Sammen på vei mot livet - Norges Kristne Råd

NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE - NR 17NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE1Sammen på vei mot livet:Misjon og evangeliseringi landskap i endring

NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE3Sammen på vei mot livet:Misjon og evangeliseringi landskap i endringUtgitt 20131.opplag 300 eks.ArkTrykk ASISBN 978-82-7941-034-8EAN 9788279410348Heftet kan bestilles fraNorges Kristne Råd, Rådhusgata 1-3, 0151 OsloTlf: 23081308. E-post: post@norkr.no

4 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 5Innhold68101418222629ForordSammen på vei mot livet: Temaet introduseresMisjonens ånd: LivspustFrigjøringens ånd: Misjon fra randsoneneFellesskapets ånd: Kirke i bevegelsePinsens ånd: Godt nytt til alleLivets gjestebud: Konkluderende teserNoterKommisjonen for verdensmisjon og evangelisering (CWME) har, siden Kirkenes Verdensråds(KV) generalforsamling i Porto Alegre i 2006, arbeidet for og bidratt til utarbeidelsen av etnytt økumenisk misjonsdokument. Den nye uttalelsen vil legges fram på KVs 10. generalforsamlingi Busan, Korea, i 2013. I årene som har gått siden det Internasjonale misjonsrådet(IMC) og Kirkenes Verdensråd ble slått sammen i New Dehli i 1961, har det kun blitt lagtfram ett offisielt posisjonsdokument fra KV om misjon og evangelisering. Dette ble godkjentav Sentralkomiteen i KV i 1982 og har tittelen ”Misjon og evangelisering: En økumeniskerklæring” (”Mission and Evangelism: An Ecumenical Affirmation”). Dette nye misjonsdokumenteter enstemmig godkjent av KVs sentralkomité som møttes på Kreta, Hellas, den5. september 2012. Målet med denne økumeniske prosessen er en søken etter visjoner,begreper og retninger for en fornyet forståelse og praksis av misjon og evangelisering ilandskap i endring. Den søker å nå bredt, enda bredere enn KVs medlemskirker og tilsluttedemisjonsorganisasjoner, for at vi sammen kan vie oss til liv og overflod for alle, ledet av LivetsGud!Oversatt til norsk av Kristine Hofseth Hovland.

6 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 7Forord:God vandring i spennande landskapDet er ei viktig hending når KirkenesVerdensråd (KV) legg fram eit nytt dokumentom misjon: Sammen på vei mot livet:Misjon og evangelisering i landskap i endring.Det er meir enn tretti år sidan siste gongdet skjedde. Då kom dokumentet Missionand Evangelism, an ecumenial affirmation(1982). Dette dokument kom på ei tid medei anna tyngdefordeling mellom kyrkjelegetradisjonar og eit anna klima kyrkjefamilianeimellom enn i dag.Dei endringane som har funne stad, har detnye dokumentet tatt på alvor. Det ligg alt ioverskrifta: Ein erkjenner at ein lever i eitendra landskap. Endra landskap tyder eitendra klima religionar imellom. Religionarlever side om side på ein annan måte i heileverda i dag enn for 30 år sidan. Misjon erblitt nærare for alle, samtidig som ein i dagover alt talar annleis om misjon og omkorleis ansvarleg misjon blir praktisert.Dei historiske protestantiske kyrkjene sindominerande plass er broten. Samtidig somdei er svekka mange stader, det gjeld ogsådei tradisjonelle økumeniske rørslene sinpolitiske og økonomiske tyngde, harevangelikale og pentekostale kyrkje vaksei omfang og ansvar, ganske særleg i totredelsverda.Vi har også sett eit veksandesjølvmedvit blant mange ortodokse, noe somogså speglar kommunismens samanbrot.Det er ein ny og annleis balanse mellom KV– som på mange måtar er alle økumeniskeorganisasjonars mor - og andre rørsler, sombåde globalt og regionalt spelar ei aukanderolle.Sjølv om dette også medfører aukaspenningar og kanskje til og med nyespenningsfelt, er kortversjonen at det endralandskapet har ført dei ulike kyrkjelegetradisjonane nærare kvarandre. Impulsar fråden katolske fornyinga av kyrkje- ogmisjonsforståing som Vatikanum IIrepresenterte, er fortsatt sporbar, særleg ikyrkjeforståinga i dokumentet, og i korleisdet trinitariske perspektivet er framtredande.Økumeniske dokument har ofte hatt eitsterkt kristosentrisk utgangspunkt.Det er vidare eit spennande samrøre idokumentet mellom ortodoks spiritualitetog pentekostal tenking. Her tenker eg dettedokumentet bryt nyt land: Den heilage andehar ikkje bare fått ein sentral plass, heiledokumentet er bygd opp omkring Andensverk og vår erkjenning og vilje til å la ossleia av den. Heile misjonsdokumentet er eiutfalding og ei tolking av Den heilage andesgjerningar. Slik famnar dette dokumentetpentekostal og ortodoks teologisk tradisjon –som ei felles kristen tolkingsramme som girgir plass for klassisk protestantisk misjonsaktivismei heile dets mangfald.Også her ser vi noe ganske nytt. Noeforenkla kan ein seia at misjonsforståinga harvore prega av ei todeling. Den eine sida, somhar hatt eit tyngdepunkt innan KV og ihistorisk protestantisme, er kyrkjas misjonog vitnesbyrd i hovudsak blitt tolka i sosialetiskekategoriar. Kyrkjas opdrag har blittforstått som sosialetisk aktivisme, gjernemed tydelege politiske konsekvensar, derKristusetterfølginga blir synleg gjennomtransformerande handlingnar både påindividnivå og strukturelt. Ein har samtidigvore langt mindre tydeleg når det gjeld åunderstreka kyrkjas misjon som medviten ogmålretta handling for at stadig fleire

8 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 9menneske skal høyra evangeliet og ta imottrua.På den andre sida har dei evangelikalekristne stått. Her har ein insistert på atmisjon er å fortelja godt nytt, å formidlaevangeliet stadig vidare, ikkje baregeografisk, men også det; kort sagt åinvitera alle menneske til å ta imot gudstruasom gave, og bli oppreist til nytt liv og nytru. Også her har ein vore sterk på denindividuelle etterfølginga, men ofte har densosialetiske etterfølgingsdimensjonen hatttrangare kår.I dei seinare åra har ein i aukande gradoppdaga verdien av den andre sitt synspunkt.Det er blitt auka kontakt og dialog mellom KVog evangelikale rørsler som World EvangelicalAlliance og Lausannerørsla, og mellomleiarane i dei respektive organisasjonane.I det dokumentet vi har framfor oss i dag,blir denne utvekslinga av perspektiv tydelegpå ein måte vi ikkje har sett før. Einunderstrekar begge desse perspektiva. Deteine har ikkje forskyve det andre, men beggeblir stadfesta, klart og frimodig. I §46 til 49finn ein klassisk KV-misjonsteologi. I § 80-85finn ein kallet til omvending og etterfølging,og oppmoding til evangelisering omtalt påmåtar som er nye i misjonsdokument frå KV.Dette lar seg gjera, trur eg, fordi ein har tattDen heilage andes arbeid som innsteg og haropna for både pentekostale og ortodoksepersektiv. Det viser kor fruktbart det kanvera å gå utanfor eine eigne teologisketradisjonar - også i arbeidet med den kristnekyrkjas misjon. Og det kunne bare skjefordi ein har arbeidd økumenisk. Her harinnverknad frå ulike delar av den verdsvidekyrkja fått plass. Til saman er det blitt eitutfordrande og spennande dokument.Dersom ein her leitar etter ting ein er usamdi, vil ein ganske sikkert finna det, nestenuansett kor ein plasserer seg teologisk. Menogså den som leiter etter å finna eige ståstadfrimodig gjengitt, vil oppdaga den, og gledeseg over at den er der, godt og saklegpresentert.Og om ein vågar å leita etter å finna det somkan stadfesta men også utfordra og inspirera,vil ein verkeleg kunna la seg berika av dettespennande, spenningsfulle og viktigedokumentet.Les det, la deg provosera, la deg glede, ogla deg bli ufordra. Og gå frimodig inn i detlandskapet der Gud har sett deg.Kjetil Aano,Leiar av Mellomkyrkjeleg råd i Den norskekyrkja og medlem av Sentralkomiteen iKirkenes VerdensrådSammen på vei mot livet:Temaet introduseres1. Vi tror på den treenige Gud, som erskaper, frigjører og opprettholder av altliv. Gud skapte hele den bebodde jord,oikoumene, i Guds bilde, og er hele tidenvirksom i verden for å bekrefte og beskyttelivet. Vi tror på Jesus Kristus, verdens Liv,inkarnasjonen av Guds kjærlighet til verden(Joh 3,16) 1 . Jesu Kristi mål og misjon var åbekrefte livet i all dets fylde (Joh 10,10). Vitror på Gud, Den hellige ånd, Livgiveren, somopprettholder og styrker livet og fornyer altdet skapte (1 Mos 2,7; Joh 3,8).Å fornekte liv er å avvise livets Gud. Gudinviterer oss med i den treenige Guds livgivendemisjon og gir oss evne til å værevitner om løftet om liv i overflod for alle, iden nye himmel og på den nye jord. Hvordanog hvor får vi øye på Guds livgivende virkesom gjør det mulig for oss å delta i Gudsmisjon i dag?2. Misjon har sitt utspring i den treenigeGuds hjerte, og kjærligheten som holder denhellige treenighet sammen flommer over tilhele menneskeheten og skaperverket.Misjonens Gud, som sendte Sønnen tiljorden, kaller alle Guds folk (Joh 20,21),og myndiggjør dem til å være et håpetsfellesskap. Kirken har fått i oppdrag å feirelivet, og å stå imot og forvandle alle kreftersom ødelegger livet, i kraften fra Den helligeånd. Hvor viktig er det ikke å ”ta imot Denhellige ånd” (Joh 20,22) for å være levendevitner om det kommende Guds herredømme!Med nytt syn for Åndens misjon, hvilkefornyede visjoner har vi for Guds misjon i enskiftende og mangfoldig verden i dag?3. Misjonens sentrum er livet i Den helligeånd. Det er kjernen i hvorfor vi gjør det vigjør, og hvordan vi lever våre liv.Spiritualitet gir dyp mening til våre liv ogmotiverer våre handlinger. Den er en helliggave fra Skaperen, kraften til å bekrefte ogta vare på livet. Denne misjonsspiritualitetenhar en endringsdynamikk i seg som kanforvandle verden i Guds nåde, gjennommenneskers åndelige forpliktelse. Hvordankan vi gjenvinne misjon som forvandlendespiritualitet som bekrefter livet?4. Gud sendte ikke Sønnen for å frelsemenneskeheten alene, eller for å gi oss endelvis frelse. Tvert imot er evangeliet godtnytt for hver skapning og hver side av våreliv og våre samfunn. Derfor er det ogsåviktig å se Guds misjon i en universell helhet,og å bekrefte alt liv, hele oikoumene, somdel av Guds livsvev. Truslene mot vår planetsframtid er tydelige. Hvilke konsekvenser fårdet for vår deltakelse i Guds misjon?5. Kristen misjonshistorie har vært pregetav forestillinger om geografisk utvidelse fraet kristent sentrum til ”unådde områder”, tilverdens ender. Men i dag ser vi et kirkelandskapi radikal endring. Det kan kalles”verdenskristendom”, hvor flertallet avkristne enten bor eller har sitt opphav i detglobale sør og øst. 2 Migrasjon har blitt etverdensvidt, mangfoldig fenomen somomformer det kristne landskapet.Framveksten av sterke pentekostale ogkarismatiske bevegelser på mangeforskjellige steder er et av de mest bemerkelsesverdigesærpreg ved verdenskristendommeni dag. Hvilke innsikter gir denne”tyngde-punktsforskyvningen” for misjon ogevangelisering – dens teologi, agenda ogpraksis?

