Hva kan vi si til barn om svineinfluensa?

kan forstå det som skjer. Her er dere som foreldre svært viktige. Dere kan møte barnaseventuelle engstelse og berolige dem. Når dere nøkternt og ærlig forklarer barna omsvineinfluensa, blir de tryggere enn det mye av informasjonen de tar til seg skulle tilsi.Det er urettferdig at barn skal gå rundt å være ti ganger så redde som oss voksne hvis deikke trenger å være det.Hva er svineinfluensa?Du har kanskje hørt på nyhetene, lest i avisene eller på Internett, eller hørt noen snakkeom svineinfluensaen. Akkurat nå er det mye om dette i avisene og på TV. Jeg skal nåfortelle deg detaljert om hva dette er og hvorfor så mange snakker om det. Det starteti Mexico der flere personer ble smittet av en gris som var syk. Grisen hadde svineinfluensaog de som jobbet med grisene fikk denne sykdommen. På samme måte som vimennesker er syke og smitter hverandre, er dyr syke og smitter hverandre. Men det erveldig, veldig sjelden at dyresykdommer smitter over til mennesker. Sist det skjedde varfor noen år siden og sykdommen het fugleinfluensa. Da var det fuglene som fikk influensa.Denne sykdommen var farlig for fugler. Bare noen få mennesker ble smittet, og forde som ble smittet var den også svært farlig. Også den gangen var det veldig mye omdette på nyhetene og man snakket om at det kunne bli en pandemi. Pandemi er et greskord og betyr at en sykdom sprer seg raskt og smitter veldig mange mennesker over storeområder i mange land. En pandemi er sjelden og kommer bare tre ganger på 100 år.Fugleinfluensaen ble aldri noen pandemi fordi den aldri spredde seg over store områder.Det var veldig få som ble smittet og det var nesten ingen av disse som døde.Vanlig influensa er en sykdom som vi mennesker ofte får. Det er et virus. Når vi får enslik influensavirus i kroppen blir vi slappe, trette og får gjerne feber fordi kroppen jobberså hardt for å kvitte seg med virusene for at vi skal bli friske. Uten at avisene skriver myeom det, så er det vanligvis over 1000 mennesker, de fleste gamle og syke, som dør avinfluensa i Norge hvert år. Gamle mennesker som får influensa er mer utsatt for sykdommersom lungebetennelse som kan følge en influensa.Er svineinfluensaen farlig?Svineinfluensa er mest farlig for griser. Men nå er mange mennesker smittet, også iNorge, og noen av disse blir veldig syke. Ved vanlig influensa er det ofte helt nyfødtebarn og gamle folk som er mest sårbare fordi de ikke er så sterke. Men ved svineinfluensaenhar det vært mest mennesker mellom 20 og 40 år som har blitt smittet. Hvorfor deter slik vet vi ikke nok om ennå. Dette kan vi lese mer om når forskere finner ut mer omsykdommen.www.krisepsyk.noDet finnes medisin som kan hindre at de aller fleste som får sykdommen ikke blir såsyke. Det jobbes hele tiden med å lage bedre medisiner som er ennå sterkere. De flestesom har fått sykdommen blir frisk igjen. Det kommer også en vaksine vi kan ta for ikke åfå denne influensaen, men den er ikke ferdig laget enda.Han som er sjefen for sykdom og god helse i Norge heter Bjarne Håkon Hansen og erNorges helseminister. Han sier at vi i Norge ikke trenger å være redde fordi vi har medisinerog er godt forberedt på denne sykdommen. Det finnes planer for hva som skalgjøres om mange blir smittet.Hvorfor snakker vi så mye om det hvis det ikke er farlig?Sykepleiere, leger og forskere som jobber med å beskytte Norge mot sykdom har til oppgaveå alltid tenke på det verste som kan skje. De stiller hverandre spørsmål om hva vilskje i Norge dersom mange blir smittet av svineinfluensa. De diskuterer også