Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Norges Blindeforbund- synshemmedes organisasjonÅrsmelding for 2001

2InnholdOm Norges Blindeforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3Registrering, rehabilitering, og voksenopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård . . . . . . . . . . . . . . . .6Sysselsetting og hjelpemiddelformidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6Barne- og ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7Opptrenings-, kurs- og feriesentra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Førerhundarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9Blindeskrifttrykking og lydproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9Lokalt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11Bistandsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11Intern og ekstern informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Forbruker- og miljøarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Interessepolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Helse og rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Inntektsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20Administrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Arbeidsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Landsmøte, landsstyret og sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22

3Norges Blindeforbund, Synshemmedes Organisasjon (NBF), er blindes ogsvaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Organisasjonensoverordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andregrupper funksjonshemmede.Norges Blindeforbund tilbyr omfattende service- og hjelpeordninger for blindeog svaksynte. Dette arbeidet drives både på landsomfattende basis av sentralorganisasjonenog på lokalplanet av fylkeslagene. Forbundets service- og hjelpetiltaker åpne for alle blinde og svaksynte, uavhengig av medlemskap.Forbundet hadde ved årsskiftet 5.165 (5.031) medlemmer, 19 (19) fylkeslag og45 (46) lokallag. Medlemskontingenten var i 2001 kr. 200,-.2001 går over i historien som et svært aktivt år i Norges Blindeforbund. Serviceog støtteordninger til medlemmene er opprettholdt og videreutviklet.Interessepolitisk var året preget av forventninger til innholdet i den offentligeutredningen om funksjonshemmedes situasjon i Norge (Manneråk-utvalgetsinnstilling). Det ble også lagt fram innstilling fra Sosial- og Helsedepartementetsutvalg til vurdering av ordningen med driftstilskudd og likemannstilskudd tilfunksjonshemmedes organisasjoner (Korsæth-utvalget).Forbundet gjennomførte en rekke møter med politikere og tjenestemenn.Høydepunktene ble utgjort av sosialminister Guri Ingebrigtsens besøk påHurdalsenteret 24. juli og statssekretær Tore Hagebakkens besøk på forbundetsarbeidssenter, Hønen gård, 7. august.Den oppmerksomheten Norges Blindeforbund oppnådde i 2000 i forbindelsemed markeringen av 100-årsjubileet for organisert blindesaksarbeid i Norge, gaet utmerket utgangspunkt for videreføring av arbeidet i 2001 og var enavgjørende årsak til at året må kunne karakteriseres som et av de bedre iBlindeforbundets historie. Norges Blindeforbunds virksomhet drives med delvisoffentlig dekning, men forbundets egen innsamlingsvirksomhet blir stadig viktigerefor å opprettholde og videreutvikle forbundets servicetilbud. Mensoffentlige bevilgninger og refusjoner på midten av 70-tallet dekket 2/3 avBlindeforbundets kostnader, dekker de i dag bare 1/3. I mellomtiden er Norgeblitt et grunnrikt land. Det er et paradoks at bestemmelsene i Lotteriloven medtilhørende forskrifter er viktigere for Norges Blindeforbunds totaløkonomi ennreglene for Sosialdepartementets driftstilskuddsordning.Til tross for at offentlige tilskudd og refusjoner med ett unntak ikke ble vesentligendret, ble det økonomiske resultatet betydelig bedre enn budsjettert.

4Registrering, rehabilitering, og voksenopplæringNorges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling har som målsetting å bidra til atblinde og svaksynte får optimal rehabilitering gjennom hjelp til selvhjelp.Registrering som synshemmet skal sikre praktisk og psykisk støtte som starten påen individuell rehabilitering, basert på den enkeltes ønsker og behov.Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling har ansvar for administrasjon,planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av organisert rehabiliteringsvirksomhetgjennom rehabiliteringskurs (tilpasningskurs), rettet mot ulike grupper(eldre synshemmede, synshemmede i yrkesaktiv alder og synshemmede med tilleggshandikapp)og voksenopplæring.Avdelingen yter også sosionomtjeneste med brukerbistand gjennom kontorbesøk/hjemmebesøk, telefonisk kontakt eller saksbehandling pr. brev. Brukernemotiveres til deltakelse på kurs og får bistand og praktisk hjelp i sin kontakt medoffentlige instanser.Rehabiliteringsavdelingen er videre ansvarlig for administrering, koordinering ogoppfølging av likemannsarbeidet, dvs. sosial- og besøkskontakter og assistenterved rehabiliteringskurs. Det har vært avholdt ett landsdekkende seminar for hverav de to likemannsgruppene.I tillegg er det avholdt ett landsdekkende opplæringskurs for nye sosial- ogbesøkskontakter. Avdelingen har dessuten hatt opplæring av ungdomskontakter.Rehabiliteringsavdelingen har utstrakt kontakt med eksterne samarbeidspartnere.Avdelingen har deltatt på samarbeidsmøter med fem hjelpemiddelsentraler, ogden har deltatt på kurs vedrørende opplæring av synskontakter i regi avhjelpemiddelsentraler i flere fylker. Oppfølging av Norges Blindeforbunds handlingsplanhar vært gitt høy prioritet. Prosjektet “Rehabilitering i kommunen” haromfattet utstrakt informasjonsvirksomhet, kontakt med kommunehelsetjenester,veiledning til helsepersonell og brukere, samarbeid med flere fylkeslag (spesieltMøre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Telemark og Akershus), samtsamarbeidsmøter med faglige samarbeidspartnere.Avdelingen er ansvarlig for legatadministrasjon og har i 2001 arbeidet mye medreorganisering av dette arbeidskrevende ansvaret.Norges Blindeforbund er medlem av Funksjonshemmedes Studieforbund. rehabiliteringslederUnn Ljøner Hagen har sittet i Studieforbundets styre i hele 2001.Voksenopplæring har også dette året vært et prioritert arbeidsområde, og det har

