Førerhund - Norges Blindeforbund

Norges bestearbeidsplass!Bli med til Hønen Gård, NorgesBlindeforbunds bo- og arbeidssenterfor synshemmede medtilleggshandikap. Og faktisk deteneste av sitt slag i Norge.side 4GIVER-GLEDEAvis for Norges Blindeforbunds givereNR 12003Thomas reddetførerhundFørerhunden la på svøm, og forsvantunder vann. Langt der ute kunneman høre basketak og såre bjeff.Tilbake sto blinde Edla Henriksen fullstendighjelpeløs. Det var da Thomas(16) kastet seg uti vannet...side 7Nye skattereglerLes hvordan du kan «tjene penger»på støtten du gir til NorgesBlindeforbund!side 3Avisstreik hele åretI dag leses det ikke inn en enestenorsk dagsavis på lydkassett. Dettehindrer blinde og svaksynte i å holdeseg oppdatert på nyhetsbildet.side 8

2 AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR 1 JANUAR 2003Kjære leser!Mister du synet, mister dusamtidig 80% av sanseinntrykkene.Livet forandrerseg totalt – og i begynnelsenkan det være vanskeligå se at det er muligå leve videre.Andre har aldri hattsynet å hjelpe seg med.De har fra første stundmåttet lære seg å finnefrem i en uoversiktligverden ved hjelp av andresanser.Heldigvis er NorgesBlindeforbund der medhjelp og støtte for beggedisse grupper, men detfinnes enda en gruppeman ikke må overse: desom har andre handikap itillegg til at de ikke kan se.Synsproblemene er oftedet som hemmer mest, ogNorges Blindeforbund blirderfor det naturlige stedetogså for disse.På Hønen gård utenforHønefoss har NorgesBlindeforbund et bo- ogarbeidstilbud nettopp fordenne gruppen. Faktiskdet eneste av sitt slag iNorge. Her kan de arbeide,her får de en meningsfullfritid, her kan de knyttevennskapsbånd og her kande få utvikle seg. Ingenandre steder finner dustørre arbeidsglede!Men idyllen er i ferdmed å slå sprekker, bokstaveligtalt. Gården er gammelog trenger sårt vedlikehold.De sanitære forholdenelikeså. Skal deteneste tilbudet vi har tildenne gruppen i Norge,bli borte? Og hvis så skjer,hva vil da skje med medBjørn Olaf, Halfrid og deandre du kan lese om påside 4-6?Med din støtte kan vihjelpe de synshemmedesom kanskje trenger detaller mest.Med vennlig hilsenNorges BlindeforbundRehabiliteringsavdelingenUnn Ljøner HagenlederNytt produktsammenavnTakk forstøtten!Mange av dere vilhuske julekortene ogførerhundkalenderensom vi sendte ut i forbindelsemed vår juleaksjon.Aksjonen ga etstort overskudd, somgår rett tilBlindeforbundetsarbeid. Vi ønsker derforå sende en varm oghjertelig takk til alledere som tenkte på ossi forbindelse med julen!Vi har fortsatt noenkasser igjen av den fineførerhundkalenderen.Ønsker du et eksemplar,enten til deg selveller som gave til noendu kjenner, kan du fåkjøpt kalenderen hosGiverservice. Kalenderenkoster kr 165,- pr. stk.Ring 23 00 06 66 forbestilling.Etter flere år i samme format, harnå Giverglede tatt et steg videreog blitt avis! Dette er det fleregrunner til:Vi har lenge vært på utkikketter en enda bedre måte åfå formidlet det omfattendearbeidet NorgesBlindeforbund gjør. Såpasssynes vi våre givere fortjener.Det er tross alt dere som ermed på å gi historiene våreen lykkelig slutt – og medlemmenevåre en ny ogbedre hverdag!En annen - og minst likeviktig grunn - er kostnadsbesparelse.Ved å trykkeGiverglede i avisformat ogpakke den i