Nr. 4/2008 - Norsk Sau og Geit

Figur 1. Prosjektet planla et opplegg med utvalg av dyr fra besetningerpå to gårder og bruk av deres respektive seterområder.Gjentak (replikasjoner) av forskningsopplegg og «manipulering»av dyr i tid og rom kan enkelt gjøres i en slik setting ved å forholdeseg til utvalgte deler av besetningene (se teksten).Figur 2. Topografisk detaljkart (Statens kartverks M 711-serie;Halsa 1421 III; rutestørrelse 1 km) som viser beliggenhet av deromemyrene som er valgt ut som forsøksfelter (F), henholdsvis stormyr nord for Botnasetra (besetning A) og myr øst for Møkkel -fjellet (besetning B). Kontrollområder (K) blir lagt til gårdenesinnmark (se teksten).sikkerhet å si hvor lang en slik prosjektperiodekan bli. Det er det opptreden avalveld det enkelte år som bestemmer.Planen var å følge sau i et alveldområdefør, under og etter at sykdommen utvikletseg. Ved siden av det eksperimentelleopplegget i besetning A, representertealtså besetning B et «gjentak». I et egetdelprosjekt seinere i beitesesongen vil detbli buført en ekstra forsøksgruppe meden fastsatt forsinkelse i tid. Leserne henvisestil forrige artikkel (Mysterud 2008)for å lese om begrunnelsen for dennedelen av opplegget.«Tvangsbeiting» på romemyrDet er planlagt å styre beitingengjennom å gjerde inn begrensede beite a-realer slik at forsøksdyrene beiter på enbestemt vegetasjonstype. Dyrene skalaltså rett og slett tvinges til å beite derforskerne bestemmer. Da det etter deerfaringer som er gjort til nå er rimeligsikkert at dyrene blir syke oppe i heieområdene(se Mysterud 2008), vil det blisatset på å gjerde inn romemyrer.Forsøksgruppene skal altså beite så eksklusivtpå rome og fukthei som mulig.Beitingen skal styres gjennom bruk avfleksible gjerder.Tilfeldig utvalg av lamHvordan sikre seg tilfeldige utvalg avlam? Lamming i besetningene går overen kortere eller lengre tidsperiode, derlam blir født til forskjellig tid. De førstekommer tidlig og blir etter hvert samletopp på innmark. Når de er mange nokblir de sluppet i utmark i sørvendte lierpå såkalt «tidligbeite». Det er altså vanskeligå skaffe seg full oversikt over enhel besetning før en foretar loddtrekningfor å velge ut lam, det må gjørestrinnvis. På den tiden hvor de førstelammene normalt slippes vil det værealt for tidlig å slippe dem på rent romemyr-beite.Erfaringsmessig produsererikke disse myrene tilstrekkelig med fôrplanterfør det har gått en viss tid ut ibeitesesongen. Dersom en gruppe skalslippes direkte på romemyrene, og enønsker full kontroll med dyrenes beite -inntak på forhånd, må de 1) entensamles og holdes på innmark til det blirbrukbart å beite på myrene, eller 2)velges fra en «sein» gruppe som blir fødtpå en tid som klaffer med å slippe demdirekte på myr. Det ble valgt trinnvisloddtrekning i grupper av lam.ForsøksområderHvilke beiter er mest «farlige»? Dette erkjent av eierne, og to hovedområder blepekt ut. Disse er myrene rett nord forBotnasetra når det gjelder besetning A,og myrområder øst for Møkkelfjellet nårdet gjelder besetning B (Fig. 2). Dedelene av utmarksbeitet som settes av tilforsøksområde og gjerdes inn, bør væreså store at det fastsatte antallet dyr kanFortsetter neste side.Sau og Geit nr. 4/2008 • 61