zooplankton, er fortsatt tatt vare på. Noen <strong>av</strong> prøvene er fra helt tilbake til 1940 årene (unntagelsesvisfør 1900, tatt vare på i G.O. Sars samlingen, Oslo), mens majoriteten er samlet inn i 1970 <strong>og</strong> 1980-årene, <strong>og</strong> spesielt etter 1995 til dags dato.Flere fylker er nå i gang med å evaluere <strong>og</strong> fornye sine kalkingsplaner. Det har blitt hevdet at en rekkege<strong>og</strong>rafiske områder mottar mindre surt nedfall, som igjen kan påvirke kalkingsstrategien. Disseundersøkelsene i Hordaland vil forsøke å gi svar på deler <strong>av</strong> dette ved å studere hvor sterkt forsuretlokalitetene i fylket er, i en norsk sammenheng. Spesielt vil fenomenet rundt ”<strong>naturlig</strong> forsuring” blifaglig kommentert i begge Vestlandsfylkene, Hordaland <strong>og</strong> S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane.Følgende problemstillinger blir behandlet:• undersøke <strong>og</strong> stadfeste grad <strong>av</strong> <strong>naturlig</strong> biol<strong>og</strong>isk <strong>restaurering</strong> i Hordaland fra områder medvarierende forsuringsskader• hvilke kategorier innsjøer (se Tabell 4-1) er underveis til å restaureres; etter mål for generellbiol<strong>og</strong>isk <strong>restaurering</strong> basert på løpende grunnforskning?• hvilke økol<strong>og</strong>iske retninger tar <strong>restaurering</strong>sprosessen i de ulike kategorier innsjøer?• hvilke kategorier, eller spesielle innsjøtyper, har problemer med biol<strong>og</strong>isk <strong>restaurering</strong>?• hvilke arter egner seg som indikatorer i de spesielle Vestlandsvannene?• hvordan er forholdet mellom fiskepredasjon, evt. invertebrat predasjon <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk<strong>restaurering</strong>?VESTLANDETS VASSDRAG ER SPESIELLEEn <strong>av</strong> Vestlandets store provokative tenkere <strong>og</strong> intellektuelle gjennom alle tider, bergenseren <strong>og</strong>biol<strong>og</strong>en Knut Fægri (1909-2001), forfattet i 1957 en bortgjemt, liten epistel med stort innhold: Kviforer plantelivet på Vestlandet sermerkt? Han videreførte således en god tradisjon etter som TorbjørnGaarder allerede i 1938 undret seg om Vestlandets humus, <strong>og</strong> egentlig oppsummerte sitt skriv slik:hvorfor er Vestlandets humus så særmerket?Ferskvannene på Vestlandet (her i betydningen Hordaland <strong>og</strong> S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane) er spesielle ieuropeisk sammenheng, en må til noen få steder i kystområdene i Skottland (Fryer & Forshaw 1979,Fryer 1980, 1993) <strong>og</strong> Irland (Nilssen & Rønning upubl.data) for å finne lignende vannsystemer medtilsvarende fysikk, kjemi <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>i (figur 1).Ferskvannene på Vestlandet er stort sett ulik andre norske ferskvann <strong>og</strong>så, <strong>og</strong> dette skyldes mangeforhold, både fysiske, kjemiske, geol<strong>og</strong>iske, ge<strong>og</strong>rafiske <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>iske. Noen <strong>av</strong> de viktigste er fysiskefaktorer som mengde nedbør <strong>og</strong> temperaturforhold gjennom året, men <strong>og</strong>så biol<strong>og</strong>iske somnedslagsfeltets geokjemiske struktur <strong>og</strong> vegetasjonsforhold, humusstruktur <strong>og</strong> utvasking <strong>av</strong> ioner inedslagsfelt, indre økol<strong>og</strong>iske forhold i vannmassene som predasjon <strong>og</strong> konkurranse, innvandring <strong>og</strong>spredning <strong>av</strong> organismer – <strong>og</strong> alle mulige kombinasjoner <strong>av</strong> dette. Til tross for at bi<strong>og</strong>e<strong>og</strong>rafien tilf.eks. småkreps (Entomostraca) synes l<strong>av</strong> på Vestlandet, <strong>og</strong> skulle indikere enkle biol<strong>og</strong>iske forhold,er dette bare tilsynelatende. På grunn <strong>av</strong> faktorene over er Vestlandet er komplisert med storevariasjoner <strong>og</strong> adskiller seg spesielt fra de tørrere deler <strong>av</strong> Østlandet <strong>og</strong> Sørlandet.Rådgivende Biol<strong>og</strong>er AS 8Rapport 1446
Figur 1. Når man tenker på innsjøer i Hordaland, er det primært fjordsjøer som Granvinsvatn somførst hentes fram i minnet, men like karakteristisk for fylket som klare, dype innsjøer er små <strong>og</strong> storehumussjøer med brunt vann, l<strong>av</strong>t siktedyp <strong>og</strong> l<strong>av</strong> pH, omgitt <strong>av</strong> snaufjell med torv <strong>og</strong> myrområder ellernåletrærvegetasjon, som Svartediket i Bergen (innfeldt).NEDBØR, TEMPERATUR OG AVRENNINGMesteparten <strong>av</strong> Vestlandet mottar store nedbørsmengder, som renner gjennom innsjøer som allerede ermeget fattig på ioner <strong>og</strong> spesielt viktige ioner som kalsium. Innsjøene får meget l<strong>av</strong> oppholdstid, <strong>og</strong>ofte dype sirkulerende sjikt med små refugiemuligheter for organismene. Dette betyr at de blireksponert for disse spesielle vanskelige økol<strong>og</strong>iske forholdene, spesielt kan dette være et problem forvinteraktive organismer. Kystområdene <strong>og</strong> maritime deler <strong>av</strong> Vestlandet er i tillegg eksponert forhyppige sjøsaltepisoder, som i enda sterkere grad stresser det lille baseinnholdet som fortsatt finnes ijordmonn <strong>og</strong> vannmasser. Utlekkningen <strong>av</strong> humus øker under sterke regnperioder <strong>og</strong> gir <strong>og</strong>så negativeeffekter på akvatiske organismer. Svært mange innsjøer på Vestlandet er brune <strong>og</strong> tydelig farget <strong>av</strong><strong>av</strong>renning <strong>av</strong> humus (figur 2).Figur 2. En typisk jordprofil fra Vestlandet –podsolprofilet. Avrenningen fra råhumus <strong>og</strong> humus ermeget sur.Rådgivende Biol<strong>og</strong>er AS 9Rapport 1446
- Page 3: Rådgivende Biologer ASRAPPORTENS T
- Page 9: INNLEDNINGI Norge startet forsuring
- Page 15 and 16: Det interessante er at nettopp diss
- Page 17 and 18: Figur 10. I Finsevatn har en overte
- Page 19 and 20: Det er spesielt at Daphnia mangler
- Page 21 and 22: POSITIV FORSURINGSUTVIKLINGSammense
- Page 23 and 24: Også bunndyrfauna i de to ikke kal
- Page 25 and 26: VALG AV INDIKATORSYSTEMBåde det pe
- Page 27 and 28: Tabell 2 viser eksempel på bruk av
- Page 29 and 30: TAKSONOMISKE NOTATER OM ZOOPLANKTON
- Page 31 and 32: Den siste pelagiske cladocerslekten
- Page 33 and 34: VANNKJEMISKE FORHOLDForekomst (%)30
- Page 35 and 36: Figur 26. Fordeling av surhet (over
- Page 37 and 38: framgår var Sars usikker på om de
- Page 39 and 40: Kun ut fra data for forekomst / ikk
- Page 41 and 42: GENERELL OPPSUMMERING AV ZOOPLANKTO
- Page 43 and 44: FORSURING OG NATURLIG RESTAURERINGI
- Page 45 and 46: Figur 31. Variasjon i værforholden
- Page 47 and 48: Ørreten benytter sine første stad
- Page 49 and 50: TAKKSIGELSER OG ETTERORDDet ville i
- Page 51 and 52: Brettum, P., B. Faafeng, D. Matzow,
- Page 53 and 54: Havens, K. & Carlson, R.E. 1998. Fu
- Page 55 and 56: Kleiven, E. & Håvardstun, J. 1997.
- Page 57 and 58: Petrusek, A., Hobæk, A., Nilssen,
- Page 59: Sveälv, T. & Matzow, D. 1985. Stud