5vært prøvd ut nye strategier og ny teknologi for å effektivisere denne virksomheten.Dette arbeidet vil fortsette.Rehabiliteringsavdelingens faste bemanning utgjorde 25,4 (24,9) årsverk i 2001. Itillegg har det i deler av året vært ansatt to prosjektkoordinatorer i 50% stilling.Avdelingen hadde dessuten knyttet til seg 78 (84) likemenn (41 (44) sosial- ogbesøkskontakter, 27 (29) tilpasningsassistenter og 10 (11) mobilityassistenter).Ni assistenter fungerer både som tilpasningsassistenter og mobilityassistenter.Det er registrert 691 (713) nye personer med synshemming i 2001. Av disse er14 (20) under 20 år og 533, eller 77%, 70 år eller mer. 148 (21,5%) oppga å hafunksjonshemming(er) i tillegg til synstapet.Norges Blindeforbunds sosialregister omfattet ved utgangen av 2001 9.2209582) personer.Norges Blindeforbunds sosial- og besøkskontakter gjennomførte 890 (939) hjemmebesøk.Det er gjennomført 40 (43) tilpasningskurs (inkl. samkurs) på Hurdalsenteret ogEvenessenteret med 626 (626) deltakere. På tilpasningskursene får personer somhar mistet synet som voksne, opplæring i teknikker og ferdigheter som setterdem i stand til å løse hverdagens mange gjøremål på en ny måte. Det leggesogså stor vekt på det psykososiale aspektet gjennom forbundets likemannskorps.Assistenter, instruktører og lærere ved tilpasningskursene er i stor grad selv synshemmede.Det er registrert 513 (499) voksenopplæringskurs av mer enn 12 timers varighetmed 3.650 (4.171) deltakere. Kursene utgjorde 13.564 (11.531) studietimer.Norges Blindeforbund tok i 2001 opp flere spørsmål med Rikstrygdeverket ogSosial- og Helsedepartementet vedrørende finansieringen av forbundets rehabiliteringstilbudtil personer som mister synet som voksne/eldre. Etter invitasjon fraNorges Blindeforbund, besøkte sosialminister Guri Ingebrigtsen Hurdalsenteret24. juli 2001 for å sette seg nærmere inn i innholdet i det rehabiliteringsoppleggetsynshemmede tilbys ved Norges Blindeforbunds kurssentra.

6Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gårdNorges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønen gård, på Hønefoss er en integrertdel av Norges Blindeforbunds totale rehabiliteringstilbud. Hønen gård utgjør deteneste tilbudet i landet med kombinert bo-, rehabiliterings- og sysselsettingstilbudtil blinde og svaksynte med tilleggshandikapp.Hønen gård hadde i 2001 19 faste beboere. I tillegg hadde 3 personer kortereeller lengre opphold ved institusjonen.Blindes Produkter AS gir variert sysselsetting til beboerne ved institusjonen.Det er utarbeidet ny turnusplan som ble iverksatt i november 2001.Institusjonens bemanning i 2001 utgjorde 12,75 årsverk.Etter initiativ fra Norges Blindeforbund, besøkte statssekretær i Sosial- ogHelsedepartementet, Tore Hagebakken, Hønen gård 7. august 2001.Etter besøket er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Sosial- ogHelsedepartementet og Norges Blindeforbund for å utrede og fremme forslagom framtidig rolle for og finansiering av Hønen gård. Arbeidet i gruppa kom ikkei gang i 2001.Sysselsetting og hjelpemiddelformidlingBlindes Produkter AS eies av Norges Blindeforbund (56%) og Arbeids- ogAdministrasjonsdepartementet (44%). Selskapets hovedformål har, siden danningeni 1971, vært å skaffe arbeid til blinde og svaksynte håndverkere og omsettederes produkter. Siden 1973 har selskapet også formidlet og solgt tekniskehjelpemidler til synshemmede. I 1982 åpnet Blindes Produkter en “filial” iHønefoss med nær tilknytning til Norges Blindeforbunds arbeidssenter, Hønengård. I oktober 2001 åpnet bedriften sin nye arbeidsavdeling i Oslo. Avdelingenhadde 12 synshemmede ansatte i åpningsfasen, men har potensiale til ca. 25.Avdelingen for hjemmearbeid, som sysselsatte 21 (19) håndverkere, hadde enomsetning på kr. 2.583.547,- (2.885.548,-). Nedgangen (11,7%) skyldes atBlindes Produkter ikke lenger produserer og selger egne møbler. Antall aktivehåndverkere har også gått kraftig tilbake de seneste årene, blant annet som følgeav nye regler fra Aetat om aldersgrense på 67 år og bestemmelse om at alle

7håndverkere må knytte seg til Blindes Produkter gjennom skriftlig arbeidsavtaleog registrere seg på sitt lokale arbeidskontor.Etter at utdanningstilbudet i håndverksfag ved Huseby Kompetansesenter ble lagtned i 1999, er nyrekruttering av håndverkere med nødvendig kompetansedessuten blitt svært vanskelig.Avdelingen i Hønefoss omsatte for kr. 783.560,- (774.298,-). Ved årets utgangvar det tilsatt 26 yrkeshemmede arbeidstakere ved avdelingen.Arbeidsoppgavene omfatter pakke- og monteringsoppgaver.Det nystartede arbeidssamvirket i Oslo oppnådde med tre måneders drift i 2001en omsetning på kr. 286.345,-. Sysselsettingen omfatter foreløpig områder somfruktpakking, kopi/utsendelser og monteringsoppdrag.Hjelpemiddelavdelingen omsatte for kr. 12.250.860,- (10.110.425,-), dvs. enøkning på 17,5%. Samarbeidet med de offentlige hjelpemiddelsentralene fungererfortsatt bra. Det er et overordnet mål stadig å bedre disse relasjonene.Barne- og ungdomsarbeidNorges Blindeforbunds barne- og ungdomsavdeling står for planlegging og gjennomføringav kurs, konferanser, leirer og turer, samt produksjon og utgivelse avlydaviser og punktskriftsblader. Avdelingen, som i 2001 bestod av to heltidsstillinger,bistår også klubbledere i fylkeslagene med informasjon og veiledning.Avdelingen har utstrakt kontakt med synshemmede barn og unge, både skriftlig,telefonisk, elektronisk og ved besøk i avdelingen. Det kommer også mangeeksterne henvendelser fra skoler, lærere, elever, studenter, foreldre, organisasjoner,kompetansesentra og media som ønsker informasjon om synshemmede barnog unge og deres situasjon.I 2001 utga barne- og ungdomsavdelingen småbarnslydavisen Minimix, beregnetpå barn fra 3 - 8 år, og barnelydavisen Ultramix til barn/ungdom i aldersgruppen7 - 16 år. Lydavisene hadde hhv. 105 (98) og 198 (178) abonnenter.Barnebladet Hei og ungdomsbladet Punktum, som utgis i punktskrift, hadde hhv.21 (23) og 30 (33) abonnenter.Barne- og ungdomsavdelingen planla og gjennomførte 3 (4) sommerleirer.

