Giverglede 3/2001 - Norges Blindeforbund

GIVERGLEDEEt informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2001Møt Madeleine:En helt vanlig- og blindtenåring

2Dette er Madeleine Thoresen Hjerpsted,snart 14 år fra Larvik:En sans i minus,– kraft og livsglede i plussI dag er Madeleine snart 14 år, en flott ogvanlig ung kvinne...

3En lastebil kjørte inn ivognen til Madeleineda hun var bare 18måneder gammel.Hun fikk store skaderog lå på operasjonsbordeti 11 timer.Ulykken resulterte i atMadeleine ble blind.I dag er Madeleine enaktiv ungpike somfleiper med sin blindhetog er opptatt av detsamme som de flesteandre på hennes alder –hester, musikk, moterog gutter.Tekst og foto: Liv HekkliFor en stund siden fikk jeg nydatamaskin. Venninnene minesto på døren. «-Har dere settden nye datamaskinen min?»spurte jeg. «-Nei»...«-Ikke jegheller,» svarte jeg.Madeleine ler litt av segselv, og forsyner seg med enbolle til. Hun har akkuratkommet fra skolen, sulten ogsmåsliten som andretenåringer etter en travelskoledag. Christian på tre,Madeleines sjarmerende helpropellav en lillebror har fåttkos, og farer nå rundt medden lille hagesprøyten sin ogMed Blindeforbundet harjeg vært på sommerleirpå Hurdal flere gangerog hatt det kjempegøy.vanner det som skal vannesog det som ikke skal vannesav blomsterpotter på terrassenmens han snakker i ettsett. Da han heller resten avvannet ned i sin fargerikegummistøvel, kommer det frastoresøster:– Det var kjempekoselig dadu ble født, men nå må dugå inn og holde munn...Altså en helt vanlig hverdaghos familien Hjerpsted i etgult hus på toppen av en ås iLarvik.En selvhjulpen tenåringMadeleine går i åttende klassepå Tanum ungdomsskole,og selv om hun er blind vil

4Madeleine er som tenåringer flest, mener mammaCathrine. – Av og til har jeg lyst til «å rive hodet avhenne», men for det meste har vi det kjempefint sammen.hun ikke ha noen fordelerfremfor de andre i klassen.– Jeg er livredd lærerneskal gjøre forskjell. Jeg harblant annet krav på ekstra tidnår vi har prøver, men dethar jeg aldri benyttet megav, forteller Madeleine. -Detblir urettferdig.Når leksene er unnagjort, erMadeleine opptatt av detsamme som de fleste påhennes alder: hester, musikk,moter og gutter.– Det er selvfølgelig noenforskjeller på meg og seende,sier Madeleine fornuftig. – Nårdet gjelder gutter for eksempel,får de som ser letterekontakt, for det har mye med

5blikk å gjøre. Envenninne av megfortalte om engutt hun varinteressert i.«-Har du snakketmed ham, da?»spurte jeg. Nei,det hadde hunikke. Slikt overrasker meg forjeg legger naturlig nok størrevekt på personligheten.Hesteinteressen erMadeleine så å si født med,for pappa het Ulf Thoresenog var verdenskjent kusk. Hangikk dessverre bort daMadeleine var bare 4, så hunhusker ham ikke så godt.Mamma Cathrine (36) giftetseg i 1996 med Morten. Hanhar adoptert eldstejenta.En berømt babyHelt fra Madeleine var liten,har vi lagt vekt på at hun målære seg vår verden, det kanikke lages en egen verden forMadeleine. Hun må prøve ogfeile som andre barn og fåringen særbehandling selv omhun ikke ser, mener mammaCathrine. – Jeg husker enHer snakker vi omnoe som er kjempeviktigfor Madeleine,fortsetter mamma.– Folks holdninger erMadeleines størstebegrensning.gang daMadeleine varganske liten oghadde vært skikkeligrampete.Jeg var rasende,sa et stygt ord ogkastet henne oppi sengen på rommethennes. Da kom det fraden lille luringen: «-Du kanikke kjefte på meg, for jeg erblind...»Cathrine ler godt og strykerMadeleine over det blanke,glatte håret. De to har en finnærhet fylt med humor, selvom Cathrine som alle tenåringsmødrehar lyst til «å vrihodet om» på datteren av ogtil, og Madeleine som alleungpiker i puberteten er littflau over mamma når hun harvenninner på besøk ogCathrine vil være sprudlendeog kul... «Helt hyper»,mumler Madeleine.Mamma Cathrine er halvtsvensk og kom til Larvik dahun var 20 for å besøkesin mor og feire 17. mai. Detble både feiring og kjæreste,for akkurat den dagen traffCathrine den atten år eldre,

6Her er mine to enebarn, den ene striere enn den andre ogjeg elsker dem begge, smiler Cathrine.

