og reguleringsplanen er å fastlegge beliggenhet - Statens vegvesen

PlanbeskrivelseForside: Illustrasjon av Hydalbrua, MulticonsultE18 Rugtvedt–Dørdal2

PlanbeskrivelseForordFormålet med detalj- og reguleringsplanen er å fastlegge beliggenhet og utformingav ny E18, tilhørende vegnett, tekniske anlegg, tilstøtende terreng med mer.Den formelle behandlingen av reguleringsplanen gjennomføres i henhold til plan- ogbygningsloven kapittel 12.Med reguleringsplanen menes reguleringsplankartet inneholdende reguleringsformål,reguleringsgrenser og reguleringsbestemmelser beskrevet i eget tekstdokument. Tegningsheftehar dannet grunnlag for reguleringsplankartet og er en illustrasjon på hvordan veganleggetvil kunne se ut.Fremlagt planmateriale består av:Reguleringsplan for firefelts veg bestående av:• Reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser.• Konsekvensutredningo Konsekvensutredning Rugtvedt–Dørdal, oktober 2012o Deltemarapport Landskapsbilde og reiseopplevelse, oktober 2012o Deltemarapport Naturmiljø, oktober 2012o Fagrapport Vannmiljø, oktober 2012o Deltemarapport Nærmiljø og friluftsliv, oktober 2012o Deltemarapport Naturressurser, oktober 2012o Deltemarapport Kulturmiljø, oktober 2012o Deltemarapport Lokal og regional utvikling, oktober 2012• Tiltaksbeskrivelse for detalj- og reguleringsplan (Planhefte 1), 12. oktober 2012• Tegningshefte (Planhefte 2, detaljplantegninger), 12. oktober 2012Vedlegg til offentlig ettersyn:• Statens vegvesen/ Bamble kommune, Fastsatt planprogram, 31. mars 2011• Multiconsult, E18 Rugtvedt–Dørdal, Støyrapport, 12. oktober 2012• Asplan Viak AS, Forprosjekt E18 Rugtvedt–Dørdal, Tiltak eksisterende veg, 12.oktober 2012• Multiconsult, Forprosjekt konstruksjoner, 12. oktober 2012• Rambøll, ROS-analyse E18 Rugtvedt–Dørdal, 7. september 2012• AT Plan, Behovet for krysninger og nye driftsveger som følge av ny E18 i Bamble,12. oktober 2012• Telemark fylkeskommune, Arkeologiske registreringer 2011-2012.I kapittel 10 finnes utfyllende liste for annet utarbeidet materiale som er tilgjengelig påforespørsel.Under planleggingen har det vært kontakt med:• Berørte grunneiere og rettighetshavere• Bamble kommune• Fylkesmannen i Telemark• Miljøvernavdelingen• LandbruksavdelingenE18 Rugtvedt–Dørdal3

Planbeskrivelse• Sosial- og helseavdelingen• Beredskapsavdelingen• Telemark fylkeskommune• Porsgrunn kommune• Kragerø kommune• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)• Telemark politidistrikt• Bamble brannvesen• Porsgrunn brann- og feiervesen• Skagerak Nett AS• Vilt- og innlandsnemnda i Bamble• Diverse lag og foreninger, skoler og barnehager i Bamble.Behandling av planenReguleringsplanen vil bli behandlet i henhold til plan- og bygningsloven (pbl) § 12-10.Planen legges etter avtale med Bamble kommune ut til offentlig ettersyn etter plan- ogbygningsloven § 3-7. Kunngjøring om at planen legges ut til offentlig ettersyn, annonseres iPorsgrunns Dagblad, Varden og Telemarksavisa. I tillegg vil det bli holdt åpen kontordag ihøringsperioden, der representanter fra Statens vegvesen vil være tilgjengelig for å svare påspørsmål. Offentlig ettersyn, samt innhenting av uttalelser fra berørte og offentlige organer, erførste skritt i den formelle behandlingen av reguleringsplanen.Berørte grunneiere og rettighetshavere blir tilskrevet og får nødvendige tegninger når planenblir lagt ut til offentlig ettersyn.Eventuelle merknader og endringsforslag til planforslaget sendes:Statens vegvesen Region sørPostboks 7234808 Arendaleller via e-post til: firmapost-sor@vegvesen.noTidsfrist for innsending av merknader fremgår av annonseringen i avisene, men settes tilminimum 6 uker etter kunngjøringen. Eventuelle merknader bør få frem hvorfor og hvordanplanen ønskes endret.Vegvesenet vil i samarbeid med kommunen vurdere, og så langt det er teknisk/økonomiskforsvarlig, å ta hensyn til merknadene og eventuelt justere planen.Etter at planen eventuelt er endret i henhold til innkomne merknader, blir planen oversendtBamble kommune til behandling for vedtak i kommunestyret (i henhold til plan- ogbygningsloven § 12-12).Det er Bamble kommunestyre som til slutt gjør vedtak om godkjenning av reguleringsplanmed konsekvensutredning. Vedtaket om godkjenning av planen vil bli avertert i lokalaviseneog kan påklages til Fylkesmannen i Telemark.Detaljplanen/reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør i samarbeid medBamble kommune.E18 Rugtvedt–Dørdal4

PlanbeskrivelseInnhold0 Sammendrag ....................................................................................................................................... 71 Bakgrunn for tiltaket ............................................................................................................................ 91.1 Innledning ................................................................................................................................... 91.2 Planprosessen .............................................................................................................................. 91.3 Mål ............................................................................................................................................ 122 Kostnader og tidsplan ........................................................................................................................ 132.1 Nasjonal Transportplan – finansiering ......................................................................................... 132.2 Byggestart – vegåpning ............................................................................................................. 132.3 Nøkkeltall .................................................................................................................................. 132.4 Anleggskostnader ...................................................................................................................... 143 Prosjektets betydning ........................................................................................................................ 153.1 Dagens situasjon ........................................................................................................................ 153.2 Fremtidig situasjon ..................................................................................................................... 153.3 Trafikksikkerhet .......................................................................................................................... 154 Tidligere planer ................................................................................................................................. 174.1 E18 Rugtvedt – Dørdal. Kommunedelplan med KU, vedtatt 22. februar1996 ............................... 174.2 Reguleringsplaner som berøres ................................................................................................... 175 Beskrivelse av reguleringsplan ........................................................................................................... 185.1 Innledning ................................................................................................................................. 185.2 Vegstandard .............................................................................................................................. 195.3 Estetisk utforming ...................................................................................................................... 205.4 Kryss .......................................................................................................................................... 275.5 Linjeføring ................................................................................................................................. 285.6 Konstruksjoner ........................................................................................................................... 295.7 Tiltak på lokalvegnettet .............................................................................................................. 335.8 Universell utforming ................................................................................................................... 345.9 Kollektivtrafikk ........................................................................................................................... 345.10 Avkjørsler ................................................................................................................................... 345.11 Anleggsveger og riggområder .................................................................................................... 345.12 Driftsveger og leggeplass for tømmer ......................................................................................... 375.13 Masseoversikt ............................................................................................................................ 395.14 Deponiområder .......................................................................................................................... 405.15 Drenering/overvannshåndtering ................................................................................................. 425.16 Private brønner .......................................................................................................................... 505.17 Belysning/tekniske installasjoner/trafikkstyring ............................................................................ 505.18 Skilting og oppmerking .............................................................................................................. 525.19 Støyberegning og støyskjerming ................................................................................................. 535.20 Byggegrenser ............................................................................................................................. 545.21 Klassifisering av vegnettet .......................................................................................................... 545.22 Arbeid/ nyanlegg for offentlige etater ......................................................................................... 555.23 Trafikkavvikling i anleggsperioden .............................................................................................. 565.24 Omkjøringsruter ved stengt E18.................................................................................................. 586 Grunnundersøkelser .......................................................................................................................... 596.1 Geoteknikk ................................................................................................................................. 596.2 Geologi ...................................................................................................................................... 617 Samfunnsøkonomisk analyse ............................................................................................................. 637.1 Innledning ................................................................................................................................. 637.2 Utarbeidelse av plan for ytre miljø .............................................................................................. 657.3 Miljømål for de ikke-prissatte tema ............................................................................................. 657.4 Materialvalg og avfallshåndtering .............................................................................................. 697.5 Energiforbruk ............................................................................................................................. 69E18 Rugtvedt–Dørdal5

Planbeskrivelse7.6 Klimagassforbruk ....................................................................................................................... 698 Samfunnssikkerhet og sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ....................................................................... 739 Grunnerverv ...................................................................................................................................... 759.1 Grunnerverv generelt ................................................................................................................. 759.2 Grunnerverv spesielt .................................................................................................................. 769.3 Jordskifte ................................................................................................................................... 779.4 Eiendommer og grunneieroversikt .............................................................................................. 7710 Referanseliste .................................................................................................................................... 79E18 Rugtvedt–Dørdal6

Planbeskrivelse0 SammendragParsellen fra Rugtvedt til Dørdal ligger i sin helhet i Bamble kommune.Dette tekstheftet omhandler tiltaksbeskrivelse av detalj- og reguleringsplan for parsellen.Strekningen fra Rugtvedt til Dørdal hadde i 2011 en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) påcirka 10 000 kjøretøy. Dagens trafikksituasjon er preget av en vesentlig sesongvariasjon meden juli trafikk som ligger 50 % over årsgjennomsnittet.Dagens veg har varierende standard med mye randbebyggelse og mange avkjørsler og kryss.Sammen med stor trafikk fører dette til mange alvorlige ulykker.I reguleringsplanprosessen har det vært sett på mange ulike linjealternativer. Statens vegvesengikk bredt ut med alternativsøk for senere å sile bort uaktuelle linjer på bakgrunn av innsamletkunnskap om en rekke prissatte og ikke prissatte temaer.Prosjektet omfatter bygging av 16,8 kilometer ny firefelts veg med vegbredde 20 m. I tillegger det planlagt 1,2 kilometer tofelts veg med midtdeler i vestre del av parsellen. Prosjektetomfatter flere store bruer, døgnhvileplass med 25 oppstillingsplasser og rasteplass. Det eringen fjelltunneler på strekningen. Ny veg innebærer en innkorting av strekningen med 1,6km i forhold til dagens E18. Totalkostnaden for prosjektet er på 2 800 mill. kr. Usikkerheten ikostnadsoverslaget er på +/- 25 %.Foreliggende tegningshefte er å anse som en illustrasjonsplan til reguleringsplanen.Tegningsheftet er ment å vise hvordan veganlegget vil se ut når vegen er bygd. Deninneholder blant annet C-tegninger (plan og profil) for firefelts veg som grunnlag forreguleringsplankartene, D-tegninger for sideveger/kryssende veger, O-tegninger forbeplantning og terrengbearbeiding, samt W-tegninger som viser nye eiendomsgrenser ogpermanente arealbeslag.Ny E18 er planlagt som en veg med standardklasse S8 i henhold til Statens vegvesenshåndbok 017 Veg- og gateutforming. Fartsgrensen er forutsatt å bli 100 km/t. Prosjektet harbetydelige miljømessige og landskapsfaglige utfordringer. Det er forsøkt å utvikle en veglinjesom ligger best mulig i terrenget innfor de rammene en firefelts motorveg gir. Uliketunnelalternativer er vurdert, men forkastet basert på landskapsfaglige, topografiske,geologiske og økonomiske vurderinger. Ved å velge en linje som ligger høyt i terrenget medmange bruer og flere miljøtunneler er vegens barrierevirkning betydelig redusert.Planen omfatter videre all nødvendig omlegging av det omkringliggende sekundære vegnettet(drifts- og lokalvegsystemet) som blir berørt. Støyberegninger er foretatt i henhold tilgjeldende retningslinjer. Det er utarbeidet egen støyrapport. Forslag til støyskjermingstiltakfremgår av reguleringsplanen og er angitt på C-tegningene. Bygging av ny E18 fra Rugtvedttil Dørdal vil bety en vesentlig avlastning av eksisterende E18. Prosentvis kan trafikkenreduseres med opptil 95 % på noen strekninger.Konsekvensene av tiltaket er utredet gjennom en konsekvensutredning (KU), datert oktober2012. Denne konsekvensutredningen er i hovedsak svar på vedtatt planprogram fra 31. mars2011, som krever planens prissatte og ikke-prissatte konsekvenser utredet. I tillegg er detutarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Klimagassutslipp er beskrevet i kapittel 7.3i denne tiltaksbeskrivelsen. Vi anser dermed planprogrammet for oppfylt.Store deler av vegstrekningen foreslås etablert i et uberørt skogsområde. Skogsområdet vilfungere som rensefilter og fordrøyning for overvann fra vegen. Som hovedprinsipp skalE18 Rugtvedt–Dørdal7

Planbeskrivelsederfor overvannshåndteringen være diffus avrenning. I tillegg er det planlagt rensedammerved spesielt sårbare resipienter.Overordnede mål for prosjektet har vært:• å redusere kjøretid mellom Langangen og Dørdal• å bedre framkommeligheten for alle brukere av vegen• å redusere ulykkesfrekvens for alle trafikantgrupper• å bedre effektivitet for ekspressbusser for å gjøre det til en mer attraktiv reisemåte• å redusere miljøproblemer for randbebyggelse langs dagens E18.Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er godkjent reguleringsplan for ny firefelts motorvegmed mere. I utgangspunktet vil grunnervervsprosessen for de enkelte eiendommerpåbegynnes etter at reguleringsplanen er vedtatt av Bamble kommune. De arealer somvegsystemet fysisk beslaglegger, fremgår av C- og D-tegningene i tegningsheftet. Arealenesom skal erverves er vist på W-tegningene.Alt planlagt vedlikeholdsarbeid skal skje ved at trafikken ledes over i motsatt kjøreretning dertrafikken blir gående på tofelts veg med redusert hastighet. Dersom begge kjøreretningene måstenges på strekningen Rugtvedt–Langrønningen, avvikles trafikken på dagens E18.Prosjektet E18 Rugtvedt–Dørdal skal finansieres med en kombinasjon av bompenger ogstatlige midler. Reguleringsplanen for E18 Rugtvedt–Dørdal ventes vedtatt i Bamblekommune i april 2013. Forutsatt tilføring av tilstrekkelige midler til videre planlegging oggrunnerverv, vil byggestart på strekningen kunne bli i årsskiftet 2014/2015. Da vilstrekningen kunne ferdigstilles i oktober 2017.E18 Rugtvedt–Dørdal8

Planbeskrivelse1 Bakgrunn for tiltaket1.1 InnledningI første halvdel av 1990-tallet ble det utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredningfor den aktuelle strekningen av E18. Det var den gang planlagt en tofelts motorveg med dentids standard. Kommunedelplanen ble godkjent i februar 1996.I oktober 2008 la Statens vegvesen fram rapporten «Konseptvalgutredning E18 Langangen–Grimstad». Her ble det blant annet anbefalt, i den videre planleggingen av anbefalt konsept 4(utvidelse til 4 felt i dagens trasé), at strekningene Rugtvedt – Dørdal og Tvedestrand –Arendal skulle prioriteres. Kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen, KS1, bleoffentliggjort 15. januar 2010. Regjeringen behandlet utredningen 25. januar 2010, ogbesluttet blant annet følgende:«Det skal som grunnlag for den videre planleggingen av strekningen E18 Langangen–Grimstad tas utgangspunkt i konsept 4, men i tillegg skal også konsept 5 (ny firefelts vei ikortest mulig trasé) utredes nærmere for strekningen nord og øst for Brevik, før det tasendelig stilling til trasé.Samferdselsdepartementet viser til St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 der delstrekningene Langangen – Dørdal og Tvedestrand – Arendal i første omgang erprioritert. Den videre utbyggingen på strekningen må bestemmes ut fra lønnsomhet ogtrafikkutvikling.»Etter at utbygging av E18 på strekningen Langangen – Dørdal ble en del av NTP 2010-2019,og vegvesenet opprettet et eget planprosjekt fra årsskiftet 2009/2010, ga både Bamblekommune og Telemark fylkeskommune klart uttrykk for at de ønsket en så rask planprosesssom mulig. Vegvesenet sitt utgangspunkt var at det var nødvendig å utarbeide en nykommunedelplan.I den videre samhandlingen mellom kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet ble detenighet om å holde fast på hovedalternativet som ble vedtatt i 1996, forutsatt at nyevurderinger ikke viste at andre linjevalg var vesentlig bedre.1.2 PlanprosessenHovedtrekk i prosessenStatens vegvesen gikk bredt ut med alternativsøk for senere å sile bort uaktuelle linjer påbakgrunn av innsamlet kunnskap om en rekke prissatte og ikke prissatte temaer. Vi blegjennom møter i samarbeidsgruppa, referansegruppa og åpent informasjonsmøte i juni 2010enige om å gå videre med to hovedalternativer. Disse to alternativene ga i alt 32kombinasjonsmuligheter.I forskrift om konsekvensutredning åpnes det i § 14 for å benytte planprogrammet til å tastilling til hvilke alternative lokaliteter man velger å videreføre som et konkretreguleringsplanarbeid etter plan- og bygningsloven. Vi valgte å benytte denne muligheten.Gjennom videre prosess, der politikere og administrativt personell fra Bamble kommune,Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark deltok aktivt, ble det enighet omlinjevalg. Vi kunne dermed gå rett på arbeidet med å utarbeide reguleringsplan.E18 Rugtvedt–Dørdal9

PlanbeskrivelseSilingsnotat fase 1 er datert 6. september 2010. Hovedhensikten med den silingsprosessen varå redusere antall veglinjer som skulle utredes videre. I silingsnotatet er beskrevet de veglinjersom har vært vurdert underveis i planprosessen. Notatet beskriver hvorfor prosjektet valgte ågå videre med to hovedalternativer, og hvorfor andre alternativer ikke burde være med i detvidere utredningsarbeidet. Notatet dokumenterer også prosessen som har vært rundt denneførste silingen av alternativer.Silingsnotat fase 2 er datert 10. desember 2010. Hovedhensikten med denne silingsprosessenvar å redusere antall veglinjer fra to hovedalternativer som ga 32 kombinasjonsmuligheter,ned til ett alternativ. Notatet beskriver de medvirkningsmøtene som har vært avholdt iforbindelse med silingsprosessen fram til og med fase 2. Silingsnotatet beskriver hvorfor deter valgt å gå videre med ett alternativ, og hvorfor de andre alternativene ikke burde være medi det videre utredningsarbeidet. I begrunnelsen er det beskrevet fordeler og ulemper med deenkelte linjene, og det er på bakgrunn av dette valgt linje for de enkelte delstrekningene. Valgav linje som ble foretatt innebærer at linja i prinsippet er fastlagt, men det ble understreket atdet i det kommende reguleringsplanarbeidet ville være rom for noe justering av den valgtelinja.Statens vegvesen utarbeidet forslag til planprogram, datert 10. desember 2010. Dette ble sendtpå høring i perioden 15. desember 2010 – 4. februar 2011. Det ble samtidig varslet formelloppstart av reguleringsplanarbeidet i henhold til § 3-7 i plan- og bygningsloven. Det kom inn27 høringsuttalelser. Forslaget til planprogram med innkomne høringsuttalelser ble behandleti Bamble kommunestyre 31. mars 2011. Vedtaket lyder (sitat):• «Innstillingen enstemmig vedtatt• Kommunestyret konstaterer at den nye E18 vil være et betydelig inngrep i naturenmed store konsekvenser for friluftsliv, skogsdrift og jakt. Det legges derfor til grunn atdet i det videre planarbeidet gjøres en grundig vurdering av mulighetene for å avbøtedette ved å anlegge tunneler/miljøtunneler.• Bamble kommune anmoder Statens vegvesen å planlegge utbygging i traséen med 26meters vegbredde.» (Sitat slutt.)For å oppfylle planprogrammet og Bamble kommunestyrets vedtak, er det utarbeidet følgendenotater/dokumenter;• E18 Rugtvedt–Dørdal. Konsekvensutredning (hovedrapport og deltemarapporter).Datert oktober 2012.• E18 Rugtvedt–Dørdal. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Tilleggsvurdering.Vurderte tunnelalternativer. Datert januar 2012.• ROS-analyse E18 Rugtvedt–Dørdal. Datert 7. september 2012.• E18 Rugtvedt–Dørdal. Klimagassutslipp. Innarbeidet som eget kapittel 7.6 itiltaksbeskrivelsen (dette dokumentet) datert 12. oktober 2012.Når det gjelder Bamble kommunes anmodning om å planlegge utbygging i traséen med 26meters bredde, som i klartekst betyr å bygge vegen med 3 meters skuldre på hver side avvegen, strider dette mot gjeldende vegnormaler. Telemarksbenken på Stortinget tokspørsmålet opp i et eget brev til samferdselsministeren. Svaret var at gjeldende vegnormalerskal følges.E18 Rugtvedt–Dørdal10

PlanbeskrivelseEksterne møter i prosessenFra oppstart av planleggingen og fram til utleggelse av reguleringsplan med tilhørende KUhar det vært avholdt en rekke eksterne møter, blant annet:• 11 møter i samarbeidsgruppa• 8 møter i referansegruppa• 5 åpne informasjonsmøter på Rugtvedt, i klubbhuset til Bamble idrettsforening• 2 åpne informasjonsmøter på Dørdal, i velforeningens lokaler• 3 møter med politiske utvalg i Bamble kommune (Ett møte i henholdsviskommunestyret, formannskapet og teknisk utvalg)De omtalte møtene har vært viktige arenaer for medvirkning i prosessen.I tillegg til disse møtene har det vært en rekke møter med grunneiere, møter medFylkesmannen i Telemark, NVE m.m.TunnelvurderingerProsjektet har vurdert mange alternative veglinjer på strekningen Rugtvedt – Dørdal. Tunnelerer vurdert ved Rugtvedtgrenda/Hegna, Lønnryggåsen, Vardås, Breimyråsen, Hølsåsen,Skipsås og Hanfangåsen. Det er utarbeidet en egen rapport som beskriver de veglinjene somhar vært vurdert, og hvor en eller flere tunneler inngår. Tunnelalternativene er vurdert oppvegvesenets foreslåtte linje. Det ble konkludert med at bruk av tunnel ikke var mestfordelaktig på noen av de vurderte strekningene.Vurdering av mulig omlegging av GongeelvaFor å unngå høy fjellskjæring i Hanfangåsen, ble det vurdert å flytte Gongeelva over enkortere eller lengre strekning. Tre ulike alternativ ble vurdert. I den forbindelse ble detutarbeidet notater om vannmiljø (hydrologiske vurderinger), vannfaglige forhold (fisk etc.),landskapsvurderinger og geoteknisk vurdering. Fylkesmannen i Telemark og NVE varinvolvert i prosessen. Konklusjonen ble at den beste løsningen i området vil være å unngå åberøre Gongeelva.Kryssplassering i vestProsjektet vurderte en løsning med kryss ved Langrønningen som det beste. En gruppe påDørdal foreslo imidlertid at krysset burde plasseres ved Bakkevannet. Et av argumentene varat det ville tjene Dørdalsamfunnet bedre. Kragerø kommune sluttet seg til en slik plassering.Den alternative kryssløsningen ble tegnet opp og grovt kostnadsberegnet. Det foregikk enprosess høsten 2011, der både samarbeidsgruppa og referansegruppa ble trukket inn. Idesember 2011 ble det tilslutning til vegvesenets forslag om kryss ved Langrønningen.Kryssløsning Rugtvedt – eksisterende E18s tilslutning til kryssetI forbindelse med kryssløsningen på Rugtvedt ble det vurdert på hvilken side av krysset, øst(mot Stokkevannet) eller vest, dagens E18 som lokalveg fra/til sør skulle føres inn i krysset.E18 Rugtvedt–Dørdal11

