TollereTekst: Gardist Breivik - Hans Majestet Kongens Garde

–På en rekke følg… ETT! Opprulleringen begynner, oggardistene marsjerer taktfast. Først på stedet, så følger deetter på én rekke. Men i stedet for de skarpe smellene avparadesko som treffer brostein, høres her den dempedeknakingen av fotposer mot kram snø. Like bortenfor erto gardister i ferd med det som ser ut som en forrykendeslåsskamp, med slik intensitet at de nærmest velter overen som ligger på alle fire og blåser det han makter på etdøende bål. Man må være kreativ for å holde varmen nårtemperaturene synker godt under tjuetallet.SKSK 4Tekst: Gardist BreivikFoto: Gardist OverøieDet mangler verken på kreativitet eller humør når gardisterfra 1. Gardekompani er på øvelse Skarpskytter 4. Den førstenatten på øvelsen krøp temperaturene ned under 30 minusgrader,og gardistene merket kulden godt.–Det er i grunn godt og varmt i teltet, men når vi er ute og øverer det ekstremt kaldt, sier gardist Bondhus som ligger i stillingog speider mens resten av laget rykker fremover i terrenget.–Man hater litt når fingrene blir stivfrosne gjennom vindvottene,og man ikke klarer å bytte magasin fordi det er såkaldt.“Dette er litt som å kaste en babyi vannet og håpe instinktene slårinn og redder hamLikevel er humøret på topp og gardistene klarer som regel åholde på varmen. Kanskje er motivasjonen at de om litt skalpå skytebanen og gjennomføre ”laget i angrep” med skarpammunisjon. For første gang.–Dette er litt som å kaste en baby i vannet og håpe instinkteneslår inn og redder ham, sier fenrik Nilsen med et lurt smil.Utfordringen han forespeiler lag 2 fra tropp 1 går ut på en sivilopprørsgruppe som planlegger en større aksjon i nærmestefremtid. Når Nilsen i tillegg forteller at opprørerne har pansersom må tas ut, kan en formelig se det klø i fingrene på lagetsom står rundt.Kort tid etter er bane 25 en slagmark. Grønne helfigurer spretteropp over hele feltet, men blir raskt pepret ned av en hyperaktivMG på høyre flanke, eller av observante geværmennsom sikrer mens resten av laget flytter fremmover. Etter hvertsom litt terreng er tilbakelagt øker både glisene til gardisteneog skuddtakten. Åpenbar fryd er dog ikke den eneste følelsensom melder seg. Det tar på å sprinte framover i svært kupertterreng med snø til tider langt opp på låret samtidig som manpasser på å holde pipen på våpenet så langt unna snøensom mulig. Når målet er nedkjempet og laget samles forgjennomgang skulle man ikke tro det var godt under 20minus. Samtlige er andpustne, og på enkelte dryppersvetten fra blide ansikter.Til tross for at øvelsen kom bare uker før 1.Gardekompani dimitterer, er det ingenting å si påmotivasjonen underveis. Fienden blir effektivt nedkjempetmed kuler og krutt, og kulden bekjempesmed sluttet orden og vennskapelige brytekamper.GARDISTEN | 9