8Minileiren for de aller yngste varte i fem dager. Barneleiren for de litt større barnaog ungdomsleiren hadde en ukes varighet. Alle leirene ble holdt ved/påHurdalsenteret. Leirene samlet i alt 115 (120) synshemmede barn/unge og 94(82) ledere/ledsagere/hjelpere.Blindeforbundets sommerleirer har god kvalitet og høyt aktivitetsnivå. Deltakernepå leirene var en sammensatt gruppe barn og unge fra hele landet. Flere haddeulike typer tilleggshandikapp, og enkelte hadde hjelpebehov 24 timer i døgnet.Dette reflekteres i det høye antallet ledere/ledsagere/hjelpere.For gruppen “unge voksne” (aldersgruppen 18 - 35 år) ble det arrangert tur tilLisboa med 20 (20) synshemmede deltakere og 10 (10) ledsagere.Ni mini- og juniorklubber har vært i hel eller delvis drift i året som gikk. I noenfylker er det i tillegg egne Tenklubber. Klubbene drives i regi av NorgesBlindeforbunds fylkeslag og utgjør et fast tilbud til brukere i alderen 4-19 år.Goalball er et ballspill som er tilrettelagt for synshemmede. i 2001 ble det gjennomførten rekke goalballkurs og -samlinger rundt i landet, og i Oslo,Trondheim, Stavanger og Bodø er det Goalballklubber med til dels stor aktivitet.Ungdomsorganisasjonen Norges Blindeforbunds Ungdom drives med betydeligstøtte fra Norges Blindeforbund. Ungdomsorganisasjonen avgir egen årsmeldingfor sin virksomhet.Opptrenings-, kurs- og feriesentraNorges Blindeforbund eier og driver to opptrenings-, kurs- og feriesentra:Hurdalsenteret i Akershus og Evenessenteret i Nordland. Ved sentrene gjennomføresvoksenopplæringskurs, konferanser, organisasjonsmøter, rekreasjons- ogferieopphold, samt tilpasningskurs for voksne og eldre som er i ferd med å få -eller nettopp har fått - en synshemming.Belegget ved Evenessenteret utgjorde 5.036 (4.947) gjestedøgn, og vedHurdalsenteret 12.760 (13.024) gjestedøgn, tilsammen 17.796 (17.971) gjestedøgn.Ved Hurdalsenteret ble 20-årsjubileet for oppføring av senteret markert med entilstelning under landsstyrets møte i november.

9FørerhundarbeidNorges Blindeforbunds førerhundskole har til oppgave å trene og levere førerhunderav ypperste kvalitet. Skolen driver egen avl, hovedsakelig av labradorretrievere. Valpene settes ut til forvertfamilier når de er ca. 8 uker og blir der tilde er ca. 18 måneder. På denne måten unngås oppstalling i kennel, samtidigsom forvertfamiliene kan drive miljøtrening og sosialisering av valpene. Skolenhar til enhver tid behov for ca. 150 forvertfamilier.Førerhundskolen holdt 5 (5) samtreningskurs i 2001 og leverte 24 (23) førerhunder,hvorav 3 (4) var retrente, dvs. at de ble utlevert for annen gang. Det bledessuten gjennomført 4 (4) forkurs med tilsammen 19 (23) deltakere som ønsketå få tildelt førerhund.Førerhundskolens trenere deltok 8 ganger på arrangementer i lokale førerhundklubberog gjennomførte 73 (69) hjemmebesøk hos brukere som har mottatt førerhundde siste årene. Slike hjemmebesøk betales av Rikstrygdeverket og er endel av oppfølgingsarbeidet for å sikre at førerhundene beholder høy bruksstandard.Rikstrygdeverkets refusjonspris økte fra ca. kr. 170.000,- pr. levert førerhund i2000, til kr. 220.000,- i 2001. Refusjonssatsen utgjør likevel bare ca. 80% av defaktiske kostnadene. Norges Blindeforbund er derfor avhengig av gaveinntekter,dels for å dekke mellomlaget mellom Rikstrygdeverkets refusjonssats og de faktiskekostnadene, dels for å kunne drive oppfølgingsarbeid som ikke dekkes avdet offentlige.Førerhundskolen igangsatte i 2001 et prøveprosjekt med trening av servicehunderfor ulike grupper funksjonshemmede. Prosjektet, som skal gå over tre år, erfinansiert med midler fra Helse og Rehabilitering.Blindeskrifttrykking og lydproduksjonNorges Blindeforbunds blindeskrifttrykkeri i Bergen framstiller blader ogtidsskrifter i punktskrift. Tilbudet, som er det eneste i sitt slag, er variert og spennerfra ukebladstoff til stoff fra fagtidsskrifter, religiøst stoff m.m.Produksjonen har forløpt normalt i 2001, selv om virksomheten, som omfatter8,1 årsverk, har hatt problemer med bemanningen. Det er produsert tilsammen4.213.512 (4.130.909) sider punktskrift i 2001. Det ble utgitt 13 faste pub-

