Kalking og naturlig restaurering av tidligere forsurede innsjÃ¸er i ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

en overvåkningsserie som er ment som et kjemisk og økologisk referansemål for den generelleutvikling i norske innsjøer og elver/bekker. I denne serien inngår ca 200 lokaliteter.Representativiteten til denne serien for Hordaland er ikke testet økologisk, som f eks ved å analyserezooplanktonsamfunnet. Det ville være en interessant sammenligning.Det er viktig at lokale grunneiere og kalkingsrepresentanter på den ene siden og fylket på den andreblir enige om hvilke lokaliteter som skal fungere som referanselokaliteter eller ”klimamålere” iområdet. Videre kan man i større grad isolere hendelser rundt kalking av vann fra ”normale”klimaepisoder.Den spesielle virkningen humusstoffene har til å immobilisere tungmetaller, som ofte øker i mengdeved forsuring, er ofte avgjørende for økosystemene. Humussjøer er derfor ideelle habitater for å fastslålangtidsinnflytelse av høy og episodisk forsuring på akvatisk liv uten tilleggseffekten av forhøydekonsentrasjoner av tungmetaller, men få forskere har gjort bruk av denne muligheten (Collier et al.1990).NORGES ANSVAR FOR BIOLOGISK MANGFOLD I KALKFATTIGE, SURE OMRÅDERNorge har et spesielt ansvar for å ta vare på biologisk mangfold i kalkfattige og naturlig sure områder,fordi bevaring av det ferskvannsbiologiske mangfoldet er en hovedmålsetting for den norskekalkingsvirksomheten. Dagens intensive kalkingsaktivitet er i ferd med å gjøre denne oppgavenumulig, spesielt hvis langsiktige refereranselokaliteter ikke får utvikle seg i fred. Kalkfattige ognæringsfattige vassdrag er svært vanlige og vidt utbredt i Skandinavia, mens dette er en truet ogsjelden naturtype ellers i Europa. Vi har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på våre naturlige”soft-waters” (Brandrud 1999).Kalking har som mål å stoppe den negative utviklingen og hindre tap av mangfold. Langsomtbegynner man å få data som tyder på at kalkingen og naturlige forbedringer fører til reetablering avforsuringsfølsomme arter, spesielt der hvor det foreligger nære refugier (ikke-forsurederestforekomster). I tillegg til kalkingen er det derfor viktig å kartlegge nye refugier og båndleggerefugier i de mest utsatte regionene.Det er viktig å være klar over at økosystemenes reaksjon på forsuring ikke er lineære, og derfor ikkekan bli beskrevet i enkle ”dose-respons” funksjoner. Langtidsstudier av forsurede lokaliteter harderimot vist at viktige økosystemreaksjoner som følge av surt nedfall er sterkt ikke-lineære. Det erogså voksende forståelse for tilstedeværelsen av kritiske terskler eller positive feed-backs vedbestemte kjemiske konsentrasjoner i systemet, hvor prosesser raskt bringer systemet bort fra entidligere likevekt. Ett av de viktigste inntreffer når fiskeyngel ikke lenger klarer å vokse opp ilokaliteten på grunn av for sur vannkvalitet, og fiskens rolle som predator overtas av invertebrategrupper. Dessuten er det en rekke subletale effekter i økosystemer som er utsatt for surt nedfall, ogforskerne innser i økende grad at noen komplett restaurering av akvatiske økosystemer ikke vilforekomme før disse subletale effektene blir kraftig minimert. Noen av disse er knyttet til de sureepisodene, ofte ved vårsmelting og vedvarende høstregn. Sure episoder med etterfølgende biologiske(ofte kryptiske = skjulte) effekter er i flere geografiske områder mer ødeleggende enn kronisk og stabilforsuring. Det siste er definert som en permanent kjemisk tilstand under pH = 4,7, samtidig