ST-Nytt nr. 6, 2012 - Sykehuset Telemark

ST-nyttBedriftsblad for Sykehuset TelemarkNr. 6– Mai 2012Høgt driftstrøkkSTs strategi 2011– 2014:1. Pasientbehandling og kvalitet.2. Reduserte køer og ventetider.3. Medisinske satsingsområder4. Samhandling innen sykehusområdetog mellom Sykehuset Telemarkog kommunene i TelemarkIfjor slo tre klinikker seg sammen til en stor- kirurgisk klinikk- med altdet fører med seg. Likefullt ble det operert og behandlet og som aldrifør på ST i Skien- med tre prosent økt aktivtet i 2011. I første kvartal iår har trøkket på akuttmottak intensiven og operajsonsstuer resulterti ti prosent høgere aktivitet enn ifjor: Det er for eksempel utført200 flere kirurgiske inngrep de fire første månedene av 2012- enn isamme periode i fjor.5. Utvikle organisasjon- ledelse ogarbeidsmiljø.SmittevernfokusST har tatt tak i for høge infeksjonstall-detgir resultater. Ferske tall blelagt fram på smittevernets fagdagden 26. april. Ringer, klokker og armbånder ikke tillatt rundt pasientene.-Våre ansatte har gjort en formidabel jobb under krevendeforhold. Her er det mange oppofrende medarbeidere som stårpå, konstaterer Frank Hvaal- leder for Kirurgisk klinikk. Hanvet at vinteren har vært krevende for mange: Uvanlig høgøyeblikkelig-hjelp-pågang er en forklaring på den høge aktiviteten.Stor pågang på Akuttmottaket og høgt belegg av tungepasienter på intensivenheten ved siden av driften på operasjonsstuenehar gitt en heftig start på 2012.Les mer på side 3:Lærdommer fra 22.juliAksjon i nordfylketAvansert intensivromST trakk veksler på erfaringene etter22.juli- fra Ringerike sykehus....Notodden og Rjukan har aksjonert forå få fokus på legemiddellister...Endelig: ST har fått et moderne velutstyrtrom for de aller sykeste - i Skien.

200 lærte om trygg kirurgi8.mai fikk 200 ST-ansatte vitehva sykehus kan lære av flybransjeni forhold til sikkerhet.Interessen for å bli enda bedrepå å trygge pasientene, slo godtan i kirurgisk klinikk. Og det varneppe bare pizzaen som trakk…I likhet med andre sykehus har ST innførttrygg-kirurgi-sjekklister slik dennasjonale pasientsikkerhetskampanjenkrever: - Vi har lenge vært opptatt avpasientenes sikkerhet på ST. Det erikke noe nytt for oss. Men gjennom dennasjonale kampanjen får vi drahjelp til åjobbe enda mer systematisk. Det handlerbl.a om å oppdatere alle retningslinjeneog jobbe langsiktig for å bli bedre,mener Bjarne Lia. Ass-anestesilederenpeker på at Kjetil Andersen, HaagenThorne, Ine Evensen, Simen Doksrødog Krister Marx har gjort en strålendeinnsats for å innføre sjekklistene vedoperasjonsavdelingene i Grenland. Dennorske kampanjen er allerede gjennomførti nabolandene Sverige og Danmarkog den bygger igjen på en globalWHO-modell. Klinikksjef Frank Hvaalinvitert andre klinikker med på denFrank Hvaal er fornøyd med at pilotenog legen Michael Sjøø fylte storsalen:årlige inspirasjonskonferansen.I år vardet Michael Sjøø- svensk lege og pilotsom bla har vært sikkerhetsansvarlig iSAS som skulle gi ekstra skyv til et arbeidhelsearbeidere er svært interesserti: Hvordan unngå feil som går utoverpasientene i en hektisk og komplekssykehushverdag:Sjekklister gir trygghet mot feil– Moderne medisin er så spesialisert ogavansert at det er vanskelig å huske altman må gjøre i en krevende situasjon.Deter her sjekklister er et godt hjelpemiddelfor å få et trygt utfall av f. eks en operasjon,mener Bjarne Lia. Han synes pilotenessjekklister som skal gi maksimalflysikkerhet, absolutt har noe på operasjonsstueneå gjøre: Legen og pilotenMichael Sjøø hadde et fortrøstningsfulltbudskap til helsearbeiderne i salen. Hanvar overbevist om at det var viktig forsikkerheten