GIVERGLEDE - Norges Blindeforbund

GIVERGLEDEEt informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 2/2002- Det gjelder å tadet første steget...Maren (88) dagsenterbruker,Tønsberg.

- Det gjelder å ta det førstesteget…3Maren Larsen (88) fra Nykirkeutenfor Horten er sterkt svaksynt,har hofteproblemer oger avhengig av stokk eller rullatorfor å komme seg fram.Men det er ikke noe hinder.Hver onsdag trosser den driftigedamen vær, vind og egnelemmer - og begir seg ut påden lange ferden tilBlindeforbundets dagsenter iTønsberg. Uten annen støtteenn rullatoren…- Jeg kan jo ikke sitte hjemme påNykirke og tvinne tommeltotter!Maren Larsen ler hjertelig. Hunhar det både hjemmekoselig oghyggelig i det røde huset hunog mannen bygde på 60-talletutenfor Horten. Men det er liksomikke hennes stil å bare sitteder… To ganger er hun operertfor grå stær. På midten av syttitalletmistet hun mannen sin.Tjue år senere forsvant mestepartenav synet. Men man erden man er selv om både denene og det andre forsvinner. OgMaren er fremdeles en aktivdame. Glad i å komme seg ut.Glad i å reise. Det har hun alltidvært. For Maren har vært fraNordkapp i nord til Karibien isyd – og på rehabiliteringskurspå Hurdalsenteret. Og fremdeleshender det at hun er på besøkhos sin datter i Tromsø.- Jeg kan jo ikke sittehjemme på Nykirke ogtvinne tommeltotter!

4Fremdeles reiselystenMen selv om onsdagsturene fradet røde huset på Nykirke tildagsenteret i Tønsberg, ikke heltkan måle seg med maratonetappenHorten-Nordkapp ellerNykirke-Karibien, er den omfattendenok. Spesielt for en somkun har sidesynet og en rullatorå hjelpe seg med. Men det erutrolig hva som går så lengeman har humøret i behold:Dagsenteret betyr mye- Dagsenteret betyr mye formeg. Vi kan være oss selv. Ingenbryr seg hvis man søler litt medkaffen… Det skal mye til før jegparkerer ”mercedesen” og holdermeg hjemme!Maren tar et godt tak i rullatoren.Den er god å støtte seg tilnår veien ligger speilblank oglunefull helt fra utgangsdøra tilTønsberg. Selv for en gammelturner er det nok best å unngåsaltomortaler på glattisen…Mot til å foreta nye reiserDa Maren mistet synet var hunraskt ute med å skaffe seg bådeleseskjerm og andre hjelpemidler.Men det var som sagt ikkehelt hennes stil å bare sitte der…Det var ikke før hun fikk besøkav en av Blindeforbundets besøkskontakter,hun kom seg -bokstavelig talt – på fote igjen.Og fikk mot til å foreta nye reiser.Ikke til Nordkapp eller detKaribiske hav, men rett og slettpå onsdagsklubb til NorgesBlindeforbund i Tønsberg.- Jeg husker første gang jeg komtil dagsenteret… Solfrid sto ute isneen og tok i mot meg!Da visste jeg at jeg hørte hjemme.Ut på glattisenKlokken er fem på ni. Det eronsdag. Om nøyaktig 12 minuttergår bussen fra Nykirke viaHorten til Tønsberg. Utenfor detrøde huset er hekken helt hvit avfrost. Det blåser surt fra havet.Under oss er bakken såpeglatt.Maren knyter på seg skjerfet oglegger veska i rullatoren. Hun vilnødig komme for sent.I Tønsberg venter Solfrid og deandre med kaffen.- Jeg husker førstegang jeg kom til dagsenteret...Solfrid sto ute i sneenog tok i mot meg...Ferden mot dagsenteret5Kl 0855:Det er surt. Maren tar et godttak i rullatoren. Nattefrostenhar glasert oppkjørselen. Hergjelder det å holde tunga retti munnen!Kl 0907:”En bussjåfør, en bussjåfør deter en mann med godt humør!”Maren får hjelp både med ”bil”og bagasje. Dessuten et stortsmil med på veien!

67Endelig på plass. Nå er det bareå smøre seg med tålmodighet.Først skal vi innom Horten…- Vi glemmer det vondepå dagsenteret!Kl 1000:Tønsberg rutebilstasjon.Er alt med? Veske, skjerf… Oops!Fortauskant. Maren legger ut påsiste etappe.Ca. kl 1015:Framme! Maren kan ta seg envelfortjent pust i bakken. Omknappe tre kvarter setter Solfridpå kaffen. Den lange ferden motdagsenteret er omme.Majen (Hermansen) har fått bingo!Videre fra v: Dagny Mathisen ogGrethe Olafsen.Ute er det surt og vintergrått,men bakenfor veggene iBaglergate 3 - er stemningen lysog munter. Majen har akkuratblitt den lykkelige eier av en solskinnsgulteletubbie-bamse, ogMaren er bare et par tretallunna en diger pose non-stop…Det er da det skjer. Solfrid fårBINGO. Igjen.- Hvis det er Solfrid, må vi sjekkeordentlig! Spøker Wenche. Oglegger til at hun selv aldri har hatthell i spill. Bare i kjærlighet…- Du får ta de grønne sjokoladebiteneførst, Solfrid, det er de somer sunnest…Du trenger såvisst ikke synet for ådelta her. Stemningen er til å taog føle på.- Noen som er kaffetørste? Solfridhviler ikke på sine laurbær. Nå erdet kaffe og snitter som gjelder.Og opplesing. Fra lokalavisen ogAllers.- Solfrid er selve krumtappen, fortellerHjørdis.- … i 37 år har hun smurt snitterog spredt godt humør... Selv omdet er noe som feiler oss går vinødig glipp av dagsenteret!- Jeg har lært mye av å kommehit, fortsetter Maren. – Blitt tøfferetil å spørre om hjelp… på postenfor eksempel. Til og med Wenchesførerhund Rosita, ser ut til å trivesder den ligger på ryggen medlabbene i været.- Jeg smyger jo til henne en godbiti ny og ne, hvisker Solfrid. Medlommene fulle av non-stop. Barehusk Solfrid; Det er de grønnesom er de sunneste. Selv for førerhunder.Solfrid (Storsveen) skjenker kaffe til Maren.

Hva er det beste med dagsenteret?Astrid Johanne Berg: - Det er et fristed.Vi treffer likesinnede. Dessuten er Solfridenestående! Vi glemmer det vonde. Selv omdet er noe som feiler oss, kan vi ikke unnværedagsenteret…Knut Andreassen: - Jeg er ikke selv synshemmet,men følger min kone. Det er hyggeligå komme sammen både for de som ser ogde som ikke ser. Det skal mektige grunner tilfor ikke å gå… Vi diskuterer alt mellom himmelog jord. Dessuten hjelper jeg til å skjenke kaffe.Wenche Lier: - Jeg er den yngste her. Menjeg er ikke så nøye på alderen, så lenge det erhyggelige folk! Så sant jeg er hjemme (jobberpå Hurdalsenteret), må jeg og Rosita (førerhunden)en tur innom hver onsdag...NBF driver lokale dagsentre over hele landet.Dette er et av mange tilbud vi samler inn penger til.Takk for din støtte som er med på å gi synshemmedei ditt lokalmiljø en mer meningsfylt og innholdsrik hverdag.Postboks 341 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 23 00 06 66 – Telefax 23 00 06 01e-post: giver@nbf-ma.no