10 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 116. Misjon har blitt forstått som enbevegelse fra sentrum til periferi, og frasamfunnets privilegerte til dets marginaliserte.Nå er det mennesker i randsonene somspiller en nøkkelrolle i misjon, og bekreftermisjon som forvandling. En slik reverseringav roller og misjonsforståelse har et sterkt,bibelsk fundament. Gud valgte de fattige,dårene, de uten makt (1 Kor 1,18-31) tilå fremme Guds misjon av rettferdighet ogfred, slik at livet kan blomstre. Hvis misjonsbegrepetskifter fra ”misjon til randsonene”til ”misjon fra randsonene”, hvilke særligebidrag bringer da mennesker fra randsonenemed seg? Og hvorfor er deres erfaringer ogvisjoner så avgjørende for å tenke om igjenom misjon og evangelisering i dag?7. Vi lever i en verden hvor troen påmammon truer evangeliets troverdighet.Markedsideologi sprer propaganda om at detglobale markedet vil redde verden, hvis bareøkonomisk vekst får fortsette. Denne mytener en trussel, ikke bare mot økonomisk virksomhet,men også mot menneskers åndeligeliv, og ikke bare mot menneskeheten, menogså mot hele skaperverket. Hvordan kanvi forkynne gudsrikets gode nyheter ogverdier i det globale markedet, eller vinneover markedsmentaliteten? Hvilke misjonalehandlinger kan kirken ta i bruk i møte medøkonomisk og økologisk urettferdighet ogkrise i global målestokk?8. Alle kristne, kirker og menigheter er kalttil å være levende budbærere av evangelietom Jesus Kristus, de gode nyhetene omfrelse. Evangelisering er å dele vår tro ogoverbevisning med andre mennesker, medbåde trygghet og ydmykhet. Når vi deler vårtro, gir vi en gave til andre, en gave som gjørkjent Guds kjærlighet, tilgivelse og nåde iKristus. Derfor må kirken, i hver generasjon,fornye sin forpliktelse til evangelisering somen viktig del av hvordan vi formidler Gudskjærlighet til verden. Hvordan forkynner viGuds kjærlighet og rettferdighet til engenerasjon som lever i en individualisert,sekularisert og materialistisk verden?9. Kirken er til stede i flerreligiøse og flerkulturellekontekster, og ny kommunikasjonsteknologigir også mennesker fra forskjelligedeler av verden mer kjennskap til hverandresliv og levnet. Både lokalt og globalt arbeiderkristne sammen med mennesker av andrereligioner og kulturer for å bygge samfunnmed kjærlighet, fred og rettferdighet.Mangfold er en utfordring for kirkene. Derforer en oppriktig forpliktelse til interreligiøsdialog og tverrkulturell kommunikasjonuunnværlig. Hvordan forstår vi de økumeniskekjerneverdiene om felles vitnesbyrd oglivgivende misjon i en verden av mangereligioner og kulturer?10. Kirken er en gave fra Gud til verdenfor at den kan forvandles på veien motGuds rike. Kirkens misjon er å gi nytt livog kunngjøre Guds kjærlige nærvær i vårverden. Vi må delta i Guds misjon i enhet ogovervinne splittelsene og stridighetenemellom oss, slik at verden kan tro og alle kanvære ett (Joh 17,21). Kirken, som fellesskapetav Kristi disipler, må bli et inkluderendefellesskap. Kirken finnes for åbringe forsoning til verden og gjøre den hel.Hvordan kan kirken fornye seg, slik at denblir misjonal og samlet beveger seg mot liveti all dets fylde?11. Denne uttalelsen løfter fram noensentrale trekk i forståelsen av Den helligeånds misjon som del av den treenige Gudsmisjon (missio Dei), slik det har utviklet seg iCWMEs arbeid. Dette har fire overskrifter:• Misjonens Ånd: Livspust• Frigjøringens Ånd: Misjon fra randsonene• Fellesskapets Ånd: Kirke i bevegelse• Pinsens Ånd: Godt nytt til alleRefleksjon rundt disse perspektivene hjelpeross til å ta i bruk dynamikk, rettferdighet,mangfold og forvandling som sentralenøkkelbegrep for misjon i dagens skiftendelandskap. I møte med spørsmålene vi harstilt ovenfor, avslutter vi med ti teser formisjon og evangelisering i dag.Misjonens Ånd:LivspustÅndens misjon12. Guds Ånd – ru’ach – beveget seg overvannene i begynnelsen (1 Mos 1,2). Den varkilde til liv og pust til menneskeheten(1 Mos 2,7). I den hebraiske Bibel lederÅnden Guds folk; Ånden inspirerer visdom(Fork 8), maner fram profetiene (Jes 61,1),nører liv i tørre ben (Esek 37), tilskynderdrømmer (Joel 2) og bringer fornyelse somHerrens herlighet i templet (2 Krøn 7,1).13. Den samme Guds Ånd, som ”svevde overvannene” i skapelsen, kom ned over Maria(Luk 1,35) og unnfanget Jesus. Det var Denhellige ånd som gav Jesus kraft i hans dåp(Mark 1,10) og gjorde ham klar for oppdraget(Luk 4,14, 18). Jesus Kristus, fylt avGuds Ånd, døde på korset. Han ga opp sinånd (Joh 19,30). I døden, i gravens kulde,ved Den hellige ånds makt, ble han vekkettil liv, den førstefødte blant de døde (Rom8,11).14. Etter oppstandelsen viste Jesus Kristusseg for sine nærmeste og sendte disiplenesine ut i misjon: ”Som Far har sendt meg,sender jeg dere” (Joh 20,21-22). Ved Denhellige ånds gave, ”kraft fra det høye”, ble deformet til et nytt fellesskap som bar vitne omhåpet i Kristus (Luk 24,49; Apg 1,8). Oldkirkenlevde sammen og delte sine eiendelermellom seg, i enhetens Ånd (Apg 2,44-45).15. Åndens universelle virke i skapelsen ogÅndens særlige virke i forløsningen skal tilsammen forstås som Åndens misjon på veimot en ny himmel og en ny jord, hvor Gudendelig blir ”alt i alle” (1 Kor 15,24-28). Denhellige ånd virker i verden, ofte på mystiskog ukjent vis, ut over vår tanke- og fatteevne(Luk 1,34-35; Joh 3,8; Apg 2,16-21).16. I Bibelen finnes ulike måter å forstå Denhellige ånds rolle i misjon på. Ett perspektivpå Den hellige ånds rolle i misjon legger vektpå Den hellige ånd som helt og holdentavhengig av Kristus, som talsmann –Paraklet – og rådgiver etter at Kristus hargått til Far. Den hellige ånd sees på somKristi fortsatte nærvær, med mandat til å fullføremisjonsoppgaven. En slik forståelse giren missiologi som er opptatt av å sende utog gå videre ut. Med et Åndsbasert (pneumatologisk)blikk på misjon forstår vi at misjoni sin kjerne er kristologisk. Den hellige åndsvirke har å gjøre med frelsen i Jesus Kristus.17. Et annet perspektiv løfter fram Denhellige ånd som ”Sannhetens Ånd” som ledeross til ”hele sannheten” (Joh 16,13), blåserdit han/hun vil (Joh 3,8), og slik omfavnerhele kosmos. Den hellige ånd sees da somKristi opphav, og kirken som den eskatologiskesamling (synaxis) av Guds folk i Gudsrike. Fra dette andre perspektivet følger atde troende skal gå ut i fred (i misjon) etter atde har tatt del i nattverden. I nattverden fårde et glimt og en forsmak av Guds rike somskal komme. Misjon forstått som ”å gå ut”er dermed et resultat av kirken, snarere enndens opprinnelse, en ”liturgi etter liturgien” 3 .18. Det som er klart, er at vi ved Åndendeltar i kjærlighetens misjon som er hjerteti Treenighetens liv. Resultatet er et kristentvitnesbyrd som uten stans erklærer Gudsfrelse gjennom Jesus Kristus og Gudslevende involvering i hele den skapte verden,gjennom Den hellige ånd. Alle som svarer påutøsingen av Guds kjærlighet, er invitert til åslå følge med Ånden i Guds misjon.

