Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming ... - KITHs

ICF-CY Innledning
samleuttrykk. Funksjon er en term som omfatter alle kroppsfunksjoner, aktiviteter og deltagelse.
Funksjonshemming tjener som et samleuttrykk som omfatter funksjonsavvik (for kroppsfunksjoner),
aktivitetsbegrensninger og deltagelsesinnskrenkninger. Miljøfaktorer beskriver hindere og fremmende faktorer
med virkning på funksjon, utførelse og deltagelse hos barn og ungdom.
Informasjonen i hvert av ICF-CYs domener klassifiseres til ett av fire nivåer med koder som består av en
bokstav (x) og ett eller flere sifre (n): 1. nivå (xn) , 2. nivå (xnnn), 3. nivå (xnnnn) og 4. nivå (xnnnnn). 2
Bokstavposisjonen i kodene er b for koder i kroppsfunksjoner (body functions), s for kroppsstrukturer, d for
aktiviteter og deltagelse og e for miljøfaktorer (environmental factors). De universelle 3 modifikatorene med
verdier fra 0 = Intet problem til 4 = totalt problem settes inn etter skillepunktumet for å angi i hvilken grad en
funksjon eller aktivitet skiller seg fra en forventet eller typisk tilstand. For det negative aspektet av miljøfaktorer
graderes hinderet, mens positiv modifikator (som angis med +tegn i stedet for skillepunktum) graderer
fremmende virkning av miljøfaktorer.
Informasjonen som registreres med ICF-CY kan ha en rekke anvendelser, inklusive kliniske, administrative,
overvåking, planlegging eller forskning. I ethvert kasus kan kategoriene i ICF-CY brukes til å registrere et
enkeltstående problem eller en profil som beskriver et barns problemer med helse og funksjon. I klinisk
anvendelse kan kategoriene i ICF-CY brukes til oppsummering av resultatene av bedømmelse, klargjøring av
diagnostisk informasjon og tjene som grunnlag for planlagte tiltak. For administrative formål kan informasjon
som gjelder indikasjon for tiltak, tjenesteytelse og betaling, eller planlagt oppfølging registreres med ICF-CYkoder.
I anvendelse for overvåking av tiltak kan et begrenset kodesett fra ICF-CY velges ut for å standardisere
datainnsamlingsprosedyrer på tvers av instrumenter og over et tidsrom for å dokumentere forekomsten av
tilstander, planlegge tjenestebehov og mønstre for tjenesteforbruk. Med hensyn til tjenestestrategier kan det
begrepsmessige rammeverket i ICF-CY brukes til å definere interesseområder, for eksempel å skille mellom
aktiviteter og deltagelse. Et sett av kategorier innenfor et kapittel kan også brukes til å markere et fokus for
strategi, for eksempel barns rett til undervisning (deltagelse). I forskning kan utvalgte kategorier i ICF-CY
brukes til å standardisere kriterier for å delta, valg av bedømmelsesprosedyrer og definisjon av utfall. Ved alle
anvendelser av ICF-CY bør foreldre, barn og ungdom inkluderes så sant det er mulig.
4.2 Trinn i bruken av ICF-CY
Klassifikasjon og koding av funksjonshemming hos barn og ungdom er en kompleks aktivitet som krever at man
tar i betraktning betydningsfulle begrensninger av kroppsfunksjoner, kroppsstrukturer, aktiviteter og deltagelse i
sammenheng med de fysiske, sosiale og psykiske utviklingsprosessene. Generelle koderetningslinjer er gitt i
Vedlegg 2 til hovedutgaven ICF, og tilfører informasjon om prosessen ved tildeling av koder for helse og
helserelaterte tilstander for individer. Det er sterkt å anbefale at brukere gjennomgår disse retningslinjene og
skaffer seg øvelse i bruken av ICF-CY før klassifikasjonsvirksomhet innledes. Nøyaktig koding av manifestert
funksjonshemming hos barn og ungdom krever kunnskap om endringene i funksjon som er tilknyttet vekst og
utvikling, så vel som ferdighet i å skille mellom utviklingsforandringer som er innenfor normalområdet og
forandringer som er atypiske. Funksjonsforandringer er å forvente som ledd i ”typisk funksjonsnivå” hos et barn,
derfor er det viktig å være klar over at ”det normale” er aldersavhengig og innebærer en forståelse av hva som er
”normalt funksjonsnivå” til en gitt tid. Av videre betydning er kunnskap om den modererende rolle miljøet
spiller for normal funksjonsnivå hos barn og ungdom. Klassifikasjonens enhet i ICF-CY er ikke en diagnose hos
barnet, men en profil over barnets funksjon. Formålet med ICF-CY er å beskrive arten og alvorlighetsgraden i
begrensninger av barnets funksjonsnivå og påvisning av miljøfaktorer som påvirker slik funksjon. Selv om
kodingen kan utføres for flere forskjellige formål bør det følges en konsekvent tilnærming for å fremskaffe
pålitelige og valide data. Ved all bruk av ICF-CY er det obligatorisk at tildeling av koder skal bygge på
primærinformasjon i form av direkte måling eller bedømmelse, observasjon, førstehånds intervju og eller
profesjonell bedømmelse. Det erkjennes at formålet med bruk av ICF-CY vil avgjøre detaljeringsgraden ved
koding fra kliniske situasjoner til befolkningsundersøkelser. Følgende trinn utgjør en veiledning for brukere i
valg av ICF-CY-kategorier og koder i forbindelse med problemer hos barn og ungdom:
2
Dette er WHOs beskrivelse av kodehierarkiet. Den er feilaktig. Det er i virkeligheten 6 nivåer. Se kommentar til norsk utgave etter dette
kapittelet, før kasusresyméene.
3
Alle modifikatorer brukes til slik gradering, unntatt i kroppsstrukturer, hvor andre modifikator angir arten av strukturelt avvik og den
foreslåtte tredje modifikator angir topografi.
xiii