miljøvennligplast, reduserer vi nemligkostnadene ytterligere. Bådetrykking, pakking og portoblir på denne måten atskilligrimeligere, og enda mer kankomme landets blinde ogsvaksynte til gode. Vi håperdu er like fornøyd medresultatet som oss!Adresse:Norges BlindeforbundPostboks 341 Sentrum0101 OsloTelefon: 23 00 06 66Telefax: 23 00 06 01e-post: giver@nbf-ma.noGrafisk design:Reclamo grafisk senter asProduksjon:Posten Kommunikasjon DMKongeligbeskytterH. M. Kong Harald erNorges Blindeforbundsbeskytter og er den tredje ikongerekken etter sin far,Kong Olav V og bestefarKong Haakon VII. NorgesBlindeforbund er stolte avat vi helt siden 1909 harhatt kongelig beskyttelse.© Fotograf Sturlason, OsloFoto:Thomas Barstad

Nye skatteregler...og du kan «tjene penger» på din støttetil Norges BlindeforbundPå tampen av fjoråret vedtokStortinget en ny oggunstig skattefradragsordningfor gaver til landetsfrivillige organisasjoner. Tilforskjell fra tidligere blir slikegavebidrag nå en egen fradragspostpå selvangivelsen.De nye reglene gjelderfra 2003 og gir deg skattefradragfor opptil 6000 kronerårlig. Maksbeløpet er enmarkant økning fra tidligeresatser, som bare ga skattefradragfor 900 kroner, ogda var også fagforeningskontingenteninkludert. Fordeg som støtter NorgesBlindeforbund er dette derforen gyllen anledning til åfå redusert skatten din.EN VINN-VINNSITUASJON FORBLINDEFORBUNDETMarkedssjef i NorgesBlindeforbund, Karsten Aak,er svært fornøyd med denye reglene:– Dette er noe vi harventet lenge på. Dette er envinn-vinn situasjon hvor alleparter har grunn til å værefornøyde: Givere som alleredestøtter oss får en enda størrepersonlig gevinst av å støtteblindesaken. Potensielle nyegivere vil ha lettere for åtakke ja til å støtte vårtarbeid når de vet at de fårskattefradrag for gavestøtten.Begge deler tror jegvil øke inntekts-mulighetenetil Norges Blindeforbund,sier en optimistisk KarstenAak. Han opplyser at organisasjonenselv må samle inn70 kroner av hver hundrelappsom brukes på å hjelpeblinde og svaksynte.INNTEKTSÅRET 2002• Du får fradrag hvis duhar gitt minst kr 500 tilén og samme organisasjon.• Maksimalt fradrag erkr 900, men detteinkluderer også betaltfagforeningskontingent.NB!Merk at de nye fradragssatsenegjelder fra 2003. Forselvangivelsen for 2002(den du sender inn i år), erdet derfor de gamle fradragssatsenesom gjelder.INNTEKTSÅRET 2003• Fradraget økes frakr 900 til kr 6.000.• Gaver til frivillige organisasjonerblir en egenpost på selvangivelsen,og skal ikke lengerføres sammen medfagforeningskontingent.SE VEDLAGTE SKATTE-KVITTERINGStøttet du vårt arbeid medmer enn 500 kroner i 2002vil du finne en skattekvitteringsammen med denneavisen. Her kan du lese hvormye du totalt støttet NorgesBlindeforbund med i 2002,samt hvor mye av dette dufår fradrag for.Norges Blindeforbundrapporterer alle gavebidragtil ligningsmyndighetene,hvis vi har fødselsnummeret.GAVER TIL FORSKNINGDet er egne regler forstøtte til forskning, foreksempel støtte som øremerkestil NBFs forskningsfond.• Ingen endring i reglenefra 2002.• Alle får fradrag for støtteopp til kr 10.000.• Hvis du gir mer ennkr 10.000 kan du trekkefra maksimalt 10% avalminnelig inntekt.(Tjener du 250.000kroner, vil du altså fåfullt skattefradrag forgavebidrag opptil25.000 kroner).