både på sykehus og i luftaat ansatte som har gjort en feil, ikke blirstraffet- med mindre det har skjedd kriminelleovertramp eller grov uaktsomhet:Må lære av feil på systemnivå-De fleste profesjonelle mennesker eropptatt av ikke å gjøre feil. Men allemennesker vil gjør feil- før eller siden.Det er ikke mulig å jobbe et helt liv f.ekspå sykehus uten at du gjør feil. Da må viha systemer som gjør at andre kan læreav feilene, slik at de ikke skjer gang ettergang, sa Sjøø. Han brukte et tragisk eksempelmed en sykepleier som tok feil aven medisinflaske som igjen førte til at enjente døde. Produsenten endret flaskenefor at feilen ikke skulle skje igjen.- Deter på systemnivå sykehusene må lære avfeilene, påpekte Michael Sjøø.Legemiddelkampanje i nordfylkeLegemiddellister kan redde liv. Detteer ett av temaene i den nasjonalepasientsikkerhetskampanjen 24/7 somklinikk Notodden/Rjukan jobber med.Kampanjen har fått flere pasienter til åta med seg legemiddellista når de skalinnlegges.Notodden og Rjukan sykehus hardeltatt i kampanjen for å få flere til å talegemiddel-lista mer på alvor. Mange avde 2000 unødvendige dødsfallene somårlig skjer i norsk helsevesen går på feilmedikamentbruk. Her er en oppdatertlegemiddelsliste fra fastlegen eller sykehjemmetviktig f. eks ved innleggelse påsykehus. Og enda viktigere er den påutenlandstur-hvis noe skulle inntreffe.Lista gir helsepersonell informasjonom hvilke medisiner pasienten brukerslikat man unngår å blande medikamentersom kan utsette pasienten forskade- eller fare.LIS-lege Wenche2Hegard, Hilda Bergskås, Grete Bolstadog fastlege i Bø Irene Ljosland har detsiste halvåret jobbet for å få flere til å taansvar for å ha med en legemiddelliste.Den bør ligge i lommeboka og følgemed ved sykehusinnleggelse, fastslår deseks som har deltatt i et læringsnettverki regi av pasientsikkerhetskampanjen.Bred kampanje ga resultaterFor å nå flest mulig i lokalbefolkningenhar de gått ut med store oppslag i lokalavisaTelen. Og siden i fjor høst harNotodden sykehus målt hvor mange avpasientene som har med seg legemiddelistasom de som leddd i kampanjen harfått beskjed om å ta med ved innleggelse.Et annet virkemdiddel har vært en internkonkurranse blant legene og enegen kampanjedag 18. mars. Da stiltealle som behandler pasienter opp medegne T-skjorter og roll-up-plakater -medinformasjon utenfor Servicetorvet for åutbre budskapet. Det samme skjedde påRjukan sykehus.. En opptelling i november2011 avdekket at bare seks av de 25første pasientene i november hadde medseg legemiddelliste. Men ved utgangenav mars, var antallet økt til 12. Det tarkampanjegruppa til inntekt for at kampanjenhar virket.

Høgt trøkk i KirurgiskTrass i en krevende omorganiseringklarte ansatte i Kirurgiskklinikk å behandle tre prosentmer i 2011. Og i 2012 var økningenti prosent i første kvartalbl.apå grunn av uvanlig storpågang av ø-hjelp-pasienter.– Vi har gjort mer enn 200 flerekirurgiske inngrep de fire førstemånedene i år, sier Frank Hvaalsomvet at det har vært en krevendevinter for mange ansatte..Med rekordhøg aktivitet i omstillingsåret2011 og en heftig start på 2012, vetklinikksjefen at det har vært mer ennkrevende for mange i Kirurgisk klinikk.Stort trøkk hele vegenVed ST i Skien har det vært storpågang i Akuttmottaket og uvanligmye øyeblikkelig hjelp. I tillegg har detgjennom hele vinteren vært høyt beleggav tunge pasienter på intensiv.. Det harført til fullt trøkk hele vegen- også innepå sengepostene. – Jeg må berømmeansatte som gjør en formidabel jobbunder krevende forhold. Her er detmange oppofrende medarbeidere somstår på. Men det har sin pris. Vi ser nå atsykefraværet begynner å øke. Derfor ervi nå i gang med å sette inn tiltak, siersjefen for de 900 i STs største klinikk,Han kan ikke få fullrost de mange lojalemedarbeiderne som strekker seg til detytterste for å ta unna.