjøretøypark av HMKGs størrelse i gang? Det er kanskje ikke så mangesom tenker på disse tingene til daglig. Men bortgjemt på nullplan finner du firegardister som tenker på dette hver dag.Fra delelageret på Huseby styres nemlig det meste av deler til hele avdelingen. Tilalle avdelingens kjøretøy, til sambandsverksted og våpenverksted, i tillegg til alleformer for kjemikaler som trengs for å smøre hjulene i Garden. Gardistene som jobberher har alle bakgrunn fra verksted eller delelager fra det sivile, noe lagfører, korporalKaspersen, mener er en klar fordel.–Du sysselsetter og styrer ting selv, så relevant bakgrunn er en fordel både for egendel, og for kolleger.Men det er ikke bare mekanikeryrket som er relevant her, det skader heller ikke å habakgrunn fra serviceyrker. Stadig dukker det opp hoder i resepsjonsluken som trengernoe, og det er ikke alltid de går derfra med det de var ute etter.–Hadde dette vært et sivilt verksted hadde vi vært konkurs innen en måned, forklarerKaspersen. På grunn av de militære systemene som er innført, tar bestilling av varerog deler ofte svært lang tid.–Mekanikerne kommer ofte innom og maser på deler de har bestilt, og blir ofteforbanna. Vi vil jo gjerne hjelpe og yte god service, men her står vi som regel fast.De daglige gjøremål på delelageret varierer fra å ta i mot bestillinger og føre de inni systemer og pakke ut nye leveranser, til å bytte ut svære oljefat. Arbeidet gjøres avkorporal Kaspersen som er lagfører, gardist Khatara, gardistJensen og gardist Tenden, som er den første jenten på enstund som har jobbet i den ellers ganske mannsdominertejobben.–Det har nok troppen godt av, sier Kaspersen lurt, mensTenden ler. Du har også godt av å være ganske disiplinertog selvstendig om du skal gjøre nytte for deg på delelageret.–For at ting skal fungere og gå fort er det viktig at man harorden, og rydder etter seg, forteller Kaspersen der hansitter fullstendig omgitt av hyller og skuffer som inneholderdet som må være utallige skruer, klemmer, pærer, muttere,sikringer og annet nødvendig utstyr.Så selv om mange i Huseby leir ikke en gang vet hvor delelagereter, og alt for mange ikke ofrer det en tanke, kanman alltids prøve å tenke seg hvordan det ville gått om helelageret bestemte seg for å gå ut i streik. Etter bare kort tidville køen av kjøretøy som trengte vedlikehold vokst segstørre enn parken med fungerende kjøretøy. Etter hvert villeavdelingen rett og slett stoppet opp dersom ingen sørget forat det alltid var eller ble skaffet nye kulelagre, nok olje, ellersydde ødelagte kapell til feltvognene.16 | GARDISTEN

Tekst og foto: Korporal ArnestadHoppende glede i Holmenkollen3. mars ble en historisk dag på mange måter.Endelig stod Holmenkollbakken klar til bruk,og endelig skulle årets Signaltropp fra 3.Gardekompani få vise frem sine kunster foret stort publikum.–Det har vært mye snakk om Kollenbakken ogat dette kommer til å bli veldig stort. Nå i forkantaner jeg ikke omfanget, men været er i hvert fallbra, så jeg har troen på mange publikummere.Det blir nok en spesiell stemning.Klokken har nettopp passert seks, om under éntime skal Signaltroppen ut og kaste glans overgjenåpningen av Holmenkollen. I over ett år harnorsk hoppsport stått uten fyrtårnet i nærhetenav Huseby, nå skal gardist Mathisen og restenav Signaltroppen ta del i festaftenen foran fleretusen kollenentusiaster. Nerver vil han likevelikke høre snakk om:–Personlig så er jeg ikke nervøs. Øvelsen i daggav svar på at alt satt som det skulle. Kanskjeting forandrer seg når vi står der, men jeg trordet skal gå greit.At dette er en festaften for flere enn den hardehoppkjernen kan best forklares med denoffentlige diskusjonen rundt hvem som skullefå hoppe først i bakken. Det er en kveld hvormedienes oppmerksomhet er rettet motarrangementet. Selv om kanskje ikke Gardensinnsats er i hovedfokus legges avdelingensinnsats godt merke til. Med mer enn én millionseere på Dagsrevyen er det ikke kveldenfor småfeil og tabber. Gardist Mathisen hartroen på at gjennomføringen skal gå uten storevanskeligheter.–Vi er såpass sikker på det vi gjør nå, og det hargått veldig fint de siste dagene, så vi skal klareå unngå de store feilene. Selvfølgelig kan detalltid skje noe man ikke har forutsett, men detblir sjelden så store feil at andre enn oss selvlegger merke til det.Holmenkollenoppdraget markerer på mangemåter starten på den såkalte signalvinterenfor 3. Gardekompani. Heretter går det bareslag i slag med oppdrag på alt fra hopprenn tilskiskyting. Signaltroppen er sjelden langtunna når vinterstjernene lyser på hjemmebane.Muligheten for å ta del i slike øyeblikkvar selvfølgelig en av motivasjonsfaktorene dagardist Mathisen bestemte seg for å søke seg tilett år i Gardemusikken.–Helt siden jeg var liten har jeg sett på Garden,men det har alltid virket litt fjernt. Jeg hartenkt at det hadde vært kult å være der, menat jeg ikke hadde en sjanse. Likevel søkte jegmeg inn for cirka ett år siden, jeg fikk tilbud omprøvespill, og nå er jeg her.Måneder med trening er overstått, Signalkorpseter klar til å møte publikum med rak ryggog nypresset bukse. Fritid har vært et ikke-ordi lang tid. Med tjeneste til fire hver dag ogegenøving til ni-ti, er det klart at dette ikke eret normalt år.–Vi er her for å øve og bli god. Vi har ett år vikan være her, og én mulighet. Da er alle enigom at vi må utrette noe. Vi har valgt det selv ogdet er det her vi vil; bli så god som mulig. Detblir kjipt å sitte neste år å tenke at vi kunne hagjort mer, i stedet for å gjøre alt vi kan nå for åbli best.–Det er enkelte ting det ikke går an åsammenligne. Edinburgh var en opplevelse,festkonserten en annen. Når man får mulighetentil å oppleve alt sammen så blir det veldig bra.Det er verd slitet til slutt.GARDISTEN | 17

GUIDE TIL NÆROMRÅDETTekst: Gardist BreivikJernia (spitte-sakar)Peppes PizzaRøa SenterUt i det fri!Dersom X-hall og styrkerommet i leiren ikkje er nok, finn du òg ei rekkje tilbod i områdetikkje så langt frå Huseby. Som dei fleste som har vore på Huseby veit, er korkje Holmenkolleneller Nordmarka langt unna. Som ein del av Nordmarka har ein Stubbmarka, som Garden bruker tilymse aktivitetar, med lysløype og flotte turmogelegheiter. For ein skitur, sykkeltur eller fottur i marka er detberre å ta T-bane til Sognsvann eller Frognerseteren, som begge er flotte utgangspunkt for korte og lange turar.Dersom du tenkjer deg på skitur, men har skia liggjande heime på loftet, har velferda på Huseby ski du kan låne.På toppen av Holmenkollen er det ikkje berre skihoppet som kan freiste, men òg alpinanlegget på Tryvann. Med14 nedfartar og 7 heisar har du litt å boltre deg på. Garden arrangerar turar dit innimellom, og dersom du ynskjerå reise på eigahand går det buss frå Røa. For anna action ligg den berykta akebakken ”Korketrekkeren”. Herkan ein ta T-banen til Frognerseteren, og ake heile vegen ned til T-banestasjonen på Midtstuen, der du igjenkan ta bana opp så mykje du orkar. Her kan ein òg leige kjelkar frå Akeforeningen i Oslo.Meir om stadaneSøppelmat framfor messa?Om du føler for å spandere på deg sjølv litt søppelmat ein dag,eller om du hadde kveldsteneste og ikkje rakk å ete middag, såhar du ein rekke mogligheiter i området kring Huseby leir.Ynskjer du å få maten levert på døra (les: i leirvakta), treng duikkje avgrensa deg til dei meir kjende kjedane. Skulle det freistemed lokal mat, er Florensa Pizzeria og Flamenco Pizza toalternativ som allereie er populære blant gardistane. Begge tilbyrlevering til gardeleiren, og begge kan skilte med god pizza, tilpriser som passar gardistane sitt tenestetillegg.Ein kald ein til helga?Ein kald halv kan gjerne lokke etter eilang uke med teneste. Her har ikkje Røa ogHovseter det beste utvalet, men som du kan leseher på sida, er ikkje Majorstuen langt unna, og herfinn ein noko for ein kvar smak. Kanskje den fasjonableutestaden Champagneria fint plassert i Frognerveien. Her finnein sprudlevatn av beste sort, servert saman med spanande tapas.Ein plass der du oftare ser gardistar, er Glassbaren. Glassbarenheld til i Chateu Neuf, og er drive av Studenterforeninga i Oslo. Herfinn ein billig mat, kaffi, vin og øl, og underhaldninga strekk seg fråbåde kjende og ukjende liveartistar og platesnurrarar, til nasjonaleog internasjonale fotballkampar på storskjerm.18 | GARDISTEN

Anten du er blodfersk rekrutt, eller rutinert gardist er det ikkje til å kome frå at det er godt for soldaten å gjere annaenn å være i leir og ha teneste. For å gjere dette lettare for nye og gamle, har vi her laga ei lita oversikt over ymsetilbod som ein finn i området rundt Gardeleiren på Huseby. For meir informasjon om tilboda, sjekk nettstadene vihar oppgitt. For informasjon om T-bane, buss og trikk er www.trafikanten.no alltid ein bra stad å byrje.Du finn interaktivt kart med fleire destinasjoner på:http://interaktiv.garden.no/guide/InformasjonFlorensa Pizza: 22 13 82 00Flamenco Pizza: 09001Peppes Pizza: 22 22 55 55Colosseum: www.oslokino.noBuss, trikk og bane: www.trafikanten.noShopping i Bogstadveien: www.bogstadveien.noGlassbaren:www.uio.no/studentliv/studentforeninger/arrangement/glassbaren.html(man-tors. 18 år, fre-søn. 20 år)Champagneria: www.champagneria.com (20 år)Tryvann Vinterpark: www.tryvann.noInformasjon om Nordmarka: www.dntoslo.noAking i ”Korketrekkeren”: www.akeforeningen.noRockefellerChateu NeufMcDonaldsColusseum KinoSpektrumSentrum SceneEin tur til Storbyen?Ynskjer du deg bort frå Hovseter, og synest Røa Senter ikkje er stort nok for deg, er sentrum for Oslo sinbeste vestkant, Majorstuen, ikkje lenger unna enn ein T-banetur på 9 minutt. Her finn du ei rekkje butikkar av deifleste slag, kjøpesenter, kafear, pubar og restaurantar. Bogstadveien og Hegdehaugsveien er kjende for shopping.Majorstuen kan óg freiste med verdas største THX-sertifiserte kinosal – Storsalen på Colosseum kino med heile978 seter. Colosseum har fleire større salar og er ein del av Oslo Kino, som viser det meste av dei store filmane.GARDISTEN | 19

Privat karakteriserar han seg sjølvsom ein stille og rolig sørlending somelskar å debattere og ytre dei mangeog sterke meiningane sine. Faktisk såhevdar han å være ganske kjedelegprivat, og fotball synes han berre er gøynår folk vert fella og skada. Men medbakgrunn både frå organisasjonenHyperion (Norsk forbund for folkmed fantastiske fritidsinteresser) og iElevorganisasjonen er det i alle fall enviss fagleg tyngde på plass når gardistKvamsdal tek tak i det som måttegagne Ola Soldat, i rolla som ny HTVfor Garden.–Dette er veldig god stemning, jegfår lov til å jobbe med noe jeg syneser artig i førstegangstjenesten, seierein nøgd Kvamsdal i det han tek segein slurk kaffi frå velferdens plastkrus.Det ventar nok meir kaffi og velferdenn sølevatn og felt i framtida for denblide sørlendingen, og han er klarover at soldatane han representerarkanskje legg merke til dette.–De tenker nok at jeg er ganskeslapp, seier han med eit lurt smil ogviser at han besett både humor ogsjølvironi. Men han er kjapp med ålegge til at han har planar om å viseat han er tilliten verdig, gjennom åarbeide hardt for sakene soldatane eroppteken av. Blant dei første sakeneKvamsdal planlegg å ordne opp i, erden nærmest neglisjerte tillitsmannsordningapå Terningmoen, som hansjølv følte ikkje fungerte. Ordninga iseg sjølv er nemlig noko han brennfor.–Det er viktig at vi som er vernepliktigeblir hørt, det er tross alt vi som erinne til førstegangstjeneste og fåroppleve på kroppen hva som fungererog ikke, proklamerer han engasjertslik berre ein trena politikar kan. Forpolitisk trena er han. Dagen etter atden unge lovande Mikal Kvamsdalvar ferdig på vidaregåande flytta hantil hovudstaden for å ta fatt på einulønna fulltidsjobb som politisk nestleiari Elevorganisasjonen.–Det var en ganske spesiell situasjonå bli kastet ut i, men det gikk fint, erKvamsdal sin summering av periodensom gav han tyngda og erfaringa somvar med å lande ham stillinga somHTV.Det manglar korkje engasjement eller vilje hjå Kvamsdal når han legg ut om bakgrunn ogom framtidsplanar. Faktisk er han ikkje framand for å søkje på stillinga som landstillitsvald,og dermed fortsetje både med tillitsmannsordninga og forsvaret ein periode til etter planlagddimisjon. Men fyrst gler han seg til å koma i gong med arbeidet som HTV.–Jeg tror vi har det veldig bra i tjenesten nå, i forhold til før, men vi må ikke på noe tidspunkttro at det ikke kan bli bedre, seier han bestemt.At Kvamsdal er kjeisam får stå for hans eige rekning, for etter ein lengre prat med han vilnok dei fleste sitje att med eit ganske anna syn på saka. Og sjølv håpar han på at så mangesom mogleg vil gjera nettopp det.–Jeg er ikke så mye verken på vakt eller øvelser, så jeg er avhengig av at folk kommerog forteller meg hvordan det er, seier han og kjem med ei oppfordring til heile avdelinga.Dersom det er noko du ikkje er nøgd med, eller vil snakke om, ynskjer HTV Kvamsdal åhøyra frå deg!