PlanbeskrivelseEtter grundige vurderinger ble det valgt å føre lokalvegen inn i rundkjøringen på østsiden avkrysset.Avslutning ved BakkevannetFirefelts ny E18 avsluttes der ny veg tilpasser seg dagens E18 ved Bakkevannet. Da går vegenover fra firefelts veg med midtrekkverk til tofelts veg med midtrekkverk. Den totaleveglengde ny veg er 17,9 km, hvorav 16,8 km er firefelts veg.Fra der prosjektet E18 Rugtvedt–Dørdal avsluttes, er det i gang planlegging for videreføringav midtrekkverk videre sørover til Tangen. Når det prosjektet kan komme til utførelse, erforeløpig uvisst.1.3 MålMål for prosjektet har vært:• å redusere kjøretiden mellom Rugtvedt og Dørdal• å bedre framkommeligheten for alle brukere av vegen• å redusere ulykkesfrekvensen for alle trafikkantgrupper• å bedre effektivitet for ekspressbusser for å gjøre det til en mer attraktiv reisemåte• å redusere miljøproblemene for randbebyggelsen langs dagens E18Måloppnåelsen er utfyllende behandlet i konsekvensutredningen. Tiltaket vil gi færre ulykkerfor biltrafikk som følge av sikrere veg med høyere standard. Gående og syklende langseksisterende E18 vil ferdes sikrere pga. redusert biltrafikk. Beregnet tidsgevinst forgjennomgående trafikk utgjør 5-6 minutter. Dette vil også gjelde for ekspressbusser.Miljøproblemene langs dagens E18 vil reduseres som følge av at trafikken flyttes. Tiltaket girgod måloppnåelse for alle de prosjektspesifikke målsettingene.E18 Rugtvedt–Dørdal12

Planbeskrivelse2 Kostnader og tidsplan2.1 Nasjonal Transportplan – finansieringI Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 er prosjektet E18 Langangen – Dørdal prioritertmed oppstart i perioden 2014 – 2019. I transportetatenes forslag til NTP 2014 – 2023 erprosjektet E18 Rugtvedt – Dørdal foreslått med oppstart i perioden 2018 – 2023 innenforplanteknisk ramme. Dersom planrammen økes med 20 prosent, foreslås prosjektet ferdigstilt isamme periode. Dersom planrammen økes med 45 prosent, foreslås oppstart i perioden 2014– 2017.Prosjektet E18 Rugtvedt – Dørdal skal finansieres med en kombinasjon av bompenger ogstatlige midler. Av en totalkostnad på 2 800 mill. kr, er det i transportetatenes forslag til NTP2014 – 2023 forutsatt 1 550 mill. kr som statlig finansiering, og de resterende 1 250 mill. krsom annen finansiering.Bompengefinaniseringen inngår i et samlet bompengeopplegg for strekningen Langangen -Dørdal. Bompengeinnkrevingen på hver parsell starter samtidig med at parsellen åpner sommotorvei med fire felt (etterskuddsinnkreving). Det skal betales bompenger i begge retninger.I hver bomstasjon innkreves bompenger i maksimalt 15 år.I bomstasjonen på strekningen Rugtvedt – Dørdal (plassert mellom kryssene Rugtvedt ogLangrønningen) er bomavgiften for lett bil anslått til nærmere 50 kr i hver retning (Jfr.«Mulighetsstudie E18 Langangen – Dørdal» datert 25.11.2010). Det tas forbehold om atbomavgiften kan bli endret etter hvert som den reelle utbyggingskostnaden blir avklart.Det vil bli utarbeidet en egen stortingsproposisjon om finansiering av strekningen Rugtvedt –Dørdal.2.2 Byggestart – vegåpningReguleringsplanen for E18 Rugtvedt–Dørdal ventes vedtatt i Bamble kommune i april 2013.Forutsatt tilføring av tilstrekkelige midler til videre planlegging og grunnerverv, vil byggestartpå strekningen kunne bli i årsskiftet 2014/2015. Da vil strekningen kunne ferdigstilles ioktober 2017.2.3 NøkkeltallProsjektet omfatter bygging av en 16,8 km ny firefelts veg med vegbredde på 20 meter. Itillegg foreslås det regulert ca. 1,2 km tofelts veg med midtdeler. Prosjektet omfatter flerestore bruer, døgnhvileplass med 25 oppstillingsplasser for vogntog, serviceanlegg ograsteplass. Det er ingen fjelltunneler på strekningen, men det er planlagt tre miljøtunneler. Toav disse er viltkryssinger. Ny E18 blir 1,6 km kortere enn dagens E18.E18 Rugtvedt–Dørdal13

Planbeskrivelse2.4 AnleggskostnaderAnleggskostnadene for hele strekningen Rugtvedt – Dørdal er antatt å bli:2.800 millioner kroner (2012-kroner).Usikkerheten i det foreliggende kostnadsoverslaget er på +/- 25 %.Endelige kostnader for reguleringsplanen vil bli beregnet etter at planen har vært ute tiloffentlig ettersyn. Dette for å kunne innarbeide eventuelle endringer i kostnadsoverslaget.Kostnadene skal da beregnes med en usikkerhet på +/- 10 %.E18 Rugtvedt–Dørdal14

Planbeskrivelse3 Prosjektets betydning3.1 Dagens situasjonTrafikale virkninger blir behandlet grundig i hovedrapport for konsekvensutredningen.Strekningen Rugtvedt–Dørdal hadde i 2011 en gjennomsnittlig døgntrafikk (årsdøgnstrafikk,ÅDT) på cirka 10 000 kjøretøy. Av disse er cirka 1 700 tunge kjøretøy. Andelen tungekjøretøy har ligget på ca 16-17 % de siste 10 år. Døgntrafikken var omtrent 8 000 i 2002, såtrafikken har vokst med 25 % på 9 år. De siste 4 årene har veksten imidlertid flatet ut slik attrafikken kun har økt marginalt siden 2008.Figur 3-1: Års og månedsdøgntrafikk for E18 Stokkebakken 2008 – 2012.Dagens trafikksituasjon er preget av en vesentlig sesongvariasjon med en julitrafikk somligger 50 % over årsgjennomsnittet. I juli 2011 passerte 15 500 kjøretøy tellepunktet påStokkebakken.3.2 Fremtidig situasjonTrafikksituasjonen i 2040 er beregnet i Regional transportmodell som er beskrevet nærmere ikapittel 4.1. Modellen er basert på Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkning,arbeidsplasser og inntektsnivå. Beregningene gir en forventet trafikkvekst på ca. 40 % til omlag 14 000 kjøretøy på strekningen i 2040. I henhold til Vegdirektoratets retningslinjer skaldet bygges firefelts motorveg når forventet trafikk 20 år etter åpning overstiger 12 000kjøretøy i døgnet. Dette tilsier at det er behov for firefelts motorveg på strekningen.3.3 TrafikksikkerhetE18 Rugtvedt – Dørdal bygges som 4-felts motorveg. Det medfører fysisk midtrekkverk påhele strekningen, noe som forhindrer møteulykker. I tillegg blir sideterrenget utformet slik atbiler som kjører ut ikke får bråstopp. Dette reduserer konsekvensene ved en eventuellutforkjøringsulykke. Det blir bare to kryss på strekningen, et på Rugtvedt og et påLangrønningen.E18 Rugtvedt–Dørdal15

PlanbeskrivelseDagens E18 har varierende standard med mye randbebyggelse og mange avkjørsler og kryss.Sammen med stor trafikk fører dette til mange alvorlige ulykker.Tall fra E18 i nordre Vestfold, 8 år før og etter motorvegutbyggingen i 2002, gir enulykkesreduksjon på 29 prosent for antall ulykker, 30 prosent for antall lettere skadde og 86prosent for antall hardt skadde og drepte. Tilsvarende ulykkesreduksjoner anses realistiskogså for E18 Rugtvedt–Dørdal.For å vurdere konsekvensene av den forelagte planen, ble det gjennomført en internrisikoanalyse i mai 2011. Rapporten «Risikovurdering E18 Rugtvedt – Dørdal» er datert30.august 2011.Etter ønske fra prosjektet ble det gjennomført en intern risikoanalyse av kryssløsningen påRugtvedt 25. april 2012. Risikovurderingen ble gjennomført i forbindelse med møte iregionalt nullvisjonsforum. Rapporten fra analysegruppa anbefalte fire tiltak. Tre av dissetiltakene er tatt til etterretning. Det fjerde tiltaket omhandlet løsningen for syklister ogfotgjengere i området. Prosjektet har valgt å opprettholde den opprinnelig foreslåtte løsningenfor syklister og fotgjengere, og har begrunnet hvorfor i et eget skriv datert 08. juni 2012.Det er gjennomført en egen ROS-analyse for prosjektet. Denne omhandler ogsåtrafikksikkerhet, og er omtalt i kapittel 8.E18 Rugtvedt–Dørdal16

Planbeskrivelse4 Tidligere planer4.1 E18 Rugtvedt – Dørdal. Kommunedelplan medKU, vedtatt 22. februar1996Planarbeidet med kommunedelplan for ny E18 fra Rugtvedt til Dørdal pågikk i første halvdelav 1990-tallet, for en tofelts veg. Det ble utarbeidet konsekvensutredning. Endelig valg avtrasé ble gjort av kommunestyret 22. februar 1996.Da planarbeidet med ny firefelts E18 på denne strekningen startet i januar 2010, anså Statensvegvesen det som nødvendig å vurdere trasévalget på nytt. Kommunedelplanen var den gangutarbeidet med tanke på at det skulle bygges tofelts veg, og det har siden 1996 dessutenkommet en rekke nye lover og forskrifter som må tas hensyn til i planarbeidet.4.2 Reguleringsplaner som berøresOmregulering Rugtvedt m/Stokkevannet, egengodkjent 19. februar 1993Reguleringsplan for ny tofelts E18 med toplanskryss. Det er også regulert inn næringsområderog friområder i området.Vårt reguleringsplanforslag medfører at deler av denne reguleringsplanen erstattes.Rv. 353 Rugtvedt-Surtebogen, stadfestet 5. januar 2007Reguleringsplan for omlegging av rv. 353 Rugtvedt–Surtebogen, egengodkjent 15. september2005 og stadfestet av Fylkesmannen i Telemark 5. januar 2007. Vegen ble overtatt avTelemark fylkeskommune og nedklassifisert til fylkesveg i forbindelse medforvaltningsreformen. Denne reguleringsplanen på nåværende fylkesveg 353 starter irundkjøringen på vestsiden av E18-krysset på Rugtvedt. Derfra går traséen vestover til Findal,og videre til Surtebogen omtrent i dagens vegtrasé.Rugtvedt / del av Stokkevannet, egengodkjent 18. juni 2009Denne planen erstattet del av rv. 353 Rugtvedt-Surtebogen. Planen regulerer stort sett diversenæringsvirksomhet.Vårt reguleringsplanforslag medfører at deler av denne reguleringsplanen erstattes. Dettegjelder en mindre justering av gang- og sykkelveg og kulvert.E18 Rugtvedt–Dørdal17

Planbeskrivelse5 Beskrivelse av reguleringsplan5.1 InnledningLinje 13700 innebærer følgende linjevalg for ny E18:• Firefelts veg i dagen fra Rugtvedt til Dørdal med unntak av tre miljøtunneler;Rugtvedttunnelen (122 meter), Vardåstunnelen (70 meter) og Langrønningtunnelen(60 meter).• Vegen er lagt forholdsvis høyt i terrenget, hvilket innebærer mange bruer. Detplanlegges ti nye bruer på strekningen. De vil bli bygget ved Hegna, Hydal,Vinterdalen, Tinderholt, Mørkekjerra, Stemmen, Svartholt, Rønholtdalen, Sprangfossog Hanfang. I kap. 5.6 er det vist en oversikt over bruene.• Det planlegges også en rekke overgangsbruer og kulverter på strekningen.• Den nye vegen går stort sett i skogsområder nord for dagens E18. Ved Rugtvedt og fraRosland til Bakkevannet går vegen i omtrent samme trasé som dagens E18.• Det planlegges to større kryssområder med av- og påkjøring og tilknytning til lokaltvegnett. Kryssene blir på Rugtvedt og Langrønningen. Det er ikke tatt stilling tilhvorvidt ny tunnel i Høgenhei havner på øst- eller vestsiden av dagens tunnel(Bambletunnelen). Dette vil bli avklart gjennom arbeidet med kommunedelplan forE18 Langangen–Rugtvedt.Det henvises til tegninger for mer informasjon.Figur 5-1 Fjellskjæring i Hanfangåsen(Tegnet av Ole Thorleif Bommen)E18 Rugtvedt–Dørdal18

PlanbeskrivelseI det etterfølgende er planens innhold relativt detaljert beskrevet punkt for punkt og tema fortema. I beskrivelsen under hvert enkelt punkt er det ofte henvist til tegningstyper ogtegningsnummer. Disse henvisningene refererer seg normalt til tegningene i detaljplanenstegningshefte (planhefte 2). Til alle tegningstyper er der gitt en bokstavkode og fortløpendenummerering.Tegningsheftet er ment å være en illustrasjonsplan til reguleringsplanen. Illustrasjonsplanenskal vise for omgivelser og berørte hvordan veganlegget vil kunne se ut i en fremtidigsituasjon. W-tegningene viser eksisterende og fremtidige eiendomsgrenser, samthjemmelshavere til den enkelte eiendom. C-tegningene (plan og profil) danner sammen medW-tegningene grunnlaget for reguleringsplantegningene.Reguleringsplanen viser de arealer som vil bli tatt i bruk i forbindelse med byggingen avvegen, samt de arealer som permanent må erverves til det fremtidige veganlegget medtilhørende tekniske anlegg. Reguleringsplanen gir hjemmel for ekspropriasjon av nødvendigarealer og rettigheter for utbyggingsperioden og fremtidig situasjon.Etter at reguleringsplanen er vedtatt, vil det bli utarbeidet byggeplan for prosjektet. Dette erde detaljerte tegningene som det skal bygges etter. Byggeplanen vil ikke bli gjenstand forformell behandling og høring, men det vil bli tatt kontakt med berørte grunneiere og etateretter behov i forbindelse med utarbeidelsen av byggeplanen. I byggeplanfasen må man i allhovedsak omregulere dersom man ikke holder seg innenfor formålsgrensene.5.2 VegstandardNy E18Ny E18 er planlagt som en veg med standardklasse S8 i henhold til Statens vegvesenshåndbok 017 Veg- og gateutforming, 2008. Fartsgrensen er forutsatt å bli 100 km/t.Vegen har en normalbredde på 20 m fra ytterkant skulder til ytterkant skulder. Kjørefeltene er3,5 m brede. Total bredde på midtdeler inkludert skulder er 3 m. Ytre skuldre er 1,5 m bred.Se figuren nedenfor eller F-tegningene i tegningsheftet.I kryssene er rampenes normalbredde er 5,5 m inkludert skuldre. I tillegg kommerbreddeutvidelser i kurver.Figur 5-2: Tverrprofil S8 fra håndbok 017. Tegningen viser gjeldende normal. Det er gitt aksept for tre metermidtdeler, slik at total vegbredde er 20 m.På den siste strekningen langs Bakkevannet er vegen planlagt med standardklasse S5. Det vilsi 12,5 m vegbredde med fysisk midtdeler.E18 Rugtvedt–Dørdal19

PlanbeskrivelseFigur 5-3: Tverrprofil S5 fra håndbok 017. Tegningen viser gjeldende normal.SekundærvegerFv. 363, eksisterende E18Planlegges med standardklasse H2, dvs. 7,5 m vegbredde.Fv. 206, Nensethveien:Planlegges med standardklasse Sa1, dvs. 4,0 m vegbredde.Fv. 211, RørholtveienPlanlegges med standardklasse Sa1, dvs. 4,0 m vegbredde.Fv. 363, mot HelleDenne planlegges som omkjøringsveg i anleggsperioden, og det legges opp til standardklasseS1, dvs. 8,5 m vegbredde.LandbruksvegerLandbruksklasse 3, min. 4,0 m vegbredde (bilveg).Landbruksklasse 7, min 3,5 m vegbredde (traktorveg).5.3 Estetisk utformingLandskapskarakterLandskapet på strekningen som traséen er planlagt i, består i hovedsak av et småkupertskoglandskap men noen overordnede hovedkorridorer og mindre daler på kryss og tvers.Landskapet kan karakteriseres som urørt og helhetlig med få tekniske synlige inngrep, noesom gir landskapet en høy egenverdi. På grunn av den småkuperte karakteren er landskapetlite eksponert og kan betraktes som robust i forhold til å absorbere store inngrep.Det er lite bebyggelse som får innsyn til tiltaket sett i forhold til lengden på strekningen. Ihver ende av parsellen er det gårds- og boligbebyggelse men det i naturlandskapet er mindreplasser og gårder som får noe innsyn.LinjeføringProsjektet har betydelige miljømessige og landskapsfaglige utfordringer. Det er forsøkt åutvikle en veglinje som ligger best mulig i terreng innfor de rammene en firefelts motorveggir. Ulike tunnelalternativer er vurdert, men forkastet basert på landskapsfaglige,topografiske, geologiske og økonomiske grunner.E18 Rugtvedt–Dørdal20

PlanbeskrivelseUnder planleggingen har blant annet følgende kriterier blitt lagt til grunn:• Vegens linjeføring skal optimaliseres.• Vegen skal tilpasses landskapets topografi, blant annet skal bryting avhorisontlinje som medfører siktskår, unngås.• God kjøreopplevelse, dvs. variasjon og utsikt, skal vektlegges.• Det skal tilstrebes massebalanse.• Verdifull vegetasjon skal bevares.• Kryssløsningene skal være så enkle og logiske som mulig.Det har vært en målsetting å unngå sammenhengende høye tosidige skjæringer. Skjæringer erbetraktet som varige sår, mens fyllingene lar seg revegetere. Det er lagt vekt på å gå utenforbratte og markerte fjellsider framfor å gå inn i dårlig fjell. Det er vurdert som bedre med høyefyllinger og skjæringer i innerkurve framfor i ytterkurve (bedre for reiseopplevelsen).Fyllingsskråning skal etter gjeldende reguleringsplan normalt være 1:2. Der dethensiktsmessig er skråningene slakket ut for å forankre linjen bedre til terreng, men også for åredusere rekkverksbehovet på strekningen.ReiseopplevelseReiseopplevelse er et viktig begrep for å beskrive trafikantenes opplevelse av å ferdes påvegen, og er derfor også av betydning for trafikksikkerheten. Økt fokus på opplevelse vilkunne redusere følelsen av monotoni og tretthet. («Trafikantens opplevelse – Teori ogmetode», desember 2005). Trafikantens opplevelse handler om opplevelsen av vegen ogsidelandskapet uavhengig av parselldeler.Tverrprofilet ny E18Tverrprofilet har stor betydning for reiseopplevelsen. Der vegen er planlagt i skjæring, ogspesielt i tosidige høye skjæringer, er det en fordel å ha et bredt profil for å skape størreåpenhet og lys i vegrommet. Skjærings- og fyllingsprofilet som er lagt til grunn iprosjekteringen av ny E18 framgår av figur under.Figur 5-4: Prinsippet som er lagt til grunn ved fjellskjæring og fylling.Dette profilet gir et åpnere og lysere vegrom sammenlignet med et tradisjonelt smalere profil,hvor skjæring ligger nærmere vegbanen. Løsningen vurderes som bedre estetisk ved at den giret grønnere og mykere vegmiljø med større avstand til fjell.E18 Rugtvedt–Dørdal21

PlanbeskrivelsePå enkelte strekninger er lave skjæringer slakket ut til 1:2 for å unngå sagtanneffekter eller forå få bedre utsikt og kontakt med landskapet omkring.Midtdeler skal utformes som en liten grøft mellom kjørebanene. Midtdeleren bør tilsås medgress.MassebalanseDet henvises til kap. 5.13 Masseoversikt kap. 5.14 Deponiområder.Massebalanse har vært tema gjennom hele planprosessen fram til reguleringsplanforslaget.Valg i forbindelse med linjeføring, kurvatur og tverrprofil har stor betydning formassebalansen.Reguleringsplanforslaget gir et stort overskudd av steinmasser, og det vil være behov formassedeponier langs linja. Prinsippet som er fulgt i prosjektet, er å legge overskuddsmasseneinntil vegkroppen ved å slake ut skråninger og forme nytt terreng.Det er foreslått en rekke deponiområder som skal sikre tilstrekkelig areal tiloverskuddsmassene. I byggeplanfasen bør det tilstrebes å optimalisere linjen for å reduseremasseoverskuddet og begrense arealbeslaget.Tiltak i kryssområdeneDet henvises til kap. 5.4 Kryss og O-tegninger i tegningsheftet.Dagens kryssområde på Rugtvedt vil få ny utforming. I stedet for en åpenrundkjøringskonstruksjon er det foreslått en oval rundkjøring oppe på en miljøtunnel. Ikryssområdet legges det opp til høy standard på utforming og materialbruk. Det bør benytteskantstein av granitt.Figur 5-5: Illustrasjon kryss RugtvedtE18 Rugtvedt–Dørdal22

PlanbeskrivelseKryssområdet ved Langrønningen er vurdert å ha en landskapsmessig god forankring i ennaturlig «skål-form» i terrenget. Kryssområdet omfatter i tillegg et serviceanlegg medrasteplass, bensinstasjon og døgnhvileplass for tyngre kjøretøy. Også i dette området leggesdet opp til høy standard på utforming og materialbruk. Det bør benyttes kantstein av granitt.Figur 5-6: Illustrasjon kryss LangrønningenTiltak rundt konstruksjoner, bekker og vannvegerDet skal bygges bruer for E18, overgangsbruer, kulverter og miljøtunneler for viltkryssing påstrekningen. Det er lagt opp til at konstruksjonene og utforming av terreng omkring disse gisen helhet som er gjennomgående langs hele linjen.Figur 5-7: Eksempel: kulvert og bru på parsellen E18 Sky–Langangen i Larvik kommune.I forbindelse med kryssing og omlegging av bekker og nye vannveger skal utformingen være«naturlik» uten tekniske rette linjer.E18 Rugtvedt–Dørdal23