Mange blinde skjebner:AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR 1 JANUAR 2003 5Men påHønen Gårder det godt å være«- Jasså, sa nabokona til mora mi da jeg lå nyfødt i vogna – sønnen diner blind, hadde det ikke vært bedre om han var død?» Dette sitatet erdessverre betegnende for den tøffe bakgrunnen til mange av beboernepå Hønen Gård. Og derfor er det ekstra godt å oppleve verdighetenog livsgleden som finnes her i dag.Foto: ArkivNorges Blindeforbund overtokHønen Gård i 1959, ogda gikk Hønen fra å værestorgård til å bli et bo- ogarbeidssenter for synshemmede.Flere av beboerne harogså andre handikap i tillegg.Det sies at elva som snorseg forbi klukket som enhøne, og på den måten gavnavn til både gården ogsenere byen. Nå er elva lagti rør ved Hønefoss, men pågården Hønen «klukker» detfremdeles. Denne gang i latter.Klokken er ti og Halfrid,Bjørn Olaf, Magne Harald,Thorild og de andre beboerneer i full gang med å pakkesåpe og montere fiskedupperDet første Hønenensemblet.Siden den gang har mye skjedd,men ensemblet består fremdeles.I tillegg til faste øvinger har deogså opptredener på sykehjemog i nærmiljøet.Ikke bare fiskedupper, men også godteriposer, lysbrytere, maiblomsterog kassevis med hollandske sjokolader har i årenes løp forlatt Hønen.- mens de deklamerer diktog forteller skrøner. Og ler.Så det klukker i fiskedupperog runger i veggene.– For å si det sånn, sierBjørn Olaf Ødegård skøyeraktig- mens han monterersin n’te lysbryter – det henderdet går opp et lys for ossblinde også!!Halfrid Olsen ler så hunnesten ramler av stolen.– Her på Hønen har vi detveldig godt, sier MagneHaraldAndresen stilleog bretter sammennok eneske med såper.TØFT Å VÆRE BLINDSOM BARNFor kanskje har de ikke alltidhatt det like lett - Halfrid,Bjørn Olaf, Magne Haraldog de andre. Å vokse opprett etter krigen med alvorligehandikap, var ikke bare«Å vokse opp rettetter krigen medalvorlige handikap,var ikke bare bare.»bare. Det var liksom ikkehelt akseptert å få et barnsom var annerledes.– Jasså, sa nabokona tilmora mi da jeg lå nyfødt ivogna – sønnen din er blind,hadde det ikke vært bedreom han var død?Skjebnen ville det slik atBjørn Olaf ble blind etter åha ligget i kuvøse. Han voksteopp mer eller mindre påbarnehjem og blindeskoler -og det var her han førstegang traff Halfrid.– Jeg husker at vi ble kastetfra bordet hvis vi spiste forsakte…Halfrid nikker. – Heldigvishadde jeg god fantasi. Huskerjeg diktet en sang. Fikkbeskjed om å tenke på Jesus istedet…Halfrid varbare to år dahun første gangkom til barnehjemmet.Denlille jenta lærtefort å holde fantasiene sinefor seg selv. På barnehjemmetskulle de nemlig «leke,være snille barn, spise nypesuppeog brunost». Ikke fantasere.– Det er nok av utfordringer å ta tak i, sier bestyrer Jorun Ås Johansen, og tar et godt tak rundt beboer Magne Harald. – Det viktigste er å se individet,sier hun, – personen bak handikappet. Og her på Hønen har vi først og fremst mange personligheter.

PÅ HØNEN HAR DE SITTARBEID, SINE VENNER OGSITT LIVÅrene har nok satt sine spor,men humøret har debeholdt. Både Bjørn Olaf ogde andre. Og å dikte ogfantasere sluttet de heldigvisaldri med:– Herr og fru Internat gikk oglette etter meningenfor meningen de hadde hattlå i lomma til betjeningenmen at de to bodde på internatvar nok helt nødvendigfor herr og fru Internat varaltfor lite selvstendige –Bjørn Olaf ler så han risterog tar et godt tak rundtsin forlovede Thorild. De hardet godt nå. Han og Thorildog de andre beboerne. Herhar de sitt arbeid, sine vennerog sitt liv. På Hønen erdet godt å være.Tilhørende den ærverdige gårdenfinnes det også en bil – gammelden òg, om enn ikke like ærverdig.– Opelen fra ´87 er ikke alltidlike samarbeidsvillig, ler bestyrerJorun. Men hun blir fort alvorlig –Vi har nok spenning i hverdagensom det er, vi trenger ikke mer.Det vi trenger er en ny bil, somgår når den skal - dit den skal.Henting av matboksene går påomgang. – Når jeg kom hit varjeg slank, humrer Bjørn Olaf– men nå ligner jeg på bestemorami, bortsett fra at jeg ikke er såglemsk…– Vi forlovet oss på Hurdalsenteret5. mai 1989, forteller Bjørn Olaf.– Det var kjærlighet…ved førsteblikk! Han ler så han rister menshan tar et godt tak rundt sin forlovedeThorild.Hjelp oss å reddeHønen Gård!Hønen Gård erBlindeforbundets skreddersyddetilbud med tilrettelagtbo- og arbeidstilbudfor synshemmede.Og faktisk det enestesom finnes for dennegruppen i landet vårt.Nå trenger vi din hjelpfor å opprettholde dettetilbudet!Hønen Gård har nemligforfalt i mange år, ognå er situasjonen blitthelt prekær. Bygningerråtner og sanitærforholdeneer uholdbare.Utføres ikke de helt nødvendigevedlikeholdsarbeideneinnen nærmestefremtid, kan forfallet fåkonsekvenser for drift ogbrukere.Vi håper du kan hjelpeoss med et gavebidrag tiloppussingen, slik at visammen kan sikre fortsattforsvarlig drift påHønen Gård i mange årfremover. Mer om hvordandu kan støtte dettearbeidet finner du i detvedlagte brevet. På forhåndtusen takk!

