Sjekkposten nr. 4 - 2011 - Nvio

SjekkNR 4 - 2011postenReisen tilbake S IDE 8NVIO vil hjelpe etterUtøya-tragedien SIDE 5Kameratstøtte.noi dagSIDE 12Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

:aktuelt: hjemmeLederoholsen@bluezone.no“Vi har også i disseførste ukene sett etstort og ekte engasjementfra hele det norske kongehus,regjering med statsministerStoltenberg someksemplarisk forbilde. Hanhar vist en stor statsmannslederskap.NVIO vil hjelpe etter Utøya-tragedienEt helt folk prøver å komme seg tilbaketil hverdagen etter dennasjonale tragedien vi opplevde22. juli. Mange er pårørende,mange er overlevende og mangevil måtte lære seg å leve medminnene fra terroren på Utøya.Av Kristin BjerKliFredag 22. juli 2011...Fredag 22. juli 2011 vil for alltid bli husketsom dagen tryggheten vi alle tok for gitt,ble revet bort under føttene våre.Men det var også dagen vi fant støtte iukjente medmennesker, familie, naboer ognettvenner.Mange var raske med å prøve å sette ordpå det ubegripelige, uttrykke støtte, delesorg og vise medfølelse.I dagene og ukene etter, har vi heist detnorske flagg på halv stang mange ganger,tent lys, lagt ned roser, deltatt i store fellessamlinger og gudstjenester i sorgen oghåpets tegn.Denne tragedien har vist at vi bryr oss omhverandre, vi engasjerer oss, viser respekt,medfølelse og kjærlighet.I tillegg har vi grått mye, åpent og utenskam.Jo mer informasjon vi har fått omgrusomhetene fra regjeringskvartalet ogfra Utøya, jo tettere ble samholdet i detnorske folk.Jeg håper at dette kan bli starten på etvarmere og mere inkluderende samfunn,selv om det kan være vanskelig å se for segen effektiv forsvarsmur mot terror uten åøve vold mot det åpne samfunn og våredemokratiske idealer.Vi har også i disse første ukene sett et stortog ekte engasjement fra hele det norskekongehus, regjering med statsministerStoltenberg som eksemplarisk forbilde.Han har vist en stor statsmanns lederskap.Jeg har i disse tunge dagene mottattmange hilsener fra veteraner og veteranorganisasjonerfra Norden, Europa, Afrikaog Asia. Alle ønsker de å stå sammen meddet norske folk i sorgen og i protesten motdisse uhyrlige og meningsløse ekstremenasjonalistiske handlinger.Tragedien i regjeringskvartalet og massakrenpå Utøya har nå gitt Norge mangehundre nye krigsofre med familier somskal bearbeide et krigstraume.I dag har de nasjonens oppmerksomhet,men hva når hverdagen melder seg?I kommunene jobbes det intenst med å fåkriseteamene operative, slik at en kan tilbyoppfølgning og hjelp til de berørte.Dette er et møysommelig arbeid som vil tamåneder og år.NVIO har drevet med ulike typer støttearbeidfor veteraner fra internasjonaleoperasjoner i mange år og vi vet at det ervanskelig og tidkrevende. Vi sitter på storerfaringsbasert kunnskap som kan benyttesi mange sammenhenger, direkte ellerindirekte.NVIO tilbyr derfor fra sentralt hold dekommunale kriseteamene å benytte vårelokale Kameratstøttegruppers erfaringer ogstøtte. NVIO er rede til å hjelpe der hvordette måtte passe med personer som eregnet til denne type hjelp og oppfølgning.Grunnet den uvanlige situasjonen Norgenå er i, ønsker NVIO å bistå med å hjelpeofrene etter terrorhendelsene som har værtgjennom en traumatisk hendelse, og derespårørende. NVIO tilbyr de kommunalekriseteamene å benytte våre lokaleKameratstøttegruppers erfaringer og støtte.I tillegg åpner NVIO våre lavterskeltjenesterkameratstøttetelefonen og nettsidenkameratstøtte.no for terrorofrene.Traumatiske hendelser kan medføre veldigsterke reaksjoner; sorgreaksjonen etter etNVIO måflytte igjenSom en følge av terrorbomben måNVIO flytte igjen. Siden regjeringenflytter inn i deler avForsvarsdepartementet (FD), vilFD trenge de lokalene NVIO nåhar flyttet inn i.Av Kristin BjerKliI skrivende stund er det litt uklart hvilketlokale NVIO skal inn i, og disse lokalenestilstand. Trolig skal NVIO flytte inn ibygn. 60 på Akershus festning, som kreveroppussing og tilrettelegging til kontorformål.Sekretariatet må derfor pakkes ned iflyttecontainer inntil videre, og vil værestengt i første omgang frem til 1.september.Sekretariatet vil i midlertidig rigge seg tiluventet dødsfall skiller seg fra vanligesorgreaksjoner nettopp på grunn av sjokketslik at vi skal være i stand til å svare påe-poster, og vi nåes på følgendemobilnumre:Generalsekretær Tom Chr. Blix:92 02 25 65Kameratstøtteleder Knut Østbøll:91 17 63 51Informasjonssjef Kristin Bjerkli:91 57 85 73Forbundssekretær Svein Bolstad:47 62 06 98Organisasjonssekretær Vibeke Strand:90 03 16 99Infomedarbeider Katrine Sviland:93 88 36 00Rådgiver Bjørn Næss:90 87 08 85Rådgiver helse Geir Stamnes:99 72 13 24For e-postadresser se oversikten på s. 39.Vi ber om forståelse for at det ikke kanvære alt vi kan være behjelpelige med iperioden frem til sekretariatet igjen erfullt operative i nye lokaler.For mer informasjon vedr flyttingen følgmed på våre hjemmesider www.nvio.no.som oppstår. Personer som opplever ensituasjon der de erfarer eller er vitne til enhendelse som involverer trussel mot liveller alvorlig skade, og reagerer isituasjonen med enorm redsel eller skrekk,har vært gjennom en traumatisk hendelse.Dette gikk mange gjennom den 22.juli.Slike hendelser er også svært vanlige ikrigsområder, og det er nettopp frasoldater mye av forskningen på dette feltethar utspring fra. NVIOs kameratstøttetjenester,kameratstøttetelefonen og nettsidenkameratstøtte.no, betjenes av menneskermed kompetanse på hvordan man kantakle traumer. Mange av veteranene harselv vært gjennom traumatiske hendelser ikrigsområder, og har dermed en unik forståelseav reaksjonene som kan oppståetterpå. Alle som betjener kameratstøttetjenestenehar gjennomgått en omfattendeopplæring og flere kurs for å hagod nok kompetanse for å betjene en sliklavterskeltjeneste.Ring Kameratstøttetelefonen: 800 48 500,eller skriv inn til www.kameratstotte.no ,døgnåpne tjenester.45

:aktuelt: hjemme:aktuelt: hjemmeSkadestatistikk forAfghanistan erendelig på plassDen 1. juli i år kunne Forsvaretssanitet endelig presentererapporten "Skadde i Afghanistan2001-2010" , en oversikt overregistrerte fysiske skader hos allesom har tjenestegjort iAfghanistan i denne perioden.Totalt i perioden 2001-2010 har6938 tjenestegjort for Forsvaret iAfghanistan. En gjennomgang avhelsejournalene viser at det bleregistrert 948 skader på 839personer.Av KAtrine svilAndAv skadene er 26 registrert som alvorligeskader, som amputasjoner og lignende, avdisse var ni drepte. De resterende 922skadene er klassifisert som "andre skader".Selv om skadeomfanget kan virke stort,kommer ikke tallene som noen overraskelsemed tanke på den harde tjenesten iAfghanistan. NVIO er glad for atrapporten endelig er på plass, etter å hasett behovet for dette lenge. Vi ser ogsåpositivt på at forbedret registrering ograpportering av skader skal være etprioritert satsningsområde for Forsvaret.Det er imidlertid viktig for NVIO at defysiske skadene blir registrert og rapportertsom yrkesskader, for å sikre at tjenestegjørendepersonell vil få en adekvat medisinskoppfølging og økonomisk kompensasjon ihenhold til lovverket.PSYKISKE SKADER UTELATT FRARAPPORTENForsvarets sanitet har kun konsentrert segom fysiske skader i rapporten, noe som harForsvarsminister Grete Faremo og Forsvarssjef Harald Sunde svarer pressen når Forsvarets sanitetlegger frem sin rapport om skadde i Afghanistanfått mange til å stille spørsmål om denmanglende registreringen av psykiskeskader. Forsvaret begrunner denne avgrensningenmed at psykiske skader ofteikke manifesterer seg før etter noe tid, ogat man ikke har oversikt over personellmed psykisk skade behandlet av det sivilehelsevesen. Dermed ville tallene gi et feilaktigbilde av den faktiske situasjon.Det kan også være vanskelig å knytteskadene til en spesifikk hendelse.KARTLEGGING AV PSYKISKE SKADERNVIO registrerer at Forsvaret har satt igang egne prosjekter for å finne ut mer ompsykiske belastninger påført personell somhar tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, ogser frem til å se fullstendige rapporter pådette. Likevel mener NVIO det kan værehensiktsmessig for Forsvaret å få frem deerfaringstall som finnes på psykiske skaderregistrert til nå, etter over ti år i Afghanistan.Selv om disse tallene ikke vil kunnegi et fullstendig bilde av situasjonen, vil dekunne gi en indikasjon på hvilke belastningernye tjenester i internasjonale operasjonerhar på den enkelte veteran.UTDRAG FRA RAPPORTEN:- Skadetypen som hyppigst ble registrert iperioden var sårskader. Disse utgjorde 30prosent av det totale antallet (282 av 948).Majoriteten av sårskadene oppsto underdaglig aktivitet.- Den skaden som ble registrert nesthyppigst i perioden var distorsjon/dislokasjon (forstuet/ute av stilling), somutgjorde 239 av de 948 skadene (25prosent). 93 av disse 239 skadene skjeddeunder daglig aktivitet, og 74 skjedde iforbindelse med sport/fritid.- 12 prosent (116 av 948) av de registrerteskader er hørselsskader. Hørselsskadeneoppsto i hovedsak under angrep/kamphandling.Videre er 6 prosent av skadenebrudd (61 av 948) og 5 prosent erøyeskader (45 av 948). De fleste avskadene/ tilfellene i de to sistnevntegruppene skjedde under daglig aktivitet.- De resterende 305 skadene (32 prosent)fordelte seg på ulike diagnosegrupper hvordet var få i hver gruppe.- 487 av de 948 registrerte skadene oppstounder daglig aktivitet mens 148 av de 948var relatert til sport/fritid.- 140 av de 948 skadene er registrert somknyttet til angrep/kamphandlinger. Disseskadene er fordelt på følgende diagnosegrupper:Hørsel 77 av 140 (55 prosent),sårskade 38 av 140 (27 prosent), distorsjon/dislokasjon8 av 140 (6 prosent) og 4brudd av 140 (3 prosent). For resten av de140 skadene er det bare registrert 1-2tilfeller pr. diagnosegruppe.ERFARINGER OG VIDERE ARBEIDGjennomlesningen av 7331 pasientjournalerhar gitt mange erfaringer ogmomenter til ettertanke.Erfaringer fra kartleggingen vil bli brukttil å forbedre dokumentasjonsrutiner ogregistreringsverktøy slik at det blir lettere ågi Forsvarets ledelse en god situasjonsforståelsemed oversikt over helsemessigerisiko og mulighetene til å se helsemessigekonsekvenser når beslutninger tas.Under arbeidet med prosjektet har detfremkommet flere interessante problemstillinger.En kan tenke seg å sammenlikneskadehyppighet og alvor under militærtjeneste i utlandet med tjenesten hjemme.Videre kan en se på yrker som det kanvære naturlig å sammenlikne med (eks:landbruk, tungindustri, transport, politi ogbrannvesen). Det kan være aktuelt å gåvidere med å se på hvordan skader ogbelastninger forårsaker fravær fra arbeidslivet(NAV).Det er nedsatt en gruppe som skal evalueregjennomføringen av prosjektet og lærdommenesom er gjort. Forsvarets sanitet vil gågjennom evalueringen for å se på hvordanvi kan bedre våre registreringsrutiner.67