12 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 13Misjon og skaperverkets blomstring.19. Misjon er den treenige Guds overstrømmendeog uendelige kjærlighet. Gudsmisjon har sin begynnelse i skapelsen.Skapelsens liv og Guds liv er sammenvevde.Guds Ånds misjon omfavner oss alle og girnåde, på ny og på ny. Vi kalles derfor til åløfte blikket ut over en strengt menneskesentrerttilnærming. Vi er kalt til å uttrykke,gjennom vår misjon, vårt forsonede forholdtil alt skapt liv. Vi hører ropet fra jorda, vihører ropet fra de fattige, og vi vet at heltsiden opprinnelsen har jorden ropt ut til Gudi klage over menneskenes urettferdighet (1Mos 4,10).20. I våre kirker ser vi allerede en forståelseav misjon som tar skaperverket på alvor,gjennom kampanjer for øko-rettferdighetog mer bærekraftige levesett, og gjennomutviklingen av en spiritualitet som viser merrespekt for jorda. Likevel har vi lett for åglemme at hele skaperverket er inkludert iden forsonede enheten som vi alle er kalt til(2 Kor 5,18-19). Vi tror ikke at bare sjelerskal frelses mens jorden forgår; både jordenog våre kropper skal forvandles gjennomÅndens nåde. Himmel og jord skal gjøresnye, slik Jesaja og Johannes Åpenbaringvitner om (Jes 11,1-9; 66,22; Åp 21,1-4).21. Vår deltakelse i misjon må vevessammen med vårt nærvær i skaperverket ogvårt liv i Ånden. Sammen, og i gjensidighet,er det dette som forvandler. Vi skal ikke søkedet ene uten også å søke de andre to. Omvi gjør det, vil vi falle inn i en individualistiskspiritualitet som leder oss til en feilaktig tropå at vi kan tilhøre Gud uten å tilhøre vårneste. Vi vil ende opp med en spiritualitetsom gjør oss fornøyde og likeglade, mensandre deler av skaperverket lider og lengter.22. Vi trenger en ny omvendelse (metanoia)i vår misjon, som kan åpne for en nyydmykhet når det gjelder Guds Ånds misjon.Vi forstår og praktiserer ofte misjon som noemenneskeheten gjør mot andre. Menneskerkan i stedet ta del i feiringen av Skaperensverk sammen med hele skaperverket. Påmange måter har skaperverket en misjonoverfor menneskene; for eksempel kannaturen hele menneskers hjerte og kropp. Ivisdomslitteraturen står det om skaperverketsom priser Skaperen sin (Sal 19,1-4; 66,1;96,11-13; 98,4; 100,1; 150,6). Skaperensglede og undring over skaperverket er en avkildene til vår spiritualitet (Job 38-39).23. Vi vil holde fast ved vår åndeligeforbindelse med skaperverket. Samtidig ervirkeligheten at jorda forurenses og utnyttes.Forbruksmentalitet kan ikke sikre uendeligeår med vekst, men vil i stedet føre til endeløsutbytting av jordas ressurser. Menneskeliggrådighet bidrar til global oppvarming ogandre klimaendringer. Hvis denne tendensenfortsetter og jorden blir dødelig ødelagt,hvordan skal vi da forstå frelse? Menneskehetenkan ikke frelses alene mens resten avden skapte verden forgår. Økologisk rettferdighetkan ikke skilles fra frelsen, ogfrelsen kan ikke komme uten at en størreydmykhet vokser fram, som respektererbehovene til alt liv på jorden.Åndelige gaver og gaven til å bedømmeånder24. Den hellige ånd gir sine gaver gratis oguten å gjøre forskjell (1 Kor 12,8-10; Rom12,6-8; Ef 4,11). Gavene skal deles og væretil oppbygging for andre (1 Kor 12,7; 14,26)og hele skaperverkets forsoning (Rom 8,19-23). En av Åndens nådegaver er å bedømmeånder (1 Kor 12,10). Vi ser sporene av GudsÅnd overalt hvor livet bekreftes i all sin fyldeog alle sine dimensjoner: at undertryktesettes fri, at ødelagte fellesskap forsones ogblir hele, og at skaperverket gjenopprettes.Vi ser også sporene av onde ånder der hvordødens krefter råder og livet ødelegges.25. De tidlige kristne opplevde, slik sommange kristne i dag, en verden av mangeånder. Det nye testamentet forteller omforskjellige ånder, også onde ånder, ”ånder iGuds tjeneste” (det vil si engler, Hebr 1,14),”herskere” og ”makter” (Ef 6,12), dyret (Åp13,1-7) og andre makter, både gode ogonde. Apostelen Paulus vitner også om enåndelig kamp (Ef 6,10-18; 2 Kor 10,4-6) ogpåbudet om å stå i mot djevelen (Jak 4,7; 1Pet 5,8). Kirkene er kalt til å kjenne og gjenkjenneden livgivende Ånds virke i verden,og til å slå følge med Den hellige ånd for åfremme Guds rettferdighet (Apg 1,6-8). Nårvi kjenner Den hellige ånds nærvær, kalles vitil å svare, og vi oppdager at Guds Ånd oftesnur opp ned på det vante, leder oss overgrenser og overrasker oss.26. Vårt møte med den treenige Gud er etindre og personlig møte som angår vårtnærmeste fellesskap. Samtidig vender detvåre blikk utover i misjonsøyemed. Deklassiske symbolene og navnene som vi girÅnden (slike som ild, lys, dogg, kilde, salvelse,helbredelse, smelting, varme, lindring,trøst, styrke, hvile, renselse, lysskinn) viserÅndens nærhet til våre liv. Ånden berøreralle sider ved relasjoner, liv og skapelse sommisjonen tar del i. Ånden leder oss inn iforskjellige situasjoner og øyeblikk, til møtermed andre, til møteplasser og til korsveierfor menneskers strev.27. Den hellige ånd er en Ånd som gir visdom(Jes 11,3; Ef 1,17) og leder til hele sannheten(Joh 16,13). Ånden blåser til livemenneskers kultur og kreativitet. Derfor erdet også del av vår misjon å anerkjenne,respektere og samarbeide med livgivendevisdom i alle kulturer og kontekster. Vi er leifor at misjonsaktiviteter knyttet til kolonialiseringofte har sett ned på kulturer og ikkeanerkjent lokale folkegruppers visdom. Lokalvisdom og kultur som bekrefter livet, er engave fra Guds Ånd. Vi løfter fram vitnesbyrdenetil mennesker hvis tradisjoner harmøtt hån og hets fra teologer og vitenskapsmenn.Deres visdom gir oss en livsviktig ognoen ganger ny orientering som kan bringeoss tilbake i kontakt med Åndens liv iskapelsen, og hjelpe oss å se Gud åpenbart iskaperverket.28. Vi skal ikke selv hevde at Ånden er medoss. Det må være noe som andre kan segjennom det livet vi lever. Apostelen Paulussetter ord på dette når han oppfordrer kirkentil å bære Åndens frukt: kjærlighet, glede,fred, overbærenhet, vennlighet, godhet,trofasthet, selvbeherskelse (Gal 5,23). Nårvi bærer disse fruktene, håper vi at andrekan gjenkjenne Åndens kjærlighet og makt iarbeid.Forvandlende spiritualitet29. Et sant kristent vitnesbyrd handler ikkebare om hva vi gjør i misjon, men hvordan vilever ut vår misjon. Den misjonerende kirkenkan bare opprettholdes av spiritualitet somer dypt forankret i Treenighetenskjærlighetsfellesskap. Spiritualitet gir våre livsin dypeste mening. Den nærer, motiverer ogbeveger livsferden. Den gir energi til livet i alldets fylde og kaller til motstand mot krefter,makter og systemer som fornekter,ødelegger og forringer livet.“Et sant kristentvitnesbyrdhandler ikke bareom hva vi gjøri misjon, menhvordan vi leverut vår misjon.30. Misjonsspiritualitet er alltid forvandlende.Misjonsspiritualitet gjør motstand og vil forvandlealle verdier og systemer somødelegger livet, i økonomien, politikken, ogogså kirkene våre. ”Vår trofasthet mot Gudog livet vi har fått i gave av Gud nøder oss tilå konfrontere avguderiske antagelser, urettferdigesystemer, og politikk som undertrykkerog utnytter i vår nåværendeøkonomiske verdensorden. Økonomi ogøkonomisk rettferdighet er alltid et spørsmålom tro, fordi det angår selve kjernen i Gudsplan for skaperverket.” 4Misjonsspiritualitet motiverer oss til å tjeneGuds livsøkonomi, ikke mammon, å dele livetved Guds bord heller enn å tilfredsstille egengrådighet. Det motiverer oss til å gjøreverden bedre og utfordre de mektiges inter-

14 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 15esser som ønsker å opprettholde status quo.31. Jesus har sagt oss: ”Dere kan ikke tjenebåde Gud og Mammon” (Matt 6,24). Tankenom uhindret vekst gjennom et åpentverdensmarked er en ideologi som hevderå være uunngåelig, og som samtidig kreveren uendelig rekke ofrer fra de fattige og franaturen. ”Den gir et falskt løfte om at verdenkan frelses ved å skape rikdom og velstand,mens livet underkues og det avkreves fulllojalitet, i tilnærmet avgudsdyrkelse.” 5Dette globale pengesystemet beskytter engrenseløs rikdomsvekst for kun de rike ogmektige, gjennom endeløs utnyttelse. Dettetårnet av grådighet truer hele Guds husholdning.Guds herredømme er diametraltmotsatt av mammons imperium.32. Forvandling kan forstås i lys av påskemysteriet:”Døde vi med Kristus, skal vi ogsåleve med ham. Holder vi ut, skal vi ogsåherske med ham” (2 Tim 2,11-12). I undertrykkelse,diskriminering og lidelse er Kristikors Guds makt til frelse (1 Kor 1,18). Ogsåi vår tid har mennesker måtte bøte med livetfor sitt kristne vitnesbyrd. De minner oss alleom hva det koster å være en disippel. Åndengir kristne mot til å leve ut sin overbevisning,selv i møte med forfølgelse og martyrium.33. Korset kaller til omvendelse i lys avmaktmisbruk og bruk av feil slags makt imisjon og i kirken. ”Vi kjenner uro over forskjelleneog ubalansen i makt som splitterog plager oss i kirken og verden. Vi kalles tilomvendelse, til en kritisk refleksjon ommaktsystemer, og til etterrettelig bruk avmaktstrukturer.” 6 Ånden myndiggjør demaktesløse og utfordrer de mektige til å sifra seg sine privilegier til fordel for deumyndiggjorte.34. Å oppleve liv i Ånden er å smake livet iall dets fylde. Vi er kalt til å vitne om en veimot livet og til å feire alt det Ånden kallerfram til liv. Vi vandrer i solidaritet, for åkrysse elvene av fortvilelse og angst (Sal 23,Jes 43,1-5). Misjon kaller fram en fornyetbevissthet i oss, en bevissthet om at Denhellige ånd møter oss og utfordrer oss påalle nivåer av livet, og bringer fornyelse ogendring til steder og tider for våre personligeog kollektive vandringer.35. Den hellige ånd er til stede sammen medoss, som en venn, men aldri forutsigbar eller”tam”. Blant Åndens overraskelser ermåtene Gud virker fra steder som kan se uttil å være helt marginale, og gjennommennesker som anses som utstøtte.Frigjøringens Ånd:Misjon fra randsonene36. Guds hensikt med verden er ikke å skapeen annen verden, men å gjenskape det Gudallerede har skapt i kjærlighet og visdom.Jesus begynte sin tjeneste ved å erklære atdet å være fylt av Ånden betyr å sette undertryktefri, å gi blinde synet igjen, og å ropeut et nådens år fra Herren (Luk 4,16-18).Hanutførte dette oppdraget, denne misjonen, vedå velge å være sammen med mennesker somvar marginaliserte, ikke ut fra en paternalistiskveldedighet, men fordi forholdene delevde under, vitnet om verdens syndighet, oglengslene deres etter liv gav pekepinner påGuds hensikter.37. Jesus Kristus møter og omfavner demsom er mest marginaliserte i samfunnet for åkonfrontere og forvandle alt som hindrer liv.Det gjelder kulturer og systemer som skaperog opprettholder utbredt fattigdom, diskrimineringog umenneskeliggjøring, og som utnyttereller ødelegger mennesker og jorden.Misjon fra randsonene etterlyser en forståelseav komplekse maktdynamikker,globale systemer og strukturer, og lokale,kontekstuelle virkeligheter. Kristen misjonhar noen ganger blitt forstått og praktisert påmåter som ikke erkjente at Gud tar side meddem som marginaliseres. Derfor inviterermisjon fra randsonene kirken til å tenke omigjen om misjon, som et oppdrag fra GudsÅnd som arbeider for en verden hvor det erliv og overflod til alle.Hvorfor randsoner og marginalisering?38. Misjon fra randsonene søker å motvirkeurettferdighet i liv, kirke og misjon. Den vilvære en alternativ, misjonal bevegelse somgår på tvers av oppfatningen om at misjonbare kan drives av de mektige overfor deavmektige, av de rike overfor de fattige, ellerav de privilegerte overfor de marginaliserte.Slike innfallsvinkler kan forsterke undertrykkelseog marginalisering. Misjon fra randsonenetar med i betraktningen at det å værei sentrum betyr å ha adgang til systemersom bekrefter og beskytter ens rettigheter,frihet og individualitet; å leve i marginaliseringbetyr ekskludering fra rettferdighet ogverdighet.Å leve i samfunnets randsoner kan, like fullt,gi sin egen lærdom. Mennesker som opplevermarginalisering, har handlingsrom, og kanofte se det som ikke er synlig fra sentrum.Mennesker som opplever marginalisering oger utsatte og sårbare, vet ofte hvilke ekskluderendekrefter det er som truer deresoverlevelse, og de kjenner selv best hvorprekære kampene er; mennesker iprivilegerte posisjoner har mye å lære av detdaglige strevet marginaliserte menneskerlever med.39. Marginaliserte mennesker har gaver, gittdem av Gud, som de ikke får brukt til fullefordi de umyndiggjøres, nektes adgang tilmuligheter, og/eller nektes adgang til rettferdighet.Gjennom kampen i og for livetbærer marginaliserte mennesker med seget aktivt håp, en kollektiv motstand, og enutholdenhet som behøves for å være tro motGuds lovede herredømme.40. Konteksten for misjonsvirksomhetpåvirker dens omfang og egenart. Derformå de sosiale omgivelsene hvor misjonsarbeidskjer, tas i betraktning. I refleksjonrundt misjon må vi erkjenne at forskjellige