PlanbeskrivelseFigur 5-8: Illustrasjon av vannveger som har fått en naturlik utforming.Anleggsveger og riggområderDet henvises til kap. 5.11 Anleggsveger og riggområder.Midlertidige rigg- og anleggsområder skal etter bruk istandsettes til opprinnelig stand.Ved bygging av anleggsveger bør sprengning og andre inngrep unngås så langt det er mulig.Det skal på utsatte steder settes opp anleggsgjerde for å ivareta eksisterende vegetasjon i størstmulig grad. Det benyttes fiberduk ved etablering av midlertidige riggområder oganleggsveger.VegetasjonsetableringDet skal i hovedsak tas vare på all vekstmasse med tanke på gjenbruk. Jord med innslag avåkerugras eller fremmede skadelige arter skal ikke brukes (se også miljømål for naturmiljøside 64). Grøntanleggsplanter som er vurdert å utgjøre en risiko for stedegent biologiskmangfold, jf. norsk svarteliste, og som vegvesenets strategi/handlingsplan har identifisert somrisikofylt i regionen, skal ikke benyttes.Ny vegetasjon skal forholde seg til omgivelsenes karakter. Artssammensetningen skaltilpasses eksisterende vegetasjon, være hardføre og ta hensyn til effektiv skjøtsel ogvedlikeholdsarbeid av grøntarealet. Vegetasjonen skal ikke være sikthindrende.I skogsområder skal etableringsmetoden være naturlig revegetering. Toppmasser skal sjaktesforsiktig av og lagres for seg slik at frø og plantedeler kan spire og bli til nye planter. Det skalikke gjødsles, sprøytes eller tilsåes med gress, med mindre det er nødvendig i forhold tilerosjon eller tiltak knyttet til diffus avrenning. En bør også være oppmerksom på atvegetasjon oppe på skjæringstoppene er vindutsatt, og at det kan være fare for rotvelt. Noe avdenne utsatte vegetasjonen bør fjernes.Det skal ikke kjøres med tunge kjøretøy på topp massene. Komprimering av masser ødeleggerjordstruktur og massene blir vanskeligere å håndtere. Toppmasser skal legges løst tilbake.StøyskjermingDet henvises til kap. 5.19 støyberegning og støyskjerming.Der det er beregnet behov for støyskjerming mot bebyggelse, er det i første rekke vurdertstøyskjermer langs støykilden. Det er også aktuelt med lokale skjerminger. Ved Polland er detplanlagt en mindre voll i kombinasjon med støyskjerm. Støyskjerm er ikke planlagt høyereenn 3 m, og det anbefales pileskjerm eller tilsvarende.E18 Rugtvedt–Dørdal24

PlanbeskrivelseDet er planlagt støyskjermer på enkelte av bruene. Støyskjermene er da vurdert i forhold tilfriluftsinteresser. Transparente støyskjermer vil gi nødvendig støyskjerming samtidig somutsikt for trafikantene ivaretas.Figur 5-9: Eksempler på aktuelle løsninger for støyskjerming.Bruer, kulverter, murer og miljøtunneler/viltovergangerDet henvises til kap. 5.6 Konstruksjoner og forprosjekt konstruksjoner (Multiconsult).I veganlegget inngår det et stort antall konstruksjoner som er med på å prege prosjektet. Deter lagt vekt på at de ulike konstruksjonene (bruer, kulverter, murer med mer) får en helhetlig,logisk og estetisk god kvalitet, både når det gjelder formspråk, materialbruk og farge.Konstruksjonene skal harmonere med landskapet og tilpasses terrenget på hvert enkelt sted.Støttemurer av naturstein skal benyttes i tilknytning til kulverter og for å stramme innskråninger der dette anses som nødvendig.Det skal etableres to viltoverganger på strekningen. I byggeplanfasen skal det vurderesstøyskjermingstiltak ved disse viltkryssingene.RekkverkDet har et mål å redusere behovet for vegrekkverk langs E18. Et godt alternativ til rekkverk erå bearbeide sideterrenget.Overgang av brurekkverk og vegrekkverk skal ikke være butte, men tas over en lengrestrekning.Rekkverket bør ikke være for dominerende, slik at det hindrer utsikten til landskapet. Detanbefales rekkverk med åpen karakter (for eksempel rørrekkverk).Det er prosjektert tosidig rekkverk for midtrabatten. Midtstilt rekkverk kan være aktuelt, ogdette er benyttet på firefelts motorveg andre steder. Ut fra en estetisk vurdering vil et sentrertrekkverk gi en vesentlig bedre symmetri og åpenhet i siktretning, og det anbefales å vurderedette nærmere i byggeplanfasen.E18 Rugtvedt–Dørdal25

PlanbeskrivelseFigur 5-10: Eksempel på rørrekkverk og midtstilt rekkverk.ViltgjerdeSom prinsipp skal det være tosidig viltgjerde langs hele E18, bortsett fra på toppen av høyeloddrette skjæringer som er umulige å forsere for dyr. Viltgjerdet er planlagt avsluttet førRugtvedtområdet.Gjerdet må plasseres slik at det i minst mulig grad dominerer synsinntrykket langs vegen. Detkan gjøres ved at viltgjerdet plasseres mot en skogkant eller terrengform. Et viktig prinsipp erå få plassert gjerdet slik at den vertikale linjeføringen ikke varierer for mye. Det vil si atgjerdet ikke går opp og ned i forhold til vegen, og vi oppnår et rolig og ryddig inntrykk.Gjerdet kan ved høye fyllinger plasseres i fyllingen, men skal plasseres minimum 10 m fravegkant.Viltgjerdene må tette helt inn til landkar/ kulverter/ terreng slik at det ikke blir åpninger imellom dem.BelysningDet henvises til kap. 5.17 Belysning/ tekniske installasjoner/ trafikkstyring.Belysningen skal beskrive linjeføringen, og ikke være blendende. Mastene skal stå på sideneav vegen. Ut fra estetikk vurderes det som bedre å ha flere lave master enn få høye master.Mastehøyden kan variere. For av- og påkjøringsramper, samt lokalveger benyttes fortrinnsvis10 -12 m høye master. For mindre veger kan det benyttes 8-10 m høye master. Mastehøydebør ikke overskride 12 meter.Det bør vurderes om mastehøyden langs E18 kan reduseres inn mot viltkryssingene for å spreminst mulig lys oppe på lokket.Effektbelysning skal vurderes i byggeplanfasen. Lyssetting av kryssområder, broer, byggverkeller naturobjekter kan øke reiseopplevelsen og skape viktige referansepunkter på reisen.Skilt og vegutstyrDet henvises til kap. 5.18 Skilting og oppmerking.Det er strenge retningslinjer for skilting og plassering av skilt. Skilt og skilttavler skal stå isamme forhold til vegkant, og samordnes med plassering av belysning, vegetasjon ogrekkverk.Materialbruk, type og farge på oppsettingsutstyr og farge på skiltplatebakside skal væregjennomgående, og vurderes helhetlig og koordinert med annet utstyr på strekningen.E18 Rugtvedt–Dørdal26

PlanbeskrivelseBygg og utstyrTrafoer og pumpestasjoner skal være mest mulig anonyme, og bør bygges inn i terrenget.Utstyr og elementer skal tones ned i utforming og fargebruk, og plasseres slik at deunderordner seg landskapet best mulig. Det skal være en enhetlig og gjennomgåendematerial- og fargebruk på hele strekningen.AnleggsfasenI anleggsfasen vil det være aktuelt med midlertidige tiltak på arealer som grenser inn til E18-traséen. Disse arealene er vist som midlertidige arealer med skravur på reguleringsplankarteneog med beskrivende tekst i reguleringsbestemmelsene.Det vil bli stilt krav til at anleggsområdene er godt planlagt og holdes ryddige, og at de ikkebeslaglegger mer areal enn nødvendig. Det skal for øvrig utarbeides en Rigg- ogmarksikringsplan og en Ytre miljøplan som skal sikre at de føringer som er gitt gjennomarbeidet med reguleringsplanen, blir videreført i den videre detaljprosjekteringen og vedanleggsgjennomføringen.5.4 KryssRugtvedtKrysset på Rugtvedt er en utvidelse av dagens trafikkløsning, der ny firefelts E18 legges i en122 m lang miljøtunnel. Oppå tunnelen er det planlagt en oval rundkjøring for å avvikletrafikken fra rampene og lokalvegsystemet for øvrig. Dagens E18, fremtidig fv. 363, føres inni denne rundkjøringen langs Stokkevannet på østsiden. Adkomst til bensinstasjon,bussterminal, vegkro og næringsområde får egen vegarm på østsiden av rundkjøringen.Rv. 354 blir liggende som i dag, og kobles til ny rundkjøring på vestsiden av krysset.Framtidig fv. 353 Rugtvedt–Surtebogen skal også føres inn på denne rundkjøringen.Ved å bygge miljøtunnel reduseres det totale arealbehovet for kryssområdet på tross av at E18utvides fra to til fire kjørefelt. Arealet som frigjøres på østsiden av krysssområdet foreslåsbrukt til parkering for bussterminalen.LangrønningenKrysset på Langrønningen planlegges som standard ruterkryss med en rundkjøring på hverside av primærvegen. Det reguleres inn et stort område kryssets sørvestre del. Det planleggesher døgnhvile for vogntog, rasteplass samt vegserviceanlegg med bensinstasjon og vegkro.Det legges opp til døgnhvile med plass til 25 store kjøretøy. I tillegg reguleres det inn et arealsom gir mulighet for å utvide kapasiteten med ytterligere 25 plasser.Det planlegges busstopp for ekspressbusser på de to vestre rampene. Adkomst til heleanlegget foregår via det lokale fylkesvegnettet, som kobles til krysset i den søndrerundkjøringen.Det er utarbeidet et forslag til hvordan kryssområdet med tilhørende vegserviceanlegg kanutformes, se O-tegningene.Statens vegvesen skal erverve grunn til hele området.E18 Rugtvedt–Dørdal27

Planbeskrivelse5.5 LinjeføringLinjeføring E18Ny firefelts E18 på strekningen fra Rugtvedt til Dørdal ligger vest og nord for eksisterendeE18 fra Rugtvedt fram til vestre Rosland, i til dels stor avstand (1 – 2 kilometer) fra dagensE18. Videre vestover mot Dørdal følger vegen dagens veg ved Langrønningen, mens den gårnord for bebyggelsen på Dørdal. Den nye vegen knyttes inn på dagens E18 ved Bakkevannet.Håndbok 017 Veg- og gateutforming er lagt til grunn ved fastleggelse av horisontal- ogvertikalkurvatur.Vegen ligger relativt høyt i terrenget, noe som er positivt for kjøreopplevelsen. Da landskapeter variert, med en del daler og høydedrag, medfører det at det må bygges en del bruer. Bruenereduserer barriereeffekten for mennesker og dyr. Det er ikke fjelltunneler på strekningen. Itillegg til bruer bygges det tre miljøtunneler på strekningen, en i forbindelse med krysset påRugtvedt, en i Roslanddalen ved Vardås og en vest for krysset på Langrønningen. De tosistnevnte er planlagt som viltkryssinger.Linjeføring sekundærvegerNy fylkesveg 363 som erstatning for eksisterende E18 mellom vestre Rosland og Lillejorde:Ny firefelts E18 er fra vestre Rosland til Lillejorde lagt i dalføret der dagens E18 ligger. Detmedfører at det må bygges ny lokalveg på strekningen. Denne er lagt syd for E18.Fylkesveg 363 (tilknytningen av dagens E18 til krysset på Rugtvedt):Vegen flyttes noe mot øst i forhold til dagens trasé, og kobles inn på østsiden av det nyekrysset.Fylkesveg 206 Nensethveien:Nensethveien legges om i området ved Stillinga. Den legges sør for ny firefelts E18 vestoverfra Lønnrik fram til ny overgangsbru over E18 ved Tveitan.Fylkesveg 211 Rørholtveien:Rørholtveien legges om på strekningen fra krysset med fv. 363. Det bygges ny bru overfirefelts E18, noe som innebærer vesentlig bedre linjeføring enn dagens veg med to skarpesvinger nord for dagens E18.Bakkeveien:Det bygges ny felles privat atkomstveg for beboerne tilknyttet Bakkeveien. Den nye vegen tarav fra Rørholtveien nord for E18, krysser Rørholtbekken med ny bru og føres ned motbebyggelsen nord for Bakkevannet før den fortsetter vestover på nordsiden av E18. Den nyeveien knyttes til dagens Bakkevei nordvest for Seteren.E18 Rugtvedt–Dørdal28

Planbeskrivelse5.6 KonstruksjonerTabell 5-1: Oversikt over planlagte konstruksjoner for reguleringsplanlinja. Endelig navn vedtas av Statenskartverk.Navn på konstruksjon Profilnummer Lengde HøydeRugtvedttunnelen (miljøtunnel) 729 – 851 122 m -Vardåstunnelen (miljøtunnel) 11630 – 11700 70 m -Langrønningtunnelen (miljøtunnel) 14050 – 14110 60 m -Hegnabrua 2378 - 2425 47 m 9 mHydalbrua 3196 – 3410 214 m 35 mVinterdalbrua 5395 – 5645 250 m 35 mTinderholtbrua 6280 – 6355 85 m 12 mMørkekjerrbrua 7030 – 7245 215 m 33 mStemmenbrua 7720 – 8175 455 m 68 mSvartholtbrua 8723 – 8918 195 m 21 mRønholtdalbrua 10115 – 10360 245 m 25 mSprangfossbrua 15110 – 15200 90 m 7 mHanfangbrua 16711 – 16736 25 m 7 mPlanen omfatter følgende konstruksjoner:Miljøtunneler:Det bygges miljøtunnel for etablering av nytt kryss ved Rugtvedt. Ved Vårdås skal det byggesen kombinert viltovergang og landbruksveg. Mellom Langrønningen og Lillejorde skal detbygges en ren viltovergang.Langsgående bruer på E18:Det bygges nye langsgående bruer ved Hegna, ved Hydal, ved Vinterdalen, ved Tinderholt,ved Mørkekjerra, ved Stemmen (krysser Åbyvassdraget), ved Svartholt, ved Rønholtdalen,ved Sprangfoss og ved Hanfang.De fleste av bruene er planlagt med utvidet skulder for å oppfylle krav til stoppsikt i henholdtil Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming (2008).E18 Rugtvedt–Dørdal29

PlanbeskrivelseFigur 5-11 RønholtdalbruaFigur 5-12 TinderholtbruaUnder er 3D-illustrasjoner av to alternative brutyper for Stemmenbrua vist, der ny E18krysser Åbyvassdraget.Figur 5-13: Aktuelle bruløsninger for kryssing av Åbyvassdraget. Fritt frambygg bru.E18 Rugtvedt–Dørdal30

PlanbeskrivelseFigur 5-14: Aktuelle bruløsninger for kryssing av Åbyvassdraget. Kassebru.Bruer som krysser E18:Det planlegges nye overgangsbruer over E18 ved Høgenhei (rv. 354), ved Stillinga (fv. 206),ved Langrønningen (som en del av krysset) og ved Rørholtveien (fv. 211). I tillegg planleggesdet ny bru for gang- og sykkeltrafikk på Rugtvedt.Dagens bru over E18 ved Høgenhei rives, det samme gjøres med dagens G/S-bru på Rugtvedtog brua for Rørholtveien vest for Dørdal.Figur 5-15 Gang- og sykkelvegbru ved RugtvedtE18 Rugtvedt–Dørdal31

PlanbeskrivelseFigur 5-16 Overgangsbru ved RørholtveienKulverter under E18:Det planlegges nye kulverter som krysser under E18 ved Stokke, ved Hydal, vedTranbærmyra og ved vestre Rosland.Konstruksjoner langs sekundærvegnettet:Det planlegges ny bru over Rørholtbekken for ny Bakkevei, samt ny GS-kulvert på Rugtvedtunder framtidig ny fv. 353 Rugtvedt – Surtebogen.Det planlegges ingen fjelltunneler på E18 Rugtvedt – Dørdal.Det vises forøvrig til rapporten E18 Rugtvedt–Dørdal. Forprosjekt for konstruksjonerutarbeidet av konsulentfirmaet Multiconsult datert 12. oktober 2012.Følgende konstruksjoner er det ikke utarbeidet forprosjekt for:• Ny bru over Gongeelva for midlertidig trafikkavvikling på fv. 363 i anleggsperioden.Brua skal permanent fungere som adkomst til planlagt rensedam.• Eksisterende bru på fv. 363 må utvides eller bygges ny når vegen skal fungere somomkjøringsveg i anleggsperioden.• Eksisterende kulvert fra Bakkeveien til Seteren skal fungere som gang- ogsykkeladkomst. Denne må forlenges når E18 utvides til 12,5 m vegbredde.• Overgangsbru fra Bakkeveien til Seteren må antakelig bygges ny som følge av nevntebreddeutvidelse av E18.E18 Rugtvedt–Dørdal32

Planbeskrivelse5.7 Tiltak på lokalvegnettetBygging av ny E18 fra Rugtvedt til Dørdal vil bety en vesentlig avlastning på eksisterendeE18. Eksisterende E18 vil få en helt annen funksjon enn i dag, og vil gå fra en veg somhovedsakelig betjener fjerntrafikk til å bli en veg som hovedsakelig betjener lokaltrafikk.Tabellen under viser hvor stor denne reduksjonen kan bli.Tabell 5-2: Beregnet endring i trafikkvolum på delstrekninger i år 2040, basert på en beregning uten bompengerpå ny E18 (Kilde: transportmodellberegninger fra Statens vegvesen).StrekningEndring trafikkmengde (ÅDT,årsdøgntrafikk kjøretøyer/døgn i 2040)Prosentvis endringRugtvedt – Åby Fra 11 – 12.000 til 3.500 - 70-80 %Åby – Feset Fra 10.000 til 1.500 - 85 %Feset – Dørdal Fra 9.000 til 500 - 95 %Modellberegningen viser forventet trafikk på eksisterende E18 uten bompengeinnkreving pånye E18. Ved bompengeinnkreving viser modellberegninger at avlastningseffekten påeksisterende E18 blir noe mindre. Det er likevel antatt at nye E18 blir så attraktiv forfjerntrafikken at de fleste vil foretrekke denne som transportveg.Forslag til tiltak på eksisterende E18Generelt vil trafikksikkerheten forbedres langs eksisterende E18 på grunn av stor reduksjon itrafikkmengde. Redusert trafikkmengde og endring av vegens funksjon åpner samtidig forandre tiltak, som for eksempel bygging av gang- og sykkelveg og innsnevring av kjørebanefor å frigjøre deler av dagens vegareal til gange og sykling.Prosjektet har vurdert ulike tiltak langs eksisterende E18. Tiltakene er beskrevet i rapporten«Forprosjekt E18 Rugtvedt–Dørdal. Tiltak eksisterende veg», datert 12. oktober 2012. Hvormange av de beskrevne tiltak som kan bli utført i perioden fram til prosjektet E18 Rugtvedt –Dørdal starter opp, er blant avhengig av hvor store statlige bevilgninger som tilføres.Prosjektet er innstilt på å innarbeide utbygging av gang-/sykkelveg på strekningen fra Bamblekirke til Vest Bamble aldershjem og på strekningen fra kryss med Valleveien til Fesetkrysset.Fra Nylende/Ødegården til ny lokalveg ved Langrønningen forutsettes det oppmerking avbrede skuldre innenfor dagens vegareal, mens det videre til Dørdal legges utvidet skulder påny lokalveg. Dersom disse tiltakene gjennomføres, vil det være sammenhengende gang- ogsykkelveg fra Rugtvedt til Nylende over en strekning på ca. 15 km, og sykling på utvidetskulder over en strekning på 1,6 km videre til Dørdal.I forprosjektet er det også vist to alternativer for ombygging av Valleveien fra Feset tilKnatten. Kostnadene for hvert av alternativene er beregnet til omkring 30 mill.kr. Det er høystusikkert om prosjektet vil kunne finansiere en ombygging av Valleveien.I 2002 ble strekningen befart – særlig med tanke på trafikksikkerhet og vegnormalenes kravtil vegens sideområder (TS-inspeksjon). Ikke alle tiltakene ble gjennomført den gangen. Deter foreslått å fullføre gjenstående arbeid, som hovedsakelig er vegetasjonsrydding ogsprengning/pigging av påkjøringsfarlig og sikthindrende fjell.E18 Rugtvedt–Dørdal33

Planbeskrivelse5.8 Universell utformingE18 skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer i Statens vegvesens håndbok 278Universell utforming av veger og gater.Dette vil gjøre seg gjeldende ved utforming av bussholdeplasser, gang- og sykkelveger og ivegetasjonsbruk nær boliger og oppholdsarealer.For at transportsystemet skal kunne brukes av alle, må det være utformet slik at det ikkehindrer noen i å bruke infrastrukturen slik den er forutsatt brukt. Dette innebærer at allearealer for gående og syklende skal ha akseptable stigningsforhold. Utformingen må være slikat det er lett å orientere seg for å finne fram og unngå fare. Trafikkmiljøet man ferdes i måikke inneholde stoffer som reduserer brukbarheten eller gir problemer, for eksempel forallergikere.Krav til for universell utforming er hensyntatt i planen på gang- og sykkelveger, vedbussholdeplasser, serviceanlegg og parkeringsplasser.Det arbeides videre med detaljering i byggeplanfasen.5.9 KollektivtrafikkKollektivterminalen på Rugtvedt opprettholdes. Det etableres nye parkeringsplasser itilknytning til denne, og selve terminalen rustes opp spesielt med tanke på krav til universellutforming, fortau, parkering og sykkelparkering.På Langrønningen etableres det busslommer på rampene for stopp for ekspressbussene.Lokalbussene skal fortsatt betjene det lokale markedet langs eksisterende E18. Etablering avny veg vil derfor ha liten betydning for disse bussene.5.10 AvkjørslerDet blir ingen nye avkjørsler til ny E18 utenom kryssene på Rugtvedt og Langrønningen. Alleavkjørsler blir lagt til sekundærvegene. En del avkjørsler kan bli endret som følge avveganlegget. De nye og justerte avkjørslene er vist på reguleringsplankartet og itegningsheftet. Standard detaljtegning av de ulike avkjørselstypene er vist på tegning E101 itegningsheftet.5.11 Anleggsveger og riggområderDefinisjonerEn anleggsveg er en veg som blir benyttet som atkomst til anlegget for maskiner, biler, utstyrog personell. Det må forventes et visst omfang av anleggstrafikk og massetransport, spesielt ioppstartsfasen. Massetransport vil fortrinnsvis gå i traséen for ny E18 og på offentlig vegnett.Et riggområde er et område hvor det tenkes etablert lokalt anleggskontor samt lagerplass formaskiner og utstyr.E18 Rugtvedt–Dørdal34

PlanbeskrivelseAnleggsvegerKapittelet omhandler eksisterende vegnett som skal benyttes som anleggsveger. Det må itillegg bygges en god del nye anleggsveger for å komme til anlegget. Nye anleggsvegerframgår av reguleringsplankartene.Alle offentlige veger (fylkesveger og kommunale veger) som grenser inn til E18-traséen vilkunne bli tatt i bruk som anleggsveger. I tillegg vil en god del private veger og eksisterendeskogsbilveger og traktorveger bli benyttet. Det må i tillegg bygges en god del nyeanleggsveger for å komme til anlegget. Nye anleggsveger og veger der Statens vegvesen eravhengig av å regulere en rettighet til å benytte vegen framgår av reguleringsplankartene.Alle anleggsveger som er vist i reguleringsplanen vil ikke nødvendigvis bli tatt i bruk.Bruk av eksisterende og nye anleggsveger skal i hovedsak sikre adkomst der dette ernødvendig for å gjennomføre anlegget. Ut i fra vegens tilstand vurderes behov forforsterkning og/eller utbedring av vegen. En hovedregel er at anleggsveger ikke skal overlatesi dårligere forfatning enn før den ble tatt i bruk.Noen kriterier for valg av avleggsveger:• Kortest mulig veg inn til anlegg.• Sikre adkomst til bruer og brupilarer i dalene.• Sikre adkomst som gir en effektiv framdrift i anleggsperioden. Spesielt gjelder dettefor å komme fram til alle konstruksjonene som skal bygges, da dette erfaringsmessigbetyr mye for framdriften.• Vurdering av vegstandard og trafikkbelastning for tungtransport.• Muligheter for avbøtende tiltak i anleggsperioden.• Hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, landskap, nærmiljø- og friluftsliv.Det erkjennes at anleggsveger vil medføre ulemper for enkelte grunneiere i anleggsperioden,men det er forsøkt å ta hensyn så langt det har latt seg gjøre. Det skal i anleggsperioden tashensyn til at alle barn skal ha trygg skoleveg, og nødvendige tiltak for å sikre dette vil bliiverksatt.Strekningsvis vil følgende veger kunne bli benyttet til anleggsveger:Rugtvedt – Stokke• Dagens E18• Rv. 354 til Stathelle og fv. 353 til Findal.• Veg til service og industriområdet på Rugtvedt.Stokke – Hydal• Dagens E18.• Adkomst til riggområde og anlegg ved Nordheim.• Adkomst til Hydal bru fra Bamble krk. til Bergsland.Stillinga - Vinterdalbrua• Dagens E18.• Fv. 206 fra Bamble krk. til Tveten.• Fv. 206 fra Findal til Tveten.• Eksisterende skogsbilveger.Vinterdalbrua – ÅbyvassdragetE18 Rugtvedt–Dørdal35