GardeballTekst og foto: Korporal ArnestadHar ikke du også drømt om det? Å stå på den berømte listen? Den somforteller hvem som får slippe inn og hvem som bare fint må innpasse seg medå legge andre planer for kvelden. Følelsen av å være utvalgt er fantastisk.Følelsen av å gå på Gardeball er ubeskrivelig.Det er noen ting i livet man kan gå å gledeseg til i flere måneder før det i det heletatt nærmer seg. Gardeball er et av dehøydepunktene. Allerede før første møtemed rekruttperioden på Terningmoener planleggingsfasen påbegynt. Ballet timåneder frem i tid, står som en ledestjerne.Når tanken om høytidelig aften i Osloførst er plantet, er det ikke snakk om å blioverflyttet til noen annen avdeling. Det erkvelden over alle kvelder. I full paradedraktkan gardistene endelig få vise frem hvilkegode manerer de egentlig har.For 1. og deler av 5. Gardekompani varden etterlengtede datoen endelig kommet.6. mars hadde stått med gullskrift ialmanakken i lang tid. Måneder med hektiskvirksomhet for å finne drømmefølget, var nåbare et vagt minne. Nå gjenstod det bare åoverbevise med god takt og tone gjennomkvelden. Etter å ha svippet en tur innomScandinavia Hotel i november var Gardeballetnå vendt tilbake til Oslo Plaza;tigerstadens største ballsal var klar til å blierobret.Det ble en aften helt etter oppskriften og noeannet var egentlig ikke å vente. Ingentingvar overlatt til tilfeldighetene. Fantastiskmat og glimrende underholdning. Alt toppetmed god etikette og rank holdning. Tidligeregardist Jo-Vemund Svendsen hadde ærenav å guide den festpyntede forsamlingengjennom middagen. Med enpersonlig og sikker fremføring, varhan med å skape mye god stemningi salen. Men også dagens gardisterkjente sin besøkelsestid på scenen.Med sanginnslag fra både Geværtropp1 og Jegertroppen imponertede uniformerte med talent langtutenover normalen.En middag blir ikke høytidelig utentaler. Gardist Gangstad og korporalKarlsen tok ansvar for henholdsvisdamenes og herrenes tale. HTV-Hagerup takket for maten. Alle trebrukte anledningen til å takke foret flott år i Garden. I tillegg vardet satt av tid til en høytidelig prisutdeling.Gardister i alle klasserble hedret for sine mer eller mindrestolte bragder i løpet av året somvar tilbakelagt.Slutten av middagen markerteheldigvis ikke slutten på kvelden.Kvelden var enda ung, og medGardesjef i front fikk gardisteneanledning til å lede sine vakrefølger gjennom polonaise og vals.Det som manglet i ferdigheter blefint hentet inn gjennom god innsatsog innlevelse. Nok et Gardeball vargjennomført til tyve i stil.GARDISTEN | 21

DuellenDET STORE CURLINGOPPGJØRETMange sverger til skiskyting som folke- og tv-sport nummer én. Men for åtte år siden, natt til 22. Februar 2002,fant en historisk begivenhet sted. I dårligste sendetid innså 1,3 millioner nordmenn at behovet for curlingovergikk alt annet. Hvert fjerde år gjentar historien seg, curling blir Norges nye nasjonalsport for noen uker.Timingen for å utfordre noen av våre fremtidige OL-håp kunne ikke ha vært bedre. Det var tid for den sjetteDuellen i Gardens stolte historie.Tekst: Korporal ArnestadFoto: Gardist Overøie & gardist Breivik22 | GARDISTEN

Hans Majestet Kongens Garde hviler aldri,ei heller Duellen. Med forrige utgavessmertelige tap friskt i minnet var formentoppet i forkant av kampen mot juniorjentelagetfra Stabekk Curlingklubb. I løpet avtre heseblesende timer skulle fire gardisterfra jegertroppen i 4. Gardekompani beviseat den noe flaue innsatsen i forrige duell varet engangstilfelle. Selv uten noen form forcurlingerfaring gikk de til oppgaven med frisktmot. Det skulle tross alt også konkurreresi fysisk fostring og stryking.Her er det på tide med en advarsel; denpåfølgende teksten inneholder en del curlinguttrykksom ikke er i ordboken til mannen igata. Hvis du ikke vet hva boet, skip, guardog hogline er, kan du begynne med et rasktblikk på miniordboken på høyre side. Da stårdu litt bedre rustet til å forstå den påfølgendeteksten.Nøyaktig klokken 18.00 ankommer Gardensspesialutsending Snarøyahallen. GardisteneSolbakk, Martinussen, Knudsen og Troøiener håndplukket for oppgaven. Hvilkeegenskaper som ligger til grunn vites ikke,men som de snart skal få erfare var det nokikke curlingferdighetene som hadde braktdem ut til curlinghallen denne kvelden.Curling ser kanskje lett ut på tv, men deter en sport det tar mange år å mestre. Forat gardistene i det hele tatt skulle ha enteoretisk sjanse til å komme seirende ut avcurlingdelen av Duellen får de en innføringi den grunnleggende teorien i forkant avkampen. OL-helten Flemming Davangerdeler villig både tips og triks med jegerne.Undervisningen er lagt på et passende nivå:–Dere kan begynne med å gå litt frem ogtilbake for å kjenne litt på hvordan det er utpåder. Så prøver vi med steinene etter hvert.Med curlingsheltens formaninger ogspesialsko på beina er gardistene klar til åvise verden hva de er gode for. Få avtilskuerne har tro på at det er noe særlig.Instruktøren er likevel ikke kun pessimistiskpå deres vegne.–Det ser kanskje lett ut, men når du kommerutpå isen så føler du at det er ganske såvanskelig likevel. Men alle får til littegrann.Målet må være å få flest mulig steiner i spill,da kan jo tilfeldighetene spille inn.Under oppvarmingen kan det virke som omden siste formaningen til Davanger ikke harnådd helt inn hos gardistene. Den ene steinenetter den andre er enten en perfekt guardeller en take-out uten mottaker. Onde tungervil ha det til at jegerne egentlig ikke har noensom helst kontroll. Det eneste som er sikkerter at de enda har til gode å overbevise.Kveldens motstandere, juniorjentelaget tilStabekk Curlingklubb består av KristineDavanger, Julie Skjær Molnar, Malin FrondellLøchen og Maud Haugland Hoen. De trorikke akkurat mindre på seier etteroppvarmingen. I beste Petter Northug-stilproklamerer de hva som kommer til å bliresultatet, med kun et lite forbehold.–Vi satser på å vinne to omganger. Men vifår se. Det er sånn at nybegynnere pleier åha en del flaks. En flaks vi ikke helt liker.Med et tradisjonelt slag stein-saks-papiravgjøres det hvem som skal skal få begynneden historiske kampen. Flaksen gjør seggjeldende fra første sekund. Gutta knuserjentene med sin stein. Grunnlaget for en jevnførsteomgang burde nå være tilstede.Gardistene er klar for konkurranse. Klar til åmøte motstand med internasjonal erfaring, etlag som er rangert som nummer fire på norskkvinneside. Noen av de største talentene, etav våre fremtidige OL-håp. Lett match.En curlingbane er 42 meter lang. Steineneveier 20 kilo. Navnet curling kommer avat steinen vil innta en kurve når du støterden. Det sier seg selv at man skal være ioverkant normalt begavet for å i det hele tattnærme seg boet. Isen er enten for glatt ellerfor matt, steinen curler enten for mye ellerfor lite. Gardistene hadde på forhånd lært atkosting ville hjelpe til for at steinen skulle gålenger og ikke curle like mye. En detalj dekanskje la vel mye vekt på. Selv gardistiskekosteferdigheter klarer ikke å bringe deførste steinene frem til boet. Jegerkreftenemå tas frem.I boet står gardist Knudsen og peker ogmarkerer. Som skip prøver han å guide lagetmot seier.–Jeg satser på å få den neste steinen bakguarden deres, men jeg tror ikke de skjønnerat det er det jeg mener. Egentlig forstår jegdet ikke selv, jentene sier at jeg skal pekeden veien, men da kommer laget til å tro atde må spinne den veien, så vi får se.Toeren setter sin første stein, fremdelesingen gardesteiner i boet.–Kost masse! Mer! Det var synd, vi prøverigjen.Det er i hvert fall ikke noe å si på innstillingen.Heldigvis har ikke motstanderneORDBOKLead/first/ener - Spilleren som setter sittlags stein nummer en og to.Second/toer - Spilleren som setter sitt lagstredje og fjerde stein.Third /treer/viseskip - Spilleren som settersitt lags femte og sjette stein.Skip/firer - Den spilleren som bestemmertaktikk, vanligvis fireren.Boet/Huset – ‘Blinken’Tee - Senterpunktet i boet.Hogline/hog – Egentlig to linjer med ulikfunksjon. Steinen må slippes før førstehogline. Andre hogline bestemmer begynnelsenpå det definerte, spillbare området påcurlingbanen.Sette en stein - Handlingen hvor spillerenavleverer sin stein.Guard - En stein som helt eller delvis dekkeren annen stein. Vanligvis foran boet.Take-out/Utslag - Stein som tar ut en annenstein.Trekke/Dra/Legge inn - Sette sten med enfart som gjør at den stanser i boet.Blanke - Forhindre omgangspoeng, lagetmed siste stein beholder fordelen av sistestein i neste omgang.Slide - Glidebevegelsen fram til steinenslippes.Slider - Glatt sko eller skounderlag av plast,teflon eller stål.Kilde: www.curling.noGARDISTEN | 23

