Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen ...

SORGPsykolog, dr. philos Atle DyregrovSenter for Krisepsykologi,BergenE-post: atle@krisepsyk.nowww.krisepsyk.nowww.kriser.no© Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

SORG• Utgangspunkt:– Sorg hører livet til– Noen dødsfall, for eksempel å miste et barn,vil ofte kaste skygger inn i resten av ens liv– Ingen ønsker å dyrke sorg– Naturlig savn skal ikke tas bort gjennom terapi– Mange sliter unødig og kan trenge å læremetoder som gjør hverdagen bedre© Senter for Krisepsykologi 2012

HVA ER SORG?• “Sorg er å få omdefinert fremtiden”• Sorg de er psykologiske, kroppslige,sosiale og “åndelige” konsekvenser somfølger av tap• Sorg er en prosess som tar tid• Sorg er forskjellig fra person til person,varierer over ulike kulturer, og ulike tap girulike konsekvenser© Senter for Krisepsykologi 2012

VANLIG SORG• Kan være svært ”fysisk”– Tretthet, dårlig søvn– Manglende energi– Stadig uro• Hodet fungerer ikke– Konsentrasjon og hukommelse er temporært svekket– Sorg okkuperer oppmerksomheten• Nye og ”gamle” følelser eller reaksjoner kankomme eller gjenoppstå på et hvilket som helsttidspunkt i sorgen

TRAUMATISK SORG• Når traumene dominerer er det• Vanskelig å gå nær gode minner• Vanskelig å la sorgen få naturlig plass – tankene påhvordan det skjedde blander seg inn• Vanskeligere å forstå (sense-making)• Vanskeligere å skape «mening» i livet videre(meaning-making)• Ikke mulig å akseptere – men må leves med• Erkjenne, forsoneSenter for Krisepsykologi juli 20126

MYTER OM SORG OG KRISER• Sorgen følger faste faser• Sorgarbeid er alltid nødvendig• Opprettholdelse av bånd til den dødeer relatert til problemer• Vi får problemer om vi ikke gir uttrykkfor vår sorg eller våre reaksjoner© Senter for Krisepsykologi 2012

FØLGER SORG OG KRISERFASTE FASER?• For kriser finnes lite belegg for faser• For sorg har Maciejewski og medarbeidere(2007) vist at det til en viss grad er riktigfor forventede dødsfall• Fasetenkningen gir ofte rigiditet og vi børta utgangspunkt i den individuellesituasjon© Senter for Krisepsykologi 2012

ER SORGARBEID ALLTIDNØDVENDIG?• Det finnes en gruppe på ca 20 % somverken sliter mye tidlig eller senere• Åpenbart mulig å kunne miste en nærperson uten å gjennomgå ”sorgarbeid”• Det vanlige er likevel at en må ”arbeide”for å finne den riktige balansen mellom ågå bort fra og gå nær tapet• Bonanno og medarbeidere har påpektmenneskelig resiliens i sorg og krise© Senter for Krisepsykologi 2012

HVA OM VI IKKE UTTRYKKER REAKSJONER?• Forskning tyder på at de som tidlig gir emosjonelt uttrykk forsine umiddelbare reaksjoner kan få det verre over tid enn desom velger ikke å gjøre det – jfr. Seery og medarbeidere(2008)• Uttrykk for negative følelser kan både avspeile problemer ogvære en mulig måte å mestre problemer• For at uttrykk av negative følelser skal være til hjelp, må detføre til en indre endring• Noen mennesker kan bli oppslukt av hva de har opplevd,gruble over dette og ikke være i stand til og få “grep” om sinopplevelse• Mennesker som nesten tvinger omgivelsene til å snakke kanforårsake tilbaketrekning i sine sosiale omgivelser – at andre”går lei”• Utsatt sorg har lite forskningsbelegg utsatt sorg

KAN GRUBLING VÆRE UNNGÅELSE?Stroebe og medarbeidere (2007)• Sorgarbeid er en kognitiv-emosjonell prosesssom inkluderer konfrontasjon med ogtilbakevendende tanker om den døde og tapet –anses som positivt og helsebringende• Grubling derimot har motsatt virkning og bestårav en vedvarende, gjentagende, kronisk ogpassiv fokus på tapet og de negativesorgfølelsene• Kan grubling være unngåelse av å ta inn overseg tapet?© Senter for Krisepsykologi 2012

HUSK AT DET IKKE ER NORMAL SORGNÅR:• Påtrengende minner eller fantasier fradødsfallet fortsetter å plage deg• Du stadig anklager deg selv for hva dukunne gjort, tenkt eller sagt, eller harunnlatt å gjøre, tenke eller si• Du har en sterk opplevelse av verdiløshet© Senter for Krisepsykologi 2012

HUSK AT DET IKKE ER NORMALSORG NÅR:• Redselen for en ny ”katastrofe” er sterk ogvedvarende• Du ikke er i stand til å fungere i arbeid ellerfritid• Du fortsetter å gruble og tenke pådødsfallet, uten plass for andre tanker• Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsettermed uforminsket styrke© Senter for Krisepsykologi 2012