Planbeskrivelse• Dagens E18.• Fv. 206 fra Findal til avkjøring mot Tinderholt nord for Tveten.• Privat veg fra fv.206 til Tinderholt.Åbyvassdraget til Rosland• Dagens E18• Privat veg fra Nylende til Skogstad (Skogstadveien)• Privat veg fra Roslanddalen til østre Engvann (Røymyrveien)• Privat skogsbilveg inntil anlegget langs Seterlidalen• Private skogsbilveger ved Svartholt, Strømme og Kilsåsane.Rosland – Bakkevann• Dagens E18.• Privat veg fra Rosland til østre Engvann.• Private veg ved Sprangbru/Fostvedt (Gongeveien).• Fv. 363 fra Dørdal til Bakkevannet.• Fv. 211 Rørholtveien.RiggområderDet er satt av egne riggområder i reguleringsplanen. Disse områdene skal kun benyttes ianleggsperioden. Deponiområder og områder for mellomlager av masser kan ved behovbenyttes til riggområder.Noen kriterier for valg av riggområder:- Nærhet til E18.- Egnet for tyngre transport. For enkelte myr- og skogsområder kan det være aktuelt å gjøresupplerende grunnundersøkelser for å vurdere egnethet og nødvendige tiltak.- Områder som grunneiere selv har foreslått.- Områder som ikke er i vesentlig konflikt med ikke prissatte tema (naturressurser,naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø- og friluftsliv og landskap).Det er forsøkt å ta mest mulig hensyn til grunneiere, men for enkelte grunneiere kanriggområdene medføre ulemper i anleggsperioden.Forslag til riggområder på delstrekningeneRugtvedt–Stokke• Innløst tomt og deler av naboeiendom nord for drivhuset ved Stokke.Stokke – Hydal• Område nord for Norheim gård. Dette området kan også tenkes benyttet sommellomlager av masser.Stillinga - Vinterdalbrua• Jorde mellom Tveten og Stillinga.Vinterdalbrua – Åbyvassdraget• Myrområde sørvest for Tinderholt.• Skogsområde ved Tranbærmyra på sørsiden av ny E18 og inntil planlagt deponi/utslaking av fylling.E18 Rugtvedt–Dørdal36

PlanbeskrivelseÅbyvassdraget til vestre Rosland• Skogsområde sør for Stemmenbrua på vestsiden av Åbyvassdraget.• Skogsområde/ myrområde ved Strømme/ Svartholt øst for Svartholtbrua.• Skogsområde nordvest for Svartholtbrua.• Jorde ved vestre Rosland. Her er det også tenkt et eget område for mellomlagring avjordmasser.Vestre Rosland – Bakkevannet• Skogsområde sørøst for planlagt kryss ved Langrønningen.• Skogsområde sørvest for planlagt kryss ved Langrønningen (framtidigvegserviceanlegg).• Skogsområde øst for Lillejorde på sørsiden av ny E18.• Myrområde/ gjengroingsmark sør for Fostvedt og nord for ny E18.• Eksisterende rasteplass mellom Bakkevannet og E18.• Område mellom boligbebyggelse ved Bakkevannet og E18.• Område nord for Seteren og E18.Midlertidig anleggsbelteI planforslaget er det på hver side av E18 foreslått regulert et midlertidig anleggsbelte med engenerell bredde på 15 m utenfor arealet som er avsatt til vegformål. Disse områdene vil ikkebli ervervet permanent, men vedtatt reguleringsplan vil gi Statens vegvesen rett til å benyttearealene i anleggsperioden. Langs planlagte anleggsveger er det også satt av et anleggsbeltepå hver side av vegen.Bredden på anleggsbeltet langs E18 er redusert ved enkelte viktige kulturmiljøer, verdifullenaturmiljøer og ved bebyggelse.5.12 Driftsveger og leggeplass for tømmerDefinisjonerEn driftsveg er en veg som blir benyttet av grunneiere for å ha adkomst til sine jord- ogskogbruksarealer.En leggeplass for tømmer er lokalisert og utformet slik at tømmerbiler kan komme til foropplasting og videre transport.VegklasserLandbruksdepartementet har i sine vegnormaler klassifisert driftsvegene i 7 klasser.I dette prosjektet er landbruksveg klasse 3 og 7 lagt til grunn i forbindelse medprosjekteringen.For helårs bilveger (klasse 3) skal vegbredde være minimum 4 m. Hvis horisontalkurveradiener større enn 60 m, skal stigningen være maksimal 10 % i lassretningen og 12 % ireturretningen.For tung traktorveg (klasse 7) skal vegbredden være minimum 3,5 m. I lassretning skalstigningen være maksimal 15 % og i returretning maksimal 30 %. I kurver erstigningskravene strengere.E18 Rugtvedt–Dørdal37

PlanbeskrivelseRegistrering og vurderingerKartlegging av eksisterende driftsveger og leggeplasser er utført av AT Plan. Det vises tilegen rapport «Behovet for krysninger og nye driftsveger som følge av ny E18 i Bamble», 12.oktober 2012. AT Plan og Statens vegvesen har hatt egne møter med berørte grunneiere for åkomme fram til løsninger som i størst mulig grad ivaretar grunneiernes behov.Hovedprinsippet for vurderingene er at alle landbruksveger som blir påvirket av anlegget,tilbakeføres til opprinnelig stand og med de samme mulighetene for å komme fram til sinenaturressurser. Landbruksveger som krysses av ny E18, skal enten legges om eller krysse overeller under ny E18.Planlagte landbruksveger og leggeplasser på strekningenDet vises til reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser og AT Plans rapport «Behovetfor krysninger og nye driftsveier som følge av ny E18 i Bamble», 12. oktober 2012.Nedenfor beskrives de landbruksvegene som er innarbeidet i reguleringsplanen. Det gjøres ennytte-kost vurdering ved planlegging av behov for nye landbruksveger og -kryssinger.Rugtvedt–Hydal• På denne strekningen blir det for noen eiendommer stående igjen små områder som ervanskelig å komme frem til. Dette er små arealer, og det er derfor ikke lagt opp til åbygge egne landbruksveger for disse områdene. Makeskifte kan være en mulighet somvurderes nærmere, men er ikke foreslått da arealene det dreier seg om er små. Detvises til AT Plans rapport og kapittel 9 om grunnerverv.Hydal–Vinterdalen• Veg fra Hydal til Nensethveien• Det er planlagt ny veg på nordsiden av ny E18 fra overgangsbru for fv. 206Nensethveien og østover mot Hydal. Vegklasse 7.Vinterdalen til Åbyvassdraget• Ny veg fra Tinderholtveien med kryssing under Tinderholtbrua for å komme tilskogsarealer på sørsiden av ny E18. Vegklasse 7.• Eksisterende veg må legges om fra Tinderholtveien på nordsiden av E18 og vestover.Vegklasse 7.• Ny landbruksveg ved Tranbærmyra som krysser under ny E18. Vegklasse 7.Åbyvassdraget til Rønholtdalen• Ny veg fra enden av Nysteinveien til Stemmenbrua, under brua og videre vestover.Vegklasse 7.• Oppgradering av eksisterende landbruksveg fra Skogstadveien og østover langsSeterlia på sørsiden av ny E18. Vegen forlenges i øst. Vegklasse 7.• Ny veg fra Skogstadveien og vestover på nordsiden av ny E18. Leggeplass for tømmerer planlagt inntil Skogstadveien. Vegklasse 7.Rønholtdalen til Rosland• Ny veg fra Røymyrveien østover på nordsiden av E18. Vegklasse 7.• Omlegging av Røymyrveien fra Roslanddalen på sørsiden av ny E18. Vegklasse 3.Leggeplass for tømmer på nordsiden av viltovergang.• Ny veg fra nordsiden av viltovergang og vestover parallelt med E18. Vegklasse 7.E18 Rugtvedt–Dørdal38

PlanbeskrivelseRosland–Bakkevann• Omlegging av veg fra vestre Rosland med kryssing under ny E18 og videre nordovermot østre Engvann. Vegklasse 7.• Omlegging av eksisterende landbruksveg i Bråtedalen. Vegen er planlagt gjennomområdet som er satt av til utvidelse av døgnhvileplass. Det planlegges leggeplass vedfylkesvegen. Vegklasse 7.• Ny driftsveg fra nordre rundkjøring ved Langrønningen og vestover mot Lillejorde.Leggeplass etableres ved rundkjøringa. Vegklasse 7.• Ny driftsveg fra Gongeveien nord for Sprangfossbrua mot vest. Vegklasse 7.5.13 MasseoversiktDet ideelle utgangspunktet ved planlegging og bygging av en veg vil være å tilstrebe størstmulig grad av massebalanse innenfor anlegget, dvs. å unngå frakting av masser inn eller ut avanleggsområdet.I dagens vegplanlegging er det imidlertid en hel rekke andre hensyn som også erbestemmende for vegens plassering i terrenget og dermed også for massebalansen. Dette er iførste rekke vegens krav til linjeføring i horisontal- og vertikalplanet, men også ønske om åunngå store terrenginngrep både i natur- og kulturlandskapet.Forutsetninger for beregningeneFølgende forutsetninger er lagt til grunn for masseberegningene:• Alle vegfyllinger og kjernen i støyvoller bygges opp av sprengstein og eventueltlette masser der det er behov for det.• Alle brukbare jordmasser benyttes til utslaking av skråninger, overfylling avmiljøtunnelene, tildekking av deponiområdene, grøfter, midtdeler etc. Planeringsområderpå dyrket mark tildekkes med matjord (vestre Rosland).• Overskudd av fjellmasser, bløte jordmasser og “skrapmasser” (stubber, røtter,kvister etc.) kjøres til deponi. I skjæringspartiene, der det ikke er foretattgrunnboringer, anslås ca. en halv meter løsmasser over fjell.MengdeberegningerVed beregning av mengder opererer vi med omregningsfaktorer fra teoretiske fastekubikkmeter. Det vil si at når fjellet sprenges ut vil volumet øke med 40 %, og tilsvarende nårjordmasser graves ut vil volumet øke med 10 %. I oversikten nedenfor opererer vi medteoretiske faste kubikkmeter, mens når vi snakker om overskuddsmasser eromregningsfaktorene tatt med. Det er det reelle behovet når vi skal deponere disse massene.Over streken i oversikten er masser som blir tatt ut, mens under streken er behov for masser iveglinja.E18 Rugtvedt–Dørdal39

PlanbeskrivelseRugtvedt–Stemmenbrua:På strekningen fra Rugtvedt til Åbyvassdraget (Stemmenbrua) er det beregnet følgendemengder i veglinja for ny E18:• Jord ca. 140 000 m³• Fjell ca. 1 000 000 m³• Fylling (fjell) ca. 440 000 m³• Fylling (jord) ca. 30 000 m³• Forsterkningslag ca. 155 000 m³• Masseutskiftning ca. 150 000 m³Dette gir et masseoverskudd på strekningen Stemmenbrua–Bakkevannet på ca. 110 000 m³jordmasser og ca. 255 000 m³ fjellmasser.Stemmenbrua–Bakkevannet:På strekningen fra Åbyvassdraget (Stemmenbrua) til Bakkevannet er det beregnet følgendemengder i veglinja for ny E18:• Jord ca. 160 000 m³• Fjell ca. 1 900 000 m³• Fylling (fjell) ca. 950 000 m³• Fylling (jord) ca. 50 000 m³• Forsterkningslag ca. 165 000 m³• Masseutskiftning ca. 220 000 m³Dette gir et masseoverskudd på strekningen Stemmenbrua–Bakkevannet på ca. 110 000 m³jordmasser og ca. 565 000 m³ fjellmasser.Totalt på strekningen Rugtvedt – Dørdal vil det altså være behov for å deponere (inkludertomregningsfaktor): ca. 240 000 m³ jordmasser og ca. 1 200 000 m³ fjellmasser.I tillegg vil det bli overskuddsmasser fra kryssområdene med ramper og det øvrigelokalvegsystemet.Massedisponering• Erfaringsmessig går jordmassene med til støyvoller, tildekking av deponiområder ogterrengbearbeiding.• Noe av fjellmassene knuses og benyttes til å bygge landbruksveger, anleggsveger etc.,men fjellmassene må i all hovedsak plasseres i deponiområder.5.14 DeponiområderDet vises til masseoversikt i kap. 5.13 og reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser.For strekningen E18 Rugtvedt–Dørdal er det som omtalt i forrige kapittel behov for ådeponere betydelige mengder fjellmasser.Disse overskuddsmassene foreslås lagt i permanente deponier i skogsområder. Områdeneoverdekkes på en slik måte at reetablering av skog kan gjennomføres.E18 Rugtvedt–Dørdal40

PlanbeskrivelseVurderingskriterierDeponiene er vurdert med hensyn til:• Kapasitet i prosjekterte faste kubikkmeter fjellmasser.• Det forutsettes at områdene tåler den planlagte oppfyllingen. Nødvendigetilleggsundersøkelser for å sikre dette vil bli gjennomført i byggeplanfasen.• Det er forsøkt å redusere konfliktene i forhold til naturressurser, naturmiljø, friluftsliv,kulturmiljø og landskap.• Atkomst fra E18 til deponiet. Det er vurdert som hensiktsmessig at deponiområdenelokaliseres så nær inntil vegtraséen som mulig.• Dagens arealbruk.Forslag til deponiområder og større terrengformingstiltak på delstrekningeneRugtvedt–Stokke• Utslaking av fylling ved Stokke. Areal ca. 7 daa, kapasitet ca. 8000 m 3 .Stokke–Hydal• IngenStillinga–Vinterdalbrua• Terrengformingstiltak mellom E18 og omlagt fv. 206 Nensethvegen. Areal ca. 4 daa.Kapasitet ca. 9.000 m 3 .• Deponi Stillinga sørvest. Skogsområde nord for Skaugen. Areal ca. 47 daa, kapasitetca. 230.000 m 3 .• Deponi Vinterdalen nord. Mindre skogsområde. Areal ca. 5 daa. Kapasitet ca.10.000m 3 .• Deponi Tranbærmyra. Utslaking av høy fylling på sørsiden av linjen. Skogsområde.Areal ca. 17 daa. Kapasitet ca. 80.000 m 3 .Vinterdalbrua –Åbyvassdraget• Deponi Bjønnmyr. Større skogsområde på sørsiden av linjen. Areal ca. 71 daa.Kapasitet ca. 400 000 m 3 .• Deponi Tranbærmyra på sørsiden av ny E18. Utslaking av fylling. Areal ca. 17 daa.Kapasitet ca. 80.000 m 3 .Åbyvassdraget til Rosland• Deponiområde Stemmen vest. Utslaking av terreng utenfor vestre brukar på beggesider. Areal ca. 29 daa. Kapasitet ca. 80.000 m 3 .• Deponi Svartholt sør. Skogsområde. Areal ca. 20 daa. Kapasitet ca. 150.000 m 3 .• Deponi Svartholt nord. Skogsområde inntil linjen. Areal ca. 7 daa. Kapasitet ca.30.000 m 3 .• Deponi Rønholtdalen sør. Oppfylling av innestengte lommer mellom ny E18 ogomlagt Skogstadveg. Utslaking av fyllinger. Berører Skogsområde. Areal ca. 20 daa.Kapasitet ca. 50.000 m 3 .• Terrengformingstiltak viltovergang Rønholtdalen. Areal ca. 8 daa. Kapasitet ca.12.000 m 3 .• Deponi Rønholtdalen nord. Oppfylling av innestengt terrenglomme på nordsiden avE18. Areal ca. 26 daa. Kapasitet ca. 50.000 m 3.E18 Rugtvedt–Dørdal41

Planbeskrivelse• Deponi Rosland sørøst. Utslaking av høy fylling. Berører eksisterende jorde. Areal ca.46 daa. Kapasitet ca. 90.000 m 3 .• Deponi Rolsand nordøst og nordvest. Oppfylling av innestengte terrenglommer. Arealca. 14 da. Kapasitet ca. 20 000 m 3 .• Deponi Rosland sørvest. Terrengforming mellom eks. E18 og omlagt framtidigfylkesveg. Areal ca. 22 daa. Kapasitet ca. 25.000 m 3 .Rosland–Bakkevann• Deponi Langrønningen nord, øst og vest. Terrengformingstiltak i forbindelse medkryssområde, parkering, serviceanlegg. Areal ca.45 daa. Kapasitet ca. 42.000 m2.• Viltovergang Langrønningen. Terrengformingstiltak. Areal ca. 7 daa. Kapasitet ca.12 000 m 3 .• Deponiområde Lillejorde nord. Berører skog og gjengroingsmark. Areal ca. 62 daa.Kapasitet ca. 500.000 m 3 .• Deponiområde Lillejorde sør. Berører skogsområde og gjengroingsmark. Areal ca. 47daa. Kapasitet ca. 450.000 m 3 .• Terrengformingstiltak ved Bakkevann. Innestengte terrenglommer nord for eks. E18.Areal ca. 12 daa. Kapasitet ca. 20.000 m 3 .5.15 Drenering/overvannshåndteringGenereltStore deler av vegstrekningen foreslås etablert i et uberørt skogsområde. Skogsområdet vilfungere som rensefilter og fordrøyning for overvann fra vegen. Som hovedprinsipp skalderfor overvannshåndteringen være diffus avrenning. Det skal anlegges graskledteinfiltrasjonsgrøfter bestående av filtersand – uten drensrør i bunnen av grøfta for videre diffusavrenning til nedstrøms skogsområde.Det skal legges til rette for bruk av grøfter i overløpssituasjoner med storeavrenningsmengder. Det er i følge konsekvensutredning for geo- og vannressurser påstrekningen få grunnvannsinteresser av betydning, noe som muliggjør en slik løsning.Grøftevann fra midtdeler ledes ned i grunnen under veglegemet og evt. videre til sidegrøft.Prinsippene for infiltrasjonsgrøfter er detaljert for etablering av veg gjennom fjellskjæringeller på stor eller liten vegfylling.På strekninger hvor vannresipientene nedstrøms vegen er spesielt sårbare (for eks. oppgang avsjø-ørret), samles overvannet i drensrør i bunnen av infiltrasjonsgrøfta for videre transport avvannet til permanente rensedammer. Dette gjelder for veg som drenerer til Stokkevannet,Åbyvassdraget og Bakkevannet.Overvann fra brukonstruksjonene skal i hovedsak samles opp og ledes ut til steinsattgrøft/terskel som vil fordele overvannet fra den angitte brua på en skånsom måte ut iterrenget. Det er angitt lokalisering av steinsatte grøfter/ terskler.Vegen vil krysse en del mindre bekker/vassdrag hvor det ikke er planlagt bru. I hovedsak skaldisse kun lukkes under veglegemet i en stikkrenne eller kulvert. I vassdrag hvor det er behovfor oppgang av fisk, skal det legges til rette for dette ved anlegging av stikkrenner/kulvert.Dette omfatter blant annet utforming av innløpet til kulvert/ stikkrenner, samt bunnforhold iselve kryssingen. Dette må detaljeres i byggeplanfasen.E18 Rugtvedt–Dørdal42

PlanbeskrivelseDet er stort masseoverskudd på vegstrekningen. Det skal derfor etableres sprengsteindeponierflere steder langs strekningen. I tillegg vil noe masse gå med til terrengforming ogriggområder i forbindelse med bygging av vegen. Det er kjent at sprengstein inneholdernitrogenrester fra sprengstoff, og at dette kan medføre høye konsentrasjoner av ammonium/ammoniakk ved dumping av sprengstein i eks elver. Ammoniakk kan være akutt giftig forfisk hvis det foreligger i høye konsentrasjoner. I tillegg er det også muligheter for utvaskingav skarpkantede partikler fra sprengstein som kan skade gjeller på fisk. Det er derforgjennomført sårbarhetsvurderinger for vassdrag som har fiskeinteresser nedstrømsdeponiområder (Stillinga, Bjørnemyr, Tranbærmyra, Stemmen deponi, rigg Strømme,Rønholtdalen, Rosland og Lillejorde deponi).Det er foreslått avbøtende tiltak som avskjæring av grøfter oppstrøms deponiet, lukking avbekker gjennom deponiet i tett rør, etablering av terskler og sedimentasjonsbasseng innenfordeponiområdet, samt lufteterskler og rensebasseng for de mest sårbare vassdragene. Tiltakenemå detaljeres i byggeplanfasen.Graskledte infiltrasjonsgrøfter• Fjellskjæring: Ved fjellskjæringer anlegges infiltrasjonsgrøfter (graskledtefiltersandgrøfter) med drensledning i vegtrau (over dypsprenging – ved siden av veg)for borttransport av overvannet.Figur 5-17: Infiltrasjon av overvann i forbindelse med fjellskjæringDet skal anlegges en åpen sandgrøft ved midtdeler. Vannet ledes til sammesidedrensledning. Det anlegges åpne infiltrasjonskummer for hurtig bortledning avvann ved store nedbørsmengder. Det skal ikke legges rør mellom kummene.• Liten vegfylling: Ved mindre vegfyllinger (fylling lavere enn 1-3 m) anlegges slakeinfiltrasjonsskråninger med helning på 1:5 hvor vannet kan infiltrereE18 Rugtvedt–Dørdal43

PlanbeskrivelseFigur 5-18: Infiltrasjon av overvann i liten sidefyllingVannet infiltrerer gjennom filtermasser og et separasjonslag, før det trenger ned i etlag med stedegne masser. Filtermassen skal såes til, evt. kan det benyttes naturligrevegetering ved små hellingslengder og lang avstand til vassdrag.• Stor vegfylling: For større fyllinger, er det nødvendig med en sidegrøft for å sikreoppsamling og infiltrasjon av overvannet før det renner over kanten og ned isidehellingen (1:2).Figur 5-19: Infiltrasjon av overvann i stor sidefyllingGrøfta fylles med filtermasser i en mektighet som bør tilsvare 1/10 avskråningslengden. I overgangen mellom filtermassene i grøfta og skråningen medpermeable stedegne masser, skal det anlegges et separasjonslag. Skråningen skal såestil med gras/plantes til. Det anbefales ikke naturlig revegetering i disse skråningene pågrunn av faren for erosjon og masseutglidning. Det skal anlegges en åpen grøft vedmidtdeler som konstrueres på samme måte som for fjellskjæringer.E18 Rugtvedt–Dørdal44

