Kalking og naturlig restaurering av tidligere forsurede innsjøer i ...

POSITIV FORSURINGSUTVIKLINGSammensetning av berggrunn og mektighet av løsmasser gjenspeiles i vassdragenes evne til å motståforsuring og dermed i vannkvaliteten. Mens forsuringen av ferskvann i Norge startet allerede påslutten av det 19. århundre på Sørlandet og etter hvert også i områdene med minst bufferevne iRogaland og til dels Hordaland. Den viktigste faktor med hensyn på vannkvaliteten i vassdragene iforrige århundre var tilførsler av langtransporterte forsurende stoffer, som hovedsakelig tilføres vianedbør men som også avsettes som tørravsetninger.Ved en oppsummering i 1997 (Johnsen mfl 1997), var omtrent 60 % av Hordalands areal ikke pregetav forsuring, omtrent 35 % hadde surhetsnivå med periodevis lave pH-verdier, mens kun 5 % avfylkets areal hadde vannkvaliteter som var kronisk og sterkt sure (figur 14). Sammenlignet medtidligere beskrivelser av situasjonen i fylket, viste denne oversikten at forholdene ikke var så alvorligsom tidligere antatt, og denne utviklingen har fortsatt siden.Reduserte utslipp av svovel i Europa har medført at konsentrasjonene av sulfat i nedbør i Norge haravtatt med 63-88 % fra 1980 til 2009. Nitrogenutslippene går også ned, i Sør-Norge har nitrat ogammoniumkonsentrasjon i nedbør blitt redusert med hhv. 25-45 % og 45-63 % i samme tidsperiode.Endringene er i samsvar med de rapporterte endringer i utslipp i Europa. De totale tilførsler avforsurende stoff i Sogn og Fjordane har dermed avtatt de siste 25 årene, og dette har resultert i bedretvannkvalitet i overvåkete innsjøer og vassdrag (Schartau et al. 2010) (figur 15).Figur 15. Trender i innsjøer i region ”Vestlandet sør” for perioden 1986-2009 for syrenøytraliserendekapasitet ANC (øverst til venstre), ikke-marin sulfat (øverst i midten), surhet (øverst tilhøyre), labilt aluminium (nede til venstre), organisk karbon TOC (midten nede) og nitrat (høyre nede).Fra Schartau et al. (2010).Rådgivende Biologer AS 19Rapport 1446