dette i tvog i avisene. Dette gjør de for at Norge hele tiden skal være klar for det verste. Og deter vi. I Norge har vi masse medisiner som kan brukes slik at de som smittes ikke blir såsyke. På tv har det blitt sagt at mange i Norge kan dø – men alle ekspertene sier samtidigat akkurat det tror de ikke vil skje. Men likevel må de tenke at det kan skje sånn at desom bestemmer skal være forberedt. De sier at i aller verste fall så kan 13 000 menneskeri Norge dø. Det høres veldig mye ut og det er mange, men vi skal huske på at deter over 40 000 mennesker som dør i Norge hvert år, selv uten en slik influensaepidemi.Men mange kan bli smittet på en gang og om mange lærere er syke så er det jo ingen tilå undervise og om mange togførere blir syke så kan ikke alle togene gå. Derfor lages detplaner for hva som skal gjøres om svært mange blir syke. Dette kalles for beredskapsplanerog da er vi klare og vet hva vi skal gjør i Norge om mange blir syke samtidig.Når vi nå snakker så mye om at mennesker er smittet av dyresykdommer er det fordi atdet skjer så veldig sjelden. Så når det først skjer så er det en nyhet.Vi tror også at noen aviser skriver ekstra mye om dette, og har ekstra skremmendeforsider for at de vil selge flere aviser. Dersom du leser inne i avisen så vil du ofte se atjournalistene skriver at det likevel ikke er så farlig som det virket som på forsiden. Det eregentlig ganske sleipt gjort.Hva kan barn gjøre?Det er de voksne som har ansvaret for å jobbe med svineinfluensaen. Det er voksne somdeler ut medisiner til de som har blitt syke og det er voksne som passer på barna sine.www.krisepsyk.no

Dermed trenger du ikke å bekymre deg. Men det er noen ting du likevel kan gjøre:Om du blir veldig bekymret så snakk med meg. Det blir mindre skummelt om du delerredselen din med noenOm du hører noe som gjør deg redd, spør meg om det du har hørt er riktig og ikke sprerykter videre sånn at vennene dine blir reddeDu kan også spørre lærerne dine eller andre voksne som kan forklare deg hva som skjer oghva som er nytt.Om smitten kommer nært der du bor blir du nok fortalt hva som er viktig å gjøre for å unngåå bli smittet. Sist det var mye smitte fantes det plakater på skolen om dette. De kommersikkert igjen. De viser hva du skal gjøre for å unngå å bli smittet. Der blir du bedt om:Om du skal hoste eller nyse så skal du gjøre dette i albukroken eller du kan bruke papirlommetørkleDu skal passe på å vaske hendene dine ofte og grundig i vann og såpeHusk å si fra til oss om du kjenner deg syk.På bilder i avisen eller på TV ser du kanskje mange som går med munnbind. Det sier legenei Norge ikke er noen vits i fordi vi da oftere enn ellers tar oss rundt munn og nese for å rettepå munnbindet. Du kan være helt sikker på at du får klar beskjed av voksne om hva du skalgjøre om smitten kommer til Norge.Til foreldre av førskolebarnVi vet at også barn i førskolealder kan få med seg skremmende nyheter. De kan få med segbruddstykker fra TV og radio eller overhøre det dere voksne snakker om. Ofte er det ogsåeldre søsken eller kammerater som forteller noe, og da gjerne upresist og unyansert. Barnplukker opp at dette er skremmende, men de mangler forutsetninger for å vurdere i hvilkengrad dette angår dem.Selv små barn ned til 4-5-årsalderen har bakgrunnskunnskaper om smitte, feber, sykdom,medisiner og vaksine. De merker likevel fort at dette er noe annet enn en ørebetennelse.Det snakker de ikke om på Tv hver dag. De må derfor få grei beskjed om hvorfor alle snakkerom svineinfluensaen, og den greieste forklaringen for de små barna er at