Planbeskrivelse• Det vises til notat fra Asplan Viak datert 3. oktober 2012: Fossum og Syversen;«Infiltrasjonsgrøfter for overvann – E18 Rugtvedt–Dørdal» for ytterligere detaljering.Rensedammer• Høgenhei: Avrenning av tunnelvaskevann fra Høgenhei- og Bambletunnelen skalsamles opp i drensrør og ledes til rensedam beliggende i nordenden av Stokkevannet –før dette ledes ut i Stokkevannet.Figur 5-20: Rensedam Høgenhei- og Bambletunnelen.Det er i dag ingen rensing av tunnelvaskevannet. Vaskevannet inneholder såpestoffersamt kan inneholde akkumulerte, forhøyede tungmetallverdier, som i størrekonsentrasjoner kan være giftig for vannlevende organismer. Rensedammen skalkonstrueres slik at det er mulig å stenge både innløp og utløp, og ha kapasitet til åromme en helvask fra en av tunnelene. Rensedammen anlegges med etsedimentasjonskammer med et etterfølgende våtmarksfilter. Sedimentasjonskammeretskal bunnfelle de grøvste partiklene inkl. partikkelbundne stoffer, mens etterfølgendeE18 Rugtvedt–Dørdal45

Planbeskrivelsevåtmarksfilter kan sedimentere de fineste partiklene/partikkelbundne stoffene, samtbidra til omdanning av såperester.• Stokkevannet: På strekningen Stokkevannet-Stokkeåsen skal overvannet fra E18 overen strekning på ca. 500 m samles opp i drensrør og ledes til rensedam lokalisert vedRugtvedt-kryssetFigur 5-21: Rensedam StokkevannetRensedammen vil fungere som et fordrøynings- og rensebasseng før utslipp tilStokkevann, og vil være spesielt viktig i forbindelse med f.eks tankbilvelt på dennestrekningen. Rensedammen skal konstrueres slik at det er mulig å stenge både innløpog utløp. Rensedammen anlegges med et sedimentasjonskammer med et etterfølgendevåtmarksfilter. Sedimentasjonskammeret skal bunnfelle de grøvste partiklene inkl.partikkelbundne stoffer, mens etterfølgende våtmarksfilter kan sedimentere de finestepartiklene/partikkelbundne stoffene. Det vil være dykkede rørgjennomføringer mellomsedimentasjonskammer og våtmarksfilter, slik at evt. oljeutslipp kan suges opp isedimentasjonskammeret.E18 Rugtvedt–Dørdal46

Planbeskrivelse• Åbyvassdraget: Overvann fra bru over Åbyvassdraget samles opp og ledes tilrensedam sørvest for Stemmenbrua.Figur 5-22: Rensedam Åbyvassdraget.Utløp fra rensedammen ledes til steinsatt grøft i terreng. Åbyvassdraget er spesieltsårbart på grunn av oppgang av sjø-ørret, vassdraget bør derfor sikres i driftsfasen formulig tankbilvelt. Denne rensedammen vil også anlegges med sedimentsjonskammermed et etterfølgende våtmarksfilter. Det vil være dykkede rørgjennomføringer mellomsedimentasjonskammer og våtmarksfilter, slik at det er mulig å suge opp eventuell oljei sedimentasjonskammer. Dammen skal kunne stenges både ved innløp og utløp.• Bakkevannet: Overvann fra veg fra Sprangfossbrua og langs Gongeelva skal samlesopp i drensrør og ledes til rensedam lokalisert ved utløp av Gongeelva til BakkevannetFigur 5-23: Rensedam Bakkevannet.E18 Rugtvedt–Dørdal47

PlanbeskrivelseRensedammen vil ha et sedimentasjonskammer etterfulgt av et våtmarksfilter og utløptil deltaområdet i Bakkevannet ved utløpet av Gongeelva. For å unngå utslipp tildeltaområdet, er det svært viktig med god drifting av rensedammen. Rensedammenanlegges med dykkede rørgjennomføringer mellom sedimentasjonskammer ogvåtmarksfilter. Dette vil gjøre det enklere å samle opp eventuelle oljeutslipp isedimentasjonskammer ved en eventuell tankbilvelt.Kryssing av bekker/vassdragDet er følgende bekker/vassdrag som må krysses/legges om på vegstrekningen. I tillegg er detinkludert bekker/vassdrag som krysser under bruer i tabell under:Bekk/stedProfilnummerPolland, kryssende bekk 1050Hegnabrua 2400Øst for Hydal 2750 – 3000Hydalbrua 3275Stillinga, langsgående bekk 3800 – 4825Vinterdalen 5340Vinterdalbrua 5550Fylling mellom Vinterdalen og Tinderholt 5875Tinderholtbrua 6320Fylling øst for Vinderdalbrua 6330Mellom Tinderholt og Mørkekjerra 6780Mørkekjerrbru a 7100Tranbærmyra fylling + driftsundergang 7450Svartholt 8500Svartholtbrua + fylling 8800–9100Fylling vest for Svartholt 9300Langsgående bekk 9370–9600Fylling sør for øvre Skogstadvann, kryssende bekk 9700–9750Fylling øst for Rønholtdalbrua, kryssende bekk 10030Rønholtdalbru a 10250Rønholtdalen 10580–10800Roslanddalen fylling, langsgående bekk 10800–11200Roslanddalen skjæring, langsgående bekk 11550–12260Bekk fra Svadalen langs eks. E18 mot Langrønningen 12550–12700Langrønningen, bekk langs eks. E18 13050– 14400Lillejordemyra 14700–15050Dørdal, bekk langs eks. E18 + evt. tiltak mot Gongeelva 16300–16700Dimensjon på stikkrenner varierer fra 600-2000 mm. Enkelte bekkeomlegginger vil kreve noeplass utenfor veg. Valg av løsning for bekkekryssing må detaljeres i byggeplanfasen avprosjektet. Det skal tas hensyn til eventuell fiskeoppgang. Det vil utarbeides en ytre miljøplantidlig i byggeplanfasen. Det henvises også til miljømål for naturmiljøtemaet.E18 Rugtvedt–Dørdal48

PlanbeskrivelseSprengsteinsdeponiAvbøtende tiltak for Stillinga deponiDet skal deponeres totalt ca. 240 000 m 3 i dette området. Området ligger helt øverst inedslagsfeltet til Vinjebekken (Kystfelt Rognsfjorden), oppstrøms Skautjenna. Det går enåpen bekk gjennom søndre del av deponiområdet. Hvis mulig må denne ledes utenomdeponiområdet. I tillegg må det anlegges avskjærende grøfter oppstrøms deponiet, som ledesutenom deponiet. Det skal anlegges flere terskler innenfor deponiet. Tersklene bør anleggesetter hvert som deponiet fylles opp. Tersklene må ikke bestå av sprengstein, menfinstoffholdig materiale. Arealet bak terskelen vil fungere som en sedimentasjonsdam forskarpkantede partikler fra sprengsteinen. Tiltakene må detaljeres i neste fase av prosjektet.Med gjennomføring av avbøtende tiltak foreslått over, vurderes det som lite sannsynlig atdette deponiet vil påvirke fisk i nedstrøms bekk (nederst i Vinjebekken).Avbøtende tiltak for deponi Bjørnemyr og Tranbærmyra, rigg Strømme og deponi StemmenDet skal i disse områdene deponeres totalt ca. 571 000 m 3 . Bjørnemyr, som er det størstedeponiområdet (400 000 m 3 ) ligger helt i ytterkant av delnedbørfeltet til Nysteintjenna. Bekkgjennom deponiområdet må legges i tett rør i bunnen av deponiet. I tillegg må det anleggesavskjærende grøfter oppstrøms deponiet. Det skal anlegges flere sedimentasjonsterskler inne ideponiet – på samme måte som beskrevet for Stillinga deponi. Tiltaket må detaljeres i nestefase av prosjektet. Det er svært viktig at avbøtende tiltak gjennomføres da dette er et stortdeponi i nedbørsfeltet til et sårbart vassdrag.Det renner bekkevann gjennom deponi/rigg Tranbærmyra og rigg Strømme. Det viktigsteavbøtende tiltaket blir å lede dette bekkevannet utenom deponi/riggområdene. Hvis dette avtopografiske årsaker ikke er mulig, må overflatevannet ledes gjennom bunnen av deponiet itett rør. I tillegg må det anlegges avskjærende grøfter oppstrøms deponiet/riggområdet. Fordeponi/rigg Tranbærmyra anbefales etablering av terskler inne i deponiområdet som beskrevetover. Dette må detaljeres i neste fase av prosjektet. For rigg Strømme skal det anlegges enrensedam nedstrøms riggområdet, samt nedstrøms planlagt anleggsveg langs bekk.Deponi Stemmen drenerer til bekk mellom Høl og Blekketjern og nordenden av Blekketjern.Det må anlegges sedimentasjonsterskler inne i deponiområdet. Tersklene anlegges på sammemåte som beskrevet over.Det er svært viktig at foreslåtte avbøtende tiltak gjennomføres. Selv ved gjennomføring avdisse tiltakene, kan det forventes en viss gjødslingseffekt i nedstrøms vassdrag. Det kan ogsåbli noen rester av sprengsteinpartikler suspendert i vannet.Avbøtende tiltak for Rønholtdalen og Rosland deponiTotal mengde deponert masse i disse deponiene er ca. 266 000 m 3 . Det viktigste avbøtendetiltaket, blir avskjærende grøfter oppstrøms deponiet/eventuelt lede overflatevannet gjennombunnen av deponiet i tett rør. I tillegg må det anlegges flere sedimentasjonsterskler i selvedeponiene, med etterfølgende lufting av vannet før det når nedstrøms vassdrag. Lufting avvannet kan oppnås ved å anlegge mindre terskler i vannstrengen fra sedimentasjonsdammenog ned til nedstrøms vassdrag. Det kan være problematisk med nok høydeforskjell på deler avRosland deponi til å få til lufting av avrenningsvannet ned til resipient. Dette må detaljeres ineste fase av prosjektet. Det er svært viktig at foreslåtte avbøtende tiltak gjennomføres. Selvved gjennomføring av disse tiltakene, kan det forventes en viss gjødslingseffekt i nedstrømsvassdrag. Det kan også bli noen rester av sprengsteinpartikler suspendert i vannet.E18 Rugtvedt–Dørdal49

PlanbeskrivelseAvbøtende tiltak for Lillejorde deponiTotalt mengde deponert masse i deponiet er ca. 950 000 m 3 . Deponiet blir liggende relativtnær Gongeleva mellom Fostvedt og Sprangfossbrua. Overflatevannet ledes utenomdeponiområdet, alternativt må overflatevannet ledes gjennom bunnen av deponiet i tett rør. Itillegg må det anlegges avskjærende grøfter oppstrøms deponiet, samt anleggessedimentasjonsterskler inne i deponiområdet, og i kanten av deponiet – som beskrevet over.Det bør tilstrebes lufting av vannet før det når nedstrøms vassdrag. Lufting av vannet kanoppnås ved å anlegge mindre tette terskler i vannstrengen fra deponi og ned til nedstrømsvassdrag. Det er usikkert om det er nok høyde til å få til lufting av avrenningsvannet. Dettemå detaljeres i neste fase av prosjektet. Det er svært viktig at foreslåtte avbøtende tiltakgjennomføres. Selv ved gjennomføring av tiltakene, må det forventes en viss gjødslingseffekti nedstrøms vassdrag.5.16 Private brønnerDet har gjennom reguleringsplanprosessen kun blitt lokalisert to private brønner, hvorav denene ikke er i drift lenger. Dette baserer seg på tilbakemeldinger fra grunneierne.I tillegg vet vi at det er husstander med private brønner langs Bakkeveien. Disse vil blikartlagt gjennom byggeplanfasen.Brønner vil generelt bli registrert i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan og fulgt oppunder anleggsperioden.Det bør tas vannprøver og sjekk av trykk før anleggsstart.5.17 Belysning/tekniske installasjoner/trafikkstyringBelysningDet utarbeides detaljert belysningsplan i byggeplanfasen. Vegen skal belyses med tosidigbelysning. ÅDT for strekningen er 14000 og vegen planlegges med midtdeler. Dette girbelysningsklasse MEW 3 iht. Statens vegvesens håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- oggatebelysning. Belysningsnivå må for øvrig vurderes i byggeplanfasen i forhold tildimensjoneringsklasse og ÅDT for alle vegtyper som skal belyses.Det skal benyttes ettergivende master i henhold til hb. 264, og det skal velges HE- eller NEmasteri henhold til plassering. Med utgangspunkt i at master skal plasseres tosidig, må detvurderes om det kan benyttes faste høyder eller om det er behov for teleskopmaster. Detteavhenger av vegens sideområde der master skal plasseres. Luminansverdien er avhengig avkonstant vertikalavstand mellom armatur og kjørebane. Da dette kan være vanskelig å få tilmed faste mastehøyder, bør teleskopmaster benyttes på steder med varierende sideterreng.Hele anlegget må vurderes helhetlig i forhold til valg av mastetype.Master skal i utgangspunktet plasseres 3 meter eller mer fra hvitstripe der det ikke ervegrekkverk. På strekninger med vegrekkverk bør det søkes å plassere master utenforrekkverkets deformasjonsrom. Ved plassering av master i autovernets deformasjonsrom, mådet benyttes ettergivende master.Utgangspunktet er at det skal benyttes høytrykk natrium lyskilde, men det må påbyggeplanfasen vurderes om det på daværende og utførelsestidspunkt vil væretilfredsstillende produkter med LED-lyskilde som skal benyttes framfor høytrykk natrium.E18 Rugtvedt–Dørdal50

PlanbeskrivelseDet må også vurderes om anlegget skal ha mulighet for noen form for lysdemping i periodermed lav trafikk.Det skal også planlegges belysning av tilstøtende veier, gang- og sykkelveier samt kulvert forgang- og sykkelvei.Det er 3 stk. miljøtunneler i prosjektet; Rugtvedttunnelen på 122 meter, Vardåstunnelen på70m og Langrønningtunnelen på 60m. Alle skal være belyst på natt og Rugtvedt skal habelysning på dagtid.Det bør også gjøres en vurdering ut i fra stedlige forhold om det kan være behov for belysningav Langrønningen og Roslanddalen på dagtid, f.eks. ut i fra plassering i forhold til fare forblending ved spesielle solforhold. Det bør derfor tilrettelegges for at det i etterkant kantrekkes opp kursopplegg for belysning også på dagtid. I miljøtunneler er det ønskelig medarmaturer plassert på sidevegger, slik at disse vedlikeholdsmessig er tilgjengelig med lift-bilfra høyrefeltet.Strømforsyning og nyanleggDet nye anlegget skal bygges som 400V TN-S. Anlegget baseres på nye trafoer fra Skageraknett. Det er utført en gjennomgang med Skagerak for å få en overordnet oversikt over muligeforsyningspunkter, men detaljer på strømforsyning må planlegges i detaljfasen i samarbeidmed Skagerak. Skagerak leverer i utgangspunktet minimum 100 KVA trafoer og størrelserover dette etter behov.Skagerak kan etter enkel gjennomgang per i dag levere nye trafoer i nær tilknytning tileksisterende nett i ca. følgende profiler: 0-1600, 3300, 5400, 12500-14100, 15200 og 17200.Det er foreløpig ikke utført kortslutningsberegninger, med utgangspunkt i atbelysningsanlegget fra trafo/ tennskap kan trekkes inntil 1000 m i hver retning, og det liggeran til at eksisterende nett kan benyttes i flere punkter. Som minimum må etableres HSPstrømforsyning langs ny E18 i profil 5400-12500. Dette bør utredes videre i samarbeid medSkagerak Nett (kontaktperson i reguleringsplanfasen har vært Rune Dahl-Jacobsen).Trafoer skal plasseres i forbindelse med havarilommer, rasteplasser og andre typer naturligestoppeplasser som tillater at kontroll, vedlikehold og utskifting av trafoer kan foregå på enenkel og trafikksikker måte, uten ulempe for trafikken for øvrig.Det er en fordel at tennskap plasseres i nær tilknytning til trafoer, og at skap plasseres medryggen mot vegbanen slik at skapoperatør kan se på veilyset samtidig som arbeider i skapetpågår.I byggeplanfasen må det vurderes om det skal benyttes konvensjonell lysstyring eller om detskal benyttes mer avansert type administrasjonssystem for styring, regulering og overvåkningav anlegget. I neste planfase må det i tilfelle vurderes hvilke parametre for belysningsanleggetdet er behov for. Dette avklares med veitrafikksentralen (VTS) eller annen driftsenhet someventuelt skal stå for innsamling og overvåkning av anlegget.Tekniske installasjonerDetaljert oversikt over tekniske installasjoner utover belysning utarbeides i byggeplanfasen.Følgende systemer er tatt opp og skal benyttes:• Variable skilter for fartsgrense. LED-skilt.• Mekanisk variable (elektrisk variable) skilt i forbindelse med omkjøring.E18 Rugtvedt–Dørdal51

Planbeskrivelse• Friteksttavle på Rugtvedt sør for krysset.• Ett tellepunkt på strekningen i tilknytning til havarilommer.Skiltstyring skal kobles opp mot VTS i Porsgrunn.Andre systemer kan tilkomme i forbindelse med byggeplanfasen. Det legges i utgangspunktetopp til 3xØ110 og 3xØ40 reserverør utover det som blir medtatt til kjente installasjoner. 1 av40 mm trekkerørene benyttes til vegvesenets fiber. Trekkerør omstøpes i OPI-kanal. Avstandmellom trekkekummer settes til maks. 250 meter, men må vurderes i forhold til trekkbarhetenmellom kummene og sjekkes opp mot andre anlegg. Det bør benyttes skråkummer hvorsideterreng er skrånende ut i fra trafikksikkerhetshensyn.Det etableres servicelomme ved hver teknisk installasjon slik som trafo, tennskap, bommer,variable skilt og lignende. Alle tennskap og styreskap skal plasseres på bakkenivå. Det måetableres kameraovervåkning ved alle automatiske bommer.Det er behov for radio og telefondekning på strekket. Det sjekkes opp mot leverandører avdette om de ønsker å bygge ut sine nett. Radio-, telefon- og kabeltvoperatører, E-verk,kommuner og lignende må også kontaktes i forbindelse med ønske om etablering av tekniskeinstallasjoner og kabelanlegg.5.18 Skilting og oppmerkingSkiltplan er utarbeidet for hele strekningen. Som skilting av fartsgrense skal det benyttesvariable fartsgrenser med LED-belysning. Det settes opp en friteksttavle før Rugtvedt-kryssetsydfra. Alle variable skilt som ikke er mekaniske, skal fjernstyres fra vegtrafikksentralen(VTS) i Porsgrunn.Navn på bruer skal skiltes med tekst, men uten lengdeangivelse.Skiltingen i kryssområdene langs E18 bør i størst mulig grad ligne på hverandre uavhengig avhvilket fylke man er i, men det skal naturligvis tas hensyn til kryssets utforming.Alle skilt og oppsettingsutstyr skal være godkjent i henhold til NS-EN 12899-1 og NS-EN12767 eller tilfredsstille krav i disse normene.Stolper/master og fundamenter dimensjoneres etter antall skilt pr. stolpe/mast og skiltplate forbelastning av egenlast, vindlast og brøytelast.Det skal dimensjoneres for brøytelast kl. 4 og vindlast kl. 2.Alle master som ikke står bak vegrekkverk skal være ettergivende.Det er ikke utarbeidet mengdelister for skiltplaner i denne panfasen. Dette vil bli utarbeidet iforbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Oppmerkingsplan vil også bli utarbeidet ibyggeplanfasen.E18 Rugtvedt–Dørdal52

Planbeskrivelse5.19 Støyberegning og støyskjermingDet er utarbeidet egen støyrapport med kart over støyforholdene for planstrekningen.Rapporten «E18 Rugtvedt – Dørdal, endelig støyberegning», datert 12. oktober 2012 erutarbeidet av Multiconsult og inngår i planmaterialet som vedlegg. For nærmere redegjørelseomkring hvilke boliger det er beregnet støy for, beregningsresultater og foreslåtte tiltak somfølge av dette, henvises det til denne støyrapporten. I det etterfølgende er det gjort en kortoppsummering av forutsetninger, retningslinjer og beregninger.ForutsetningerStøyvurderingene er gjort med utgangspunkt i rundskriv T-1442 fra Miljøverndepartementet:«Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen», samt presiseringsnotat fraVegdirektoratet datert 20.11.2007.Programmet Cadna/A versjon 4.2.140 er benyttet i beregningene. Programmet beregner ihenhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy.Støykriterier og retningslinjerForannevnte retningslinjer anbefaler 55 dBA som akseptabelt døgngjennomsnittlig støynivåutvendig ved boliger. Tilsvarende anbefales 30 dBA som akseptabelt innvendig i boliger.Hvis kravene til utendørs støynivå er tilfredsstilt, kan man for normale tradisjonellesmåhuskonstruksjoner anta at også innendørskravet er tilfredsstilt.I notat fra Vegdirektoratet datert 20.november 2007 presiseres det at hovedregelen er at detskal gjennomføres tiltak som bringer støynivået ned under 55 dB på uteplass og utenfor rommed støyfølsom bruk. Fortrinnsvis bør dette oppnås ved støyskjerming langs vegen. Dersomdette ikke lar seg gjøre bør man se på lokale tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold påuteplass. I tillegg til utendørstiltakene skal det tilbys tiltak for boliger og institusjoner medinnendørs døgnekvivalent støynivå over LpAeq24h 30 dBA i rom med støyfølsom bruk.Det er i første rekke foreslått støyskjerming langs vegen ut i fra nytte/kost-betraktninger. Hviskravet til utendørs støynivå ikke lar seg tilfredsstille ved støyskjerm nær støykilden, er detkrav om å vurdere utbedringstiltak på bygningene for å tilfredsstille kravene innendørs.Vi presiserer at Miljøverndepartementets retningslinjer (rundskriv T-1442) ikke er å anse somabsolutte og rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål som så langt mulig skalsøkes tilfredsstilt ved all planlegging etter plan- og bygningsloven.BeregningerTabell 5-3: Tabellen viser boliger i gul og rød støysone langs dagens E18 og ny E18. Støy fra eksisterende E18med trafikktall for 2040 inngår i tallene for kolonnen til høyre.E18 Rugtvedt–Dørdal53

