Øvelse Karl RollSnøen laver ned, og i en ellers ganske fredelig skog, milevis frabebyggelse kan man høre toner fra Bryan Adams så vidt overdøveduren fra et aggregat. Nei, det er ikke nyinnspilling av ”Heaven” mednorsk vinterlandskap som bakteppe. Det er 5. <strong>Garde</strong>kompani påøvelse Karl Roll.Tekst og foto: <strong>Gardist</strong> <strong>Breivik</strong>Inne i det lune teltet der musikken kommer fra sitter en gjeng gardisteromtrent oppå hverandre. De har akkurat kost seg med skihopp og annenlek og sitter nå og spiser lunch. Praten glir lett og latteren sitter løst. Dethøres kanskje ut som velstand, men om kort tid skal latteren forsvinne,og gjengen bli svært stille. De sitter nemlig i teltet og koser seg som enoppvarming til den nesten posten – råk.–Jeg vil ikke snakke om det, er alt gardist Bell har å si om de foreståendestrabasene.Så snart lunchen er inntatt, blir hele gjengen lastet opp på felt- ogbeltevogner og kjørt opp i høyden, helt ytterst i øvingsfeltet på Terningmoen.Her kommer de til et stort, hvitt og islagt vann med en sort, firkantetåpning i. Like foran åpningen i isen ligger en gjennomvåt stridssekk, ettpar ski uten bindinger, og ett par staver. <strong>Gardist</strong>ene fra Kp5 vet hva somkommer i det løytnant Sels-Agersten begynner å fortelle hva som skalskje.–Nå skal dere altså få føle på kroppen hvor kjipt det faktisk er å gågjennom isen.<strong>Gardist</strong>ene, som til vanlig har stillinger innen logistikk, stab og kommandoplassskal spenne på seg ski, ta sekken på skuldrene, og gli rett ut i detiskalde vannet. Gjengen som står samlet rundt det gapende hullet i isener preget av en lett blanding av brede glis og nervøse blikk. Gruppensendes inn i et varmt og godt telt for å skifte, og nervøse kommentarersom ”Men, jeg bader ikke i Norge om sommeren en gang” høres mens deforsvinner. Da de kommer ut igjen er det litt lengre mellom smilene, og prater det ganske lite av. Før noen av gardistene ”går gjennom isen” skal NKi kompaniet, løytnant Bull demonstrere. Han presterer å beholde smiletmens han elegant forsvinner i det mørke vannet. Men i det fatningen tarham, er han kjapp med å vende seg rundt, kaste sekken på land, og fågodt tak i stavene.–Nå har vi gjort det en del enklere for dere, men vær klar over at hvisdere går gjennom isen sivilt, er oddsen ganske dårlig, forklarer løytnantSels-Agersten, mens Bull trekker seg opp av vannet. Det er nemligå bedre disse oddsene som er målet med denne økten. Når man gårgjennom isen for første gang er det ikke lett å beholde roen, hvilket fortkan bli ganske avgjørende for utfallet. Derfor må man kjenne det påkroppen, og få prøvd seg på teknikkene for å få både seg selv og utstyreti land. Og en etter en, mens det snør tett rundt dem, får gjengen til degrader kjenne på kroppen hvordan det er å bli slukt av isen.I skogen rett bortenfor er stemningen en ganske annen. LøytnantBjørseth kryper baklengs ut av et lite hull som er gravd ut rundt entrestamme.–Dette er ikke den mest behagelige måten å overnatte på, men må man,så får man ly for vær og vind her, sier han til gruppen som står rundt. Deter tydelig, ut fra ansiktene til tilhørerne at ikke alle kunne tenke seg åtilbringe en natt i hullet som ikke mer enn akkurat rommet Bjørseth.–Her derimot har vi jobbet oss oppover, og kommet til nødbivuakkenesOslo Plaza, sier han tilfreds i det han flytter seg bort til en påbegyntgapahuk. Han demonstrerer hvordan man legger til rette for en relativtkomfortabel natt utendørs, og understreker viktigheten av å vite når manbør begynne å bygge seg ly.–Når man er så trøtt og sliten, eller været har blitt så ille at det er påtide å grave seg ned, er det dessverre ofte for seint, forklarer han forå understreke at soldatene må tenke fremover, slik at de i ennødssituasjon har både tid og krefter til å bygge tilstrekkelig ly.