Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>kan</strong> forstå det s<strong>om</strong> skjer. Her er dere s<strong>om</strong> foreldre svært <strong>vi</strong>ktige. Dere <strong>kan</strong> møte <strong>barn</strong>aseventuelle engstelse og berolige dem. Når dere nøkternt og ærlig forklarer <strong>barn</strong>a <strong>om</strong>s<strong>vi</strong>neinfluensa, blir de tryggere enn det mye av informasjonen de tar <strong>til</strong> seg skulle <strong>til</strong><strong>si</strong>.Det er urettferdig at <strong>barn</strong> skal gå rundt å være ti ganger så redde s<strong>om</strong> oss voksne h<strong>vi</strong>s deikke trenger å være det.<strong>Hva</strong> er s<strong>vi</strong>neinfluensa?Du har <strong>kan</strong>skje hørt på nyhetene, lest i a<strong>vi</strong>sene eller på Internett, eller hørt noen snakke<strong>om</strong> s<strong>vi</strong>neinfluensaen. Akkurat nå er det mye <strong>om</strong> dette i a<strong>vi</strong>sene og på TV. Jeg skal nåfortelle deg detaljert <strong>om</strong> hva dette er og hvorfor så mange snakker <strong>om</strong> det. Det starteti Mexico der flere personer ble smittet av en gris s<strong>om</strong> var syk. Grisen hadde s<strong>vi</strong>neinfluensaog de s<strong>om</strong> jobbet med grisene fikk denne sykd<strong>om</strong>men. På samme måte s<strong>om</strong> <strong>vi</strong>mennesker er syke og smitter hverandre, er dyr syke og smitter hverandre. Men det erveldig, veldig sjelden at dyresykd<strong>om</strong>mer smitter over <strong>til</strong> mennesker. Sist det skjedde varfor noen år <strong>si</strong>den og sykd<strong>om</strong>men het fugleinfluensa. Da var det fuglene s<strong>om</strong> fikk influensa.Denne sykd<strong>om</strong>men var farlig for fugler. Bare noen få mennesker ble smittet, og forde s<strong>om</strong> ble smittet var den også svært farlig. Også den gangen var det veldig mye <strong>om</strong>dette på nyhetene og man snakket <strong>om</strong> at det kunne bli en pandemi. Pandemi er et greskord og betyr at en sykd<strong>om</strong> sprer seg raskt og smitter veldig mange mennesker over store<strong>om</strong>råder i mange land. En pandemi er sjelden og k<strong>om</strong>mer bare tre ganger på 100 år.Fugleinfluensaen ble aldri noen pandemi fordi den aldri spredde seg over store <strong>om</strong>råder.Det var veldig få s<strong>om</strong> ble smittet og det var nesten ingen av disse s<strong>om</strong> døde.Vanlig influensa er en sykd<strong>om</strong> s<strong>om</strong> <strong>vi</strong> mennesker ofte får. Det er et <strong>vi</strong>rus. Når <strong>vi</strong> får enslik influensa<strong>vi</strong>rus i kroppen blir <strong>vi</strong> slappe, trette og får gjerne feber fordi kroppen jobberså hardt for å k<strong>vi</strong>tte seg med <strong>vi</strong>rusene for at <strong>vi</strong> skal bli friske. Uten at a<strong>vi</strong>sene skriver mye<strong>om</strong> det, så er det vanlig<strong>vi</strong>s over 1000 mennesker, de fleste gamle og syke, s<strong>om</strong> dør a<strong>vi</strong>nfluensa i Norge hvert år. Gamle mennesker s<strong>om</strong> får influensa er mer utsatt for sykd<strong>om</strong>mers<strong>om</strong> lungebetennelse s<strong>om</strong> <strong>kan</strong> følge en influensa.Er s<strong>vi</strong>neinfluensaen farlig?S<strong>vi</strong>neinfluensa er mest farlig for griser. Men nå er mange mennesker smittet, også iNorge, og noen av disse blir veldig syke. Ved vanlig influensa er det ofte helt nyfødte<strong>barn</strong> og gamle folk s<strong>om</strong> er mest sårbare fordi de ikke er så sterke. Men ved s<strong>vi</strong>neinfluensaenhar det vært mest mennesker mell<strong>om</strong> 20 og 40 år s<strong>om</strong> har blitt smittet. Hvorfor deter slik vet <strong>vi</strong> ikke nok <strong>om</strong> ennå. Dette <strong>kan</strong> <strong>vi</strong> lese mer <strong>om</strong> når forskere finner ut mer <strong>om</strong>sykd<strong>om</strong>men.www.krisepsyk.noDet