16 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 17verdistandpunkt former perspektivene påog i misjon. Målet med misjon er ikke kun åflytte mennesker fra periferien til maktenssentrum, men å konfrontere dem som forblirsentrum ved å la andre forbli marginaliserte.Kirkene må også forvandle maktstrukturer.41. Dominerende forståelser av misjon har,både før og nå, vært rettet mot menneskeri samfunnets randsoner. De har blitt sett påsom mottakere og ikke aktive deltakere imisjonsvirksomhet. Misjon uttrykt på dennemåten har for ofte vært delaktig i undertrykkendeog livsfornektende systemer. Denhar tatt side med de privilegerte i sentrumog i liten grad klart å utfordre økonomiske,sosiale, kulturelle og politiske systemer sommarginaliserer grupper av mennesker.Misjon fra sentrum motiveres av en paternalistiskinnstilling og en opplevelse av å væremer verdt enn andre. Historisk har dennetradisjonen satt et likhetstegn mellomkristendom og vestlig kultur. Det har hattnegative konsekvenser, inkludert blindhet fordet hele mennesket hos dem som er ofre foren slik marginalisering.42. Mange samfunn, kulturer, sivilisasjoner,nasjoner og også kirker har mislyktes i årespektere verdigheten til og verdien av allemennesker. Dét er noe mange marginalisertemennesker har kjent på kroppen. Urettferdigheter kilden til ulikheter som igjen girseg utslag i marginalisering og undertrykkelse.Guds ønske om rettferdighet kan ikkeskilles fra Guds natur og myndighet: ”ForHerren deres Gud er Gud over alle guderog Herre over alle herrer ... som gjør rettmot farløse og enker og elsker innflytterne ilandet, så han gir dem mat og klær” (5 Mos10,17-18). All misjonsvirksomhet må, derfor,beskytte hvert menneskes hellige verdi ogjordens hellige verdi (jf. Jes 58).Misjon som kamp og motstand43. I bekreftelsen av Guds misjon (missioDei) ligger også troen på Gud som en somgriper inn i historien og i skapelsen, i tid ogrom, og som søker livets fylde for hele jordengjennom rettferdighet, fred og forsoning.Deltakelse i Guds ustanselige frigjøring ogforsoning gjennom Den hellige ånd innebærerderfor, blant annet, å gjenkjenne ogavsløre de onde kreftene som utnytter ogbinder. Det kan, for eksempel, handle om åpåpeke patriarkalske ideologier, å hevdeurfolks rett til selvbestemmelse eller åutfordre strukturell rasisme og kastediskriminering.“Guds hensikt medverden er ikke åskape en annenverden, men ågjenskape det Gudallerede har skapti kjærlighet ogvisdom.44. Kirkens håp har sitt feste i løftet omoppfyllelsen av Guds herredømme. Da skalrelasjonene mellom Gud og menneskehetenog hele skaperverket gjenopprettes. Selvom dette er en visjon som omhandler endetiden,kan den gi styrke og rettledning til vårdeltakelse i Guds frelsesverk i dag, mens viventer på Jesu gjenkomst.45. Å delta i Guds misjon er å følge i Jesufotspor. Jesus kom for å tjene, ikke for åla seg tjene (Mark 10,45); han rev ned desterke og mektige og løftet opp de lave (Luk1,46-55); og hans kjærlighet var preget avgjensidighet og gjensidig avhengighet. Detkreves derfor en beslutning om å kjempe ogstå imot kreftene som hindrer det som Gudønsker for alle: liv i overflod. Det kreves envilje til å arbeide sammen med alle menneskersom er med i bevegelser og initiativdedikert til rettferdighet, verdighet og liv.Misjon på søken etter rettferdighet oginkludering46. De gode nyhetene om Guds herredømmehandler om løftet om en virkeliggjort rettferdigog inkluderende verden. Inkluderingoppmuntrer rettferdige relasjoner mellommennesker og i hele skaperverket, med gjensidigrespekt og bekreftelse av hverandreshellige verdi. Inkludering er også grunnlagetfor at alle skal kunne delta fullt ut i fellesskapet.I dåpen i Kristus får vi del i et livslangtkall til å vitne om dette håpet, ved åovervinne det som stenger, og finne en fellesidentitet under Guds myndighet (Gal 3,27-28). Derfor er diskriminering, uansett sort,mot hvilket som helst menneske, uakseptabelti Guds øyne.47. Jesus lover at de siste skal bli de første(Matt 20,16). Når kirken i praksis viserradikal gjestfrihet overfor fremmede ogsamfunnets fremmedgjorte, viser den vilje tilå gjøre gudsrikets verdier til sine egne. Nårkirken kritiserer selvopptattheten som styrermange liv, skaper den rom for gudsriket imenneskers eksistens. Når kirken velger bortvold, både fysisk, psykologisk og åndelig,i personlige relasjoner eller i økonomiske,politiske og sosiale systemer, da vitner denom gudsrikets virke i denne verden.48. I virkeligheten er det heller slik atmisjon, penger og politisk makt er strategiskepartnere. Selv om teologi og misjon i ordframhever kirkens oppdrag som å være isolidaritet med de fattige, er realiteten atkirken kan være mye mer opptatt av å værei maktens sentrum, å spise med de rike ogå drive lobby for penger til å opprettholdekirkelige byråkratier. Dette gir særlige utfordringertil refleksjonen rundt hva som ergodt nytt for mennesker som er privilegerteog mektige.49. Kirken er kalt til å virkeliggjøre Gudshellige og livsbekreftende plan for verden,slik den er åpenbart i Jesus Kristus. Detinnebærer en avvisning av verdier og praksissom undergraver fellesskapet. Kristne er kalttil å erkjenne at alle former for diskrimineringer synd, og til å forvandle urettferdigestrukturer. Dette kallet fremmer noen særligeforventninger til kirken. Den må nekte åbeskytte undertrykkende krefter i egne rekker,og i stedet være et fellesskap på tvers avkulturer. Det bibelske mandatet til paktensfolk i både det nye og det gamle testamentetkan sammenfattes i påbudet: ”Slik skal detikke være blant dere” (Matt 20,26).“Som et fellesskap avuperfekte mennesker,og som del av enskapelse som stønner ismerte og lengter etterforløsning, kan detkristne fellesskapetvære et håpstegn og etuttrykk for Guds rikeher på jorden.Misjon som legedom og helhet50. Arbeid for å gjøre mennesker og samfunnhele er et viktig uttrykk for misjon.Helbredelse var ikke bare et sentralt trekkved Jesu tjeneste, men også del av hans kalltil sine etterfølgere om å fortsette det hanhadde begynt på (Matt 10,1). Helbredelse erogså en av Den hellige ånds nådegaver (1Kor 12,9; Apg 3). Ånden gir kirken kraft til enmisjon som styrker livet. Det inkluderer påden ene siden bønn, sjelesorg og profesjonellhelsehjelp. På den andre siden inkluderer detprofetisk kritikk av lidelsens rot, arbeid forå forvandle strukturene som opprettholderurettferdighet, og støtte til vitenskapeligforskning.51. Helse er mer enn fysisk og/eller psykisk