så mange blir sykeat det ikke blir folk nok på jobb, og at mye av det vi må gjøre, for eksempel å stengeskolen en stund, er å hindre at sykdommen sprer seg til så mange.Vi anbefaler dere som har barn som nærmer seg skolealder å sjekke ut hva barna harfått med seg. Spør barna om hva som er i nyhetene slik at du kan korrigere feiloppfatninger.Dersom barna ikke viser interesse for temaet er det greit at du lar det ligge– men det vet du først etter at du har sjekket ut hva de tenker på. Helt små barn kan bliurolig om de merker at du er urolig. Rolige foreldre gir trygge barnGenerelle råd for samtale med barnIkke vente å se – gå for å seSom voksen for barn skal du aktivt sjekke ut hva barna har fått med seg dersom dutenker at de er unødig uroet av kritiske hendelser. Nyheter fra fjerne strøk kan virkenære når media bringer dem inn i stuen hver dag. Husk at alle aviser har en barneside– det er forsiden. Alle barn som kan lese får den midt i ansiktet fra stativet og fra salongbordet.De verste forsidene skal faktisk ikke ligge der.Barn trenger ryddehjelpTenk på hvordan du skal ordlegge deg når ditt intelligente barn er blitt eksponert forforsider med krigstyper: Første offer for svineinfluensaen, tusenvis kan dø, osv. Når viikke kan beskytte dem i mediehverdagen, må vi hjelpe dem å rydde, slik at de kan lagrefrykten på et rolig sted i hjernen. Det samme gjelder når det har hendt på hjemmebane.Da bør du først prøve ut det du har tenkt å si sammen med andre voksne.Barn trenger knaggerGode knagger er ord og begreper som gjør at barnet kan forstå på sitt nivå. Får barnetfaste knagger kan de henge fra seg mye unødig frykt og bekymring, og de kan snakkeom det som henger der. For små barn kan «har medisiner som gjør oss friske igjen»være en god knagg å bruke. Andre ganger kan det hjelpe med «hender veldig sjelden,nesten aldri, jeg er ikke redd.» Større barn trenger at du forklarer din egen trygghet.Våre beste voksenforklaringerNår det verste har skjedd, ber barna om klar melding fra omsorgsfulle voksne. Hvis deter sterke følelser i sving, får de ikke lagret forklaringen skikkelig i hukommelsen. De

må få den flere ganger. De blir forvirret dersom det er store variasjoner fra gang til gang.Forklaringene må ikke bli verre etter hvert. Derfor må det verste være med i den førstesamtalen. De vil ha, og de fortjener, vår beste voksenversjon.Åpne for å forstå – lukke for å få fredDen vanskelige samtalen har som mål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke omdet. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det. Når vi med vår samtale åpner opp forå snakke om det verste, må vi forklare barnet at vi gjør det for at de skal få kontroll overde plagsomme tankene. Det er ikke et mål å fremkalle sterke følelser, det er et mål ådempe de uutholdelige som allerede er der.Huskelapp for informasjon til barn:1) Ikke vente å se – gå for å se: sjekk ut hva barnet har fått med seg, og korrigerfeiloppfatninger.2) Gi voksen ryddehjelp: tenk på at din ordbruk skal redusere unødig frykt,3) Barn trenger knagger: de skal brukes til å henge fra seg unødig frykt. Gode knaggerer ”ikke veldig farlig, jeg tror det går bra, alle får feber når de er syke, det er envanlig sykdom.” Dette må selvsagt korrigeres med virkeligheten etter hvert.4) Våre beste voksenforklaringer: vi skal ikke gi barna en rosa versjon, de skal få vitedet viktigste vi vet i et språk som de kan begripe. Gjenta forklaringene.5) Fast snakketid: dersom det blir nødvendig å snakke om det hver dag, velg en fastsnakketid, men ikke på sengekanten like før de skal sove.