10likasjoner med et samlet abonnenttall på 1.739 (1.771).Produksjonen av bøker, tidsskrifter og annet materiell på lyd er i en omstillingsfase.Framtidas lydprodukter vil bli digitale med helt nye muligheter for søkingog manøvrering i stoffet. Overgangen vil tvinge seg fram, i og med at det blirstadig vanskeligere å skaffe reservedeler til produksjons- og kopieringsutstyr foranaloge lydproduksjoner. Norges Blindeforbund savner offentlig engasjement idenne omstillingsprosessen.Norges Blindeforbunds lydproduksjonsavdeling i Trondheim sysselsetter tremedarbeidere. Produksjonen omfatter lydbøker etter bestilling fra Norsk Lyd- ogBlindeskriftbibliotek, lærebøker til skoleverket, tidsskrifter og brosjyrer for andreorganisasjoner, fire fylkeslagslydaviser, lydutgave av Forbrukerrapporten, lydutgaveav Norges Blindeforbunds medlemsblad, samt kurs- og organisasjonsmateriellog rapporter.Lokalt arbeidNorges Blindeforbunds fylkeslag har i 2001 arbeidet videre med organisatoriske,interessepolitiske og inntektsskapende arbeid. Det ser ut til at jubileumsåret 2000har gitt ringvirkninger for utadrettet virksomhet inn i 2001. Flere av fylkeslagenehar arbeidet målbevisst for å bedre TT-ordningen. Nord-Trøndelag fylkeslag er ettav de fylkeslagene som fikk gjennomslag for sine krav, med økte fylkeskommunalebevilgninger til TT med 2,3 mill.Organisering av brukermedvirkningsarbeidet har vært gitt høy prioritet. NorgesBlindeforbund gjennomførte blant annet en samling for fylkeslagenes brukerrepresentanteri Fylkestrygdeetatens brukerutvalg.Arbeidet med å etablere et enhetlig og moderne medlemsregister er videreført.Norges Blindeforbund hadde fylkessekretærer i alle 19 fylkene, bortsett fra Sognog Fjordane, som fortsatte med prosjektmedarbeider på heltid. Totalt bestodNorges Blindeforbunds fylkesadministrasjon (fylkessekretærer og kontorbemanning)av 31,8 stillinger.

12Liv II”. Disse midlene forvaltes og stilles til rådighet av stiftelsen Bistand til Blindei Utviklingsland.I sin bistandsvirksomhet konsentrerer Norges Blindeforbund seg om tre hovedsatsningsområder:- øyehelse (forebygging og behandling av blindhet),- Etablering og styrking av organisasjoner av blinde og svaksynte,- rehabilitering og rehabiliteringsrelaterte prosjekter.Hvert år gir Norges Blindeforbund synet tilbake til flere tusen personer ved forbundetstre øyeklinikker i Eritrea, Mosambik og Nepal. Et mangedobbelt antallfår beholde synet gjennom rådgivning og forebyggende behandling.De to øyehelseprosjektene i Eritrea og Mosambik registrerte f.eks. tilsammen24.296 pasientbesøk i 2001 og 3.848 operasjoner, hvorav over halvparten vargrå stær-operasjoner. Øyesykehuset i Dang, Nepal, økte sine “Eye Camps” fra 7 i2000 til 13 i 2001.Mottoet for Norges Blindeforbunds bistandsarbeid er: “hjelp til selvhjelp”. Denbeste måten å støtte skjebnefeller i utviklingsland, er å sette dem i stand til å føresin egen kamp for likestilling og full deltakelse i samfunnet. Til dette trenger deegne sterke og effektive organisasjoner. Norges Blindeforbund gir derfor høyesteprioritet til oppstarting og styrking av organisasjoner av blinde og svaksynte iutviklingsland.Rehabilitering i utviklingsland vil si opplæring og trening i å greie seg best muligog å fungere mest mulig uavhengig ut fra situasjonen og mulighetene i deenkelte land. Det innebærer opplæring i blindeskrift, mobility, mestring avdagliglivets gjøremål og helst også en beskjeftigelse (et håndverk, jordbruk, husdyrholdetc.) som kan gi et bidrag til familieøkonomien. For at rehabiliteringenskal gi fullt utbytte, må det være et tilbud av lesestoff i blindeskrift og tilgang tilnødvendige hjelpemidler som blindeskriftstavler, mobilitystokker, osv.Samarbeidet med myndighetene i Zimbabwe er blitt stadig vanskeligere.Myndighetene innfrir ikke løfter som er gitt om ulike former for innsats. De giruforpliktende eller ingen svar på skriftlige henvendelser og har unnlatt å skriveunder avtalen som skulle ligge til grunn for Norges Blindeforbunds virksomhet ilandet. Under disse forholdene har Norges Blindeforbund ikke sett annenmulighet enn å vedta nedtrapping og avvikling av et meget vellykket rehabiliteringsprosjektfor blinde kvinner.

Intern og ekstern informasjon13Norges Blindeforbunds informasjonsavdeling er ansvarlig for forbundets eksterneog interne informasjonsvirksomhet. Avdelingen redigerer det eksterne bladetBlindesaken, Blindeforbundets medlemsblad, Norges Blinde, som utgis i storskrift,punktskrift og på lyd, samt Spor 2, et ukentlig 35 minutters program som distribueresvia fylkeslagenes lydaviser.Avdelingen har videre det faglige ansvaret for ca. 50 informatører, synshemmedesom gjennom særskilt skolering, er blitt trenet til å informere om NorgesBlindeforbund og blindes og svaksyntes situasjon overfor skoleklasser, klubber ogforeninger osv.Avdelingen gjorde i året som gikk, en rekke fremstøt mot media, både gjennomdirekte kontakt og pressemeldinger. Særlig god var responsen på sosialministerGuri Ingebrigtsens besøk på Norges Blindeforbunds senter i Hurdal, der mer enn10 medier fulgte statsråden i flere timer.I forkant av stortingsvalget ble det gjennomført utspørring av representanter forde politiske partiene. Utspørringene ble sendt på Spor 2.Informasjonsavdelingen avsluttet i 2001 arbeidet med utvikling av ny grafisk profilfor Norges Blindeforbund. Den grafiske profilen skal ligge i bunnen for alleutgivelser fra Blindeforbundet og gi organisasjonen et enhetlig grafisk “ansikt”.Blindeforbundets hjemmeside, www.blindeforbundet.no, har hatt en meget positivutvikling i 2001. Her gis det informasjon om deler av Blindeforbundets virksomhet,og det er linker til andre aktuelle web-sider. Det legges også fortløpendeut aktuelle artikler på hjemmesiden, der det dessuten er mulig å “klikke” seg innpå elektroniske utgaver av viktige informasjonshefter/brosjyrer. Samtidig er detmulig å høre på Blindeforbundets informasjonsprogram, Spor 2. Under NorgesBlindeforbunds landsmøte, 6. - 9. september, ble hjemmesiden brukt aktivt for ågi fortløpende informasjon fra møtet. Forsøket ble vellykket, og både dagligelydreportasjer og mange artikler med bilder ble lagt ut.