18 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 19velvære, og det å bli hel er ikke først ogfremst et medisinsk fenomen. En slik forståelseav helse er i overensstemmelse medkirkens bibelteologiske tradisjon, som sermennesket som en flerdimensjonal enhet,og kropp, sjel og sinn som del av det sammehele, og som gjensidig avhengige av hverandre.Slik bekreftes også de sosiale,politiske og økologiske dimensjonene av detå være et helt menneske. Helse, forståttsom helhet, henger sammen med Guds løfteom tidens slutt, samtidig som det er en reellmulighet for nåtiden. 7 Helhet er ikke enstatisk, harmonisk balanse. Helhet er å levei fellesskap med Gud, mennesker og skaperverk.Individualisme og urettferdighet er hindringeri veien når fellesskap skal bygges, og erderfor også en hindring for helhet. Diskrimineringpå bakgrunn av medisinsk tilstandeller funksjonshemning – inkludert hiv ogaids – er mot Jesu Kristi lære. Vi kan få øyepå Guds rike på jord når vi åpner opp for dedelene av våre liv, som individer eller samfunn,som ofte utelates. Vi kan få øye påGuds herredømme på jord der hvor det somer oversett eller marginalisert, inkluderes ikjærlighet, slik at vi erfarer helhet.52. I samfunnet sees ofte funksjonshemningeller sykdom som et tegn på synd eller etmedisinsk problem. Den medisinske modellenhar lagt vekt på at det som er ”feilen” imennesket, skal rettes på eller fjernes. Menmange som er marginaliserte, ser ikke påseg selv som ”mangelfulle” eller ”syke”.Bibelen forteller om mange situasjoner hvorJesus helbredet mennesker som led av forskjelligesykdommer, men hvor han også (ogdet var vel så viktig) ga mennesker tilbakederes berettigede plass i samfunnsveven.Helbredelse handler i større grad om gjenopprettingav helhet enn om å rette på noesom ansees som feil. For å bli hel, må dedelene som har blitt støtt ut, hentes innigjen. Skylapptanker om friskhet må overvinnesfor å åpne for et bibelsk fokus. Misjonbør oppmuntre til at mennesker med funksjonshemningerog sykdom kan delta til fulle ikirken og samfunnet.53. Målet for kristen, medisinsk misjon erhelse for alle, i betydningen at allemennesker på jorden skal ha adgang tilhelsestell av god kvalitet. Kirkene kan være,og er, involverte i helse og legedom bredtforstått. Kirker bygger opp eller støtterklinikker og misjonssykehus. De tilbyr rådgivning,omsorgsgrupper og helseprogrammer.Lokale kirker kan lage grupper sombesøker syke medlemmer av menigheten.Prosesser for å gjøre hel kan inneholde bønnmed og for de syke, bekjennelse og tilgivelse,håndspåleggelse, salving med olje,og bruk av karismatiske åndelige nådegaver(1 Kor 12). Men det må også sies atupassende former for kristen tilbedelse kanskade mennesker dypt. Dette gjelder foreksempel seierssikre helbredelsestjenesterhvor den som helbreder, gis mer ære ennGud, og hvor falske forhåpninger tennes. Enkritisk sans er ikke en fornektelse av Gudsunderfulle inngripen og helbredelse avmennesker i enkelte tilfeller.54. Som et fellesskap av uperfektemennesker, og som del av en skapelse somstønner i smerte og lengter etter forløsning,kan det kristne fellesskapet være et håpstegnog et uttrykk for Guds rike her påjorden (Rom 8,22-24). Den hellige åndarbeider for rettferdighet og for å gjøre helpå mange måter og vil gjerne bo i og iblantdet fellesskapet som er kalt til å legemliggjøreKristi misjon.Fellesskapets Ånd:Kirke i bevegelseGuds misjon og kirkens liv55. Kirkens liv vokser ut av den treenigeGuds kjærlighet. ”Gud er kjærlighet” (1Joh 4,8). Misjon er et svar på Guds oppmuntrendekjærlighet som vises i skapelseog forløsning. ”Guds kjærlighet inviterer oss”(Caritas Christi urget nos). Dette fellesskapet(koinonia) åpner hjertene og livene våre forvåre brødre og søstre som også er med ogdeler Guds kjærlighet (2 Kor 5,18-21).Kirken lever i denne Guds kjærlighet og er dakalt til å bli godt nytt for alle. Overfloden avkjærlighet som den treenige Gud deler medoss, er kilden til all misjon og evangelisering.56. Guds kjærlighet, åpenbart i Den helligeånd, er en inspirerende gave til helemenneskeheten “til alle tider og på allesteder” 8 og for alle kulturer og situasjoner.Den hellige ånds mektige tilstedeværelse eråpenbart i Jesus Kristus, den korsfestede ogoppstandne. Den åpner for oss livets fylde,som er Guds gave til hver av oss. Gud er tilstede i kirken gjennom Kristus i Den helligeånd og åpenbarer Guds hensikter for verden.Gud myndiggjør kirkens medlemmer og gjøross i stand til å delta i virkeliggjøringen avGuds hensikter.57. Kirken har ikke alltid vært til. Den bletil, både teologisk og empirisk, for at misjonskulle kunne skje. Det er ikke mulig å skillekirke og misjon når vi ser på opprinnelse ogformål. Kirkens mål er å oppfylle Gudsmisjons hensikt. Forholdet mellom kirke ogmisjon er veldig nært fordi den samme KristiÅnd som styrker kirkens misjon, også erkirkens liv. Idet han sendte kirken inn iverden, pustet Jesus Kristus Den hellige åndinn i kirken (Joh 20,19-23). Derfor kan vi siat kirker er til ved misjon, på samme måtesom ild er til ved å brenne. Hvis den ikkedriver misjon, slutter den å være kirke.58. Når Guds misjon er utgangspunktet, blirdet ekklesiologiske perspektivet “nedenfra”. Iet slikt perspektiv er det ikke kirken som haren misjon, men misjonen som har en kirke.Misjon er ikke et prosjekt for å utvide kirker.Misjon er at kirken levendegjør Guds frelse iverden. Fra dette følger en dynamisk forståelseav kirkens apostolat: dette aposto-latetskal ikke bare verne kirkens tro gjennomtidene, men også delta i den apostoliskesendelsen. Derfor må kirkene først og fremstvære misjonerende kirker.Guds misjon og kirkens enhet59. Å leve ut vår tro i fellesskap er en viktigmåte å være med i misjon på. Gjennomdåpen blir vi brødre og søstre som hørersammen i Kristus (Hebr 10,25). Kirken erkalt til å være et inkluderende fellesskap somønsker alle velkommen. Gjennom ord oggjerning og i sitt vesen gir kirken en forsmakpå og et vitnesbyrd om visjonen om detkommende Guds herredømme. Kirken er atde trofaste kommer sammen og går videreut i fred.60. Både i praksis og i teologi hører misjonog enhet sammen. Sammenslåingen avdet Internasjonale misjonsrådet (IMC) ogKirkenes Verdensråd i 1961 var et betydeligsteg i så måte. Denne historiske erfaringenoppmuntrer oss til å tro at misjon og kirkekan finne sammen. Like fullt er dette måletennå ikke helt nådd. Vi må fortsette denneferden med nye forsøk i vårt århundre, slik

20 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 21at kirken virkelig blir misjonerende.61. Kirkene innser i dag at de på mangemåter ennå ikke er gode virkeliggjørere avGuds misjon. Noen ganger opprettholdes enopplevelse av et skille mellom misjon ogkirke. Mangelen på full og ekte enighet imisjon skader fortsatt troverdigheten til Gudsmisjon i denne verden. Vår Herre ba: ”Må dealle være ett… for at verden skal tro” (Joh17, 21). Slik henger misjon og enhet nøyesammen. Derfor er det også behov for at viutvider våre refleksjoner om kirke og enhettil en enda bredere forståelse av enhet:menneskehetens enhet, og til og med denkosmiske enhet av hele Guds skaperverk.62. Den sterke konkurransetanken sompreger den frie markedsøkonomien hardessverre også påvirket noen kirker ogkirkelige bevegelser til å prøve å være“vinnere” fremfor andre. Dette kan til ogmed lede til bruk av aggressive taktikkerfor å overtale kristne som allerede hører tili en kirke, om å forandre sin tilhørighet. Åsøke vekst i antall for enhver pris, er ikke isamsvar med den respekten for andre somKristi disipler skal vise. Jesus ble ikke vårKristus gjennom makt eller penger, menved å gi avkall på seg selv (kenosis) og vedå dø på korset. En slik ydmyk forståelse avmisjon preger ikke bare våre metoder; dengår til kjernen av vår tro på Kristus. Kirkener en tjener for Guds misjon og ikke densmester. Den misjonerende kirken priser Gud iuselvisk kjærlighet.63. Kristne fellesskap er kalt, i all sinforskjellighet, til å finne og praktisere fellesvitnesbyrd i god samarbeidsånd. Dettegjelder også gjensidig respektfulle ogansvarlige former for evangelisering. Fellesvitnesbyrd er det ”kirkene, selv når de ersplittet, bærer sammen, særlig gjennomfelles handling, ved å hente fram de Gudsgaver av sannhet og liv som de allerede delerog har erfart sammen.” 964. Kirkens misjonsidentitet betyr også atkirker og kristne organisasjoner ogbevegelser kan forholde seg tettere tilhverandre. Sammenslåingen av IMC og KVgav et nytt rammeverk for å snakke omkirkens enhet og misjon. Mens diskusjonerom enhet i stor grad har handlet omstrukturelle spørsmål, kan misjonsorganisasjonenerepresentere fleksibilitet ogstøtte i misjon. Mens kristne organisasjonerkan finne etterrettelighet og retning gjennomkirkelig forankring, kan parakirkeligestrukturer hjelpe kirkene til ikke å glemmesitt dynamiske disippelskap.65. Kommisjonen for verdensmisjon ogevangelisering (CWME) er den direktearvtager til initiativene under Edinburgh 1910om samarbeid og enhet. De gir en strukturfor at kirker og misjonsorganisasjoner kansøke å uttrykke og styrke enheten i misjon.Som del av KV har CWME kunnet møte nyeforståelser av misjon og enhet fra katolske,ortodokse, anglikanske, protestantiske,evangelikale, pentekostale og uavhengigekirker fra hele verden. Rammeverket til KVhar særlig muliggjort en nær arbeidsrelasjonmed Den romersk-katolske kirke. Et stadigsterkere samarbeid med evangelikale, ogsærlig Lausanne-bevegelsen for verdensevangeliseringog Den evangeliske allianse(World Evangelical Alliance), har også gittrike bidrag til den økumeniske, teologiskerefleksjonen om misjon i enhet. Sammendeler vi en visjon om at hele kirken skal vitneom hele evangeliet til hele jorden. 1066. Den hellige ånd, enhetens Ånd, bringerogså mennesker og kirker sammen for å feireenhet i mangfold på en både proaktiv ogkonstruktiv måte. Ånden gir både en dynamiskkontekst og de nødvendige ressurserfor at folk kan utforske forskjeller i trygge,positive og oppmuntrende omgivelser, for åkunne vokse til et inkluderende og gjensidigansvarlig fellesskap.Gud myndiggjør kirken i misjon67. Gjennom Kristus i Den hellige Ånd leverGud i kirken, og myndiggjør og gir kraft tilkirkens medlemmer. Slik blir misjon en sterkindre trang for kristne (1 Kor 9,16), og til ogmed en prøve og et tegn på et oppriktig liv iKristus. Det har sine røtter i de dyptgåendekravene Kristi kjærlighet stiller og det er entrang til å invitere andre til å ta del i det livog den overflod som Jesus kom for å dele.Å delta i Guds misjon burde derfor værenaturlig for alle kristne og alle kirker, ikkebare for enkelte individer og spesialisertegrupper. 1168. Det kristne budskapet om Guds rikekjærlighet til menneskeheten og hele skaperverketblir troverdig hvis vi klarer å snakkemed én stemme, der det er mulig, ogsammen vitne og fortelle om det håpet vieier (1 Pet 3,15). Kirkene har derfor utarbeideten rekke felles erklæringer, som inoen tilfeller har skapt enhet mellom kirker,og brakt kirker sammen. Kirkene har ogsåengasjert seg i dialoger på søken etter ågjenopprette enheten mellom alle kristnesom en levende organisme som gjør hel ogforsoner. I hjertet av dagens misjonsteologifinner vi en gjenoppdaging av Den helligeånds virke for å gjøre hel og forsone. Det harogså betydelige økumeniske ringvirkninger. 1269.“Synlig” enhet mellom kirker kan ha storbetydning, men enhet skal ikke bare søkespå det organisatoriske nivået. Fra et misjonsperspektiver det viktig å ta stilling til hvasom fremmer Guds misjon. Med andre ord:Enhet i misjon er grunnlaget for synlig enhetmellom kirker, og har også konsekvenser forkirkens ordning. Forsøk på å oppnå enhetmå være i tråd med det bibelske kallet omå søke rettferdighet. Vårt kall til å fremmerettferdighet kan noen ganger innebære at vimå bryte ut av en falsk enhet som bringer tiltaushet og undertrykker. Ekte enhet er alltidinkluderende og tuftet på respekt for andre.70. I dagens kontekst av store, globalemigrasjonsstrømmer blir kirkenes vilje tilenhet utfordret på praktiske, konkrete måter.Vi leser: ”Glem ikke å være gjestfrie, for påden måten har noen hatt engler som gjester,uten å vite det” (Hebr 13,2). Kirkene kanvære et trygt sted for migrantgrupper; dekan også være strategiske startpunkt fortverrkulturelle møter. 13 Kirkene er kalt til åtjene Guds misjon uavhengig av etniske ogkulturelle grenser og bør bygge opp flerkulturelltjeneste og misjon som et konkretuttrykk for felles vitnesbyrd i mangfold. Enmulig konsekvens kan være standpunkt tilfordel for rettferdighet i migrasjonspolitikk,og motstand mot fremmedfrykt og rasisme.Kvinner, barn og papirløse arbeidstakere erofte blant de mest sårbare migrantene ienhver kontekst. Men, kvinner går også ofte ibresjen for nye tiltak blant immigranter.71. Guds gjestfrihet kaller oss til å se forbien polarisert oppfatning av kulturelt dominerendegrupper som vertskap, og migranterog minoritetsgrupper som gjester. I stedet,i lys av Guds gjestfrihet, er Gud vertskap,og vi inviteres alle av Ånden til å delta medydmykhet og gjensidighet i Guds misjon.Lokalmenigheter: nye initiativ72. Vi er glade for enhetens ånd i Kirken.Samtidig er det viktig å respektere at hverenkelt lokalmenighet ledes av Ånden til årespondere på deres egen kontekst ogvirkelighet. Dagens endrede verden kallerlokale menigheter til å ta nye initiativ. I detsekulariserte, globale nord, for eksempel, harnye former for kontekstuell misjon redefinertog revitalisert kirker. Blant disse nye formenefinner vi en ny interesse for ordensfelleskap,nye former for ‘kirke’, og nye uttrykk forkirke. Å få utforske nye måter å være kirkepå, kan være særlig relevant for unge mennesker.Noen kirker i det globale nord møtesnå på puber, i kafeer eller i ombygde kinosaler.Online-møter med kirke og kirkeliv eret populært alternativ for unge menneskersom tenker ikke-lineært, visuelt og erfaringsbasert.73. Lokalmenigheter har det samme privilegietsom den tidlige kirke i Apostlenesgjerninger: De danner et fellesskap somkjennetegnes av den oppstandne Kristinærvær. Mange menneskers valg om å blimedlem eller ikke i kirken, henger nøyesammen med deres (positive eller negative)erfaringer med en lokal menighet. Lokalmenighetenkan slik være enten en snublesteineller et redskap for forvandling. Det erderfor avgjørende at lokalmenigheter stadigfornyes og inspireres av misjonens Ånd.Lokalmenigheter er førstelinjen og de fremsteaktørene i misjon. 1474. Gudstjeneste og sakramentene spiller en

