Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming ... - KITHs

ICF-CY Innledning
mens moren arbeider på en lokal butikk. Når moren må arbeide i helgen oppholder C seg sammen med sine
søsken hos bestemoren. C er et alvorlig anlagt barn som ikke har lett for å smile eller le. Hun tilbringer mye av
tiden i enkel lek med gjenstander for seg selv og har ikke mye samkvem med andre barn. Hun liker ting som
lager lyder når de skyves eller trekkes, og vil leke med dem i lange tidsrom. Men bortsett fra dette blir hun lett
distrahert. Når hun ikke er opptatt med noe annet, er hun tilbøyelig til å gynge kroppen frem og tilbake. Hun
lærte ikke å gå før for tre måneder siden og kan ikke gå i trapper uten å bli holdt i hånden. Hun har et ordforråd
på ca. 20 ord som er forståelige – slike som ”min”, ”mer”, ”kloss”, ”jus” og et større vokabular som er
uforståelig. En yndlingsaktivitet er å sitte på morens fang og bli lest for. Hun vil peke på velkjente bilder, men
har vanskelig for å lære navn på ting i bildene. Når hun blir ropt på svarer hun ofte ikke, og er ofte tilsynelatende
ikke oppmerksom på at folk omkringhenne snakker. Årsaken til disse adferdsproblemene er uklar, men kan
skyldes hørselstap på grunn av hyppig mellomørebetennelse. En bedømmelse utført da hun var 24 måneder
gammel viste at hennes utviklingsnivå svarte til 17 måneders alder. Spesielt var det forsinket utvikling av mottak
og ytring av språk. Hørselsundersøkelse viste et moderat, dobbeltsidig hørselstap.
Angående de fem spørsmålene gjengitt ovenfor, antyder dette barnets problemer koding i kapitlene 1, 2, 4 og 7 i
dimensjonen kroppsfunksjoner. For aktiviteter og deltagelse kunne det overveies om koder fra kapitlene 1, 3, 4, 7
og 8 ville komme til anvendelse. Koder som beskriver arten av hindere og fremmende faktorer kunne omfatte
noen som finnes i kapitlene 1 og 3 i dimensjonen miljøfaktorer.
Kasus 2
Gutt, 10 år
T er en ti år gammel gutt som ble henvist til en klinikk for evaluering etter å ha gjennomlevd omfattende
lærevansker i de to foregående skoleår. På grunnlag av observasjon er det klart at han har betydelige problemer
med å konsentrere seg om skolearbeidet og blir meget lett distrahert. Foreldrene melder at T er ”bortreist” hele
tiden og det virker ikke som han hører etter. I følge foreldrene og lærerne har han vanskelig for å holde seg i ro i
lengre stunder, både hjemme og på skolen. For tiden medfører dette at han har vanskelig for å fullføre pålagte
oppgaver i klasseværelset. Han har spesielt vanskeligheter med å huske stoff han har lest. Han står nå til stryk i
alle skolefag og hans lese- og skriveferdig svarer til 2. klasse-nivået. Han har også tilpasningsvanskeligheter i
sosiale situasjoner som omfatter andre barn.
Både på skolen og hjemme er T’s lærer og foreldre bekymret for hans hyperaktivitet og det forhold at han ikke
later til å være i stand til å tenke seg om før han gjør noe. Dette viser seg tydelig i hans sosiale adferd når han
ikke venter på tur i spill og sport og hjemme når han sykler ut i en tett trafikkert gate uten å se seg for. En rekke
forskjellige tiltak har vært forsøkt for å hjelpe T til å gjøre sine oppgaver i klasseværelset, men disse har ikke ført
til bedret utførelse. Selv om familien har hatt motstand mot å overveie medisinering har T nylig vært hos sin
barnelege og sentralstimulerende medisinering er blitt ordinert for hans hyperaktivitet. I forbindelse
medmedikamentutprøvingen utformer skolen en omfattende plan for å støtte T i klasseværelset.
Problemene som denne ti år gamle gutten frembyr omfatter en rekke koder i kroppsfunksjonsdimensjonens
kapittel 1. For aktiviteter og deltagelse inneholder kapitlene 1, 2, 3, 7 og 8 koder som kan anvendes for å
dokumentere hans forhøyede nivå av aktivitetsbegrensninger og deltagelsesinnskrenkninger hva angår å mestre
sosiale situasjoner og skoleoppgaver i klasserommet. Anvendbare koder for å beskrive relevante miljøfaktorer
ville omfatte noen i kapitlene 1 og 5.
Kasus 3
Pike, 14 år
J er en 14 år gammel pike som bor hos foreldrene sine i en liten by. Hun har alvorlig astma som ble oppdaget da
hun var ganske liten. I tillegg til forhøyet reaksjon på spesifikke allergener, utløses hennes astmaanfall også av
fysiske anstrengelser, kald luft og når hun føler angst. Disse anfallene varer minst en time eller to og
forekommer flere ganger i uken. Hun har fått ordinert bronkodilaterende medikasjon og skal bruke en forstøver i
forebyggende øyemed. Men det siste året har J slurvet med behandlingsregimet, med det resultat at de akutte
episodene kommer hyppigere. Fra hun gikk i førskoleklasse til nå har hennes skolegang vært preget av hyppig
fravær. Resultatet har vært at hennes prestasjoner på skolen har vært vedvarende dårlige, og selv om hun ikke
har strøket, sakker hun stadig mer akterut i forhold til klassekameratene.
xvi