VEGVESENET - Strinda historielag

nordafjells, har det 0yensynligikke vrert. GeneralvegmesterLlitzow skriver i 1740 athan ganske vel kunne overkommesitt arbeid, hvis detikke var for aIle disse uvilligeog straffverdige, som fikk forsterkt medhold nar bondenhadde lensmannen til venn,denne fogden og fog den amtmannen til patron. Det ble daintet annet til overs enn forf0lgelse.For slik overmaktmatte han bukke under. 2 aretter at Llitzow hadde skrevetsin klagesang, ble det ved kgLNikolai Fredrik Krohg. res. av 9. jan. 1742 gjort vedtakom at generalvegmesterembetetskulle oppheves. Vegtilsynet gikk igjen over til fogdog lensmennene. Men vegmestertollen ble ikke sl0yfet. Den gikki fogdens lomme der den var h0yst velkommen. Men darliggikk det. Det ble flere og flere «onde veier» som stiftamtmanneni Trondheim kalte demoMen i 1761 matte de ga til a opprette denne stillingen igjen.En hadde nok av s0rgelig mynsle i 19 ar sett at stilling en varn0dvendig. Men nordafjels tok det tid f0r de fant noen somkunne ta denne stilling. I 1768 ble kaptein ved det s0nnafjelskedragonregiment Nicolai Fredrik Krohg palagt a ta over generalvegmesterstillingenfor Trondheims og Bergens stifter forde f0rste 2 ar pa pmve. I 10nn skulle han ha 600 rdl. arlig avvegmestertollen, og det overskytende av denne tollen skullebrukes til krutt, mine ring og andre omkostninger til forbedringav vegene. Slike forbedringer gikk ikke inn under b0ndenespliktarbeid.Dersom Krohg i de to pmveara viste seg vel skikket, kunnehan gj0re seg hap om a bli fast tilsatt nordafjels med en 10nnav 600 rdl. arlig. - Det var na en sterk trang til a fa bedredeveger som kunne klare en meget auka ferdsel, og na blir de360