22 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 23sentral rolle i utformingen av forvandlendespiritualitet og misjon. Å lese Bibelenkontekstuelt er en grunnleggende ressurs forlokalmenigheter, og løfter menigheten framsom budbærere og vitner om Guds rettferdighetog kjærlighet. Liturgi i helligdommener bare fullt ut troverdig når vi lever utGuds misjon i våre lokalsamfunn, i vår hverdag.Lokalmenigheter er derfor nødt til å gåut av egne komfortsoner og krysse grenserfor Guds misjons skyld.75. Mer enn noen gang før kan lokalmenigheterspille en nøkkelrolle i dag ved ålegge vekt på møter på tvers av kulturelleog etniske skiller, og ved å bekrefte kulturforskjellersom en gave fra Ånden. Migrasjontrenger ikke sees på som et problem. Det girkirker nye muligheter til å gjenoppdage segselv. Det inspirerer framveksten av tverrkulturelleog flerkulturelle kirker på lokalplanet.Alle kirker kan være med og skaperom for at forskjellige kulturfellesskap kankomme sammen. Alle kirker kan oppdagespennende muligheter for å uttrykke interkulturellmisjon i vår tid, på hver sine steder.76. Lokalmenigheter kan også, som aldri før,få kontakter andre steder i verden. Mangeinspirerende og forvandlende relasjonerbygges opp mellom kirker som geografisksett er langt fra hverandre, og forholder segtil veldig forskjellige kontekster. Dette åpnerfor kreative muligheter, men innebærer ogsåfarer for å falle i grøfta. De stadig merpopulære ”misjonsturene” av kort varighetkan være en hjelp til å bygge partnerskapmellom kirker i forskjellige deler av verden,men i noen tilfeller kan de bli en stor byrdefor fattige, lokale kirker. I andre tilfelleroverses de lokale kirkene fullstendig. Fareneog den mulige skaden slike turer kan forårsake,må tas med i beregningen. Like fullt erslike muligheter til å oppleve forskjelligekulturelle og sosioøkonomiske konteksterverdifulle, og de kan føre til langsiktigendringer når de som har vært på reise,kommer hjem til sine lokalsamfunn. Utfordringener å finne måter å bruke de åndeligegavene på slik at de bygger og styrker helekirken og alle dens deler (1 Kor 12-14).77. Talsmannsarbeid for rettferdighet er ikkelenger en oppgave som kun nasjonale rådeller hovedkontorer har på sine bord. Deter en form for vitnesbyrd som kaller pålokale kirkers engasjement. KVs ”Tiår motvold” (2001-2011) ble avsluttet med enoppfordring på den globale, kirkelige fredskonferansenInternational Ecumenical PeaceConvocation: ”Kirkene må bidra til å identifiserevalgene i hverdagen som bryter ellerbeskytter menneskerettigheter, likestilling,klimarettferdighet, enhet og fred.” 15 Lokalekirkers ankerfeste i hverdagslivet gir dembåde legitimitet og motivasjon i kampen forrettferdighet og fred.78. Kirken i enhver geopolitisk eller sosioøkonomiskkontekst er kalt til tjeneste(diakonia) – å leve ut troen og håpet somkjennetegner fellesskapet av Guds folk, ogslik vitne om hva Gud har gjort i JesusKristus. Gjennom tjeneste deltar kirken iGuds misjon og følger i fotsporene til sintjenende Herre. Kirken er kalt til å være etdiakonalt fellesskap som holder fast vedtjenestens makt heller enn herskermakten,og som muliggjør liv og nærer livsspirene.Gjennom sin diakonale tjeneste vitner kirkenom Guds forvandlende nåde og bærer framløftet om Guds herredømme. 1679. Ettersom kirken mer og mer oppdagersin identitet som et misjonerende fellesskap,uttrykker dens utadvendte virke seg i formav evangelisering.Pinsens Ånd:Godt nytt til alleKallet til evangelisering80. Vitnesbyrdet (martyria) gir seg konkretuttrykk i form av evangelisering – en formidlingav hele evangeliet til alle menneskeri hele verden. 17 Dens mål er verdens frelseog den treenige Guds ære. Evangelisering ermisjonsaktivitet som gir eksplisitt og tydeliguttrykk for at Jesus Kristus ble menneske,led og oppsto uten å sette grenser for hvemsom kan reddes av Guds nåde. Den søker ådele den gode nyheten med alle som ennåikke har hørt den, og inviterer dem til enerfaring av liv i Kristus.81. “Evangelisering er det som strømmer frahjerter som er fylt av Guds kjærlighet fordem som ennå ikke kjenner Ham.” 18 I pinsenkunne ikke disiplene la være å fortelle omGuds store verk (Apg 2,4; 4,20). ”Evangelisering”utelukker ikke de forskjellige dimensjoneneved misjon, men fokuserer særlig påeksplisitt og bevisst formidling av evangeliet,deri ”invitasjonen til personlig omvendelsetil et nytt liv i Kristus og til etterfølgelse”. 19Den hellige ånd kaller noen til å bli evangelister(Ef 4,11) og oss alle til å fortelle om dethåpet vi eier (1 Pet 3,15). Det er ikke bareindivider som er kalt til å evangelisere, menhele kirken i fellesskap (Mark 16,15; 1 Pet2,9).82. Dagens verden kjennetegnes avekstreme utslag av religiøse identiteter ogoverbevisninger som ødelegger og utøvervold i Guds navn, heller enn å hele ogbeskytte samfunn. I en slik kontekst er detviktig å huske at proselyttisme ikke er enlegitim måte å drive evangelisering på. 20Den hellige ånd velger å virke sammen medmenneskers formidling av evangeliet i ordog handling (jf. Rom 10,14-15; 2 Kor 4,2-6), men det er bare Guds ånd som skapernytt liv og lar mennesker bli født på ny (Joh3,5-8; 1 Tess 1,4-6). Vi vet at evangeliseringi noen tilfeller har blitt forvrengt og harmistet sin troverdighet fordi noen kristne hartvunget fram ”omvendelser” ved vold ellerved maktmisbruk. Samtidig ser vi at anklagerom tvangsomvendelser i noen konteksterbrukes av majoritetsgrupper for å holdemarginaliserte grupper i sjakk, i undertrykteroller og under inhumane forhold.83. Evangelisering er å dele sin tro og overbevisningmed andre, og å invitere dem tiletterfølgelse, uansett hvilken religiøstradisjon de tilhører. En slik deling skal finnested i tillit og ydmykhet, og være et uttrykkfor vår uttalte kjærlighet til vår verden. Hvisvi hevder at vi elsker Gud og vår neste, menikke haster med å dele de gode nyhetenemed dem med redelighet, da lurer vi ossselv, og er ikke troverdige i vår kjærlighet tilverken Gud eller mennesker. Det finnes ingenstørre gave vi kan gi til våre medmenneskerenn å dele eller vise Guds kjærlighet, tilgivelseog nåde i Kristus.84. Evangelisering fører til omvendelse, troog dåp. Når vi hører sannheten om synd ogondskap, kreves det et svar – positivt ellernegativt (Joh 4,28-29, jf. Mark 10,22).Sannheten provoserer fram omvendelse,og holdninger, prioriteringer og mål endres.Sannheten fører med seg frelse for de fortapte,legedom for de syke og frigjøring avde undertrykte og hele skaperverket.85. ”Evangelisering” utelukker ikke deforskjellige dimensjonene ved misjon, menfokuserer på eksplisitt og bevisst formidling