Reisen tilbakeelsen om å dra tilbake til Libanon, blefattig på søvn. Mange tanker og mye”grubbling” på hvordan dette skulle gå.Senere traff jeg Major Remi Adolfsen påBæreia og førsteinntrykket av han var bra.Da hadde jeg i mitt hode, to ”ledsagere”som jeg fant ”sterke” og rolige på turen.Et annet moment her er at jeg fikk god tidtil å ”venne” meg til kommende tur tilLibanon.Det ble god tid til å ha samtaler med lege,døtre, venner og veteranvenner. Og her varselvhjelpsgruppen god å ha med AnneMette, feltprest Tore og guttene i gruppa.Jeg samlet informasjon om turen, ogsjekket ”sikkerhetstatusen” i Libanon osv.8 mai fikk jeg hilst på Presidenten i NVIO,Odd Helge Olsen og hans kone Anne-Lise, vi hadde en liten prat om turen.Dette skjedde på Akershus festning.Da ble det plutselig 4 ”ledsagere” ogsikkerhetsfølelsen ble ytterlig bygd opp.For meg er førsteinntrykk av menneskerviktig, og disse menneskene ga meg en godfølelse.Jeg vil takke for at jeg fikkmuligheten til å reise tilbake tilLibanon. Sammen med Forsvaretsveteranadministrasjon (FVA),Norges Veteranforbund forInternasjonale Operasjoner(NVIO), veteraner og venner, fikkjeg nylig muligheten til årepresenter Norge på 17. mai iLibanon.Jeg som skriver dette heter Roy Mathisen,jeg kommer fra Fredrikstad. Jeg erdiagnostisert med PTSD etter tjenesten iLibanon i 1982 – 1983, kontingent 10 og11. Jeg tjenestegjorde i byen Tibnin, campSkorpion (NMC), der min tjeneste bestodi å skaffe deler til biler, aggregater, utstyrsom vi var avhengig av, og trengte fort.Utstyret tok altfor lang tid å skaffe gjennomFN systemet. Ting som: oljefilter,plugger, luftfilter, kulelager, vindusviskereosv, osv. Min jobb var også å finne frem tilverksteder som kunne hjelpe oss meddiverse reparasjoner vi ikke klarte, ellerhadde kapasitet til selv.Jeg fikk invitasjonen til å delta på denneturen gjennom NVIO avd. Østfold, avAnne Mette Blix der.Anne Mette Blix har jeg blitt kjent medgjennom NVIO’s arbeide for veteraner iØstfold, der hun er leder. Hun deltar påveterantreffene i distriktet, samt i selvhjelpsgruppenpå Rygge militær flyplass.Jeg fikk et par dager til å tenke meg om på.Jeg fikk raskt vite at feltprest ChristianSkovdahl skulle være med på turen. Noesom gjorde beslutningen enklere. Christianhar vært hjemme hos meg, noe jeg sattestor pris på og følte jeg fikk en meget godkontakt med han. Christian har jeg truffeten del ganger etter dette, på samlingene forveteranene i Østfold. Hadde det ikke værtfor Christian , hadde jeg takket nei tildenne turen meget kjapt, da selvbildet ogselvtilliten ikke er på topp.Jeg har ikke hatt kontakt med veteranereller veteranorganisasjoner i mer en et år.Jeg er nå medlem i NVIO, SIOPS ogWarfog, samt at jeg deltar på selvhjelpsgruppapå Rygge. Jeg har vært på Bæreia 2ganger, i julen 2010 og en weekendsammen med SIOPS.Selv om jeg har visst om kammeratstøtteni mange år, og hatt deres ”kort ogtelefonnummer” klistret på kjøleskapet, harjeg aldri klart å kontaktet dem før nå.Når jeg er ”nede”, vil jeg være alene!Hvorfor ”bry” andre når en kommer seglitt opp? Det er slik mitt lille hodefungerer.Jeg har slitt med PTSD de siste 18 – 20årene. Mange og lange sykemeldinger hardet blitt, for deretter å gå over til attføring,midlertidig uføre i 4 år, og til sist 100 %ufør.De fire første døgnene etter jeg tok avgjør-Min kamerat hentet meg hjemme ogkjørte meg til flybussen i Fredrikstad, ogMajor Christian Skovdahl kom på bussen iMoss. Dette hadde vi avtalt i god tid førreisen. Jeg fikk med andre ord: Følge framitt hjem, hele turen og helt hjem igjen,noe som ga en stor trygghet. Faktisk ennødvendighet for meg i disse dager.OPPLEVELSENE:For veteraner i min situasjon er det fantastiskå vite at det faktisk finnes mennesker isystemet som stiller opp og gir muligheterogså for veteraner med fysisk og psykiskeproblemer. Mennesker som ikke bare eransatt for å gjøre en jobb, men gir utrykkog synlige bevis på at de virkelig er tilstedeog bryr seg om. Det gir mulighet til ågjøre ”sikkerhetsonen” for den enkeltestørre og større.Vite at det finnes medsoldater som tenkerpå oss og faktisk gjør noe med, og for oss.En opplevelse at jeg betyr noe, ikke bare eren i ”systemet” som er usynerlig og tilovers. Den oppmerksomheten jeg har fåttetter at jeg møtte opp på mitt førsteveterantreff i Moss, og sto frem med mine”skavanker” PTSD, er fantastiske. Det girmening med livet, det gir en ”overskudd”,jeg ser fram i mot samvær med dissemenneskene. Faktisk føler jeg at jeg en”liten ressurs ” i denne ”veteran verden”eller gruppe om man vil kalle det det.Så etter 29 år skulle jeg reise tilbake tilLibanon der jeg tjenestegjorde forUNIFIL. Det var en skremmende tankemed den ”bagasjen” jeg fikk i sekken ettertjenesten. Mine første tanker var: Kan jegklare dette ? Er det virkelig sant at jeg erinvitert ? Situasjonen min kan da ikke bliverre en det den er nå, eller kan den det?Nå, kort tid etter turen er det bare positivetanker i mitt hode. Jeg er stolt og fornøydav å ha gjennomført ”oppdraget” på denmåten jeg gjorde. Flotte ledere, kameraterog veteranvenner, og fin gjennomføring avoppdraget. Eneste å sette fingere på er vel:En skulle gjerne hatt litt bedre tid dernede. Det er SÅ mye jeg ville se, snakkeom, diskutere. Det ble litt liten tid til å reflekterepå hva en ser og opplever mellom”slagene”, da turen ble veldig komprimert.Etter de enkelte dagers gjøremål og opplevelseble det mange inntrykk som skullefordøyes. Kan hende det er bare jeg som erlitt treg, men mye ”suste” gjennom hodetpå meg disse dagene. Plassene vi besøkteog opplevelsene var kjempe bra. For megsom har forsøkt å fortrenge og dyttet alt inederste skuff i alle år, ble dette faktisk enpositiv opplevelse. Godt organisert avCristian, Remi, Odd Helge og hans kone,som tok seg god tid til meg og til enhvertid sørget for at jeg hadde den trygghetenjeg trengte for å ha det bra. Tusen takk.Å møte veteraner fra hele Norge varminnerike opplevelse.I 1982 kom vi med et dansk flyselskap tilLibanon og landet i Beirut, den gang varFORTS NESTE SIDE89

:aktuelt: ute:aktuelt: uteReisen tilbakeForts fra forrige sideinnflygningen fra nord. Inntrykket da varsvært spennende, det var som om vi skullelande midt i Beiruts ruiner. Nå var innflygningenfra syd med Middel East Airlines,til en by som har reist seg og blitt ”rustet”opp igjen.Den gang var ALLE hus og bygningerpreget av bombingen etter invasjonen avIDF i 1982. Ruiner og søppel over alt.Godt å se at disse driftige menneskenehever sin levestandard igjen.Overnatting nr 1 var mitt i Beirut, ikkelangt fra Hamra Street som er godt kjentav veteraner. Her ble det knapt nok en halvtime søvn, dette pga mye støy fra trafikkenlike utenfor, samt inntrykkene og minnenesom måtte fordøyes. Tankene gikk til denMultinasjonale styrken (amerikanere) somfikk sin base sprengt i filler 23. okt 1983,hvor 241 mennesker (amerikanere ogfranskmenn) ble drept. Et syn som erumulig å beskrive og glemme. Derforvelger jeg å ikke fortelle mer om denneopplevelsen.Kystveien, som for meg er fra Nakura,gjennom Tyr, Saida og til Beirut skulle vikjøre. Dette var en av mine ”arbeidsplasser”da jeg har kjørt denne veien mange gangerfor å skaffe deler til lagret i NMC. Dennestrekningen var så hardt belastet, at vi avog til måtte bli fraktet med Italienskehelikopter. Til vanlig var det Franskmennenesom hadde ansvaret forkollonnekjøringen her. Det kunne ta opptil 4,5 time for å komme fra A til B (herNakura – Beirut), i dag maks 1,5 til 2timer. Hvordan beskrive denne veien i1982 – 1983 (min tjenestetid) kan værevanskelig. Asfalt var mangelvare, avkjøringsvern (veikant beskyttere) som vikjenner fra våre veier, bestod her avsprengte tanks, biler, militære og sivilekjøretøyer. Veien var i så elendig forfatningat en kunne tro en kjørte på tømmerhogstveier i norske skoger. Det var kjøretøy somhadde kjørt på miner og/eller blitt truffetav granater og raketter (PVRK). Langskysten lå det også mange skip som varsenket.En kan vel kalle dette for en utfordrende”arbeidsplass”. Spenningen som den gangvar å ta og føle på, var heldigvis ikke likesterk nå. Litani elven, hvor jeg i 1983 overen hel natt opplevde skyting mellom IDFog ukjent gruppering ble hurtig forbikjørt,jeg fikk valget om å sjekke ut stedet, mentakket nei. Kan den dag i dag se og høredenne opplevelsen. En ting som har slåttmeg i ettertid er: Hvordan vi menneskerreagerer i en slik situasjon.Hendelsen var; vi kom sent av gårde fraBeirut i kolonne med franskmennene.Da vi kom til Litani elven ble kolonnenstoppet av IDF. Vi fikk beskjed avkolonnesjef at veien var midlertidig stengt(tro det eller ei, han snakket engelsk, noehan ellers nektet å gjøre). Ingen informasjonom hvorfor vi måtte stoppe. Mendet fikk vi erfare etter hvert. Må si at hervar det mengder med sivile som ogsåmåtte overnatte. Reaksjonen ja, alle sanserble skrudd på. Der og da var jeg ikke redd,bare full fokus på hva som kunne skje.Holde seg lavt i terrenget og oppservere.Den psykisk reaksjon, kom senere.Fiji stranden: Noen kilometer fra Nakurahadde vi en strand oppkaldt etter Fijibataljonen. Den lå i deres AO. På godevarme dager hendte det at vi dro hit nedog badet. Dette var også en plass forLibanesiske ”fiskere”. De hadde sværegummiringer fra lastebiler som flåter, ogfisket med dynamitt. Kun iført badebukse,dykkermaske og snorkel. Mange av dissefiskerne ble stygt skadet av sprengstoffet,punkterte lunger og avsprengte fingre ogarmer. Ja, også drept. Heldigvis skjeddeingen ulykker mens jeg var på stranden,men jeg så fiskere/pasienter komme tilSMC stygt skadet.Jeg fikk salmonella og lå på sykehuset der ica 2 uker. Salmonella klarte jeg å få etteren tur til Fiji bataljonen. Her må jeg nestenfortelle en av mine mest pinlige øyeblikk.Når jeg kom til sykehuset husker jeg at jegfikk en sprøyte morfin, så ble det mørkt.Når jeg våknet følte jeg at toalettet kalte,og ga beskjed om det. Jeg lå jo med intravenøsog kunne ikke forlate sengen.Da hørte jeg en nydelig stemme som sa påsvensk: - Skit i bløyan, det har du alt gjortmånga gånger. Det går bra det, sa denvakre stemmen. Der lå jeg med enkjempestor bleie. Kult ??? NOT !!!SMC: En relativt liten, oversiktlig og fredligcamp helt nede ved middelhavetsstrender. Under besøket vårt i denneleieren, nå i mai, la vi ned krans til minneom de 4 norske offiserer som ble drept ihelikopterulykke like ved Kana, etter detjeg husker. Dette gir sterke følelser selv omdisse mennene ble drept før min tid iLibanon. Jeg fikk æren av å legge nedkransen ved minnesteinen som i sin tidtilhørte den norske kontigenten i Libanon.Denne leiere var ikke til å kjenne igjen,den er nå slått sammen med HQ osv osvtil en ”hel liten landsby” omringet av høyegjerder. Fra utsiden kan det minne om enflyknigsleier. Noe som igjen sender tankertil Palestinere i Libanon. Der detfremdeles bor 600-700 TUSENmennesker. Mer en Oslos befolkning.Tibnin: Dette var en liten trygg leier midti Irsk AO, med hovedoppgave å reparereog skaffe deler til UNIFIL’S bilpark. Dettevar min base i Libanon. Som tidligerenevnt, jobbet jeg på lagret der, med innkjøpsom hovedoppgave. I kjølevannet avdette ble det mye reising og mange opplevelser,som: Når den amerikanskemarinebase ble sprengt, og overnatingenved Litani. Dette er opplevelser har gjortsterkt inntrykk, og kommer ofte tilbake idrømmer og mareritter . Ved denne leierenfikk Kjellfred æren av å legge ned krans.Leieren tilhører nå Malaysia.16.mai: Etter turen til Nakura og Tibninsjekket vi inn på hotell Dana i Ebel ElSaki, det ble en mer rolig natt. Jeg fikk tidtil å fordøye denne dagen litt bedre. Påkjøreturen kjørte vi forbi mange minefelt,der det var utplassert personminer ogmange ueksploderte klasebomber.Skremmende , men 29 år etter min tjenesteer det fremdeles mengder av slikt svinerii Libanon. Vi skriver år 2011 etter Kristus.En ”moderne” verden, opplyste samfunn,en felles himmel, en felles jord. Og SÅmye faenskap vi mennesker klarer å finneopp. For så å bruke det for å oppnå maktog rikedom. Det er SÅ flaut å være avarten menneske. For i mitt hode handlerkrig om dette : RIKDOM og MAKT .17.mai: Tidlig opp, og dette skulle vise segå bli en innholdsrik dag. Etter en godfrokost fikk vi en orientering omsituasjonen i Libanon av ei dame fra denNorske ambassade i Beirut. Deretter gikkturen opp i Ebel es Saqi.I Norbatt er jeg veldig lite kjent, selv omjeg også var på tur i dette AO i kont 10 og11. Denne minnedagen startet med gudstjenestei kirken. Den lokale presten oghans ”hjelpere” gjorde en god jobb, vi fikkmed oss det viktigst i budskapet. Må tameg i at jeg savnet et innslag av vår feltprestCristian Skovdahl. Her kommer nokbidraget av norsk prest og tale inn sterkereetter hvert håper jeg. Rart med morsmåletpå våres nasjonaldag . Etter gudstjenestensto sekkepipekorpset fra India klart og vigikk i tog ned til Norbatt plass. Dette bleen fin, men igjen en sterk opplevelse, noedet var lett å lese i veteranenes ansikt.Mitt oppi dette kom atter følelsen av åvære et medmenneske, en liten ressurs medet behov for felleskap, som sårt er ønsketog etterlengtet. Der fellesskapet gjordemeg sterk og betydningsfull .Som tidligere nevnt: å være ”syk” ogarbeidsudyktig er alene et stort press vedsiden av å gjenoppleve tidligere hendelsergang på gang. Noe som presser søvn ogoverskudd til side. Så opplevelsen i slikestunder, er kjærkommen anerkjennelse.Etter denne seremonien gikk vi inn i ”rådhuset”(forsamlingslokalet) hvor det bleholdt taler av diverse mennesker. Dettehusker jeg ikke så mye av da jeg måttefokusere på min datters ansikt for å klare åvære tilstede. Mange mennesker, stressenestøy, samt høy temperatur og svirrendetanker ble litt mye. Må innrømme at : omvi var inne 15 minutter eller en time, kanjeg ikke svare på.Det var godt å komme ut i vinden. Hvorble det av tiden mellom det seremonielle17. mai formiddag og festmiddagen påkvelden? Mener å huske jeg tok en lunsj ogen strekk på hotellrommet. Kropp oghjerne måtte ha time out."Smaken av Libanon" kan kveldensfestmiddag beskrives som. Veteraner ogveteraners gjester var invitert til festkvelden/måltidet,og på en skala fra 1 – 10var mat og drikke en knallsterk 11.18.mai. Rundtur i AO og blomsternedleggelseved minnesteinen til fallenesoldater fra Norge. Å beskrive følelser vedslike anledninger er ikke lett, verdenstopper opp et øyeblikk. Når samboere/koner feller tårer ved minnesteinene, hvaskjer da med de soldater som en gang varderes kolleger. Kan dessverre ikke beskriveden følelsen, men å kunne komme til disseplassene og minnes, er faktisk godt.Det spirer faktisk et håp om en bedreverden når en ser tusener av soldater reisertil fremmed land for å gjøre en innsats forfreden. Det er i dag 12000 FN soldater isør Libanon. Det har vært FN soldater derfra 1978, altså i 31 år. Utholdenhet, håp ogtro, er stikkord som slår meg etter en sliktilværestedelse.19.mai. Etter en natt på et hotell, lagd somen borg tatt ut fra 1001 natt, gikk reisenhjem til gamle gode Norge.Om jeg får et roligere liv etter en slik gjensynstur gjenstår å se. Det viktigste for megså kort tid etter er: Jeg tok et valg, jeg gjennomførte.Jeg opplevde vennskap mellominnfødte og veteraner, vennskap mellomveteraner og deres venner. Jeg fikk nyebekjentskap med flotte mennesker.Som tidligere nevnt, fikk jeg følelsen av atjeg kan være ”en liten ressurs” for kommendeveteraner ved å fortelle at PTSDikke er en skam, men et ”produkt” avhendelser og opplevelser. Brødre og søstre:Kall det gjerne et fenomen, som er vanskeligå styre og kontrollere. For oss detgjelder, er det et helvete. Det er ikke enskam å være uføretrygdet når en er syk.Det er ikke en skam å be om hjelp. Det erikke en skam å få hjelp.Det ville være en stor skam om vi ikke fårhjelp, om det er det vi trenger. Med respektog anerkjennelse.Avslutningsvis vil jeg tilføye: Håper FVA,NVIO og turarrangøren Jan Joachimiak ogArve Nilsen, forsetter med dette arbeidet.Skal vi få satt gamle og nye veteraners innsatsi et lys for den ”sivile” befolkningen ogpolitikere i Norge. trenger vi menneskersom dere. Skal vi bygge en sterkere bro tilLibanon, og andre land Norge har sendtsoldater til, må vi samle den kunnskap somer verdifull for veteraner.Da er denne type arbeid utrolig viktig åsette fokus på. De fem dager jeg deltoksammen med dere ga meg følelsen avlikeverd, jeg fikk troen tilbake om atmennesker virkelig bryr seg om hverandre.Takk ALLE veteraner og venner for en finopplevelse.Mvh Roy1011