noen stor dag på banen de heller.Guarden legges perfekt, men detstopper der. Stein etter stein blir ørlitefor lang, Knudsen jobber som en heltfor å forlenge dem ut. Man kan se atmånedene med gulvvask har hjulpetpå kosteteknikken.Men så løsner det plutselig forjentene. Både den femte og syvendesteinen legger seg i boet. Det er opptil gardeskipen å redde stumpene.–Jeg føler ikke presset, jeg er kunfokusert på hvor jeg skal plassere denneste steinen.Fokuset hjelper godt på, med enbortimot perfekt take-out med sinsyvende stein forhindrer han at tapeti første omgang blir på mer enn ettpoeng.og i løpet av fjerde og femte stein er plutseligsituasjonen snudd på hodet. De har to poengsteinerog guttene har ingen i nærheten av boet engang.Det skjer heller ikke nevneverdige forandringer iløpet av sjette og syvende stein. Men jegerne harfremdeles fordelen av sistesteinen. Knudsen ser uttil å ha skumle planer i det han tar fart. Dessverre blirdet litt for hardt og forsøket ender med at steinen gårrett gjennom boet.–Det var spennende lenge da. Absolutt et godtforsøk. Skal ha all ære for den innsatsen der.Flemming Davanger lar seg nesten imponere overførstegangscurlerne. Stillingen er 3-0 til Stabekk“-Dette er noe jeg bare gjør i gymmen, målet må væreti stykk.Toppkarakteren, som gis på 26, virker litt for langtunna.Men de gjennomfører til 20 i stil og langt over egnebeskjedne målsetninger. Gjennomsnittskarakterenbasert på Forsvarets karakterskala ser farlig bra utfør guttene skal få prøve seg.Jegerne starter i et tempo uten sidestykke. 0 til 45 ergjennomført på under ett minutt.–Går det på tid? En av tilskuerne lurer.Toppkarakteren ser ikke ut til å ha kostet de fireVi burde begynne å konkurrere om strykingen til vanlig, dahadde dette vært en glede.Gardistene setter press påmotstanderen allerede fra starten avandre omgang. Plutselig er det desom ligger med bestestein, ganskegreit skjult bak guarden som er lagtopp. Skal det utenkelige skje? Må detet tredjesett til for å avgjøre kampen?Forsøk etter forsøk på å slå ut poengsteinenmislykkes. Stemningen stigerhos gardistene, motstanderne fortvilerog begynner å skylde på isen.–Jeg tror de er litt nervøse nå, mendet er fortsatt noen steiner igjen da.Jeg synes i hvert fall det er veldigspennende, sier gardist Knudsen.Spenningen skal ikke vare så altforlenge. Jentene tar seg sammen,Curlingklubb i det de modige deltakerne klargjør segfor de to neste øvelsene.Nå er jegerne mer i sitt rette element, jegere ogpush-ups kan sammenlignes med AlexanderRybak og klissent felespill, der den ene er tilstedeer ikke den andre langt unna. Curlingjentene er merskeptiske, men historien har vist at dette ikke alltid eren øvelse gardistene gjør det skarpest i.Dommerne er for anledningen hentet inn fraIdrettkontoret ved HMKG. Gardistene Storli ogFlaten går til oppgaven i største alvor.Øvelsen gjennomføres lagvis, og jentene ønsker åstarte. De har ikke særlig tro på egne ferdighetermens de er på vei ned i ferdigstilling.maskinene fra 4. Gardekompani noe mer enn en litendråpe svette hver. Det er lett å se at curlerne er noesatt ut av det fryktinngytende showet, men det betyrikke at guttene har klart å kappe inn hele forsprangetjentene har fra curlingen. Det gis en samlekarakterbasert på alle resultatene i begge styrkeøvelsene. Alter opp til hvordan det går med sit-ups-konkurransen.Det er som om noen har satt på en repeat-knapp.Den samme beskjedne troen på egne ferdigheterfra curlerne, etterfulgt av likevel overbevisenderesultater. Karakteren C på de to øvelsene tilsvarer ensterk 4´er. Presset på guttene stiger, selv toppresultati sit-ups gjennomføringen vil ikke gi dem ledelsen sålangt, men de er avhengig av et godt resultat for i dethele tatt ha en sjanse inn mot den siste konkurranseformen.Nok en gang setter jegerne ut i et drependetempo, og nok en gang overbeviser hele laget. Medet snitt på karakter A i begge øvelsen tar gardistenemed seg seks poeng fra KBE-konkurransen.Jegerne starter i ettempo uten sidestykke.0 til 45 er gjennomførtpå under ett minutt.Det er duket for en av de mest spennendeinnspurtene i Duellens historie. På stillingen 7-6 harcurlingjentene et lite forsprang å gå på, men med196 dagers gjennomført tjeneste i Hans MajestetKongens Garde burde gardistene strengt tatt væreett med strykejernet. Etter en nøye gjennomgangfra dommerne av strykingens ABC er det klart foren thrilleravslutning. I løpet av to ganger tolv minuttskal to og to fra lagene gjennomføre en strykebattle.Med ett stykk strykejern skal en M04-uniform strykesfra topp til tå. Dommerne vil spesielt legge vekt pålommer og krageparti i evalueringen, men ogsåsamarbeid vil bli bedømt. Knappemerker og strykingpå borrelås er sikreste måte å få minuspoeng på.Strykingen settes i gang, og to forskjelligetilnærminger åpenbarer seg raskt. Jentene satser påett tett samarbeid, der den ene tilrettelegger mensden andre har hovedansvaret for selve strykingen.Jegerne på sin side tar ansvar for hvert sitt plagg oglar aldri strykejernet få sjansen til å hvile. Dampen24 | GARDISTEN

står i taket, og på et tidspunkt begynnertilskuerne å bekymre seg for en eventuellbrannalarm. Jegertaktikken viser segetter hvert å være den klart mesteffektive, og allerede halvveis har curlingjenteneadaptert strategien. Stemningener god, men konsentrert. De tolv tilmålteminuttene virket mye i utgangspunktet,men sekundviseren beveger seg såaltfor fort. Med ett er dommens time, del1, ankommet.Ved første øyekast ser jegerne ut til åha knepet seieren i den første delen avstrykingen, buksen holder et jevnt høytnivå, men det oppdages knappmerker påjakken.–Jeg har sett bedre i mine dager iGarden, forteller dommer StorliCurlerne på sin side har spilt ut sittsterkeste strykekort allerede i den førsterunden. Maud er eneste av jentene somvil kalle seg en erfaren stryker, og hunskuffer ikke. Gardistene vinner buksedelenknepent, mens Maud henter hjemseieren med sin jakke. Gjennomsnittetså langt ligger på 3,5. Dermed ergardistene avhengig av å ta frem sinebeste strykferdigheter for å vinneDuellen. Heldigvis er det ingenting iveien med inspirasjonen. Strykegledenhar kommet tilbake til gardehjertene.–Vi burde begynne å konkurrere omstrykingen til vanlig, da hadde dette værten glede.Andre runde settes i gang og deltakerneformelig hopper over oppgaven.Uniformene, som er utdelt denne runden,ser ikke ut til å ha vært i nærheten av etstrykejern noensinne. Det er mulighet forå virkelig vise ferdigheter. I entusiasmenforsøker en av jentene å ta strykingentil et nytt nivå. Hun begynner å strykeutenfor brettet. Et tappert forsøk, mendet er guttene som virkelig skinner nå.Kunster fra Gardeperioden er på ingenmåte glemt.Dommerne får den vanskelige oppgavenmed å kåre en vinner. GardistFlaten er først og fremst imponert oversamarbeidet og intensiteten jegernekunne vise til.–Når han ene strøk, så gjorde hanandre alt klart. Det andre laget stodmer og så på hverandre. I tillegg så vardet skikkelig klasse på strykingen, noeav det beste jeg har sett faktisk.Det kunne høre ut som om gardistenehadde trukket det lengste strået, medbåde beste jakke og bukse i andreomgang var det ingen tvil om hvemsom var de beste strykerne. Men villedet holde til å ta igjen forsprangetjentene hadde opparbeidet seg fracurlingkampen? Spenningen var intensi det Duellens vinner skulle utnevnes.–Det har skjedd noe historisk i dag. Forførste gang noensinne er det umulig åskille lagene, kan overdommer gardistKjelsrud fortelle.–Forspranget curlinglaget opparbeidetseg i sin øvelse holdt nesten hele veieninn, men gardistene knep inn det sistepoenget under strykingen. En fantastiskprestasjon av begge lag.“Det handler ikke bare omstryketeknikk, du må ogsågi plagget litt kjærlighet.GARDISTEN | 25

Tekst og foto: Kaptein VikRyggen rak, blikket opp og fremGår du rundt og kjenner på en litt stiv rygg etter vakt? Er magen din mer rund enn den er flat? Tjenesten som gardist kan til tider være enstor påkjenning for kroppen, både gjennom lange vakter og harde øvelser. For svært mange kan svak stabiliseringsmuskulatur rundt mageog rygg være en medvirkende årsak til at tjenesten kjennes litt ekstra tung. Sammen med ryggmusklene, er magemusklene svært viktig forå ha en rank og høyreist kroppsholdning. En sliten rygg kan komme av svake magemuskler, noe som forteller oss at mage og rygg må seespå som et muskelsamarbeid. Testen er enkel: Ta utgangspunkt i militær grunnstilling. Magen inn, brystet ut, rank i ryggen og haken opp. Erdenne stillingen behagelig? Dersom du må bruke krefter, anstrenge deg og virkelig jobbe for å holde grunnstillingen, bør du trene mage- ogryggmusklene. Her kommer en rask og enkel oppskrift på hvordan du kan gjøre dagen din lettere, ryggen sterkere og magen flatere. Lykke til!Bekkenhev sideLigg på siden med rett kropp, støtt kroppen medstrak arm. Senk hoften ned mot gulvet, holdposisjonen to sekund uten å berøre gulvet, hevderetter hoften til kroppen igjen er strak. Ta såmange repetisjoner du klarer, og gjenta øvelsen fireganger. Alternativ: Hvil kroppen på den ene albuen,løft øverste ben i øverste posisjon.Bekkenhev på ryggLigg på ryggen med knærne bøyd i 90 grader.Press føttene i gulvet og hev hoften opp slik atkroppen hviler på øverste del av skulderbladene ogdanner en rett linje fra skuldre til knær. Ta så mangerepetisjoner du klarer, gjenta øvelsen tre ganger.MagecurlLegg deg på gulvet med 90 graders bøy i knærne.Legg en sammenrullet feltskjorte under korsryggen,slik at du får en tvungen svai i ryggen.Stram magen ved å presse navlen mot gulvet.Rull opp ryggen med maksimal sammentrekning imagen til korsryggen nesten forlater feltskjorten.Alternativ: Løft beina fra gulvet for å gjøre øvelsentyngrePlankenPlasser underarmene på et sammenrullet liggeunderlag.Sett tærne i gulvet, og hold kroppenstrak, nakken i en naturlig forlengelse av kroppen,se ned i gulvet. Hold stilingen så lenge du klarer.Gjenta øvelsen fire ganger. Alternativ: Bruk tærnetil å skyve kroppen frem for å gjøre øvelsen lettere,skyv bakover for å gjøre tyngre.DiagonalenStå på alle fire og finn nøytralstillingen i rygg ogbekken. Hodet som en naturlig forlengelse avkroppen. Strekk ut venstre bein og høyre armsamtidig slik at de danner en rett linje fra fingerspisstil tå. Før bein og arm tilbake, gjenta medmotsatt bein og arm. Ta så mange repetisjoner duklarer, gjenta øvelsen tre ganger.26 | GARDISTEN

Hva skal du bli når du blirTekst: Kaptein Vik, Illustrasjon: nkzs og mihow ved stockexchangestor?Det finnes tusenvis av muligheter, tusenvis avstudiesteder, drøssevis av arbeidsoppgaver ogenda flere jobbtitler. Det er derimot en ting detbare er én av: Søknadsfristen 15. april!Innen 15.april 2010 må du ha tatt et valg for videre utdanning. Denne fristen er den samme enten du velger en sivil utdannelse, eller lederutdanninggjennom Forsvaret. I fjor fikk omtrent 70.000 studenter tilbud om studieplass gjennom Samordna Opptak, mens nesten 6500 personersøkte plass på lederutdanning eller lærlingplass i Forsvaret. Pågangen og interessen for utdanning i Forsvaret er økende, det samme gjelderandelen kvinner som velger en utdanning i uniform. Det fine her, er at du som søker kan velge det beste fra det beste. En militær utdanningekskluderer ikke mulighetene for en sivil utdanning senere, ei heller omvendt. Kanskje du får noen gode tips på denne siden.MilitærForsvaret tilbyr en lang rekke lederutdanninger, både gjennom toårig befalsskole,gjennomgående Krigsskole eller vanligKrigsskole for deg som allerede har befalsutdanning.Lederutdanning gjennomForsvaret gir deg en unik kombinasjon avteoretisk undervisning,praktisk ledelse ogfysisk trening. I tilleggtil dette er utdanningenhelt gratis, og i de flestetilfeller får du også lønnunder utdannelsen.Forsvaret tilbyr bådeoperativ militær utdanningog teknisk opplæring.Du kan også ta ingeniør-,elektro/automasjon ellermaskinutdannelse. Former informasjon om Forsvarets utdanningstilbudkan du gå inn på www.mil.no. Derkan du registrere deg og få informasjonspakkei posten, eller du kan ringe Forsvaretsresponssenter på telefon 03003. Søknadspapirertil utdanning i Forsvaret finner dupå internett eller du kan spørre befaletditt om søknadspapirer.www.mil.noDe meste av sivil utdanning i Norgeadministreres gjennom SamordnaOpptak. Her finnes et hav avmuligheter, både for studier i Norge ogi utlandet. Gjennom Samordna Opptakhar du mulighet til å søke på ønsketutdanning. Dersomdu oppfyller kraveneog konkurrerer deginn, vil du få tilbud omstudieplass. Dersomdu på grunn av studiermå finne et nytt stedå bo, finnes detflere ordninger forstudenter både fraNorsk studentunionog den lokale studentsamskipnaden.Former informasjon om Samordna Opptak,gå inn på www.samordnaopptak.no.Her finner du informasjon om de ulikefristene for innsending av attester,eventuell omprioritering av søknaden,svarfrist og mye annet.www.samordnaopptak.noSivilHjelpDersom du er en av dem som ikke aner hva du skal gjøre etter at du dimitterer til sommeren eller høsten, så fortvil ikke! De reddendeengler på FOKUS Oslo står parat til å hjelpe deg på vei. FOKUS kan hjelpe deg enten det gjelder hvilke utdanningsmuligheter som finnes, ellerveiledning gjennom søknadsprosessen både for militær og sivil utdanning. Du kan besøke FOKUS i Velferdsbygget, eller kontakte demvia deres side på facebook. FOKUS kan også hjelpe deg dersom du har behov for å kopiere vitnemål og attester.Merk! For at du skal få dine fortjente poeng for gjennomført førstegangstjeneste må du skaffe deg et midlertidig tjenestebevis der dintiltenkte dimisjonsdato fremgår. Dette beviset må du sende inn sammen med eventuelle andre attester og vitnemål til Samordna Opptak.Frister www.samordnaopptak.no15.april: Ordinær søknadsfrist1. juli: Ettersende attester og vitnemål, samt eventuell omprioritering av søknaden.20. juli: Resultatet er tilgjengelig i din nettsøknad på www.samordnaopptak.no26. juli: Svarfrist på om du ønsker studieplassen du er tilbudt.GARDISTEN | 27