8Madeleine gledet seg masse til å bli storesøster, og sang«Fola, fola blakken», for maven til mamma... Christian og«Madde» er så nær som søsken kan bli.slått barn oppi. «-Dette erikke mitt barn, dere må få taki foreldrene», sa jeg. Så så jegTretten brudd ibekkenet, en hofteknust, en bit av øret varborte, hun hadde etstort kutt i bakhodet ognakken var flerret opp.ned på barnets tær, små«sukkerføtter», og kjenteigjen Madeleine. Etter dethusker jeg ingen ting.En ny begynnelseMadeleine var hardt skadet.Tretten brudd i bekkenet, enhofte knust, en bit av øret varborte, hun hadde et stort kutt

9i bakhodet ognakken var flerretopp. Barnet lå 11timer på operasjonsbordetførhun ble lagt irespirator. Etter tomåneder på sykehus måtteMadeleine begynne forfra ogblant annet lære å gå på nytt.I dag er det bare bleke arrigjen på kroppen tilMadeleine som minner omulykken. -Blant annet etlekkert et på magen, fleipermamma.– Mamma pleier å si:Madeleine er jo bare blind,overtar datteren. -Og slikt skalman ha av sine nærmeste...– Jeg husker... kommer detfra Cathrine, som alle mammaerhar hun et lager avhistorier om denførstefødte.-Madeleine var såliten at hun ennåsatt i vogn.Plutselig sa hun:«-Jeg kan ikke semamma, jeg kanikke se pappa, jegser ikke noe...»– Og jeg huskerPlutselig sa hun:«-Jeg kan ikke semamma, jeg kanikke se pappa, jegser ikke noe...»-Derfor er detviktig for meg åvære sammenmed likesinnedeav og til. Seendekan jo aldri heltforstå hvordandet er å væreblind.jeg tidlig sjokkertevennene minemed å foreslå at viskulle leke blindebukk,lerMadeleine, -og jegville være bukken...Bare blind, ikke dum– Her snakker vi om noe somer kjempeviktig forMadeleine, fortsetter mamma.– Folks holdninger erMadeleines største begrensning.– Ja, for mange tror jeg erdum eller rar bare fordi jeg erblind, overtar Madeleine. -Dethender for eksempel at folk vitreffer snakker over hodetmitt og til venninnene mine:«-Hvordan har Madeleine det– har hun klippet håret?» Deter ikke morsomt,men jeg blir ikkelei meg, for det erdem det er syndpå, ikke meg.Det henderogså at folk spørom jeg vil ta påansiktet deres. Vihadde blantannet en vikar i

10Christian viser frem traktoren sin for fotografen.Mamma og Madeleine følger med.klassen. Foran alle de andre sahun til meg: «-Her, kjenn påansiktet mitt. Jeg har noenstore ører, men de er syddinn...» Madeleine ler og risterpå hodet av slik tåpelighet. Såfortsetter hun alvorlig:– Derfor er det viktig formeg å være sammen medlikesinnede av og til. Seendekan jo aldri helt forstå hvordandet er å være blind. MedBlindeforbundet har jeg værtpå sommerleir på Hurdal flereganger og hatt det kjempegøy.Og to ganger i månedener jeg med i Vestfold juniorklubb.Der har vi et fint forholdog er en positiv gjeng...– Ja, vi har alltid prøvd ålegge vekt på det positive,smiler Cathrine. -Jeg glemmeraldri hva Madeleine sa engang vi var på museum: «-Erjeg ikke heldig mamma? Jegsom får lov til å ta på alt somer merket med «ikke rør»...«-Er jeg ikke heldigmamma? Jeg som får lovtil å ta på alt som ermerket med «ikke rør»...

11Her er Madeleine omkring fem år og tar opp arven etterhennes avdøde pappa, Ulf Thoresen. Hester opptar en stordel av Madeleines fritid i dag.

Synshemmede barn får støttefra Norges Blindeforbund.Mange synshemmede er barn og tenåringer. De går ivanlig barnehage eller skole og er ofte den eneste i sitt nærmiljømed synshemning. Norges Blindeforbund ønsker å støtte hver enkelttil å bruke sin egne evner og utvikle seg best mulig.Her er noen av våre tiltak:Synshemmede småbarn kan ikkelese billedbøker og tegneserier.Derfor lager vi barneblader pålydkassett.For barn og unge som har lærtå lese med fingrene lager vi bladeri punktskrift.Hvert år arrangerer vi sommerleirerder blinde, svaksynte barn ogungdom kan møtes.Rundt om i landet har vi lokalemini– og juniorklubber som samlersynshemmede barn og ungdom ilokalmiljøet.Blindeforbundet har en egenorganisasjon for de unge, NorgesBlindeforbunds Ungdom.Blindeforbundet gir informasjon tilskoler, studenter, organisasjoner ogandre som vil vite mer om synshemmedebarn og unge.Bli SYNSFADDER – ogstøtt arbeidet for blindeog svaksynte barn påfast basis*.Som SYNSFADDER vil du:● Sikre at blinde ogsvaksynte barn fåranledning til bl.a. åkomme på sommerleir.● Motta gratis synsforsikringfra If Skadeforsikring medkr 500.000 i utbetalinghvis du mister synet i enulykke.● Motta jevnlig informasjonom vårt arbeid.● Få skattefradrag med inntilkr 900 pr år.● Ring 23 000 666 ellersend oss en E-post:synsfadder@nbf-ma.no*Min. 900 kroner årligPostboks 341 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 23 00 06 66 – Telefax 23 00 06 01e-post: giver@nbf-ma.no