24 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 25av evangeliet, inkludert ”invitasjonen tilpersonlig omvendelse til et nytt liv i Kristusog til etterfølgelse”. 21 I forskjellige kirker erdet også forskjellige oppfatninger av hvordanÅnden kaller oss til å evangelisere i vårekontekster. For noen er evangelisering førstog fremst å lede mennesker til en personligomvendelse til Jesus Kristus.For andre handler evangelisering om å være isolidaritet og gi kristent vitnesbyrd ved å ledsageundertrykte folk og grupper. For andreigjen er evangelisering én del av Gudsmisjon. Forskjellige kristne tradisjonerbruker forskjellige ord og begrep om misjonog evangelisering. Vi vet like fullt at Åndenkaller oss til en felles forståelse av evangelisering,grunnfestet i kirkens liv lokalt, hvorgudstjeneste (leiturgia) henger nøye sammenmed vitnesbyrd (martyria), tjeneste(diakonia) og fellesskap (koinonia).Evangelisering på Kristi måte86. Evangelisering er å dele de gode nyhetenei både ord og handling. Evangeliseringgjennom ord, taler og forkynnelse av evangeliet(kerygma) er dypt bibelsk. Men hvisvåre ord ikke finner gjenklang i vårehandlinger, så er vårt evangelium falskt.Kombinasjonen av talte ord og synlighandling er vårt vitnesbyrd om Guds åpenbaringi Jesus Kristus og hans hensikter.Evangelisering er nært beslektet med enhet:Kjærligheten til hverandre er en demonstrasjonav det evangeliet vi forkynner (Joh13,34-35), og splittelse er en beskjemmelseav evangeliet (1 Kor 1).87. Vi kjenner til både gamle og nyeeksempler på kristne som i trofasthet ogydmykhet har gjort tjeneste i sine lokalekontekster, og Den hellige ånd har virketsammen med dem og skapt liv og overflod.Vi vet også at mange kristne som har levdog arbeidet som misjonærer langt unna sineegne kulturer, har gjort det med ydmykhet,gjensidighet og respekt; Guds Ånd rørte ogsåved de samfunnene og skapte forvandling.88. Dessverre har evangelisering noenganger blitt gjort på måter som svikterheller enn levendegjør evangeliet. Når detteskjer, bør anger også følge. Misjon på Kristimåte er en bekreftelse av andres verdighetog rettigheter. Vi er kalt til å tjene andre slikKristus gjorde (jf. Mark 10,45; Matt 25,45),uten å utnytte eller lokke og lure. 22 I våreindividfokuserte kontekster kan evangeliseringfort forstås som salg og kjøp avet ”produkt”, der vi velger hvilke sider avkristent liv vi ønsker å ha del i. Men Åndenforkaster ideen om at Jesu gode nyheterfor alle mennesker kan bli del av et forbruki kapitalistisk forstand. Ånden kaller oss tilomvendelse og forvandling på et personligplan, og leder oss til bekjennelsen av liv ogoverflod for alle.89. Genuin evangelisering bygger påydmykhet og respekt for alle og blomstrerder det er rom for dialog. Den fremmerevangeliets budskap om legedom ogforsoning, i ord og gjerning. ”Evangeliseringkan ikke finnes uten solidaritet; ogkristen solidaritet kan ikke finnes uten atogså budskapet deles om Guds kommendeherredømme.” 23 Evangelisering oppmuntrerderfor til styrkede relasjoner mellommennesker og i samfunn. Slike ektefølterelasjoner finner ofte god grobunn i lokaletrosfellesskap og har sin basis i lokalekulturer. Kristent vitnesbyrd skjer like myeved vårt nærvær som ved våre ord. Isituasjoner hvor det ikke er mulig å vitneoffentlig om sin tro uten å risikere livet, såkan et virkningsfullt alternativ være å heltenkelt leve evangeliet.90. Genuin evangelisering skjer med blikk forde konfliktene som finnes mellom menneskerog samfunn med forskjellige religiøse overbevisningerog forskjellige fortolkninger avkristent vitnesbyrd. Derfor må den alltid halivsbekreftende verdier som sin ledetråd, slikdet er konkretisert i fellesuttalelsen ”Kristentvitnesbyrd i en flerreligiøs verden: Anbefalteretningslinjer”:a. Å avvise alle former for vold,diskriminering og undertrykkelse frareligiøse og sekulære autoriteter, deriblantmisbruk av makt – psykologisk ellersosialt.b. Å holde fast ved trosfriheten og retten til åpraktisere og gi uttrykk for tro uten fryktfor represalier eller trusler. Gjensidigrespekt og solidaritet som fremmerrettferdighet, fred og det felles gode foralle.c. Å respektere alle mennesker og kulturerog samtidig ta kritisk stilling til elementer iegen kultur, slik som patriarkalskestrukturer, rasisme, kastediskrimineringm.m., som bør utfordres i lys avevangeliet.d. Å ta avstand fra falske vitnesbyrd og visevilje til å lytte for å forstå, i gjensidigrespekt.e. Å sikre at enkeltpersoner og samfunn harfrihet til å ta stilling og bedømme nårbeslutninger skal tas.f. Å bygge relasjoner med mennesker medandre tros- og livssyn, for å legge til rettefor dypere gjensidig forståelse, forsoningog samarbeid for det felles beste. 2491. Vi lever i en verden som i stor gradpreges av individualisme, sekularisme ogmaterialisme og andre ideologier som utfordrergudsrikets verdier. Evangeliet er godtnytt for alle, men det er dårlig nytt for dekreftene som fremmer falskhet, urettferdighetog undertrykkelse. Slik sett erevangelisering også en profetisk oppgavesom handler om å konfrontere makt medsannhet, i håp og i kjærlighet (Apg 26,25;Kol 1,5; Ef 4,15). Evangeliet frigjør ogforvandler. Der det forkynnes, må samfunnforvandles med det mål å bli rettferdige oginkluderende fellesskap.92. Standpunkt mot ondskap eller urettferdighetog profetisk tale kan noen gangerbli møtt med undertrykkelse og vold, og ledetil lidelse, forfølgelse, og til og med død.Genuin evangelisering handler om å væresårbar, lik Kristus som bar korset og gavavkall på sitt eget (Fil 2,5-11). Slik blodet framartyrene var kirkens spirer under romerskforfølgelse, er kampen for rettferdighet ogrettskaffenhet i dag et sterkt vitnesbyrd omKristus. Jesus sa at slik selvoppofrelse vardel av det å følge ham og å få evig frelse(Mark 8,34-38).Evangelisering, interreligiøs dialog ogkristent nærvær93. I dagens mangfoldige og komplekseverden møter vi mennesker med forskjelligtro, ideologi og overbevisning. Vi tror atLivets Ånd bringer glede og overflod avliv. Guds Ånd kan derfor gjenkjennes i allekulturer som bekrefter liv. Den hellige åndvirker på underfulle vis, og vi forstår ikkealltid Åndens virke i andre trostradisjoner.Vi erkjenner at det finnes et mangfold avlivgivende spiritualiteter som har iboendeverdier og visdom. Genuin misjon gjør derforden ”andre” til en partner, ikke til misjonens”objekt”.“Den hellige åndvirker på underfullevis, og vi forstårikke alltidÅndens virke i andretrostradisjoner.94. Dialog er en måte å stadfeste vårt fellesliv og våre felles mål på, i form av en bekreftelseav livet og skaperverkets integritet.Dialog på et religiøst plan er bare mulig hvisvi går inn i den med en forventning om åmøte Gud som har gått foran oss, og harvært til stede hos mennesker i deres egenkontekst. 24 Gud er der før vi kommer dit (Apg17), og vår oppgave er ikke å ta Gud medoss, men å være vitner om den Gud somallerede er til stede. Dialog gir rom for etærlig møte der hver deltaker kommer som deer og deltar på en åpen, tålmodig og

26 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 27respektfull måte.95. Evangelisering og dialog er separate,men beslektede. Selv om kristne ber om oghåper at alle mennesker kan komme til enlevende tro på den treenige Gud, er evangeliseringikke målet med dialog. Like fullter dialogen også ”et gjensidig møte mellomforpliktelser”, og de gode nyhetene om JesusKristus har en legitim plass i en slik ramme.Genuin evangelisering finner sted i rammenav dialog om liv og handling, og i ”dialogensånd”: ”en respektfull og venn-skaplig innstilling”.26 Evangelisering er ikke bare å forkynnevår dypeste overbevisning, men også å lyttetil andre, og å bli utfordret og beriket avandre (Apg 10).96. Dialog mellom mennesker med forskjelligtro er viktig, ikke bare i flerreligiøse kontekster,men også der hvor én tro er i stortflertall. Dialogen behøves for å beskytteminoritetsgruppers rettigheter og trosfrihet,og for å hjelpe alle til å arbeide til detfelles beste. Trosfrihet bør opprettholdes.Den følger av hvert menneskes verdighet,grunnfestet i at alle mennesker er skapt iGuds bilde (1 Mos 1,26). Etterfølgere av allereligioner og trosretninger har like rettigheterog ansvar. 27Evangelisering og kultur97. Evangeliet slår rot i forskjellige konteksterog møter konkrete kulturelle, politiskeog religiøse virkeligheter. Hvis evangeliet skalfå rotfeste i disse forskjellige virkelighetene,må mennesker og deres kulturelle ogsymbolske verdensbilder vises respekt.Første steg må være engasjement og dialogmed den bredere konteksten for å få øye påhvordan Kristus allerede er til stede, og å sehvor Guds Ånd allerede virker.98. Evangeliseringens historiske bånd tilkolonimakter har ført med seg en oppfatningder vestlige former for kristendom holdessom standarder for andres troskap tilevangeliet. Evangelisering ved dem som harøkonomisk makt og kulturelt hegemoni, står ifare for å forvrenge evangeliet. De må derforsøke å gå i partnerskap med de fattige, deeiendomsløse og minoritetene, og la segforme av deres teologiske ressurser ogvisjoner.99. En tvungen ensretting tar ikke høyde forhvert menneskes unikhet, som skapt i Gudsbilde.I Babel ble det gjort et forsøk på å tvingefram én ensartet kultur. Som kontrast vardisiplenes forkynnelse på pinsedag – der allehørte de gode nyhetene på sitt eget språk –et tegn på enhet som også rommetpersonlige forskjeller. Hver gruppes identitetble ikke visket ut, den ble respektert.100. Jesus kaller oss ut av trangsynte tankerom vårt eget rike, vår egen frigjøring og våregen uavhengighet (Apg 1,6) ved å vise ossen større visjon. Han styrker oss ved Denhellige ånd til å gå ”til jordens ender” - inn ienhver tid og ethvert sted - som vitner omGuds rettferdighet, frihet og fred. Vårt kaller å peke for alle i retning av Jesus, ikke iretning av oss selv eller våre institusjoner.Vi er kalt til å ha andres interesser for øyetmer enn våre egne (jf. Fil 2,3-4). Vi kan ikkeoppfatte skriftenes kompleksitet gjennomlinsen til én dominerende kultur. Et mangfoldav kulturer er en gave fra Ånden som hjelpeross til å forstå vår tro og hverandre bedre.Slik sett er tverrkulturelle trosfellesskap,hvor mennesker fra forskjellige kulturerholder gudstjeneste sammen, en god arenafor oppriktige møter mellom kulturer. De erogså arenaer hvor kulturer kan berike evangeliet.Samtidig kritiserer evangeliet forestillingerom kulturell fortreffelighet. ”Evangelietmå, hvis det skal bære frukt, være sant i segselv og samtidig rotfestet i et folks kultur. Vitrenger hele tiden å søke Den hellige åndsblikk for bedre å bedømme når og hvorevangeliet utfordrer, støtter eller forvandleren kultur” 28 for livets skyld.Livets gjestebud:Konkluderende teser101. Vi tjener den treenige Gud som hargitt oss oppdraget (misjonen) å forkynne degode nyhetene til hele menneskeheten oghele skaperverket, særlig til undertrykte oglidende mennesker som lengter etter liv ogoverflod. Misjon, forstått som et felles vitnesbyrdtil Kristus, er en invitasjon til ”gjestebudeti Guds rike” (Luk 14,15). Kirkensmisjon er å forberede festen og invitere allemennesker til livets gjestebud. Gjestebudeter en feiring av skaperverket og fruktbarhetensom strømmer fra Guds kjærlighet, kildetil liv i overflod. Det er et tegn på frigjøringenog forsoningen av hele skaperverket, somer misjonens mål. Med en fornyet forståelseav Guds Ånds misjon legger vi fram følgendeteser i respons til spørsmålene vi stilte ibegynnelsen av dette dokumentet.102. Vi bekrefter at Guds misjons hensikt erliv og overflod (Joh 10:10), og på dettekriteriet skal misjon kjennes. Derfor er vi kalttil å gjenkjenne Guds Ånd der hvor det finnesliv i all dets fylde, og særlig i frigjøringen avundertrykte grupper, i forsoning for ødelagtesamfunn som gjøres hele, og i gjenopprettelsenav hele skaperverket. Vi utfordres til åsette pris på livsbekreftende ånder i forskjelligekulturer, og til å være i solidaritet medalle dem som tar del i oppdraget: å bekrefteog beskytte livet. Vi gjenkjenner også og gåri rette med onde ånder, der hvor dødskreftererfares og liv fornektes.103. Vi bekrefter at misjon har sitt utgangspunkti Guds skapelseshandling, og har sinfortsettelse i gjenskapelse, gjennom Denhellige ånds livgivende kraft. Den helligeånd som ble delt ut som tunger av ild påpinsedag, fyller våre hjerter og gjør oss tilKristi kirke. Ånden som var i Kristus Jesus,inspirerer oss til en uselvisk og korsbærendelivsstil og ledsager Guds folk når vi i ord oggjerning søker å vitne om Guds kjærlighet.Sannhetens Ånd leder til den hele sannhetog styrker oss til å stå i mot onde makterog tale sannhet i kjærlighet. Vi tar som etforløst fellesskap, del i livets vann og venterat enhetens Ånd skal hele, forsone og fornyehele skaperverket.104. Vi bekrefter at spiritualitet er misjonensenergikilde, og at misjon i Ånden er forvandlende.Derfor søker vi en fornyet retningfor vår forståelse av misjon, spiritualitet ogskaperverk. Misjonens spiritualitet somkommer fra liturgi og guds-tjeneste, bringeross sammen med hverandre og med detstore skaperverket. Vi forstår at vår deltakelsei misjon, vår plass i skaperverket ogvårt liv i Ånden er nært knyttet sammen, forde er gjensidig forvandlende. Misjon som harskapelse som sitt utgangspunkt, inviterer osstil å feire livet, i alle dets dimensjoner, somen Guds gave.105. Vi bekrefter at Guds Ånds misjon er åfornye hele skaperverket. ”Jorden og det somfyller den, hører Herren til” (Sal 24,1). LivetsGud beskytter, elsker og har omsorg for allnatur. Menneskeheten er ikke herre overjorden, men har ansvar for å ta vare påskaperverkets integritet. Overdrevengrådighet og ukontrollert forbruk ødeleggernatur og må ta slutt. Guds kjærlighetforkynner ikke en frelse for menneskeneadskilt fra hele skaperverkets fornying. Vi erkalt til å delta i Guds misjon bortenfor våremenneskesentrerte mål. Guds misjon er tilalt liv, og vi må både erkjenne det og tjenedet på nye misjonerende måter. Vi ber omomvendelse og tilgivelse, men vi ber også

