Kalking og naturlig restaurering av tidligere forsurede innsjøer i ...

Figur 1. Når man tenker på innsjøer i Hordaland, er det primært fjordsjøer som Granvinsvatn somførst hentes fram i minnet, men like karakteristisk for fylket som klare, dype innsjøer er små og storehumussjøer med brunt vann, lavt siktedyp og lav pH, omgitt av snaufjell med torv og myrområder ellernåletrærvegetasjon, som Svartediket i Bergen (innfeldt).NEDBØR, TEMPERATUR OG AVRENNINGMesteparten av Vestlandet mottar store nedbørsmengder, som renner gjennom innsjøer som allerede ermeget fattig på ioner og spesielt viktige ioner som kalsium. Innsjøene får meget lav oppholdstid, ogofte dype sirkulerende sjikt med små refugiemuligheter for organismene. Dette betyr at de blireksponert for disse spesielle vanskelige økologiske forholdene, spesielt kan dette være et problem forvinteraktive organismer. Kystområdene og maritime deler av Vestlandet er i tillegg eksponert forhyppige sjøsaltepisoder, som i enda sterkere grad stresser det lille baseinnholdet som fortsatt finnes ijordmonn og vannmasser. Utlekkningen av humus øker under sterke regnperioder og gir også negativeeffekter på akvatiske organismer. Svært mange innsjøer på Vestlandet er brune og tydelig farget avavrenning av humus (figur 2).Figur 2. En typisk jordprofil fra Vestlandet –podsolprofilet. Avrenningen fra råhumus og humus ermeget sur.Rådgivende Biologer AS 9Rapport 1446