-Hva er forklaringen på at aktiviteten harholdt seg så høg?Mye Ø-hjelp i 2012-En forklaring er at den planlagte aktivitetendrives mer effektivt etter at vi fikkinnført det koordinerende mandagsmøte.Her samles alle som samarbeider rundtdriften av operasjonsstuene pluss allesom driver støttefunksjonene rundt. Pådisse møtene er fokuset kontinuerlig rettetmot å utnytte operasjonskapasitetenog fjerne flaskehalser for driften. Det serut til å ha gitt resultater, sier Hvaal. Haner imponert over at driften i fjor økte til etnytt rekordnivå- trass i at tre klinikker bleslått sammen til en stor. Det har åpenbartikke hindret ansatte i å holde driftsnivåethøgt.Men klinikksjefen har ingen forklaringpå at vintermånedene har vært såheftige i 2012 med uvanlig stor pågangav øyeblikkelig-hjelp-pasienter som harkommet på toppen av planlagt aktivitet.-Resultatet er dessverre for lang ventetidfor noen pasienter og en økning i strykningerfra fem til syv prosent i perioder.Her har vi vi satt inn b.la tiltak som ø-hjelps-team for ortopedi enkelte kvelder.,forklarer Hvaal som har mer på hjertet:Fristbrudd nesten borte- Vi har hatt en god utvikling når detgjelder fristbrudd med bare åtte pasienterved siste rapportering.Ventelistene erstabile – likevel ser vi at at enkelte spesialiteterhar hatt litt økning. Her ser viat opphopningen til dels er knyttet tilpoliklinikk-kapasitet. Derfor iverksettervi noen kveldspoliklinikker for å bøte pådette påpeker Frank Hvaal som roser alleansatte for flott innsats så langt i 2012.31 millioner til MTU på STHFST-direktøren gikk like etter påske innfor å bevilge ca 31 millioner kronertil nytt medisinsk-teknisk-utstyr. -Det er positivt at vi får såpass mye tilmedisinsk-teknisk utstyr. Behovet forårlige utskiftninger er ca 45 millionerkroner for å opprettholde dagens nivå påutstyrsparken, sier seksjonsleder LeneMånsson.Høgt investeringenivåHun er er klar på at ST desiste årene er ett av sykehusenesom har hatt dethøgeste investeringsnivåetnår det gjelder Medisinsk- teknisk utstyri Helse Sør Øst. - ST har de siste årenehatt en bevisst strategi for å skape rom idriften for nyinvesteringer for å utvikledet medisinske tilbudet og for nødvendigeutskiftninger i den eksisterendeutstyrsparken, understreker seksjonslederen.- Hva nyhetene i investeringsbudsjettet?Ny røntgenlab på Notodden-Det er avsatt flere millioner til utskiftningog nyanskaffelser av ultralydapparater.Her skal vi nedsette entverrfaglig gruppe for å finne ut hvor behoveter størst. Noen av investeringsmidlenegår til full utskiftning av anestesiapparatparkeni Porsgrunn. Det erdessuten avsatt midler til nye taksøylerved operasjonsstuene i Porsgrunn og i4.etasje i Skien, svarer Lene Månsson.Blant de største enkelt-anskaffelseneer en nyskjelettgjennomlysningslabsom erøremerketNotoddensykehus.Sykehuseti Skien ersikret midler til en moderne røntgenlabsom etter planen skal erstatte to avdagens røntgenlabber. I tillegg kommeren rekke viktige mindre utstyrsinvesteringerog nyinvesteringer i nytt utstyrinnenfor genetikkområdet til flere millioner.3