:aktuelt: hjemmeKameratstøtte.no i dagEtter tre og et halvt års drift, er dettid for å gi en liten redegjørelse omaktivitet og fremdrift for nettjenestenKameratstøtte.no. Med 671brukere og 262 meldinger, er detklart at vi har hatt mindre aktivitetenn hva vi først forventet.Av lene Pettersen og rAgnAr Holm,KAmerAtstøtte.noI forhold til de ressurser vi har hatt tilgjengelig,kunne vi med andre ord betjentet langt større antall meldinger. Årsaken tilden lave oppslutningen tror vi ikke har noemed et manglende behov denne tjenesten,men snarere det at vi i for liten grad harnådd ut med informasjon til de som måttetrenge det. Mye har vært prøvd, menmangel på midler og kunnskap om hvor vibest treffer den enkelte i målgruppa, hargjort det vanskelig å spre informasjon omlavterskeltilbudet Kameratstøtte.no.Siden starten i september 2008, har meldingenesinnhold og brukergruppenskarakter endret seg. I starten var det myefokus på erstatninger fra Libanonveteraner,men etter at den nyeVeteranloven var på plass, er nå dettetemaet nesten fraværende. Fortsatt får vimeldinger fra Libanon- og Balkanveteraner,men da mest med fokus påminner som ikke er bearbeidet. Vi får ogsåmeldinger fra en mindre gruppe veteranermed erfaringer fra Balkan og Midt-Østen,og disse er noe yngre. Aldersgjennomsnittetfor øvrig er også noe lavere enn tidligere.De som var unge i de første operasjonenei Libanon, er i dag rundt 50 og60 år, noe meldingene gjenspeiler.En stor andel av meldingene vi får i dag,handler om veteraner med erfaringer fraAfghanistan, kanskje naturlig med tankepå Norges betydelige innsats den seneretid. De som tar kontakt, gjør det enten påvegne av seg selv, eller som pårørende til enveteran de er bekymret for. Fokuset i disseI forbindelse med NVIOs familiesatsning, følge vi opp dette med å utvikle en egen side for familien.meldingene ligger på familien, og det ersærlig samboere eller ektefeller som skriver.Det de forteller, er ofte om utrygghet ogikke minst om en partner som blir ern ogfraværende når tida for utreise nærmer seg.Dette er forhold som det nok er viktig åsnakke mer om i fremtiden. Ikke nok medat mye overlates til den som blir igjenhjemme, men i tillegg gir det også en formfor usikkerhet omkring forholdet på grunnav den tausheten som har oppstått mellomparet. Det snakkes ofte om det "limet"man opplever mellom soldatene i kontingenten,og som er så viktig. Men hvaskjer med det limet som skal være i forholdethjemme?Mye kan forebygges, kommunikasjon kanlæres og Forsvaret kjører samlivskurs ogGeneralmajor Rune Jakobsen deler ut medaljer til personell som har tjenestegjort i NCC og NSE stab i Afghanistan.familiesamlinger. Men vi spør oss om dettenår frem til alle som trenger det? Det eringen god følelse hverken å reise ut fra etforhold der usikkerheten råder, eller å væreute i tjeneste og ikke vite hva de tenkerhjemme. Både den enkelte og ikke minstForsvaret ville nytt godt av en øktprioritering av familien, også når vi vet hvaden enkelte utsettes for av nye utfordringer.VENNETJENESTEN - HVA ER DET?Kameratstøtte.no har et forum hvor mankan diskutere ulike temaer, treffelikesinnede og lufte ytringer. Detteforumet er åpent for alle, og man trengerikke være logget inn for å lese hva andrebrukere skriver. Ofte er det slik i et åpentforum at man kan kjenne seg igjen i andresinnlegg, men ønsker en mer personlig ogkanskje også privat kontakt med enkelteinnskrivere. Vi vet også at mange veteranerog deres familier har et sterkt ønske om åtreffe andre med lignende erfaringer, ogbesluttet derfor å utvikle en tileggsfunksjoni forumet vårt som vi har kalt ”vennetjenesten”.Dette gjør at de som har oppretteten dialog i forumet, men ønsker åkommunisere mer privat, kan leggehverandre til som venn og deretter ”snakke”sammen i et mer lukket rom uten innsynfra de øvrige brukerne.Her kan man utveksle mer privat informasjonsom telefonnummer, mailadresserog så videre. Av sikkerhetsmessige årsakerkan det ikke tillates at brukere legger utinformasjon som kan spores til den enkeltei det øvrige forumet, og derfor har vi altsåutviklet denne vennetjenesten.For å komme inn til Vennetjenesten, måman først være logget inn i forumet.Fremgangsmåten er som følger: Når du seren annen innskriver du ønsker kontaktmed, er det bare å klikke på vedkommendesbrukernavn for så å sende envenneforespørsel. Når den andre brukerenaksepterer din venneforespørsel, får deremulighet til å kommunisere i et lukketforum.Vi tenker at den nye vennetjenesten kanvære nyttig for eksempel for de som harvært ute i tjeneste sammen, de som strevermed de samme opplevelsene i ettertid, ellerfor familie/pårørende som ønsker å utveksleerfaringer og for å diskutere utfordringerav ulike slag.EGEN SIDE FOR FAMILIENI forbindelse med NVIOs familiesatsning,følge vi opp dette med å utvikle en egenside for familien.Under knappen ”famile” på Kameratstøttesiden,vil du derfor nå finne aktuelleartikler, nyhetssaker, tips og råd, og annetnyttig stoff. Du finner også en kalender hermed oversikt over lokale og sentrale aktiviteterfor hele familien. I tilegg til dette,kan også familien til en hver tid delta i vårtforum med synspunkter og tanker. På siktplanlegger vi å arrangere nettmøter hvor vivil belyse ulike temaer og problemstillingerom det å være i relasjon til en soldat ellerveteran. Med tiden ønsker vi at dennesiden skal administreres av en gruppepårørende, slik at innhold og temaer er itråd med det som denne gruppen ønsker.Vi håper at familiesiden vil kunne være tilnytte for de som har en eller annen relasjontil en veteran eller soldat, og at denkan bidra til at flere finner hverandre ogkan dele tanker og erfaringer. Vi oppfordrerderfor alle berørte om å ta en tittpå siden, og gi oss gjerne tilbakemeldingerom du har noen synspunkter, enten detgjelder ris eller ros!1213

Nye inspektørutfordringerforRobert MoodI juni gikk Robert Mood inn irollen som veteraninspektør.Det har han gledet seg til, sier han.Av KAtrine svilAnd- Selv om det å være soldat i Hæren nestenalltid handler om mennesker i team oginteraksjon blir denne jobben primært påden menneskelige arena. Sammen medfrivillige organisasjoner, avdelingene selvog sivile instanser kan vi sammen ivaretaog anerkjenne veteranene som de fortjener,sier den tidligere generalinspektøren forHæren. Selv har han deltatt i internasjonaleoperasjoner åtte ganger.ET SKRITT VIDERE.Som GIH var Mood med på å legge tilrette for bedre anerkjennelse og ivaretakelsegjennom RAM-priser, pensjonistavtakkingog etableringen av ForsvaretsVeteranadministrasjon. Han har lenge settbehovet for en styrkelse på dette feltet.- Med den politiske prioritering dettesaksfeltet nå har fått er døra åpen for å tadet et skritt videre. Ivaretakelse avveteraner handler om vår nasjonale selvrespekt,sier han.Mood sier at posisjonen han nå er i er hansmulighet til å bidra direkte til at alleveteraner uansett grad får den anerkjennelseog respekt de fortjener, og at de av vårekvinner og menn som sliter og deres pårørendefår den støtte de har behov for.- Jeg er glad for muligheten, sier han.- I militær sammenheng sier vi ”Løs oppdrag– ta vare på dine kvinner og menn”.Jeg har etter hvert hatt en god del turer utpå oppdrag og ønsket meg denne typejobb når anledningen bød seg!Hva ser du på som dine største utfordringeri forhold til den nye stillingen?- Det er mange store utfordringer. Kommunikasjonsom når alle veteraner og helesamfunnet er en, en annen er at veteraneneskal ivaretas innenfor rammen av eksisterendemodell og eksisterende prosedyrer ihelsevesenet, NAV og SPK, hvilket stillerstore krav om kontinuerlig kompetansebygginghos disse institusjonene samt målrettetveileding til veteraner og pårørende.Mood mener også at Norge ikke byggeropp et eget apparat for ivaretakelse avveteraner som sliter.- Så vi må forholde oss til aktører som haren rekke andre høyt prioriterte sakersamtidig fra alle samfunnslag, sier han.STØRRE POLITISK PRIORITET.Det at veteranpolitikk i større grad er blittprioritert de siste årene begrunner Moodmed at flere hundre tusen nordmenn harrelasjoner til en veteran.- Vi er blitt en politisk kraft å regne medog de mange enkeltpersoner og frivilligeorganisasjoner som har jobbet med dettede senere år har evnet å sette saken pådagsorden i media på en måte som harskapt nødvendig debatt, sier han.- I tillegg til det har det nok gått opp forde aller fleste etter hvert at det å stille sittliv til disposisjon for nasjonen og å ta påseg å drepe for nasjonen hvis det blirnødvendig, er såvidt ekstremt ogannerledes enn alt annet at soldatenesimpelthen fortjener stor takk oganerkjennelse.Du har i et tidligere intervju (F) uttalt atdet er viktig å komme veteraner i møte, ogat vi må oppsøke dem - hvordan tenker duat dette kan gjøres?- Bruk av moderne teknologi i kombinasjonmed at vi skal invitere til samlingersamt rett og slett skal reise på besøk.Hva kan du si til veteraner som er usikrepå tiltakene i handlingsplanen for ivaretakelseav veteraner er konkrete nok?- Det er helt naturlig at et politiskdokument som beskriver politiske intensjonerog et stort antall tiltak kan fortoneseg vel teoretisk. Det er de involverte etatersom må omsette disse gode intensjoneneog tiltakene til konkrete resultater. Denpolitiske prioritet er gitt, nå er det opp tilForsvarssjefen og de andre etatene å konkretisereog implementere.Denne må du høre!:aktuelt: hjemmeRoger Helmers, mannen som toktangentene ut i krigen med sin cd:Yonder – distantbut within sightRoger Helmers er kjent som "mannen som tok tangentene ut ikrigen". Han tok med seg keyboardet da han reiste ut på militæreoppdrag i Libanon, Balkan og i Irak. Han er fortsatt yrkesoffiser i detnorske forsvaret. Med instrumentet bearbeidet han sine opplevelserav både gleder og sorger, som har resultert i CDen Yonder - distantbut within sight. Han har alt fått stor oppmerksomhet i media.Og tilbakemeldingene fra de veteraner som harhørt de fine og sterke låtene hans, er at hanklarer å sette ord på det mange veteranerføler og ikke klarer å uttrykke godt selv.CD, Nå kr 99,-Bestilles i vårnettbutikk påwww.nvio.no, ellerpå post@nvio.no1415

Bøker til glede og nytteHusk å benytte deg av våre medlemstilbud på flotte prydbøker, diktsamlinger ogannen aktuell litteratur. Bruk kupongen i bladet eller gå inn på vår hjemmesidewww.nvio.no for å bestille i vår nettbutikk.Kampanjeprispå flotte prydbøker:UNIFIL bokafør kr. 298,- nåkr. 200,-UNEF før kr. 348,-nå kr. 250,-Observatørboka,redusert priskr. 150,-___ stk Petter Marki, UNEF-boken___ stk Petter Marki, Obser vatøroperasjoner___ stk UNIFIL boken, I kamp for fred___ stk Vidar Lehmann, Rappor t frå ein Blå Bunker___ stk Vidar Lehman, Blå beret, raud jord___ stk Irene Ulstein Soleim, Oppdrag Hjemmefront___ stk Erlend Larsen, LibanonNavn: ................................................................................................................Postadresse: .....................................................................................................Sted:..................................................................................................................Bestillingen sendes:NVIO, PB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.noKJØP ALLE 3BETALFOR 2Blå beret, raud jordI denne boken skildrer en av våremest erfarne veteraner livet ifelten, fra Bagdad via Gaza ogLibanon til Sarajevo. VidarLehmann har vært lege og offiseri fredsbevarende FN-styrker iflere perioder siden 1960-årene.Leseren får et levende innblikk ibåde hverdag og dramatiskehendelser. Lehmann fortellerf.eks. om hvordan det var ådebriefe de nederlamdske FNsoldatenesom ikke klarte åstanse massakeren vedSrebrenica - og om hvordan detvar å jakte på kjernevåpen iørkenen i Irak. Boka har egnekapitler om traumer og senskadersom har rammet mangeveteraner. Her blir og Khiamrapportenoffentliggjort for førstegang. Men først av alt erdenne boken et sterkt forsvar forde opprinnelige ideene om hvaFN skal være.Kr 299,-OppdraghjemmefrontDen første boken som fortellerhistorien om de som bærer denstørste byrden når Norge sendersoldater til internasjonale operasjoner.70.000,- nordmenn hartjenestegjort i krigsområder.Konene deres - eller samboerne,mennene, barna, foreldrene -sitter igjen hjemme, utenmulighet til å ringe sine kjæreog uten å vite hva de egentligdriver med. Her er fortellingenom frykten for at soldaten skaldø, om savnet, om å taklehverdagens små og storeutfordringer på egen hånd, og åoppdage at utfordringene langtfra er over når soldaten venderhjem. Full tittel: Oppdraghjemmefront - De norskesoldatenes usynlige støtteapparat.Forfatter: Irene UlsteinSoleim.Kr 299,-Blå bunkerVidar Lehmann er veteran ogtidl. overlege og professor vedHaukelandUniversitetssykehus. Han hararbeidet i legetjenesten i 5fredsbevarende operasjoner,som har etterlatt mange sterkeinntrykk. Tankene og opplevelsenefra tjeneste i felt, menogså en del andre flotte dikt,har han samlet i dennediktsamlingen. Diktsamling.Forfatter: Vidar LehmannKr 160,-INNTEKTEN FRA SALGETAV DENNE BOKA GÅR UAV-KORTET TIL STIFTELSENVETERANHJELPEN.Libanon-bokaHistorie, religion, politikk,borgerkrig, FN-innsatsen - ogikke minst: turistlandet! Bokenom Libanon gir en god oversiktover det sammensatte og kaotiskelandet, på en lettlest måte.Forfatter: Erlend Larsen.Kr 200,-AV PRISEN GÅR KR 150,- TILSTIFTELSEN VETERANHJELPStiftelsen Veteranhjelpen, eren stiftelse som gjør det muligå gi øyeblikkelig hjelp tilveteraner og nærmeste pårørendesom er kommet i enakutt økonomisk krise, ogsom trenger økonomisk hjelp.Registrert i Enhetsregisteretog i Lotteri- ogStiftelsestilsynet.Stiftelsen er avhengig av nyebidrag for å hjelpe flereDe forente nasjonersfredsbevarendeobservatøroperasjonerPraktbok. REDUSERT PRIS.Kr 150,-UNEF-bokenDen komplette boken om den dansk-norskebataljonen (DANORBN) og det norskefeltsykehuset. Boken tar for seg norgesbidrag i samtlige 22 kontingenter, og byggerpå både offisielle kilder, og deltakernesegne bilder og fortellinger, og inneholdermye unikt stoff. Prydbok.Forfatter: Petter MarkiFØR KR 348,-Kr 250,-UNIFIL-bokenDette er historien om Norges deltakelse iUNIFIL, og om UNIFIL i Libanon - satt inn idet libanesiske konfliktbildet så vel som denregionale Midtøsten-konflikten. Boken fortellerom innsettingen våren 1978, om operasjonenog dagliglivet gjennom 20 år, fremtil avviklingen av Norges bidrag, høsten1998. Prydbok. Forfattere: WeggerStrømmen og Dag Leraand.FØR KR 298,-Nå kr 200,-1617