Thomas reddetførerhund fradrukningsdøden!Takket være snarrådighet og etheltemodig krafttak fra Thomas,har Edla Henriksen (80) fraBreivikbotn i Finnmark fortsattførerhund – og øyne som viser vei.Foto: © FremoverKJÆRLIG GJENSYN – Jeg tør ikke tenke meg et liv uten førerhund,og takker derfor Thomas for livet, sier 80-årige Edla Henriksen meddypt alvor i stemmen.Foto: © FremoverHJERTEVARMT MØTEVi er vitne til et følelsesladetgjensyn mellom Edla ogThomas, for ikke å glemmemidtpunktet i deres dramatiskeforhistorie: Edlas førerhundPrati. Gjensynet skjerpå Blindeforbundets trenings-og opplæringssenterpå Evenes i Nordland. Edlaer her for en lengre periode,som inkluderer både juleognyttårsfeiring samt nyekurs i januar. Thomas har fortiden feriejobb på senteretsom altmuligmann mensskolen hans har juleferie.Sist Thomas og Edla møttesvar omstendighetene langtmer dramatiske, og den17. juli 2002 er en dato debegge kommer til å minneslenge. Vi lar Thomas fortellenøyaktig hva som skjeddedenne sommer-dagen: – Jegvar så heldig at jeg haddefått sommerjobb på blindesentereti hele juli. Og akkuratdenne dagen var jeg uteog gikk en tur ved strandkantenlike nedenfor blindesenteret.Her møtte jeg Edlaog førerhunden hennes,Prati, som også var ute ogluftet seg. Edla spurte omjeg kunne hjelpe til med åpasse på Prati, så hundenkunne få lekt seg litt i vannet.Jeg sa selvsagt ja, og hundenble sluppet løs fra selen.EN FØRERHUND ERALLTID PÅ JOBB!Det som så skjedde var heltuventet og umulig å forutse:Hunden fikk straks øye påen rød bøye et stykke ut isjøen, og siden den er opplærttil å berge ting som flyterpå vannet, stormet Pratiuti for liksom å redde bøya.Bøya var imidlertid for stortil at Prati kunne bite rundtden, så den bet seg fast ikjettingen under bøya. Påland stod både jeg og Edlaog ropte på at Prati skulleslippe taket og svømme tilbaketil oss. Men hundentrodde tydeligvis den var påjobb, og nektet å slippeEN VASKEEKTE HELTModige Thomas utførte en ekteheltedåd, da han reddet førerhundenPrati fra drukningsdøden.kjettingen. At kjettingen låunder vann, gjorde at ogsåPrati havnet stadig oftereunder vann. Og etter hvertsom sekundene gikk blePrati derfor mer og mer sliten,og fikk større og størrepustevansker. Likevel nektetden å høre på våre skrik fraland. Jeg bestemte meg forat noe straks måtte gjøres,og fikk løsnet en robåt somlå på land like ved, ogrodde ut til bøya og hunden.Fremme ved bøya,nektet Prati fortsatt å slippekjettingen. Nå var imidlertidPrati så utslitt at hun stadigoftere ble dratt under vann.Derfor så jeg ingen annenutvei enn å hoppe uti sjøenfor å få tak rundt hunden.Heldigvis var Prati så slitenat hun slapp taket i kjettingenog fulgte rolig med da jegsvømte mot land med den,forteller hverdagsheltenThomas.Stor var gleden på strandada både gutt og førerhundkom velberget til lands. – Iettertid har jeg tenkt myepå hvor risikofylt redningsaksjonenfaktisk var. Prati varjo langt fra land, det varkaldt i sjøen og bikkja blirekstra tung når den ergjennomvåt, forklarer entakknemlig Edla.PRATI BETYR ALT– Jeg tror ingen som erseende helt kan forstå hvorviktig førerhunden er formeg. Prati er min fjerdeførerhund, og jeg tør ikketenke meg et liv uten. Vedhjelp av Prati kommer jegmeg ut hver eneste dag.Også kan jeg reise alene, foreksempel hit til Evenes, somjo ligger et godt stykke frahjembygda mi i Finnmark!Prati gjør også at jeg følermeg tryggere hjemme hosmeg selv, og med henne inærheten blir jeg heller aldriensom. Derfor reddetThomas langt mer enn Pratidenne dagen. Han reddetogså meg fra et liv i ensomhet,sier Edla. Før hun senderet varmt smil i retningThomas, som akkurat nå eropptatt med å kose medPrati.FørerhundvennNorges Blindeforbundutdanner førerhunder,og driver et utstraktførerhundarbeid.Mesteparten av utgiftenetil dette dekkesav Rikstrygdeverket.Likevel må vi selvsamle inn ca. 4 millionerårlig til dette viktigearbeidet. Heldigvishar vi i dag ca. 4000Førerhundvenner.Disse gir en fast støttetil vårt førerhundarbeid,og sørger forat stadig nye blinde fårførerhund - og øynesom viser vei.

8AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR 1 JANUAR 2003Avisstreikhele året!I Norge finnesdet faktisk ikkeen eneste avissom blir lest innpå lyd.Forklaringen er like enkelsom den er nedslående: Detgis ingen offentlig støtte tilinnlesing av nyheter påkassett eller CD. Noen fåkan lese internettutgaver avavisene, men de aller flesteblinde i landet vårt er avskåretfra dagens avis.I vårt naboland Sverigederimot, er situasjonen enhelt annen. Her blir nemlighele 80 aviser lest inn pålyd, takket være støtte fraSTREIKdet offentlige.Kanskje var du en av demsom savnet avisen din underavisstreiken her til lands i fjorvår? Tenk da på hvordan deter for oss som ser dårlig; vihar «avisstreik» hele året!Ny leder i Internasjonal avdeling1. januar begynte ArntHolte som ny leder iInternasjonal avdeling iNorges Blindeforbund.Arnt overtok etter ArneHusveg, som har værtleder i en årrekke.Internasjonal avdelingkoordinerer og styrerNorges Blindeforbundsbistandsarbeid. Blantavdelingens viktigstearbeidsoppgaver er forebyggingav blindhet, øyeoperasjonersom gir synettilbake samt etablering avblindeorganisasjoner.Arnt Holte er ingenfersking innen blindesak,og har tidligere værtbåde markedssjef oginformasjonssjef i NorgesBlindeforbund. – Jeg erVi stiller oss i gratulasjonskøen,og ønsker Arnt Holtelykke til som ny leder avNorges BlindeforbundsInternasjonale avdeling.født blind og har alltidhatt et stort engasjementfor blindesaksarbeidet.Derfor føles det som enstor og ærefull utfordringå ta over som leder forBlindeforbundets internasjonalearbeid. Da tenkerjeg ikke minst på at jegnå får muligheten til åhjelpe blinde og svaksyntesom lever i noen av verdensfattigste land. Jeg vilogså benytte denneanledningen til å understrekehvor viktige giverneer for NorgesBlindeforbunds arbeid.Tenk bare på at over100.000 mennesker harfått synet tilbake ved våreøyeklinikker siden 1978!Dette tallet gir bådeinspirasjon og pågangsmottil å ta fatt på alleutfordringene som venter,avslutter en engasjertblindesaksforkjemper.Møt damen bak stemmenTar du kontakt med vår Giverservice, er sjansenstor for at du får stifte bekjentskap med UnniField. Og har du først kommet så langt, er sjansenenda større for at du blir fornøyd. Og vel så det.Ringer du vår Giverservice,er det etter all sannsynlighetUnni Field sin stemme du vilmøte. Og da er ditt ærend ide tryggeste hender!Unni er - tro det eller ei -akkurat like hyggelig somhun høres ut på telefonen.– Jeg trives veldig godtmed jobben, sier Unni. Deter så mange snille menneskerder ute. Selv om enkeltekan være litt oppskjørtet nårde ringer, kan jeg i løpet avalle disse årene telle på enhånd de som fremdeles erdet når vi legger på. Detfinnes en del ensomme sjelerblant våre givere, og jegsynes det er viktig å ta segtid spesielt til disse. Har jegikke tid, hender det at jegringer tilbake. Man blir joglad i dem! Enkelte senderjeg til og med julekort!Unni kan også fortelleom ensomme menneskersom ringer inn og fortellerat de synes det er ekstrahyggelig å få post fraBlindeforbundet - rett ogslett fordi de aldri får postellers. – Og så ser naboeneat de også får post, sierUnni, at de også har noen.Det er viktig.Men stort sett er innringernegivere som vilendre på bidragsavtaler, gibeskjed om adresseendringerog så videre. Dagligdagserutinetelefoner som Unni -med elleve års erfaring -ordner opp i på et øyeblikk.Men noen små perlerkommer det dog innimellom;som den damen somgjerne ville ha en avtalesom ikke løper ut… hunhadde akkurat fylt 99…– En sånn positivitet skullevi alle hatt en flik av, avslutterUnni Field. Før det ringerigjen.