Infeksjonstall på veg nedSystematisk arbeid for å få nedaltfor høge infeksjonstall girpositive resultater på ST i Skien.Fokus på å følge retningslinjenehar redusert sykehusinfeksjonenetil 8.8 prosent i førstekvartal i år. Siste kvartal ifjor vartallet nede på 5.4 prosent.Det var infeksjonstall ifjor høst som låaltfor høgt- som fikk klinikkledelsen ogkvalitetsutvalget til å tak i utfordringensom i siste instans kan gå på pasientsikkerhetenløs. Mave-tarm-operasjoneneer riktignok operasjoner somalltid medfører høgere infeksjonsrisiko.Hadde for høge infeksjonstallMen ved ST i Skien lå infeksjontallenei en periode altfor høgt.Et arbeidsutvalgsom skulle jobbe for å få ned infeksjonstalleneble nedsatt i novemberifjor. Etter bare fire ukers arbeid haddeutvalget klar en tiltaksplan. Den blestraks lagt til grunn for alt arbeid rundtgastro-pasientene i Skien: Nå viser denasjonale NOISE-målingene at infeksjonsnivåethar gått til dels betydelig ned.26. april la enhetsleder for gastro – overlegeHaagen Thorne - fram de oppløftenderesultatene sammen med leder forarbeidsgruppa- Kari Watland.Arbeidsgruppabestod av to fra smittevernhetenpluss nøkkelpersoner fra alle enhetersom er involvert i forbindelse med kolon-og rektal-operasjoner på ST.Systematisk fokus ga resultaterRutiner og retningslinjer ble oppdatert iforhold til medsinsk best-practice i dag.I tråd med pasientsikkerhetskampanjenble Trygg kirurgi-kravene innført. Riktigantibiotikaprofylakse for å forebygge infeksjonpluss en rekke andre tiltak haddesamme formål: Å redusere alle muligekilder til infeksjon.Fra et altfor høgt nivå, fikk det systematiskearbeidet og sterkt internt fokus påalle faktorer som kunne føre til infeksjonsfarefor pasientene, infeksjonstallenetil å krype nedover. I siste kvartal 2011var infeksjonstallene nede på 5.4 prosent,mens de i første kvartal 2012 lå på8.8 prosent. Haagen Thorne er stolt overat arbeidet har gitt så positiv uttelling såraskt, men han minner om at tallenefort kan øke igjen: - Vi kan være fornøydmed den markante nedgangen.Men vi måvære forberedt på at tallene fort kan gåopp igjen. Det å holde infeksjonstallenelave, er et kontinuerlig arbeid- ikke enjobb som er gjort en gang for alle, understrekerHaagen Thorne.Spritdispenser-offensivI løpet av 2012 skal det bli enklere foransatte å følge opp kravene til godhåndhygiene. Flere hundre spritdispensereskal utplasseres der de trengsmest ved de fem sykehusene i Telemark.Det er en gladnyhet for STs smittvernenhetsom 4. mai markerte WHOsglobale håndhygienedag. I aulaenutenfor ST-kantina i Skien ble hygienesykepleierKristin Broch Dahl kraftigomsvermet på sin lille stand der hundelte ut brosjyrer og svarte på fagligespørsmål fra forbipasserende.Infeksjoner på rett veg: NedoverArbeidet for å få ned sykehusinfeksjonerer i medvind viser nøkterne tall: Sykehusinfeksjonenesom lå for høgt etter gastroinngrepi fjor høst, har gått klart ned ettersystematisk innsats det siste halvåret. På4samme måte har infeksjonene etter keisersnittsom lå for høgt tidligere gått nedmed fire prosent fra 2010 til 2011-ogsådet etter målrettet innsats for å reduserealle mulige smittekilder.Et annet lyspunktillustreres ved at de nasjonale prevalenstallenefor sykehusinfeksjoner ifjor forST endte på 3.5 prosent, mens landssnittetvar på 6.1 prosent.Men hygienesykepleierener også godt fornøyd med oppslutningeni forbindelse med den lokalehåndhygiene-quizen. Den fikk så myesom 150 svar fra ST-ansatte.Blant de medriktig svar, ble sykepleier Yngvild Nilsenog fysioterapeutene Elisabeth Oredalenog Anne Gjeruldsen trukket ut som vinnere.De fikk hver sitt glasskrus somtypisk nok var utstyrt med en forstørretutgave av en e-koli-bakterie: - Jeg er faktiskopptatt av å utføre god håndvask ogsprite meg når det trengs, sier en av de trevinnerne- Elisabeth Oredalen.Pass på tarmbakteriene...- Det der er en tarmbakterie. Sånne kandu ha på hendene dine hvis du ikke passerpå håndhygienen, forklarte sykepleierYngvild Nilsen med et avvæpnendesmil da hun ble overrakt vinnerkruset avKristin Broch Dahl.