28 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 29om rask handling. Skaperverket er i hjertetav misjonen.106. Vi bekrefter at mangfoldige og mangefasettertemisjonsbevegelser i dag vokserfram fra det globale sør og øst. Tyngdepunktsforskyvningenfor kristendom til detglobale sør og øst utfordrer oss til å utforskemissiologiske uttrykk som har sine røtter idisse kontekstene, kulturene og spiritualitetene.Vi trenger å videreutvikle gjensidighetenog partnerskapet, og å stadfeste dengjensidige avhengigheten mellom misjon ogden økumeniske bevegelsen. Vår misjonspraksisbør vise solidaritet med folk somlider, og harmoni med naturen.Evangelisering gjøres i uselvisk ydmykhet,med respekt for andre, og i dialog medmennesker fra en annen kultur og tro. Idette landskapet burde den også konfronterestrukturer og kulturer som undertrykker ogfratar mennesker verdighet, stikk i strid medgudsrikets verdier.107. Vi bekrefter at marginaliserte menneskerer misjonsaktører og innehar en profetiskrolle som legger vekt på liv og overflod foralle. Samfunnets marginaliserte er Gudshovedsamarbeidspartnere i misjon.Marginaliserte, undertrykte og lidendemennesker har en særlig gave til å gjenkjennehva som er godt nytt for dem, og hvasom er dårlig nytt for deres truede liv. Hvisvi skal overgi oss til Guds livgivende misjon,må vi lytte til stemmene fra randsonene, forå høre hva som bekrefter livet, og hva somødelegger livet. Vi må reorientere vår misjonmot de handlingene som de marginaliserteforetar. Rettferdighet, solidaritet og inkluderinger nøkkeluttrykk i misjon fra randsonene.108. Vi bekrefter at Guds økonomi er basertpå verdier som kjærlighet og rettferdighettil alle, og at forvandlende misjon står imoten forherligelse av den frie markedsøkonomien.Økonomisk globalisering har effektivtbyttet ut livets Gud med mammon, gudenfor fri markedskapitalisme, som hevder åkunne redde verden gjennom oppsamling avurettmessig rikdom og velstand. Misjon må idenne konteksten være motkulturell og tilbyalternativer til slike blasfemiske visjoner.Misjon tilhører livets Gud, rettferdighetensGud, fredens Gud, og ikke denne falske gudsom bringer med seg ulykke og lidelse formennesker og natur. Misjon er derfor åkritisere grådighetens økonomi og å delta iog praktisere den guddommelige økonomi,styrt av kjærlighet, deling og rettferdighet.“Vi bekrefter atevangeliet omJesus Kristus ergodt nytt til alletider ogsteder, og skalforkynnes ikjærlighetens ogydmykhetensÅnd109. Vi bekrefter at evangeliet om JesusKristus er godt nytt til alle tider og steder,og skal forkynnes i kjærlighetens ogydmykhetens Ånd. Vi bekrefter at kjerneni vårt budskap er inkarnasjonen, korset ogoppstandelsen. Det preger også måten vievangeliserer på. Derfor er evangeliseringalltid å peke på Jesus og Guds rike, hellerenn på institusjoner. Evangelisering hørersammen med kirkens væren. Kirkens profetiskerøst må ikke tie når den trengs åhøres. Kirken er kalt til å fornye sineevangeliseringsmetoder for å kunne formidlede gode nyhetene med inspirasjon ogoverbevisning.110. Vi bekrefter at dialog og samhandlingfor liv er naturlige deler av misjon ogevangelisering. Genuin evangelisering gjøresmed respekt for tros- og livssynsfrihet foralle mennesker, som skapt i Guds bilde.Proselyttisme ved bruk av vold, økonomiskeinsentiver eller maktmisbruk er ikke forenligmed evangeliets budskap. Når vi evangeliserer,er det viktig å bygge respektfulleog tillitsfulle relasjoner mellom menneskerav forskjellig tro. Vi verdsetter hver enkeltkultur og ser at evangeliet ikke eies av denene eller andre gruppen, men er til for ethvertfolk. Vi forstår at vår oppgave ikke erå ta Gud med oss, men å være vitne til Gudsom allerede er til stede (Apg 17,23-28).Når vi slår følge med Ånden, kan vi kryssekulturelle og religiøse barrierer for å arbeidesammen for livet.111. Vi bekrefter at Gud beveger og myndiggjørkirken i misjon. Kirken er Guds folk,Kristi kropp og Den hellige ånds tempel. Dener dynamisk og endres mens den fortsetter isin misjon. Dette fører til en rekke forskjelligeformer for vitnesbyrd som gjenspeilerden mangfoldige verdenskristendommen.Kirkene bør være i bevegelse, på vandringsammen i misjon, i fortsatt aposteloppdrag.I praksis betyr dette at kirke og misjon børvære ett, og forskjellige kirkelige organer ogmisjonsråd må arbeide sammen, for Livetsskyld112. Den treenige Gud innbyr hele skaperverkettil Livets gjestebud, gjennom Jesussom kom ”for at dere skal ha liv og overflod”(Joh 10,10), og gjennom Den helligeånd som bekrefter visjonen om Gudsherredømme. ”Se, jeg skaper en ny himmelog en ny jord!” (Jes 65,17). Vi forplikter osssammen, i ydmykhet og håp, til Guds misjon,som gjenskaper alt og forsoner alt. Og vi ber”Livets Gud, led oss til rettferdighet og fred!”

30 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 31Noter1. Bibeltekster er hentet fra Bibel 2011 (Det NorskeBibelselskap)2. Jfr. Todd M. Johnson, Kenneth R. Ross (red.), Atlas ofGlobal Christianity, Edinburgh, Edinburgh UniversityPress, 2009.3. Jfr. Ion Bria, The Liturgy after the Liturgy: Mission andWitness from an Orthodox Perspective, Geneve, KV,1996. Begrepet ble først brukt av erkebiskopAnastasios Yannoulatos og skrevet om av Ion Bria.4. Alternative Globalization Addressing Peoples and Earth(AGAPE): Et bakgrunnsdokument, Geneve, KirkenesVerdensråd, 2005, s.13.5. The Accra Confession, Covenanting for Justice: in theEconomy and the Earth, Verdensalliansen av reformertekirker (WARC), 2004, §10.6. Edinburgh 2010, Common Call, 2010, § 4.7. Healing and Wholeness: The Churches’ Role in Health,Geneve, Kirkenes Verdensråd, s.6.8. Baptism, Eucharist and Ministry, Faith and Order Papernr.111, 1982, §19.9. Thomas F. Best, Günther Gassmann (red.), On theWay to Fuller Koinonia: Official Report of the Fifth WorldConference on Faith and Order, Santiago de Compostela1993, Faith and Order Paper nr.166, Geneve, KirkenesVerdensråd, 1994, s.254.10. Jf. “The Whole Church Taking the Whole Gospel to theWhole World: Reflections of the Lausanne TheologyWorking Group,” 2010.11. Mission and Evangelism in Unity, CWME StudyDocument, 2000, §13.12. Jf. Mission as Ministry of Reconciliation, i JacquesMatthey (red.), You Are the Light of the World:Statements on Mission by the World Council ofChurches 1980-2005, Geneve, Kirkenes Verdensråd,2005, s.90-162.13. “Report of WC Consultation on Mission andEcclesiology of the Migrant Churches, Utrecht, theNetherlands, 16-21 November 2010,” InternationalReview of Mission, 100.1., 2011, s.104-107.14. Christopher Duraisingh (red.), Called to One Hope:The Gospel in Diverse Cultures, Geneve, KirkenesVerdensråd, 1998, s.54.15. Glory to God and Peace on Earth: The Message of theInternationall Ecumenical Peace Convocation, KirkenesVerdensråd, Kingston, Jamaica, 17.-25. mai 2011, s.2.16. “Diakonia in the Twenty First Century: TheologicalPerspectives,” KV-konferanse om diakoniens teologi idet 21.århundre, Colombo, Sri Lanka, 2.-6. juni 2012,s.2.17. Minutes and Reports of the Fourth Meeting of theCentral Committee, Kirkenes Verdensråd, Rolle, Sveits,1951, s.66.18. Lausanne-bevegelsen, The Cape Town Commitment,2010, del I, 7(b).19. Jf. Congregation for the Doctrine of the Faith,Doctrinal Note on Some Aspects of Evangelization,Nr.12, 2007, s. 489-504.20. Towards Common Witness: A Call to AdoptResponsible Relationships in Mission and to RenounceProselytism, KVs Sentralkomite, 1997.21. Det er viktig å merke seg at ikke alle kirker forstårevangelisering på denne måten. Den romersk-katolskekirken snakker om ”evangelisering” som missio adgentes [misjon til folket] forstått som de som ikkekjenner Kristus. I en bredere forståelse, brukes det tilå beskrive vanlig prestetjeneste, mens ordet ”nyevangelisering” beskriver kirkelig arbeid i møte meddem som ikke lenger praktiserer kristen tro. Jf.Doctrinal Note on Some Aspects of Evangelization.22. World Council of Churches, Pontifical Council forInterreligious Dialogue, World Evangelical Alliance,Christian Witness in a Multi-Religious World:Recommendations for Conduct, 2011.23. The San Antonio Report, s.26; Mission andEvangelism: An Ecumenical Affirmation, §34; Calledto One Hope, s.38.24. Christian Witness in a Multi-Religious World:Recommendations for Conduct, 2011.25. Jf. Baar Statement: Theological Perspectives onPlurality, Kirkenes Verdensråd, 1990.26. PCID, Dialogue and Proclamation, 1991, §9.27. Christian Witness in a Multi-Religious World:Recommendations for Conduct, 2011.28. Called to One Hope, s.21-22; 24.

Adresse: Rådhusgata 1-3, N-0151 Oslo. Telefon: 23081300. E-post: post@norkr.no.