Fotoreportasje av Gardist OverøieGardister har gjennom en årrekke slitt seg gjennomlange og kalde vinterdager. Kulden har sattsitt preg i form av forfrosne tær og fingre. Til trossfor dette fortsetter vaktholdet i som normalt.Mange sier at gardister som står vakt utenfor Slottethar den kaldeste jobben av dem alle, og det erkanskje ikke langt fra sannheten. Enkeltedager har kvikksølvet krøpet ned mot hele 20kuldegrader, gjerne med kald vind i tillegg.Da sier det seg selv at det ikke akkurat erbehagelig å stå vakt. Et kjent uttrykk iHans Majestet Kongens Garde er imidlertid at“man blir ikke kald, man blir bare blå og dør.”Sprengkulden som til tider har vært i Oslo dennevinteren, har også satt sitt preg på leiren, mednedfrosne kuber og kjøretøy.Her er noen råd om hvordan du kan holde degvarm i kulden:1) Hold deg tørr. Blir du våt vil det bidra til å senkekroppstemperaturen.2) Bruk aldri bomull som det innerste laget. Detbeste er å kle seg med ull som har god evne til åholde på kroppstemperaturen. Det er viktig åpresisere at dersom det er vind, er det i tillegg bestå ha på seg et vindtett plagg ytterst.3) Ta på deg lue. Hodet er nemlig det stedet hvorkroppen avgir mest varme. Andre steder hvor deter viktig å holde seg varm er føttene og hendene,som er særlig utsatt.4) Dersom det er vind er det viktig å kle seg merenn det gradestokken tilsier. Et eksempel på detteer at hvis det blåser 9 m/s ved 10 kuldegrader, mådu kle deg som om det er 20 kuldegrader.5) Hold deg i bevegelse for å holde blodsirkulasjoneni gang. Før du legger deg i telt for å sove, kandet være lurt å løpe noen runder rundt teltet for åvære varm når du legger deg i soveposen.6) Bruk sitteunderlag eller et liggeunderlag hvis duønsker å sette deg ned i snøen.28 | GARDISTEN

GARDISTEN | 29

Tekst: Gardist BreivikFoto: Gardist Overøie ogkorporal ArnestadOm ikke troppen din har hatt minst et parøkter allerede, så har du nok likevel hørtom begrepet. Kettlebells som på norskbetyr kubjeller, ligner mistenkelig sterktpå akkurat det. En kettlebell er en jernkulemed varierende vekt, med et lite håndtakpå, men det er også en ny og etter hvertsvært populær treningsform.I motsetning til trening med manualer ogvekter er tyngden på en kettlebell plassertbort fra selve hovedmassen, hvilket har tofordeler. For det første åpner dette for enhelt annen bevegelsesfrihet, blant annetmed svingbevegelser, som gjør det mulig ågjøre utallige øvelser og variasjoner, framforrepetitive øvelser med bare én bevegelse.Videre gjør håndtakets plassering at vektenikke ligger så stabilt i hånden under gjennomføring.Dette gjør at stabiliseringsmuskulaturhele tiden må bidra til å holde vekten riktig ogbalansert. Dette er muskler som ikke blir trentunder konvensjonell styrketrening, men somman har stort utbytte av både i idrett, tjenesteog det daglige. Særlig blir stabiliseringsmuskulaturi området rundt mage og ryggsvært effektivt trent, som igjen er viktig dersomman for eksempel ønsker å stå i ro lenge,med en stram og gardistisk holdning.Når du legger til at treningen gir overraskendestor effekt etter svært kort tid, og ikke minst attreningen blir mye mer variert og morsom, erdet nok en grunn til at denne gamle russisketreningsformen nå ser nytt lys, blant annet iGarden. I tillegg til at idrettskontoret i Gardensitter på mye kunnskap, finnes det utalligevideoer på YouTube du kan se for å få etinntrykk av hva kettlebells dreier seg om.30 | GARDISTEN

Velferd:Utover at det er kjøpt inn ny kaffekanne kan Velferden informere om at våren er i anmarsj. De planleggerå vise fotballkamper på storskjerm ”med noko attåt” (les: vafler), i tillegg til turneringer i blantannet FIFA. Men siden vinteren fortsatt henger litt igjen administrerer gutta på velferden helgeturertil Hafjell flere ganger i løpet av vinteren.I tillegg har gardistene nå mulighet til å være publikum på både Golden Goal, og NRKs nye storsatsning;Lyngbø og Hærlands Big Bang. For mer info, stikk innom Velferdsbygget.Prestetjeneste:Alle soldater skal ha mulighet til å delta på gudstjenester. På Huseby er det gudstjeneste hvermandag klokka 19.30. Den som har vært på feltgudstjeneste vil kjenne igjen mye, bortsett fra atforholdene i kapellet er tørrere og varmere enn i felt.Gudstjenesten er kort og enkel, og inneholder tekstlesing og en kort preken, en bønnevandring medmuligheter for å meditere stille, skrive bønnelapper eller tenne lys. Til slutt er det alltid nattverd.Dette er en mulighet til å få en rolig stund innimellom alt en gardist må gjøre, både for gudstjenestevanteog for dem som er nysgjerrige på noe litt annerledes.Etterpå er det åpent kapell med vafler til alle, hyggelige folk, god musikk og kanskje en runde TP.Idrett:På idrettssiden satser HM Kongens Garde stort i militært NM på ski, under Forsvarssjefensvinteridrettsuke i uke 12. Laget som deltar fra HMKG skal konkurrere i 25 kilometers patruljeløp, 10kilometer skiskyting og 30 kilometer langrenn. Med én innlagt skyting.8. mai er det duket for den tradisjonsrike Holmenkollstafetten, hvor HMKG både stiller opp medparadestyrke, og lag i selve stafetten, med ambisjoner om å gjenta tidligere bragder.Litt senere på våren, i begynnelsen av juni er det duket for Forsvarssjefens sommeridrettsuke, medgrener som blant annet innebærer skyting, infanteriløp, benkpress og leirstafett.FOKUSFOKUS er godt i gang med sin virksomhet i 2010. Etter jul har vi sett en økende etterspørsel etteryrkes- og studieveiledning, samt en økning i kurspåmelding. Det er meget gledelig.Skal du studere til høsten?Frist for å sende inn skolesøknad på samordnaopptak.no nærmer seg. Du må selv sendenettsøknad og opprette egen profil. Ordinær søknadsfrist er 15. april til norske høyskoler oguniversitet. FOKUS anbefaler i den forbindelse kurset Studieteknikk 7. – 9. april.Vi vil også sette FOKUS på dere som ønsker yrkesrettet kompetanse. Derfor tilbyr vi kurs i bl.a.anleggsmaskin, førerkort kl C, truck, bartender og vekter etter påske.Husk også at vernepliktige kan søke stipend til kompetansegivende opplæring som FOKUS ikkegjennomfører i egen regi.I mai er det også klart for en ny runde med eksamen i de tre studiepoenggivende emnene ”Jus ogMilitærmakt” (3. mai), ”Etikk og Militærmakt” (10. mai), samt ”Kropp, Bevegelse og Energi” (7.mai).Neste mulighet for eksamen i disse emnene er i september og november.Kom innom eller ring oss for avtale om yrkes- og studieveiledning eller påmelding til våre kurs.Velkommen til FOKUS.GARDISTEN | 31

Øvelse Karl RollSnøen laver ned, og i en ellers ganske fredelig skog, milevis frabebyggelse kan man høre toner fra Bryan Adams så vidt overdøveduren fra et aggregat. Nei, det er ikke nyinnspilling av ”Heaven” mednorsk vinterlandskap som bakteppe. Det er 5. Gardekompani påøvelse Karl Roll.Tekst og foto: Gardist BreivikInne i det lune teltet der musikken kommer fra sitter en gjeng gardisteromtrent oppå hverandre. De har akkurat kost seg med skihopp og annenlek og sitter nå og spiser lunch. Praten glir lett og latteren sitter løst. Dethøres kanskje ut som velstand, men om kort tid skal latteren forsvinne,og gjengen bli svært stille. De sitter nemlig i teltet og koser seg som enoppvarming til den nesten posten – råk.–Jeg vil ikke snakke om det, er alt gardist Bell har å si om de foreståendestrabasene.Så snart lunchen er inntatt, blir hele gjengen lastet opp på felt- ogbeltevogner og kjørt opp i høyden, helt ytterst i øvingsfeltet på Terningmoen.Her kommer de til et stort, hvitt og islagt vann med en sort, firkantetåpning i. Like foran åpningen i isen ligger en gjennomvåt stridssekk, ettpar ski uten bindinger, og ett par staver. Gardistene fra Kp5 vet hva somkommer i det løytnant Sels-Agersten begynner å fortelle hva som skalskje.–Nå skal dere altså få føle på kroppen hvor kjipt det faktisk er å gågjennom isen.Gardistene, som til vanlig har stillinger innen logistikk, stab og kommandoplassskal spenne på seg ski, ta sekken på skuldrene, og gli rett ut i detiskalde vannet. Gjengen som står samlet rundt det gapende hullet i isener preget av en lett blanding av brede glis og nervøse blikk. Gruppensendes inn i et varmt og godt telt for å skifte, og nervøse kommentarersom ”Men, jeg bader ikke i Norge om sommeren en gang” høres mens deforsvinner. Da de kommer ut igjen er det litt lengre mellom smilene, og prater det ganske lite av. Før noen av gardistene ”går gjennom isen” skal NKi kompaniet, løytnant Bull demonstrere. Han presterer å beholde smiletmens han elegant forsvinner i det mørke vannet. Men i det fatningen tarham, er han kjapp med å vende seg rundt, kaste sekken på land, og fågodt tak i stavene.–Nå har vi gjort det en del enklere for dere, men vær klar over at hvisdere går gjennom isen sivilt, er oddsen ganske dårlig, forklarer løytnantSels-Agersten, mens Bull trekker seg opp av vannet. Det er nemligå bedre disse oddsene som er målet med denne økten. Når man gårgjennom isen for første gang er det ikke lett å beholde roen, hvilket fortkan bli ganske avgjørende for utfallet. Derfor må man kjenne det påkroppen, og få prøvd seg på teknikkene for å få både seg selv og utstyreti land. Og en etter en, mens det snør tett rundt dem, får gjengen til degrader kjenne på kroppen hvordan det er å bli slukt av isen.I skogen rett bortenfor er stemningen en ganske annen. LøytnantBjørseth kryper baklengs ut av et lite hull som er gravd ut rundt entrestamme.–Dette er ikke den mest behagelige måten å overnatte på, men må man,så får man ly for vær og vind her, sier han til gruppen som står rundt. Deter tydelig, ut fra ansiktene til tilhørerne at ikke alle kunne tenke seg åtilbringe en natt i hullet som ikke mer enn akkurat rommet Bjørseth.–Her derimot har vi jobbet oss oppover, og kommet til nødbivuakkenesOslo Plaza, sier han tilfreds i det han flytter seg bort til en påbegyntgapahuk. Han demonstrerer hvordan man legger til rette for en relativtkomfortabel natt utendørs, og understreker viktigheten av å vite når manbør begynne å bygge seg ly.–Når man er så trøtt og sliten, eller været har blitt så ille at det er påtide å grave seg ned, er det dessverre ofte for seint, forklarer han forå understreke at soldatene må tenke fremover, slik at de i ennødssituasjon har både tid og krefter til å bygge tilstrekkelig ly.Øvelsen kompaniet er på, er oppkalt etter Gardens storeskihelt, kaptein Karl Roll, så det er kanskje selvsagt at det ikkebare er stillestående tjeneste. I løpet av uken har kompanietvært på to lengre skimarsjer med ulikt innhold underveis og etkompanimesterskap i skiskyttermerket, i tillegg til hopp og lekpå ski. En del av målet med øvelsen er at gardistene skal blivant til å ha NATO-planker på beina. På skileken ser man atmyten om ski, nordmenn og fødsler slå sprekker.Det er kanskje ikke gardistene i 5. Gardekompani som tilbringerflest døgn i felt i løpet av tjenesten sin, men når hele kompanietførst skal ut, gjøres dette skikkelig. I tillegg til å ta skiskyttermerket,har kompaniet i løpet av uken på Terningmoen hattskytebanetjeneste, opplæring i søk og redning i snøskred,etablering av baseområde, råk, bivuakk- og felttjeneste.32 | GARDISTEN