14Forbruker- og miljøarbeidNorges Blindeforbund har som målsetting at blinde og svaksynte skal hamulighet til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. For at vi skal nå dettemålet, er det en forutsetning at samfunnet tilrettelegges, slik at det blir enklere åtryggere å ferdes i for synshemmede. Norges Blindeforbunds forbruker- ogmiljøavdeling arbeider med tilrettelegging av fysisk miljø og tilrettelegging avtjenester, slik at synshemmede kan fungere mest mulig uavhengig av hjelp fraandre. Store deler av avdelingens kostnader dekkes gjennom offentlige bevilgninger.Utdanningsprosjektet “universell utforming”, som retter seg mot studentene vedinteriørarkitektur-, møbel-, produkt- og industridesign-utdanningene, er videreførtmed flere prosjektoppgaver til studentene, der fokus er satt på hva som måtil for at behovene til alle brukergrupper skal bli ivaretatt. For studentene ved firehøyskoler i Oslo har det vært arrangert en tverrfaglig dag med tema “lysetsvirkninger og konsekvenser på våre omgivelser og menneskers funksjonsevne”.Prosjektet finansieres og ledes av Husbanken.Miljøverndepartementets prosjekt “samfunnsplanlegging for alle” er i sluttfasen.Opplæringspakke er utarbeidet og tatt i bruk i flere kommuner.Avdelingen er representert i Luftfartsverkets “flygruppe”, som arbeider forbedrede og likeverdige forhold for funksjonshemmede på norske fly og flyplasser.Gruppa har blant annet utarbeidet et kontrollskjema som skal brukes ved kartleggingav tilgjengeligheten for funksjonshemmede på norske flyplasser. En egenarbeidsgruppe som avdelingen er representert i, arbeider med tilrettelegging forfunksjonshemmede ved Oslo Lufthavn Gardermoen.Avdelingen har hatt nært samarbeid med SAS om utvikling av enopplæringspakke og en undervisningsvideo. Materiellet er i første rekke beregnetpå opplæring av flyselskapenes kabin- og bakkepersonell.Som første sted her i landet, har det ved hovedbillettutsalget på OsloSentralstasjon blitt installert en informasjonsmonitor beregnet på blinde ogsvaksynte. Skjermen er slik plassert at man kan gå helt inntil den, og den harekstra god lesbarhet. Informasjonen kan også fås på lyd. For å lette synshemmedesorienteringsmuligheter, er det dessuten ved tre hovedinngangerplassert taktile kart med punktskrift, klare symboler og farger og god lesbarhet.Fra disse kartene er det lagt ned ledelinjer i gulvet, som f.eks. kan følges til billettutsalgetmed informasjonsmonitoren.

15I forbindelse med planene og arbeidet rundt det nye operabygget i Oslo har SIN-TEF, på vegne av Statsbygg, ledet en samarbeidsgruppe som NorgesBlindeforbund har vært representert i. Gruppens oppgave har vært å ivaretafunksjonshemmedes behov for full tilgjengelighet og likestilling.Arbeidet med tilrettelagt forbrukerinformasjon er videreført. Forbrukerrapportenleses inn på kassett, og det er laget en revidert utgave av en tidligere utgitt oppskriftsamlingi blindeskrift.InteressepolitikkNorges Blindeforbund avga i 2001 flere høringsuttalelser, blant annet vedrørendeutkast til forskrifter med hjemmel i Åndsverkloven og utkast til læreplan for blindeog svaksynte i grunnskolen.Påvirkningsarbeidet med sikte på å få etablert en landsdekkende transportordningfor funksjonshemmede ble videreført i 2001. Representanter for NorgesBlindeforbund hadde møte med statssekretærene Eirin Sund iSamferdselsdepartementet og Tore Hagebakken i Sosial- og Helsedepartementet13. mars, og med den nye formannen i Stortingets samferdselskomité, PetterLøvik, 14. desember. Forbundet var dessuten godt representert på samferdselsministerTerje Moe Gustavsens samråd 27. april om transport og tilgjengelighetfor funksjonshemmede. Det interessepolitiske arbeidet NorgesBlindeforbund sentralt og forbundets fylkeslag har utført, må tilskrives noe aværen for at Samferdselsdepartementet og Sosial- og Helsedepartementet fra 1.august 2001 innførte en landsdekkende forsøksordning med arbeids- og utdanningsreiserfor funksjonshemmede. Vesentlige forbedringer av den generelletransportordningen for funksjonshemmede er imidlertid ikke oppnådd i 2001.I 1999 ble det etablert et samarbeid mellom åtte organisasjoner av funksjonshemmedefor å belyse rettighets- og likestillingssituasjonen for funksjonshemmedeog utvikle organisasjonenes politikk på området. Prosjektet har værtfinansiert gjennom støtte fra Helse og Rehabilitering, og antall organisasjonersom deltar i samarbeidet, er gradvis utvidet. Arbeidet i 2001 har særlig vært konsentrertomkring framleggingen av NOU 2001: 22 “fra bruker til borger”(Manneråk-utvalgets innstilling). Organisasjonenes høringsfrist er satt til 1. mars2002.Norges Blindeforbund protesterte kraftig mot at utredningen, som blant annet