Bess uten ring og klokkeBess Frøyshov har sluttet å gåmed ring, klokke og øredobberpå jobb: Dermed gir ST-direktørenet symboltungt signal tilansatte som jobber med pasienter:Om at hun ønsker at forbudetskal etterleves -i praksis- ute isykehushverdagen.Det er hygienesykepleier Kristin BrochDahl og resten av smittevernenhetenselvsagt strålende fornøyd med. Forbudetinne på operasjonsstuene hareksistert lenge, men den praktiske etterlevelsenhar variert. Vitenskapelig dokumentasjonhar lenge påvist at ringer,arrmbånd og armsmykker kan føre tilat pasienter får infeksjoner. Dokumentasjonener så tung og overbevisende atHSØ-styret fattet et klart vedtak om åforby armsmykker for kort tid tilbake.Må følge retningslinjene i praksisDet er ikke nytt foransatte i hvitt ellergrønt på Sykehuset Telemark at klokke,ring eller armbånd ikke hører med innepå operasjonsstua. Det nye nå er at det erforventet at forbudet følges opp i praksis:ST-direktøren er glad for at infeksjonstallenepå ST nå går sakte, men sikkertnedover. Men det er fremdeles et stykkefram til Helse Sør Østs mål om at ingenHF skal ha mer enn tre prosent sykehuspåførteinfeksjoner:Bygger på forskning- Vi har mye evidensbasert forskningsom viser at et slikt forbud redusererantall sykehusinfeksjoner for pasientene.Da må ansatte som har pasientkontaktbidra med å etterleve forbudet, understrekerBess Frøyshov. Hun er opptatt avat alt som kan bidra til at pasienter ikkeblir påført infeksjoner på sykehuset blirgjort. Selv om infeksjonsnivået aldri kanbli null- er en unødvendig infeksjonenfor mye. Det fører først og fremst tilekstra lidelse- og noen ganger fare forpasientene. Vi må jobbe systematisk forKristin B. Dahl og Bess Frøyshov viserhender- i tråd med retningslinjene.å få infeksjonstallene så lave som mulig,understreker Bess Frøyshov.Kristin Broch Dahl hadde stor pågangunder markeringen av den globalehåndhygienedagen.Flere uten armsmsykkerSmittevernet ser nå klar framgang:I løpet av et år har andelen ansattesom bruker ringer, armbånd ogklokker sunket. Andelen som ikkebruker armsmykker økte fra 75.5 prosenti mai i fjor til 84.3 prosent i maiår.-Vi er veldig fornøyde. Det går den rettevegen, selv om vi ikke er kommet ditvi skal ennå, konstaterer Kristin BrochDahl. Hygienesykepleieren la fram resultateneav opptellingen under smittevernetsfagdag 26. april. Med videooverføringtil lokalsykehusene og nestenfullsatt sal, fikk mange en leksjon i detsom er det viktigste og rimeligste enkelttiltaketfor å få ned sykehuspåførteinfeksjoner: Gjennom pasientsikkerhetskampanjenhar STHF hatt økt fokus påsmittevern det siste året. Selv om detfremdeles er stykke fram til alle som harpasientkontakt gjør som de skal - nemligta av seg ringer, klokker og armbånd,viser den årlige stikkprøvetellingen at detgår framover.Bedring - men et stykke til mål...Ved hjelp av smittevernkontakter er 548ansatte sjekket ut om de går med armbåndeller ringer: Kristin Broch Dahlviste til undersøkelser som har påvist attarmbakterier er å finne dobbelt så oftepå hendene til de som bruker ring- mensde som har klokke, har tre ganger så myebakterier på hendene sine. I den årligetellingen var det 86.3 prosent som etterlevdeforbudet mot ringer og klokkeved ST i Skien, Porsgrunn og Nordagutu.Tilsvarende var tallet i Kragerø 80.7 prosent,mens Notodden lå på 76.8 prosentPortørene kom best ut blant yrkesgruppene:Portørene var bestHer var det 100 prosent etterlevelse avforbudet. Deretter kom bioingeniørenepå 94.6 prosentog sykepleiernepå 91.9 prosentHos legeggruppavar andelen så lavsom 70 prosent,mens oppslutningenom retningslinjeneforFor hele STHF låpå 84.3 prosent.5