:aktuelt: ute:aktuelt: uteEn ny giv i det EuropeiskeVeteransamarbeidetDen stående komité for europeiskesaker - Standing Committee onEuropean Affairs (SCEA) i WorldVeterans Federation (WVF) haddemøte i Kiev 26.-29. mai 2011, derNVIO deltok med en delegasjonpå fire.Av vigAr AABreK, foto viBeKe strAndVisepresidenten i World VeteransFederation (WVF) og leder av Denstående komité for europeiske saker/Standing Committee on EuropeanAffairs (SCEA), tidligere visepresident iNVIO Dan-Viggo Bergtun, trakk opp sineretningslinjer for komiteens arbeid i dekommende år på SCEAs møte i Kiev 26.til 29. mai i år.På dette sitt første møte som komiteensleder ga Bergtun signaler om en markertopptrapping av SCEAs arbeid motdefinerte mål. Han kalte prosjektet”Vennskap over grensene” med det nordiskeveteransamarbeidet som forbilde, ogdelte SCEA opp i undergrupper slik:Arbeidsgruppe for nordeuropeiske land:Danmark, Finland, Norge, Sverige,Estland, Litauen og Latvia.Arbeidsgruppe for østeuropeiske land:Alle medlemmer i Commonwealth ofIdenpendent States samtTsjekkia, Georgia, Ungarn, Polen,Romania og Slovakia.Arbeidsgruppe for søreuropeiske land:Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria,Kroatia, Kypros, Hellas, Israel, Italia,Kosovo, Makedonia, Montenegro, Palestina,Portugal, Serbia, Slovenia, Spania ogTyrkia.Arbeidsgruppe for vesteuropeiske land:Østerrike, Frankrike, Tyskland,Luxemburg, Nederland og Storbritannia.I tillegg ble det opprettet en gruppe forkvinner og en gruppe for ivaretakelse avkrigsminner.Møtet valgte en formann for hver gruppe.Finnen Tom Asplund ble formann iNorges gruppe, og dansken fru IngeNedergaard fikk ansvaret for kvinnegruppen.Prosjektets overordnede mål er innenrammen av SCEA, gjennom en tettere ogmer differensiert organisasjon, å videreføreWVFs arbeid for vennskapelige forholdmellom nasjonale og internasjonaleveteranorganisasjoner, og å oppmuntre tilsamarbeid og utveksling av ekspertise ogerfaring organisasjonene imellom.Arbeidsgruppenes praktiske virksomhetskal rettes mot finansiering og tilrettelegningav forskjellige former for veteranhjelpi regi av de nasjonale organisasjonene.Bergtun fremhevet at momenter for dettearbeidet er menneskerett, helse, velferd,økonomi og anerkjennelse.Rapport om fremdrift og resultater skallegges frem på WVFs generalforsamling i2013, og for å nå dette ambisiøse målet erarbeidsgruppene allerede i gang med å utformeSCEAs detaljerte arbeidsprogramsom skal fastsettes i september i år.Elektronisk kommunikasjon og websiderer et viktig redskap i det videre arbeidet.Dan-Viggo Bergtuns presentasjon avprosjektet ”Vennskap over grensene” varden absolutt viktigste saken som ble behandletog vedtatt under SCEAs møte.Prosjektet gir SCEA meningsfylt arbeidgjennom de neste tre årene.Forøvrig inneholdt programmet åpningsseremonimed taler av presidenten forUkrainas krigsveteraner, presidenten forUkrainas Afghanistanveteraner,presidenten i WVF og formannen iSCEA.Bergtun tok i sin tale utgangspunkt iWVFs strategiske plan fra Generalforsamlingeni København 2010 hvor det heter:Oppgaven: Å bli den ledende organisasjonensom fremmer velferd og yterassistanse til veteraner og krigens ofre, ogstøtter det internasjonale samfunn iarbeidet for fred og sikkerhet.Og han gjennomgikk de tre strategiskemål:•Å bli en organisasjon som er mer fokusertpå å yte støtte til medlemmer og ikkemedlemmer.•Å bli en aktiv organisasjon for fremme avinternasjonal fred og sikkerhet.•Å bli en økonomisk uavhengig organisasjon.Disse grunnelementene bygget han viderepå i prosjektet ”Vennskap over grensene”.Videre presenterte medlemslandene sinerapporter, og sekretariatet fremla oppfølgningstiltakbasert på vedtak truffet påWVFs 23. Generalforsamling. Resolusjonerble vedtatt, og delegatene deltok påkransenedleggelser og mottakelser.Den norske delegasjonen under ledelse avNVIOs president, Odd Helge Olsen,gjorde seg sterkt gjeldende. ForbundsstyremedlemKjetil Valrygg ble valgt til detviktige embetet som møtets rapportør.Med det fikk han ansvaret for utformingenav møtets konklusjoner og videre arbeidsoppgaver,samt grunnlaget for ettertidensvurdering. En oppgave som vil vedvare tilSCEAs neste møte om 2 – 3 år. OddHelge Olsen presenterte NVIOs rapport,og Vibeke Strand orienterte og inviterte tilmøte i WVFs arbeidsgruppe for kvinner(Standing Committee on Women(SCOW)) som Elisabeth Sveri skal lede iOslo i november i år.2011 er et aktivt år for Norge i WVF.NVIOs delegasjon: Vigar Aabrek, Odd Helge Olsen, Vibeke Strand og Kjetil Valrygg.WVFs gullmedalje til Vigar AabrekMøtets rapportør, Kjetil Valrygg, i arbeid.Foto: Vibeke Strand: f a k t a :NVIOs fjerde delegasjonsmedlem,æresmedlemi NVIO Vigar Aabrek, ble tildeltWVFs gullmedalje for sin 10 års langeinnsats i organisasjonen, og for sinmangeårige innsats for veteraner iNorden.1819

:aktuelt: hjemme::aktuelt: hjemmeResolusjon 1325- ti år etterI november er NVIO vertskap forWVFs Standing Commitee onWomen sin kvinnekonferanse iOslo. Fokuset vil være på kvinnersrettigheter i krig og væpnetkonflikt.Av KAtrine svilAndAt Norge er vertskap for denne konferansener ikke bare gledelig, men kanskje også passende;ifølge Forsvarsdepartementet setterdet norske forsvaret nemlig for første gangagendaen når forholdet mellom seksuell voldog militære operasjoner skal diskuteres.Det er over ti år siden FNs resolusjon 1325om kvinners rolle i krig og konflikt blevedtatt av et enstemmig sikkerhetsråd.Resolusjonen har vært en milepæl i arbeidetmed vold mot kvinner. Gjennom regjeringserklæringenforpliktet Norges regjering segtil å forsterke Norges innsats mot en merrettferdig verden, og ettersom denne sikkerhetsrådsresolusjonenom kvinner, fred ogsikkerhet er en del av denne forpliktelsen,kom regjeringens handlingsplan for gjennomføringav resolusjon 1325 i 2006. For åunderstreke viktigheten og aktualiteten avresolusjonen, kan man kanskje trekke fremden nederlandske generalmajoren PatrickCammaerts uttalelse om at det er blitt farligereå være kvinne enn å være soldat i konfliktområder.I Norge har arbeid på dette feltet foregått påflere arenaer. I juni i år talte FNsgeneralsekretærs spesialutsending for konfliktrelatertseksualisert vold, Margot Wallströmog forsvarsminister Grete Faremo påden internasjonale konferansen “Sexualviolence, the armed forces and military operations”i regi av Forsvarets Høgskole. Konferansensamlet hele 110 foredragsholdere,og deltakerne var fra FN, NATO, militæreorganisasjoner fra flere land samt forskerefra ulike akademiske institusjoner.FORSVARET OG RESOLUSJON 1325Forsvarets høgskole driver eget prosjekt iforbindelse med kvinners rolle i konflikt,oberstløynant Lena Kvarving leder“Genderprosjektet” ved høyskolen. Ordet“gender” i stedet for “kvinne” for å settefokus på forholdet mellom kvinner ogmenn. For mannsrollen må nemlig ogsåendre seg.Kvarvings presentasjon av prosjektet forklartebakgrunnen for arbeidet; kvinner utelukkesfra fredsprosessen, kvinner rammeshardt av krig og i mange tilfeller mangler debeskyttelse og rettigheter. I regjeringenshandlingsplan står det blant annet at vi skalha flere kvinner i internasjonale operasjoner.Ifølge Kvarving er ikke dette målet på langtnær nådd. Kjønnsperspektivet skal også integreresi all operasjonsplanlegging. Genderprosjektetsfire ansatte jobber med nettoppformidling og utdanning- og identifiseringav faktorer som hindrer kjønnsperspektivet imilitære operasjoner.NORGES ROLLEI januar i år rettet Ine Marie EriksenSøreide interpellasjon til utenriksministerenom status i arbeidet nå ti år etter at resolusjonenble vedtatt. Ifølge Eriksen er ikkeresolusjon 1325 mindre aktuell nå, og etstore spørsmålet er hvordan den i større gradkan bli gjennomført.Hennes fokus var spesielt rettet mot betydningenav kvinners lederskap i fredsbevaringsprosesser.- Kvinners rolle har ikke alltid blitt ivaretatt isituasjonene fordi kvinner ikke har vært medfra starten, for eksempel i fredsforhandlinger.Det er et viktig mål å øke antallkvinner som deltar på ledernivå, blant anneti fredsforhandlinger, og der er målet å økeantallet kvinner fra 15 prosent til 30 prosent.Det er bare slik kvinners rettigheter kanivaretas etter konflikt, sa hun i interpellasjonen.STORE UTFORDRINGERUtenriksminister Jonas Gahr Støre pekte påen rekke utfordringer til kvinners aktivedeltakelse. Blant annet kvinners svake maktgrunnlagi mange konfliktrammede land.- Kvinner må få delta på like fot som mennpå alle nivåer og i alle funksjoner for åfremme fred og sikkerhet. Men statistikkener nedslående. Ifølge FN har kvinner kunsignert 2.4 prosent av fredsavtalene som erinngått siden 1992. Aktører med våpensomoftest menn- får plass ved forhandlingsbordene.Slik belønnes på sett og visvæpnede grupper. Fordi kvinner sjeldendeltar i forhandlingene, får de heller ikkesentrale posisjoner i etterkant av konflikter,og overgrep som særlig rammer kvinner, gårofte i glemmeboken- og ustraffet, var en delav svaret utenriksministeren kom med ijanuar. Den videre debatten viste enighetmellom partiene i implementeringen avresolusjon 1325 og de konkrete tiltakeneNorge støtter i gjennomføringen av denne.Forsvarets veteransenter medanerkjennelse og respektFVS synliggjør at det ikke bare ertomme ord, men at dette er noe demener! Sjef på ForsvaretsVeteransenter, OberstløytnantJohn P Bachke, viser at synbarhandling er viktigere enn bare ord!FVS diskuterte høsten 2010begrepene anerkjennelseog respekt ,og hvordan de skulleklare å vise veteraner dette på enmåte som gjorde at de husket detog gjerne gjennom et synlig bevis.Ideen de kom opp med var å innstifteen MYNT, en mynt er et synligbevis som har lang levetid.Designet var viktig på den måtenat mynten måtte gi symboler forForsvaret i tillegg til noe som erspesielt for veteraner.Av Arve nilsenDette ble løst ved at den ene siden avmynten har Forsvarets logo og hvor detstår Forsvarets Veteransenter, den andresiden av mynten ser man veteranlogoen; etsverd som et satt tilbake i balgen, beltet erløsnet og våpenet er lagt - ikke for alltid,men for denne gangen.På den siden av mynter står det Med anerkjennelseog respekt. Anerkjennelse ogrespekt er bærebjelken også i driften avForsvarets veteransenter og ved senteretgjøres det de kan for å vise alle veteranerbåde anerkjennelse og respekt i praksis!Usikker på hvordan effekten av denneSjef FVS, Oblt. John Petter Bachke, overrekker Forsvarets veteransenter sin mynt til veteran EspenSimonsen.mynten ville bli mottatt var stor, men iettertid har de opplevd at det er mangeveteraner som setter meget stor pris på åbli vist synlig og tydelig Anerkjennelse ogRespekt på denne måten - dette gjelderalle gradsnivå! Mynten ble delt ut førstegang 2. november i 2010 og frem til i dag(25 mai 2011) har de delt ut ca 1000mynter til veteraner.Dette sier også noe om hvor mangeveteraner som på en eller annen måte hargjestet Forsvarets veteransenter de siste 6 -7 mnd. Forsvarets veteransenters myntdeles kun ut til veteraner. Personer somarbeider med og for veteraner og som selvikke er veteran vil ikke bli tildelt mynten.Dette er et eksklusivt symbol kun forveteraner.Mynten deles KUN ut når man på en ellerannen måte gjester veteransenteret og deter kun sjefen for veteransenteret som delerut mynten eller den han spesielt bemyndigeri sitt fravær. Det at mynten kundeles ut når man gjester Veteransenteretbidrar også til at noen veteraner finner utat de skal ta turen til senteret og dermedblir de også bedre kjent med Forsvaretsveteranseter som er et meget viktig tiltakfor alle veteraner i Norge.2021