finnes medi<strong>si</strong>n s<strong>om</strong> <strong>kan</strong> hindre at de aller fleste s<strong>om</strong> får sykd<strong>om</strong>men ikke blir såsyke. Det jobbes hele tiden med å lage bedre medi<strong>si</strong>ner s<strong>om</strong> er ennå sterkere. De flestes<strong>om</strong> har fått sykd<strong>om</strong>men blir frisk igjen. Det k<strong>om</strong>mer også en vak<strong>si</strong>ne <strong>vi</strong> <strong>kan</strong> ta for ikke åfå denne influensaen, men den er ikke ferdig laget enda.Han s<strong>om</strong> er sjefen for sykd<strong>om</strong> og god helse i Norge heter Bjarne Håkon Hansen og erNorges helseminister. Han <strong>si</strong>er at <strong>vi</strong> i Norge ikke trenger å være redde fordi <strong>vi</strong> har medi<strong>si</strong>nerog er godt forberedt på denne sykd<strong>om</strong>men. Det finnes planer for hva s<strong>om</strong> skalgjøres <strong>om</strong> mange blir smittet.Hvorfor snakker <strong>vi</strong> så mye <strong>om</strong> det h<strong>vi</strong>s det ikke er farlig?Sykepleiere, leger og forskere s<strong>om</strong> jobber med å beskytte Norge mot sykd<strong>om</strong> har <strong>til</strong> oppgaveå alltid tenke på det verste s<strong>om</strong> <strong>kan</strong> skje. De s<strong>til</strong>ler hverandre spørsmål <strong>om</strong> hva <strong>vi</strong>lskje i Norge ders<strong>om</strong> mange blir smittet av s<strong>vi</strong>neinfluensa. De diskuterer også dette i tvog i a<strong>vi</strong>sene. Dette gjør de for at Norge hele tiden skal være klar for det verste. Og deter <strong>vi</strong>. I Norge har <strong>vi</strong> masse medi<strong>si</strong>ner s<strong>om</strong> <strong>kan</strong> brukes slik at de s<strong>om</strong> smittes ikke blir såsyke. På tv har det blitt sagt at mange i Norge <strong>kan</strong> dø – men alle ekspertene <strong>si</strong>er samtidigat akkurat det tror de ikke <strong>vi</strong>l skje. Men likevel må de tenke at det <strong>kan</strong> skje sånn at des<strong>om</strong> bestemmer skal være forberedt. De <strong>si</strong>er at i aller verste fall så <strong>kan</strong> 13 000 menneskeri Norge dø. Det høres veldig mye ut og det er mange, men <strong>vi</strong> skal huske på at deter over 40 000 mennesker s<strong>om</strong> dør i Norge hvert år, selv uten en slik influensaepidemi.Men mange <strong>kan</strong> bli smittet på en gang og <strong>om</strong> mange lærere er syke så er det jo ingen <strong>til</strong>å under<strong>vi</strong>se og <strong>om</strong> mange togførere blir syke så <strong>kan</strong> ikke alle togene gå. Derfor lages detplaner for hva s<strong>om</strong> skal gjøres <strong>om</strong> svært mange blir syke. Dette kalles for beredskapsplanerog da er <strong>vi</strong> klare og vet hva <strong>vi</strong> skal gjør i Norge <strong>om</strong> mange blir syke samtidig.Når <strong>vi</strong> nå snakker så mye <strong>om</strong> at mennesker er smittet av dyresykd<strong>om</strong>mer er det fordi atdet skjer så veldig sjelden. Så når det først skjer så er det en nyhet.Vi tror også at noen a<strong>vi</strong>ser skriver ekstra mye <strong>om</strong> dette, og har ekstra skremmendefor<strong>si</strong>der for at de <strong>vi</strong>l selge flere a<strong>vi</strong>ser. Ders<strong>om</strong> du leser inne i a<strong>vi</strong>sen så <strong>vi</strong>l du ofte se atjournalistene skriver at det likevel ikke er så farlig s<strong>om</strong> det <strong>vi</strong>rket s<strong>om</strong> på for<strong>si</strong>den. Det eregentlig ganske sleipt gjort.<strong>Hva</strong> <strong>kan</strong> <strong>barn</strong> gjøre?Det er de voksne s<strong>om</strong> har ansvaret for å jobbe med s<strong>vi</strong>neinfluensaen. Det er voksne s<strong>om</strong>deler ut medi<strong>si</strong>ner <strong>til</strong> de s<strong>om</strong> har blitt syke og det er voksne s<strong>om</strong> passer på <strong>barn</strong>a <strong>si</strong>ne.www.krisepsyk.no