PlanbeskrivelseBeregningene av støysonekart for ny E18, og punktberegningene, ved boligenes meststøyutsatte fasader totalt 51 boliger/ fritidsboliger, har en eller flere fasader derdøgnekvivalent støynivå overskrider grenseverdien på Lden =55 dB.For boligene/ fritidsboligene som overskrider grenseverdien på Lden = 55 dBA, bør detavklares om det er behov for lokale støyskjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillendestøyforhold på uteplass (under Lden= 55 dB), og eventuelt gis tilbud om slike tiltak. Disseboligene bør i tillegg befares og innvendig støynivå bør beregnes. I henhold til Statensvegvesen sin praktisering bør det gis tilbud om fasadetiltak for de boligene der innendørsdøgnekvivalent støynivå overskrider 30 dBA i rom ment for varig opphold.For noen av boligene viser punktberegningene at de separate støybidragene fra ny E18 og fralokalvegene hver for seg er under Lden = 55 dBA, men at det totale støybidraget fra begge girLden ≥ 55 dBA. Også for disse boligene foreslås det befaring med tanke på eventueltskjerming av uteplass og beregning av innendørs lydnivå med tanke på eventuellefasadetiltak. For boliger hvor det dominerende støybidraget kommer fra lokalvegene, er dettekommentert i tabell i vedlegg 1 i støyrapporten. Det vil da ikke utløse krav omstøyskjermingstiltak.5.20 ByggegrenserDet henvises til § 29 i vegloven. Generell byggegrense for E18 er 100 m på hver side avveganlegget. Hensikten er å hindre fremtidige etableringer for nær E18. Byggegrensene er vistpå reguleringsplankartene.Ved eksisterende boliger og næringsbygg som ikke tilbys innløsning, er hovedregelen atbyggegrensen settes i fasaden mot E18.For eksisterende E18 som nedklassifiseres til fylkesveg, samt for ny fylkesveg mellomLangrønningen og Lillejorde, settes i utgangspunktet en byggegrense på 50 m regnet til hverside fra senter av kjørebanen. Samme grense er også lagt inn langs fv. 206 Nensetveien og fv.211 Rørholtveien. Ved eksisterende boliger og næringsbygg som ikke tilbys innløsning, erhovedregelen at byggegrensen settes i fasaden mot fylkesveien.For kommunale veger og gang- og sykkelveger gjelder byggegrense på 15 m regnet til hverside fra senter av kjørebanen.5.21 Klassifisering av vegnettetKlassifisering av vegnettet etter at ny firefelts E18 er bygget, vil bli fremmet som egen sak avStatens vegvesen vegavdeling Telemark. Dagens E18 fra kryss på Rugtvedt og vestover tilLangrønningen, samt fra Lillejorde vestover til dagens kryss på Dørdal, vil bli nedklassifiserttil fylkesveg.På strekningen fra Langrønningen til Lillejorde vil dagens E18 bli lagt om, og denne vil bliklassifisert som fylkesveg.Øvrige veger som blir berørt, vil ha samme status som i dag som fylkesveger, kommunaleveger og private veger.Fv. 206 Nensethveien og fv. 211 Rørholtveien vil bli lagt om ved kryssing av E18.Delstrekninger som ikke vil inngå i den nye fylkesvegen vil bli nedklassifisert som offentligveg. Det samme gjelder en del av dagens E18 fra Dørdalkrysset og vestover.E18 Rugtvedt–Dørdal54

Planbeskrivelse5.22 Arbeid/ nyanlegg for offentlige etaterElektroSkagerak Nett ASUtgangspunktet er at alle kryssinger og nærføringer legges i kabel. Dette vil bli vurdertnærmere i byggeplanfasen. Det er tillatt med kryssing av høyspenning luftlinje over offentligveg, under forutsetning av at krav til høyde over vegen ivaretas. Følgende krav gjelder: Høydefra vegbane til jordledning 6m, høyde til spenningsførende ledning 7m.Sikkerhetssone for etablering av bebyggelse er i utgangspunktet 8m til hver side frasenterleder. Dog vil ikke 8 meters avstanden nødvendigvis gjelde for veganlegg. Statensvegvesen sine sikkerhetskrav i forhold til påkjøring vil være med å bestemme avstanden samthøyde over vegbanen. I forbindelse med etablering av bebyggelse i nærheten avhøyspentkabel, kan det være nødvendig å ta hensyn til kabelens elektromagnetiske felt.Varslingsgrense for anleggsarbeider i tilknytning til elektriske anlegg er 30m.Energibedriftenes landsforening (EBL) har utarbeidet egen brosjyre. Det foreligger også ennoe mer omfattende publikasjon nr. 268-2008 som omhandler anleggsmaskiner og elektriskeanlegg. Det vil være en fordel å få kablet alle luftstrekk tidlig i anleggsfasen, slik at arbeiderkan foregå så smidig som mulig.Det må bestilles kabelpåvisning og vurderes nødvendige sikkerhetstiltak i de områder hvor vikommer i kontakt med høyspent- eller lavspentkabel (HSP/LSP).Det er avdekket følgende områder hvor det vil kunne forekomme omlegging av høyspentnett:profil ca. 0-1600, 3300, 5400, 12500-12850, 13300, 13600-14100, 14700, 15200 og 16700-18000.I forbindelse med etablering av nyanlegg, både når det gjelder belysning og andre tekniskeinstallasjoner, kan Skagerak nett levere nye trafoer i nær tilknytning til eksisterendehøyspentnett som per i dag krysser eller går parallelt med traséen i nevnte profilområder.Det vil være behov for å legge med ny høyspentforsyning til forsyning avlavspentinstallasjoner i de områder hvor det ikke eksisterer høyspentnett i dag. Det ser ut til atdet som et minimum må etableres ny høyspentforsyning i profil 5400-12500. Utgangspunkteter at det legges med høyspentkabel i fellesgrøft langs traséen. Skagerak nett ønsker idetaljfasen å vurdere om det nye høyspentanlegget kan utføres som ringforbindelse. Dette vil itilfelle kunne medføre annen kostnadsdeling enn om anlegget kun utføres til å forsyneveganlegget og installasjoner i tilknytning til dette.Skagerak nett må utarbeide plan for strømforsyning i anleggsperioden iht. behov som meldesinn av vegvesenet eller anleggsentreprenør.Telenor og Canal DigitalUtover at det er innhentet underlag på eksisterende nett, har det ikke vært videre kontakt motTelenor eller Canal Digital. Det forutsettes at eventuell omlegging av Telenor og CanalDigital sine kabler og linjer vil kunne foregå innenfor området som er regulert til trafikkareal.Detaljer rundt omleggingene utarbeides i byggeplan.For Telenor vil omlegging kunne forekomme i følgende profilområder: 0-1600, 3300, 3700-4000, 16700,17000.For Canal Digital vil omlegging kunne forekomme i følgende profilområder: 250.E18 Rugtvedt–Dørdal55

PlanbeskrivelseØvrige kabeletater og nyetableringUtover omlegging av eksisterende anlegg må det i detaljplanfasen sendes ut forespørsel tilalle kabeletater i området med spørsmål om ønske om etablering av nyanlegg. Radio-,telefon- og kabeltvoperatører, E-verk, kommuner og lignende må kontaktes i byggeplanfasen.VA-anlegg (offentlig)Kart som viser eksisterende VA-ledninger i området er mottatt fra Bamble kommune.Store deler av vegstrekningen etableres i uberørte skogsområder, og det skal i størst muliggrad benyttes diffus avrenning som overvannshåndtering. Det er få steder med nyeinstallasjoner som krever tilknytning til kommunalt nett. Noen få deler av strekningen vilkreve omlegging av offentlige ledninger som følge av bygging av ny E18.Dette gjelder på følgende steder (jfr. GH-tegninger i planhefte 2):• Ca. profil 700–1250, kryss ved Rugtvedt. Her må en vannledning (ND355), enspillvannsledning(ND200) og en overvannsledning(ND200) legges om i forbindelsemed kryssområdet.• Profil 12550, kryssing av vannledning ved vestre Rosland. Mulig den eksisterendeledningen må legges om på grunn av bygging av ny kulvert og vegfylling.Vi kjenner lite til dagens dreneringssystem i kryssområdet på Rugtvedt. Overvannet både sydog nord for nytt kryss på Rugtvedt vil håndteres og ledes til henholdsvis rensedam Høgenheieller rensedam Stokkevannet. Ved ca. profil 500 er det et lavbrekk på vegen. Vannet somsamles her, må ledes vekk enten ved å knytte til offentlig OV-ledning eller ledes til terreng.Dette må sees nærmere på i byggeplanarbeidet, og det må da kartlegges hva som fins avdrens/ OV-system i dag.I forbindelse med etablering av rasteplass og bensinstasjon ved Langrønningen, må anleggetknyttes til offentlig vann og avløp. Vann kan knyttes til i VK13864 ved vestre Rosland (dettemå avklares i byggeplanfasen). Avløp kan ledes med selvfallsledning østover langs nyprosjektert veg og ned langs eksisterende veg mot vestre Rosland og knyttes til i kum nr.13866. Dette må også avklares i byggeplanfasen.Overvann fra området ledes ut til terreng mot sør.I forbindelse med bensinstasjonen må det etableres olje- og bensinutskiller i henhold tilgjeldende regler og forskrifter.5.23 Trafikkavvikling i anleggsperiodenHovedtyngden av anleggsaktiviteten vil foregå i stor avstand fra dagens E18. Det betyr at det ihovedsak er start- og sluttpunktet for strekningen som vil bli en utfordring i anleggsperioden;Rugtvedtområdet og Dørdal–Bakkevannet.Entreprenørene vil imidlertid ha behov for transport av mannskap, maskiner og utstyr langsdagens E18 i en startfase. Kanskje også i noen grad masser. Innsatsvarer som tilføresanlegget, vil måtte transporters langs dagens E18 fram til tilrettelagte avkjøringer. Inntil det erbygget tilfredsstillende anleggsveger eller inntil transporten kan foregå i ny veglinje, vilmasser måtte flyttes ved å benytte dagens E18.Fra Rugtvedt i retning Dørdal dreier veglinja mot vest, bort fra E18, og nord for denne. NyE18 kommer først i berøring med dagens veg ved vestre Rosland/Langrønningen. PåE18 Rugtvedt–Dørdal56

Planbeskrivelsestrekningen fra vestre Rosland/Langrønningen til Lillejorde, der ny E18 vil gå i traséen tildagens E18, vil det bli bygget ny fylkesveg 363 mens trafikken går på eksisterende E18.Trafikken vil bli noe påvirket av anleggsaktiviteten, da den nye fylkesvegen bygges relativtnært inntil dagens veg. Videre fra Lillejorde mot Dørdal/Bakkevannet vil ny E18 ligge nordfor dagens veg.Både Rugtvedtområdet og området fra Dørdal mot Bakkevannet krever spesielle tiltak for åsørge for en sikker og god trafikkavvikling i anleggsperioden. Spesielt området ved Rugtvedt,da det i dette området er mye aktivitet; forretninger, bensinstasjoner, kroer, skoler,idrettsanlegg og boliger.RugtvedtområdetI dette området er hensynet til gående og syklende i anleggsperioden spesielt viktig å ivaretapå en tilfredsstillende måte. Arealer som er tilgjengelig for trafikkomlegginger ianleggsperioden, er svært begrenset.I perioder mens den nye miljøkulverten bygges, vil trafikken bli ledet via rampene til det nyekrysset.Det skal bygges ny overgangsbru for gang- og sykkeltrafikk. Denne er planlagt ca. 100 m sørfor dagens GS-bru og nærmere kollektivterminalen. Myke trafikanter som skal krysse E18sikres i anleggsperioden ved at ny bru bygges før den gamle rives.Ved bygging av ny overgangsbru for fv. 354 mot Høgenheitunnelen, vil det i perioder værenødvendig å legge om E18 eller lysregulere denne.Dørdal-BakkevannetNy E18 skal spleises inn på dagens E18 ved Bakkevannet. Herfra og videre vestover skal detbygges ny tofeltsveg med midtdeler. I området fra dagens kryss ved Dørdal og fram tilBakkevannet er det behov for en omkjøringsveg. Denne vil ta av fra E18 ved østre del avBakkevannet, over mot fylkesveg 363 og følge fylkesvegen fram til krysset på Dørdal. Det vilbli behov for opprusting av fylkesvegen på strekningen før E18-trafikken blir lagt om. Denneer planlagt 8,5 m bred. Det er utarbeidet egne Y-tegninger som viser denne omleggingen.Den omtalte omkjøringsvegen vil bli benyttet når ny E18 skal sprenges inn i Hanfangåsen.Dette er et omfattende sprengningsarbeid, der det blant annet må tas spesielt hensyn til dårligegrunnforhold langs Gongeelva.Ved Seteren vil det bli noe sprengning for den nye Bakkeveien, en veg som over en strekningpå omkring 100 meter vil bli liggende oppe i fjellskjæringen på nordsiden av E18.E18 Rugtvedt–Dørdal57

Planbeskrivelse5.24 Omkjøringsruter ved stengt E18E18 Rugtvedt–Dørdal bygges som firefelts motorveg. Det er tenkt at alt planlagtvedlikeholdsarbeid skjer ved at trafikken ledes over i motsatt kjøreretning. Trafikken vil da gåpå tofelts veg med redusert hastighet.Dersom det er behov for å stenge begge kjøreretningene på strekningen Rugtvedt–Langrønningen, må trafikken avvikles på dagens E18.En full stengning på strekningen Langrønningen–Dørdal innebærer at trafikken må ledes viafylkesveg 363 om Helle. Denne vegen er dårlig egnet som omkjøringsveg. Da det ikke ertunneler på den nye E18 på strekningen Rugtvedt–Dørdal, forventes behovet for å benyttefylkesveg 363 som omkjøringsveg å være svært begrenset.E18 Rugtvedt–Dørdal58

Planbeskrivelse6 Grunnundersøkelser6.1 GeoteknikkGeotekniske grunnundersøkelser, vurderinger og anbefalinger er utført av Multiconsult, derman ut i fra kvartærgeologiske kart og befaringer har sett geotekniske problemstillinger.Traséen fra Rugtvedt til Dørdal er vurdert, og det er gjort undersøkelser og vurderinger fordalene langs og på tvers av traséen fra Rugtvedt til Dørdal, unntatt undersøkelser iBakkevannet som utføres av Statens vegvesen. Undersøkelsene omfatter totalsonderinger,trykksonderinger, poretrykksmålinger, 54 mm uforstyrrede prøveserier og vingeboringer.Prøveseriene er analysert av Statens vegvesen.Traséen går langs med dalfører i Rugtvedtområdet via Rønholtdalen/Roslanddalen til Dørdal.På strekningen krysses flere dalfører, og geotekniske undersøkelsene har vist at dalene harvarierende lagdelte avsetninger. Det finnes mye marine avsetninger med kvikkleire, særlig iøst i Rugtvedtområdet og vest ved Dørdal. Bløte partier er også avdekket i noen størredalfører som traséen krysser. Slike avsetninger utløser meget strenge krav til stabilitet, pågrunn av at kvikkleireskred kan utvikle seg over store områder.I dalene finnes mye bløt myr med torvavsetninger, og disse er til dels dype. Under torvavsetningenefinnes ofte silt, sand og grusavsetninger, som igjen ligger over morene og fjell.Torvavsetninger og andre avsetninger med organisk materiale gir store setninger om debelastes, og disse må derfor fjernes under vegfyllinger.Vassdragene som følger dalførene kan få meget høy vannføring ved store og intensenedbørsperioder. Omlagte vassdrag og kulverter må dimensjoneres for flom. Eksponert silt-,sand- og grusavsetninger er lett eroderbare og svært utsatte for overflatevann. Disse må derforerosjonssikres.Mange av fyllingene er store og krever tiltak for å ivareta stabiliteten. Løsninger som foreslåser masseutskifting, motfyllinger og stabilisering med kalk-sement-peler. Masseutskifting ernødvendig for torvavsetninger. Motfyllinger foreslås der kun stabilitet er utfordrende og detfinnes nødvendig plass. Ved leiravsetninger kan setninger bli utfordrende og masseutskifting,lette masser og kalk-sement-peler er mer aktuelt. Større fyllinger kan få egensetninger,spesielt i overgangen til fast fjell og bruer fundamentert på fjell. Nødvendige tiltak for åredusere omfanget av setninger må detaljeres i byggeplanfasen. Masseutskifting krever plasstil mellomlagring.Der dalførene krysses med bru, vil søylefundamenter settes direkte på fjell eller påspissbærende peler. Nøyaktig utforming av peler krever videre undersøkelser av fjellforløpetunder løsmassene, som synes å variere mye over korte avstander. Å etablere anleggsvei fortunge maskiner over bløte myrområder i dalene kan bli utfordrende. Lette maskiner anbefales.Utfylling i BakkevannetI vestenden av traséen, der ny trasé kobles sammen med dagens trasé, vil vegfyllinga slå ut iBakkevannet.Statens vegvesen har foretatt grunnundersøkelser fra flåte for å kartlegge grunnforholdene iBakkevannet. Undersøkelser viser at det enkelte steder er meget bløte grunnforhold med bådetorv og sensitive leiravsetninger. Massefortrengning med sprengning kan være en metode forE18 Rugtvedt–Dørdal59

Planbeskrivelseå løse denne problemstillingen. Det vil imidlertid kunne by på utfordringer i forhold tilrystelser, og kan medføre at vegkroppen til dagens E18 blir skadet.Det har i tillegg vært vurdert å etablere en ny front mot vannet med landskapsforming ogmulig gangveiforbindelse på utsiden av vegfyllingen, se figur 6-1. Det er arealmessig tatthøyde for en slik løsning i reguleringsplanen. Dette vil kunne bli en fin overgang til vannet.Grunnundersøkelsene viser imidlertid dybder på inntil 15-20 m til fjell, slik at det er storeutfordringer knyttet til en slik løsning. Den planlagte fyllingen i Bakkevannet i dette områdetmå detaljplanlegges i samråd med geotekniker i byggeplanfasen. Det vil da vise seg om det erteknisk/økonomisk forsvarlig å fylle ut på utsiden av vegfyllingen.Figur 6-1: Skisse som viser hvordan utfylling i Bakkevannet kan bli, plan og snittE18 Rugtvedt–Dørdal60

Planbeskrivelse6.2 GeologiDen planlagte vegtraséen ligger i Bamblekomplekset med bergarter av prekambriskgrunnfjell, det vil si eldre enn 600 mill. år. Bamblekomplekset er gjennomsatt av yngre,prekambriske dypbergarter.I all hovedsak går den planlagte vegtraséen i en bergart som kan klassifiseres somamfibolittisk gneis og granittisk gneis. Det er også observert noe gabbro i en liten del avtraséen. På grunn av vegetasjonsdekket har det flere steder ikke vært mulig å gjøre enbergartsbestemmelse.Amfibolitt er en basisk, metamorf bergart med et SiO2-innhold på omtrent 50 %.Utgangspunktet for de fleste amfibolittene er basiske bergarter som basalt og gabbro, som hargjennomgått en regional metamorfose. Bergarten er typisk mørk og middels til grovkornet.Amfibolitt er hovedsakelig bygd opp av plagioklas og amfibolmineraler uten eller med barelitt kvarts. Med økende kvartsinnhold kan amfibolitt gradvis gå over i gneis. Det er innholdetav kvarts som her tilsier at bergarten i planlagt trasé benevnes som amfibolittisk gneis. Itillegg er det flere steder observert at den amfibolittiske gneisen er granatførende. Egenvektenher er omtrent 2,8 g/cm3.Gneis er en omdannet (middelsmetamorf) bergart med tydelig foliasjon og feltspatinnholdstørre enn 20 %. Granittisk gneis dannes ved metamorfose av granittiske bergarter. Denprimære mineralsammensetningen er ofte synlig. Biotitt og muskovitt (glimmermineraler) haren foretrukket orientering som gir bergarten et stripete utseende (foliasjon). Egenvekten eromtrent 2,6 g/cm3.Gabbro er en magmatisk dypbergart som er typisk mørk og grovkornet. Hovedmineralene erplagioklas og pyroksen. Gabbro kan inneholde en hel del malmmineraler, som oftestmagnetitt, og kan derfor være en økonomisk viktig bergartstype. Egenvekten er omtrent 2,8g/cm3.Typisk for regionalmetamorfe bergarter er foliasjon. Foliasjon er planparallell orientering avalle mineralkornene i en bergart, vanligvis forårsaket av trykkpåvirkning og internebevegelser i bergarten som finner sted i forbindelse med en regional metamorfose(forekommer i for eksempel gneis, amfibolitt, fyllitt og glimmerskifer). Foliasjonen gårtilnærmet parallelt med den planlagte vegtraséen med fall 40-85° mot SØ. Foliasjonen vilvære den styrende faktoren for utformingen av fremtidige fjellskjæringer langs planlagtvegtrasé.GlimmerinnholdI felt er det mange steder observert at den amfibolittiske/granittiske gneisen til dels inneholdermye glimmer. Høyt glimmerinnhold svekker de mekaniske egenskapene og gjør bergartenubrukbar i øvre forsterkningslag og bærelag. Det blir vanskelig å skille varierendeglimmerinnhold på røysa slik at man i dette prosjektet må ta høyde for at det til øvre del avforsterkningslaget og bærelaget må tilkjøres steinmaterialer. At kvaliteten på bergartene langstraséen ikke er de beste, kan også vises ved at det ikke er noen drivverdige steinbrudd iområdet.Svakhetssoner/knusningssoner og forkastningerDet er to store regionale forkastningssoner i planområdet. Disse sees som dype forsenkinger iterrenget, se figur 6-2. Den ene (Forkastning 1) går fra Bamble kirke i retning N-S, ogE18 Rugtvedt–Dørdal61

Planbeskrivelse7 Samfunnsøkonomisk analyse7.1 InnledningTiltaket er konsekvensutredningspliktig, jamfør plan- og bygningslovens § 4-2 og forskrift omkonsekvensutredninger § 2.Konsekvensene av tiltaket er utredet gjennom en konsekvensutredning, datert oktober 2012.Denne svarer på vedtatt planprogram fra 31. mars 2011, som krever planens prissatte og ikkeprissattekonsekvenser utredet. Gjennomførte utredninger er listet opp i forordet i dennerapporten.Tabell 7-1: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden (25år), positive tall betyr forbedringer i forhold til alternativ 0 (økt nytte eller reduserte kostnader), alle beløp erangitt i mill. kr (gitt full statlig finansiering). Bompengefinansiering vil gi redusert nytte.Ny E18 Rugtvedt–DørdalAktører Komponenter VirkningTrafikanter og transportbrukere Trafikantnytte 2 543Helsevirkninger for gang-/sykkeltrafikk -4Sum: 2 539Det offentlige Investeringer -2 723Drift og vedlikehold -201Skatte- og avgiftsinntekter 154Sum: -2 770Samfunnet for øvrig Ulykker 708Støy og luftforurensing -44Restverdi 318Skattekostnad -554Sum: 428Alle aktører Sum, netto nytte 197Netto nytte per budsjettkrone 0,07Budsjettkostnad -2 770Internrente 5,0 %Første års forrentning 5,8 %E18 Rugtvedt–Dørdal63