NVIOs historie Fra sosial klubb tilinteresseorganisasjonFra sosial klubb tilinteresse-esse-organisasjonNorgesVeteranforbund forInternasjonale Operasjoner· veteraner· veteranrettigheter· kameratstøtte· familietreff· gjensynstreff· eurotreff· aktiviteter· BNBB· WVF· lokalforeninger· Libanon· Gaza· Kongo· Kashmir· Angola· Afghanistan· veteranlov· Irak· Midtøsten· medlemsmøter· veterantreff· FN· NATO· OSCE· MFO· pårørende· foredrag· minnesmerker· medaljer· Bæreia· senskader· kurs· seminar· sekretariat· forbundsstyre· budsjett· vedtekter· veteraner· veteranrettigheter· kameratstøtte· familietreff· gjensynstreff· eurotreff· aktiviteter· BNBBWVF· lokalforeningoreninger· Libanon· Gazaongo· Kashmir· Angola· Afghanistan· veteranlov· Irak· Midtøsten· medlemsmøter· veterantreff· FN· NATO· OSCE· MFO· pårørendeoredrag· minnesmerker· medaljer· Bæreia· senskader· seminar· sekretariat· forbundsstyre· budsjett· vedtekterG.S har ordettom@ikk.no«Så langt har jeg bare møtt rause,motiverte og engasjerte mennesker iforbundet, som virkelig ønsker å gjøreteori til virkelighet. Jeg gleder meg tilå bli mer kjent med dere!»Hvor mange sommerfugler erdet plass til i en mage?I skrivende stund er jeg fortsatt påtroppende generalsekretær - mereller mindre i feriemodus hjemme i Sandeord. Jeg sier ’mer ellermindre’ – men kunne kanskje like godt sagt at jeg er mindre ogmindre i feriemodus. Etter de grusomme hendelsene i Oslo og påUtøya 22. juli har det blitt vanskeligere for mange å feriere og nytesommeren. Tankene våre kretser rundt all den meningsløse smertedette har skapt hos så mange mennesker. Hos meg vekkes sommerfuglermed harde, smertefulle vinger i magen.Beskrivelsene som har fylt mediene siste uke bruker ord som”uvirkelig”, ”umulig å fatte”, ”uforståelig”. Jeg tenker at det stemmerfor de fleste - men ikke for riktig alle. Noen av oss har opplevdgrusomhet og ondskap på nært hold før. For noen av oss er ikkedette derfor ikke uvirkelig, bare en annen og inntil nå svært fremmedvirkelighet for oss her hjemme i Norge. Noen av oss – som kjennerdenne andre virkeligheten - kan kanskje bidra med gode råd omhvordan slik smerte kan bæres og bearbeides. Med en slik tanke harvi stilt vår hjelp til rådighet gjennom vår kameratstøtteordning.Sommerfugler med myke, håpefulle vinger våkner i magen.Når dette nummer av Sjekkposten havner i din postkasse er jegikke lenger påtroppende generalsekretær, men forhåpentligvis godt igang med arbeidet i sekretariatet. Denne tanken inn i den nærefremtid gjør at magen fylles av kilende sommerfugler.Utfordringene står i kø, og jeg vil naturlig nok trenge tid til å gjøremeg godt kjent både med disse og med organisasjonen fra innsiden.Jeg vil derfor ikke gå høyt på banen og presentere en programerklæringi denne første spalten, men jeg vil gjerne uttrykke at jegtror mer på evolusjon enn revolusjon, og at vi har god sjanse til å nåhøyere ved å stå på andres skuldre. Dette bringer meg over på ethyggelig tema med lyse lette sommerfugler.I forrige nummer av Sjekkposten takket avtroppendegeneralsekretær Vidar Falck for seg, og jeg vil gjerne benytte anledningentil å takke ham for innsatsen for NVIO, og for at han harstilt sine skuldre til rådighet. Som seg hør og bør kaster Vidarblikket bakover i sin siste spalte, trekker noen linjer gjennom sin tidi NVIO, og nevner noen mål som har blitt nådd i løpet av hans fireår som generalsekretær. Parallelt med denne oppsummeringen sierhan også noen kloke ord om hvor vi bør gå. Han nevner at vi harvokst og blitt flere. Samtidig sier han at vi bør bli enda flere. Hananbefaler oss å fortsette satsningen på kameratstøttearbeidet ogveteranhjelpen. Han nevner viktigheten av å formalisere pårørendesatsningen– et område der forbundet må sies å være i en tidligfase. Alle disse områdene Vidar skriver om er i tråd med destrategiske føringene fra forbundets landsmøte. Dermed er detingen tvil om at Vidars gode anbefalinger blir tatt til etterretning,og at hans råd vil bli ledende for vårt fortsatte arbeid.I tillegg til forbundets egne føringer for videre arbeid har vi fått en,etter min oppfatning, svært god handlingsplan fra regjeringen.Denne levner liten tvil om det politiske Norges gode motiver. I sumkan man dermed si at på det intensjonelle planet er alt såre vel.Men gode ønsker hjelper ingen – av og til er veien til helvetebrolagt med gode intensjoner. Det gjenstår å omsette alles godeønsker for våre veteraner til gode handlinger. Et langt skritt i denneretningen finner vi i tittelen på Vidar Aabreks jubileumsbok; ”Frasosial klubb til interesseorganisasjon”. I denne tittelen ligger det visjonerom profesjonalitet, formaliteter, systemer, planer, styring,dokumentasjon, effektivitet og så videre. En passelig dose av hver avdisse – og vi er på rett spor. Så langt har jeg bare møtt rause,motiverte og engasjerte mennesker i forbundet, som virkelig ønskerå gjøre teori til virkelighet. Jeg gleder meg til å bli mer kjent meddere!Hilsen Tom Christianwww.NVIO.no Telefon NVIO: 23 09 38 4023

:aktuelt: hjemme:lokalforeningeneStort behov for Stiftelsen VeteranhjelpEn av NVIOs oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende somsliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutteøkonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slikøyeblikkelig hjelp har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp. Formåletmed stiftelsen er å yte økonomisk hjelp hurtigst mulig til veteraner, pårørendeeller etterlatte etter veteraner – i en prekær økonomisk situasjon.Den økonomiske støtten skal ikke betales tilbake.Av Kristin BjerKliSå langt har Stiftelsen Veteranhjelp hjulpetflere veteraner og pårørende som har vært ien akutt økonomisk situasjon. Og NVIOvil takke alle dere som til nå har bidratt,den medmenneskelige støtten er noe avdet viktigste i veteranarbeidet.I løpet av 2010 mottok Stiftelsen Veteranhjelpkr 107 655 i frivillige bidrag.I samme periode er det foretatt 30 støtteutbetalingerpå til sammen kr 209 880.En stor takk!Dette er mer enn en dobling av samletbeløp og antall utbetalinger sammenlignetmed tidligere år, og gjennomsnittligutbetaling er øket med kr 639 til kr 6 931.For å fortsatt kunne hjelpe flest muligveteraner, pårørende eller etterlatte etterveteraner som er i en prekær økonomisksituasjon er derfor Stiftelsen Vetranhjelpavhengig av at det jevnlig forsøkes å reisepenger både internt i organisasjonen ogeksternt. Pengene går utelukkende til åI sommer giftet Mona og Per-Erik Dåviknes seg, og siden de begge er veteraner ogstadig tjenestegjørende hadde de militær prest i vielsen. Etter ønske fra presten, TuridAstrid Reksten, ble de enige om at i stedet for å gi henne "honorar" for vielsen skullede donere en tilsvarende sum til veteranarbeidet og Stiftelsen Veteranhjelpen.NVIO gratulerer paret med giftemålet, og takker alle tre for bidraget til StiftelsenVeteranhjelpen!hjelpe veteraner og pårørende som trengerøkonomisk støtte.Vi oppfordrer derfor til å støtte oss ihjelpen til våre veterankamerater og deresnærmeste pårørende.Vær med å gi ditt bidrag nå til stiftelsenVeteranhjelp!Kr. 200,- kan være en passende sum, mendu gir selvfølgelig det som er passende fordeg, enten beløpet er større eller mindre.Beløpet kan innbetales til Kontonr.7058.31.07302Siste bidrag kom fra NVIO avd. Kristiansandsom klarte å reise kr. 10.000,- tilstiftelsen ved utlodning av en håndlagetkniv. Flott jobbaNy rekord forkniv-lotteri!NVIO avd Kristiansand har sideni fjor høst solgt lodd på sineVeterantreff, der inntekten gårtil Stiftelsen Veteranhjelp.Av Arils sKArPoddeUNEF1 veteran Tor K. Lunden harsmidd en nydelig kniv og laget slire tilden. Sliren er utstyrt med NVIO-logo.Kniven var en gave til lotteriet fraLunden. Han laget også tilsvarendekniver i 2008 og 2009, som til sammeninnbrakte kr 14.570 .Loddsalget har i løpet av høsten 2010og våren 2011 innbrakt hele kr 10.000,dette er ny rekord.Årets vinner var Asbjørn Olaussen.Tidligere vinnere er Martine Wathneog Harald Evensen.Til sammen har knivene Tore KLunden har laget til NVIO innbrakt kr24.570 til Veteranhjelpen.NVIO avd. Kristiansand takker Tore KLunden og alle som har deltatt ilotteriene, for støtten tilVeteranhjelpen.Fiske i Altaelven 17.-19. juniUnder varmende midnattssolmøtte veteraner fra både nærområdetog utenbygdsfra til fiske isonen Stengelsen i Altaelven.Det tre dager lange arrangementetvar i regi av NVIO avd. Alta, ogsamlet 31 personer- en oppgangfra året før. Deltakerne møtte opp i15-tiden for rigging av leirområdeog en matpause før fisket startetfor fullt. De ivrigste startet alleredeet par timer senere.Av KAtrine svilAnd- Seks-syv av fiskerne kan få betegnelsenblodfiskere, det vil si at de bare fisker heleRock imidnattsolAv KAtrine svilAndtiden, kunne lokalforeningsleder SigurdPedersen fortelle.- Rekorden første døgnet var 14 timeruten pause, sier han.NVIO avd. Alta hadde laget enskiferklokke med NVIO og fiske i Altaelven2011 som premie for største fisk.- Det så lenge ut til at klokken skullehavne hos Alta, men det var før KimAronsen fra Gildeskål fikk en ørret på 1,2kilo. Totalt ble det fanget to fisker, mensiden disse var ørret kan de vel kanskjeikke tas med i regnskapet, siden kun laksblir regnet som fisk i Altaelven, sierPedersen.UNDER ÅPEN HIMMELIfølge Pedersen var den sosiale delen avarrangementet en stor suksess, og mangeSeks unge veteraner fraAlta fikk delta på en avNord-Norges størstefestivaler da NVIO avd.Alta fikk en uventetpengegave fra politisk hold.- Vi kunne gi yngreveteraner dette tilbudet davi mottok en pengegave fra lokalpartiet til Frp. Pengene ble vunnet i en ordførerduell,og ble gitt til lokalforeningen i Alta. Vi er selvsagt svært takknemlige for dette, sierlokalforeningsleder, Sigurd Pedersen.Midnattsrocken bød på over 20 konserter fra to scener i Brennelvneset utenfor Lakselv,og har på få år blitt en av de store festivalene nord i landet. I år var bandet Status Quodet store trekkplasteret. I tillegg spilte band som Raga Rockers, Hellbillies og StageDolls- for å nevne noen.NVIO-medlemmene hadde egen camp ved navn Team SKY, og kunne kose seg i solskinnde dagene festivalen varte.- Vi ønsker andre veteraner velkommen til Midnattsrocken neste år, sier Pedersen.- Vi vil også takke festivalledelsen for et flott arrangement og for at veteranene bletilbudt rimeligere billetter, sier han.av deltakerne fra Alta kom nettopp pågrunn av det sosiale.- Denne helgen har vært usedvanlig opplevendei et strålende vær.Kanskje for godt vær og for lyst til at"lakse-haill" kunne slå til, men opplevelsensammen med kjempetrivelige fiskegladeveteraner sitter spikret i minnet, var en avkommentarene fra deltakerne.- Folk stortrives med å overnatte både ilavvo og under åpen himmel, ogtemperaturen i Finmark holdt seg rundt20-25 grader hele helgen, sier Pedersen.- Det kom også noen utenforstående tilarrangementet da de var i elven for å fiskeog ble nysgjerrig på hva som skjede oppe ileiren hos oss. Disse ble tatt godt i mot avdeltagerne.2425

:lokalforeningene:lokalforeningeneVeteranmarkering TrondheimEn utdeling av Trondheim byvåpens pin,ble foretatt av Ottervik, Fauske og kommunalrådermed assistanse fra kadettene.Arrangementet ble avsluttet i Nidarosdomenmed ”Ja, vi elsker” med NidarosdomensGuttekor, Luftforsvarets Musikkorps,orgel ved organist og 700 veteranerog gjester.Deretter flyttet folket seg over til Erkebispegården,hvor det ble servert mat og forfriskningeri Herresalen og Øysteinsalen.Mot slutten av arrangementer ble det deltut et pent diplom til alle veteranerne.I Erkebispegården gikk praten livlig blantalle veteranerne til mat og drikke.Vi takker Trondheim kommune for etveldig fint arrangement for veteranerne.Dette satte de virkelig stor pris på.Alt var høytidsstemt, spesielt Flaggborgen– utdeling av pins – og ikke å forglemmeavslutning med ”Ja, vi elsker”.Kommunens koordinator for arangementetBerit Solberg har lagt ned enkjempejobb og hun fikk til et fint ogvellykket arrangement.Dette skal forhåpentligvis bli en årligtradisjon.Vi i NVIO-Trøndelag ønsker Trondheimkommune lykke til med viderearrangement.NRK TV var til stede og gjorde opptak,og det ble sendt i Dagsrevyen søndagkveld.Trondheim kommune med ordførerRita Ottervik laget en virkelig flottveteranmarkering i Trondheim påden Internasjonale Veterandagen,søndag den 29.mai for ca 650veteraner fra krigsdeltagere til desom nettopp har kommet hjem fratjeneste.Trondheim kommune, Leder NVIO-Trøndelag, Svein Dyrvik.Andre deltagere var: Nidarosdomens Guttekor,dirigent Bjørn Moe, LuftforsvaretsMusikkorps, dirigent Torodd Wigum,Organist Erling With Aasgård, Kadetterfra Luftkrigsskolen, Kommunalråder iTrondheim kommune.Av jAn WicK og svein dyrviKArrangementet startet i Nidarosdomenmed flaggparade ved inngangen, senereinnmarsj med flaggborg.Taler av: Fungerende domprost RagnhildJepsen, Major Remi Andre Adolfsen,Forsvarets Veteranadministrasjon,Oberst Ole Asbjørn Fauske, sjef Luftkrigsskolen,Ordfører Rita Ottervik,2627