16omhandler tiltak for å motvirke diskriminering av funksjonshemmede, bare delviser gjort tilgjengelig for synshemmede. Sosial- og Helsedepartementet prioriterteikke produksjon av fullversjonen av utredningen som lydbok. Departementetrevurderte imidlertid sitt standpunkt tidlig på nyåret 2002, og innstillingen vil nåi sin helhet bli produsert som lydbok.I 2001 var det Norges Blindeforbunds tur til å inneha ledervervet iSamarbeidsforum for Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO). SAFO-samarbeidetomfatter følgende organisasjoner: Foreningen Norges Døvblinde, NorgesBlindeforbund, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund forUtviklingshemmede. Norges Blindeforbund er representert i SAFO’s styre medleder og generalsekretær. Styret holder månedlige møter for å utveksle informasjonog samordne standpunkter og utspill i interessepolitiske spørsmål.Samtalene mellom ledelsen i SAFO og ledelsen i FFO (FunksjonshemmedesFellesorganisasjon) som ble påbegynt i 2000 med sikte på å klargjøre omgrunnlaget er til stede for å danne en ny, felles paraplyorganisasjon for allefunksjonshemmedes organisasjoner, ble videreført i 2001, og det ble utarbeidetet høringsdokument som høsten 2001 ble sendt til behandling i organisasjonene.Norges Blindeforbund gjennomførte høsten 2001 en intern evaluering av lokaleog sentrale erfaringer med samarbeidet innen SAFO.Den årlige SAFO-konferansen ble avholdt på Hurdalsenteret 2. - 3. novembermed rettighetsspørsmål, samarbeidsdrøftinger med FFO og driftstilskudd tilorganisasjonene som tema.Norges Blindeforbund har gjennom SAFO vært representert i det statlige utvalgetsom har hatt til oppgave å utrede tilskuddsordningen til drift av funksjonshemmedesorganisasjoner og tilskuddsordningen til likemannsarbeid i regi avfunksjonshemmedes organisasjoner. Korsæth-Utvalget la fram sin innstilling sommeren2001, og organisasjonenes høringsfrist er 15. mars 2002.Gjennom SAFO er Norges Blindeforbund representert i en rekke offentlige fora,blant annet:- IT-Funk: Tidligere leder i Norges Blindeforbunds IT-utvalg, Lars Bjørndal,- Nasjonalt forum for integrering av yrkeshemmede i arbeidslivet: Fung. informasjonslederSverre Fuglerud (varamedlem),- Rikstrygdeverkets brukerutvalg: Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen,- Rikstrygdeverkets områdeutvalg for hjelpemiddelspørsmål: Medlem av Norges

17Blindeforbunds forbruker- og miljøutvalg, Anne-Berit Gransjøen,- Referansegruppe vedrørende prosjektet “individuelle habiliterings- og rehabiliteringsplanersom en rød tråd i formidlingsprosessen”:Rehabiliteringskonsulent Christina Karlsen,- Referansegruppe for evaluering av virksomheten til kommunale og fylkeskommunaleeldreråd og råd for funksjonshemmede: Tidligere styremedlem iNorges Blindeforbund, Anita Lindgren,- Styringsgruppen for DELTA-senteret: Generalsekretær Gunnar Haugsveen(varamedlem),- Utredningsgruppe vedrørende driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner:Fhv. leder i Norges Blindeforbund, Helen Aareskjold,- Styret for Statens Kunnskaps- og Utviklingssenter for helhetlig Rehabilitering(SKUR): Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen.I 2001 ble det for første gang på nesten 30 år gjennomført flere møter mellomledelsen i Norges Blindeforbund og ledelsen i Vestlandske Blindeforbund.Møtene, som kom i stand etter initiativ fra Norges Blindeforbunds sentralstyre,drøftet muligheter for nærmere kontakt og samarbeid mellom de to organisasjonene.Norges Blindeforbund er glad for at kontakten er etablert og har store forventningertil de muligheter som kan ligge i et nærmere samarbeid.Norges Blindeforbunds tilpasningskurser utgjør så godt som det eneste tilbudetom rehabilitering og opplæring for voksne/eldre mennesker som mister synethelt eller delvis. I 2001 reiste Blindeforbundet spørsmålet overfor Rikstrygdeverketog Sosial- og Helsedepartementet om finansiering av de reelle kostnadene veddenne virksomheten. Norges Blindeforbund tok også opp spørsmål omkringrefusjon for rekreasjonsopphold på Evenessenteret og Hurdalsenteret (refusjonssatsenehar vært uendret siden 1992) og finansiering og status for bo- og sysselsettingstilbudetved Hønen gård. Dette resulterte i at sosialminister GuriIngebrigtsen besøkte Hurdalsenteret 24. juli, og at statssekretær i Sosial- ogHelsedepartementet, Tore Hagebakken, besøkte forbundets arbeidssenter, Hønengård, 7. august. Til tross for iherdig oppfølging fra forbundets side, kan det ikkemeldes om videre utvikling i saken.Moms-reformen som ble iverksatt 1. juli 2001, førte til store merkostnader for

18frivillige organisasjoner, blant annet ved at porto og konsulenttjenester blemoms-pliktige. For Norges Blindeforbund og markedsavdelingen AS utgjørmerkostnadene ca. kr. 2 mill. pr. år.Gjennom samarbeid mellom en rekke humanitære og andre frivillige organisasjoner,lyktes det å få Stortinget til å vedta at frivillige organisasjoner skal få kompensasjonfor merkostnader som følge av reformen. Det er satt av kr. 200 mill. påstatsbudsjettet for 2002 til å dekke kostnadene for 2. halvår 2001 og for 2002.Statens Lotteritilsyn ble opprettet i Førde fra 1. januar 2001. Som følge av nyebestemmelser, måtte alle organisasjoner som har vært lotteriverdige i henhold tilLotteriloven, søke Lotteritilsynet om ny godkjenning innen 31. desember 2001.Norges Blindeforbund søkte og ble godkjent som som lotteriverdig formål for alletyper lotterier. Samtidig fastsatte Lotteritilsynet et øvre “tak” for antall oppstillingstillatelserfor spilleautomater på 251 (det antall vi hadde på søknadstidspunktet).Norges Blindeforbund anket avgjørelsen om “tak” inn for Lotterinemnda.Etter møte med adm. dir. Atle Hamar og jurister i Lotteritilsynet, ble anken tatt tilfølge, og “taket” ble løftet til 325 oppstillingstillatelser.Norges Blindeforbund har også tatt opp med Lotteritilsynet det urettferdige iutelukkende å legge organisasjoners medlemstall til grunn ved fastsetting av rammerfor organisasjonenes utplassering av spilleautomater.Helse og rehabiliteringHelse og Rehabilitering ble etablert av Den Norske Kreftforening, nasjonalforeningenfor Folkehelsen og Norges Blindeforbund for å få etablert et eget spill tilinntekt for det frivillige helse- og rehabiliteringsarbeidet i Norge. Helse ogRehabilitering administrerer og fordeler overskuddet av EXTRA-spillet, som drivesav Norsk Tipping og trekkes i ukentlige sendinger på NRK1.I november 2000 bevilget Helse og Rehabilitering kr. 5.611.960,- til 26 prosjekteri regi av Norges Blindeforbund med oppstart i 2001. I november 2001 fikk vimelding om bevilgning av ytterligere kr. 6.314.000,- fra Helse og Rehabiliteringtil 33 ulike prosjekter som vil bli igangsatt i 2002.Generalsekretær Gunnar Haugsveen var leder av Helse og Rehabiliterings styreogså i 2001.