Hadde det ikke vært for oss hadde det fortblitt vanskelig for Panserbataljonen å snakkesammenGardist Hyldmo“I Bjerkvik i Nordland bor det omtrent 1 166 mennesker, ogstedet har i følge Wikipedia et hotell, en dagligvarebutikk oget bilverksted. 346 dager i året er Bjerkvik et relativt stille ogrolig tettsted. De resterende 19 dagene i 2010 derimot, ble detlille tettstedet invadert og gjort om til en krigssone. Nesten8500 soldater, fra intet mindre enn 14 ulike nasjoner brukteBjerkvik og området rundt til å øve på å svare på trusler påtvers av nasjoner og forsvarsgrener. Det altså ikke en litenfeltøvelse kommandoplasstroppen fra Garden var med på.Til øvelsen var det behov for dyktige folk til blant annet samband,transport og bistand til drift av kommandoplass. Hans MajestetKonges Gardes kommandoplasstropp stilte gladelig opp. En gjengpå 36 gardister reiste nordover for å bidra, og fikk så absolutt gjortnytte for seg.–Hadde det ikke vært for oss hadde det fort blitt vanskelig forPanserbataljonen å snakke sammen, konstaterer gardist Hyldmofra det ene relélaget som reiste, med henvisning til en episodeder de måtte trå til og ordne opp i sambandet til et lag fra Panserbataljonen.I tillegg til å hjelpe venner i nød, var laget aktivt med å sette oppreléskjema, bistå ved drift av kommandoplass, og å sette oppantenner. For gardist Ingebrigtsen var opplevelsen rundt en avdisse antennene høydepunktet ved øvelsen.–Da vi skulle sette opp en antenne bak fiendens linjer passerte vikanskje 40-50 stridsvogner i full gang, forteller Hylmo som bare enav flere opplevelser med både stort volum og kraftig smell.Men det var ikke bare gode opplevelser. Gardistene fikk nemlig etrelativt ublidt møte med nordnorsk natur. Den første natten etter atde kom til Bjerkvik streiket multifuelapparatet, og uten varmekildefikk guttene fort merke kulden Nordland har å by på.–Drikke og slikt begynte å fryse inne i teltet og vi pustet konstantfrostrøyk, minnes gardist Hyldmo. På morgenkvisten dagen etterkunne naboene fra Panserbataljonen fortelle at det hadde vært såmye som 28 minusgrader og kraftig vind den natten.–Vi lærte i alle fall en del triks for å holde varmen i teltet om natten,er konklusjonen til gardist Ingebrigtsen. Han legger fort til et aldriså lite stikk til kollegene fra troppen som fikk jobb som VIP-sjåførerfor offiserene på øvelsen, og dermed fikk hele oppholdet i nord påhotell.Soldatene fra kommandoplasstroppen hadde ikke hatt mye reelltrening før de reiste nordover, men i etterkant sitter de igjen medfølelsen av å ha lært mye nyttig.–Vi har blant annet blitt mye flinkere på å sette opp releer i felt, også fikk vi se mye flott nordlys da, oppsummerer gardistene etter tidager med nordnorsk natur og alliert krigføring.Cold ResponseTekst: Gardist Breivik Foto: Gardist HyldmoGARDISTEN | 33

34 | GARDISTEN

GARDISTEN | 35

I hver utgave av Gardisten følger vi!noen som løser et alternativtvaktoppdrag til Gardens. Dennegang fulgte vi et narkotikalag fraTollvesenets kontrollkontor påGardermoen.FaktaFor å bli toller:- Fullført videregående utdanning- Beherske minst ett fremmedspråk- Bør ha førerkort klasse B- Fordel med relevant høyereutdanning- God muntlig og skriftligframstillingsevnePå vakt:TollereTekst:Gardist BreivikFoto: Gardist OverøieUtdanning:Betalt utdanning (ltr. 17-35), overca 2 år. Utdanningen foregårhovedsakelig som praksis i regionendu er tilsatt i, men med om lag femmåneders teoretisk undervisningved Tollvesenets Kompetansesenteri Oslo (med kost og losji dekket avTollvesenet). Som aspirant underutdanning er det fokus på bådeemner i forbindelse med oppgavendin, men også emner som flerkulturellforståelse og etikk, som girstudiepoeng.Klokken tikker rolig mot halv seks enmandagskveld. Ved bagasjebåndenei utlandsterminalen på Oslo LufthavnGardermoen haster noen få forretningsreisendegjennom det store åpne rommet.Noen tydelig trøtte turister stirrer tomt påbagasjen som ruller forbi, og håper denneste kofferten tilhører dem. På en benkmidt i hallen sitter to tilfeldige personer ogprater rolig sammen. De fleste som hastergjennom rommet ser ikke to ganger pådem. En vanlig mann og en vanlig kvinne,kledd i vanlige klær, sittende i en heltvanlig samtale. Tror i alle fall de fleste.Sannheten er at de to på benken er siviltkledde spanere fra en narkogruppe vedTollvesenets kontrollkontor på Gardermoen.Selv om det ser ut som om de er midt itilfeldig samtale om helt hverdagslige ting,sitter de og diskuterer strategi. De sitter ogventer. Om kort tid lander et fly fra London,og om bord på flyet befinner det seg enperson tollerne har fattet interesse for. En degjerne vil prate litt nærmere med.Tollerne er nemlig ikke først og fremst tilstede for å ta fra deg feriens nyervervedekartongvin, fordi du var to centiliter overkvoten. Tollere har kanskje ikke verdensbeste rykte, og det er en del myter ogmisoppfatninger rundt yrket.- Litt av det henger igjen fra gamle dagerda folk trodde at det Tollvesenet gjorde varå stå på grensen og ta fra deg en halvflaske,sier kontorsjef ved kontrollkontoret påGardermoen, Tor Gjermund Fredriksen. Haner rask med å understreke at de fortsattstopper nysvidde charterturister for åsjekke om de har husket å begrense seg tilkvoten, men det er kanskje ikke det som erkontorsjefen og etatens høyeste prioritering.Denne mandagen følger Gardistens utsendteet narkolag på jobb på flyplassen. Arbeidsmetodenederes er, skal vi erfare, langt meravanserte enn hva folk flest tror. I et lite,halvmørkt rom uten vinduer sitter lagleder ogtidligere UB-korporal i 2. Gardekompani, Nils,sammen med etterretningsansvarlig Svein. Desitter i hvert sitt trange hjørne, med et hav avdataskjermer mellom seg. Betongveggene rundtdem er stort sett bare og grå, med unntak av etstort verdenskart på den ene veggen. Rommetlukter en blanding av snus og kaffe – hjelpemidlerbåde tollere og gardister er kjent med.Fra KO-pulten, som rommet kalles har detilgang til et tusentalls (!) kameraer plassert overhele flyplassen, sambandsutstyr og passasjerlisterpå alle fly til og fra utlandet. De har ogsåegne databaser med navn, bilde og nødvendiginformasjon om mennesker Tollvesenet har hatti søkelyset sitt tidligere. Det er tydeligvis sværtlite som er overlatt til tilfeldighetene når tollernebestemmer seg for å stoppe noen.- Lenge før vi velger å slå til mot et ”objekt” harvi gått gjennom passasjerlister og databaserpå leting etter noe som skiller seg ut. ”Målrettetobjektutvelgelse” kaller de det.Det er åpenbart at det er en grunn til at to avspanerne nå sitter midt i ankomsthallen og serseg diskret rundt. Da vi noen minutter tidligeresatt og drakk kaffe i pauserommet til tollerne varstemningen svært munter. Vitser og historier omdårlige forklaringer og store beslag satt løst oghumøret var på topp. Men nå er det krønsjtid.I det vi gjemmer adgangskort på innsiden avklærne og haster mot ankomsthallen er det noesom skjer med laget. Med ett er tonen en littannen. Folk vet at det er alvor. Blikk stivner, smilsmalner. Ikke i den grad at folk ser anspente ut.Faktisk glir de fortsatt nærmest ubemerket inn imengden.- Du tar liksom på deg en maske, sier spanerFrode, som nå sitter på benken. Samtalen med36 | GARDISTEN

kollega Kari ser kanskje litt alvorstynget ut,men de ser fortsatt ut som to venner somsitter og prater. Etter en liten stund låserFrode blikket på en passasjer som går forbi.Som en hauk følger han personen lenge.Ikke lenge nok til å vekke mistanke, menlenge nok til å lese personen og vurdere omhan skjuler noe. Om han er nervøs. Etter åha jobbet i narkolag i over ti år, føler han segganske sikker på å lese nervøse menneskerskroppsspråk.Noen ganger gjør smuglerne det ganskelett for tollerne. Lagleder Nils forteller omfolk som har tatt med all bagasjen sin innpå toalettet, for så å bli der mer enn lengenok til å vekke mistanke blant tollerne.Men ofte er det små detaljer, oppførsel ogbevegelser objektet som regel ikke er klarover selv. Skulle spanerne mene at objektetvirker mistenkelig, vil de ta vedkommende tilsides i kontrollen og begynne å lete gjennombagasjen, klærne og lignende. Hele tidenmens de gjør dette, snakker tollerne lett oghyggelig med objektet sitt. Selv om det kanvirke som om det er bagasjekontrollen somer den kritiske delen av jobben, er samtalenmed den eventuelle smugleren minst likeviktig.“NilsFolk gjør seg veldigflid med hvordan deskal gjemme narkotika.-Folk gjør seg veldig flid med hvordan deskal gjemme narkotika, svelge, stappe, menhistorien de velger å servere oss hengerveldig ofte ikke sammen, sier Nils. Tollerneer svært erfarne og merker fort om historien,og måten den blir fortalt på stemmer. Oftekommer tollerne over folk som hevder å værepå forretningsreise til Oslo, men ikke klarer åoppgi firmaet de jobber for eller skal besøke.Noen påberoper seg turiststatus, men haringen anelse om hvilket hotell de skal bo på,hvilke severdigheter som finnes, eller hvorforde valgte Norge som reisemål.Men spanerne er ikke alene om å gjøre eninnsats for laget på Gardermoen. Lagethar nemlig et syvende medlem – den ivrigelabradoren Timmy. Vi fikk være med Timmyog hundefører Kjetil da de søkte etternarkotika blant passasjerene på vei gjennomtollsonen. Timmy er fortsatt under opplæring,og kan kanskje minne litt om en vanlig valpder han løper ivrig rundt blant passasjerer ogsnuser raskt over de passerende bena ogkoffertene. Plutselig snur Timmy, og hasteretter en passasjer, mens Kjetil henger påslep bak. Timmy tar igjen passasjeren ogbegynner straks å markere rundt jakkelommenehans med snuten. Passasjerenblir diskré tatt til side, og rutinen begynner.Passet kommer frem, og Kjetil stiller en rekkekontrollspørsmål om hvor passasjeren kommerfra, hva han skal i Norge og om hanhar på seg noe ulovlig, mens Timmy ivrigsnuser på kofferten hans. Mannen blir førttil et visitasjonsrom, der alle klærne kommerav og gjennomsøkes grundig. Etter en kortstund kommer han ut igjen sammen medtolleren. Tonen er lett og spøkefull. Detviste seg at personen ikke hadde narkotikapå seg, og han hevdet å ikke ha hatt noemed slikt å gjøre, men at han hadde vært inærheten mens venner hadde røykt hasj.-Det skal av og til ikke mer til, før hundenmarkerer på det, forklarer Kjetil, og larpassasjeren fortsette reisen.Det er utvilsomt mange rare oppfatniger rundttollere, og å jobbe i Tollvesenet, men etter etskift med denne gjengen blir de fleste knust.Over en kopp kaffe i de nye lokalene påGardermoen får man høre om folk somhavnet i jobben her helt tilfeldig, i mangetilfeller for over ti år siden. Likevel nikkeralle samtykkende når Nils sier han ikke harangret én eneste gang. De prater om variertedager, spennende dager, men aldri kjedeligedager.Som kontorsjef Tor Gjermund Fredriksensier.-Gardister er veldig bra å rekruttere, de harlitt sunn fornuft, (…) og har fått oppleve bådeinteressante ting og tøffe ting. Med tanke påbetalt utdanning, er det vel ikke noe grunntil å nøle.Takk til Tollvesenetskontrollkontor på Oslo LufthavnGardermoenGARDISTEN | 37