med høyeinorganiske aluminiumskonsentrasjoner.Kalkingsvirksomheten har inntil nylig hovedsakelig befattet seg med spredning av kalk for å motvirkevidere forsuring. Denne undersøkelsen har vist at dette er viktig, siden området fortsatt er sterktpåvirket av surt nedfall. Utsetting av fisk, økosysteminteraksjoner og forvaltningsstrategier av kalkedelokaliteter har vært gitt mindre oppmerksomhet. Tiden er nå kommet for å behandle disse forholdenemed større faglig dybde og med det detaljeringsnivået som er nødvendig. I større grad børkalkingsvirksomheten nå befatte seg med hele økosystemet.Rådgivende Biologer AS 46Rapport 1446
TAKKSIGELSER OG ETTERORDDet ville ikke vært noen historiske prøver å analysere i Hordaland og Sogn og Fjordane hvis ikkeUniversitetet i Oslo (Zoologisk Mueum) hadde tatt vare på alle G.O. Sars’ etterlatte vitenskapeligeprøver (ikke minst vitenskapelige særtrykk og særtrykksamling), også de han analyserte av Huitfelt-Kaas’ sine feltprøver. I tillegg har Nasjonalbiblioteket i Oslo tatt vare på Sars’ dagbøker, notisbøker,kommentarer, tegninger, ms-utkast m.m., som er svært verdifullt for ettertiden.Intet vitenskapelig materiale er funnet etter K.M. Strøm når det gjelder zooplankton. Dessverre syneshan ikke å ha tatt vare på noe vitenskapelig materiale; noe som er meget uheldig siden han undersøktemange ulike geografiske områder. Vegar Hauge tok vare på det meste av sitt zooplanktonmateriale fra1940-og 50-tallet, og dette er via Kari Synnes levert til J.P. Nilssen av Vegar Hauge mens han levde.Disse prøvene har alle vært lagret forsvarlig og kan fortsatt analyseres.Flere tusen dyreplanktonprøver fra Vossavassdragets tid (Kari Synnes: Oppheimsvatn ogMyrkdalsvatn og J.P. Nilssen: Lønavatn m fl.) er tatt vare på av J.P. Nilssen. Prøvene fra RådgivendeBiologer AS og NIVA er tatt vare på av de respektive institusjonene.Vi er de ovennevnte personer og institusjoner stor takk skyldig for at prøvene og notatene er tatt varepå. Det er ingen selvfølgelighet i disse effektive tider hvor mye vitenskapelig materiale makuleres ellerkastes for at det skal være ”orden” i skap og på arbeidsplasser.Rådgivende Biologer AS 47Rapport 1446
Page 3: Rådgivende Biologer ASRAPPORTENS T
Page 9 and 10: INNLEDNINGI Norge startet forsuring
Page 11 and 12: Figur 1. Når man tenker på innsj
Page 15 and 16: Det interessante er at nettopp diss
Page 17 and 18: Figur 10. I Finsevatn har en overte
Page 19 and 20: Det er spesielt at Daphnia mangler
Page 21 and 22: POSITIV FORSURINGSUTVIKLINGSammense
Page 23 and 24: Også bunndyrfauna i de to ikke kal
Page 25 and 26: VALG AV INDIKATORSYSTEMBåde det pe
Page 27 and 28: Tabell 2 viser eksempel på bruk av
Page 29 and 30: TAKSONOMISKE NOTATER OM ZOOPLANKTON
Page 31 and 32: Den siste pelagiske cladocerslekten
Page 33 and 34: VANNKJEMISKE FORHOLDForekomst (%)30
Page 35 and 36: Figur 26. Fordeling av surhet (over
Page 37 and 38: framgår var Sars usikker på om de
Page 39 and 40: Kun ut fra data for forekomst / ikk
Page 41 and 42: GENERELL OPPSUMMERING AV ZOOPLANKTO
Page 43 and 44: FORSURING OG NATURLIG RESTAURERINGI
Page 45 and 46: Figur 31. Variasjon i værforholden
Page 47: Ørreten benytter sine første stad
Page 51 and 52: Brettum, P., B. Faafeng, D. Matzow,
Page 53 and 54: Havens, K. & Carlson, R.E. 1998. Fu
Page 55 and 56: Kleiven, E. & Håvardstun, J. 1997.
Page 57 and 58: Petrusek, A., Hobæk, A., Nilssen,
Page 59: Sveälv, T. & Matzow, D. 1985. Stud

Kalking og naturlig restaurering av tidligere forsurede innsjÃ¸er i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?