Inntektsarbeid19Inntekter fra spilleautomater gjennom samarbeid med landsdekkende og lokaleentreprenører økte med mer enn 40% fra ca. kr. 9,5 mill. i 2000 til ca. kr. 13,5mill. i 2001.I desember 2000 fikk Norges Blindeforbund sammen med ni andre organisasjonerkonsesjon for drift av pengespill på Internett. De ti organisasjonene organiserteseg i to aksjeselskap: De 10 Humanitære AS, som skal regulere forholdet mellomorganisasjonene, og Norske Spill AS, spillselskapet hvor organisasjonene eier 51%av aksjene. Overskuddet skal fordeles likt mellom de ti organisasjonene.Det ble inngått samarbeidsavtale med selskapet Cee-TV, som har ansvaret fordriften av internettspillet. Cee-TV, som eier 49% av aksjene i Norske Spill AS, harinvestert mange millioner kroner i dette samarbeidet. De humanitære organisasjonenehar verdsatt konsesjonen høyt og dermed investert minimalt med penger.Norges Blindeforbunds markedssjef sitter i styret for begge aksjeselskapene.Prøvespill startet i desember 2001, og forventningene er betydelige til dette nyeog spennende inntektstiltaket.Kortaksjoner (jule- og påskekort) er et nytt satsningsområde på inntektssiden forNorges Blindeforbund. Påskekortaksjonen ble sendt ut til nærmere 100.000adresserte givere, og Julekortaksjonen gikk til 90.000 adresserte givere. 100.000adresserte utsendelser ble sendt til personer i vår målgruppe, men som tidligereikke har støttet Norges Blindeforbund. Kortaksjonene hadde en brutto innbetalingpå kr. 3.673.000,- og en netto overføring til forbundet på kr 1.600.000,-(940.000,-). I tillegg er det skaffet 7500 nye kunder/givere fra julekortutsendelsen2001.Frie testamentariske gaver utgjorde i 2001 kr. 9.552.000,- (7.679.000,-).Øremerkede testamentariske gaver utgjorde kr. 1.043.000,-.Blindes Lotteri hadde en omsetning på kr. 10,2 mill., den laveste omsetningen påmange år og drøyt kr. 3 mill. mindre enn forrige lotteriomgang. Fylkeslagene solgtefor kr. 2.045.000,- (2.300.000,-). Den store omsetningssvikten finner vi pånysalg og porteføljesalg pr. telefon, som hadde en reduksjon på ca. kr.2.000.000,-. Overskuddet til Norges Blindeforbund, inkl. fylkeslagene, ble kr.3.830.000,- (4.737.000,-).For Markedsavdelingen AS ble 2001 det beste året siden Norges Blindeforbund

20startet med database-basert markedsføring. Det ble gjennomført 210.000(213.000) telefonsamtaler og utsendt 850.000 (590.000) brev med anmodningom støtte. Dette resulterte i 356.180 (320.349) innbetalinger og et overskudd tilNorges Blindeforbund på kr. 15.138.479 (11.351.631).Givertjenesten Lokal Synsvenn er Norges Blindeforbunds største med 7.346(5.649) faste givere som bidrar til organisasjonens lokale arbeid.En viktig forklaring på den sterke økningen i resultatene er at 2001 var første årethvor alle Norges Blindeforbunds giverregistre var samordnet i én database. Dettehar gjort det mulig å få mer oversikt i forholdet til hver enkelt giver og hindreukontrollerte dobbeltutsendelser. Det gjennomføres analyser og etterkontroll avalle tiltak med sikte på å finne ut hvilke grupper som bør motta og hvem somikke bør motta ulike typer henvendelser. Dette har spart store kostnader til portoog telefon til personer som ikke er interessert, noe som både øker lønnsomhetenog bedrer forholdet til publikum. Analysene har også gjort det mulig å finne framtil nye givere på en lønnsom måte.Det er lagt mye arbeid i å bedre kvaliteten på databasen og å etablere rutinerrundt oppdatering av adresseopplysningene. Det er bl.a. laget rutiner formånedlig vask mot det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Databasen,og kunnskapen om hvordan den kan benyttes, gir et solid grunnlag for å opprettholdeog øke Norges Blindeforbunds inntekter i årene fremover.ØkonomiNorges Blindeforbunds regnskap for 2001 er gjort opp med et overskudd på kr.3.931.968,-. Resultatet framkommer etter div. avsetninger, blant annet kr.1.500.000,- til vedlikeholdsoppgaver som har vært forsømt i flere år på grunn avforbundets svake økonomiske stilling.Resultatet er langt bedre enn budsjettert.Etter div. årsoppgjørsdisposisjoner, viser Norges Blindeforbunds regnskap for2001 en positiv egenkapital på kr. 9.193.013,-. Forbundet har også merverdier ifast eiendom som ikke framgår av balansen.Styret ser positivt på den økonomiske utviklingen og mener grunnlaget for fortsattdrift er til stede.