:lokalforeningeneNystartet MC-gruppe i TrøndelagNVIO avd. Trøndelag har startetMC-gruppe og hadde sine førstemøter i mars og første turer i mai.Vi er en gjeng på 8 stk. fra Støren isør til Stjørdal i nord som møteshver torsdag på Luftkrigsskolen,og vi vil gjerne ha med flereveteraner.Vi prater litt, kjører en tur, tarstopp på en cafe - prater og"lyver" litt om gamle veterandager, reiser så sammentilbake/hjem. I skrivende stundgleder vi oss til en felles tur tilRøros i august sammen med andreMC veteraner fra Toten og Oslo,vertskap er veteraner fra Røros.Av roBert dAHleSjef Luftkrigskolen, veteran og KommandantTrondheim Ole Asbjørn Fauske,er en vi samarbeider tett med, og naturligvismed visepresident og leder NVIOTrøndelag Sven Dyrvik.Fv. Erling Søderlund, Ordfører, Rita Ottervik og Robert DahleDette bilde ble tatt på torget der alle fem medlemmene av Norvetmc deltok i minnemarkeringen forofrene og pårørende etter hendelsene i Oslo og på Utøya. Fv. Sten Gøran Borthen, Øyvind Andersen,kommende medlem. Magnar Foss, Robert Dahle, Erling Søderlund og Stig Brurok.Vårt store mål som vi jobber etter om å fået klubblokale i Trondheim hvor vi kan haMC- og veteran prat. Eget veteranlokalegir identitet.Her er vi i tett dialog med kommunaldirektørMorten Wolden iTrondheim kommune og initiativtaker forveterandagen i Trondheim kommune somfant sted 29. mai, og med kommunalrådKristian Dalberg hauge(FrP).I markeringen den 29 mai i Nidarosdomen/Erkebispegårdenvar vi 650veteraner samlet, med vert ordfører RitaOtervik i spissen (se bildet), men etterpåhadde vi ingen sted å rusle til.Tenk å ha sitt eget veteranlokale som egnerseg for særinteresser som MC, fiske/friluft,veterankompani o.l., utsmykket medmerker, flagg og symboler for utenlandsoperasjonerhvor Trøndelags veteranenehar deltatt i.Nå er det tilgjengelig et møtested, der flereandre forsvarsvennlige foreninger møtes,men som dessverre ikke er egnet for MCinteresserte, eller for å sette et veteranpregpå. Vi håper derfor på et mer egnet veteransamlingslokale i nær fremtid.:lokalforeningeneKristiansand Veterankompani på Lista Air ShowHelgen 30. og 31. juli ble åretsFlyshow arrangert på ListaFlystasjon. Dette var en uke senereenn planlagt, men på grunn av dårligvær helgen før, ble det heleutsatt.(Det hører med til historien at hendelsenei Oslo skjedde noen timer senere, slik atshowet uansett hadde blitt avlyst dennehelgen) I helgen var det et flott vær medskyfri himmel og behageligsommertemperatur. Kristiansand Veterankompanimed omas Fjell, ArnfinnHægeland, Line Tofteland og Egil Dåsvatnrigget opp det store standteltet og tilbraktebåde lørdag og søndag på plassen.Arrangørene ga oss beste utstillingsplasshvor alle besøkende var nødt til å passerestanden på vei ut til flyplassen. En massestrøartikler ble utlevert og NVIO fikk 7nye medlemmer deriblant var en aktuellfor Veterankompaniet. Eldste medlem tilforeningen var født i 1925 (!). Gammelkriger fra Kongo!Standarbeid er slitsomt. Fra klokken 09.00til 17.00 lørdag og fra 09.00 til 16.00søndag. Men veldig trivelig å prate medbesøkende, dessuten, på flyshow skjer detThomas Fjell, Line Tofteland og Egil Dasvatn påstanden.Line og Thomas hilser pa F16 pilot med kallenavn ”Chain”noe hele tiden. Lørdagskveld var dethangarfest med god mat og godt, kaldtdrikke…Kristiansand Veterankompani og NVIOblir lagt merke til på arrangementet, ogArnfinn tok med seg Tempo Taifun mod.63. Thomas og Line er support.omtales alltid positivt.Ledelsen, ved Kenneth Aarkvisla håper vivil være representert ved neste Flyshow.Det har vi selvsagt takket ja til og holderkontakten med dem.2829

:kontakt: med leseren”Sitrap” fra tidligere innsatsområde; UNIFILTing er ikke lenger som det var.En gang startet UNIFIL HQ medbruk av tidligere tollbygning ogbrette seg utover langs kystveienpå begge sider.Av Arve nilsenDagens HQ har ekspandert så det ikkelenger bare er langs kystveien vi finnerHQ. Nå snakker vi om ”New Land” ellerkanskje vi skal kalle det ”Øvre Byen”? Øvrebyen er utbygd med egen brannstasjonsom bemannes av danske brannmannskapersom går på samme avtaletid somFN soldatene, de driver også opplæring ibrannslukning og brannsikring i UNIFIL.Lenger opp i veien finner man verksted fortyngre kjøretøy og på oversiden for letterekjøretøy. Camp Martin er også blitt historielangs middelhavet, MP forlegningener også flyttet opp til Øvre Byen.Så kommer man opp til elektrikere ogsignalavdelingen, før man er kommet helttil topps og ser en mindre flyplass somfaktisk kan ta i mot Hercules maskiner, ogder er i dag Helivingen plassert. Det vi serer en modernisering av hele UNIFIL, menFC og hans administrasjon med militær ogsivil stab vil bli igjen nede i Naqoura somtidligere. Området strekker seg fra ovenforforsyningshallene og der bensinstasjonen iHQ var/er og mot grensa. Når man sitter iItalair er det rundt 500 meter igjen tilgrensen til Israel. Hvorfor denne utbygging,som på langt nær er ferdig, var et nærliggendespørsmål, og svaret; utbygningenhar bakgrunn i at området skal benyttessom forsyningssted for hele midt - Østenregionen.Dagens HQNORMEDCOY, ELLER I DAG BAREMEDCOY…Her var det faktisk noen bygninger somfungerte som sengeposter, og til høyreutenfor bilde var mottakelsen og røntgen,operasjonsavdeling og intensivposten.Dette er i dag borte og murbygningen somer på bilde er det nye UNIFIL hospital ogpå stedet hvor det tidligere sto to”prefabber” skal det settes opp en nytt byggsom er beregnet for mottakelse og behandlingav sivilbefolkningen i sør.Eksisterende sykehus skal da kun være forFN personell. Bygningen står der vi tidligerehadde messene og over motspisesalen/kjøkken.Ambulansene står på den gamle oppstillingsplassfor ambulansene i vår tid der,nesten merkverdig!Dette viser stedet hvor administrasjonsbrakkenei den gang NorMedCoy var plassertog bygningen under oppføring i bakkantned mot Middelhavet er plassert påstedet hvor verkstedbygget til transportensto og nordover inn i befalsforlegningen.Endringen i Italair som var nabo, er blantannet et eget PX bygg for alle i UNIFIL.Som ellers for en taxfree butikk har den altfra eksklusive klokker, kameraer, øl, vin osv.:kontakt: med leserenBalkan i flammer – den norske deltakelsenLars Reiermarks artikkel ”Balkan iflammer” i Sjekkposten nr 3- 2011trenger en tilføyelse om den norskeinnsatsen. Nå er det ikke førstegangen at Sjekkposten har hattoversikter over FN innsatsen påBalkan og med samme utelatelsehver gang.Det dreier seg om Sankp/FN (Normed-coy)oppstart i 1993. Denne oppstarten er av eneller annen grunn utelatt i enhver fremstilling.ST.PRP. NR 95Når man skriver av etter gamle artikler som iutgangspunktet er ufullstendig, ja så blir historientil slutt en sannhet, bare den blirgjentatt ofte nok. Så også her. Når historiskebegivenheter skal fremstilles så er kilden avgjørende.Jeg vil derfor kort sitere Stortingsproposisjonnr 95 (1992-93) som hjemletnorsk deltakelse i UNPROFOR.Tilrådningen fra Forsvarsdepartementet blefremmet 27. august 1993. Tilrådningen blegodkjent i Statsråd samme dag. I St.prp. nr95 står det bl.a.: Forsvarsdepartementetlegger i denne proposisjon fram forslag omutvidelse av totalrammen for deltakelse iFNs fredsbevarende operasjoner med siktepå norsk deltakelse i en nordisk FN-styrke iBosnia-Herzegovina. Denne skal bidra til åbeskytte de sikre områdene som FNs sikkerhetsrådhar vedtatt opprettet. En tilleggsstyrkepå 7600 personer skal etableres tildette formål. Den vil være en utvidelse avFNs beskyttelsesstyrke i det tidligere Jugoslavia(UNPROFOR). De foreslåtte norskebidragene vil være et sanitetskompanibestående av 250 personer og enhelikopterving med fire Bell-maskiner og etmannskap på 35. Norge satte opp en styrkepå 285 personer. Det norske styrken skullealtså utføre sanitetstjeneste for denne FNstyrken på 7600 personer.BAKGRUNNFN hadde erklært 6 områder i Bosnia, ikke4 som Reiermark skriver, som sikre ogangrep eller krigshandlinger mot disse skulleikke forekomme. På bakgrunn av FN resolusjon836 fikk Norden anmodning om å stillestyrker til UNPROFOR. Den 10. juni 1993fikk Norge en uformell forespørsel og den20. august kom den formelle forespørselen.Fire dager senere var nøkkelpersonellet tilSankp FN på plass. Sanitetskompaniet oghelikoptervingen ble satt opp og klargjortunder helt uakseptable tidsmarginer.MANDATDen nordiske FN styrken på 1300 personerskulle være en fredsbevarende styrke, menskriver FN: På grunn av krigshandlingene iområdet og den risiko dette medfører forFN-personellet og det humanitære hjelpearbeid,har det vært nødvendig å giUNPROFOR tyngre militært utstyr en deter vanlig for å øke evnen til selvforsvar oggjennomføring av styrkens mandat.Sverige stilte med en Panserskytte bataljonog Danmark med et Stridsvognkompani.Den nordiske styrkens oppdrag skulle være:-Sikre at de humanitære forsyninger kominn til de ”sikre områder.”-Utføre sanitetstjeneste for FN styrken iBosnia-Herzegovina (Normedcoy/Norair)-Overvåke fredsavtalen.(Som ikke kom, til tross for iherdig arbeidav Torvald Stoltenberg og lord Owen)DEPLOYERINGENDen 1. oktober 1993 startet deployeringenmed tog gjennom Europa. Densvensk/danske styrken gikk fra Oksbøl iDanmark. Sanitetskompaniet gikk fraNorge og gjennomførte transporten på tretog med avreise henholdsvis 14, 15 og 17oktober. Helikoptervingen fløy til Italia iførste omgang, for deretter å slutte seg tilNormedcoy i Tuzla.Hele deployeringen foregikk fra 1-21.oktober, men ikke til Bosnia. På grunn avstorpolitisk spill endte hele styrken opp iPancevo camp 3 mil nord for Beograd.Transporten derfra og inn til Bosnia tok tremåneder, alt etter humøret til de politiske ogmilitære ledere i hovedstaden Pale irepublikken Serpska. Det er for øvrig enannen historie.Den nordiske styrken varBALKAN I FLAMMERET 20 ÅRS MINNEDet militær-politiske fenomen geriljalederen Tito, som avskaffetmonarkiet og tok makten i Jugoslavia på slutten av 2. verdenskrig,klarte i mange år å holde føderasjonen samlet mens han presterte detkunststykke å balansere mellom øst og vest samtidig som han ogsåklarte å bevare den nasjonale enhet, både innad og utad. Etter Sovjet-Unionens fall var det imidlertid definitivt slutt og i 1991 måtte detinternasjonale samfunn gripe inn.AV LARS REIERMARKSamtidig som Tito var kommunist, varhan i opposisjon til Moskva og klarte derforogså å få amerikansk militær hjelp tilå bygge opp landets forsvar. Hans personlighetog lederevner holdt i en trettiårsperiode de enkelte deler av Jugoslaviasamlet tross interne motsetninger. Imidlertid,etter Titos død var det mange somså på Jugoslavia som en potensiell sovjetrussiskalliert. Det gikk imidlertid ikke såmange år før det kommunistiske, mennasjonale Jugoslavia også begynte å rakne.Helt galt gikk det etter Berlin-murens fallhøsten 1989, en begivenhet som også førtetil kommunismens fall da Sovjet-Unionengikk i oppløsning i 1991.16BAKGRUNN-POLITISK/MILITÆRTPresident Milosevic klarte ikke hva Titoklarte, og det var nå klart for alle at denkommunistiske jugoslaviske føderasjon vardød. Enkelte republikker som Kroatia,Bosnia-Hercegovinia ønsket selvstendighet,godt støttet av tyske og amerikanske interesser, mens Serbia ogMontenegro forsøkte å opprettholde enillusjon av føderal enhet. Kampene iKroatia 1991 innledet en blodig tiårsperiode (1991-2001) som ikke sluttet førMilosevic ble pågrepet og utlevert til FN ijuni 2001. De innledende kamper påBalkan i begynnelsen av 1990-årenespredte seg, og var bare den første av tre påhverandre følgende kriger som alle handletom nasjonal selvstendighet, også forUnporoforstyrker i Bosnia 1994Makedonia. For første gang på nestenfemti år fikk man en situasjon med fullkrig i Europa. Konflikten førte også til denstørste og vanskeligste militære FNoperasjonnoen gang, både lenger og verreenn Congo 1960-64. Rundt omkring iEuropa og i USA fikk man begrepet, "Dettidligere Jugoslavia", og etter hvert som detinternasjonale samfunnet grep inn medbåde fredsbevarende- og fredsopprettendestyrker fikk man enda et nytt begrep,"Rest-Jugoslavia".HÅPET SOM BRASTDayton-avtalen fra desember 1995 satteen foreløpig stopper for den tre og et halvtår lange krigen i Bosnia-Herzegovinia, enav de mange kriger på Balkan som følge avoppløsningen av det tidligere Jugoslavia.Som et resultat av fredsavtalen, ble detbesluttet å innsette en internasjonal fredsstyrkeeller implementeringsstyrke IFOR,senere fra 1997 omdøpt til SFOR. I tilleggkom en internasjonal politistyrke som EUfikk ansvaret for. Urolighetene internt iSerbia, spesielt i det automene områdeKosovo, som var del av Serbia, utviklet segimidlertid til full krig mellom serbere ogfullt operativ rundt 1. januar 1994, medunntak av de danske stridsvognene som førstkom inn 17. mars.SLUTTORDKapittelet til Lars Reiermark Avdeling ogetablering er misvisende. Den norske logistikkbataljonenkom først inn til Bosnia imånedsskiftet april/mai 1994.Når jeg finner det nødvendig å presisereNormedcoy/Norairs tilstedeværelse frahøsten 1993 til våren 1994 så er det i respektfor 285 norske soldatene som hadde dennevanskelige oppgaven med å etablere seg somførste kontingent. Forsyningstjenesten ogalle andre oppdrag ble hele tiden satt påstore utfordringer. Norge har vel aldri stilt enstørre sanitetsstyrke til disposisjon for FN.Deployeringen har vel ikke hatt sitt sidestykkei FNs fredsbevarende historie. Dennordiske styrken skulle løse et FN mandatsom i utgangspunktet var uløselig. Fredsavtalenkom først i Dayton i 1995.Øystein FigenschauMajor/LogoffNormedcoy/BHC/UNPROFOR 1993-94Lars Reiermark opplyser at artikkelen oglisten hans omhandler norske styrkebidrag tilrene misjoner. NORMEDCOY var ingenseparat misjon men underlagt misjonenUNPROFOR.(red)den albanske befolkningen som ghjulpet av Albania nå også krevdeuavhengighet fra Serbia. For å beden serbiske befolkningen med ådet som etter hvert ble kjent somgeriljaen, satte Serbia inn den jughær, og tross internasjonal meglinforsøk på nasjonal forsoning, brøtfull krig.For første gang siden avslutningeAnnen Verdenskrig fikk man nåeuropeisk krig som skulle vise segomfattende, langvarig og grusomkunne tenke seg.BEGYNNELSEN TIL SLUTTENFørst i oktober 1998 bøyde Milosfor internasjonalt press i borgerkrKosovo og aksepterte en delvis tining av serbiske styrker og en staav observatører fra OSCE. Våreneskalerte krisen igjen, og NATOoverfor et ultimatum som han avNATO bombet deretter Jugoslavke mål i Bosnia) fra slutningen avMilosevics regjering svarte med åatte massefordrivelser av etniske afra Kosovo, hvilket førte til at NAinvaderte med landstyrker, herunbritisk og norske spesialstyrker.Milosevic ble sammen med andremedlemmer av den jugoslaviske lanklaget for krigsforbrytelser, og d2001 ble han etter vestlig press utleFNs internasjonale krigsforbryteri Haag, siktet for krigsforbrytelseKosovo i 1999, Kroatia i 1991, ogBosnia-Hezegovina 1992-95. Hable ikke endelig bevist, da han døfengselet i Haag før dom var avsahva gjorde det internasjonale samti år konflikten varte ?OPPRETTELSEN AV UNPROFORSIKKERHETSRÅDETS MANDAT-POLITISKE REAKSJONERI februar 1992 vedtok Sikkerhetsresolusjon 743, resolusjonen somUNPROFOR for innsetting i desåkalte FN-beskyttede områdeneetter at en våpenhvile var inngåttfikk man flere resolusjonen som eutvidet mandatet og organiseringstyrken. Selv om UNPROFOR gforbindes mest med Bosnia og K3031