Øvelsen kompaniet er på, er oppkalt etter <strong>Garde</strong>ns storeskihelt, kaptein Karl Roll, så det er kanskje selvsagt at det ikkebare er stillestående tjeneste. I løpet av uken har kompanietvært på to lengre skimarsjer med ulikt innhold underveis og etkompanimesterskap i skiskyttermerket, i tillegg til hopp og lekpå ski. En del av målet med øvelsen er at gardistene skal blivant til å ha NATO-planker på beina. På skileken ser man atmyten om ski, nordmenn og fødsler slå sprekker.Det er kanskje ikke gardistene i 5. <strong>Garde</strong>kompani som tilbringerflest døgn i felt i løpet av tjenesten sin, men når hele kompanietførst skal ut, gjøres dette skikkelig. I tillegg til å ta skiskyttermerket,har kompaniet i løpet av uken på Terningmoen hattskytebanetjeneste, opplæring i søk og redning i snøskred,etablering av baseområde, råk, bivuakk- og felttjeneste.32 | GARDISTEN
Hadde det ikke vært for oss hadde det fortblitt vanskelig for Panserbataljonen å snakkesammen<strong>Gardist</strong> Hyldmo“I Bjerkvik i Nordland bor det omtrent 1 166 mennesker, ogstedet har i følge Wikipedia et hotell, en dagligvarebutikk oget bilverksted. 346 dager i året er Bjerkvik et relativt stille ogrolig tettsted. De resterende 19 dagene i 2010 derimot, ble detlille tettstedet invadert og gjort om til en krigssone. Nesten8500 soldater, fra intet mindre enn 14 ulike nasjoner brukteBjerkvik og området rundt til å øve på å svare på trusler påtvers av nasjoner og forsvarsgrener. Det altså ikke en litenfeltøvelse kommandoplasstroppen fra <strong>Garde</strong>n var med på.Til øvelsen var det behov for dyktige folk til blant annet samband,transport og bistand til drift av kommandoplass. <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong>Konges <strong>Garde</strong>s kommandoplasstropp stilte gladelig opp. En gjengpå 36 gardister reiste nordover for å bidra, og fikk så absolutt gjortnytte for seg.–Hadde det ikke vært for oss hadde det fort blitt vanskelig forPanserbataljonen å snakke sammen, konstaterer gardist Hyldmofra det ene relélaget som reiste, med henvisning til en episodeder de måtte trå til og ordne opp i sambandet til et lag fra Panserbataljonen.I tillegg til å hjelpe venner i nød, var laget aktivt med å sette oppreléskjema, bistå ved drift av kommandoplass, og å sette oppantenner. For gardist Ingebrigtsen var opplevelsen rundt en avdisse antennene høydepunktet ved øvelsen.–Da vi skulle sette opp en antenne bak fiendens linjer passerte vikanskje 40-50 stridsvogner i full gang, forteller Hylmo som bare enav flere opplevelser med både stort volum og kraftig smell.Men det var ikke bare gode opplevelser. <strong>Gardist</strong>ene fikk nemlig etrelativt ublidt møte med nordnorsk natur. Den første natten etter atde kom til Bjerkvik streiket multifuelapparatet, og uten varmekildefikk guttene fort merke kulden Nordland har å by på.–Drikke og slikt begynte å fryse inne i teltet og vi pustet konstantfrostrøyk, minnes gardist Hyldmo. På morgenkvisten dagen etterkunne naboene fra Panserbataljonen fortelle at det hadde vært såmye som 28 minusgrader og kraftig vind den natten.–Vi lærte i alle fall en del triks for å holde varmen i teltet om natten,er konklusjonen til gardist Ingebrigtsen. Han legger fort til et aldriså lite stikk til kollegene fra troppen som fikk jobb som VIP-sjåførerfor offiserene på øvelsen, og dermed fikk hele oppholdet i nord påhotell.Soldatene fra kommandoplasstroppen hadde ikke hatt mye reelltrening før de reiste nordover, men i etterkant sitter de igjen medfølelsen av å ha lært mye nyttig.–Vi har blant annet blitt mye flinkere på å sette opp releer i felt, også fikk vi se mye flott nordlys da, oppsummerer gardistene etter tidager med nordnorsk natur og alliert krigføring.Cold ResponseTekst: <strong>Gardist</strong> <strong>Breivik</strong> Foto: <strong>Gardist</strong> HyldmoGARDISTEN | 33