HTV TALERGod dag gardister, på vakt og i leir!Dette er min siste “HTV taler” i Gardisten. Jegdimmer og gardist Kvamsdal tar over som HTVfor Hans Majestet Kongens Garde 22. mars.Nå er det snart tid for sommer, og Huseby erfantastisk på sommeren. Sommerlue på,armbrett opp! Bare god stemning.Som hovedtillitsvalgt i HMKG har jeg en travelhverdag, og mange spennende oppgaver. Blantannet så leder jeg fellesutvalget, bestående avHTV, KTVer og Gardesjef med flere. Jeg deltari arbeids- og områdeutvalget, der jeg har enunik mulighet til å samarbeide med de andreHTVene i området. En annen viktig oppgave erå være soldatenes hovedvernombud, i helse,miljø og sikkerhetssaker. Men viktigst av alt,så er jeg her for dere som deres talsperson ogstøttespiller!For øyeblikket er det en del som skjer i Garden,blant annet er Skaugums vaktlokale midlertidigstengt for utbedring.TMO og Garden fornyer segHva i alle dager er det som skjer? Jo, det erankommet nye soldater! Kledd i sine fantastiskefine grønne kompanistriper, har de gjennomførtsin 5 uker lange Gardeperiode. De er ogsåferdig med sin første vaktperiode og har valgtnye tillitsvalgte, med gardist Gärtner i spissen.Nytt Kp.1 er også rett rundt svingen!DimisjonNå har det gått nærmere 12 måneder sidenKp. 1 og deler av Kp. 5 og 6 hadde sitt innrykk,og med det er de ferdige med å avtjene sinførstegangstjeneste her i HMKG. I denforbindelse ønsker jeg å takke de gardistenedet gjelder for en god og solid innsats, og jegønsker dere lykke til videre i det sivile liv!Til dere andre: Har dere noe dere ikke er fornøydmed, eller noen andre saker dere ønsker å taopp? Snakk med troppens tillitsvalgte eller taforbindelse med en hvilken som helst tillitsvalgti Garden. Der vil du få den hjelpen du trenger!Kontoret mitt på Velferdsbygget er alltid åpenthvis dere skulle ha noe å ta opp, eller bare harlyst til å slå av en prat over en kopp kaffe. Visnakkes!HTV HMKGGardist Hagerup29 09 83 88GARDENS KOMPANITILLITSVALGTEFoto: Gardist OverøieNavn: Martin GärtnerKompani: 2. GardekompaniBosted: LødingenInteresser: Musikk og teknologiHjertesak: Skoledimisjon forkompaniet!Navn: Eirik Tange HarbøKompani: 4. GardekompaniBosted: KløftaInteresser: Reise og taekwandoHjertesak: Gi kompaniet mitt denabsolutt best mulige førstegangstjenestemed de midlene jeg har.Navn: Ivar MølmenKompani: 3. GardekompaniBosted: AskerInteresser: Musikk, SLO og KBEHjertesak: Meningsfull tjeneste formedgardister.Navn: Åsmund SætherKompani: 5. GardekompaniBosted: TrondheimInteresser: Tegning, musikk ogfilmHjertesak: Internett på kubene38 | GARDISTEN

HTV HMKGGardist Kvamsdal29 09 83 88990 98 285454 65 876KTV KP. 1Gardist Karlsen482 48 249KTV KP. 2Gardist Gärtner977 37 490KTV Kp. 3Gardist Mølmen926 30 932KTV KP. 4Gardist Harbø482 34 810KTV KP. 5Gardist Sæther979 73 096KTV KP. 6Gardist L’Estrange413 26 261OTVGardist Soltvedt400 35 431OTVGardist Løkkeberg481 61 445FaceliftKonklusjonen er klar: internett har faktisk kommetfor å bli. For å ta enda bedre vare på dennemuligheten har Hans Majestet Kongens Gardegjennomført en facelift på garden.no og lanserten ny side på fjesboka. Nå er HMKG enda bedrerustet for det nye tiåret.For de som enda ikke har oppdaget det,garden.no fremstår nå i en ny drakt. Gamle fanerer oppdatert og siden står bedre til å møte fremtiden.Den største nyheten er kanskje denye fotoalbumene vi har innført. Det nyefotoalbumet gir oss muligheten til ådele enda mer fra små og storebegivenheter.I tillegg har vi lansert vårhelt egen facebookside,i den hensiktå nå ut til endaK o n g e n sinspeksjonFredag 4. juni kommerHans Majestet Kongen for åforeta den årlige inspeksjonen avsin garde. I den anledning åpnerHMKG dørene til Huseby leir for allesom ønsker å ta turen innom. Kongenkommer til leiren og starter inspeksjonenkl 12.00, og inspeksjonen avsluttes medstorstilt forbimarsj til ære for vår øverstekrigsherre.Gardens dagSøndag 6. juni feirer Hans MajestetKonges Garde seg selv! Festflagget heisesog leiren åpnes for publikum mellomkl 11.00 og 18.00. Dette er dagen deravdelingen viser seg fram fra sinebeste sider. Forvent drilloppvisninger,stands, flott musikk og mye annetspennende levert fra både gardister,soldater, musikkorps og veteraner.flere gardister, gardevenner og fremtidige gardister.Garden.no vil fremdeles fungere som hovedsidenfor HMKG, mens facebook vil bli brukt som ettillegg og en dør til hovedsiden. Det vil bli lagt utinformasjon om kommende arrangementer, tipsom turneringer, bilder fra høydepunkter, nyhetersom ikke helt passer på garden.no osv. Så langthar over 2000 brukere benyttet anledningen og blittfaste følgesvenner. Bli tilhenger du også!På garden.no har du nå også fått anledningtil å bla i og lese Gardisten direkte inettleseren. Tips venner og bekjenteKompanisjefenvant 3-milaKompanisjef i 5. Gardekompani,kaptein Bjørn Holmvik stakk avmed en knepen seier da kompanietarrangerte 3-mil på ski, 10. mars.I-off Frøland gjorde det best i sporet,men på grunn av uflaks på skytebanenble det 14 minutters tillegg, og kapteinHolmvik gikk dermed seirende ut av konkurransen.om muligheten til å få et endabedre innblikk i Hans MajestetKongens Gardes aktiviteter.17. mai17. mai åpner Hans Majestet KongensGarde som alltid dørene for naboer og andregardevenner som ønsker å berike nasjonaldagenmed en forrykende drilloppvisning fra 3.Gardekompani i samspill med Huseby skolemusikkorps. Dørene åpner kl 16.30GARDISTEN | 39

De Olympiske Leker:1. Hva representerer de fem ringene i OL-flagget?2. Hvor mange gull tok Norge under OL i Albertville?3. Hvilken sport var det Jamaica deltok i OL med for første gang iCalgary i 1988, der laget endte opp med å gå til fots over målstreken?4. Etter at Johann Mühlegg ble dopingtatt og fratatt tre gullmedaljer etterOL i Salt Lake City i 2002, ble Norge beste nasjon for første gang siden?5. Hvor mange OL-medaljer har Kjetil André Aamodt?Gunnar Sønsteby:1. Hvor avtjente Gunnar Sønsteby førstegangstjenesten sin?2. Hvilket av Sønstebys mange dekknavn førte til kallenavnet ”Kjakan?”3. Hvor mange utenom Gunnar Søsnteby har mottatt Krigskorset medtre sverd?4. Hvor står statuen av Sønsteby som ble avduket av HM Kongen i2007?5. Hvem spilte rollen som Gunnar Sønsteby i filmen ”Max Manus” fra2008?Musikk:1. Hvilket band fra Australia slo igjennom med albumet ”High Voltage” i1975/-76, og som er Norgesaktuelle til sommeren?2. Hvilken norsk Melodi Grand Prix-legende står bak den internasjonalehit’en ”You raise me up”?3. Hvilken artist lå 5 uker på VG-lista i 2009 debutsingelen sin, og bleav Asbjørn Slettemark omtalt som ”en av de aller største undergrunnsfenomenevi har her til lands”?4. I 2003 gjorde Limp Bizkit stor suksess med låten ”Behind blue eyes”,hvem stod bak orginalen?5. Hvilken stor musiker fikk i 2004 en art av en afrikansk bille (Circolanamercuryi N. Bruce)oppkalt etter seg, fordi han var ”Zanzibars mestberømte popmusiker og sanger”?Historie:1. Når rammet svartedauden Norge?2. Hva het sønnen til Eirik Raude, som oppdaget Nord-Amerikarundt år 1000?3. Hvilken diktator skal i følge estimat ha tatt livet av om lag to millionermennesker, i et forsøk på å utrydde selvstendig tankegang?4. Når fikk kvinner stemmerett ved Stortingsvalg i Norge?5. Hva het romfergen som tok hunden Laika som første levende pattedyri bane rundt jorden?Film:1. Hvilken film fikk det 21. århundrets første Oscar for ”Beste film”?2. Hvem var regissør, produsent og manusforfatter på ”OndskapensHotell”?3. Hvem sto for filmmusikken da Juliet Binoche og Steve Carell gikksammen i filmen ”Dan in real life”?4. Hvem ble så skuffet over å bli forlatt av kjæresten at han jogget USApå kryss og tvers i totalt tre år?5. I hvilken film spiller Edward Norton nazisten Derek Vinyard?Diverse:1. Over hvilket fjell går Riksvei 7?2. Hvilken kanadisk provins bærer navnet til to ulike hunderaser?3. Marabu-storken tilhører en slekt i storkefamilien som har navn etter enstilling eller tittel. Denne tittelen er definert i Store Norske som «offiserbeordret til tjeneste hos kongelige personer eller høyere offiserer».Hvilken tittel?4. Hvem påpekte samfunnets fordømmelse i sin berømte ”Hulelignelse”?5. Hva het arvtageren til M-70? (med unntak av HMKG og VIP-sjåførerfor Forsvarsstaben)De Olympiske Leker:1. De fem verdensdelene2. 93. Bobsleigh4. Grenoble, 19685. 8/ 4-2-2Musikk:1. AC/DC2. Rolf Løvland3. Bjørn Hellfuck4. The Who5. Freddie MercuryFilm:1. Gladiator, 20002. Stanley Kubrick3. Sondre Lerche4. Forrest Gump5. American History XGunnar Sønsteby:1. HMKG2. Umulius Kjakabråten3. Ingen4. Solli Plass5. Knut JonerHistorie:1. 13492. Leiv Eiriksson3. Pol Pot4. 19135. Sputnik 2Diverse:1. Hardangervidda2. Newfoundland og Labrador3. Adjutant4. Platon5. M-8540 | GARDISTEN

GARDISTEN | 41

AVDELINGSPRESENTASJONKampeskadronenSpørsmål- Når ble avdelingen opprettet og hva er korte trekk av historien?Stammer fra kavaleriets tid på Trandum.Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) flyttet fra Trandum til Rena Leir i 1997, og bestoav Kavaleriets øvingsavdeling, Våpenskolen for Kavaleriet, Befalsskolen for kavalerietog Hærens jegerkommando.Avdelingen het frem til 2002 Pansereskadron / SDR. I 2002 ble SDR lagt ned, ogKampvåpenet ble etablert. Avdelingen skiftet samtidig navn til Kampeskadronen.Tekniske data:Sjef: Kapt. Tony Andrè PlatekBase/forlegning: Rena LeirOpprettet: 2002 under navnet KampeskadronenAntall mann: 136 (28 befal, 108 vernepliktige)Underavdelinger: Stridsvognstropp 1, Mekanisert infanteritropp3 og 4, EskadronsstabTekst: KampeskadronenFoto: FMS- Hvordan er dere organisert?Som mekanisert avdeling består Kampeskadronen av en stridsvognstropp (tropp 1)oppsatt på Leopard 1 stridsvogn og to mekaniserte infanteritropper (tropp 3 og 4)oppsatt på CV9030 stormpanservogn. Sistnevnte tropper har både en vogn- og enfotstyrke. Tropp 3 består av soldater, som starter sin førstegangstjeneste i begynnelsenav januar, mens tropp 1 og 4 har innrykk i august.Kampeskadronen har også en stabstropp (begge kontingenter) som har somhovedoppgave å legge forholdende til rette for at troppene skal få mest mulig utbytte avtjenesten. Noen dragoner blir plukket ut til å bekle stillinger også her.- Hvilken opplæring får soldatene i Kampesk, og er dere operativ hele året?Siden Kampeskadronen bruker ca. seks intense måneder på å utdanne soldatenefør de kan ta fatt på sin hovedoppgave, gjennomføres innrykk av nye mannskaper toganger pr. år - i januar og i august. Dette for å opprettholde muligheten til å stille medkompetente markører året rundt.Første halvår går med til å utdanne dragonene i grunnleggende soldatferdigheter,samt spesialistutdanning innen mekanisert strid (stridsvogn, stormpanservogneller fotstrid). Dette innebærer blant annet stridsteknikk, skyting, fysisktrening og sanitet. Andre halvår vil troppene nyttes til å gjøre andre avdelinger gode nårdisse kommer til Rena for simulatortrening.42 | GARDISTEN

