GIVERGLEDE - Norges Blindeforbund

67Endelig på plass. Nå er det bareå smøre seg med tålmodighet.Først skal vi innom Horten…- Vi glemmer det vondepå dagsenteret!Kl 1000:Tønsberg rutebilstasjon.Er alt med? Veske, skjerf… Oops!Fortauskant. Maren legger ut påsiste etappe.Ca. kl 1015:Framme! Maren kan ta seg envelfortjent pust i bakken. Omknappe tre kvarter setter Solfridpå kaffen. Den lange ferden motdagsenteret er omme.Majen (Hermansen) har fått bingo!Videre fra v: Dagny Mathisen ogGrethe Olafsen.Ute er det surt og vintergrått,men bakenfor veggene iBaglergate 3 - er stemningen lysog munter. Majen har akkuratblitt den lykkelige eier av en solskinnsgulteletubbie-bamse, ogMaren er bare et par tretallunna en diger pose non-stop…Det er da det skjer. Solfrid fårBINGO. Igjen.- Hvis det er Solfrid, må vi sjekkeordentlig! Spøker Wenche. Oglegger til at hun selv aldri har hatthell i spill. Bare i kjærlighet…- Du får ta de grønne sjokoladebiteneførst, Solfrid, det er de somer sunnest…Du trenger såvisst ikke synet for ådelta her. Stemningen er til å taog føle på.- Noen som er kaffetørste? Solfridhviler ikke på sine laurbær. Nå erdet kaffe og snitter som gjelder.Og opplesing. Fra lokalavisen ogAllers.- Solfrid er selve krumtappen, fortellerHjørdis.- … i 37 år har hun smurt snitterog spredt godt humør... Selv omdet er noe som feiler oss går vinødig glipp av dagsenteret!- Jeg har lært mye av å kommehit, fortsetter Maren. – Blitt tøfferetil å spørre om hjelp… på postenfor eksempel. Til og med Wenchesførerhund Rosita, ser ut til å trivesder den ligger på ryggen medlabbene i været.- Jeg smyger jo til henne en godbiti ny og ne, hvisker Solfrid. Medlommene fulle av non-stop. Barehusk Solfrid; Det er de grønnesom er de sunneste. Selv for førerhunder.Solfrid (Storsveen) skjenker kaffe til Maren.