:kontakt: med leseren:kontakt: med leserenWien - mer enn waltzFolk og Forsvar arrangerte studietur til Wien 7-10 juni. På programmetsto besøk til International Atomic Energy Agency (IAEA), United NationsOffice on Drugs and Crime (UNODC), Organization for Security andCo-operation in Europe (OSCE) og et besøk til den norske ambassaden.trond eriK vollen.foto: susAnnA lööf, osceNVIO fikk stille med en deltaker på turentil Wien. Alle lokalforeningene fikktilsendt informasjon om opplegget.Interesserte måtte skrive en kort søknadfor å være med i trekningen om plassen.FOLK OG FORSVAROrganisasjonen ble stiftet i 1951 etter etenstemmig vedtak i Stortinget og er enparaplyorganisasjon med 72 medlemsorganisasjoner.Folk og Forsvars oppgaveer å drive informasjonsarbeid om norskforsvars- og sikkerhetspolitikk.Studiegruppen til Wien besto av 10deltakere: Liv Margareth orkelsen(Justis- og politidepartementet), Jon Rogstad(Norske Reserveoffiserers Forbund),Inger Lise Grinde (Vestfold fylkes beredskapsråd),Marianne K. Fjeld (Justis- ogpolitidepartementet), Nan Cecilie Johnstad(Folk og Forsvar), Eli CathrineBrandzæg Hope (Nettverk for KvinneligBefal), May-Birgit Botngård (Forsvarsdepartementet),Trond Erik Vollen (NVIOavd. Mosjøen og omegn), Monica K.Mattsson (Folk og Forsvar) og Liv Hegna(Pro Patria). .Her følger en kort presentasjon avorganisasjonene vi var innom i løpet avprogrammet.IAEAIAEA ble dannet i 1957 og har etsekretariatet som består av et team av 2300tverrfaglig profesjonelle og støttepersonellfra mer enn 100 land. De kommer fravitenskapelige, tekniske, ledelsesmessige ogfaglige disipliner.De fleste av disse menn og kvinnerarbeider i organisasjonens hovedkvarter iWien, Østerrike. Andre jobber ved IAEAregionale kontorer i Toronto og Tokyo,samarbeidskontorer i NewYork og Geneve,og forskningslaboratorier i Seibersdorf,Østerrike, og i Monaco. IAEA har seksstore avdelinger - ledelse, kjernefysiske fagog programmer, kjernekraft, atomsikringog sikkerhet, teknisk samarbeid, og sikringog kontroll. Avdelingene setter deorganisatoriske rammene.IAEA har inspektører og analytikere somsjekker og bekrefter oppholdssted avsensitiv, kjernefysisk materiale. Tekniskeoffiserer kjører prosjekter som hjelper landå bringe friskt vann til byer og rikereavlinger for bøndene. Andre hjelper forskernetil bedre å forstå og verne om miljøetog leger for å forebygge og behandlesykdommer. Kjernekrafteksperter, strålingsspesialisterog ingeniører hjelper landtil å møte sikkerhetsstandarder vedkjernefysiske anlegg, eller til sikrere åadministrere og transportere radioaktivtmateriale. IAEA fikk Nobels fredspris i2005. Les mer på www.iaea.orgVår gruppe fikk en rundtur i organisasjonenslokaler, møterom samt en videobriefom IAEAs arbeid. Etterpå fikkgruppen god tid til å stille spørsmål, blantannet om Tysklands utfasing av atomkraftverksamt om sikker lagring av atomavfall.Sikkerheten ved Fukushima var ogsåbrennaktuelt.IAEA mente at Tyskland ville fåproblemer å finne en erstatter for kjernekraften,selv om den står for mindre enn20% av deres forbruk. Lagring av atomfallkan gjøres sikkert, men det er en viss uberettigetfrykt i befolkning for konsekvensene.Utfallet av Fukushima ville havært et helt annet om kjernekraftverkethadde blitt bygget på vestkysten, ikkeøstkkysten, fordi en tsunami ikke villekunne ramme slik fra den siden.UNODCUNODC er en global leder i kampen motulovlige rusmidler og internasjonalkriminalitet. Etablert i 1997 gjennom enfusjon mellom United Nations DrugControl Programme og Centre forInternational Crime Prevention, operererUNODC i alle regioner av verden gjennomet omfattende nettverk av kontorer.UNODC er avhengig av frivillige bidrag, ihovedsak fra regjeringer, for 90 prosent avbudsjettet.UNODC har som mandat å biståmedlemsstatene i deres kamp mot illegalerusmidler, kriminalitet og terrorisme.I Millennium Declaration besluttetmedlemsstatene også å intensivere innsatsenfor å bekjempe grenseoverskridendekriminalitet i alle dens dimensjoner, å fordobleinnsatsen for å gjennomføreengasjement for å møte verdens narkotikaproblemog til å ta felles handling motinternasjonal terrorisme.De tre grunnpilarene i UNODCs programer: (1) Områdebaserte, tekniske samarbeidsprosjekterfor å øke kapasiteten tilmedlemsstatene for å motvirke illegalerusmidler, kriminalitet og terrorisme.(2) Forskning og analytisk arbeid for å økekunnskap og forståelse om narkotika- ogkriminalitetssaker og utvide bevisgrunnlagetfor politiske og operasjonelle beslutninger.(3) Skape normer for å bistå stater iratifisering og implementering av relevanteinternasjonale traktater, utvikling avnasjonal lovgivning for narkotika,kriminalitet og terrorisme, og sekretariatetsbestemmelserog materielle tjenester tiltraktatbaserte og styrende organer.For å nå sine mål gjør UNODC sittytterste for å integrere kjønnsperspektivet,spesielt i sine prosjekter for tilretteleggingav alternative leveveier, samt de motmenneskehandel. Les mer påwww.unodc.orgGruppen fikk en brief preget av godt gjennomførtanalytisk arbeid. Afghanistan blegodt dekket i forhold til produksjon avnarkotika samt etablerte ruter til Europa.Forskjellige tidsepoker i nyere tid ble ogsåsammenlignet. I løpet av briefen kom detogså fram hvordan Norge kontra nabolandstår i forhold til de forskjellige narkotiskestoffene.Norge har av amfetamin et nær dobbelt såstort forbruk som Vest-Europa, men for deøvrige stoffene; cannabis, ecstasy, kokain,opiater og herion, lå vi nær halvparten avdet øvrige Vest-Europa.OSCEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeidi Europa (OSSE på norsk) er en sikkerhetsorganisasjonsom fokuserer på konflikthåndtering.OSSE jobber med åhindre at konflikter oppstår, megler i konfliktersom har oppstått og bistår også medgjennoppbygging etter at en konflikt eravsluttet.Organisasjonen har 56 medlemsland fraEuropa, Sentral-Asia og Nord-Amerikaog ble etablert med virkning fra 1. januar1995, som en forlengelse av Helsingforsprossessen,som startet med et møte i denfinske hovedstaden Helsingfors i 1975.OSCE har sitt hovedsete i Wien og erverdens største regionale sikkerhetsorganisasjon.Utenom medlemslandene erdet 12 partnerland.Formannskapet roterer mellom medlemslandene,og innehas av vedkommendelands utenriksminister. Under Kosovokrigenvar Norges utenriksminister KnutVollebæk formann for OSSE. Les mer påLiv Margareth Thorkelsen(Justis- og politidepartementet),Jon Rogstad(Norske ReserveoffiserersForbund), Inger LiseGrinde (Vestfold fylkesBeredskapsråd),Marianne K. Fjeld (Justisogpolitidepartementet),Nan Cecilie Johnstad(Folk og Forsvar), EliCathrine Brandzæg Hope(Nettverk for KvinneligBefal), May-BirgitBotngård (Forsvarsdepartementet),TrondErik Vollen (NVIO avd.Mosjøen og omegn),Monica K. Mattsson (Folkog Forsvar) og Liv Hegna(Pro Patria).www.osce.orgSusanna Lööf ga oss en god brief avorganisasjons oppbygning og om hvordanmedlemslandene må bli enige om sakene.Susanna svarte godt og raskt på spørsmålfra gruppen. Vi fikk også en kort omvisningi lokalene som ligger i ærverdigeHofburg, midt i Wien.Vi var så heldige å få være tilstede under etrådsmøte i OSCEs hvor Jan Lundin(Director General of the Council of theBaltic Sea States) fremla sin rapport omutviklingen av landene i Østersjø-regionen.Både USAs og Russlands representanterga under møtet positive tilbakemeldingerpå det arbeidet Norge hadde nedlagt.Se mer på www.cbss.orgI en pause fra møtet fikk vi en god redegjørelseav Norges ambassadør til OSCE,Guttorm Vik. Han fortalte litt om OSCEskonsensuspolitikk og hvilke utfordringerdet kunne være at alle land måtte være heltenige. Militærrådgiver, oberst Terje J. Killi,ga vår gruppe en god brief på arbeidet somnå blir lagt ned i forhold til rustningskontrollog -avtaler. Både ambassadør Vik ogoberst Killi svarte på spørsmål fra gruppenog kom med utfyllende svar. Den uformelletonen "på bakrommet" ga også romfor noen personlige betraktninger iarbeidet framover.AMBASSADENPersonellet ved den norske ambassadenga oss veldig god støtte under dennestudieturen, med tilrettelegging av programmet.Vi var innom ambassaden en avdagene og fikk en god og informativpresentasjon av Norges relasjoner tilØsterrike av ministerråd Astrid Versto.Vi fikk også en brief av Erik F. Brede omNorges forhold til UNODC og UNIDO(United Nations Industrial DevelopmentOrganization). I tillegg fikk vi også godhjelp av ambassadesekretær UnniMortensen i løpet av programmet vedOSCEVi var også heldige å få en brief av vårambassadør Jan Petersen mens vi spistelunsj på Hotel Danube City, like vedIAEAs kontorer. Ambassadør Petersen varopptatt i et styremøte i IAEA, men tok segtid til å informere oss om Norges arbeidi Wien, hvor så mange organisasjoner ersamlet. Han tok for seg likheter ogulikheter mellom Norge og Østerrike ogde utfordringer vi står overfor. MensNorge er et land med lang kystlinje så harØsterrike ikke kyst i det hele tatt. Ogmens Norge er medlem av NATO, menikke av EU, så er Østerrike det motsatte.TUROPPLEGGETTuren til Wien startet fra Gardermoen kl1400 tirsdag 7. juni og varte fram til fredag10. juni kl 2300. Vi reiste med AustrianAirlines og bodde tre netter på HotelLindner Am Belvedere. Folk og Forsvarsubsidierte en del av utgiftene. Egenandelenfor hver deltaker var kr 3500.I tillegg kommer reiseutgifter til/fraGardermoen. Når man i tillegg må ha frifra jobben så blir det fort penger av det.NVIO dekker ikke noe.KONKLUSJONUtbyttet av turen var veldig bra. Folk ogForsvar hadde satt sammen et godt programpå de tre dagene vi hadde tilrådighet. I tillegg ble det utenom programmetuformelt utvekslet erfaringer fradeltakernes faglige felt. Den sosiale bitenpå slutten av dagene ble brukt til littshopping og til å beskue Wiens prektigebyggverk, samt en tur innom Forsvarsmuseet.All honnør til Folk og Forsvar vedgeneralsekretær Monica K. Mattsson ogredaktør Nan Cecilie Johnstad for studieopplegget,samt til ambassadens bistand.3233

