Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

Fig. 14. Granplanting har vzrt og er fortsiilt en stortrussel mot edelliiuvskogen. Foto: Bjorli S. Berg.områder som får vxre mest mulig uberørteller bli skjøttet på tradisjonelt vis.For undervisning på alle skoletrinn vildet videre vrrre av betydning A ha adgangtil edellauvskoger. Ved universiteter,høgskoler og fagskoler innen jord- ogskogbruk er disse skogområdene spesieltviktige for undervisningen i botanikk,zoologi, jordbunnslrere og forstlig pleieav cdellauvskog.Vernekriterier og klassifisering avomrkdeneVed prioritering og utvelgelse av edellauvskogområdenehar en lagt vekt påulike vernekriterier som- skogtypenes type- og referanseverdi.- skogtypens sjeldcnhct og betydningsom miljø for sjeldne planter- bestandenes størrelse i areal og dimensjoner- bestandenes jevnhet og utforming forsvrig- andre verneinteresser og muligheter tilå knytte lokiilitetene sammen medandre verneverdige eller vernede områder- graden av negativ kulturpåvirkningeller inngrep forøvrig.På grunnlag av disse vernekriteriene eromrildene delt inn i 3 vernekategorier,hvor det bare er områder fra de 2 førstegruppene som er blitt vernet etter naturvernloven.* * * Svrert verneverdige bestand** Meget verneverdige bestand* Verneverdigc bestandFor oversiktens skyld tas med et oversiktskart(Fig. 18) og en tabell over samtligeedellauvskogområder som i Naturvernrådetslandsplan for edellauvskogområderer blitt registrert og beskrevet som verneverdige(Tabell 1). Deretter gis en oversiktover de områdene som i dag er vernetsom naturreservater (Tabell 2).