PlanbeskrivelseTabell 7-2: Sammenstilling ikke-prissatte konsekvenser fra hovedrapporten.FagtemaLandskapsbilde og reiseopplevelseNærmiljø og friluftslivNaturmiljøKulturmiljøNaturressurserSamlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenserKonsekvensMiddels negativ konsekvens( - - )Liten positiv( + )Middels til stor negativ( - - / - - - )Middels til stor negativ konsekvens( - - / - - - )Middels negativ( - - )Negativt bidrag til netto nyttePrissatte og ikke-prissatte konsekvenser er sammenstilt i Tabell 7-3. Som det fremgår avtabellen er de prissatte konsekvensene av ny E18 Rugtvedt–Dørdal positive (gitt full statligfinansiering) og de ikke-prissatte negative. Dersom den prissatte gevinsten på 197 mill. krvurderes som så stor at den veier opp for de ikke-prissatte ulempene vil tiltaket væresamfunnsøkonomisk lønnsomt.Med delvis bompengefinansiering vil den samlede nytten av de prissatte konsekvensene ihenhold til beregningene bli negativ (-140 mill. kr).Tabell 7-3: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser fra hovedrapporten.KonsekvenserNy E18 Rugtvedt–DørdalPrissatteIkkeprissatteSamlet vurderingNetto 197 (gitt full statlig finansiering)nytteSamlet vurdering og rangering Negativt bidrag til netto nytteTiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom den prissattegevinsten på 197 mill. kr vurderes som så stor at den veier opp forde ikke-prissatte ulempene.Gjennom arbeidet med reguleringsplanen har det vært utvekslet informasjon mellom tekniskefag og miljøfag. Data fra de ulike temaene i konsekvensutredningen har kontinuerlig værtspilt inn i prosjektet, og har utløst grundige vurderinger med påfølgende justeringer av linja.For naturmiljø er disse vurderingene oppsummert i gjennomgangen av naturmangfoldloven §12 (avsnittet om alternativ lokalisering), jf. hovedrapportens omtale av naturmiljø.Ytterligere tiltak vil bli vurdert i byggeplanleggingen for å redusere negative konsekvenser avvegen og anlegget. Tidlig i byggeplanfasen vil det utarbeides en ytre miljøplan (YM-plan).E18 Rugtvedt–Dørdal64

Planbeskrivelse7.2 Utarbeidelse av plan for ytre miljøI henhold til Statens vegvesens håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- ogvedlikeholdsprosjekter skal det utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan) for tiltaket. YMplanenskal sikre at føringer og krav for det ytre miljø gitt i reguleringsplanen blir ivaretatt oginnarbeidet i konkurransegrunnlaget. YM-plan for entreprisen med spesifiserte tiltak, som kankostnadsberegnes, er målet. Mål og krav for tiltak og løsninger som skal gjennomføres sompermanente eller midlertidige tiltak skal beskrives her. YM-planen skal oppfylle de kravenesom planmyndighet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger kan stille til utarbeidelseav Miljøoppfølgingsprogram (MOP). Det vil bli arbeidet kontinuerlig med YM-plan gjennomprosjekteringsperioden. YM-planen vil ta tak i miljømålene for de ikke prissatte temaene.Som en del av plan for ytre miljø, og for å ivareta de viktige ikke-prissatte verdiene iforbindelse med byggefasen, skal det utarbeides en Rigg- og marksikringsplan. Rigg- ogmarksikringsplanen angir aktuelle restriksjonsområder og bøtleggings-områder, områder fordeponering av toppmasser som skal tilbakeføres sideterreng, midlertidige rigg- oganleggsområder som skal istandsettes etc.7.3 Miljømål for de ikke-prissatte temaNedenfor presenteres miljømål for de ikke-prissatte tema. Dette vil være utgangspunkt forutarbeidelse av ytre-miljø plan. Miljømålene er hentet direkte fra konsekvensutredningenshovedrapport.LandskapsbildeMål: Det skal i størst mulig grad vektlegges god utforming som gir et godt estetiskuttrykk basert på landskapsfaglige og arkitektfaglige vurderinger.• Redusere arealbeslaget i størst mulig grad (for eksempel deponiområder ogriggområder).• Sikre gode avslutninger der nytt terreng møter eksisterende. Synlig sprengstein,stubber og røtter skal fjernes.• Sikre gode løsninger knyttet til brukar, brukarfyllinger og forankring til terreng.• Sørge for solid sikring av opplevelseselementer som intakte steingjerder, hule eiker ogravinedaler, eller vegetasjon som har stor betydning i forhold til innsyn.• Sørge for ryddige anleggs- og riggområder i anleggsfasen.• Sørge for gode skjermingstiltak og god logistikk for å unngå unødig trafikk og visuelluro i anleggsfasen.• Unngå anleggsvirksomhet utenfor normal arbeidsdag og spesielt i nærheten avbebyggelse.Nærmiljø og friluftsliv• Mål: Det skal legges opp til gode og sikre kryssinger for gående og syklende i heleplanområdet. Gående og syklende skal sikres god tilgang til kryssområdene.• Mål: Drifts- og anleggsveger skal fjernes helt eller settes i en slik stand at de kanbrukes til friluftslivsformål (snevres inn, plante på nytt).• Mål: Der vegen ødelegger for allerede etablerte stier skal disse legges om eller ferdselskal sikres på annen måte.E18 Rugtvedt–Dørdal65

Planbeskrivelse• Mål: Rask revegetering av deponier for å sette friluftsområdene tilbake til opprinneligstand.• Mål: Bevare vegetasjon mht. innsyn. Spesielt langs vann og vassdrag.NaturmiljøFaunapassasjer generelt:Mål: Anlegget skal i minst mulig grad være en barriere for faunaen. Prosjektertefaunapassasjer skal så raskt som mulig oppnå sin funksjon.• Anleggsperioden skal være mest mulig skånsom mot terreng og vegetasjon vedinngangen til faunapassasjene. Dette for å kunne gjenopprette naturlik vegetasjon påsidene av nytt anlegg raskt. En plan for vegetasjonsetablering i anleggsområdet(inkludert under bru) skal utarbeides i prosjekteringsfasen.• Etterundersøkelser av bygde faunapassasjer skal gjennomføres i 2-3 år etterferdigstillelse. Resultatene skal klargjøre passasjens funksjon, og skissere ev. behovfor forsterkningstiltakVanngjennomløp:Mål: Vanngjennomløp i fiskebekker skal være funksjonelle. Eventuell flerbruk skalvurderes. Ved tiltak på eksisterende veg skal feil (økologiske konfliktpunkter) rettes oppom mulig.• I prosjekteringen må det tas stilling til hvordan vanngjennomløp må prosjekteres for åvære farbare for fisk (vannhastighet, fallforhold, innløps/utløpsområde etc.). Dettekrever ferskvannsbiologisk kompetanse.• I prosjekteringen må det tas stilling til om tiltak for flerbruk (bankett etc.) er viktig iprosjekterte vanngjennomløp. Eventuelle flerbruksløsninger må prosjekteres mednødvendig ferskvannsbiologisk bistand.• Uheldig montert kulvert for bekk til Bakkevannet fra nord gjøres farbar for fisk iforbindelse med bygging av ny E18 (jf. Terrateknikk, notat 2011) .• Reguleringsplanen tar ikke stilling til passasjer for smådyr. Behov for og plassering avslike må avklares i prosjekteringsfasen.Viltgjerder:Mål: Det skal være umulig for større hjortedyr å komme inn på motorveganlegget (unntatti endene av prosjektområdet, der det vil være praktisk umulig å tette). Viltgjerdene skal ipraksis avvise alle mindre hjortedyr og andre mellomstore pattedyr.• Utplassering av viltgjerder skal skje under rådgivning av biolog/naturforvalter mederfaring fra tilsvarende prosjekter.Naturtypelokaliteter som er berørt av anlegget:Mål: I anleggsperioden skal tap av arealer med særlig verdi for naturmangfoldminimaliseres.• På alle strekninger forbi naturtypelokaliteter med A- eller B-verdi gjøres enfortløpende vurdering av arealbehov. Tiltaksgrense for anlegget (ytterkant midlertidiganleggsområde, helst snevrere) merkes i terrenget med alpingjerde e.l. Tiltak utoverdenne grensa kan kun skje etter avtale med byggherren.E18 Rugtvedt–Dørdal66

Planbeskrivelse• Berørte lokaliteter befares etter bygging. Ny avgrensning dokumenteres. Beskrivelseog verdivurdering justeres og oppdatert informasjon klargjøres og oversendes forinnlegging i Naturbase.Fremmede skadelige arter:Mål: Vegvesenets aktiviteter skal ikke bidra til spredning av fremmede skadelige arter, jf.vegvesenets handlingsplan.• Under feltarbeid i forbindelse med KU ble det søkt etter fremmede skadelige arter, ogen liste med koordinatfestede forekomster inngår i deltemarapporten for naturmiljø.• Ytterligere søk etter fremmede skadelige arter skal gjennomføres i løpet avprosjekteringsperioden.• I arbeidet med konkurransegrunnlag og YM-plan for entreprise vil det utarbeidesarbeidsbeskrivelser for sikker håndtering av masser og plantedeler.Naturlig revegetering:Mål: Vegetasjonskledte arealer skal ha mest mulig naturlig flora.• Der vegen går gjennom skogsterreng vil det være aktuelt å gjennomføre naturligrevegetering, som sørger for at mest mulig av den naturlige vegetasjonen kommertilbake ved bruk av stedlige masser.Vannbehandling:Mål: Minst mulig avrenning til sårbare resipienter, god overvåking av vannkvalitetnedstrøms resipient gjennom anleggsperioden. Gjelder forurensning fra maskiner etc.,men også avrenning av «rene partikler» fra anleggsområde inkludert massedeponier.• En liste over generelle avbøtende tiltak er gitt i fagrapporten for vannmiljø. Dettegjelder tiltak for å begrense avrenning av partikler fra anleggsområdet og tiltak for åfange opp slike masser i resipient og før de når resipient. Sistnevnte vil også væresikringstiltak for å fange opp forurensning som spres fra anleggsområdet (oljesøl etc.).• Det er gjort en analyse av hvilke sprengsteinsdeponier som kan bidra med kritiskforurensning til sårbare resipienter. Dette gjelder flere deponiområder i nedslagsfeltettil Rognsfjorden, Åbyvassdraget, kystfelt Åbyfjorden og Lonavassdraget. For åredusere potensialet for skade på disse resipientene i anleggsperioden, må avbøtendetiltak i form av rensedammer og luftesystemer iverksettes.• Det bør foretas undersøkelser i forbindelse med forekomst av basemetall (FeS2) nærDørdal. Nødvendige tiltak defineres, og tiltaksbeskrivelse utarbeides.• Det skal utarbeides et overvåkingsopplegg for vann som benyttes gjennomanleggsperioden. Relevante prøvestasjoner og parametere må fastsettes som del avprosjekteringen.KulturmiljøGenerelle mål:• Anlegget skal i minst mulig grad ødelegge kulturminner. Utarbeidelse av oversikt overviktige kulturminner i og ved byggeområdet og sikring av disse er viktig.Kulturminnene bør markeres med synlige merker/skilting for å unngå skade som følgeav tiltaket.• I arbeidet med konkurransegrunnlag og YM-plan for entreprise vil det utarbeidesE18 Rugtvedt–Dørdal67

Planbeskrivelsearbeidsbeskrivelser for varslingsprosedyrer for uforutsette funn av kulturminner.Dokumentasjon av kulturminner som dukker opp under anleggsarbeidet er påkrevd.Spesifikke mål:• Det anbefales å utarbeide en spesifikk forvaltningsplan for kulturmiljø Tinderholt(kulturmiljø 8) som inkluderer en helhetlig oppmåling av miljøet.• Planlagte deponi/landskapsforming og riggområder med anleggsveger vil ligge tett pågårdshusene på vestre Rosland (Kulturmiljø 13). Synlig merking/inngjerdinganbefales, slik at bruk av anleggsmaskiner i minst mulig grad berører tunet.• Flytting/ riving av historiske bygninger kan være aktuelt flere steder (Lillejorde,Seteren, Kåsene, Langrønningen, Stokke og Polland – alle beliggende ved dagensE18). Historiske bygninger som skal flyttes eller rives kan inneholde bygningsdeler fratiden før 1650 som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Nivå fordokumentasjon eller eventuelt flytting avhenger av type kulturminne og bør avklaresmed kulturvernmyndighetene. Det anbefales å utarbeide en plan for dokumentasjon avbyggverk med deler fra før 1650/1850.• Det trange dalføret på strekningen fra Dørdal til Seteren og Bakken er en naturligferdselslinje, og dens betydning over tid fremgår av de mange sporene etterferdselshistorie fra forskjellig tider. Vegutstyr på veger, bruer etc. som er i «Nasjonalverneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», og som er fredet etterkulturminneloven må ivaretas. Utarbeidelse av en helhetlig vurdering og plan forstrekninger som viser viktige elementer fra samferdselshistorien i området anbefales. Iden sammenheng vil det kunne være aktuelt å foreta en oppmåling/registrering av dengamle postvegen som går gjennom utmarka nord for dagens E18. For videreundersøkelser av historiske veger og stier foreslås dokumentasjon ved hjelp avtolkninger av historiske kart, flyfoto, laserskanning, samt befaringer med beskrivelseog oppmåling av utvalgte strekninger. Det anbefales å foreta en synligmerking/inngjerding av eventuelle historiske vegfar som ønskes bevart, slik atanleggsmaskiner i minst mulig grad berører vegfarene.NaturressurserLandbruksressurserMål: Det er et generelt mål at tap av landbruksareal i produksjon skal minimaliseres.• I prosjekterings-/byggeplanfasen bør det arbeides for å bedre massebalansen iprosjektet, slik at behovet for å ta i bruk regulerte deponiområder blir så lite sommulig.Mål: Det er et mål at så lite areal som mulig blir utilgjengelig for grunneier.• Analysen til AT-plan sikrer dette for det alt vesentligste av berørt areal, men det erennå noen uavklarte punkter på strekningen Stokke-Hydal. I dette området kanproblemet minimaliseres med makeskifte. Dersom dette ikke gjennomføres, må fleredriftsveger vurderes i dette området.Mål: Berørt areal som regenereres til senere landbruksdrift skal oppnå god kvalitet så fortsom mulig.• Det er behov for landbruksfaglig kompetanse for å minimalisere skaden på slikt areal ianleggsfasen, og for å lage arbeidsbeskrivelser for oppbygging av nytt terreng(sjiktning av ulike masser etc.).E18 Rugtvedt–Dørdal68

PlanbeskrivelseGeoressurser og vannressurserMål: Hindre forurensning fra forekomst av basemetaller ved Dørdal.• Forekomsten må stedfestes nøyaktig, og nødvendige hensyn og eventuellearbeidsbeskrivelser må innarbeides i Ytre miljøplan for prosjektering og entreprise.Mål: Vannforsyningen (kvalitet og kvantitet) skal opprettholdes minst på dagens nivåunder og etter etablering av veganlegget.• Brønnkartlegging gjennomføres som planlagt, og berørte brønner erstattes. I arbeidetmed YM-plan må behovet for overvåking av løsmassebrønner vurderes.Vannbeskyttelse er også omtalt i temarapport for naturmiljø.7.4 Materialvalg og avfallshåndteringProsjektet inneholder materialvalg knyttet til bruer, murer, kulverter, gjerder, støyskjermer,belysning, skilt mv. I den videre planleggingen vil det fokuseres på å prosjektere medvedlikeholdsvennlige materialer med lang levetid innenfor forsvarlige økonomiske rammer.Det vil være ønskelig med materialer som tåler rengjøring, for eksempel fjerning av støv ogtagging, og som er lette å rengjøre.Det kommer til å fokuseres på miljøvennlige materialer, både med hensyn til materialenesproduksjonsfase, transport og driftsfase. Dette kan skje gjennom å beskrive eller kreve at detskal benyttes miljømerkede materialer der slike alternativer finnes. Substitusjonsplikten ihenhold til produktkontrollovens § 3a skal ivaretas. Det skal velges materialer som i anleggsogdriftsfasen ikke gir helseproblemer eller forurensing, for eksempel ved å benyttehalogenfrie og oljefrie kabler. Detaljering vil bli utført i byggeplanfasen.7.5 EnergiforbrukEn målsetting for den videre prosjekteringen vil være å bidra til lavest mulig energiforbrukunder anlegget. Det kan være aktuelt med energisparende føringer i anbudsdokumentene, ellerved å velge løsningen som kan bygges med minst energiforbruk ved alternative løsninger.Det vil også være et mål at tiltak og løsninger skal bidra til lavest mulig energibruk idriftsfasen. Det kan eksempelvis skje gjennom å velge energioptimale løsninger forbelysning, herunder dimming, LED, osv., og å prosjektere løsninger med mest mulig selvfallfor å redusere antall pumpestasjoner. Detaljering vil bli utført i byggeplanfasen.7.6 KlimagassforbrukForeliggende utredningerDet finnes to sentrale utredninger om klimagassutslipp i forbindelse med bygging av nyeveger:• SINTEF-rapporten “Miljømessige konsekvenser av bedre veier” (Sintef Rapportnummer STF50 A07034, fra 2007)• TØI-rapport “Gir bedre veier mindre klimagassutslipp” (TØI rapport 1027, fra 2009)E18 Rugtvedt–Dørdal69

PlanbeskrivelseI tillegg har Norges Naturvernforbund utarbeidet rapporten «Motorveier på villspor.Miljøkonsekvenser av kortere reisetid» (Rapport 7/2009).SINTEF-rapporten konkluderer med at bedre veger vil redusere utslippene fra biltrafikken.Konklusjonen er begrunnet med at bedre veger fører til jevnere fart og dermed laveredrivstofforbruk og mindre utslipp.TØI-rapporten konkluderer med at bedre veger gir økte klimagassutslipp. Konklusjonen erbegrunnet i følgende forhold:• Forbedringer i vegnettet øker gjennomsnittshastigheten; en økning som ofte finnersted i det hastighetsintervallet hvor utslippene øker mest (over 80 km/t).• Utslippene øker også som følge av at transportmengden øker, og ved at det skjer enovergang fra kollektive transportmidler og gang- og sykkeltrafikk til personbil somfølge av at forholdene for personbilreiser blir bedre.Naturvernforbundets rapport har sett på trafikkutviklingen langs tre transportkorridorer i enperiode der alle disse tre har fått standardheving og utvidet vegkapasitet. De konkluderer medat redusert reisetid, som følge av bedret framkommelighet, økt skiltet hastighet eller enkombinasjon av disse to, medfører en økning i trafikken. For å hindre denne økningen itrafikken bør man unngå å øke hastigheten og heller velge alternativer til kapasitetsutvidelse,slik som midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak og bedring i kollektivtilbudet. Høyerefart øker også bilenes drivstofforbruk per kjørte kilometer.Fakta om ny E18 Rugtvedt–DørdalDen nye vegen vil ha to felt i hver retning, adskilt med et midtrekkverk. Hvert kjørefelt vilvære 3,5 m bredt. Horisontaltraséen vil ha kurver med radius 1000 m eller mer, og viloppleves jevn. Til sammenligning har dagens E18 horisontalkurver ned i radius 181 m.Vertikalkurvaturen vil også være jevn. Største stigning vil være 3,3 prosent over en strekningpå mindre enn 200 m. Øvrige stigninger vil være mindre enn 2,6 prosent. Til sammenligninghar dagens E18 maksimal stigning på 5,3 prosent over en lengde på 460 meter.Den planlagtekurvaturen i horisontal- og vertikalplanet vil medføre muligheter for både tunge og lettekjøretøy å holde en jevn hastighet.Den nye vegen blir 1,6 km kortere enn dagens veg. Innkortingen vil føre til en tidsbesparelsepå 5,4 minutter for lette kjøretøy, og 5 minutter for tunge kjøretøy.Årsdøgntrafikken (ÅDT) forbi tellepunktet ved Stokkebakken er 10 000 pr. 2010. Itransportmodellen er den beregnet til å være omtrent 14 200 i 2040, forutsatt at det ikkebygges ny E18. Den nye vegen er beregnet å få en trafikk i 2040 på om lag 13 900 mellomRugtvedt og krysset ved Langrønningen, og ca. 10 800 mellom Langrønningen og Dørdal.I det etterfølgende drøftes om utbygging av en firefelts motorveg fører til økt transport ogøkte klimagassutslipp i forhold til nullalternativet. Drøftingen konsentreres om følgendetemaområder:• Utslipp per kjørte vognkilometer.• Vegstandardens betydning for transportmengden og transportmiddelfordelingen.• Klimagassutslipp ved bygging, drift og vedlikehold.• Økt transport i forhold til nullalternativet?E18 Rugtvedt–Dørdal70

PlanbeskrivelseUtslipp per kjørte vognkilometerJevnere kjøring muliggjort ved bedret vegstandard, kan isolert sett bidra til enutslippsreduksjon på mellom 5 og 15 prosent. Størst blir utslippsreduksjonen for de tungekjøretøyene. Drivstofforbruket og klimagassutslippene øker vesentlig med økende stigning,og spesielt for tunge lastebiler.Ny E18 på strekningen Rugtvedt–Dørdal vil ha vesentlig bedre stigningsforhold og jevnerekurvatur enn dagens veg. Dette vil isolert sett føre til lavere drivstofforbruk og følgelig enreduksjon i utslipp.Den nye vegen blir også 1,6 kilometer kortere enn dagens veg, et forhold som medførerytterligere reduksjon i drivstofforbruk og tilhørende utslipp. Høyere hastighet vil imidlertidvirke i motsatt retning og føre til økt drivstofforbruk.Vegstandardens betydning for transportmengden og transportmiddelfordelingenDet finnes etter hvert betydelig empiri som dokumenterer at vegbygging som nedsetterreisetiden, ikke bare i teorien, men også i praksis bidrar til trafikkøkning. Dette gjelder særligfor vegutvidelser i byområder med mye kø, der vegutvidelser både bidrar til økttransportomfang og høyere bilandel av transporten. Men også for veger gjennom ruraleområder vil økt vegstandard ofte bidra til trafikkøkning gjennom å stimulere til flere og lengreturer.Strekningen Rugtvedt–Dørdal har mye trafikk og køsituasjoner i forbindelse med helgeutfartfredag og søndag i sommerhalvåret. Ny veg som eliminerer køproblemene på strekningen,kan medføre at flere velger å reise. Dette gjelder trolig først og fremst fritidsreiser. Den nyevegen ventes å ha mindre betydning for valg av transportmiddel til/ fra jobb. Det kanimidlertid bli mer attraktivt å pendle over lengre avstander, noe som vil medføre atnæringslivet kan tiltrekke seg arbeidskraft fra et større marked.Ny veg forventes ikke å påvirke andelen som reiser kollektivt i området, og heller ikkeandelen som sykler eller går. Dersom det ikke ble bygget ny veg, er det sannsynlig at andelensom reiser kollektivt ville økt noe som følge av mer kø.Klimagassutslipp ved bygging, drift og vedlikeholdEffektberegningene foretatt i forbindelse med Konsekvensutredningen viser atklimagassutslippene i form av CO 2 -ekvivalenter øker med 6436 tonn pr. år, og NOₓutslippeneøker med 7 tonn pr. år. Disse tallene gjelder år 2020. Økningen i utslipp skyldes iall hovedsak den økte farten på ny E18. Utslipp av CO 2 -ekvivalenter under bygging av vegener beregnet til 26510 tonn.Endring i drift og vedlikehold medfører at klimagassutslippene øker med 132 tonn pr. år igjennomsnitt over perioden 2020-2044. Det som fører til økte utslipp, er at det er ytterligereto kjørefelt (i alt fire kjørefelt) som skal vedlikeholdes.Utslipp fra transporten på vegen øker med 5883 tonn pr. år i gjennomsnitt over perioden2020-2044, og skyldes som tidligere nevnt i hovedsak økt hastighet.Økt transport i forhold til nullalternativet?Effektberegningene viser en marginal økning i trafikken ved utbygging til 4 felt. Lengst i vest(Bakkevannet) er det beregnet en årsdøgntrafikk på 10569 kjøretøy i 2040 dersom dagens vegbeholdes. Med ny veg er det beregnet en økning på 278 kjøretøy, til 10847 kjøretøy. FølgeligE18 Rugtvedt–Dørdal71