KOMPLISERT SORG -KONSEKVENSER• Høynet risiko for fysiske og mentale problemer• Øket risiko for kreft, hypertensjon,hjerteproblemer og selvmordstanker• Økt funksjonell forringelse (sosialt, familiært ogyrkesmessig)• Sykehusinnleggelse• Negativ helseatferd (økt alkohol- ogrøykeforbruk)• Redusert livskvalitet© Senter for Krisepsykologi 2012

KOMPLISERT VERSUSNORMAL SORG• Vanskelig å trekke grense, i starten stor likhet• Intensitet og varighet av reaksjoner avgjør• Etter normal sorg er de fleste i stand til å gåvidere i livet, mistro synker og tapet tas inn somen realitet (aksepteres)• Plutselige dødsfall gir ofte blanding av traumeog sorg• Komplisert sorg gir ofte sterktseparasjonsubehag• Andre varianter: Bortskjøvet eller utsatt sorg• Funksjonstap eller endret daglig fungering blirviktige indikatorer på om sorgen er komplisert© Senter for Krisepsykologi 2012

OPPFØLGING ETTER DØDSFALL• Umiddelbart etter et dødsfall trenger vi:– Informasjon om hva som har skjedd og hvasom skjer videre– God støtte fra våre nærmeste omgivelser© Senter for Krisepsykologi 2012

DØDSFALL I FAMILIEN• Assistanse i hjemmet• Barne- og familieperspektiv er viktig– Foreldres omsorgskapasitet påvirkes– Samspill og rollefordeling i familien endres– Bebreidelser og selvbebreidelser oppstår lett– Ulikt sorgtempo– Sosiale forventninger• Viktig med oppfølging over tid

OPPFØLGING ETTER DØDSFALL• Første uken– Familiesamtale for å sikre åpenhet– Råd om visning, begravelse, retur til skole og arbeid.Eventuell assistanse ved retur– Informasjon om vanlige reaksjoner hos voksne ogbarn– Gjennomgang av hva som har skjedd– Enkle selvhjelpsråd kan være passende– Støtte gjennom syning av den døde© Senter for Krisepsykologi 2012

OPPFØLGING ETTER DØDSFALL• Første måned– Samtaler etter behov– Informasjon om reaksjoner, fokus på familiedynamikk– åpenhet og direkthet vektlegges– Bistand (råd) i forbindelse med besøk på dødssted ogandre ”konfrontasjonsoppgaver”– Mestringsråd og selvhjelpsmetoder ved behov– Hvordan går det med barn?– Bistand i å skaffe mer informasjon om årsak/hendelse© Senter for Krisepsykologi 2012

OPPFØLGING ETTER DØDSFALL• Over tid– Samtaler eller etter behov– Tema: samspill i familien, ulikheter i reaksjoner,håndtering av mementos og traumatiske påminnere,nettverksstøtte– Bistand (råd) i forbindelse med deltagelse isorggrupper– Mestringsråd og selvhjelpsmetoder ved behov– Henvisning og fokusert hjelp om en utvikler komplisertsorg eller posttraumatiske plager– Samtale(r) ved passering av årsdag© Senter for Krisepsykologi 2012

HJELP FOR KOMPLISERT SORGINTENS LENGSEL OG SAVN• Stimulere sosial kontakt• Ta del i hyggelige aktiviteter• Opprettholde aktiv daglig rutine, roller• Utvikle nye rutiner og ferdigheter• Narrativ fortelling, skape ny mening• Prosessere tapet i avgrensede tidsperioder – gånær tanker, følelser, aktiviteter• Postponed worry exercise• Den dødes betydning fokus i samtalene – våge åslippe fra seg den døde• Deltagelse i sorggruppe må være avgrenset© Senter for Krisepsykologi 2012

HJELP FOR KOMPLISERT SORGUTSATT ELLER FRAVÆRENDE SORG• Redusere redselen for å miste kontrollen– Ta tiden som trengs– Porsjonere – en ting av gangen– Redefinere tap av kontroll til nødvendig uttrykk for følelser– Vise hvordan kontroll kan slippes og tas opp igjen• Arbeide med å tillate reaksjoner– Bruk av konkrete objekter med emosjonell betydning (ting, bilder,album, videofilmer)– Besøke steder av symbolsk betydning– Fortelle i detalj hva som skjedde– Bruke ord og uttrykk som gir følelsesnærhet• Hjelp til å gjøre tapet virkelig• Hjemmeoppgaver hvor etterlatt skal prosessere tapet iavgrensede tidsperioder – gå nær tanker, følelser,aktiviteter• Deltagelse i sorggruppe© Senter for Krisepsykologi 2012

HJELP FOR KOMPLISERT SORG AV DENPOSTTRAUMATISKE VARIANT• Traumespesifikke metoder rettet mot:– Påtrengende materiale– Unngåelsesreaksjoner• Kognitiv unngåelse• Atferdsunngåelse• Nummenhet, mangel på følelser– Uro i nervesystemet (hyperarousal)© Senter for Krisepsykologi 2012

SORG• Finnes ikke en riktig måte å sørge på• Være forberedt på svært ulike uttrykk• Ikke mulig eller ønskelig å ta bort naturligsavn og lengsel• Over tid viktig med balanse mellom å gånær og gå bort fra sorgen• Kompliserte sorgreaksjoner er ikke uvanligog krever kompetanse for adekvatoppfølging© Senter for Krisepsykologi 2012