21I 2001 ble det innhentet tilbud på banktjenester fra tre ledende banker. I januar2002 vedtok sentralstyret etter grundig vurdering å gå over til å bruke GjensidigeNor Sparebank som bankforbindelse for Norges Blindeforbund.Vedtaket, som omfatter hele organisasjonen, inkl. fylkeslagene ogMarkedsavdelingen AS, vil bli iverksatt i løpet av første halvår 2002. I forbindelsemed overgangen til ny bankforbindelse vil det også bli innført felleskontosystemsom omfatter alle fylkeslagene.AdministrasjonNorges Blindeforbunds sentraladministrasjon består av generalsekretær GunnarHaugsveen, organisasjonsleder Ida Holter og 2,5 sekretærstillinger, samt en produksjonsassistentpå deltid. Fellesfunksjoner som økonomi/regnskap, lønn/personalog EDB, er organisert i egne avdelinger.Norges Blindeforbund har bemannede kontorer i alle landets 19 fylker.Forbundet sentralt finansierer inntil en hel fylkessekretærstilling i hvert fylke.Norges Blindeforbund hadde ved utgangen av 2001 187 (190) ansatte,tilsvarende ca. 155 (158,5) årsverk. Forbundet er medlem i NæringslivetsHovedorganisasjon (NHO).ArbeidsmiljøBedriftens arbeidsmiljøutvalg holdt 3 (3) møter. Arbeidsmiljøet i bedriften ergodt. Sykefraværet gikk noe ned også i i 2001 og utgjorde 6,72% (7,32%). Deter ikke rapportert om alvorlige skader eller ulykker i 2001.Norges Blindeforbund driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet.

22Landsmøte, landsstyret og sentralstyretNorges Blindeforbunds 55. ordinære landsmøte ble holdt på Hurdalsenteret, 6. -9. september.Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Gunnar Buvik, presenterte Manneråkutvalgetsinnstilling, og trygdedirektør Dagfinn Høybraaten innledet omFolketrygden, sett i et rettighetsperspektiv.Landsmøtet foretok en omfattende redaksjonell revisjon av forbundets vedtekter.Norges Blindeforbunds landsstyre, som består av en representant fra hvert av forbundets19 fylkeslag, er organisasjonens høyeste myndighet mellomlandsmøtene. Landsstyret holdt 3 (3) møter og behandlet 29 (57) saker.Nedgangen i antall behandlede saker skyldes blant annet endrede rutiner forprotokollering. Alle møtene ble holdt på Hurdalsenteret.Norges Blindeforbunds sentralstyre hadde fram til landsmøtet følgende sammensetning:- Helen Aareskjold, Bergen, leder,- Åge Nigardsøy, Trondheim, nestleder,- Per Evald Nilsen, Mosjøen, styremedlem,- Eva Bøhn, Eidsvoll, styremedlem,- Birgit Garsjømoen, Hurdal, styremedlem (personalrepresentant) med Kari BrittRuud, Hurdal, som personlig stedfortreder,- Karsten Aak, Åndalsnes, 1. varamedlem,- Elisabeth Israelsen, Ballangen, 2. varamedlem,- Atle Lunde, Stavanger, 3. varamedlem.Etter landsmøtet hadde sentralstyret følgende sammensetning:- Åge Nigardsøy, Trondheim, leder,

23- Eva Bøhn, Eidsvoll, nestleder,- Ernly Eriksen, Grubhei, styremedlem,- Torleif A. Sørtveit, Kristiansand, styremedlem,- Kari Britt Ruud, Hurdal, styremedlem (personalrepresentant) med OddvarSkoland, Kristiansand, som personlig stedfortreder,- Ingvild Gregersen Myhre, Verdal, 1. varamedlem,- Sven Terje Garmo, Lom, 2. varamedlem,- Nina Risan Frisnes, Malvik, 3. varamedlem.Sentralstyret holdt 25 (23) møter, inkl. 9 (10) telefonmøter, og behandlet 286(328) saker.Nærmere detaljer om forbundets drift i 2001 finnes i årsmeldinger for de ulikevirksomhetene, tiltakene og institusjonene.Oslo, 21. mars 2001I Norges Blindeforbunds styreÅge Nigardsøy (sign.), lederEva Bøhn (sign.), nestlederErnly Eriksen (sign.), styremedlemTorleif A. Sørtveit (sign.), styremedlemKari Britt Ruud (sign.), styremedlemGunnar Haugsveen, generalsekretær

Hovedkontoret:Norges BlindeforbundSporveisgt. 10Postboks 5900 Majorstuen0308 OSLOTlf. 23 21 50 00Faks 23 21 50 72E-post: info@blindeforbundet.nowww.blindeforbundet.noOpptrenings-, kurs- og feriesentra:Evenes kurs- og treningssenterTlf. 77 08 31 10Hurdalsenteret for blinde og svaksynteTlf. 63 98 80 00Norges Blindeforbund (NBF)har kontorer i hvert fylke:NBF, Akershus: tlf. 63 81 54 55NBF, Aust-Agder: tlf. 37 02 62 08NBF, Buskerud: tlf. 32 83 65 00NBF, Finnmark: tlf. 78 43 50 55NBF, Hedmark: tlf. 62 53 16 75NBF, Hordaland: tlf. 55 54 69 11NBF, Møre og Romsdal: tlf. 71 25 22 00NBF, Nordland: tlf. 75 52 00 07NBF, Nord-Trøndelag: tlf. 74 16 22 13NBF, Oppland: tlf. 61 17 80 65NBF, Oslo: tlf. 23 21 50 00NBF, Rogaland: tlf. 51 53 36 85NBF, Sogn og Fjordane: tlf. 57 83 24 24NBF, Sør-Trøndelag: tlf. 73 82 98 50NBF, Telemark: tlf. 35 52 57 21NBF, Troms: tlf. 77 68 51 90NBF, Vest-Agder: tlf. 38 02 41 41NBF, Vestfold: tlf. 33 31 58 58NBF, Østfold: tlf. 69 15 30 70FørerhundskolenTlf. 22 51 13 20Hønen gårdTlf. 32 12 73 33