Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

trær hogget 1-2 meter over bakken. Nårdisse fikk utviklet greiner, ble de styveteller lauvet med jevne mellomrom, ogkvistene og lauvet ble brukt til dyrefor.Det er spesielt ask, alm og lind som harvært brukt på denne måten, men ogsAbjerk.Målandsdalen naturreservater et veldigfint eksempel på styvet skog her i fylket,og det kan derfor vacre ønskelig å ta oppde gamle driftsformene med styvindlauving.Et problem er at styvede traer utvik-Fig. 22. I enkelte av områdene er det aktuelt H tavare på de gamle ukjydlestuvene.. For H hindre atde utvikler for store og tunge kroner (og lett rykeroverende) må de fortsatt styves eller lauves. Foto:BjØrn S. Berg.ler store, tunge og knippeformede kroner,som blir sterkt utsatt for vzr (snø) ogvind. Resultatet blir ofte at de brekkerover ende før en mer «naturlig avgang».Forvaltningen av verneområdeneForvaltningen av fredningsbestemmelseneer av Miljøverndepartementet delegerttil Fylkesmannen i Rogaland. Dettebetyr at det er fylkesmannen som skalholde overoppsyn med områdene, sørgefor at de blir oppmerket med grensepålersamt eventuelle informasjonsskilter,planlegge og gjennomføre skjøtselstiltak,behandle eventuelle dispensasjonss~knaderog brudd på vernebestemmelsene(det siste i samråd med politiet).Overtredelser eller andre forhold somkan ha betydning for forvaltningen besderfor meddelt Fylkesmannen i Rogalandv/Miljøvernavdelingen. I disse forvaltningssakeneer det også aktuelt åsamarbeide med skogetaten.Når det gjelder utformingen av vernebestemmelsene,foreslåtte skj0tselstiltakm.m., er det i stor grad tatt hensyn tilgrunneierne og landbruksinteressene,noe som også vil sette sitt preg på forvaltningenframover. F.eks. den generelledispensasjonen grunneierne har fått «tilhogst av ved til eget bruk». er et godteksempel på dette forhold. Grunneierneog landbrukssiden generelt vil se pådenne dispensasjonen som en fordel ogforbedring av vernereglene, mens det franaturvernhold er kommet kritikk og seespå som svekkelse av fredningen. For forvaltningsmyndighetenekan denne regelenbety mindre muligheter til å styre
utviklingen i de aktuelle reservatene iden grad man kanskje kunne ønske. Somen følge av dette har reservatenes betydningsom referanseområder blitt svekket,og mulighetene til å drive spesielle vitenskapeligeundersøkelser er også betrakteligmindre.Et annet forhold som har vzrt problemfyltog omdiskutert er erstatningsspørsmålet.Etter naturvernlovens pgf.20 kan grunneierne kreve erstatning, nårde blir påført økonomisk tap som følge avet fredningsvedtak:
Page 1 and 2: Stavanger Museums Årbok, Årg. 94(
Page 3 and 4: (Korsmo. H. 1976: Edellauvskoginven
Page 5 and 6: fulle moser. Bøk og eik kan imidle
Page 7 and 8: are registrert i et av reservatene
Page 9 and 10: Fig. 8. Grhor-askcskog-interior. (h
Page 11 and 12: Fig. 11. Lind med sine typiskc hjcr
Page 13 and 14: Fig. 14. Granplanting har vzrt og e
Page 15 and 16: UrådalenMossigeTjensvollIvesdalVar
Page 17 and 18: Fig. 16. Det er også vikig å vern
Page 19 and 20: Fig. 19. I enkelte av eikeskogomr8d
Page 21: viktige referanseområder i forhold
Page 25 and 26: åpninger i bestandet finner en tar
Page 27 and 28: m'. Busksjiktet er best utviklet i
Page 29 and 30: Fig. 29. Heggheimsfjcll naiurresen7
Page 31 and 32: m.m. Feltsjiktet er rikt og frodig
Page 33 and 34: landet. Mesteparten av denne eikesk
Page 35 and 36: svartor-strandskog. Tresjiktet best
Page 37 and 38: kloakk eller konsentrerte forurensi

Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?