Planbeskrivelseviser effektberegningene en marginal endring i det vi kan kalle “gjennomgangstrafikken” (+2,6 %).I et snitt på strekningen mellom Åby og Feset er det beregnet at med dagens veg vilårsdøgntrafikken i 2040 være 14220 kjøretøy. Med ny veg vil den nye vegen ha 13859kjøretøy, mens dagens veg i samme snitt vil ha 1210 kjøretøy. Det gir en sammenlagt trafikkpå 15069 kjøretøy i snittet. Økningen er på 849 kjøretøy (+ 6 %).E18 Rugtvedt–Dørdal72

Planbeskrivelse8 Samfunnssikkerhet ogsikkerhet, helse ogarbeidsmiljøStatens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skalgjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade.I risiko- og sårbarhetsanalysen «ROS-analyse E18 Rugtvedt–Dørdal» datert 5. september2012 er det identifisert totalt 13 farer/sårbarheter i planområdet som er analysert i forhold tildagens situasjon og planlagte tiltak. Fire av disse er tilknyttet anleggsfasen, mens deresterende er tilknyttet driftsfasen.Det er identifisert fire farer som får et økt risikonivå. Alle disse er tilknyttet anleggsfasen. Deter videre identifisert syv farer som får redusert risikonivå og to som er vurdert som uendret,sammenlignet med dagens situasjon.Analysen viser at det ikke er kritiske risikoer for ny veg i driftsfasen. For driftsfasen vil nyE18 med stor sannsynlighet forbedre trafikksikkerheten. Spesielt vil risiko bli redusert ved atsannsynligheten for møteulykker praktisk talt er borte på grunn av midtrekkverk. Restrisikoenved driftsfasen anses som akseptabel. Et akseptabelt nivå er avhengig av kontinuerligvedlikehold, spesielt av dreneringer, skjæringer og fyllinger.For anleggsfasen er det i ROS-analysen identifisert fire farer som får et økt risikonivå. Det måsærlig legges til rette slik at anleggsarbeid i områder med myke trafikanter gjennomføres slikat sikker ferdsel for gående og syklende sikres til enhver tid.I forbindelse med forberedelse, byggeplanlegging og prosjektering skal forholdene legges tilrette slik at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. I reguleringsplanen er ikke tekniskevalg og detaljer endelig avklart. Byggeplanen får målsetting om avdekking og løsning avforhold som har betydning for sikkerhet, helse og miljø i gjennomføringsfasen. Førbyggearbeidene starter, skal det lages en plan som skal sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø forbyggearbeiderne og andre som ferdes i og nær anleggsområdene.Sikker bygging og drift skal ivaretas. Det er spesielt viktig med gode rutiner for maskinarbeidlangs eksisterende E18 og andre steder hvor gående, syklende og bilister ferdes tett inntilanleggsområdet.Det påpekes i det etterfølgende flere forhold som spesielt skal ivaretas.TrafikanterBåde anleggstrafikk og øvrig trafikk som gående, syklende og bilister skal kunne ferdes trygtinntil og inne på deler av anleggsområdet. Anleggsområdet avsperres og prosedyrer forarbeidsvarsling og skilting for øvrig trafikk utarbeides. Grøfter og gravegroper sikres, og detmå utarbeides planer for regulering av anleggstrafikken. Rugtvedt-området er det områdetsom vil bli mest belastet av anleggsvirksomhet.E18 Rugtvedt–Dørdal73

PlanbeskrivelseBruarbeiderDet skal utarbeides prosedyrer for arbeidsvarsling og annen skilting og sikring slik at gående,syklende og bilister trygt kan ferdes forbi anleggsområdet. Gravegroper skal sikres.Det skal etableres trygge arbeidsforhold for arbeidsmannskap i forbindelse med forskaling ogarmering.SprengningsarbeiderOmfattende sprengningsarbeider langs strekningen vil nødvendiggjøre stenging av E18-trafikken og trafikk på andre veger i kortere perioder. Det vil bli lagt føringer på dissearbeidene under utførelsen for å minimalisere fare for stor skader på omgivelsene som følgeav steinsprut og rystelser. Sprengstoff skal oppbevares sikkert.GrøftearbeiderDet må utarbeides prosedyrer for arbeider med og i grøfter. Faremomenter er ras avgrøfteskråninger. Grunnundersøkelser, avstivning og sikring må gjennomføres i den grad deter nødvendig.Arbeider med høyspentDet skal utarbeides prosedyrer for alle arbeider i nærheten av kabelanlegg. Før gravearbeiderstarter, skal det foretas kabelpåvisning og merking. I forkant av arbeidene må kabeleiere ogtilknyttede enheter varsles.Miljø og forurensningDet skal utarbeides prosedyrer som ivaretar krav og retningslinjer ved fare for forurensning.Det er viktig å unngå forurensning av jord og vassdrag fra sprengningsarbeid, fyllingsområderog gravegroper. Prosedyrer skal gi sikre rutiner for aktiviteter som kan forårsake forurensningtil grunn, omgivelser, luft og vann som følge av arbeider med f.eks. olje, drivstoff og annenforurensende virksomhet.Alle arbeidere og maskinførere skal ha relevant opplæring i henhold til Statens vegvesen sinekrav.Det skal i starten av byggeplanarbeidet utarbeides en ytre miljø-plan. Denne skal gi enoversikt/være en sjekkliste, som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøarbeidet blirivaretatt på en systematisk måte.E18 Rugtvedt–Dørdal74

Planbeskrivelse9 Grunnerverv9.1 Grunnerverv genereltHjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er godkjent reguleringsplan for ny firefelts motorvegmed mer. I utgangspunktet vil grunnervervsprosessen for de enkelte eiendommer påbegynnesetter at reguleringsplanen er vedtatt av Bamble kommune. De arealer som vegsystemet fysiskbeslaglegger, fremgår av C- og D-tegningene i planhefte 2. Til sammen cirka 75 eiendommerblir berørt av reguleringsplanen med hensyn på grunnerverv. Totalt 10 bolig- ellerfritidseiendommer foreslås innløst, og ytterligere 3 boligeiendommer er allerede innløst avStatens vegvesen.Når det gjelder omfanget av grunnervervet i prosjektet, og inngrepet på den enkelte eiendom,legger Vegvesenet opp til å erverve grunn etter de prinsipper som er forklart nedenfor. Itillegg er det nødvendig å erverve en del areal midlertidig, typisk for anleggsbelter ogmidlertidige riggområder, til bruk i anleggsperioden. En del av grunnervervsprosessen gårogså ut på å erverve eller sikre seg rettigheter som omtalt i planen. Det tenkes her spesielt pårettigheter til å legge kabler, ledninger og rør i grunnen, også over arealer som faller utenforreguleringsplanens begrensning. I tillegg kommer blant annet rett til å bruke private vegersom midlertidig anleggsveg. Statens vegvesen vil ikke erverve rett til å benytte eksisterendeoffentlig veg som midlertidig anleggsveg.Grunnerverv og grenserEksisterende eiendomsgrenser, på reguleringsplankart og i planens detaljtegninger, skal værehentet fra oppdatert matrikkel (eiendomskart) som forvaltes lokalt av Bamble kommune. W-tegningene i planheftet angir nye teoretiske eiendomsgrenser mellom vegen ognaboeiendommene (grunneierne). De nye eiendomsgrensene omfatter alt areal til offentligveg.Ved forslag til nye eiendomsgrenser, som er vist på W-tegningene, er følgende forutsetningerog prinsipper lagt til grunn:• Hensynet til vegvedlikehold, plassering av viltgjerder mv. nødvendiggjør erverv avarealer utenfor det som direkte medgår til veganlegget.• På vegstrekninger med viltgjerde vil gjerdet være bestemmende for den nyeeiendomsgrensen. Det erverves ut til gjerde pluss minimum 1 meter. Der viltgjerdesettes opp i en vegskråning, erverves det i henhold til nedenstående minimumsmål.Viltgjerdene skal i utgangspunktet stå på Vegvesenets egen eiendom. Grensene trekkesså langt på utsiden av gjerde at man kommer til for utførelse av nødvendig vedlikeholdpå Vegvesenets grunn. Detaljert plassering av et viltgjerde vil skje under byggingen isamarbeid med berørte fagmyndigheter. Hvis dette medfører at et gjerde på enkeltepartier blir plassert lenger ut, vil eiendomsgrensen bli forskjøvet tilsvarende.• Knekkpunktet mellom terreng og skjæringstopp/fyllingsfot vil i praksis bli avrundet. Iskog hogges det ut til 5 meter fra knekkpunktet av sikkerhetsmessige årsaker. Deterverves derfor til minimum 3 meter på dyrket mark og 5 meter i utmark (skog mv.) fradet teoretiske knekkpunktet.E18 Rugtvedt–Dørdal75

Planbeskrivelse• Langs E18 skal avstand fra vegskulder til eiendomsgrense være minimum 8 meter pådyrket mark og 10 meter i utmark. Langs sideveger (riks- og fylkesveger, samtkommunale veger) skal avstandene være henholdsvis 3 og 5 meter som et minimum.Etter dette skal grensene langs E18 legges minimum 3 og 5 meter frafyllingsfot/skjæringstopp over henholdsvis dyrket mark og utmark, dog minsthenholdsvis 8 og 10 meter fra vegskulder på strekning uten viltgjerde.• Noe avvik fra målene nevnt ovenfor kan være aktuelt for å oppnå rette grenser og etfornuftig antall knekkpunkter på grensene.• For støyvoller (med samme helning som for fyllinger) settes grensen som for fyllinger,slik at hele vollen ligger på vegområdet. For støyvoller som er slakket ut på baksiden,settes ekspropriasjonsgrensen som for skjæringer.• Ekspropriasjonsgrensen er lagt utenfor foreslåtte bassengområder for overvannshåndtering,slik at disse blir liggende på Statens vegvesens eiendom.• Vegvesenet hogger all skog frem til den teoretiske ekspropriasjonsgrensen. Dettegjelder ikke ved viltkryssinger som reguleres til hensynssoner, der det er ønskelig åbevare mest mulig vegetasjon.9.2 Grunnerverv spesieltFølgende eiendommer i Bamble kommune innløses i sin helhet og bygningene påeiendommene vil bli revet:• gnr. 23 bnr. 15 – Rugtvedtveien 5• gnr. 24 bnr. 5 – Europaveien 209• gnr. 24 bnr. 6 og gnr. 24 bnr. 17 – Rugtvedtveien 4• gnr. 24 bnr. 11 – Rugtvedtveien 6• gnr. 24 bnr. 15 og gnr. 24 bnr. 19 – Europaveien 213• gnr. 67 bnr. 37 – Bakkeveien 11 (fritidseiendom)• gnr. 68 bnr. 2 – Europaveien 1695• gnr. 70 bnr. 12 – Europaveien 1598 (festet fritidseiendom)• gnr. 70 bnr. 15 og 31 – Europaveien 1623 (festet boligeiendom)På følgende eiendom i Bamble kommune skal bolig og andre bygninger innløses på deler aveiendommen:• gnr. 67 bnr. 7 og 9, gnr. 68 bnr. 1, gnr. 69 bnr. 3 og gnr. 70 bnr. 6 – Europaveien 1587(Langrønningen – festet boligeiendom)Følgende boligeiendommer er innløst før reguleringsplanen ble vedtatt – og eies nå av Statensvegvesen:• gnr. 24 bnr. 12 – Rugtvedtveien 2• gnr. 24 bnr. 14 og gnr. 24 bnr. 20 – Europaveien 227• gnr. 24 bnr. 22 – Europaveien 205E18 Rugtvedt–Dørdal76

PlanbeskrivelseEn del boligeiendommer som ikke er fysisk berørt av reguleringsplanen, får eller vil kunne fåstøynivåer som ligger over Miljøverndepartementets anbefalte grenseverdier. Dette dreier segom boliger både innenfor og utenfor reguleringsplanens begrensning (plangrenser). Forholdetgjelder også for eksisterende bebyggelse på enkelte landbrukseiendommer. Disse boligene vili byggeplanfasen bli vurdert for eventuelle fasadetiltak og/eller skjermet uteplass for åtilfredsstille støyretningslinjenes krav. Hvilke boliger det gjelder er beskrevet i egneoversikter; se punkt 9.4 nedenfor.Utgangspunktet er at det inngås minnelige avtaler med de aktuelle grunneiere omstøydempende tiltak. Vegvesenet vil ta de nødvendige initiativ i så måte. Eiere av privateboligeiendommer som ikke finner dette akseptabelt og som er innstilt på å få prøvd sin sakrettslig, er avhengig av å gå til sivilt søksmål mot Vegvesenet etter nabolovens bestemmelser.Vegprosjektet vil medføre lite tap av jordbruksressurser, og vil være ubetydelig sammenliknetmed de samlede ressursene av dyrket mark i regionen. Det vil imidlertid være nødvendig medmye grunnerverv i utmark, og det vil gå tapt en del verdifull skogsmark for å kunnegjennomføre tiltaket i reguleringsplanen. Ytterligere arealer med skogsmark berøres tungt ianleggsperioden, men mesteparten kan sannsynligvis tilbakeføres nå anlegget er ferdig. Former informasjon om temaet naturressurser og vurderinger av inngrep i denne forbindelse,viser vi til konsekvensutredningen.9.3 JordskifteDet er i utgangspunktet forutsatt at Statens vegvesen ikke vil kreve jordskiftesak for ågjennomføre prosjektet E18 Rugtvedt til Dørdal. Under grunnervervsprosessen vilVegvesenet imidlertid vurdere nærmere, det vil si for enkelte områder/eiendommer, eventuellbruk av jordskifte som virkemiddel for å gjennomføre vegprosjektet. Det gjelder særligBamble kommunes eiendom gnr. 101 bnr. 3 og omkringliggende landbrukseiendommer (gnr.101 bnr. 1 og gnr. 101 bnr. 2, gnr. 102 bnr. 1 og 6, mf.). Videre kan nevnes delstrekningenStokke–Hydal som kan få enkelte utilgjengelige utmarksarealer ved gjennomføring av tiltaketi reguleringsplanen, og slik at for eksempel jordskifte kan være aktuelt her. Det vises blantannet til rapport, utarbeidet av AT Plan AS, som redegjør for skogbrukets behov fordriftsveger og krysningsmuligheter for å opprettholde dagens drift. Problemstillingen er ogsånevnt under kapittel 6.5 i konsekvensutredningen til denne reguleringsplanen.Berørte grunneiere og andre som har rett til å kreve jordskifte kan uansett selv kreve sak etterreglene i jordskifteloven.9.4 Eiendommer og grunneieroversiktDet er utarbeidet en oversikt over alle eiendommer, herunder arealer, som medgår i tiltaket,og foreløpige arealer som må erverves for å gjennomføre reguleringsplanen er beregnet. Deberegnede arealer er ikke endelige eller nøyaktige siden oppmålingsforretninger medinnmåling i marka og beregning av nye eiendomsgrenser ikke vil skje før etter at veganleggeter avsluttet.Under planarbeidet er det for en rekke eiendommer gjennomført oppmålingsforretninger for åkartlegge/kvalitetssikre eksisterende eiendomsgrenser. Flere steder på strekningen Rugtvedttil Dørdal er eiendomsgrensene likevel unøyaktige, og dette vil derfor påvirkearealberegningene.E18 Rugtvedt–Dørdal77

PlanbeskrivelseI grunnervervsfasen kan det bli avholdt oppmålingsforretninger for eiendommer med uklareeller unøyaktige grenser.Det er også utarbeidet en detaljert oversikt for hver enkelt eiendom, som blir berørt av planen,med tilhørende grunneiere og eventuelle festere langs traséen. Eiendommene er inndelt ifølgende grupper:• Eiendommer som blir fysisk berørt av planen ved at de avgir grunn til Statens vegvesen,permanent og/eller midlertidig. I tillegg kan det være aktuelt å erverve rettigheter som ernødvendig for gjennomføring av planen og/eller å gjennomføre lokalestøyskjermingstiltak på eiendommen (uteplass) eller på bolighus (fasadetiltak).• Eiendommer som får beregnet støynivå over 55 dBA etter skjerming langs ny E18.For eiendommer som inngår i kategoriene ovenfor og som samtidig inngår i støyrapporten, erdet angitt beregnet uskjermet og skjermet støynivå på den fasaden på huset som har mest støy,og angitt hva slags tiltak som skal vurderes og eventuelt tilbys.Når det gjelder eiendommer som inngår i støyrapporten og som ikke er omtalt i ovennevnteoversikter, henvises det til støyrapporten.For alle eiendommer som ligger innenfor reguleringsplanens begrensning, gjøresoppmerksom på byggegrensebestemmelsene som gjøres gjeldende.Oversiktene, med beskrivelser av alle aktuelle eiendommer som blir berørt avreguleringsplanen, tar for seg den enkelte eiendom regnet etter stigende gårds- ogbruksnummer og gir opplysninger om blant annet:• gårds- og bruksnummer i Bamble kommune (gnr./bnr.)• adresse• bruksnavn (primært aktuelt for eiendommer uten adresse)• eier og eventuell fester• aktuelle tegningsnumre i reguleringsplanen, herunder også på plantegninger, somvedrører eiendommen• planlagt ervervet areal (teoretisk beregnet)• øvrige opplysninger av interesse for den enkelte grunneier (for eksempel støy).E18 Rugtvedt–Dørdal78

Planbeskrivelse10 ReferanselisteListe for annet utarbeidet materiale tilgjengelig på forespørsel• Statens vegvesen, Risikovurdering E18 Rugtvedt–Dørdal, 9. september 2011.• Statens vegvesen, Risikovurdering av alternativ kryssløsning Rugtvedt, 8. juni 2012.• Statens vegvesen, Uttalelse til risikovurdering av alternativ kryssløsning Rugtvedt, 18.juni 2012.• Statens vegvesen, E18 Rugtvedt–Dørdal i Bamble kommune. Reguleringsplan medkonsekvensutredning, silingsnotat fase 1, 6. september 2010.• Statens vegvesen, E18 Rugtvedt–Dørdal i Bamble kommune. Reguleringsplan medkonsekvensutredning, silingsnotat fase 2, 10. desember 2010.• Statens vegvesen, E18 Rugtvedt–Dørdal. Reguleringsplan med konsekvensutredning,tilleggsvurdering vurderte tunnelalternativ, januar 2012.• Statens vegvesen, Geologi, E18 Rugtvedt–Dørdal. Rapport for reguleringsplan, 25.september 2012.• Multiconsult, E18 Rugtvedt–Dørdal, diverse rapporter grunnundersøkelser, april - mai2012.• Asplan Viak, E18 Rugtvedt–Dørdal. Infiltrasjonsgrøfter for overvann, 3. oktober2012.• Asplan Viak, E18 Rugtvedt–Dørdal. Rensedammer for overvann, 3. oktober 2012.• Statens vegvesen, Asplan Viak, Terrateknikk, E18 Rugtvedt–Dørdal. Vurdering avflytting av Gongeelva – diverse notater, november 2011.• Statens vegvesen, Asplan Viak, E18 Rugtvedt–Dørdal. Vurdering av kryssplassering ivest – diverse notater, desember 2011.Disse kan fås ved henvendelse til Statens vegvesen v/planleggingsleder Ragnar Grøsfjeld,telefon 35 58 16 77 / 958 17 202 eller epost: ragnar.grosfjeld@vegvesen.no.E18 Rugtvedt–Dørdal79

PlanbeskrivelseTabelloversiktTabell 5-1: Oversikt over planlagte konstruksjoner for reguleringsplanlinja. Endelig navnvedtas av Statens kartverk. ............................................................................................... 29Tabell 5-2: Beregnet endring i trafikkvolum på delstrekninger i år 2040, basert på enberegning uten bompenger på ny E18 (Kilde: transportmodellberegninger fra Statensvegvesen). ......................................................................................................................... 33Tabell 5-3: Tabellen viser boliger i gul og rød støysone langs dagens E18 og ny E18. Støy fraeksisterende E18 med trafikktall for 2040 inngår i tallene for kolonnen til høyre. ......... 53Tabell 7-1: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskonterte kostnader for heleberegningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer i forhold til alternativ 0 (øktnytte eller reduserte kostnader), alle beløp er angitt i mill. kr (gitt full statligfinansiering). Bompengefinansiering vil gi redusert nytte. .............................................. 63Tabell 7-2: Sammenstilling ikke-prissatte konsekvenser fra hovedrapporten. ........................ 64Tabell 7-3: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser fra hovedrapporten. 64FiguroversiktFigur 3-1: Års og månedsdøgntrafikk for E18 Stokkebakken 2008 – 2012. ........................... 15Figur 5-1 Fjellskjæring i Hanfangåsen(Tegnet av Ole Thorleif Bommen) .............................. 18Figur 5-2: Tverrprofil S8 fra håndbok 017. Tegningen viser gjeldende normal. Det er gittaksept for tre meter midtdeler, slik at total vegbredde er 20 m. ....................................... 19Figur 5-3: Tverrprofil S5 fra håndbok 017. Tegningen viser gjeldende normal. ..................... 20Figur 5-4: Prinsippet som er lagt til grunn ved fjellskjæring og fylling. ................................. 21Figur 5-5: Illustrasjon kryss Rugtvedt ...................................................................................... 22Figur 5-6: Illustrasjon kryss Langrønningen ............................................................................ 23Figur 5-7: Eksempel: kulvert og bru på parsellen E18 Sky–Langangen i Larvik kommune. .. 23Figur 5-8: Illustrasjon av vannveger som har fått en naturlik utforming. ................................ 24Figur 5-9: Eksempler på aktuelle løsninger for støyskjerming. ............................................... 25Figur 5-10: Eksempel på rørrekkverk og midtstilt rekkverk. ................................................... 26Figur 5-11 Rønholtdalbrua ....................................................................................................... 30Figur 5-12 Tinderholtbrua ........................................................................................................ 30Figur 5-13: Aktuelle bruløsninger for kryssing av Åbyvassdraget. Fritt frambygg bru. ......... 30Figur 5-14: Aktuelle bruløsninger for kryssing av Åbyvassdraget. Kassebru. ........................ 31Figur 5-15 Gang- og sykkelvegbru ved Rugtvedt .................................................................... 31Figur 5-16 Overgangsbru ved Rørholtveien............................................................................. 32Figur 5-17: Infiltrasjon av overvann i forbindelse med fjellskjæring ...................................... 43Figur 5-18: Infiltrasjon av overvann i liten sidefylling ............................................................ 44Figur 5-19: Infiltrasjon av overvann i stor sidefylling ............................................................. 44Figur 5-20: Rensedam Høgenhei- og Bambletunnelen. ........................................................... 45Figur 5-21: Rensedam Stokkevannet ....................................................................................... 46Figur 5-22: Rensedam Åbyvassdraget. .................................................................................... 47Figur 5-23: Rensedam Bakkevannet. ....................................................................................... 47Figur 6-1: Skisse som viser hvordan utfylling i Bakkevannet kan bli, plan og snitt ............... 60Figur 6-2: Oversiktskart forkastninger Bamble kirke (forkastning 1) og Åbyvassdraget(forkastning 2) .................................................................................................................. 62E18 Rugtvedt–Dørdal80

Region sørPostboks 723 StoaN-4808 ArendalTlf: 02030firmapost-sor@vegvesen.no