Kampeskadronens fokus vil da være å giøvende avdeling best mulig treningsutbytte. Dettekan medføre oppdrag som både konvensjonellstridende avdeling, demonstranter og milits.Samtidig tilstrebes det å opprettholde, og pånoen områder videreutvikle, soldatenes militæreferdigheter og kunnskaper. Via S-3 seksjonen iHTTS får Kampeskadronen mange forespørslerom støtteoppdrag året rundt. Dette medfører attroppene tilbringer store deler av andre halvår ifelt.- Hva ser du på som avdelingens sterkesteegenskaper, og hva er de største utfordringene?Avdelingens sterkeste egenskap vil nok værenivået på grunnleggende soldatferdigheter dadette er ting vi kontinuerlig driver med som en delav markørvirksomheten. Når det gjelder avdelingsutfordringerså vil dette være på materiellsiden,spesielt kjøretøy, men også avdelingsvåpen. Enannen utfordring er rekruttering av rett befal, typeog antall hvert år.- Hva er en god soldat for deg?En god soldat er en person med gode holdninger, initiativ og ansvarsfølelse. En som løserpålagte oppgaver samvittighetsfullt og selvstendig selv uten befal til stede.- Hvilke fordeler vil du dra frem med å være soldat i Kampesk?Ett år i Kampesk er et spennende år med relativt høyt tempo helt frem til dimisjon. Tjenestener veldig variert grunnet de ulike markøroppdragene avdelingen får, noe som igjen betyr atsoldatene sjelden har to like uker. I tillegg til mye oppdrag med simulatormateriell, støtterogså avdelingen ulike fagkurs som blant annet troppsjefskurs, noe som er en bonus datilgangen til ammunisjon er redusert i disse dager.- Hvilke krav stilles til en soldat i Kampesk, og er det noen spesielle egenskaper dere seretter?Siden tempoet ved Kampeskadronen er høyt krever tjenesten motiverte og selvstendigesoldater med god fysikk. I tillegg til dette er det nødvendig med gode læringsegenskaper dasoldatene skal igjennom mye utdanning i løpet av kort tid.- Hvordan løser dere oppdraget deres?Oppdraget vårt går ut på å utdanne befal og vernepliktige soldater i den hensikt å kunnefungere som OPFOR og markører for resten av Hæren, året rundt. Dette betyr at mens denene kontingenten driver grunnleggende utdanning, løser den andre markøroppdrag. En goduke for oss vil være en uke som gir oss et godt utbytte, hvor eget befal og soldater har etgodt utbytte.- Hva har avdelingen av materiell?Kjøretøy av typen Leopard 1 stridsvogn, CV9030Nstormpanservogn, M113 kommandovogn, feltvognMB 240, Scania P93 og P113.Håndvåpen som HK 416, MP-5 og P-80Avdelingsvåpen som 84MM RFK, MG-3, NM 149og Eryx- Hvordan ser fremtiden ut for avdelingen?Avdelingen har de senere år gjennomgått strukturendringer, noe som nå etter hvert ser uttil å falle på plass. Utfordringen ligger i rekruttering av høyere befal på troppsnivået, (lestroppsjefer og NK tropper). Noe av dette skyldes muligheten for utlysning av stillinger, menogså at brigaden har prioritet på de som uteksamineres fra Krigsskolen.- Deltar Kampesk soldater i internasjonale operasjoner?Kampeskadronen deltar ikke i internasjonale operasjoner som avdeling. Soldater somønsker denne type tjeneste søker seg videre til eksempelvis TMBN etter endtførstegangstjeneste.“En god soldat er en personmed gode holdninger, initiativog ansvarsfølelse.GARDISTEN | 43

Hva skjerI OSLO?Tekst og grafisk uttrykk: Gardeaspirantspirant WinjeSolen skinner, snøen smelter og fuglene kvitrer i tretoppene– det er vår i luften. Da er det på tide å lade opp til sommerens mangfoldigekonserter og festivaler. Våren i Oslo byr på et rikt utvalg av konserter, storekinopremierer, samt starten på festivalsommeren.44 | GARDISTEN

Alice in WonderlandDu kjenner kanskje til Lewis Carrolls bøker om Alice ieventyrland? Nå har Walt Disney og Tim Burton laget filmom Alice og alle de rare karakterene vi møter i bøkene.Filmen har allerede blitt en kinosuksess med kjenteskuespillere som Johnny Depp og Helena Bonham Carter.InfernoDen norske metal-festivalen Inferno arrangeres for tiendegang til våren. Konsertene spilles på flere av de kjentekonsertlokalene i Oslo sentrum fra 31.mars til 3. april. Iår har festivalen store band som Mayhem, Kovenant ogNachtmystium på plakaten.MonzanoDet kritikerroste indiepopbandet Monzano har akkuratsluppet platen “By This Time Last Year Everything WillSeem Younger”. Med stadig flere hits på radio blirOslobandet bare større og større. Få med deg konsertenfredag 23. april på John Dee.Thomas DybdahlThomas Dybdahl har lenge vært en av Norges mest suksessrikeartister. Fjorårets album “En samling”, som oppsumertekarrieren til Dybdahl, fikk gode anmeldelser i de storenorske mediene. Nå er han igjen klar med et nytt album.“Waiting For That Clear Moment” slippes 19. april. Ti dagersenere spiller han på Sentrum Scene i Oslo.GARDISTEN | 45

46 | GARDISTEN

OrganisasjonPresidentSverre ØverlandVisepresidentNils S. EgelienSekretærKjell PedersenStyremedlemmerKjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund OlsenTorgeir Haugen – Anders BredesenGardeforeningerHedmark GardistforeningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20e-post: kmartins@bbnett.noHalden og Omegn GardistforeningFormann Olav RingMobil: 928 25 221e-post: osring@halden.netGardens BefalsklubbPresident: Frode NilsenMobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.noOslo GardistforeningFormann Egil NilsenMobil: 950 40 108e-post: post@oslogardistforening.orgBuskerud GardistforeningFormann Kjell PedersenMobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.noVestfold GardistforeningFormann Knut HenriksenTelefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.noNorske Drillgardisters ForbundFormann Renè Normann SkistadMobil: 99 25 95 59e-post: g586@online.noTelemark GardistforeningFormann Per Helge PedersenMobil: 911 51 332KassererJan O. WeidemannBrevadNYTT FRAGARDISTFORBUNDETNGFs HISTORISKE SAMLINGERI mange år har jeg kritisert Garden og andre “institusjoner” for atman ikke tar vare på og systematiserer sine museale samlinger- at man ikke har noen plan for dagen i dag og fremtiden.Omsider går det opp for meg at man kaster ikke stein i glasshus- for hvordan er denne situasjonen i NGF?Jeg håper at vedkommende som skal skrive Gardens og NGFshistorie neste gang får bedre hjelp enn hva Per Egil Hegge fikki forbindelse med “God vakt skal være”. Vi kan ikke regne medat Hegges store kunnskaper, intellekt og kontaktnett vil finnes ifremtiden hos en potensiell forfatter på dette område.Skal man vokse og komme fremover som organisasjon ogetterleve vår formålsparagraf, må vi forstå det som berømtemennesker og store tenkere har sagt tidligere: skal man vokseog komme frem her i verden må man se seg tilbake og lære! Vimå også forstå at vi kan lære mye av andre europeiske nasjoner.Hva menes med museale samlinger? Følgende foreslåtte listeforteller det meste:a) Gaverb) Bilder og malerierc) Foto som dekker veteran- og gardetjenested) Bøker som dekker garde- og forsvarstjenestee) Skjold, krus, medaljer og minnemynterf) Kompanienes minnebøker og kompanibilderg) Historiske og verdifulle skriv/ dokumenterh) Digitale bildeserier - 500 bilderh) Store veteran-arrangementer som OL 1994 påLillehammer. Kong Olavs 80-årsdag og flerei) Alle salgsvarer fra første stundVi søker om økonomisk støtte til dette prosjekt, dessuten trengervi hjelp og støtte fra deg!Nils S. Egelien, visepresidentVeteran Gardemusikken 1969Leder Gjermund AsplundMobil: 920 60 790e-post: gjerm-as@online.noSarpsborg og Omegn GardistforeningFormann Oddmund OlsenMobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.noOppland GardistforeningSekr. Jon Inge VesteråsMobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.noGARDISTEN | 47

NYTT FRA FORENINGENENYTT FRA HEDMARK GARDISTFORENING.Hedmark Gardistforening har i en årrekke bidratt til atkrigsminnesmerkene ved Midtskogen og Lundehøgda harfått en verdig markering på eller like ved de aktuelle merkedagenefra 2. verdenskrig. De senere år har man også fåttmarkeringer ved Strandlykkja. I år markerer HMKG, ved 3.Gardekompani, Midtskogen og Strandlykkja fredag 9.april,på Midtskogen kl 17:00 og ved Strandlykkja kl 19:00. Gåikke glipp av muligheten til å stifte bekjentskap med ett ellerbegge av disse viktige krigsminnesmerkene.Kjell Martinsen, formann HGFNYTT FRA OPPLAND GARDISTFORENING.Foreningen fyller i år 30 år, og vil markere dette påflere måter i 2010. Først ut er årsmøtet som legges tilLillehammer-reveljen tirsdag 13.april 2010 på Lillehammer.Medlemmer av OPGF som stiller på årsmøtet, vedLillehammer Idrettsforenings lokaler ved Stampesletta,denne dagen kl 18:00,vil også få gratis adgang for seg ogpartner til Reveljen. To gode grunner til å være på Lillehammerdenne dagen, Revelje og årsmøte.Lørdag 8.mai inviterer OPGF til Oslo-tur. På programmetstår besøk ved HMKG, mulighet for shopping og enspektakulær avslutning på dagen med besøk på NorskMilitær Tattoo i Oslo Spektrum. Alt dette for kr 415,- prperson inklusive tattoobillett og buss tur/retur Gjøvik ogLillehammer.Ta kontakt med sekr. Vesterås på 95 12 02 97Senere på sensommeren vil vi arrangere en jubileumsfest.Mer om dette senere.Anders Bredesen, formann OPGFOSLO GARDISTFORENING 60 års jubileumOslo Gardistforening (OGF) fylte 60 år 16. februar. OGF er deneldste foreningen. Det var ingen feiring på selve dagen, men19. februar kom 5 dansker fra Garderforeningen i København.Disse ble vel tatt imot, takket være HM Kongens Garde.Gjestene ble kjørt rundt i Oslo, fikk se vaktavløsningen påSlottet, orientering om Bygning 4 på Akershus, alt vel guidet avadjutanten, fenrik Steffen Kystad. Det ble også tid til et besøkpå Forsvarsmuseet.Senere på fredagskvelden, ble våre danskegjester invitert hjem til Trond A. Svensson, hvor de ble traktertmed norsk hjemmelaget mat. Et meget hyggelig selskap.Lørdag startet dagen med å besøke samtlige vaktsteder, hvorOGF delte ut ”kringle” til vaktgardistene, samtidig som vi fortalteom veteranbevegelsen. Vi besøkte Slottet, Akershus, Skaugumog leiren. Senere på dagen la styrelederen og nestlederen neden blomsteroppsats på minnestatuen Gardisten.Kl. 1830 samlet det seg i befalsmessa i Garden ca. 100 gardisterog gardiner fra fjern og nær. Vi hadde besøk av representanterfra nesten alle gardistforeningene, samt fra Garderforeningeni København. Tidligere Gardesjef, brigader Leif Schanche,presidenten i NGF, general Sverre Øverland, nåværendeGardesjef ob.lt. Søbstad og Grete Bjørnstad, enken etter våralles Ola, var tilstede. Vi hadde fått samlet de vi ønsket.Maten var upåklagelig, vinen gled lett ned i strupen, og det helesmakte himmelsk. OGF hadde gjort en liten vri på serveringspersonalet,da vi hadde organisert et lite sangkor på 17 mann tilbåde å servere og underholde. Meget vellykket.Under middagen ble det holdt en rekke taler, og alle talerneavsluttet med å gi en gave. Styrelederen i OGF hadde tidligeregitt uttrykk for at det var penger som var gaveønske. Ikke fordiOGF trenger penger til drift, men OGF vil etablere ett KRINGLE-FOND. (Dette er omtalt på neste side).Senere på kvelden ble det servert både kaffe og kake, en kakesom hadde bilde av forsiden på både invitasjon og menyen.Bildet viser mansjettene på paradejakken.Er du interessert i mer info om jubileumsfesten, anbefales at dugår inn på våre hjemmesider, www.oslogardistforening.orgEgil Nilsen, formann OGF48 | GARDISTEN