Moderne intensivromTakksigelsene var mange da STs nyetopp-moderne intensivrom til en prisav et par millioner ble åpnet med fulltmedieoppbud 7. mai. Frank Hvaalkoblet den etterlengtede opprustningensammen med STs arbeid for å innfrisom et akuttsykehus med moderneutstyr og høg kompetanse.Klinikksjefen takket både prosjektlederGerd-Lillian Austad, prosjektgruppa,håndverkerne og alle somhar bidratt til at det nye moderne intensivrommetfor de aller sykeste nå er påplass. Austad var imponert over håndverkernesom hadde jobbet så stille ogmålbevisst og hun var imponert over atde hadde klart å holde full drift i en hektiskperiode samtidig med ombyggingeni rom 39.Bra for de aller sykeste-Vi får stadig dårligere pasienter å ta varepå og intensivenheten er svært viktigfor ST som akuttsykehus. Her må vi haVitser fra internettEn ensom fyr følte ville skaffe seg etlitt uvanlig kjæledyr. Snart hadde hankjøpt et tusenbein i dyrebutikken...Han bar esken hjem, fant et godt sted tilden og tok kjæledyret sitt til det lokalevertshuset for å lære det å kjenne.Så stakk han hodet ned i esken og spurte:-Vil du være med ned på den lokale pubenog ta en øl sammen med meg?Mendet kom ikke noe svar fra esken.Dette irriterteham litt, men etter et par minutterstilte han det samme spørsmålet igjen:-Vil du ned på puben og ta en øl sammenmed meg?moderne utstyr og kompetanse på plass.Det har vi nå, sa en oppstemt leder forKirugisk klinikk før snorklippingen. Hanvar også imponert over at rommet var ferdigsom planlagt-og innenfor budsjettet.Hvaal var åpen på at forhistorien startetfor fire-fem år siden, men klinikksjefensyntes et års utsettelse var til å leve medfor å få midler til å sikre et intensivrommed fulgod standard anno 2012 ved etsykehus som ST.For en sjelden gangs skyld slapp ogsåmediene inn for å filme “hjertet” avsykehusdriften-uten pasienter.Både intensiv-ansatte og samarbeidendekolleger var invitert for å se på det nyemoderniserteog svært viktige rommet ihjertet av sykehuset.Moderne interne intensivromDet nye intensivrommet er utstyrt medstate-of-the art taksøyler med alt somkreves i dag -og to avanserte intensivsengersom tillater leger og spesialsykepleiereå komme til rundt pasientsenga.Den kan beveges hydrualisk i ulike vinklernår det er nødvendig. Blant forbedringeneer en sengeheis som tåler opptil250 kilo og hevbare pulter som åpner forat de som overvåker pasientene på langevakter, kan variere mellom å sitte og ståmens de holder øye med pasientenesverdier på hver sin PC.Stadig intet svar fra esken.Tusenbeinet hørte godt...Nå var fyren selvfølgelig i tvil om hvorgodt tusenbein faktisk hører. Derfor stakkhan shodet helt ned i esken og ropte:-HEI! VIL DU VÆRE MED NED PÅPUBEN OG TA EN ØL SAMMENMED MEG?Da lød en sped liten stemme inne fra esken:-Jeg HAR hørt deg! Men jeg driverog tar på meg sko for helvete!!Nok en gang er det Hilde Johansson somredder vitsespalten. Takk til deg Hilde..Har du et tips til ST-nytt?Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.noTrimgavekortet endtehos SykehusapoteketAv forskjellige grunner har ikke HRavdelingenrukket å trekke den heldigevinner av STs lille trimkampanje førnå. Men Hege Kongsgaard i HR-avdelingenkan ihvertfall endelig røpe atdet var så mye som 629 deltakere isiste trekning. Det er et høgt deltakerantall.Og heldiggrisensom får et gavekort til2000 kroner ble dennegangen Dag Hernessom jobber på Sykehusapoteketi Skien.Nok et hjertesukkKaren Rasmussen som er lederfor enhet for rus og psykiatri i Skienhar sendt dette hjertesukkettil ST-Nytt. Her får hun støtte av TerjeBaasland:“Så måtte vi ledere til pers enda engang: HMS-opplæring i fire stiveklokketimer med et innhold som ifølge enkelte av de tilstedeværendelederne fra somatikken var nyttig fordem . Men for oss i psykiatrien vardet ikke relevant. Og for oss som hardrevet med lederskap i flere år - hellerikke noe nytt.Vil ha noe mer relevantAttpå til fikk vi en times repetisjonav kurset i etisk handel med en gjentakelseav de samme skandalehistorier.Når du sitter med et ansvar når detgjelder økonomi, som aldri kommerover kuglepenne-nivå forekommerdette å være meningsløst.Skulle ønskeat dere som driver med opplæringkunne tilpasse det til behovet, skriverKaren Rasmussen i en e-post.Ansvarlig utgiver:Adm. dir. Bess Margrethe FrøyshovRedaktør: InformasjonskonsulentJørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41Trykk: Erik Tanche Nilssen A/STekst og foto: Jørn Ertsaas