:kontakt: med leseren:kontakt: bokanmeldelsePå Kretas jord for første gang, med fallskjermene på. Fra venstre, Bjørn Fredrik Dahl, Per ErikThorsen, en dansk, Sverre Hakelund, Arne Svendsen og Einar Moen.Norske soldater på SoudaAir Base allerede i 1956I november 1956 mellomlandet deler av Stabskompaniet Danor Bn 1 på dennyanlagte flyplassen på Kreta på vår vei til Abu Suweir ved Suez-kanalen for å slutteseg til resten av den norske FN-styrken. Flybasen besto den gang av en asfaltstripeog et amerikansk feltkjøkken, ikke noe mer.I dag er flyplassen delt i to, en sivil del som betjener turisttrafikken til den vestredelen av Kreta, og en militær del. Denne er nå kjent som basen for F-16 flyenesLibya- operasjoner i dag.Ørulf Uddå.Sjekkposten retter:Vi er blitt gjort oppmerksomme på enfaktafeil i artikkelen "Gjorde alle fordommertil skamme" i Sjekkposten nr. 3-2011. Første kvinnelige troppssjef iLibanon i perioden 1988-99 var AnneStrand Finstad. Det korrekte m.h.t artikkelener at Beathe Kristin Andestad varen av de første kvinnelige troppssjefer iLibanon i samme periode.Sjekkposten retter:I Sjekkposten nr. 3-2011, beklager vi at ettnavn var falt ut i artikkelen 17. maimarkering i Ebel Es Saqi i Sør-Libanonpå s. 30. Den Spanske General med ansvarfor Sektor Vest i UNIFIL heter MiguelAlcaniz Comas.Tildelt NVIOshederstegn i sølvAnsatt som Director of Sales & Marketing påRoyal Garden Hotel har hun kjent norskesoldater og veteraner i nesten 30 år.I alle disse år har hun bistått ” FN-Ola og Kari”, og siden mange avde veteraner som har kommet tilbaketil Libanon for å se ”gamletomter”.Av Arve nilsen - nvio Avd. glåmdAlenBistand til det meste har vært gitt ogmange tidligere soldater har hatt gleden avhennes bistand når de har stått blakke utenå kunne gjøre opp for seg for taxi ved ankomsthotellet eller til å betale for rommet.Ved problemer med lokal politi har hunkommet, og ved sykehus innleggelse harhun vært på plass for gi bistand inntil at”pasienten” har blitt hentet av sine egne.Listen er lang, men det skal tas med at hunogså har sørget for egen politivakt ved vårekjøretøy for at sjåfører skulle kunne soveog stille opplagt for kjøringen neste dag!Så til dere alle som har bodd og fått bistandpå Royal Garden; både hun og etnyrestaurert hotell er der enda! Hun ertildelt Hederstegnet for sitt uegennyttigearbeid for våre soldater i vår UNIFIL tid,og siden for det samme arbeid for våreveteraner ved besøk i Libanon. Er sikkerpå at flere vil nikke gjenkjennende og si; jadette er rett! Vi gratulerer en svært såverdig kandidat og mottaker!-Å lære å leve med dødenMED LIVET I REDNINGSTJENESTENAv Regina BirkhornAksent Kommunikation , 2001Heftet-134 siderPris S kr 250.00ISBN 91-631-1376-7Denne boken er svensk, og det erforfatteren også. Regina Birkhorn er skribentmed personalspørsmål ogkrisehåndtering som spesiale. Hun holderjevnlig foredrag og utviklingssamtaler sområdgiver innen næringslivet, den kommunalesektoren og i forsvarsrelaterte organisasjoner,det man på svensk kaller forfrivillige Forsvaret. I Norge virker hun somsakkyndige støttespiller innen kameratstøttegruppenei de ulike veteranorganisasjonene.Vi som deltok i "BæreiaSeminaret" nå i mai 2011 hadde ogsågleden av å oppleve henne der som aktivdebattør. Med denne boken "Med livet iRedningstjenesten", følger hun et antallHelsen førstJeg vil benytte anledningen til å takkeNVIO først og fremst for at jeg ble tilbudtjobben som generalsekretær og dermedetterfølgeren til Vidar Falck. Vinteren ogvåren 2011 fikk jeg imidlertid noesvimmelhet som ble fulgt opp av en undersøkelseav hodet. Denne avdekket noelegene inntil videre definerer som“uryddighet” i mellomhjernen. Siden dahar det vært gjennomført flere undersøkelsermen det er ingen helt klare svar, annetenn at dette så langt ser ut til å væregodartet. I en kritisk fase denne våren,mens jeg forberedte meg mentalt på å tiltrei den nye stillingen, måtte jeg foreta noenavveininger i lys av helsen. Hvis det komtil en operasjon så hadde jeg hatt behov foren lengre restitusjonstid med tilpassetarbeidssituasjon. Usikkerheten økte rundtdette. Jeg besluttet da å si fra megmuligheten til å tiltre som generalsekretær.Dette fordi veteransaken er mye større ennmin person og jeg så at NVIO hadde enklar fordel ved å bruke søkerlisten for åsikre nestemann frem. Det var enbrannmenn i deres hverdag som yrkesreddere.Det interessante spørsmål erhvorledes deres profesjonelle liv og virke,dvs. redningsarbeidet og dets mange vanskeligheter,påvirker redningsmenneneshverdag og privatliv? Hva innebærer det åha lidelser og død som daglige arbeidskamerater?Hvorledes skal man forholdeseg til det? Hvilke kunnskaper og selvinnsikttrenger en yrkesredder, for eksempelen profesjonell brannmann eller for densaks skyld en ambulansesjåfør for å klareå møte egne kriser? Disse spørsmålbehandles i boken ut fra flere brannmennsberetninger og beskrivelser fra egenhverdag om hvorledes de opplever arbeidsdagenog hvorledes dette influerer på deresprivatliv. De enkeltes beretninger vekslermed korte avsnitt med grunnleggendepsykologi etter den såkalte " Head on"metoden. Dette er en metode som forklarerpå en enkel, praktisk, konkret ogfremfor alt pedagogisk riktig måte densvinetung avgjørelse fordi jeg gledet megstort til å ta fatt på dette viktige arbeidetog alle utfordringene som ligger hosveteranene våre.I dag er jeg i fin form men angrer ikke påbeslutningen. Fordi jeg til syvende og sistmå prioritere helsen. Jeg er allikevel sikkerpå at ny generalsekretær kommer til ågjøre en glimrende jobb og føre veteranenetil nye høyder. Jeg kommer til å fortsette istillingen som senior stabsoffiser ivaretakelseog dermed videreføre arbeidet med åivareta de tjenestegjørende veteranene ogderes pårørende.Jeg benytter anledningen til å takke alledem som hadde klokketro på meg i stillingensom generalsekretær, men som jegsamtidig måtte skuffe. Uansett, jegkommer til å være synlig i veterandimensjoneni mange år fremover!HEDER TIL ALLEDen 8 mai 2011 holdt jeg min veterantalepå Veteranenes dag på Bardufoss. Ettertalen ble jeg bedt om å holde igjen oppe påscenen. Jeg ble fullstendig overrasket da jegmottok NVIO hederstegn i sølv for mittengasjement i og utenfor jobb, formentale tankeprosess som den enkeltegjennomgår under krisens forskjellige fasermed alle dens tenkelige handlingsmønstre;hva ble gjort, hva kunne ha vært gjort,kunne noe ha vært gjort annerledes og i såfall hvordan?Er det så en god bok? Denne anmeldermener så avgjort det og den egner segfaktisk like godt til selvstudium som tilgruppearbeid eller gruppeterapi.For nøkkelpersoner i kameratstøttearbeideter den nærmest uvurderlig ogspråket bør ikke skremme. En del typisksvenske termer er lette å forstå, for vi forstårjo svensk! Hva er så forfatterens budskap?Jo, at leseren ved hjelp av de basiskunnskapersom boken gir i elementærpsykologi, skal kunne hjelpe andremennesker uten selv å bli utbrent. Det erviktig for da kan vi også hjelpe en annengang, faktisk hver gang og det er budskapet.Anbefales.Lars Reiermarkveteranene. Denble høytideligoverlevert avstatssekretærHans KristianAmundsen vedstatsministerenskontor og majorEinar Ulleberg,leder for NVIOTroms, på vegneav presidenten iNVIO.Jeg hadde aldri trodd i min villeste fantasiat jeg skulle motta noe så gjevt. Dettesetter jeg umåtelig pris på, og i og med atvårt virke i internasjonale operasjoner inkludererikke bare en soldat men dennesfamilie, så ser jeg på dette som et hederstegntil dem også. En stor takk til NVIO,spesielt til ledelsen, for hederstegnet, forsamarbeidet både i forbindelse med minplate ”Yonder – distant but within sight”og på andre arenaer!I all ærbødighetRoger HelmersVeteran3435

:medlemsserviceMedlemsfordelerSom medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr.Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for osså finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmerkan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstigeavtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selvønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info ommedlemsfordeler finner du på www.nvio.noBrillelandGjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIOsine medlemmer følgende:Komplett brille: 10%, Solbrille: 10%Produkter fraAksess & DaylightNVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold tilbutikkpris på Craft klær hos Aksess &Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk.Justissektorens kursogøvingssenterSom medlem i NVIO får du medlemspriser påovernatting hos JKØ i Stavern.For bestilling/priser, se kontaktinformasjonpå feriesenterets hjemmeside www.stavernjko.noeller ring +47 33 13 43 00 direktetil senteret for priser.HurtigrutenNVIO har inngått en avtale med Hurtigrutenog medlemmene vil etter hvert få spennendetilbud på reiser i 2011. Bestilling til: BI Reiserv/Bjørn Inge Nordland, tlf: 992 18 112Discover TravelSom medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge1000,- i rabatt per person. Oppgi at duer medlem i NVIO når du skal bestille dindrømmeferie. Se www.discovertravel.no ogwww.sologbad.no .Kontakt tlf: 22 17 26 62.Lilleput reiserReiser til skjulte, greske perler!April t.o.m. 11/6 og 13/8 – 8/10 10 % rabatt.Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjørespå telefon, og medlemsnummer må oppgis.Tlf 3221 3090, www.lilleput.noSiftelsen ArkivetStiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s medlemmergratis omvisning (full pris kr. 60.-) i Gestapokjellerensamt tilgang til vårt biblioteksom har en av landets største samlinger avokkupasjonshistorie. Se stiftelsen-arkivet.noFalstadsenteret.NVIO medlemmer får inngang tilstudent/honnør pris.Nobels fredssenterNVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobelsfredssenter. Barn under 16 år har gratisadgang. Husk å vise NVIOs medlemskort ibillettluken!Sandefjord paintballNVIOs medlemmer får 15% rabatt motfremlagt medlemsbevis hos SandefjordPaintball. www.sandefjordpaintball.noE-mail: post@sandefjordpaintball.noSATS på en sprekere hverdagVi hjelper deg igang!•Gratis prøvetime á kr 200,- ved fremvisning avannonsen (gjelder i 2011 og kun 1 gang pr.person)•Du må være over 60 år og dokumentere gyldigmedlemskap i NVIO•Muligheter for tre måneder udokumentert frysav medlemskapetTilbudet gjelder 12 mnd dagtidsmedlemskap på ett senter. Adm. gebyrpå kr. 200,- tilkommer v/innmelding. Minste totale årspris fra 3376,-Finn ditt nærmeste SATS-senter på www.sats.noArtic glass AndøyaMedlemmer av NVIO får 30 % på håndlagedeglassprodukter fra Arctic glass Andøya.www.arcticglass.noSeniortilbud SATSSom NVIO medlemmer over 60 år får en rekkefordeler dersom du ønsker å melde deg inn iSATS. Benytt deg av muligheten til å få engratis prøvetime på ditt lokale SATS senter.Kupong for gratis prøvetime finner du nederstpå siden. For mer informasjon om dennemedlemsfordelen, priser, SATS sentere,hvordan melde deg inn, og info. til alleredeSATS medlemmer - se www.nvio.no , menyvalg:Medl.fordeler, Seniortilbud SATS.Få 33%rabatt!Trening du har glede avNyttige lenkerHer er et utvalg lenker til nyttige nettsteder.For enda flere, se våre nettsider www.nvio.no.VETERANERForsvarets Veteranadministrasjon/Forsvaretsveteransenterwww.mil.no/veteranerRoger Helmers: www.yonder.no,myspace.com/rogerhelmers,reverbnation.com/rogerhelmersKameratstøtte.no:www.kameratstotte.noDovrefjell alliansen:www.dovrefjellalliansen.comWorld Veterans Federation:www.wvf-fmac.orgCourage to Care Campaign:usuhs.mil/psy/courage.htmlVeterans and Military FamilyHealth:http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/veteransandmilitaryfamilyhealth.htmlFORSVARETForsvarsdepartementet:www.regjeringen.no/nb/dep/fd.html?id=380Forsvarsnett: www.mil.noBefalets Fellesorganisasjon:http://www.bfo.no/Norges Offiserforbundwww.milnytt.noKrigsskoleutdannede offisererslandsforening (KOL): www.kol.noNorsk Tjenestemannslag NTL:www.ntl.noPersonellforbundet:www.pefo.noHjelpetelefonerKameratstøttetelefonen:800 48 500Mental Helses hjelpetelefon116123Kirkens SOS815 33 300Krisetelefon,Forsvarets grønne linje: 800 30 445Hærens styrkers senter forpårørende: 800 89 520Forsvarets Forum: www.fofo.noFN-sambandet: www.fn.noFolk og Forsvar:www.folkogforsvar.noMilforumwww.milforum.netNorske reserveoffiserers forbundwww.nrof.noPSYKISK HELSE-ORGANISASJONERwww.kameratstotte.noMental Helsewww.mentalhelse.nowww.sidetmedord.noModum Badwww.modum-bad.noSenter for Krisepsykologi:www.krisepsyk.noHELSEDoktor Onlinewww.doktoronline.noNorsk Pasientskadeerstatningwww.npe.noFritt sykehusvalgwww.frittsykehusvalg.noRUSTILTAKAnonyme Alkoholikerewww.aa.noNaNorgewww.nanorge.orgANDRE NYTTIGE NETTSIDERAdvokaten hjelper degwww.advokatenhjelperdeg.noSjøforsvarets pårørendetelefon800 87 850Luftforsvarets pårørendetelefon69 23 71 96Røde Kors-telefonen forbarn og unge: 800 33 321BekymringstelefonenVoksne for barn: 810 03 940President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 89oholsen@bluezone.nooholsen1@gmail.comVisepresident Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 920ka-dyr@online.noStyremedlem Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 188heidi.brudal@online.noStyremedlem Anne-Kari AndreassenNiels Windsvei 35,6009 ÅlesundMob: 97890665Tlf: 70 13 82 92Fax: 70 10 57 03annekari.andreassen@gmail.comStyremedlem Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 706valr@online.noStyremedlem Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 079Kontor BanakMil tlf: 0590 2521oleynden@online.no:medlemsserviceForbundstyret iNVIO 2010/2012Styremedlem Amund FlesvikVestre Hurdalsvei 2112032 MauraMob: 979 59 951amu-fles@online.no1. Varamedlem Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 305ksb@scantech.no2. Varamedlem Frank FredingLangstranda 58003 BodøMob: 473 57 304ffreding@hotmail.com3. VaramedlemSigurd Jentoft PedersenAronnesvn 709514 AltaMob: 990 42 240sijepe@gmail.com4. Varamedlem Per Morten BjørnstadKorvaldveien 1413050 MjøndalenTlf: 32 87 41 71Mobil 470 43 200permortenbjornstad@gmail.com5. Varamedlem Dag HandalHammerslandsgr 175251 SøreidgrendTlf: 55 22 15 34Mob: 920 87 301dhandal@rocketmail.comGeografiske ansvarsområderfor styremedlemmeneRegion 1: Finnmark og TromsOla van der Eynden, Sigurd JentoftPedersenRegion 2: NordlandKjetil Valrygg, Frank FredingRegion 3: TrøndelagSvein DyrvikRegion 4: Møre og Romsdal,Sogn og FjordaneAnne-Kari AndreassenRegion 5: Hordaland, Rogaland,Agder, Vestfold, TelemarkOdd Helge Olsen, Kjell Brosten,Dag HandalRegion 6: Buskerud,Akershus, Oslo, Østfold,Oppland, HedmarkHeidi J. Brudal, Amund Flesvik,Per Morten Bjørnstad.3637

VervekampanjeVerv en veteran- vinn flotte premier!NVIO er stadig det klart største veteranforbundet i Norge,med rundt 7000 medlemmer. Men vi vet det finnes mangeveteraner der ute, og vi vil gjerne introdusere disse forkameratskapet- og for arbeidet NVIO gjør for veteraner.Men da trenger vi dere medlemmers hjelp!I denne landsmøteperioden har NVIO rekruttering somhovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flereyngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen med 25prosent. Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til å vervenye veteraner i tiden fremover!Bli medlem i NVIOObs! Bruk blokkbokstaver!Verver du 2 nyemedlemmeri løpet av året får du vårt nye flottemedlemsnål i «gull» eller NVIO capsVerver du 5 nyemedlemmerELLERi løpet av året får du drikkeflaskeog mikrofiber håndkle.Verver du 7 nye medlemmeri løpet av året får du vår nye termokopp og en flotttursekk i samme stil.Bruk kupongen nedenfor eller kupongen inne i brosjyren. (vil du ha flere ta kontakt med sekretariatet).HUSK å påføre kupongen: Vervet av medlemsnummer:(ditt medlemsnummer).Returadresse:NVIO, Postboks 1635, Vika0119 OsloHovedpremieKiel-CruiseI vervekampanjen for 2011har vi i tillegg en flott hovedpremie som ved slutten av åretvil bli trukket blant medlemmer som har vervet.Hovedpremien er en båttur for tomed Color Line, Oslo-Kiel.2-døgn i utvendig lugar med show, god mat, spa,badeland og shopping.Fullt navn: .....................................................................................Adresse: ........................................................................................Postnummer/sted: ........................................................................Fødselsdato: .................................................................................Telefon/mobil: ...............................................................................E-post: ...........................................................................................Tjenestegjorde i: ...........................................................................Ønsker lokalforeningen i: ..............................................................Vervet 4040 av medlemsnummer: ..........................................................____ Jeg har ikke tjenestegjort ute, menstøtter NVIOs formål, og ønskermedlemsskap.____ Jeg er pårørende og ønskermedlemsskap.Fyll ut og legg svarslippen i postkassen -porto er betalt.Du kan også melde deg innvia våre nettsider -www.nvio.noSvarsending 00900-407Vika 0127 Oslo