Kalking og naturlig restaurering av tidligere forsurede innsjÃ¸er i ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Spesielt for Vestlandet er at daphniaarten D.”umbra” med svart melanin er så vanlig, ogkanskje den vanligste arten. Den kan finnes vedsvært lavt kalsiuminnhold, helt ned mot 0,1 mg ·L -1 , nesten destillert vann. Arten forekommervanligvis høyere opp i vassdragene enn de andredaphniene, selv om enkelte lavereliggende, kaldeinnsjøer som mottar vann fra høyereliggendeinnsjøer også kan ha arten. Det er sannsynligvisefippiene som overlever den tøffe transporten ned”fjellveggene”, se figur 9, eller via overføringstunellertil regulerte innsjøer.Figur 9. Slike bekker kan transportere efippierav D. ”umbra” fra høyereliggende lokaliteter ogsåledes sørge for populasjoner av denne artenogså i kalde, lavereliggende lokaliteter eller ihypolimnion til normale lokaliteter.INDIKATORARTER FOR FORSURING OG RESTAURERINGI mange lavtliggende innsjøer på Vestlandet er røye utbredt og denne kan utøve et relativt intenstpredasjonstrykk og beiter ned daphniaarter som D. longispina, D. lacustris og D. ”umbra”, spesieltnår de finnes med efippier (figur 8 og 13). Ikke bare er røye viktig predator, men nær kysten er også3-pigget stingsild viktig og kan helt beite ned disse viktige indikatorartene, som observert i innsjøer påVærlandet.Derfor kan pelagiske fiskearter som røye og pelagisk ørret samvirke med prosesser som skjer innendyreplanktonet og således skjule eller forsterke prosesser rundt forsuring og restaurering. Om enlokalitet, som f.eks. i Djupatjørn i Hamlagrø-området ikke har Daphnia og heller ikke får Daphniamed bedrede kjemiske forhold i lokaliteten, behøver ikke dette skyldes at den ikke er i ferd med årestaureres. Allerede G.O.Sars (upubl.data fra før 1900) og Huitfeldt-Kaas (1906) observerte at mangeinnsjøer på Vestlandet (disse hadde høyt predasjonstrykk av fisk) ikke hadde Daphnia, men vardominert av Bosmina, Holopedium og Diaphanosoma.I Finsevatn har en overtett bestand av røye nærmest støvsugd vannmassene for store arter av plankton.Slik har det også vært tidligere da innsjøene ble undersøkt av Strøm (1921). De viktigste artene er nåB. longsispina, A. laticeps, C. scutifer og ulike arter av hjuldyr, men samlet biomasse er meget lav.Slik utbeiting er et stort problem i mange høyfjellsvann med røye. Når det gjelder stress av UVstråling på høyfjellsdaphnier som f.eks. D.l. alpina, kan også lave kalsium-mengder være med pånegativt å påvirke organismene.Rådgivende Biologer AS 14Rapport 1446
Figur 10. I Finsevatn har en overtett bestand av røye sørget for meget små og hyaline arter avzooplankton. De pelagiske krepsdyrene er nesten helt borte. Foto av Finsevatn: Dag Klaveness.Figur 11. Det humuspåvirkede Moensvatn mellom Voss og Granvin har flere spesielle arter somGammarus lacustris og M. laciniatus, og dessuten en bestand av ferskvannskreps. Det anturligekalsiuminnholdet er meget høyt til å være på Vestlandet.Rådgivende Biologer AS 15Rapport 1446
Page 3: Rådgivende Biologer ASRAPPORTENS T
Page 9 and 10: INNLEDNINGI Norge startet forsuring
Page 11 and 12: Figur 1. Når man tenker på innsj
Page 15: Det interessante er at nettopp diss
Page 19 and 20: Det er spesielt at Daphnia mangler
Page 21 and 22: POSITIV FORSURINGSUTVIKLINGSammense
Page 23 and 24: Også bunndyrfauna i de to ikke kal
Page 25 and 26: VALG AV INDIKATORSYSTEMBåde det pe
Page 27 and 28: Tabell 2 viser eksempel på bruk av
Page 29 and 30: TAKSONOMISKE NOTATER OM ZOOPLANKTON
Page 31 and 32: Den siste pelagiske cladocerslekten
Page 33 and 34: VANNKJEMISKE FORHOLDForekomst (%)30
Page 35 and 36: Figur 26. Fordeling av surhet (over
Page 37 and 38: framgår var Sars usikker på om de
Page 39 and 40: Kun ut fra data for forekomst / ikk
Page 41 and 42: GENERELL OPPSUMMERING AV ZOOPLANKTO
Page 43 and 44: FORSURING OG NATURLIG RESTAURERINGI
Page 45 and 46: Figur 31. Variasjon i værforholden
Page 47 and 48: Ørreten benytter sine første stad
Page 49 and 50: TAKKSIGELSER OG ETTERORDDet ville i
Page 51 and 52: Brettum, P., B. Faafeng, D. Matzow,
Page 53 and 54: Havens, K. & Carlson, R.E. 1998. Fu
Page 55 and 56: Kleiven, E. & Håvardstun, J. 1997.
Page 57 and 58: Petrusek, A., Hobæk, A., Nilssen,
Page 59: Sveälv, T. & Matzow, D. 1985. Stud

Kalking og naturlig restaurering av tidligere forsurede innsjÃ¸er i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?