SKYTINGBuskerud Gardistforening inviterer til skytekonkurranse,BGF-statuetten 2010.Det hele finner sted på Fiskum Skytterlags baner på Darbu,søndag 14.mars på innebanen.Påmelding på banen fra kl 10.00Skyting fra kl 11.00Liggende skyting, m/støtte av remAvstand 15mElektronisk anvisningProgram:5 prøveskudd3 serier á 5 skuddVåpen: Kongsberg Skarpskytter cal . 22KlasseinndelingSkyttere under 50 år, 50-70år, over 70.år. (70-100!)Gjesteklasse(r?!)Lett servering i skytterhuset!Adkomst: Fra Drammen, E134 i retning KongsbergTa av ved avkjøring til Vestfossen. Kjør den gamle veien fram tilFolkehøgskolen på Darbu.Ta til HØYRE, kjør under jernbanen, kjør veien, og du er påskytebanen.Vel møtt til konkurransen!For BGF, Kjell Pedersen, formannOGF’s KRINGLE og KringlefondNoen har blitt kjent med OGF’s kringle. Bl.a delte man ut kringle tiltidligere Gardesjef Ingrid M. Gjerde på hennes 40-årsdag, og OGFdelte ut kringle til alle vaktstedene i forbindelse med sitt 60 årsjubileum. Det er også delt ut kringle til en del andre vaktsteder ogstabsavdelinger i Garden.Forhistorien er gammel, ja nesten 60 år. Den ble unnfanget megettidlig, da OGF ønsket å minne den jevne gardist. Det skulle ikkebare være de som hoppet høyest, løp fortest eller skjøt best, menvi ville minne den som f.eks, hadde bursdag, eller et eller annetsom burde feires.Nå da OGF fylte 60 år, ønsket foreningen at det kom inn penger somgave, og at disse pengene skulle være starten på et ”KRINGLE-FOND”. Det kom inn kr. 1.100,- som gave fra noen av foreningene,og OGF vil stille med samme beløp, og dermed har man kr. 2.200,-i startkapital.Retningslinjer etc. vil bli laget noe senere, men allerede nå kan virøpe at kompaniene ved deres TV vil bli sterkt involvert. Vi ønskerbl.a. at gardistene kan søke Kringlefondet om å få penger til kaketil noen som fortjener det. Vedkommende bør være gardist som erinne til førstegangstjeneste. Dette vil vi orientere om i et senerenummer av Gardisten.ÅRSMØTE BUSKERUD GARDISTFORENINGBuskerud Gardistforening hadde årsmøte på KobbervikGård i Drammen 12. januar 2010, med godt fremmøte avmedlemmer og deres ”Gardiner”.Formannen ønsket velkommen til møte. Innledningsvis bleet av våre første medlemmer, Ludvig Kristensen, og de avvåre gardevenner som hadde gått bort i det foregående året,minnet med et minutts stillhet.Ingen merknader til innkalling og dagsorden. Årsberetningog regnskap godkjent. Valg; Her ble hele styret gjenvalgt.Av saker som ble tatt opp var nært forestående Gardebesøk,allerede 22. januar. Her ble det orientert om arrangementetsom skulle finne sted i Drammenshallen. Opprinnelig skullebesøket være med en ordinær konsert, men et spørsmål frasjef Kp. 3 om vi kunne ta konsert og drilloppvisning, kunneikke motstås. 130 befal og gardister fra Kp. 3! Middag tilgjester og våre medhjelpere. Billettsalg via Billettservice,osv. Videre ble temaet verving tatt opp, og medlemmene bleoppfordret til å være med på vervingen. Hyggelig samvær,kaffe og kaker, og mye ”Gardeprat”.Tenk på om noen fortjener kringle? Har du noen kandidater?Hold de varme en stund til.GARDISTEN | 49

MER HISTORIEVi forsetter serien med foreningeneshistorie, og utfordrer Hedmark til nestenummer.SARPSBORG OG OMEGN GARDIST-FORENING.Vinteren 1963 fikk tidligere gardist SigmundPedersen i Sarpsborg, en henvendelse fraGardens Soldatforening i Oslo hvor han bleanmodet om å fungere som kontaktpersonmed tanke på å få stiftet en gardistforeningi Sarpsborg.Sigmund Pedersen tok straks kontakt medlokalpressen som laget en fin omtale omden forestående stiftelsen. Stiftelsesmøtetble holdt den 14. mars 1963, og behørigannonsert i lokalpressen. Møtestedetvar Folkets Hus, Annekset i Sarpsborg.Rundt 70 eldre og yngre møtte til møtet. Tilstiftelsesmøter var også invitert lt. Bakkeog O. Bjørnstad fra Oslo Gardistforening,T. Ulleberg fra Norges Soldatforbund, lt.Egelien fra HMKG, Gunnar S. Bøckmannfra Fredrikstad Gardistforening.Etter hvert som møtedeltagerne ankom blede møtt av to hornblåsere fra Garden, somblåste fanfare for hver enkelt. De åpnetogså møtet ved å blåse fanfare foran fanentil Gardens Soldatforening.Sarpsborg og omegn Gardistforening førstestyre besto av:Formann: Sigmund PedersenKasserer: Rolf KarlsenSekretær: Carl FjærvikStyremedlem: Jinny AndersenStyremedlem: Oddvar IversenRevisor: Kristoffer WalstadRevisor: Åge Gade SørensenAntall medlemmer ved stiftelsen var 68stykker.Den 12. mars 1988 feiret Sarpsborg ogomegn Gardistforening 25 år, Her bleSigmund Pedersen som den aller første,tildelt Norges Gardistforbunds gullmedaljefor sitt utrettelige arbeide for gardesaken,en utmerkelse som i høyeste grad varfortjent. Sigmund Pedersen døde 21. april1988, og ble etterfulgt av Kristian Tvetersom var formann til og med 1990. Hanble etterfulgt av Arve Nilsen (1991-2005),deretter Oddmund Olsen som fortsatt erformann.Medlemstallet i foreningen har variert. Frade opprinnelige 68 ved stiftelsen, haddeforeningen en topp på ca 130 på 70-tallet.I skrivende stund har foreningen 101medlemmer.Sarpsborg og omegn Gardistforeninghar i årenes løp gjennomført mangearrangementer, spesielt må nevnes atforeningen til og med 1990 hadde HMKGsMusikk- og Drilltropp på besøk 20 år på rad.I 2013 fyller foreningen 50 år, og i 2016fyller Sarpsborg 1000 år. Dagens styrehar allerede satt i gang arbeidet med åplanlegge disse jubileene og spesielt vedbyens 1000-års jubileum ønsker Sarpsborgog omegn Gardistforening å markere segsammen med HMKG.Finn Gundersen / Oddmund Olsen,formann SOGFNYTT UTLANDETNytt fra Sverige:En reportasje fra våre svenskevenner om deres historiske utflukt100 år tilbake.Den 3 november samlades 40medlemmar utanför Kungl. Slottetnedanför Lejonbacken och huttradeoch frös i den snåla höstvinden. Detstod ett besök på museet Tre Kronorför dörren. Med stor förväntan blev vimottagna av våra guider och väl innesteg temperaturen snabbt i takt medatt vi fick ta del av det gamla slottetshistoria. En kort sammanfattning kanvara att man har funnit grunder från900-talet, att det utvecklades till enförsvarsborg under tolv- och trettonhundratalet,sedan omformades tillkungligt slott av Johan III i slutet på1500-talet och slutligen nedbrunnetden 7 maj 1697.Museet inryms i grunden av detsom varit det gamla slottet och somfortfarande finns kvar. Den gamlaförsvarsmuren, mer är fem metertjock, gav en mäktig inramningtill museet. De mycket kunnigaguiderna gav oss en fascinerandeinblick i denna historia och levandegjordesina berättelser med att visapå flera modeller av hur slottet settut genom tiderna. I museet fannsockså många föremål från dels dearkeologiska utgrävningarna, delssådant som kunde räddas frånbrandens rov, vilka ytterligareförstärkte berättelserna. Tiden gickfort och när besöket var över kundeman bara konstatera att det fannsmer att både få se och veta. Mångaav oss kommer nog att återvända föratt fördjupa denna upplevelse.För den som ännu inte besöktmuseet Tre Kronor kan det varmtrekommenderas.Kvällen avslutades sedan med en kortpromenad till restaurang Kaffegilletintill Storkyrkan. Lokalerna en trappaner, i restaurangens 1300-talsvalv,anslöt tidstypiskt till delar av det somvi nyss upplevt i grunderna på slottetTre Kronor. Efter en sedvanligt godoch gemytlig samvaro skildes vi meden gemensam uppfattning att dennakväll åter hade varit en myckettrevlig upplevelse, både ur etttraditions- och kulturhistorisktperspektiv knutet till regementetstillvaro och att åter få träffa så mångakamrater.Kim Åkerman,Ordförande Sveagardesföreningen50 | GARDISTEN

Gardebesøk i DrammenTekst: Kjell Pedersen, formann BGFFoto: Korporal ArnestadBuskerud Gardistforening hadde gardebesøk 22. januar. Besøket var opprinnelig ment som konsert medGardemusikken, men den fikk en helt annen dimensjon enn forventet: En telefon fra sjef Kp. 3 om vi kunnefinne et sted hvor de i tillegg til konsert også kunne vise årets drillprogram, et program de skulle vise ved tattooi Australia i starten av februar. BGF tok utfordringen; Drammenshallen ble leid for anledningen. 130 befal oggardister! Gardelapskaus til gjester og våre medhjelpere, billettsalg via Billettservice. I tillegg til Kp. 3, invitertevi også byens eneste musikk/drillkorps, Strømsgodset Musikkorps til å delta, da de skulle til Tyskland på drillfestivali mars måned. Gardebesøket startet med konsert av Gardemusikken, dirigert av løytnant Caspersen.Konferansier for kvelden var major Eldar Nilsen.Arrangementet ble en knallsuksess! Rundt 1000 personer tilstede fikk en god start på året, og korpsene fikk engod gjennomkjøring. Meget god omtale i pressen både før og etter arrangementet. Kvelden ble avsluttet med atbegge korpsene spilte Gammel Jegermarsj. Et meget godt fornøyd publikum vandret ut i vinterkvelden! STORTAKK til de av våre medlemmer og deres ”Gardiner” som hadde anledning til å hjelpe oss hele denne dagen!ogf inviterertil tattooLØRDAG 8. mai kl. 1300I Oslo SpektrumBillettene koster kr. 355,- pr. stk.Vi har bestilt 40 billetter, så ta rasktkontakt. Vi har også invitert Haldenog Sarpsborg gardistforeninger, og vihar planlagt å gå ut å spise et enkeltmåltid etter tattoo’en. Vil du væremed? Gi beskjed om det samtidig somdu bestiller billetter.Sommeren kommer snart. Vi venterpå sol og varme, og er nå lei snøen.OGF har allerede begynt å tenke påsommeren, og vi har et lokale på”Kongen”, restauranten som liggermidt ute i Frognerkilen. Vi inviterer tilsommerfest:Lørdag 12. juni kl. 1800På ”Kongen”Vi serverer reker og hvitvin, event. ½kylling og rødvin for de som heller vilha det. Prisen vil være ca. kr. 150,-pr.person. Ikke nøl, men ring snart, vihar bare 30 plasser.Ta kontakt med Egil på telefon 950 40108 eller egil.regnskap@gmail.comNytt fra Danmark:Er du en Mumie?Garderforeningen i København har en megetspesiell institusjon; Gardermumier,eller Garderforeningen Sang og FrokostlaugMumierne. For å bli med her må to kriterieroppfylles; 1) du må ha fylt 63 år og 2) du måvære medlem av foreningen.Mumierne møtes hver måned til sang og entypisk dansk ”frokost” bestående av kaffe,øl & sild, og måske en lille? Det hele til densvimlende pris av 60 danske kroner.Det neste “ordinære” møte holdes: Tirsdagden 6. april kl. 11:30 på SvanemøllensKaserne.Foto: Major MelanGARDISTEN | 51

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB7, RØA0701 OSLO